STOFF #42

BERGEN

•

N OV E M B E R 2020

•

N R 42

•

Å R GA N G 6

TÅREGASS FORBUDT I KRIG, LOV PÅ GATEN

F E R S K E N O R S K E I N D I E U TG I V E L S E R

•

F LY T E TA N K E R

•

R E T T S A K E N M OT A S S A N G E

•

OV E R F L A D I S K G R AV E J O U R N A L I S T I K K

LEDERSTOFF

KLIMASØKSMÅLET TIL HØYESTERETT Hvem som soner straff er et spørsmål om hvordan loven skal tolkes.

«KRIMO KARIM» står det på veggen, ved siden av døren jeg nå har glant på fire timer, risset sirlig inn med loddrette bokstaver. Krimo Karim. Jeg ser personen for meg. Hen må være mektig stolt av tjuv-navnet sitt.

Kanskje hen komponerte det akkurat her, på denne cella jeg nå sitter å funderer på hvorfor jeg ble sperret inne.

Hva har jeg gjort, for sitte inne foran lås og slå, på dette stusselige kammerset med fliser og signalgul madrass?

Jo, jeg har yppet med politiet, brutt norsk lov og orden.

Jeg har med vilje trosset politiets ordre om å fjerne meg fra en ulovlig demonstrasjon foran Olje- og energidepartementet. Men hvorfor tolkes loven slik at jeg – og 53 andre fredelige demonstranter – nå sitter inne og venter skyhøye bøter for det vi har gjort? Hvorfor er det ikke politikerne som står ansvarlige for økte utslipp og naturødeleggelser som sitter her og soner?

18. oktober 2016 ble staten saksøkt for oljeboring i Barentshavet, som er erklært utenfor den sårbare iskanten. Det var miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom som sto bak det som blir kalt Klimasøksmålet. De mener at staten har brutt Grunnlovens paragraf 112 (som kort sagt handler om at staten skal verne om naturen og miljøet for fremtidige generasjoner), og at tildelingen av lisenser i Barentshavet er i strid med Parisavtalen. Staten ble frifunnet, både i tingretten, november 2017 og i lagmannsretten, november 2019. Miljøvernorganisasjonene har ikke gitt seg.

Tirsdag 3. november går saken til Høyesterett.

Hvorfor mener miljøbevegelsen at oljeletingen er så brutalt uetisk? Jo, fordi vi allerede har funnet mer olje enn det vi kan bruke om vi skal overholde mål fra klimaavtalen. Regjeringen viser ingen tegn til at vi står

i en klimakrise. Staten har blitt frifunnet fordi retten mener utdeling av lisens til oljeleting ikke er brudd på grunnlovens paragraf 112. Hva om regjeringen ikke hadde satt igang med drastiske tiltak under koronaepidemien? Hadde de da blitt felt? Det er en interessant sammenlikning med tanke på hvordan paragraf 112 lyder «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.»

At menneskers helse står i fare er en del av klimakrisen som kanskje ikke er synlig nok. Men når vi snakker om økte klimagassutslipp, global oppvarming og masseutryddelse av arter er det faktisk oss selv det til syvende og sist går ut over. Den endelige dommen for klimasøksmålet kan være avgjørende for hvor Norge stiller seg i beredskapsplan for en krise som er langt mer alvorlig på lang sikt enn den vi står overfor i dag. Jeg venter fortsatt på den dagen «Slik gjør du [Bergen] frisk igjen – dette er de nye klimatiltakene» er overskrifter på landets aviser. Jeg venter fortsatt på den dagen loven blir tolket dithen, at klimakriminalitet er verre enn ordensforstyrrelser. Skal dette skje, er myndighetene nødt til å fortelle sannheten og iversette tiltak. Jeg kan ikke formulere det bedre enn slik grunnloven formulerer det selv: Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.

Åsalinn Arntzen Dale ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

02 STOFF

NOVEMBER 2020

INNHOLDSSTOFF

2

LEDER

4

TRE KULE

5

GRAVEJOURNALISTIKK

6

MATANMELDELSE

8

LESERINNLEGG

9

TÅREGASS

14

LØST GJENFORTALT

16

ETIKK PÅ AGENDAEN

18

BYSERIE

20

FLYTETANKER

23

FOTOSTOFF

28

MÅNEDENS DEBUTANT

30

BROSTEINSTELEGRAFEN

32

JULIAN ASSANGE

34

NORSKE INDIEUTGIVELSER

36

TEATERANMELDELSE

38

DUM OG BLOND?

40

BASSER I DRESS

41

QUIZ: STUDIESTEDENE I BERGEN

42

SE OG HØR, HER OG NÅ

43

KONTAKTANNONSER

ansvarlig redaktør samfunnsredaktør kulturredaktør

Hans Magnus Støp Meland Amalie Vadla Maiken Larsen Solholmvik

nettredaktør

Aksel Persen

art director

Ane Martine Tømmeraas

illustrasjonsansvarlig

Zilvinas Andriuskevicius Simen Peder Aksnes Aarli Amanda Schøyen, Christine Hausken Kjærandsen, Daniel Arnesen Sellami, Ida Giske, Ida Otilde Haugland, Idun Wiig, Ingrid Kallestad, Jørgen Engebret, Karl Anders Bondø, Kaspara Aavik Stoltze, Martin Lie-Nielsen, Mats Vederhus, Mimi Hemsett, Natalie Preminger, Oscar Gussiås, Selma Ebne Røeggen, Simen Peder Aksnes Aarli, Sol Sandvik, Stine Jahnsen Guttormsen, Synnøve Reitan

8

18

23

34

Åsalinn Arntzen Dale

fotoredaktør

some-ansvarlig redaksjonen

5

foto/illustrasjon Embla Müller, Fredrik

Geving Bedsvaag, Kari Orvik Olsson, Mimi Hemsett

grafikere Mimi Hemsett daglig leder Natalie Preminger styreleder Jògvan Helge Gardar forside Mimi Hemsett publiseringsdato 03.11.2020 trykkedato 02.11.2020 trykkeri Schibsted trykk

K O M M E N TA R S T O F F

TRE KULE FOLK FORTELLER DEG HVA DU SKAL GJØRE Dersom du skulle ha problemer med å finne ut det selv.

Adem Kollen Vokalist og gitarist i Romskip Foto: Ruben Olsen Lærk

Cecilie Amlie Conesa Skuespiller Foto: Privat

Sollin Plass Art Director i Anti Foto: Per Berge Moe

For det første: Ikke ta imot noen tips til ka du skal. Finn det ut sjøl. Men siden vi er godt i gang her så har eg likevel et par.

Jeg har bare lyst at alle skal prøve å dra på kino alene, noe jeg har vært flere ganger de siste årene – og jeg elsker det. Jeg har sovnet, grått og ledd, helt alene. Det å tilbringe tid med seg selv, også andre steder enn hjemme, er både hyggelig og viktig. Gå på en egen date!! Sjekk ut Cinemateket for eksempel. Egentid kan være nytt for noen, men vi trenger det alle sammen og da er det litt kjekt å kunne gjøre andre ting enn å være hjemme og scrolle på telefonen. Øv deg på å bli komfortabel i eget selskap!

Jeg kommer ikke til å fortelle deg hva du skal gjøre, men jeg forteller deg gjerne hva du ikke skal gjøre:

For det andre: Kulan med Ryde. Ihvertfall på fylla. Tror jeg falt typ fem ganger, men husker den siste var verst. Våknet opp og skulle spille litt gitar til morgenkaffen, men merket at noe var galt (og nei, gitaren var ustemt, så det var ikke det). Gikk til legevakten, måtte operere tommelen og trenger 1 år på å lære meg å bruke den igjen.

For det tredje så skal du finne din egen musikk på din helt egen måte. Det er aldri kleint å høre på noe man liker. Skal du for eksempel høre på Ole Ivars, så ok, men da må du isåfall stå for det og ikke holde det hemmelig.

Fjerde tingen du skal gjøre er å gi fingeren til de som later som om de er venner med deg og gi familien din en stor og lang klem. De som står deg nærmest er aldri langt vekke. Hold motet og livet oppe, så kan alle andre være nede!

Jeg har også lært meg at jeg i de aller fleste tilfeller kan bruke egen evne til å snu humøret mitt med god musikk og dansing.

Av typen «kaste hendene over hodet og veive frem og tilbake», kaste på håret og mye skulderbevegelser.

Utenom det …vær direkte, lag en ny matrett, finn ny musikk og ta kontakt med noen du vil bli kjent med!

Ikke gjør noe kjedelig.

I motsetning til hva foreldrene dine og skolen sikkert har indoktrinert i deg gjennom hele oppveksten, vil det å bruke dagene dine på kjedelige ting ikke nødvendigvis gi deg et interessant liv på sikt. Kjedsomhet er på mange måter mer som en magnet enn som et transportmiddel.

Hvis du studerer noe du synes er kjedelig kommer du sannsynligvis til jobbe med noe kjedelig, og du vil bli spurt om å gjøre mer av dette kjedelige eksponentielt i forhold til hvor flink du klarer å bli på det. Kjedsomhet = mer kjedsomhet :( Heldigvis kan du som ung fortsatt klare å snu dette, ettersom prosessen fungerer like sterkt motsatt vei. For å gjøre det enkelt for de som synes det er kjedelig å lese mye har jeg satt opp tre enkle tiltak: 1. Studerer du noe du synes er kjedelig? Slutt på studiet.

2. Er kjæresten din kjedelig? Bytt kjæreste.

3. Er byen du bor i kjedelig? Flytt.

Noe av dette kan virke litt brutalt, men det er tross alt mye skumlere å leve/dø kjedelig.

04 STOFF

NOVEMBER 2020

KS OA MM MFEUNNTA NR ST SO TO FF F

Tekst Natalie Preminger Foto NRK og Simen Peder Aksnes Aarli

OVERFLADISK GRAVEJOURNALISTIKK NRKs Innafor stiller ingen kritiske spørsmål og lar influenserbransjen sjarmere seg til rollen som velmenende og ærlig.

Med dokumentarserien Innafor vil NRK lage gravejournalistikk for unge voksne. Da er influenser-bransjen et passende og viktig tema, siden unge voksne utgjør storparten av influensernes følgere.

Men når NRK først får oppmerksomheten vår, går de rett i influenserfellen.

Episoden starter lovende. Journalist Vilde Bratland Erikstad lurer på hvordan influenserbransjen egentlig fungerer. Hun vil se hva som skjer bak fasaden og hos agentbyråene, det usynlige leddet mellom influenser og annonsør. Hun vil stille kritiske spørsmål.

Som en som har fulgt influensere av og på i ti år, gledet jeg meg. Men jeg, og alle andre som ville se bransjen svare for seg i et seriøst format, ble skuffet.

Å være kritisk til at skillelinjene mellom privatperson og bedrift viskes ut er ikke bitchy. Det handler ikke om hvor grei eller flink influenseren er, eller om de synes det er ubehagelig å bli stilt til veggs.

oftere, fordi media og følgere ikke vil såre. Det er farlig.

Vi ser virkemiddelet i bruk allerede i første scene: Kristin Gjelsvik går ut mot bedriften Sophie Elise AS fra scenen på årets Vixen Awards. Hun blir avbrutt av rop fra salen om at Gjelsvik «angriper enkeltpersonen» Sophie Elise Isachsen. NRK går i fellen når de rett etterpå omtaler det som en personkonflikt. Hvordan skal følgerne, som liker og ser opp til influenserne, klare å forholde seg kritiske til dem, når ikke NRK klarer det?

kommer er at annonsene ikke alltid merkes godt nok. De etiske gråsonene forblir uformulerte, og den dårlige følelsen som vi alle kjenner på forblir ubegrunnet.

Hvor er refleksjonene rundt at en gigantisk bransje gjemmer seg bak sprudlende, velkledde unge voksne som er lette å stole på? Hvor er refleksjonene rundt at annonseinnleggenes mål er å fremstå så lite som mulig som reklame? Hvor er refleksjonene rundt kjøpe- og utseendepresset som influensere er med på å opprettholde gjennom de stadige annonsene?

«NRK UNNGÅR Å VÆRE KRITISKE TIL

Helt OK Episoden avsluttes med at Erikstad egentlig synes det er helt OK at bransjen funker som den gjør. Det er helt OK at annonsørene regisserer, så lenge influenseren sier sin oppriktige mening om det de markedsfører. Så lenge influenseren sier at hen er ærlig, er det ikke noe galt. Det er ikke rart at det konkluderes slik når vi ikke har fått se noen tydelige motforestillinger til bransjens narrativ.

INFLUENSERNE I FRYKT FOR Å VÆRE SLEMME, OG DET ER DER DET GÅR FRA DÅRLIG TIL SKADELIG JOURNALISTIKK.»

Hvor er de kritiske spørsmålene? Å få kritiske spørsmål er en naturlig del av å lede en bedrift. Det ser vi når Fredrik Solvang griller administrerende direktører i Debatten over en lav sko. Influensere er ikke bare ledere, de er bedriften i seg selv, og de skal kunne møte kritiske spørsmål.

Før hun skal intervjue influenser Gina Margrethe Larsen Qvale, forteller programleder Erikstad at hun gruer seg til nettopp dette.

Hun vil ikke stille spørsmål som er ubehagelige for Qvale, tilsynelatende fordi Qvale er så hyggelig. I intervjuet ser vi at de kritiske spørsmålene uteblir.

NOVEMBER 2020

I et annet klipp reagerer Erikstad på en influenserannonse hun ser på Snapchat. Hun er skeptisk til at influensere brukes i reklamer heller enn skuespillere. Samtidig liker hun influenseren det er snakk om, Emma Ellingsen. Erikstads resonnement ender derfor slik: «Jeg prøver å si noe positivt for å ikke være en bitch».

Når de tjener hundretusener på unges oppmerksomhet og tillit, er det viktig å stille spørsmål. NRK unngår eksplisitt å være kritiske til influenserne i frykt for å være slemme, og det er der det går fra dårlig til skadelig journalistikk.

Alltid person, aldri bedrift Dette er fordi influenserbransjen har et effektivt virkemiddel for å unngå å svare for seg: Å kalle all kritikk for personangrep. NRK bidrar til å styrke dette virkemiddelet. Det resulterer i at seerne, gjennom den subjektive programlederen, også opplever legitime spørsmål som grenseoverskridende. Influenserne vil kunne gli unna kritikk oftere og

Bruk ordene deres, NRK I tillegg til mangelen på kritiske spørsmål, er resonnementene rundt det som kommer fram i intervjuene overfladiske. Gjennom episoden forteller Erikstad at hun er ubekvem blant influenserne. Det er en følelse det er lett å kjenne seg igjen i. For følgeren fremstår influensere lette å like og til å stole på, selv når innlegget er merket som annonse, og vi vet at pengene kommer fra vår tillit. Det er en forvirrende følelse.

