4
Jon Heli: masterstudent i sosialantropologi ved UiB, og skriver oppgave om de Olympiske leker og byplanlegging i Tokyo.
TANKENES FRIHET I (MIS)INFORMASJONSSAMFUNNET Den 10. april 2021, ble Svein Østvik, også kjent som “Charter-Svein”, sett utenfor Stortinget brenne munnbind under en demonstrasjon mot myndighetenes koronarestriksjoner. “[Korona]restriksjonene oser av skjult agenda”, skal Østvik ha uttalt (Drængi, 2020). Denne demonstrasjonen føyer seg inn med en rekke andre markeringer. Disse kommer som en respons på myndighetenes massive sosiale og økonomiske restriksjoner i sitt forsøk å håndtere spredningen av et mikroskopisk virus. I en appell på Eidsvolls plass ble det hevdet at koronatiltakene har vært planlagt i flere hundre år, av den samme gruppen som iscenesatte den russiske revolusjon, massemord på kristne russere, samt drevet en omfattende hatkampanje mot kristendommen. En annen appell hevdet at utbyggingen av femte generasjons mobilnettverk (5G) skaper den virkelige sykdommen (Vege, 2021).
Ifølge Mill er friheten i samfunnet avhengig av at det er lov å være uenig. Evnen til å tenke fritt, kritisk og selvstendig, med muligheten til å ytre disse tankene fritt i offentligheten blir med andre ord ansett som et samfunnsgode. Men, finnes det en grense for hvor kritisk vi kan være til etablerte sannheter? I dette essayet vil jeg diskutere hvordan konspirasjonsteorier knyttet til koronapandemien valideres ved å se på hvordan utsagn spres i samtidens informasjons-infrastruktur.
Friheten til å ytre sine tanker og ideer har lenge blitt høyt verdsatt i Norge. I forberedelsene til min konfirmasjon lærte klassen og jeg en sang som heter “Din tanke er fri”, en hyllest til ytrings- og tankefriheten. Mange i Norge har blitt oppfordret til å tenke selvstendig og kritisk gjennom oppdragelse og utdanningsløp. Etablerte sannheter må nyanseres, drøftes og settes på prøve for at ideer og sosiale praksiser kan forbedres. En av vestens store frihetstenkere, John Stuart Mill, hevdet at individer og deres meninger må være beskyttet fra tyranniets og flertallets meninger:
Et fellestrekk for konspirasjonsteorier er ifølge Asbjørn Dyrendal og Terje Emberland forklaringer på hvorfor ting går galt (2019, s. 15). Ofte handler konspirasjonsteorier om tapet av frihet og at noen, som regel en kult eller en elite, står bak denne frihetsberøvelsen. Teoriene beskriver sammensvergelser, der enkeltpersoner eller grupper inngår hemmelige avtaler for en gevinst på bekostning av andre. Det som skiller konspirasjonsteorier fra gravende journalistikk, dokumentariske fremstillinger o.l. er at i en konspirasjonsteori stilles det ikke krav til systematisk bevisføring eller empiri. Å påpeke politisk korrupsjon, økonomisk kriminalitet eller mediemanipulasjon trenger derfor ikke å være konspirasjonsteorier hvis det presenteres adekvat bevisføring for påstandene (Dyrendal og Emberland, 2019, s. 17). Bevisene i en konspirasjonsteori kan man ofte ikke finne, fordi eliten har makten til å skjule sine spor.
“Hvis hele menneskeheten minus én var av én oppfatning og bare én person mente det motsatte ville ikke menneskeheten ha noe større rett til å tvinge menneskeheten til det samme hvis han hadde hatt mulighet til det” (Mill, 2010, s. 26).
Det er viktig å påpeke at alle korona-demonstrasjonsdeltakere ikke nødvendigvis tror på konspirasjonsteoriene rundt pandemien, men det er interessant at demonstrasjonene har blitt en plattform for flere konspirasjonsteorier. Fra et antropologisk perspektiv er det ikke så interessant å bekrefte eller avkrefte
