Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 1 - juni 2021
Lyngenlinjen 1944-45
Lyngenfronten/ Lyngenlinjen Av Kjell-Ragnar Berge, krigshistoriker og forfatter av boken november 1944 – mai 1945 om Lyngenlinjen
Operasjon «Nordlicht»
I oktober 1944 begynte det tyske tilbaketoget fra NordFinland og Ishavsfronten øst for Kirkenes. Generaloberst Lothar Rendulic var øverstkommanderende for Lapplandsarméen, eller 20. Gebirgs-Armee som var den tyske militære benevnelsen på arméen. Rundt 200.000 mann skulle føres tilbake til Troms, og en ny forsvarslinje etableres ved Lyngen. Operasjon «Nordlicht» var dekknavnet for tilbaketrekningen.
Studien av krigsdagboken viser at begrepet «Lyngenlinjen» er noe mer enn en forsvarslinje som kan markeres med en strek tvers over landet i NordTroms. Vi snakker mer om et forsvarsområde med forskjellige frontavsnitt og stillingsområder. Trusselen på land var et finsk-sovjetisk angrep langs hovedveien gjennom Skibotndalen til Lyngenfjorden. På sjøsiden var trusselen en vestalliert og sovjetisk landgang, derfor lå de tyske kystfortene tett langs kysten fra Kvænangen til Vestfjorden. Tyskerne bruker begrepet «Lyngenfronten», og den blir inndelt i Lyngen-landfront og Lyngen-sjøfront. Fremste forsvarslinje i landfronten var Kilpisjärvi-stillingen som skulle holdes gjennom vinteren mens Lyngen-stillingen ble bygget. I tyske arkiv ser vi at både Lyngen-stillingen og Kitdal-stillingen blir brukt som navn på forsvarslinjen i fjellområdet mellom Skibotn og Signaldalen.
Hitlers beslutning
Et funn i de tyske arkivene forklarer mye av den militære aktiviteten i Nord-Troms det siste halvåret av krigen. I fjernskrivermelding datert 4. november 1944 mottar Lapplandsarméen Hitlers beslutninger angående Lyngenutbyggingen. Befalingen er sammenfattet i tre punkt: Kilpisjärvi skal forsvares vinteren gjennom og flanken Kilpisjärvi-stillingen ved grensen til Finland er markert med grønn sikres med fremskutte støttepunkt langt mot øst farge, det samme er også flankesikringen i Manndalen, Kåfjorddalen, (Nordreisa). I hele forsvarsområdet skal innbyggerne Reisadalen og ved Sørkjosen. Lyngen-stillingen i fjellområdet mellom Skibotn og Signaldalen, samt de fremskutte støttepunktene langs veien evakueres og bebyggelsen brennes ned så sant den til Finland, er markert med rød farge. Sjøfronten med en skjerm av ikke kan benyttes av egne tropper. Området øst kystfort, er markert med blått. Planen var at alle sivile i området øst for for Skibotndalen må holdes så lenge som mulig til linjen merket Lyngenfront, skulle evakueres. kommende sommer for å vinne tid til å bygge ut KitdalLapplandsarméens krigsdagbok er intakt, og jeg har stillingen til en uinntagelig festning. systematisk lest meg gjennom de rundt tolv tusen dokumentsidene for tiden fra juli 1944 til mai 1945. Rendulics ordre om utbygging Gjennom dagboken kan vi følge gangen i operasjon Den 5. november 1944 gav arméens overkommando «Nordlicht», fra planlegging til gjennomføring, og ut ordren som la rammene for utbyggingen av byggingen av Lyngenlinjen. Store deler av arméen Lyngenfronten. Ordren følger opp Hitlers befaling, og ble sendt videre sørover til Tyskland, men noen av de utbyggingen skjer derfor parallelt i Kilpisjärvi-stillingen mest erfarne troppene ble igjen og satt inn i den nye og Lyngen-stillingen. Dette er en sentral ordre som forteller mye, derfor har jeg gjengitt den i sin helhet i forsvarslinjen. boken, oversatt til norsk. Ordren bærer preg av at man hadde det travelt. Stridsstillingene var enkle konstruksjoner bygget etter side 12
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
