AKTUELT | Vaksinering
Vaksinering, døden og samfunnet TEKST: TRINE HAMNVIK
Det er 8. mars 2021 og jeg vandrer på Vestre gravlund i Oslo, den gamle kirke gården som ligger rett nord for Vigelandsparken. Dette er kirkegården hvor jeg føler meg så nær landskapsarkitekten, han eller hun som for over 100 år siden startet å plante det som i dag har blitt til et spennende nettverk bestående av alleer med forskjellige treslag, hver med sin unike kvalitet. En gammel gravlund som ser ut til å ha startet med strikse linjer, men, som alt organisk, har blitt mer og mer mangfoldig etter hvert som nye elementer har kommet til -samtidig som
eldre elementer har helt eller delvis forsvunnet. På bakken viser gravstøttene det samme mangfoldet – fra de som virkelig ønsker å være et monument som skiller seg ut fra sin omgivelse, til minnesteiner som glir inn som del av naturen. EPIDEMI Jeg går og tenker på at kirkegården jeg vandrer i har, siden del ble åpnet i 1902, opplevd minst to store epidemier. Spanskesyken er den som ligner mest på dagens pandemi, men tuberkulosen tok flere liv. Jeg går og er frustrert over alle
de som fremdeles virker å tro at vi kan “tenke bort” dagens epidemi. Mener de virkelig at vi bare kan benekte at Covid-19 tar liv, og fortsette som vanlig? Nedstengningen av landet har skapt mye lidelse og skadevirkningene vil vi se i lang tid fremover, det må vi se i øynene – og, vi må lære, for nye epidemier vil komme. Vi få som nå vandrer her, på Norges største gravlund, er spredt utover hele det store arealet – det samme opplever jeg når jeg bruker kollektivtransport og går i Oslos gater – folk er så utrolig dyktige til å spre seg ut på en slik måte at det blir maksimal avstand, og de er flinke til å bruke munnbind. Hvor lenge må vi fortsette med disse små tilpassingene hver av oss gjør i vår hverdag som til sammen får så stor virkning? De som har gjort at vi ikke befinner oss i en løpsk pandemi her i Norge. UT I MIN HAGE Tror jeg deler med mange en tankegang hvor jeg ser på min kropp mer som et økosystem enn den kroppen som beskrives i medisinsk litteratur. Vi mener at så lenge kroppen er i “økologisk”-balanse så vil den være selvregulerende og i stand til å møte det meste. Derfor er det naturlig å søke til de minst mulige inngripende terapiformene når vi får helseproblemer. Siden jeg er på vei til å utvikle diabetes så er det naturlig for meg å starte med omlegging av kosthold og livsstil, ikke med medisiner som gjør det mulig å fortsette å leve som før. Likevel, vi er realister, er det ikke mulig for min kropp å gjenvinne en sunn balanse, så er det bra at det fins medisiner og jeg vil da forsøke å oppnå en best mulig balanse med medisiner. Er jeg vaksinemotstander fordi jeg
56
Naturterapeuten nr1 - 2021
