ISELIN NYBØ
Regjeringens 13 tiltak for å få frem flere kvinnelige gründere (lansert september 2019) Tiltak 1: Regjeringen vil kartlegge hvordan virkemidlene fordeler seg på kjønn og etablere felles standarder, for å få oversikt over hvor mye støtte som går til kvinnelige gründere. Tiltak 2: Regjeringen vil få bedre statistikk over etablerere, inkludert bedre oversikt over hvordan de fordeler seg på kjønn. Tiltak 3: Regjeringen vil finansiere Global Entrepreneurship Monitor for 2019, som gir sammenlignbare tall på tvers av land. Tiltak 4: Regjeringen vil vurdere om man kan bruke andre kriterier i tillegg til alder for virkemidler som støtter unge virksomheter. Tiltak 5: Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor. Tiltak 6: Regjeringen vil kartlegge entreprenørskapsundervisning og behovet for å eventuelt styrke denne innenfor de helsefaglige utdanningene.
Norge trenger flere verdiskapere Mer kvinnelig entreprenørskap er nødvendig om vi skal lykkes med omstilling i landet. Av Kenneth Stoltz
D
et er hovedbudskapet i Regjeringens handlingsplan for kvinnelige gründere, som ble lagt fram av næringsministeren og likestillingsministeren i september i fjor. Rapporten viser til forskning, tall og forklaringsmodeller for hvorfor det fortsatt er slik i et av verdens mest likestilte land at kvinner i langt mindre grad enn menn starter bedrifter og skaper arbeidsplasser. En liten andel kvinnelige gründere betyr at samfunnet ikke lykkes godt nok med å ta hele befolkningen i bruk i innovasjon, verdiskaping og ledelse, kan man lese i rapporten. Nyere forskning viser at det ikke er så stor forskjell på kvinner og menns ønske om å starte egen virksomhet. Det er i gjennomføringen at forskjellene blir så enormt synlige når bare hver femte stifter av et aksjeselskap i Norge er en kvinne. Konsekvensen er en tung overvekt av menn blant toppledere, i styrerommene og med kapitalen. Dermed sementeres forskjellene.
VISER AT DET GÅR AN Har du hørt om Hilde Midthjell? Hun er første norske kvinne som har skapt en milliardformue på egen hånd. Først ved å bygge opp kosmetikkfirmaet Dermanor, senere Dermagruppen, gjennom 20 år. Dernest ved å kjøpe seg inn i og gjenoppbygge Dale of Norway, før hun de siste årene har jobbet mye med eiendom og forvaltning. Hilde Midthjell er ikke bare den første, men foreløpig også eneste norske kvinnelige selvskapte milliardær. De færreste av oss er eslet til å skape milliardformuer fra to tomme hender. Det er likevel lærerikt å lese om mennesker som har våget å gå all in – enten de har lyktes eller gått på trynet. Hvordan klarte de det? Hva er drivkraften? Hvorfor valgte de risikoen ved å bli gründer fremfor en trygg stilling med månedlig lønnsslipp?
ANTALL ETABLERERE ETTER KJØNN, 2007-2017
Tiltak 7: Regjeringen vil følge opp Stortingsmeldingen om helsenæringene.
↑ Stadig flere gründere. Nesten 60.000 personer etablerte foretak i 2017 – hver tredje gründer var kvinne. (Kilde: Fjærli og Kittelsen (2019) “Hvem etablerer eget foretak?”, SSB-notat 2019/28) 6 MIDTPUNKT
