Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 1 - juni 2021
Lyngenlinjen
under vanskelige forhold i høyfjellsterreng med snø og kulde. Byggearbeidene ble utført på kort tid med Hitlers siste skanse i Norge en veldig innsats av egne pionerer og ingeniører, og Lapplandsarméens krigsdagbok 1944-45 hensynsløs bruk av krigsfanger. Vinteren 1944-45 var Boken forteller Kilpisjärvi-stillingen operativ med bergjegere fra 6. hele historien om Gebirgs-Division. Lyngenlinjen i Troms, en tysk Den tidligere tyske forsvarslinjen fikk også en rolle i det f o r s v a r s l i n j e norske Forsvaret etter krigen. Trusselen var den samme bygget i de siste under den kalde krigen. Et sovjetisk framstøt gjennom månedene av Finnmark og Finland mot Troms, kombinert med en andre verdenskrig. landgang på kysten. Tusenvis av norske vernepliktige F r a m s t i l l i n g e n soldater med tjenestetid i Nord-Norge er blitt kjente er basert på i disse traktene gjennom øvelser eller vakttjeneste i tyske arkiv, og Skibotndalen. I hele Lyngenområdet finnes en blanding hovedkilden er av gamle tyske stillinger, og nyere norske forsvarsverk Lapplandsarméens fra den kalde krigen. Et usedvanlig interessant krigsdagbok 1944- militærhistorisk område både for den krigshistorisk interesserte, og dem som bare vil oppsøke gamle tomter 45. der de var på vakt og på øvelser. Bakgrunnen for Lyngenlinjen er tilbaketrekningen av den tyske «Lapplandsarméen» fra Finland og Ishavsfronten. I oktober 1944 innledes operasjon «Nordlicht», en av de største militære operasjoner på norsk jord. På smale grusveier og med den arktiske vinteren i vente ble 20. Gebirgs-Armee flyttet tusen kilometer vestover til Nord-Norge. Fra Petsamo til Kirkenes i blodige kamper med sovjetiske styrker, i Finland i kamp med tidligere forbundsfeller. I løpet av november 1944 var mer enn 250.000 soldater, krigsfanger og sivile mennesker i bevegelse mot Troms. Når arméen forlater Finnmark er befolkningen tvangsevakuert, og bebyggelsen brent ned. Boken forteller om arméens kryssing av Lyngenfjorden, den siste store flaskehalsen på veien vestover. Boken følger også arméens hovedkvarter fra Rovaniemi til Rundhaug, og flyttingen til Lillehammer i desember 1944.
Bokens forfatter formidler også inntrykk fra sine reiser til steder med spor etter operasjon «Nordlicht» og Lyngenlinjen. Med et vell av informasjon er boken et referanseverk om denne delen av krigshistorien. Boken er rikt illustrert med med bilder og kartskisser i farger. Etterord av generalløytnant (R) Hjalmar Inge Sunde. Kjell-Ragnar Berge er født i 1957 i Hyllestad, og bosatt i Førde. Han gikk Befalsskolen for Feltartilleriet i 1977, gjorde tjeneste ved FA-bataljonen på Setermoen i 1978, og FN-tjeneste i Libanon 1979-80. Berge er utdannet adjunkt, og var i 30 år ansatt ved Hafstad vidaregåande skule i Førde. I 2013 ble han frilans forfatter på heltid med spesiell interesse for krigshistorie. Berge er forfatter av bøkene: Fronten er kysten! Oversyn over tyske festningsverk i Sogn og Fjordane 1940-45 (1995). Regiment 193. Fra Tyskland til Vestlandet langs norskekysten til Ishavsfronten 1940-1945 (2015). Kystfort i kamp! Batterie Egersund i kamp med Royal Navy 194445 (2016). Lyngenlinjen. Hitlers siste skanse i Norge 1945, Lapplandsarméens krigsdagbok 1944-45 (2019).
Samtidig med tilbaketoget ble en ny landfront bygget opp i fjellområdene mellom grensen til Finland ved Kilpisjärvi og Lyngen. Trusselen var et sovjetisk fremstøt gjennom Finland mot Skibotn. Tyskerne fryktet også en landgang et sted på kysten fra Kvænangen til Narvik, derfor ble sjøfronten forsterket med nye kystfort. På ordre fra Adolf Hitler ble det først bygget en midlertidig fremskutt forsvarslinje ved Kilpisjärvi mens man Hjemmeside: https://arkivberge.no bygget Lyngen-stillingen langs linjen Falsnes-KitdalenSignaldalen. Stridsstillingene på landfronten ble bygget Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
side 15