Det hadde vært nyttig hvis NRK, når de faktisk har følgernes oppmerksomhet, klarte å sette ord på hva som er forvirrende, hva som er galt. Det nærmeste de

NRKs Innafor bommer grovt, i gjen. Bransjen de vil granske med et kritisk blikk får nesten uavbrutt få fortelle sin historie, og de problematiske aspektene skyves under teppet.

Influenserne sitter igjen med sjarmerende smil, dådyrøyne og millionlønn.

Innlegget har fått motsvar fra NRK (ved programleder Vilde Bratland Erikstad og regissør Azar Ebrahimi) i Bergens Tidende og Medier24.

STOFF 05

K U LT U R S T O F F

Det containeren hadde å by på: - tomater - kaviar - to esker twistsjokolade - fiskeburgere - salatmix - bringebær - gulrøtter - knutekål - alfalfaspirer - revet ost - kruspersille - marshmallows

TRERETTERS DUMPSTERMIDDAG Tekst og foto Åsalinn Arntzen Dale

Stoffs anmelder drar på jakt etter kulinariske skatter i Bergens bosspann.

Se, lukt, smak. Det er hovedreglene til en dreven søppeldykker.

Hvordan ligger det så an med de kritiske smaksvurderingene og den kulturelle kapitalen? Det skal jeg forsøke å finne ut ved å anmelde et fullverdige containermåltid. Velkommen til søppeldykkerens hjem, der undertegnede er fungerende matleverandør, kelner, kokk, gjest og anmelder.

Sted: Kollegium Seux Pel Pris: 0 kr + egeninnsats

06 STOFF

NOVEMBER 2020

K U LT U R S T O F F

Forrett: Frisk salat Du trodde kanskje at friganere knasker på mugne salatblader og skrukkete gulrøtter? Å leve som friganer, på andres rester i et oppgjør med kast-ogbruksamfunnet, virker kanskje ikke som en kulinarisk drøm. Tro om igjen!

Noen har kanskje sansen for råvarer som synger på siste vers, men selv blir jeg ekstra fornøyd når jeg har funnet Vasket og Spiseklar salatmix og tomater som er perfekt containermodnet. Denne gangen toppet jeg blandingen med alfalfaspirer – som ga en interessant sprø tekstur på en ellers vanlig salatblanding – rapsolje, salt og nykvernet pepper. Friskere kan man ikke få det, men skal denne forretten få noe pepper, er det nettopp pepperen som ble for mye av det gode. Ellers kunne salaten nytes med vann rett fra springen, som renset smaksløkene før neste rett.

Hovedrett: Fiskeburger med potetsalat og ovnsbakte gulrøtter Er du travel i eksamenstid? Da kan denne retten passe perfekt for deg.

Måltidet er raskt å stelle i stand, men tilrettelegger for langtekkelig nytelse.

Fiskeburgeren hadde en fin stekeskorpe og smakte av ekte fisk (faktisk hele 92%!). Mer presist bestod den av hyse, torsk og hvitlaks, samt hvitløk og purre – et godt valg av krydderier fra Coops egne grillprodukter. Den veganske aïoli-potetsalaten, også fra Coops grillserie, var ikke så ille den heller.

Med modig bruk av chilli og kruspersille ble den løftet ti hakk. Er det noe som irriterer meg er det at kokker er svært beskjedne med garnityr, og jeg ble nødt til å be om mer kruspersille. Kokken var ikke vond å be, og jeg fikk en god porsjon til den fiffige potetsalaten. Det som likevel utgjør kronjuvelen i hovedretten var de ovnsbakte minigulrøttene. Marinert i olje og ramsløksalt, ga de både herlig duft og godt munntygg. Ramsløken er forøvrig selvplukket, og alt som kan finnes, plukkes og lages på egenhånd, smaker så klart fortreffelig.

Dessert: Banansplitt (ikke gjør dette hjemme) Bananer er et overskuddsprodukt du finner i store mengder i butikkenes etegilder. Jeg er derfor nokså allsidig i bananbruken. Frukten, eller bæret om du vil, brukes både i smoothies, bananbrød, pannekaker, iskrem og på brødskiva. Nå så jeg muligheten til å utforske en dessert jeg sjelden har foretrukket: banansplitt. Åpen som jeg er for nye inntrykk, ville jeg gi den stekte bananen en siste sjanse. Med knappe ressurser må en søppeldykker «tage hvad hun haver», så denne gangen måtte iskremen erstattes med bringebær, kruspersille (det blir aldri nok kruspersille) og marshmallow.

Twisten som ble funnet kasse-vis forrige uke, måtte selvfølgelig også benyttes. For å være helt ærlig endte det ikke godt. Kokken skal ha for forsøket, men den ekle sødmen av stekt banan med twist-sjokolade var ikke spesielt heldig for utslaget på den ellers godt komponerte menyen. Det hjalp noe å bli servert skotsk whisky som plaster på magesåret. Heller ikke denne var av særlig god kvalitet, men den gjorde jobben. Ballantine’s Finest Blended Scotch Whisky fra øverste nedstøvede hylle i kollektivet fungerer godt som munnskyll.

Jeg skulle gjerne gitt stedet en femmer for atmosfære, servitrise, forrett og hovedrett, men den uheldige desserten trekker ned opplevelsen drastisk. For dette besøket får den selverklærte kokken kun en treer fra meg. Jeg kommer gjerne igjen, om banansplitt er bannlyst fra menyen!

Terningkast: 3

NOVEMBER 2020

STOFF 07

K O M M E N TA R S T O F F

LESERINNLEGG

Tekst Frida Opsahl Rekvik Illustrasjon Mimi Hemsett Foto Kaspara Stoltze

Denne våren måtte UiB komme med nye løsninger for gjennomføring av eksamen.

Alle har ikke vært like heldige.

Jeg våkner brått. Klokken er 06.40.

Har jeg oppdatert Macen? Jeg finner den og slår den nervøst på. Heldigvis ingen uventede oppdateringer. Det har jeg ikke tid til i dag.

07.42. Jeg er så spent og nervøs at jeg ikke klarer å sitte stille. Hva slags oppgaver kommer vi til å få? Og hvor mange må vi svare på? Burde jeg lånt flere bøker på biblioteket? Har jeg lastet ned riktig versjon av Inspera?

Jeg har i hvertfall printet ut alle de anbefalte tekstene fra litteraturlisten. De ligger i en pen bunke foran meg.

08.58. Jeg reiser meg opp, veiver med armene, går en runde rundt i rommet.

08.59. Jeg setter meg ned igjen. Tar en slurk vann. Hjertet banker. Refresh Inspera. 09.00. Oppgavene har kommet! Jeg trykker så fort jeg kan på «åpne oppgaver». Jeg har bare 24 timer på å levere to store oppgaver. Hva skal jeg fokusere på? Hva skal jeg velge vekk?

STOFF 8 STOFF

17.00 Jeg blar i en bok. Jeg skriver.

Blar gjennom en annen bok. River meg i håret, åpner en ny Red Bull. Åtte timer har gått. Jeg har vært på do to ganger, ellers har jeg sittet klistret til dataskjermen. Linsene mine er knusktørre. Nakken min er stivere enn den gangen jeg sovnet på gulvet etter en fest i 2015. Burde jeg kanskje åpne et vindu og lufte litt? Nei, jeg har ikke tid til det! Kanskje ta meg en fem minutters pause? Har ikke tid til det!

18.12. Jeg flytter Macen opp på kjøkkenbenken og prøver å skrive derfra.

Jeg står bøyd over skjermen. Nei, det var vondt. Legger bena opp på bordet og plasserer Macen i fanget. Nei, det var også vondt. Kroppen verker, jeg klarer ikke sitte stille, men har ikke tid til å finne en behagelig stilling.

18.59. Endelig ferdig. Jeg er strålende fornøyd. Tar meg friheten til å ta ett minutts pause og ser ut av vinduet.

Naboen har vært på Rema 1000 og kjøpt middag. Jeg ser ned på klokken. Den er 19.00. På tide å starte med oppgave to. Sukk. Et helt nytt tema.

Hjernen min verker.

«Selv om det er 24-timers eksamen er det ikke forventet at dere skal sitte i 24 timer», sa professoren vår til oss før eksamen. «Se på det som en vanlig arbeidsøkt». Jeg har full forståelse for at UiB måtte komme opp med nye løsninger denne våren. Jeg kan også forstå at vi må besvare flere oppgaver

for å vise breddekunnskap i faget. Men hvorfor 24 timer? Hvorfor ikke 48 timer, så jeg iallfall kunne lest gjennom med opplagte øyne etter en natt med søvn? Eller kanskje fått færre oppgaver, så jeg kunne levert etter 12 timer?

Jeg brukte 19 timer på min første eksamen med dette opplegget, 18 timer på den andre. Jeg trodde jeg hadde opplevd å være sliten i hodet etter en lang arbeidsøkt, trodde jeg hadde opplevd stiv nakke. Det var før jeg hadde 24-timers eksamen.

«SELV OM DET ER 24 -TIMERS EKSAMEN ER DET IKKE FORVENTET AT DERE SKAL SITTE I 24 TIMER

, SA

PROFESSOREN VÅR TIL OSS FØR EKSAMEN»

NOVEMBER 2020

SAMFUNNSSTOFF

TÅREGASS:

FORBUDT I KRIG, LOV PÅ GATEN Etter sommerens demonstrasjoner har tåregass blitt dagsaktuelt. Hvor går grensene for bruk av gassen, og hvor farlig er den?

Tekst Synnøve Reitan og Sol Sandvik Illustrasjon Mimi Hemsett Foto Politiet og privat

NOVEMBER 2020

STOFF 09

«DE TILSIKTEDE EFFEKTENE ER IRRITERTE TÅREKANALER, HOSTING, KVALME, OG SMERTER I HUD, ØYNE OG LUNGER.» Tåregass ble satt på agendaen i august, etter at nordmenn demonstrerte mot den islamfiendtlige organisasjonen SIAN. Flere av demonstrasjonene kom ut av kontroll, og politiet så seg nødt til å bruke tåregass for å oppløse massene. I etterkant ble det diskutert om det var riktig av politiet å bruke gass.

Dette avdekket et hull i norsk offentlig diskusjon, for hvilke reguleringer finnes egentlig for bruk av tåregass, og hvilken risiko innebærer det å bli eksponert?

Kjemisk våpen Genève-protokollen med forbud mot bruk av kjemiske og biologiske våpen i krig ble vedtatt i 1925. Den inkluderer tåregass. Likevel er myndigheters bruk av tåregass på egen befolkning fortsatt tillatt for å håndheve loven.

Det finnes om lag femten ulike typer tåregass.

De som brukes i Norge er CS-gass og OCgass, bedre kjent som pepperspray. Når man sier tåregass i dagligtale sikter man til CS-gass, og denne typen har vært i bruk internasjonalt

STOFF 10

siden 1958. Middelet er egentlig et pulver, men måten det brukes på gjør at det er mer vanlig å kalle det gass. De tilsiktede effektene er irriterte tårekanaler, hosting, kvalme, og smerter i hud, øyne og lunger.

Nok kunnskap?

Det finnes kun et fåtall studier av helseeffektene ved eksponering for CS-gass. Studiene som konkluderer med at gassen ikke er permanent skadelig, er ifølge British Medical Journal ikke direkte overførbare for en gjennomsnittlig befolkning, og derfor står mange spørsmål ubesvarte. Dette er fordi testpersonene i disse studiene er unge, friske personer i militæret. Derfor er det begrenset med informasjon om hvordan mer utsatte grupper vil reagere.

En studie fra 2014 – utført i den amerikanske hæren – tyder likevel på at risikoen for akutt luftveissykdom øker i ukene etter eksponering.

Den ideelle forskningsorganisasjonen Physicians for Human Rights (PHR) står bak flere rapporter om CS-gass. I tillegg til de intenderte virkningene, fant PHR gjennom testing av friske personer at eksponering for gassen fører til midlertidig økt blodtrykk og forhøyet puls. I sjeldne tilfeller kan dette føre til hjerteinfarkt hos mennesker med hjerteproblemer. Hvis man har luftveisproblemer, kan det å bli utsatt for gassen føre til astmaanfall, for lavt oksygenopptak, og i verste fall kvelning. I tillegg fant PHR at eksponering for tåregass også kan få psykiske konsekvenser. Bruk av gass i anspente situasjoner knyttes opp mot angstlidelser og PTSD. Avhengig av mengde Grunnen til at CS-gass likevel kan brukes av politimyndigheter i Norge er at giftigheten er ganske lav i forhold til andre kjemikalier. Det skal relativt store mengder til før alvorlige virkninger inntreffer. Dette betyr at stoffet i konsentrert form er farlig, men ikke spesielt

NOVEMBER 2020 NOVEMBERSTOFF 2020

SAMFUNNSSTOFF

«DET FINNES KUN ET FÅTALL STUDIER AV HELSEEFFEKTENE VED

EKSPONERING FOR TÅREGASS.» potent. Mengden gass man utsettes for er derfor avgjørende. I Norge er mengden virkestoff i tåregass lovregulert, men hvor mye demonstranter kan bli eksponert for i en reell situasjon vil variere ut fra bruk, vær, bekledning, avstand, vind, tid, osv.

Når det kommer til veldig høye doser av CS-gass, oppstår disse vanligvis innendørs eller på steder med lite luftgjennomstrømming. I slike tilfeller har PHR rapportert fare for både midlertidig og permanent blindhet, økt fare for ulike typer kroniske pusteproblemer, samt kjemisk forbrenning i hals og lunger som kan føre til respirasjonssvikt.

Etter «perleopprøret» i Bahrain i 2011, hvor myndighetene gikk tungt inn med ulike typer tåregass over flere måneder, gjennomførte PHR et feltarbeid for å kartlegge helseeffekter. I denne situasjonen ble tåregass brukt daglig, også i boligområder. De fant blant annet at antallet spontanaborter økte i de belastede områdene.

Situasjonen er et bilde på hvilke konsekvenser

misbruk av middelet kan få.

