SAMFUNNSSTOFF
FLYTETANKER – et klaustrofobisk mareritt eller et meditativt paradis? Stoff tester!
Tekst Kaspara Stoltze Foto Pressefoto: Frode Blixt Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius
November er for mange studenter realitetssjekken fra helvete. Eksamener og arbeidskrav som forelesere advarte om allerede i august står plutselig for døren. Studentmiljøet er preget av panikk, svette, hodepine og anspente muskler. Heldigvis er det mange måter å møte stress på. Har du prøvd noen av det 21. århundres foretrukne metoder? Sex, hasj, nikotin, overspising eller rett og slett fortrengning, er alle populære. Hvis du derimot vil prøve noe som også er lovlig, smittevernsvennlig, ikke skader kroppen, og i tillegg er en god anekdote på vors: Hva med flyting? Mannen som fløt med delfiner på LSD Flyteterapi har gått fra å være en nisjebehandling til å bli nesten mainstream blant fine frognerfruer. Det er derimot ikke et nytt konsept. De første flytetankene ble utviklet for 66 år siden for å forske på bevissthet uten ytre stimuli. Skaperen bak oppfinnelsen er den eksentriske nevroforskeren John C. Lilly. I flere tiår ble flytetanker sett på som et sært konsept for de mest frynsete i samfunnet. Trolig hjalp det ikke for omdømmet at Lilly eksperimenterte med å ta LSD i flytetankene sammen med delfiner.
20 STOFF
Eksperimentet skulle imidlertid inspirere regissør Ken Russell til kultfilmen Altered States (1980), der en forsker som anvender psykedelika i flytetanker blir rivende gal. Delfinforskning i flytetanker er ikke lenger så vanlig, men vi har funnet nye bruksområder for oppfinnelsen. Det forskes nå på å anvende flyteterapi, også kjent som REST (Restricted Environmental Stimulation Therapy) i behandling av PTSD, stress og angst. Christoffer Solheim driver Flow State, ett av to sentre i Bergen som tilbyr flyteterapi. Han trekker frem at stresset mange føler på kan være resultat av en overstimulert og anspent hverdag, der de fleste sliter med mobilnakke og pc-skuldre. – Jeg mener flyteterapi har kommet på akkurat riktig tidspunkt med tanke på hvor vi er på vei som mennesker. Vi er veldig stimuli-avhengig i dagens samfunn. Noen er også så overarbeidede og slitne at de sovner med en gang de kommer inn i tanken, sier Solheim. I flytetanken fjernes sanseinntrykk fra lyd, lys, temperatur og berøring, en opplevelse som er
fjern fra den rastløse tilværelsen i det 21. århundre. Dette gjøres ved at tanken blir fylt med 750 liter kroppstemperert vann, som er tilsatt 450 kilo epsomsalt. Slik er det umulig å ikke flyte, og man opplever en tilstand som kan sammenlignes med vektløsheten astronauter får oppleve. Temperaturen i luften og vannet er 34,75 grader - det samme som utsiden av huden - slik at også temperaturstimuleringen de fleste er vant til forsvinner. Tilbake til livmoren Å flyte i en mørk boks uten sanseinntrykk høres mer ut som å bli levende begravd enn en avslappende spabehandling. Jeg er skeptisk, men nysgjerrig. Over morgenkaffen nevner jeg dette for en i kollektivet. Hun innrømmer at hun selv har vært fristet, men syns det virker altfor klaustrofobisk og ekkelt. “Tenk om man sovner og drukner,” sier hun bekymret. I all min nysgjerrighet har klaustrofobi og drukning ikke falt meg inn. Plutselig virker opplevelsen skummel. Har jeg egentlig klaustrofobi? Kommer jeg til å få panikk? Hva om tanken låser seg og jeg blir fanget i mørket i timevis? Jeg ser meg nødt til å finne ut av det selv. Den som intet våger, intet
NOVEMBER 2020