– Kan ikke ta hensyn til helseplager I Norge har tåregass det siste året blitt brukt i forbindelse med demonstrasjoner som har kommet ut av kontroll. I flere avisinnlegg definerer de tåregass som «ikke farlig, men svært ubehagelig».

Det finnes en instruks med vilkår for bruk, men denne er ikke offentlig tilgjengelig.

Driftsenhetsleder for fellesoperative tjenester i Vest politidistrikt, Kjetil Rekdal, forteller om hvordan politiet forholder seg til tåregass som verktøy.

– I enhver forberedt aksjon kommuniserer vi godt med arrangører og andre samarbeidspartnere slik at helsepersonell er i beredskap. Det skal ikke brukes tåregass uten at folk advares på forhånd.

Vi forsøker alltid å løse situasjonen på en annen lempeligere måte, men dersom demonstrantene ikke etterkommer politiets pålegg, ser vi oss nødt til å bruke gass, sier han.

Rekdal forteller at alle politibetjenter som er bevæpnet med gass har spesialkompetanse og gjennomgått kurs. Når de kaller tåregass ufarlig, legger de korrekt bruk av våpenet til grunn.

– Hvis man deltar på en demonstrasjon må man selv ta ansvar for sin egen helse. Vi har ikke mulighet til å ta hensyn til alle personlige helseplager blant de oppmøtte i situasjonene hvor tåregass er aktuelt.

Rekdal minner om at hensikten med å bruke tåregass er å spre massene. Derfor er det vanskelig å unngå at tredjepersoner som ikke har gjort noe galt også blir eksponert.

– Det er beklagelig om folk som har en annen hensikt enn å lage bråk ikke har fått med seg beskjeden, og dermed blir truffet av gass. Det er veldig vanskelig å sikre at alle i en uoversiktlig demonstrasjon får med seg advarslene, forklarer han.

Leder for fellesoperative tjenester i Vest politidistrikt, Kjetil Rekdal

NOVEMBER TIRSDAG2020 23. FEBRUAR 2015 NOVEMBER 2020

STOFF 11 11 STOFF

SAMFUNNSSTOFF

Han skrev masteroppgave om politiets rettslige rammer for bruk av tåregass i 2019. Han forteller at ifølge politiets lovfestede våpeninstruks, kan tåregass brukes ved alvorlige ordensforstyrrelser når det fremstår som nødvendig for å opprettholde eller gjenopprette ro, orden eller sikkerhet, eller i situasjoner som er særlig farlige for tjenestepersonen eller andre.

Jurist Torjus Kydland

– Riksadvokaten i Danmark har sagt at det er problematisk at gass for eksempel siver inn i vinduer eller at en bestemor står på siden og blir truffet. Men for at politiet skal kunne gjøre jobben sin må man tåle det.

– Snille domstoler Kydland forteller at domstolene i Norge som regel er forståelsesfulle overfor politiet. De vet at dersom de dømmer for strengt, kan politiet forholde seg for passive i situasjoner der de burde agere, noe som vil skade samfunnet som helhet. Dette er en balansegang som rettsvesenet alltid må ta stilling til.

– Det er opp til hva politibetjenten vurderer der og Maktpyramide da. Hvis de har objektive grunner til å bruke tåreTåregass er rangert som nummer fem i rekgass, så holder det. Slik loven er nå, trenger ikke ken av maktmidler politiet kan bruke, etter demonstrasjonen å være voldelig, men det må være et fysisk skadepotensiale. Denne rangeringen voldspotensial. Altså en mulighet for at demonstrankalles maktpyramiden. Til sammenligning vurtene kan komme til å bli voldelige. Det er fastsatt – Det er ofte et spørsmål om ressurser. Hvis det er få deres bruken av batong, slag og spark, samt av den europeiske menneskerettighetsdomstolen, politibetjenter til stede, er det lettere for at de mister skytevåpen med større skaderisiko enn kontrollen og må ty til tåregass. Politiet må jo også forklarer Kydland. gassvåpen. Tilstedeværelse, verbale kommusikre et trygt arbeidsmiljø for sine ansatte. Det hannikasjonsteknikker, verbal makt, transport og dler ofte om styrkeforholdet mellom pågripelsesteknikker har et mindre politiet og demonstrasjonen. Måten skadepotensiale. Rekdal understreker loven er skrevet på er ment å gjøre det at politiet alltid prøver å klare seg med midlene nederst i pyramiden.

HENSIKTEN MED Å BRUKE TÅREGASS ER lettere for politiet å gjøre jobben sin, sier Kydland. Å SPRE MASSENE – Det stemmer at tåregass er et av de Kan det være samfunnsmessig fordelakmildeste fysiske maktmidlene vi har tig å legge inn flere restriksjoner? tilgjengelig. I ytterste konsekvens kan folk bli Uklar lov skadet av at vi benytter maktmidler, uavhengig Han forteller videre at et mer presist lovverk enn – Man kunne lagt inn vilkår om at demonstranav hvilket maktmiddel det er snakk om. Det våpeninstruksen ikke finnes. tene må utøve vold. En alvorlig ordensforstyrrelse er en risiko vi er klar over, og som vi ønsker å unngå. Alternativet vi har til tåregass i dag er – Det er interessant at verken internasjonale eller kan også være ikke-voldelig, og da er ikke tåregass batong og langkøller. norske domstoler har avklart hva som er innenfor et heldig virkemiddel. Men hvis vi skal snakke om og utenfor norsk lov når det gjelder hvordan gassen et forbud, mener jeg at vi må se på alternativene.

Rekdal påpeker at det er viktig å huske politiets kan brukes. Sammenlignet med politi i andre land har Vannkanoner og gummikuler mot demonstranter er rolle under demonstrasjoner. norsk politi veldig lite erfaring med bruk av tåregass. heller ikke bra. Slik jeg vurderer det, er tåregass et Det kan være en av grunnene til at grensene ikke har nødvendig onde, svarer juristen. blitt avklart i domstolen, sier juristen.

– Vår oppgave er å sørge for at alle parter får Han legger til at det er verdt å merke seg hvor lite oppfylt sin lovfestede ytringsfrihet, og å opprettholde lov og orden. Vi tar aldri stilling til Det mangler spesielt vurderinger angående tredjep- som er skrevet om tåregass i norsk akademia. budskapet i en demonstrasjon. Hvis noen komersoner som blir truffet. Forbipasserende har ikke mer med lovstridige ytringer, så straffeforfølges mulighet til å ta informerte valg med hensyn til egen – Hele emnet er et åpent hull som bare venter på disdette i etterkant. Det har kommet en ny rutine helse på lik linje med demonstranter. At maktbruken kusjon, sier han. for håndtering av demonstrasjoner, så hva vi går ut over uskyldige er utfordrende å ta stilling til. skal reagere på er ganske regulert, opplyser Rekdal.

Det er imidlertid land som kan sammenlignes med Norge, som har avklarte grenser. Danmark er et ekJuridiske rammer sempel, opplyser Kydland. De har behandlet loven i – Vi har en bred hjemmel for bruk av tåregass i retten og besluttet å godta at tredjepersoner rammes Norge, sier jurist Torjus Kydland. i slike situasjoner.

«

12 STOFF STOFF 12

.»

NOVEMBER 2020

VIL DU VÆRE MED I STOFF? STOFF SØKER NY REDAKTØR

– OG ANDRE KREATIVE SJELER!

VI SØKER

Fotoredaktør (fra 3. november) Ansvarlig redaktør (2021) Daglig leder (2021)

VIL DU VÆRE MED Å FORME MAGASINET VIDERE? SEND SØKNAD TIL RED@STOFFMAGASIN.NO

K U LT U R S T O F F

Kunsten å kaste bort livet på fotball Din karriere som fotballsupporter. Løst gjenfortalt.

Tekst Oscar Gussiås Foto Fredrik Bedsvaag

Når folk prater om sitt livs viktigste avgjørelse streifer de ofte innom temaer som giftemål, religion og yrkesvalg, at de dro på folkehøgskole eller at de valgte å bli veganere. For deg er dette på ingen som helst måte tilfellet. Du tok, i likhet med majoriteten av omgangskretsen din, ditt livs viktigste avgjørelse som åtteåring. En avgjørelse som ville forme hele ditt resterende liv, samt personene rundt deg. Du måtte bestemme deg for hvilket Premier League-lag du skulle heie på.

hjerte, men ga straks opp. Han ville ikke at barnet sitt skulle gå gjennom den samme lidelsen som han selv hadde gjort. Mannen var ikke sadist heller.

Så, etter mye frem og tilbake fikk du endelig bestemt deg. Til tross for at din inngiftede onkel var født en time utenfor Leeds og at hunden til mormoren din var en Norwich-terrier, var valget

Laget ditt skal spille, og ikke nok med det: De møter Chelsea – favorittlaget til en av de andre i kollektivet ditt. Drittslengingen mellom dere to begynte allerede for en uke siden, og det hele resulterte i et veddemål. Taperen må spandere en sekser med øl på vinneren senere i kveld. Brått har det blitt ære, følelser og pils på spill. Som vanlig.

«DU BLIR PLUTSELIG TRUFFET AV ET ØYEBLIKK MED KLARHET. HVORFOR GIDDER DU Å BRUKE ALL DENNE

Det skjebnesvangre valget Mange vil hevde at det var et uforsvarlig vanskelig valg å ta for en som kun har gått to år på barneskolen.

Men så brutalt er det. De fleste i klassen hadde allerede tatt dette valget, så du måtte handle raskt. Valget var jævlig tøft. Enhver med en viss sans for estetikk kunne se at Londonlaget Queens Park Rangers hadde de fresheste draktene i ligaen. Samtidig var det åpenbart at voldsdømte Joey Bartons navn ikke så like bra ut bakpå drakten som ligavinneren Manchester Uniteds elegante Cristiano Ronaldo. Til tross for din unge alder var du likevel tydelig på at det hadde vært dritkjedelig å slutte seg til en av de sjelløse og pengekåte gigantene. Manchester United og Liverpool var dermed avskrevet. Du var en som ikke nødvendigvis fulgte strømmen.

Du endte tross alt opp på folkehøgskole.

ENERGIEN PÅ ET LAG DU I UTGANGSPUNKTET HAR NULL TILKNYTNING TIL?»

«Hva med Derby, da?» Det var faren din som snakket. Han var mangeårig Derby Countysupporter. Da han selv var åtte år, i 1975, vant Derby øverste divisjon, og han ble sjarmert i senk.

I etterkant hadde imidlertid klubben aldri vært i nærheten av å oppnå samme suksess. Klubben hadde blant annet rekorden for minst poeng (elleve) på en sesong. Faren din hadde vært vitne til den ene nedturen etter den andre. Han prøvde først å friste deg til å slutte deg til klubben i hans

14 STOFF

endelig klart: Arsenal.

Det var den eneste klubben i historien som kunne skilte med å ha gått ubeseiret gjennom en Premier League-sesong, samtidig som de fortsatt var tilnærmet gode. Du kjente heller ikke for mange som heiet på dem, så du hadde fortsatt gleden av å se ned på andre som kun fulgte strømmen. Her var det bare å gunne på.

En dag som fotballsupporter Spol femten år frem i tid, og du våkner brått i sengen din. Det er lørdag, og i ørska lurer du et sekund på hvem faen i drittkollektivet ditt det er som har vekket deg. Deretter innser du at det er alarmen din, og at det er du som er dritten.

Klokken viser 12:55. Hvorfor i all verden har du satt på alarm i dag? Du vurderer sterkt å vende tilbake til puten før det treffer deg som et tog.

Du hopper opp ut av sengen og løper ut i stuen.

I sofaen sitter allerede de andre i drittkollektivet klare. Premier League starter om fem minutter.

Spillet er i gang, og du kjenner at pulsen din pusher to hundre – noe som ikke burde være mulig, så statisk som du sitter i sofaen. Innleveringen med frist i morgen er totalt glemt, og din fulle konsentrasjon er rettet mot de tjueto guttene og ballen på TV-en. Fra første spark er det tydelig at Arsenal starter sterkest, og du kjenner at smilet brer seg om munnen. Dette samtidig som du slenger et par stikk til kompisen din om at Chelsea må jobbe hardt for å unngå nedrykk i år.

Du merker at både du og Arsenal har god kontroll, så du tillater deg en aldri så liten tissepause.

Du reiser deg raskt opp fra sofaen og sprinter nedover gangen til doen. I det du har gjort deg ferdig og er i ferd med å trekke ned, går det kaldt nedover ryggen din. En lyd som er umulig å ta feil av brer seg i det rotete guttekollektivet.

Chelsea har scoret.

Den uunngåelige nedturen Chelsea leder 1-0, og kompisen din gliser som aldri før. Du spyr ut noen fraser om at dommerne

NOVEMBER 2020

K U LT U R S T O F F

i Premier League er kriminelt underkvalifiserte, og lover deg selv, og kollektivet, at kampen snart vil snu. Men snuoperasjonen uteblir. Gliset til kompisen din blir større og større utover i andre omgang, og du synker lenger ned i sofaen. Til slutt blåser dommeren av kampen. Sluttresultatet blir 1-0 og Arsenal har tapt.

Du kjenner at raseriet i kroppen din er i ferd med å boble over. Før du vet ordet av det, har du grepet tak i chipsskålen og er klar til å kaste. De andre i kollektivet prøver å gripe inn, men det er for sent. Den splitter nye TV-en fra Elkjøp har blitt tusen glassbiter fattigere, og en chipsskål rikere. I den emosjonelle stormen griper du tak i romkameraten. Hendene dine lukker seg om halsen hans. Mantraet «Jævla Chelsea» går om og om igjen i hodet ditt. Bråket rundt deg stilner, og mantraet øker i styrke. Pulsen hans banker under fingrene dine. Han blir rød. Så blir han blå. Øynene buler. Noen tar tak i deg bakfra, og alt blir svart.

Du blir plutselig truffet av et øyeblikk med klarhet. Hvorfor gidder du å bruke all denne energien på et lag du i utgangspunktet har null tilknytning til? Du har kjøpt hver hjemmedrakt de siste fem sesongene, og tar årlig turen

NOVEMBER 2020

over Nordsjøen for å oppleve fotball og mer regn. Penger og energi til å gjøre noe produktivt med livet ditt – kastet ut av vinduet.

Du som hadde tenkt å komme inn på medisin. Faen, du hadde sikkert hatt kone og barn allerede, hadde det ikke vært for den jævla fotballen. I alle disse årene har den vunnet. Hva sitter du igjen med? Skuffelse, Fantasy Premier League og noe å snakke om i familieselskaper.

Det kan umulig være verdt det. Nå er det på tide at du endrer deg. Legger alt som heter fotball bak deg og fokuserer på de viktige tin-

deres, omgitt av glasskår. En av romkameratene ligger og puster tungt ved siden av, den andre står bøyd over deg. «Hva faen feiler det deg, a? Din jævla idiot. Du må kjøpe ny TV før Tottenham – United i morgen», sier kompisen din. «Tror du må kjøpe pils også», kommer det harkende fra den andre. Du kjenner suget etter dopamin. Du greier ikke å la være. Tankerekken fra i stad er allerede glemt.

«Ja», svarer du. «Jeg kjøper pils.».

FAEN.

«HVA SITTER DU IGJEN MED? SKUFFELSE,

FANTASY PREMIER LEAGUE OG NOE Å SNAKKE OM I FAMILIESELSKAPER» gene i livet. Tar opp de siste fagene som må til. Virkelig komme i gang med livet. Gjøre foreldrene dine stolte. Kanskje melde deg på sinnemestringskurs.

Tankerekken avbrytes av kaldt vann i fjeset.

Du ligger på det skitne vegg-til-vegg-teppet

STOFF 15

MILJØSTOFF

ETIKK PÅ AGENDAEN: ETISK KLESPRODUKSJON Tekst og foto Stine Jahnsen Guttormsen

Hva er egentlig «etisk mote», og hvordan fungerer det i praksis? Vi har snakket med to klesprodusenter som har dette fokuset.

I et forsøk på å finne ut mer om klesmerker som fokuserer på etisk mote, tok vi en prat med de to merkene SELA the Brand og Fair & Square. Begge produsentene hevder at arbeidsvilkår blir ivaretatt i deres klesproduksjon.

Spørsmålene som dukker opp er hvorvidt en slik virksomhet er lønnsomt, og hvordan dette fungerer i praksis.

Det er mange klesmerker i dag som merker klærne sine som «grønne», men hva innebærer dette? Ønsket om en etisk livsstil SELA the Brand er en fersk klesprodusent som ønsker å skape arbeidsplasser i Uganda gjennom etisk klesproduksjon. Det er Anne Stine Kaaen og Margrete Seiersnes som er bosatt i Oslo, sammen med Tapemu Dorothy og Areto Caroline i Uganda, som eier og driver dette merket.

Hvorfor startet dere SELA the Brand?

– Jeg har alltid elsket klær, og sett etter etiske alternativer til fast-fashion. Etter en tur til Uganda satt jeg igjen med et ønske om en mer etisk livsstil, forklarer Seiersnes.

Kaaen og Seiersnes reagerer på at bistandspenger ender opp i lommene til myndigheter når de kunne blitt investert i utviklende prosjekter. Damene mener at investering i nasjonal industri vil gi bedre avkastning, og merkbar økonomisk utvikling.

en bedrift som selger etisk produserte klær.

– Vi var heldige som bygget nettverk med lokale i Uganda.

Dorothy har utdanning innenfor administrasjon og Carol er regnskapsfører. De kjenner systemet, lovverket og landet, og leder produksjonen i Uganda, sier Seiersnes.

De forsøker å bruke den norske arbeidsmodellen slik at syerskene får arbeidsuker på 37,5 timer, helseforsikring og råd til å sikre skolegang for barna sine.

– Bistand medfører risiko om suverenitetskrenkelse og korrupsjon, og store summer forsvinner derfor på et øyeblikk. Vi tror at et konkret mål om å selge et produkt vil bidra til utvikling og innovasjon som kan forbedre levekårene i land som Uganda, forklarer Seiersnes. Ønsker kontroll over produksjonsforholdene Ved neste møte i den etiske klesindustrien, treffer vi Sigmund Hegstad. Han er grunnlegger av og driver av klesprodusenten Fair & Square.

– Da jeg var aktiv i Framtiden i våre hender innså jeg at de store kleskjedene ikke ville holde løftene sine om å sørge for verdige arbeidsvilkår i fabrikkene sine, og det ville jeg gjøre noe med, sier Hegstad.

– Det er svært høy arbeidsledighet i Uganda, og omtrent halvparten av befolkningen er under 18 år. Det er derfor stort press på arbeidsmarkedet, sier Kaaen.

Derfor bestemte han seg for å selv bli gründer. Fair & Square produserer sine produkter i Fenghuang i Kina, men kontorene ligger i Oslo. Hegstad sier at merket hans fokuserer på å drive etisk produksjon på en «rettferdig måte».

Samarbeid på tvers av landegrenser Hvordan kan man starte et norsk selskap i Uganda, hvor både politikken og økonomien i landet er helt forskjellig fra Norge? For å sette det i perspektiv: BNP i Norge er over femten ganger så høy som i Uganda. Kaaen og Seiersnes sier de ville utforske om det likevel var mulig å eksportere norsk arbeidsmiljølov, og på den måten starte

– Vi ønsker å ta over flere og flere ledd i produksjonen.

Jo mer vi vokser, desto mer kan vi kontrollere selv. Alt av klipping, sying og trykking skjer under eget tak, og vi har så vidt startet med farging. I tillegg har vi satt en standardisert arbeidsmodell, veldig lik den norske. Arbeiderne jobber fem dager i uken og får en forsvarlig lønn, sier Sigmund.

Anne Stine Kaaen og Margrete Seiersnes ønsker å tilrettelegge for både etisk produksjon og bærekraftig handel med Uganda.

– Det må bli lettere å velge etisk, mener Sigmund Hegstad, daglig leder av Fair & Square.

Foto; Fair & Square

«– JEG HAR ALLTID ELSKET KLÆR, OG SETT ETTER ETISKE ALTERNATIVER TIL FAST-FASHION, SIER MARGRETE SEIERSNES»

STOFF 16

NOVEMBER 2020

MILJØSTOFF

«– MANGE HANDLER KLESPLAGG KUN FORDI DE ER ETISK PRODUSERT. MEN DET MÅ BLI LETTERE

Å VELGE ETISK FOR DEM SOM I UTGANGSPUNKTET IKKE LEGGER VEKT PÅ PRODUKSJONSMÅTEN, SIER SIGMUND HEGSTAD.»

Hvordan vil du si markedet for etisk produserte klær er?

– Folk er engasjerte. Mange handler klesplagg kun fordi de er etisk produsert. Men det må bli lettere å velge etisk for dem som i utgangspunktet ikke legger vekt på produksjonsmåten, sier Hegstad.

Etisk orientert Det er stadig flere merker som lanserer «grønne» kolleksjoner, som for eksempel svenske H&M, som har en egen side for bærekraft på sin nettbutikk. Vi lurer på hva som skiller Fair & Square fra disse selskapene. Hegstad tror at flere store kleskjeder

enkelt kan drive etisk klesproduksjon, men hevder at de derimot velger å fraskrive seg ansvaret ved å distribuere kontrollen over produksjonsleddene til eksterne aktører.

– De fleste vil ikke begi seg ut på en omfattende skattejakt som tilfredsstiller X antall krav når de skal kjøpe en hvit t-skjorte.

Sørger t-skjorter til 50 kroner for verdige arbeidsforhold? Neppe. Men det er billigere, mye billigere, sier Hegstad.

Dine tillitsvalgte!

@spuib

@sp_uib

@spuib

K U LT U R S T O F F

MARKENS HJERTE

Hvordan overlever man i en nådeløs plateindustri? Vi har tatt en prat med en av Bergens siste vinylbutikker, Rocade.

Tekst Karl Anders Bondø Foto Kaspara Stoltze

På hjørnet av Marken finner vi Rocade, en beskjeden platebutikk som bærer preg av mye historie.

Skiltet på døren sier «We know music by heart», og er det en ting Rocade har, så er det nettopp det – hjerte.

Innenfor dørene møter vi Roald Atle Larsen, en ildsjel som fra bunnen av har bygget opp det som er en av de siste gjenværende, uavhengige platebutikkene i byen. På veggene ser vi det som potensielt er Norges største samling av old school rock, country og bluegrass.

18 STOFF

–Det begynte i 1978. Som en stor platesamler var det mye av det jeg ønsket meg som de ikke hadde å tilby noe sted i byen. Derfor tok jeg saken i egne hender og begynte å importere, det ene ledet til det andre, til jeg etterhvert satt med min egen platebutikk. Kan si at jeg gikk fra å bruke alle pengene mine på vinylplater, til å få betalt for å høre på vinyl hele dagen, sier Larsen med et lurt smil.

Trofast til egen identitet I en bransje som alltid har vært i endring er det en stor prestasjon å

overleve. Å drive platebutikk er tøft, og Larsen mimrer tilbake til en tid da det var over ti ulike vinyl-butikker i Bergen med ulike spesialiseringer.

Han er overbevist om at oppskriften til Rocades suksess har vært at han valgte å holde seg til sjangre som står han nær. Country, bluegrass, rock og et dryss kristen-musikk er ikke det som er i vinden i dag, men det er det Rocade kan og kjenner.

–Vi har aldri prøvd å gape over for mye, eller være noe vi ikke er. Det er en kjærlighetshistorie, gleden min i alt dette er å gjøre det jeg liker og

tror på. Det er verdt mye mer enn større omsetning.

Record Store Day Det er ikke bare Larsens musikkpreferanser som avgjør hva som selges i butikken. Han forteller at uavhengige platebutikker, som Rocade, er avhengig av Record Store Day for å være med i kappløpet med giganter som Amazon, eller Platekompaniet her til lands.

Record Store Day er et program for uavhengige platebutikker, med mål om å gi disse platebutikkene tilgang på eksklusive utgivelser og sjeldne

NOVEMBER 2020

K U LT U R S T O F F versjoner av kommersielle album.

Larsen nevner Paul McCartney som eksempel. McCartneys neste album blir utgitt i 16 (!) ulike versjoner, der Rocade er ett av få salgssteder som har fått rettigheter til å selge et slikt samleobjekt. De kommer i ulike farger, og noen versjoner har ekstra spor. Slike spesialutgivelser er god butikk, forteller Larsen.

–Artister og band av det kaliberet har en stor kjernegruppe som må ha alt, så da selger Paul McCartney 16 album for hver superfan fremfor ett, sier han.

Det store formatskiftet – Det har vært mange opp- og nedturer, en god stund var vinylplaten helt død. Da måtte vi gjøre et stort formatskifte over til CD’er, men CD’en sin storhetstid ser ut til å være langt forbi, sier Larsen.

Og det har Larsen rett i. Etter en en stabil nedgang i salget av CD’er i en årekke, var 2019 året vinylplaten passerte salget av CD’er for

NOVEMBER 2020

første gang på 40 år. Selv i en tid med digitale plattformer for musikk og streaming, har den yngre generasjonen i økende grad gått bakover i tid for å finne alternative måter å høre musikk på. Det kan man for eksempel se ved at sjangere fra LPæraen, som jazz og soul, har hatt

man får et annet inntrykk av musikken ved å se gjennom en booklet og lese historier om innspillingen.

CD’en er fra en tid der fokuset på produktet var at det skulle ta lite plass, og praktisk å ha i for eksempel en bil, men som samlerobjekt mangler CD’en sjel. Når de prak-

«JEG GIKK FRA Å BRUKE ALLE PENGENE MINE PÅ VINYLPLATER, TIL Å FÅ BETALT FOR Å HØRE PÅ VINYL HELE DAGEN.» stor oppsving i popularitet hos målgruppen under 30.

Hvorfor tror du det har utviklet seg i den retningen det har gjort?

–Jeg tror folket vender tilbake til vinyl fordi det er det mest helhetlige inntrykket man kan få av et album.

Et albumcover er også et kunstverk,

nålen som berører overflaten skaper en egen opplevelse som ikke kan gjenspeiles av de andre tilgjengelige musikkanalene. De gjenværende platebutikkene er blitt til en viktig arena for de som søker de sosiale aspektene ved musikkglede. Flippe plater fra A til Å, utforske sære albumcover, diskutere med venner, og ta med det hjem og eie platen fysisk er en opplevelse flere har funnet tilbake til. Renessansen av vinyl har redefinert hva disse LP-butikkene betyr: en liten gruppe ildsjeler som Rocade, Apollon og Robotbutikken, har vært hjertet til en subkultur som ikke trenger å gå i overskudd for å gjøre byen rikere.

tiske elementene ved å handle musikk forsvinner, så kan ikke et cover av hardplast sammenlignes med vinyl-opplevelsen.

Små lokaler med stor innflytelse For hva er vinylopplevelsen? Sett fra utsiden inn så kan det se snobbete ut, men mystikken i de ikoniske glossplatene, samt knitringen fra

STOFF 19

SAMFUNNSSTOFF

FLYTETANKER – et klaustrofobisk mareritt eller et meditativt paradis? Stoff tester!

Tekst Kaspara Stoltze Foto Pressefoto: Frode Blixt Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

November er for mange studenter realitetssjekken fra helvete. Eksamener og arbeidskrav som forelesere advarte om allerede i august står plutselig for døren. Studentmiljøet er preget av panikk, svette, hodepine og anspente muskler.

Heldigvis er det mange måter å møte stress på. Har du prøvd noen av det 21. århundres foretrukne metoder? Sex, hasj, nikotin, overspising eller rett og slett fortrengning, er alle populære. Hvis du derimot vil prøve noe som også er lovlig, smittevernsvennlig, ikke skader kroppen, og i tillegg er en god anekdote på vors: Hva med flyting?

Mannen som fløt med delfiner på LSD Flyteterapi har gått fra å være en nisjebehandling til å bli nesten mainstream blant fine frognerfruer.

Det er derimot ikke et nytt konsept. De første flytetankene ble utviklet for 66 år siden for å forske på bevissthet uten ytre stimuli. Skaperen bak oppfinnelsen er den eksentriske nevroforskeren John C. Lilly.

I flere tiår ble flytetanker sett på som et sært konsept for de mest frynsete i samfunnet. Trolig hjalp det ikke for omdømmet at Lilly eksperimenterte med å ta LSD i flytetankene sammen med delfiner.

20 STOFF

Eksperimentet skulle imidlertid inspirere regissør Ken Russell til kultfilmen Altered States (1980), der en forsker som anvender psykedelika i flytetanker blir rivende gal.

Delfinforskning i flytetanker er ikke lenger så vanlig, men vi har funnet nye bruksområder for oppfinnelsen. Det forskes nå på å anvende flyteterapi, også kjent som REST (Restricted Environmental Stimulation Therapy) i behandling av PTSD, stress og angst.

Christoffer Solheim driver Flow State, ett av to sentre i Bergen som tilbyr flyteterapi. Han trekker frem at stresset mange føler på kan være resultat av en overstimulert og anspent hverdag, der de fleste sliter med mobilnakke og pc-skuldre.

– Jeg mener flyteterapi har kommet på akkurat riktig tidspunkt med tanke på hvor vi er på vei som mennesker. Vi er veldig stimuli-avhengig i dagens samfunn. Noen er også så overarbeidede og slitne at de sovner med en gang de kommer inn i tanken, sier Solheim.

I flytetanken fjernes sanseinntrykk fra lyd, lys, temperatur og berøring, en opplevelse som er

fjern fra den rastløse tilværelsen i det 21. århundre. Dette gjøres ved at tanken blir fylt med 750 liter kroppstemperert vann, som er tilsatt 450 kilo epsomsalt. Slik er det umulig å ikke flyte, og man opplever en tilstand som kan sammenlignes med vektløsheten astronauter får oppleve.

Temperaturen i luften og vannet er 34,75 grader - det samme som utsiden av huden - slik at også temperaturstimuleringen de fleste er vant til forsvinner.

Tilbake til livmoren Å flyte i en mørk boks uten sanseinntrykk høres mer ut som å bli levende begravd enn en avslappende spabehandling. Jeg er skeptisk, men nysgjerrig. Over morgenkaffen nevner jeg dette for en i kollektivet. Hun innrømmer at hun selv har vært fristet, men syns det virker altfor klaustrofobisk og ekkelt. “Tenk om man sovner og drukner,” sier hun bekymret.

I all min nysgjerrighet har klaustrofobi og drukning ikke falt meg inn. Plutselig virker opplevelsen skummel. Har jeg egentlig klaustrofobi? Kommer jeg til å få panikk? Hva om tanken låser seg og jeg blir fanget i mørket i timevis? Jeg ser meg nødt til å finne ut av det selv. Den som intet våger, intet

NOVEMBER 2020

SAMFUNNSSTOFF

«Å FLYTE I EN MØRK BOKS UTEN

SANSEINNTRYKK HØRES MER UT SOM Å BLI LEVENDE BEGRAVD ENN EN AVSLAPPENDE SPABEHANDLING. JEG ER SKEPTISK, MEN NYSGJERRIG.»

NOVEMBER 2020

STOFF 21

SAMFUNNSSTOFF

«I EN SÅ TOTAL STILLHET ER FLYTEN AV TANKER NESTEN OVERVELDENDE. DET FØLES SOM OM JEG STÅR MIDT I EN TORNADO OG PRØVER Å GRIPE TAK I NOE HÅNDFAST.»

Flytetanken i Flow States lokaler

vinner. Mens jeg krysser Småpudden på vei til Flow State merker jeg at det kribler i magen.

I resepsjonen forklarer de at man ligger på ryggen, helt vektløs, så det skal godt gjøres å snu seg. Og hvis man sovner og gjør det likevel, våkner man fort av saltvannet i øynene. Det virker logisk og skuldrene senkes et par hakk.

Rommet med flytetanken er behagelig innredet med levende lys. Tanken minner mest om en futuristisk pod, av typen astronauter legger seg ned i for å våkne opp hundrevis av år senere på en ukjent planet. Solheim forlater rommet og jeg dusjer før jeg legger meg ned i tanken, som for øyeblikket er farget rød av små lys.

På tross av at jeg har blitt forklart konseptet blir jeg overrasket av hvor lett jeg flyter. Det er noe komisk over den absurde situasjonen. Jeg skrur av lyset i flytetanken og fokuserer på å puste dypt og rolig. Nå er alt rundt meg sort, og den eneste lyden jeg hører er åndedragene mine og en svak banking fra hjertet.

Vil det skje en form for metamorfose, slik som sommerfuglen i kokongen? I en så total stillhet

22 STOFF

er flyten av tanker nesten overveldende. Det føles som om jeg står midt i en tornado og prøver å gripe tak i noe håndfast.

Min store entusiasme for verdensrommet og scifi-filmer manifesterer seg og jeg tenker at det må være slik det føles å flyte rundt i verdensrommet, fri fra tyngdekraften. Jo dypere jeg puster og fokuserer på tankene mine, jo sterkere blir følelsen av at jeg beveger meg over store distanser. Flytetanken er knappe én meter i bredden, men uten syn og tyngdekraft er orienteringsevnen ikke-eksisterende.

Tankestrømmene begynner å flyte sammen med en følelse av fysisk bevegelse. Kropp og sinn er i harmoni. Tenk om sjelen lever videre i sansefri bevissthet? Er det slik hjernen leker seg fri for sansene i drømmeverdenen? Er det slik det er å være et foster i magen?

og utforske hvor de tar meg. Hjernen svever og jeg ser blå former bevege seg i mørket. Om de manifesteres av en forventning om sanseillusjoner vet jeg ikke, men så snart jeg blir for entusiastisk forsvinner de.

I denne tilstanden er plutselig min egen hjerne både interessant og morsom. Jeg får nesten lyst til å si «hello, long time, no see!». Jeg innser at tankene mine er formulert på engelsk, noe som kan vitne om litt for mye Netflix og litt for lite pensum.

Ut av ingenting hører jeg meditasjonsmusikk spille og hørselssansen er tilbake i full sving. Dette er signalet om at det kun er 5 minutter igjen av timen min. Man skulle tro at en time i tanken ville være for lenge, kjedelig, rett og slett. Det viser seg at min egen hjerne ikke er så verst selskap likevel.

På tross av mange tanker og avsporinger finner både hjernen og kroppen en naturlig ro i denne tilstanden. Klaustrofobien og angsten mange frykter er ikke-eksisterende, i hvert fall for meg.

På tross av at situasjonen er noe absurd føles det deilig. Jeg føler meg mer fri til å leke med tankene

NOVEMBER 2020

FOTOSTOFF

ERIK MOWINCKEL

Tekst Maiken Larsen Solholmvik Foto Erik Mowinckel Erik Mowinckel begynte å ta bilder da han var rundt 15 år gammel. Foreldrene hadde et digitalt kompaktkamera som han og en venn pleide å bruke. De tok som regel bilder av hverandre mens de gjorde stunts, for så å redigere det til det ugjenkjennelige. Nå er Mowinckel 32 år, bosatt i Oslo og jobber på Steinerskolen i Bærum. Han tar som oftest bilder i Oslo sentrum og har spesielt sansen for å fotografere tekstiler. «Det kan være markiser, gardiner, presenninger og lignende. Av og til mennesker og dyr, og en del arkitektur», sier han i et intervju med Stoff. Mowinckel foretrekker analogt foto for å kunne forsterke følelsen av lys eller mørke. Med analog film er det nemlig enklere å over- eller undereksponere uten å miste for mye informasjon. Han er usikker på hvorfor han begynte å ta bilder, men én ting er sikkert: «Jeg vet at jeg fortsatte med fotografering fordi det var enormt tilfredsstillende å oppdage nye ting å ta bilder av – litt som å samle på gjenstander eller situasjoner og sette dem sammen.»

NOVEMBER 2020

STOFF 23

FOTOSTOFF

24 STOFF

NOVEMBER 2020

FOTOSTOFF

NOVEMBER 2020

STOFF 25

FOTOSTOFF

26 STOFF

NOVEMBER 2020

FOTOSTOFF

NOVEMBER 2020

STOFF 27

K U LT U R S T O F F

månedens debutant

HULDR

Månedens debutant henter inspirasjon i folkemyten Huldra og utfordrer tabuer rundt femininitet når hun lager elektrisk jazz. Nå er hun aktuell med sin første låt.

Tekst og foto Sanne Funder Nygaard

Det er en kald oktoberkveld, og vi møter Guro Kverndokk (20) over et vinglass i varme, stille omgivelser på Hem Bar. Hun går i ett med høsten ute, men også de varme fargene i det vintage møblementet inne. Dette er nok ikke helt tilfeldig: Når hun beskriver soloprosjektet, bruker hun ord som «vintage», «urbant bymiljø» og «natur».

bort det som er tabu ved å være feminin. Og å finne styrken i femininitet, da. I femininitet er det mye mystikk, men også en selvstendighet og en styrke. Litt kaotisk, men jeg vil finne det fine i kaoset.

Kan du fortelle litt om hvor du har tatt navnet Huldr fra?

og ikke vite hva man skal gjøre: Så man distraherer seg selv gjennom orgasmer.

– Folk opplever ulike scenarier som skamfulle, men jeg vil ikke bli hindret i å skrive en sang om det likevel.

Hva vil du oppnå med dette prosjektet?

Hvorfor er dette en stil du har valgt å gå for?

– Fordi det er de to sidene av meg som ofte drar i hverandre. Jeg blir dratt mot den øde, frie naturen. Jeg elsker å bade naken i kjernen av skogen, men jeg blir også dratt mot undergrunnen i bymiljøene. Jeg føler meg som meg selv i begge de to scenarioene, men de er likevel veldig ulike.

Hvordan vil du beskrive Huldr?

– I prosjektet utforsker jeg det feminine, og å ta

28 STOFF

– Det kommer jo fra det at jeg vil skape sceniske, metaforiske landskap heller enn konkrete storylines. Der finner man mystikken i Huldra. Det er jo også det at Huldra er tenkt på som et seksuelt vesen på en syndig måte, men jeg vil bryte med det og heller gjøre seksualiteten til en styrke.

– Jeg liker den bølgen popmusikken er inne i, hvor det blir mer akseptert med spesielle harmonier og dissonante koringer, for eksempel.

Frihet er noe Kverndokk setter høyt, også i utarbeidelsen av tekstene sine. Hun ønsker å være fri fra tabuer i måten hun skriver på. Låten Obsessive Behaviour handler om å bli oppslukt av en person

– Spesielle harmoniseringer. Og for eksempel Billie Eilish drar inn mye jazzharmonikk, selv om det hun gjør helt klart er pop. Jeg vil bidra med å dra den kommersielle retningen den veien.

Det sier meg ingenting, hva er dissonante koringer?

NOVEMBER 2020

K U LT U R S T O F F

«HULDRA ER TENKT PÅ SOM ET SEKSUELT VESEN PÅ EN SYNDIG MÅTE, MEN JEG VIL BRYTE MED DET OG HELLER GJØRE SEKSUALITETEN TIL EN STYRKE.»

Der hvor flere ting blir akseptert, hvor musikken blir skrevet av artistene selv og ikke kun er skrevet for å selge.

Kverndokk mener at pop-sjangeren allerede er på vei i riktig retning, og sammenligner Billie Eilish – som skriver sine egne låter og går i baggy klær – med Britney Spears for å understreke dette.

– Britney Spears er mer en artist i et image hvor hun bruker kroppen sin for å selge musikk som er laget bare for å bli solgt. Jeg vil være med i den bølgen som drar popmusikken bort fra det.

20-åringen studerer utøvende jazz på Griegakademiet. Hun har sunget siden hun var 12 år, og er i tillegg til Huldr vokalist i to andre jazz-band. Hun henter sin musikalske inspirasjon i alt fra vennekretsen og opplevelser, til Billie Holiday og elektro fra Midtøsten.

NOVEMBER 2020

– Jeg elsker kontraster, i alt.

Tror du at Huldra finnes i virkeligheten?

Låten «Inside My Mind» slippes 20. november, og er en del av det som i løpet av 2021 skal bli et album. For øyeblikket jobber Kverndokk med fem andre låter som hun har ambisjoner om å slippe «litt hyppig» fremover. Her er litt om hva vi kan forvente:

– Ikke som en person, men som sosialt konsept så gjør hun det. Den der syndige, seksuelt frie kvinnen som bruker alle mennene rundt seg. Eller rett og slett bare en kvinne med et selvstendig, fritt sexliv. Som også er helt åpen om egen femininitet og seksualitet, som ikke har noe med noen andre enn henne selv å gjøre.

– Det blir variert til en viss grad, men alt har samme underliggende følelse. Litt sånn uncanny: Synth, stemme- og bassbasert. Åpent og mørkt.

Jeg vil jobbe veldig konkret med hver låt, heller enn helheten av et album.

Hvorfor det?

– Fordi jeg vil at hver låt skal kunne snakke for seg selv. Jeg vil utforske alle mulighetene som er i hver låt, individuelt.

STOFF 29

K U LT U R S T O F F

BROSTEINSTELEGRAFEN

GAPESTOKK OG BIBLIOTEKETS ETIKETTE Et skjønnlitterært dypdykk inn i et helt vanlig øyeblikk.

Tekst Selma Ebne Røeggen Illustrasjon Embla Müller

Det er mandag morgen på biblioteket. Enda en dag med nesen dypt begravet i en bok jeg forstår lite av. Jeg leser sidene flere ganger for å i det hele tatt få med meg tematikken. Rundt meg sitter iherdige studenter som alle ser ut til å ha skikkelig grepet på studenttilværelsen. Stillheten man opplever på et bibliotek tidlig om morgenen er ulik andre typer stillheter. Det er et slags alvorspreg over det hele. Ingen snakker. De hvisker ikke engang. Lyden av ivrige fingertupper som hamrer mot tastaturet og vending av sider, er derimot en konstant påminner om at: vi leker ikke akademia.

Jeg kaster et fortvilet blikk mot venninnen min, som også har begitt seg ut på de uforståelige sidene. Jeg prøver å ta i bruk telepati for å skape kontakt uten å bryte den usynlige barrieren som stillheten fører med seg. Da dette viser seg å bli vanskelig, våger jeg meg til et lite vink i retning venninnen min. Dette fanger oppmerksomheten hennes, og et spørrende blikk blir sendt min vei.

Vi står nå overfor en enda større utfordring: Hvordan kommunisere uten å bryte stillheten?

Jeg vet at idet jeg begir meg ut på å kommunisere verbalt, blir denne usynlige boblen, skapt av studentene som har dratt hit for å konsentrere seg, sprukket. Vi har tidligere erfart at enhver form for hvisking, blir møtt med stygge blikk fra distraherte medstudenter. Jeg peker ned i boken og signaliserer forvirring med blikket mitt.

30 STOFF

– Hva? Jeg skjønner ikke, hvisker venninnen min nesten uhørlig.

– Jeg skjønner ingenting, forklarer jeg oppgitt.

– Nei, ikke jeg heller, svarer hun.

Vi ser litt på hverandre med blikk som kommuniserer – bedre en ord noensinne kunne – at vi synes synd på oss selv. Med munnviker som peker nedover, litt morgentrøtte øyne, og en bekymret rynke mellom øyenbrynene. Vi kan ikke annet en å fnise over hvor patetiske vi må se ut fra utsiden. Vi har så vidt kommet i gang med lesingen og er allerede klare for å gi opp. Når stillheten først er brutt, blir terskelen for å bryte den igjen lettere, og vi begynner i det stille å diskutere hva det egentlig er vi leser. Én etter én vrir ryggene seg i en seig, dramatisk 180 graders rotering og kaster oppgitte blikk i vår retning. Tastaturklikkingen blir høyere, og blafringen fra sider som vendes intensifieres. Et tydelig kremt kan høres fra et eller annet sted i biblioteket. Det ligger en klar irritasjon i luften, og det er tydelig at poenget er at vi skal legge merke til den. Det hele blir til et slags spill som går ut på å teste grenser. Hvor høylytt er det akseptert at hvisking er på et bibliotek?

Etterhvert blir stillhetsnormen, som i starten

preget biblioteket, borte, og vi glemmer at det er meningen at vi skal holde støynivået så lavt som mulig. Jeg babler i vei i en hviskende tone, men glemmer meg og er nå farlig nærme normalt stemmeleie. Venninnen min rister stille og intenst på hodet og prøver desperat å gi meg signaler, men det hele går rett over hodet på meg. Jeg kjenner en kald hånd som forsiktig plasserer seg på skulderen min.

– Jenter, dette er et bibliotek. Hvis dere skal prate, må dere nesten gå et annet sted, sier en av studentene vi har klart å provosere med diskusjonen vår.

Det hele blir levert med et stivt og noe nedlatende smil om munnen. Vi nikker bekreftende og iherdig tilbake med beklagende blikk. Jenta som sa ifra er kanskje et par år eldre enn oss. Det brenner av flauhet i kinnene mine. En blanding av irritasjon og skam bobler opp i meg, og jeg graver nesen min ned i boken som jeg fortsatt ikke forstår. Det jeg i hvert fall har skjønt etter denne opplevelsen, er at du ikke kødder med stillheten på et bibliotek.

NOVEMBER 2020

ER DU INTERESSERT I Å JOBBE SOM FRIVILLIG? møt oss på: NY@KVARTERET.NO KVARTERET.NO FRIVILLIG.NO FACEBOOK.COM/KVARTERET

SAMFUNNSSTOFF

– RETTSSAKEN HAR BETYDNING FOR OSS ALLE Dommen mot Julian Assange offentliggjøres 4. januar. – Den er avgjørende for pressefrihet og menneskerettigheter, mener Eva Joly.

Tekst Jørgen Engebret Foto Fredrik G. Bedsvaag

Natt til 3. oktober dukket det opp et nytt bilde signert gatekunstneren AFK i krysset mellom Hans Holmboes gate og Fosswinckels gate. Bildet er titulert «Lady Justice – Interactive». Samme dag skriver AFK på sin Facebook-side: – Exposing war crimes should always be legal. Committing and hiding them should not.

Dette er en referanse til den pågående rettssaken mot australske Julian Assange, tidligere talsperson for Wikileaks. Assange er siktet for atten tiltalepunkter knyttet til spionasje og medvirkning til hacking av Pentagons databaser. Konsekvensen av en eventuell domfellelse er at Assange dømmes til 175 år i amerikansk fengsel.

Cablegate-lekkasjen Mandag 29. november 2010 publiserte Wikileaks en rekke graderte filer fra det amerikanske utenriksdepartementets databaser. Dette er kjent som Cablegate-lekkasjen. Den amerikanske soldaten og etterretningsanalytikeren Chelsea Manning lekket dokumentene til Assange.

Her befant det seg blant annet videoopptak av amerikanske soldater i Apache-helikoptre, som uprovosert skyter forsvarsløse sivile på gaten i Bagdad under en militær operasjon i 2007.

Opptakene sjokkerte verden over.

Flere store aviser samarbeidet med Wikileaks om å spre avsløringene. Norske aviser publiserte også Wikileaks sitt arbeid. Aftenposten sto i spissen for dette. I desember 2010 fikk de tilsendt en rekke dokumenter fra en anonym kilde utenfor Wikileaks. Aftenposten delte dem med internasjonale aviser og laget en egen søkemotor til dokumentene.

Voldtektsanklagene i Sverige Samme måned, elleve dager før publikasjonene til Wikileaks, ble Assange siktet for voldtekt av to kvinner i Sverige. Politiet ga Assange lov til å reise ut av landet mens

32 STOFF

saken var under etterforskning. Han dro til England. Det engelske rettsvesenet tok Assange inn til avhør fordi Sverige ville ha ham utlevert.

Rettsprosessen i England fortsatte, og Assange holdt seg lavt i terrenget, på en herregård utenfor London i nesten to år.

– Voldtektsanklagene har nok bidratt til at Assange har møtt økt motstand i mange medier. Han ble derimot aldri dømt i denne saken.

Det er også flere opplysninger som har blitt presentert feilaktig eller utelatt i media mot Assanges favør, sier Gisle Selnes, litteraturprofessor ved UiB. Selnes er en av dem som har engasjert seg i Assange-saken, blant annet i Klassekampen og Morgenbladet.

Han sier at Assange gikk fra å være den store helten som avdekket amerikanske krigsforbrytelser til å bli medias skyteskive på grunn av voldtektsanklagene i Sverige.

– Når en først blir et offer for medias vendetta er det vanskelig å snu situasjonen i sin favør, sier professoren.

Jurist, politiker og tidligere forhørsdommer, Eva Joly, kjemper for

frikjennelse av Assange. Joly har holdt foredrag om dette foran flere internasjonale forsamlinger for å belyse det hun mener er en urettferdig rettsprosess. Da hun var medlem av Europaparlamentet tok hun opp saken på et av møtene.

– Resultatet ble at samtlige av de kvinnelige medlemmene forlot salen.

Dette demonstrerer inntrykket folk har av Assange som sexforbryter og voldtektsmann. Jeg tror ikke at amerikanske myndigheter har manipulert de to kvinnene som anklaget Assange, men jeg tror definitivt at de har prøvd å utnytte voldtektssaken for å svekke Assanges rykte. Dette er en vellykket agenda, sier Joly.

Fra Ecuadors ambassade til en britisk fengselscelle I 2012 fikk Assange innvilget midlertidig asyl hos Ecuadors ambassade i London. Innenfor ambassadens fire vegger måtte han tilbringe de neste syv årene. USA ville også få tak i Assange for å dømme ham for spionasje.

I 2017 ble Sveriges arrestordre opphevet fordi etterforskningen ble for vanskelig å gjennomføre da Assange oppholdt seg på ambassaden.

MARS 2020

SAMFUNNSSTOFF Rettsaken 7. september i år startet rettssaken i London. Assange er tiltalt for atten punkter knyttet til spionasje, oppfordring til hacking, og innbrudd i Pentagons databaser.

Tingrettsdommeren Vanessa Baraitser har makten til å ta den endelige avgjørelsen. Nå er rettssaken avsluttet og Baraitsers avgjørelse offentliggjøres 4. januar.

Uansett hva utfallet blir, forventer begge sider at den andre parten anker saken.

Eva Joly.

Foto: Pressefoto, European Union

Britene ville fortsatt arrestere ham fordi de hadde en utleveringsavtale med USA. Ecuador ga Assange statsborgerskap, men ombestemte seg senere og opphevet asylet på ambassaden 11. april 2019. Britisk politi arresterte Assange og satt ham i et britisk høysikkerhetsfengsel.

Sverige gjenopptok etterforskningen samme år, men henla saken for andre gang i november 2019 på grunn av utilstrekkelig bevismateriale mot Assange.

– Gjennom et spansk etterretningsbyrå har CIA overvåket Assange siden 2017, inne på Ecuadors ambassade. De har avlyttet alt fra toalettbesøk til Assange sine advokatsamtaler.

Dette har ikke fått konsekvenser fordi ingen tør å stå opp mot CIA, sier Joly.

Hennes største bekymring er hvordan britene i dag behandler Assange som om han er en terrorist. Hun forteller at han sitter i isolasjon, er totalt nedbrutt, suicidal og en skygge av seg selv.

– Dette er et brudd på FNsambandets menneskerettigheter, sier Joly.

MARS 2020

Selnes mener at det er feil å dømme Assange for Cablegatelekkasjen. Han anser Wikileaks fremgangsmåter som legitime og nødvendige.

– Er det ikke nødvendig at journalister foretar denne typen gravejournalistikk for å dele opplysninger verden har rett til å vite om? Materialet Wikileaks publiserte i 2010 har aldri vært sikkerhetsklassifisert på høyeste nivå. Det er mange som har hatt tilgang til det, selv om det ikke har blitt delt med offentligheten før Wikileaks tok på seg denne oppgaven, sier Selnes.

Også Joly mener Assange ikke kan dømmes for hacking og spionasje.

– Det foreligger ingen beviser for at Assange har medvirket til å knekke et passord for å få tilgang til dokumentene, understreker Joly.

Det har også kommet frem at tingrettsdommeren Baraitser sin ektemann er tilknyttet selskaper som har vært offer for avsløringer gjort av Wikileaks. Kan dette påvirke utfallet?

– Baraitser er en ukjent og lite kompetent dommer uten erfaring med store saker. Hun er nok veldig usikker, noe som forsterkes av hennes personlige forhold til Wikileaks, påstår Joly.

Joly forteller at når dommen offentliggjøres kommer Assange og hans advokater til å anke saken om de blir dømt. I teorien kan det engelske rettssystemet nekte anken, men Joly tror ikke at dette blir utfallet. Hun håper på en mer rettferdig og ryddig prosess når saken tas videre til en høyere domstol.

Manglende dekning i norske aviser Rettssaken får lite dekning i norske aviser, ifølge Selnes og Joly. Begge går hardt ut mot norsk presse, særlig mot Aftenposten. Selnes påpeker at Klassekampen er den eneste norske avisen som har fulgt med fra innsiden av rettssalen.

– Det er uforståelig at den samme pressen som hjalp Wikileaks med å spre avsløringene i 2010 ikke er deltakende når konsekvensene av arbeidet til Assange skal avgjøres, sier Selnes.

Trine Eilertsen, sjefredaktør i Aftenposten, er ikke enig i denne kritikken.

– VG, NRK, Dagbladet, DN – vi har dekket dette mer enn samtlige.

Det virker som at Joly og co tror at Aftenposten fikk materiale fra Wikileaks og «skylder» Assange et forsvar, sier Eilertsen.

17. oktober skriver Aftenposten på lederplass at Assange bør frifinnes.

Eva Joly mener denne uttalelsen kommer i siste liten og blir oversett da Aftenposten ikke har dekket saken godt nok fra dag til dag.

Gisle Selnes er enig i denne påstanden, men påpeker at den manglende mediedekningen også skyldes at slike saker koster mer å skrive enn avisene får utbytte for.

– Journalister skriver heller om store skandaler, som publiseringer av dokumentene Wikileaks offentliggjorde i 2010, enn å belyse konsekvensene menneskene bak disse lekkasjene må gjennomgå.

Heksejakten mot Assange har

pågått i ti år med repetitive anklager som ikke lenger har noen nyhetsverdi, sier han.

Konsekvensen av utlevering Selv om Assange-saken ikke er den største saken i dagens mediebilde, mener de som støtter Assange at konsekvensene av en eventuell dom er store.

Hva skjer om Assange utleveres til USA? – Ved å fengsle ham statuerer USA et eksempel: Uavhengige journalister kan straffes for publiseringer av informasjon verden fortjener å ha tilgang til. Dette skremmer andre journalister med like hensikter som Assange. Folk kan bli redde for at undersøkende journalistikk på dette nivået er for risikabelt til at det er verdt å drive med, sier Selnes.

Eva Joly kaller en utlevering for et steg mot amerikansk verdensherredømme.

– At amerikanske lover skal bestemme i Europa er en skummel utvikling, og er veldig farlig for den europeiske ytringsfriheten. Ved å straffeforfølge folk som snakker om amerikanske krigsforbrytelser ut ifra materialer de er blitt tilsendt, bryter Europa med sine holdninger til pressefrihet. Dette er vanvittig, sier Joly.

Hun sier at det er viktig for oss alle at Assange ikke blir utlevert fordi dommen bryter med ytringsfriheten vår.

– For vår ære er det også viktig at Assange ikke dør i fengsel. Det skal ikke være nødvendig å ofre liv for å avsløre alvorlige krigsforbrytelser.

At det europeiske rettssystemet kan påvirkes i så stor grad av USA er en ekstremt skummel utvikling, avslutter Joly med en alvorlig mine.

STOFF 33

K U LT U R S T O F F

FERSKE NORSKE Tekst Simen Peder Aksnes Aarli

Det skjer mye kult på musikkfronten om dagen.

Her er de feteste låtene akkurat nå.

Sosonono – Pretending Jazzet indie møter fransk house Sosonono har tidligere markert seg med jazzete og innfløkte melodier over innviklede trommerytmer. Med «Pretending» skrotes de skeive rytmene til fordel for klubbete, elektroniske trommer. I kombinasjon med en grom basslinje ender det opp med å fungere ganske bra. Stemningen er melankolsk, anført av et minimalistisk og luftig gitarlick som gjentas gjennom hele låten. En fengende, men subtil vokalmelodi limer det hele sammen. Sosonono har laget en perfekt høstlåt.

Hedda Mae – Carry On Poppet R&B-ballade med en dæsj funk (og modulasjon) Det er sukkersøtt, det svinger og det fenger. Sistesporet «Carry On» på Hedda Maes debut-EP henter inspirasjon fra litt av hvert, men spesielt fra 90-tallets funk og R&B. Med cheesy keyboardlyder, funky synther og analoge trommemaskiner spiller hun på alle de rette klisjeene, og det er derfor låten er så fet. Og hun modulerer. Hvis du liker denne, bør du sjekke ut de andre låtene på Introducing: Hedda Mae, som er første av tre i en EP-trilogi. Spennende.

Frede Gabriel – Play Intimt og unikt lydbilde Nordlendingen Frede Fauchald har laget videokronikker for Humornieu, driver det merkverdige prosjektet Elektrisk Sparkesykkel og jobber som pedagog. I desember gir han ut debutalbum som singelen «Play» er en del av. Stakkato gitarklimpring og hakkete vokal setter stemningen fra første stund. Det er vakkert, intimt og originalt. Musikalske detaljer fra piano, bratsjer og celloer pryder bakgrunnen, og gjør mye for totalopplevelsen. Mot slutten går låten over i et forfriskende lekent parti med en psykedelisk melodi som sender tankene tilbake til tidlig Pink Floyd.

Fieh – Armageddon Mer jazz i monitor Bandet som aldri slutter å imponere. I fjor var Fieh på soundtracket til FIFA20, i år tar de del i plateselskapet Blue Notes prosjekt Re:imagined. I godt selskap med artister som Jorja Smith og Jordan Rakei, har det legendariske plateselskapet samlet samtidens mest fremstående jazz-, soul- og RnB-artister til å covre gamle jazzklassikere. Låten «Armageddon», opprinnelig skrevet av Wayne Shorter i 1964, kler Fieh godt. Med særskilt bra driv svinger trommene låten i gang, mens Sofie Tollefsbøls smakfulle vokalmelodier leder an. Bandets lekne og polerte neo-soulvibber er tonet ned til fordel for et mer modent, akustisk og jazzet uttrykk.

34 STOFF

NOVEMBER 2020

K U LT U R S T O F F

INDIEUTGIVELSER Apex – Lindstrøm & Prins Thomas Remix (Jaga Jazzist) Suggerende og dansbar space disco I november slipper Lindstrøm & Prins Thomas sitt første samarbeidsalbum på ti år. Prinsene av norsk elektronisk disco varmer opp til slippet med en remiks, denne gang av en låt fra Jaga Jazzists nyeste album. Har du sansen for repetitiv elektronisk klubbmusikk som bruker lang tid på å bygge opp klimakset, og hvor veien er viktigere enn målet, er dette låten for deg. Men vær forsiktig, for dette er på grensen til hypnotisk. Hvis du lukker øynene midtveis i låten er det fare for at du plutselig svever rundt som spenningen i et kretskort. Originallåten er også ganske fet.

Marbles – Forever in Love Drømmende og seig indiepop Det lovende indiebandet fra Nordre Follo ga ut sin første singel i 2019 og har spilt en haug med konserter siden det. I oktober slapp de det selvtitulerte debutalbumet Marbles. Til tross for at det er andre låter på albumet med større hitpotensiale, er det åpningslåten «Forever in Love» som fanger meg. Eller, rettere sagt den mektige og til dels ustemte synthen som sparker låten i gang. Den får oppmerksomheten min, men det er resten av lydbildet som gjør at jeg digger det: Langdryge vokalmelodier som tidvis krydres med vakre harmonier, hypnotiserende arpeggiosynther og en enkel gitarmelodi med mye klang.

Bård Berg – Moonlight (feat. Bethany) Stemningsfull og groovy house Jazztrommis, DJ og produsent Bård Berg har de siste årene markert seg på Oslos elektroniske musikkscene. Musikken kan best beskrives som en blanding av hip hop, jazz og house, ofte i form av myke, flytende beats. Med «Moonlight» gir han også uttrykk for sine skarpe popinstinkter, og viser seg som en av de mer innovative houseprodusentene her til lands. Etter et behagelig og popaktig vers med silkemyk vokal fra Bethany Forseth-Reichberg (Mall Girl), dropper refrenget som en bombe, og plutselig står du på dansegulvet i en svett klubb. Drevet fremover av delikate housetrommer, dyp bass og et lekent gitarriff, som like gjerne kunne vært hentet fra en diskolåt, er dette farlig groovy.

Det er ikke bare syv norske artister som har sluppet ny og kul musikk. Boy Pablo debuterte nettopp med albumet Wachito Rico, som er fullspekket med sukkersøt indiepop. Hvis du vil ha mer indiepop, bør du også høre «Someone Toulouse» av Jonas Hibiki, som for øvrig slipper album om ikke lenge. Rapperen Eirik Aas prøver ut en ny retning med låten «Nero», som er langt mørkere enn tidligere, og gjør det på utmerket vis. Razika-trommeslager Embla Karidotter går nye veier og debuterer med singelen «Burn the City Down», en smakfull og nedpå ballade fra Embla and the Karidotters. Det er tydelig at en ny bergensbølge skyller innover landet.

OKTOBER 2020

STOFF 35

K U LT U R S T O F F

SPENNENDE, MEN KLØNETE FORESTILLING Tekst Ida Otilde Haugland Foto Odd Mehus

DNS’ Onkel Vanja lykkes ikke med å skape nærhet mellom sal og scene.

Onkel Vanja er Stefan Larssons første regioppdrag som teatersjef på Den Nationale Scene (DNS).

Når han velger Tolstoj, plasserer ham i 80-tallets Sovjet og eksperimenterer med kamerabruk, er det mye som kan bli spennende. Dessverre når ikke gjennomføringen helt opp til forventningene.

Leo Tolstojs Onkel Vanja fra 1897 handler om mennesker som lever tett på hverandre, knyttet sammen av familiebånd og en håpløs situasjon.

Vanja (Kristoffer Sagmo Aalberg) og niesen Sonja (Kristi-Helene J. Engeberg) lever tomme liv i et hus i skogen og kommer i konflikt med Sonjas far (Svein Harry Schöttker-Hauge) når han vil selge huset. Den fortvilte situasjonen blandes sammen med begjær, hat, fremtidshåp og pessimisme, og blir ikke enklere av at både Vanja og Sonja står i hvert sitt trekantdrama.

Det ligger humor under tragedien, og tragedie under humoren, noe som gjør DNS’ oppsetning både rørende og storslått. Likevel gjør to store regimessige feilgrep at det hele faller sammen. Det ene er hvordan man bruker huset stykket foregår i. Det andre er valget om å bruke kamera som del av produksjonen.

Et lukket hus Godset hvor handlingen foregår står i senter på scenen. Det er et sommerhus med en mengde nips.

Vinduene er små, med blondegardinene trukket for. Rotet og alle detaljene virker realistisk, og understreker den klaustrofobiske stemningen.

Problemet er at frem til slutten av første akt er alle fire veggene i sommerhuset intakte og gir et helt lukket hus.

Skuespillerne kommer kun til syne når de går ut av huset. Man er avhengig av kameraet for å få med seg hva som foregår. Det er kun karakterene som er i fokus som vises, og man går glipp av hvordan de andre karakterene reagerer på det som skjer. Dermed tar det tid før man blir kjent med karakterene og

36 STOFF

får kontroll på hvem som er tilstede og hvilket forhold de har.

Når det mot slutten av stykket fjernes en vegg, hører jeg nesten et lettelsens sukk fra publikum. Endelig får man overblikk over handling, karakterer og de kompliserte relasjonene. Senere trekkes alle de fire veggene fra hverandre. Huset åpnes jo lengre ut i avsløringene og den følgende fortvilelsen man kommer. Men stykket klarer likevel aldri å hente seg helt inn fra distansen mellom publikum og skuespillere i begynnelsen.

et klossete grep i oppsetningen. Kamerafolkene blir også mer fremtredende i denne delen. Jeg ser oftere ryggen på kamerafolkene enn ansiktene på skuespillerne. Det tekniske rotet distraherer oss, og forsterker distansen til stykket som faktisk foregår.

Gode skuespillerprestasjoner Det er ingenting å utsette på skuespillerprestasjonene. Særlig Petronella Barkers og Kristi-Helene J. Engebergs imponerer, med en intens og naturlig tolkning av karakterene Jelena og Sonja. Kristoffer Sagmo Aalberg og Frode Bjorsnøy skaper et for-

«DET LIGGER HUMOR UNDER TRAGEDIEN, OG TRAGEDIE UNDER HUMOREN» Teknikken glipper Å bruke kamera i teater er ikke nytt. På DNS er Vildanden og Arv og miljø allerede på listen blant stykker som utforsker dette mediet. På Det Vestnorske Teater fikk Raskolnikov kongekritikker for sin kamerabruk. Når kamerabruken ikke funker i Onkel Vanja er det i hovedsak fordi det er et grep som ikke tilfører historien noe. Det skaper distanse der man kunne fått nærhet. Ved bruk av storskjerm kan man riktignok komme tett på skuespillernes ansiktsuttrykk, men det gjør ikke opp for den manglende tilstedeværelsen av skuespillere som spiller direkte til publikum. Den mislykkede kamerabruken gjør meg nesten litt provosert. Hvorfor må det brukes skjerm på et allerede skjermtrøtt publikum?

trolig vennskap mellom Vanja og Astrovs – noe de gjør med dybde og varme, og ikke minst mye humor. Likevel er det tatt noen rare valg med tanke på karakterenes spillerom. Vanjas mor, spilt av Marianne Nielsen, burde fått mye mer plass i begynnelsen for å etablere karakteren. Sverre Røssummoens godmodige Telegin virker også litt glemt, der han sitter malplassert og taus, med unntak av et par replikker helt i begynnelsen, gjennom de to timene stykket varer.

Dessverre kan hverken tekniske problemer eller varierende karakterdybde forsvare stykkets vellykkethet. Når så mye av stykket hviler på dårlige sceneografiske valg og forstyrrende kamerabruk, lykkes ikke DNS’ sin oppsetning med å skape nærhet mellom sal og scene.

Jo lengre man kommer ut i stykket, jo mindre funker det rent tekniske. Skjermen begynner å blinke svart, kameraene fokuserer ikke, en mikrofon må byttes midt i en scene. Slikt skjer jo, men det gjør det bare enda tydeligere at kamerabruken er

NOVEMBER 2020

K U LT U R S T O F F

Onkel Vanja (Kristoffer Sagmo Aalberg) på skjerm og i lukket hus

Distanse på scene, distanse på skjerm

NOVEMBER 2020

STOFF 37

K U LT U R S T O F F

Dum og blond?

This is Paris avslører Hiltons traumer og reelle intellekt. Hva skjer når 2000-tallets bimboer avdekker sin egen selvbevissthet?

Tekst Amanda Schøyen Illustrasjon Embla Müller

«This …», hvisker en velkjent, sensuell stemme, «is Paris». Den rosakledde, chihuahuabærende skikkelsen vi har lært å kjenne som Paris Hilton titter over kanten av lydopptakeren hun har framfor seg. Produsentene på andre siden av opptaksstudioet ler høyt. «That’s hot», parerer hun med. «Loves it», fniser hun til applaus fra bak glassvinduet. Så skjer det noe. Toneleiet blir plutselig mørkere og mer oppriktig: «No.This is Paris».

Det finnes utallige avbildninger av Paris Hilton.

Fra den unge, blonde og dumme hotellarvingen uten bakkekontakt i realityserien The Simple Life, til skandaløs partyprinsesse og 2000-tallsikon.

Hun har blitt kalt proto-påvirker og markedsføringsgeni, og banet vei for mediepersonligheter og tidligere assistenter, som Kim Kardashian. I Se og Hørs ukentlige spalte «Siste nytt fra Paris» kunne vi lese om it-jentas seneste eskapader. Den nye dokumentaren, This is Paris, tar imidlertid

38 STOFF

sikte på å vise oss sider ved Paris som verden aldri har sett før. «Vi trodde vi kjente Paris Hilton. Vi tok feil», ymter Youtube, som distribuerer filmen.

Hvordan forteller man en ny historie om noen som har skapt karriere av selveksponering?

Overbeskyttet og undervurdert Dokumentaren This is Paris introduserer oss for «sannheten» om Paris Hilton, den som aldri har kommet fram i realityprogrammer eller i tabloidene. En tårevåt Paris forteller at hun ble mishandlet og utsatt for overgrep da hun som tenåring var elev ved kostskolen Provo Canyon School. Paris virker genuint traumatisert når hun forteller om hvordan hun ble satt i isolat i opptil 20 timer av gangen, slått, sparket og tvunget av «lærere» til å innta beroligende piller.

Det er en klassisk Hollywood-saga: Det rebelske, frivole stjerneskuddet ute av stand – eller rett og slett for dum – til å ta vare på seg selv. Marilyn

Monroe la grunnsteinen. I senere tid er det kanskje Anna Nicole Smith som står som det tydeligste eksempelet. Og så klart Britney Spears. Allerede i 2001 slapp hun sangen «Overprotected», med strofer som «You’re gonna have to see through my perspective / I need to make mistakes just to learn who I am / And I don’t wanna be so damn protected». Teksten har en ekkel bismak. Ryktene svirrer om at privatpersonen Britney, som har levd under et såkalt «conservatorship» siden 2008, urettmessig har blitt frarøvet sine rettigheter for å beskytte merkevaren Britney Spears.

Bitch please, I’m a #Girlboss I kjølvannet av #metoo-bevegelsen har flere av de mest profilerte kvinnelige skikkelsene fra 2000-tallet gjennomgått en gjennoppreisning av omdømmet sitt. Paris er ingen overbeskyttet, dum blondine slik man skulle tro – snarere tvert imot.

I en scene hevder hun at hun strategisk tok i bruk både falsk babystemme og «bimbopersonlighet»

NOVEMBER 2020

K U LT U R S T O F F

«2000-TALLETS DUMME BLONDINE HAR MED ANDRE ORD BLITT TRANSFORMERT TIL EN #GIRLBOSS – KALKULERT OG MARKEDSINTERESSERT, MEN UPÅKLAGELIG FEMININ» for å bygge seg selv opp som forretningskvinne.

Flere skandaledronninger har hatt lignende karriereforløp: Jessica Simpson, Mariah Carey og Katie «Jordan» Price har alle utgitt selvbiografiske bøker om hvordan de ble utnyttet av underholdningsbransjen, og hvordan de senere klarte å frigjøre seg fra den. Kvinnen som alle elsket å hate på 90-tallet, Tonya Harding, fikk fornyet sympati i filmen I, Tonya. I dag ser vi realitydeltakere og påvirkere bygge svære imperier basert på selvbruning og treningsprogrammer. Et kjent eksempel her hjemmefra er tidligere rosablogger Sophie Elise Isachsen, som for et par år siden ble kåret til medie-Norges mektigste kvinne.

2000-tallets dumme blondine har med andre ord blitt transformert til en #girlboss – kalkulert og markedsinteressert, men upåklagelig feminin.

Kjendiser som Paris Hilton har tatt det hyperfeminine uttrykket som en gang ble brukt mot dem, og forvandlet det til en suksessfull forretningsmodell. Budskapet This is Paris formidler er imidlertid at disse kvinnene driver med en form for aktivisme – at enkelte velstående kvinners jakt etter makt kan sidestilles med kamp for

likestilling, og at deres suksess vil dryppe ned på kvinner under dem.

Moralsk platt, men sammensatt Reelle traumer, DJ-opptredener med betaling i millionklassen og eviglange sommerferier i Mykonos, ekskluderer ikke hverandre. Poenget er at økonomisk suksess og finansielt driv presenteres som nøkkelen til frigjøring. Når historier om overlevelse og motstand fokuseres på en enkelt She-E-O-figur, blir samtidig overflod og rikdom presentert som en feministisk seier.

This is Paris dedikerer mye tid til Breaking Code Silence, et prosjekt med mål om både å opplyse om og få slutt på «the troubled teen industry». Paris inviterer flere av sine tidligere klassekamerater hjem til seg, og på like hjerteskjærende vis som Paris, forteller de om opplevelser med vold og mishandling. Likevel er det, som i mange Hollywood-historier om «empowerment», stjernen selv som står i sentrum av fortellingen. Dette er og forblir en dokumentar om Paris Hilton, ikke et større samfunnsproblem.

Paris, bare Paris Kulturen vår krever at kvinner som har overlevd mishandling oppfører seg som plettfrie ofre. Paris faller ikke inn under den kategorien. Paris Hilton er en forretningskvinne interessert i å maksimere profitt og sympati. Hun er også et offer for mishandling. Det betyr ikke at de to sidene av henne ikke kan sameksistere. Historien om Paris, som den om Britney, Marilyn, eller Jessica, eksemplifiserer slik den høye standarden kvinner måles etter, både i og utenfor Hollywood.

«My mom wanted me to be a Hilton, but I just wanted to be Paris», forteller Paris i en sekvens.

Men hvem er egentlig Paris? Godt over en time inn i dokumentaren, er det fortsatt uklart hvor personen begynner og merkevaren slutter.

Kanskje vet heller ikke Paris det fulle svaret på det. I sluttscenen iakttar Paris et mørklagt L.A. fra balkongen sin. «You can’t do this brand forever», sier produsenten. Paris rister på hodet, før hun gestikulerer mot håret sitt og ser vemodig mot kameraet, «No, I’ll just be like this forever». Én ting er sikkert: Hun er kanskje blond, men langt ifra dum.

Få erfaring

? else ed

il

n In n sik t i n

i

m

us

ikkb

ransjen?

ng Gratis in

eme

is e

ng

n t?

pr

på

ra

ri

g

b a r?

an

ar

In NOVEMBER 2020

n te r

Hulen er Norges eldste rockeklubb, og vil at du skal rocke med oss.

Send oss en uforpliktet casual mail til frivillig@hulen.no for å vite om alle våre ledige stillinger. Rock on! facebook.com/hulenbergen instagram.com/hulenbergen

STOFF 41

SAMFUNNSSTOFF

40 STOFF

NOVEMBER 2020

QUIZ

QUIZSTOFF

Eksamen nærmer seg, og du kommer nok til å stryke.

Derfor slår vi til med en quiz hvor du kan føle litt mestring over all den kunnskapen du har fra å være student i Bergen som ikke er på pensum.

Quiz Daniel Arnesen Sellami og Natalie Preminger Illustrasjon Kari Orvik Olsson

1.

Ranger utdanningsinstitusjonene fra eldst til yngst: Norges Handelshøyskole, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og BI.

3.

Hva heter manns- og kvinnekorene ved UiB og

12.

13.

NHH? Ett poeng for alle. Hint: ett av dem deler navn med en spansk drink.

4.

5.

Og hva står navnet på det ikke-binære koret BLAK for?

verdenskrig?

6.

Hvor mange år brukte man på å ferdigstille realf-

7.

I hvilken arkitektonisk stil er ovennevnte bygg

8.

agsbygget?

oppført?

Ett ekstrapoeng for navnet på barene til BI, NHH og HVL På hvilket fakultet er Trond Viggo Torgersen foreleser?

KiB og HVL var tidligere naboer ved Store Lungegårdsvann. Nå er begge flyttet, men i hvilken gate delte de adresse før?

14.

Hvor mange institutter er det ved UiB?

15.

På NLA Høgskolen kan man studere kristendom-

Erna Solberg er en kjær UiB-profil. Hvor mange statsministre fra Høyre har vi hatt siden andre

Kan du ramse opp alle de seks studentbarene ved UiB?

skunnskap, pedagogikk og interkulturell forståelse. Men hva står NLA for?

16.

Og hva står BI for?

17.

I hvilket år ble Høyskolen Kristiania etablert? Hint:

18.

Har du hørt om Sjøkrigsskolen? Det er også en bergensk

Samme år markerte også startskuddet for en krig.

utdanningsinstitusjon, men man kommer ikke inn med bare studiekompetanse, dessverre. Hvilken militær grad

Hvem vant årets Raftopris? Halvt poeng for hvilket land den/de kommer fra.

9.

HVL ligger som kjent på Kronstad, men hva er de tre neste stoppene på Bybanen mot Flesland, i riktig rekkefølge? Ett poeng.

10.

Hvilke tre av studieinstitusjoner eller fakulteters studentbarer har ikke et navn som slutter på «-bar»?

STOFF 41

må man ha for å ta en bachelor her?

19.

Lille-KiB og Store-KHiB er de mest forvirrende institusjonene student-Bergen har å by på. Hvilken av disse heter nå KMD?

FASIT: 1. 35 500 (slingringsmonn på 1500). 2. NHH (1936), BI (1943), UiB (1946), HVL (2017) 3. Arme riddere, Sirenene, Svæveru’ og Sangria. 4. Blandede akademikere. 5. 4 (Erna Solberg, Jan Syse, Kåre Willoch, John Lyng). 6. 14 år, fra 1963 til 1977 (slingringsmonn på 2). 7. Brutalisme. 8. Egyptian Commision for Rights and Freedoms. 9. Brann stadion, Wergeland, Sletten. 10. BI, NHH og HF. 11. Ad fontes (HF), Kurerbar (PF), Integrerbar (Matnat), Smittbar (MF), Straffbar (JF), Diskuterbar (SV), Rederiet (BI), Kronbar (HVL), Kjelleren (Campus også godtatt) (NHH). 12. Medisinsk fakultet. 13. Møllendalsveien 14. 35 (slingringsmonn på 3) 15. Norsk lærerakademi. 16. Bedriftsøkonomisk institutt. 17. 1914 18. Offiser 20. Store-KHib.

2.

11.

Hvor mange studenter er det i Bergen?

K U LT U R S T O F F

BOK:

De fire bøkene – Yan Lianke (2010) Jeg fant denne boken helt tilfeldig. Visste ingenting om den. Kjøpte den. Leste den. Mistet meg selv i den. Har tenkt på den daglig i snart to år. Den er tidvis hysterisk morsom, tidvis grusom, rivende tragisk, vakker og filosofisk.

Handlingen og karakterene i boken beskrives fortløpende fra fire forskjellige perspektiver. Boken veksler mellom å uttrykke seg bibelsk, eventyrlig, som filosofisk analyse og gjennom nydelig og rivende språk. Brit Sæthre har oversatt den til norsk og har klart å bevare det fantastiske språklige og ironiske repertoaret til Lianke. Alt klaffer. Nyt denne boken.

SE OG HØR

er H og

NA

M Å N E D E N S FAV O R I T T E R

42 STOFF

Lemon Incest – Serge Gainsbourg (1984) Kort om Gainsburg. Et slags alkoholisert, maskulint metoo-monster fra helvete. En av Frankrikes mest forhatte og folkekjære offentlige figurer i sin tid.

Han drev med alt innen kunst – helst med nasjonale skandaler som resultat. I denne sangen har han med seg sin 13 år gamle – nå ganske kjente – datter Charlotte i en duett om en far og en datter i et pedoromantisk forhold. Når den myke, gubbete stemmen til Serge avløses av den hviskende datterens sårbare prepubertale stemme som sprekker i de høye tonene, kan jeg garantere at alt blod i kroppen fryser til is av avsky.

Selv om det er krevende å lytte, er sangen likevel ganske kul og får deg i hvert fall til å føle noe.

FILM:

There is No Evil (2020) Jeg så denne på BIFF. En film sammensatt av fire historier som alle handler om politisk motiverte henrettelser i den autoritære staten Iran. Filmen i seg selv er et mesterstykke, men når det kommer til innholdet er den grusom og sjokkerende. Det er en film som utforsker ideer om ondskapens banalitet og mennesker som konstant lever på et moralsk bristepunkt. Mohammad Rasoulof (regi) trykker på alle følelsesmessige knapper, og forteller historiene sine med slående metaforer og ekstrem bruk av temposkifter og kontraster. Det er sjeldent en ser en film så perfekt … og så forferdelig.

PROSADIKT:

Behold meg – Tora Sanden Døskeland (2018) Leser du unge norske debutanter i dag, vil du kanskje merke at de skriver veldig likt. I gråsonen mellom roman og poesi skildrer man det nære og hverdagslige på en svevende og flytende måte. Det skal mye til for å fremstå unik i denne enhetlige skrivestilen. I Behold meg får Døskeland likevel frem det aller beste fra denne trenden. Hun skriver nydelig vakkert om alt fra fedre til smuler i sengen, og finner det vondeste og vakreste i alt som er «vanlig». Hva sjangeren prosadikt innebærer, behøver du ikke tenke på. Les denne boken og riv deg med på en vakker og vond ferd. Trenger du fortsatt overbevisning? Hvor mye sier denne setningen om hvor jeget befinner seg i forholdet med sin kjære?

«Deretter kysset, hverdagslig som en avvisning». Au.

LÅT:

MUSIKER:

Tekst Martin Lie-Nielsen Foto Camilla Louadah Hermansen

Colin Stetson Colin spiller saksofon, men ikke helt som alle andre. Se for deg at du står dypt inni skogen en månelys aften.

Rundt deg på alle kanter flakser kråker som febrilsk forsøker å formidle vakker havfruesang til deg gjennom den iskalde luften. Slik høres det ut når Colin spiller saksofon. Det er noe magisk, men på samme tid dypt forstyrrende over det. Samtidig som han spiller repetitive toner på saksofonen, lager han en slags hypnotiserende strupesang med en mikrofon nederst på halsen sin.

Dette er ekstremt smale greier, men gi det en sjanse. Han spiller ofte med Bon Iver og har laget filmmusikk til blant annet Heredetary, samt litt av musikken til spillet Red Dead Redemption 2.

Dette er nytt og ulikt alt annet du har hørt før.

NOVEMBER 2020

K U LT U R S T O F F

KONTAKTANNONSER Kjære, tapre enstøing i vårt bergenske land.

Det er lett å fortape seg i vår tids uendelige valgmuligheter. I et virvar av trynefaktor blir den daglige auksjoneringen et tapsprosjekt; gode miner til slett spill. Stoff har derfor valgt å blåse støv av forløperen til digitale møteplasser: Den gode gamle kontaktannonsen!

Med en forkjærlighet for språkets potensial oppfordrer vi våre elskede lesere til å finne fram glitterpennen og sende inn sin egen annonse. Etterlys en tapt ferieflørt, annonser dine godt brukte lemmer og tilby kjærlighet i alle farger og fasonger. Og ikke minst: kontakt oss om du skulle være interessert i en av de nummererte frierne!

Send oss et kort internettbrev til kontakt@ stoffmagasin.no. Vi forbeholder oss retten til redaksjonell endring.

NOVEMBER 2020

KLATREJENTE SØKER PARTNER I disse koronatider skal man være forsiktig med hvem man kameratsjekker. Derfor tenker jeg å finne en klatrepartner før jeg begir meg på uutforsket klatrefelt. For å nå virkelige høyder trenger man en å stole på. Hvis du også ser etter en å klatre med, har klatreutstyr og tid en kveld eller to i uken så har du bare en ting å gjøre – kontakte Stoff og meg.

0022 – Aktiv jente (20) KOSEBAMSE SØKES Kjære den det måtte gjelde. Jeg tar kontakt på vegne av Iselin (28), Frank (41), Nikolai (22), Linda (23), Tina (49), vårt felles barn Kim (3, 1/2) og meg selv. Vi er alle medlemmer av Polyamorøse NATOelskeres Swingersforbund (PNSF) og søker nå etter nye medlemmer.

Kanskje er du den rette? Vi elsker klining, kosing, samleie og internasjonale forsvarsallianser med en klar politikk vedrørende det stadig overhengende faren for russisk invasjon av strategiske områder i Nordkalotten. Vil du bli vår nye kosebamse? Kjæreste?

– Sikkerhetspolitisk klem, 0023 – Polyamorøse Pauline (22) SELSKAPSSYK Er det noen der ute som driver med Lego Mindstorms? Hadde vært kjempegøy å bygge sammen med noen.

0024 – Mann (28)

KORONASULTEN GUTT SØKER SMITTEKILDE Søker noen med korona. Etter en impulsiv tredagers på diverse barer har jeg brukt opp lånet mitt (dessverre uten å bli smittet). Nå trenger jeg noen uker på koronahotellet for å overleve. Hvis du har smitte, betaler jeg 38kr for å komme på besøk. Nå har jeg gått rundt på Galleriet uten munnbind i to dager uten hell. Hjelp.

0025 – Blakk student i tjueårene PÅ JAKT ETTER KJØKKENSLASK Søker etter en morsom, eventyrlysten jente med grusom sangstemme til å bomme på de høye tonene sammen med. Noen som vil henge på kjøkkenet på fest og gjøre narr av andre, men som også kan joine spontanturer på fjellet, til andre byer, eller til den lokale kebabsjappen kl 03.30.

Lite kunnskap om gresk mytologi er min Akilleshest.

0026 – Tullegutt (23)

LEKTORSTUDENT SØKER EKSAMENSASSISTENT Jeg ligger etter på eksamenslesinga og trenger derfor noen til å høytlese fra pensumbøker til meg.

Fint om du kan holde meg i hånda under hjemmeeksamen. Hvis du er barista er jo det et stort pluss.

0027 – H. M. (22)

KRESEN DATEMASKIN SØKER STØTTEKONTAKT Hei, jeg er en aktiv Tindergutt som er over gjennomsnittet kresen. Det skjer altfor ofte at jeg ender opp på dårlige dater. Derfor trenger jeg en kontaktperson som kan ringe meg og dikte opp en nødssituasjon når det er nødvendig. Det eneste kravet jeg har er at du må være tilgjengelig på kort varsel mellom kl. 17 og 23, alle dager utenom søndag. Som betaling får du 20 minutter med meg på Dark and Stormy.

0028 – Sexfrustrert gutt med ølbriller

0029 – Framifrå jente (20)

STOFF 43

stoffmagasin.no @stoffmagasin