SAMFUNNSSTOFF
– RETTSSAKEN HAR BETYDNING FOR OSS ALLE Dommen mot Julian Assange offentliggjøres 4. januar. – Den er avgjørende for pressefrihet og menneskerettigheter, mener Eva Joly. Tekst Jørgen Engebret Foto Fredrik G. Bedsvaag
Natt til 3. oktober dukket det opp et nytt bilde signert gatekunstneren AFK i krysset mellom Hans Holmboes gate og Fosswinckels gate. Bildet er titulert «Lady Justice – Interactive». Samme dag skriver AFK på sin Facebook-side: – Exposing war crimes should always be legal. Committing and hiding them should not. Dette er en referanse til den pågående rettssaken mot australske Julian Assange, tidligere talsperson for Wikileaks. Assange er siktet for atten tiltalepunkter knyttet til spionasje og medvirkning til hacking av Pentagons databaser. Konsekvensen av en eventuell domfellelse er at Assange dømmes til 175 år i amerikansk fengsel.
Cablegate-lekkasjen Mandag 29. november 2010 publiserte Wikileaks en rekke graderte filer fra det amerikanske utenriksdepartementets databaser. Dette er kjent som Cablegate-lekkasjen. Den amerikanske soldaten og etterretningsanalytikeren Chelsea Manning lekket dokumentene til Assange. Her befant det seg blant annet videoopptak av amerikanske soldater i Apache-helikoptre, som uprovosert skyter forsvarsløse sivile på gaten i Bagdad under en militær operasjon i 2007. Opptakene sjokkerte verden over. Flere store aviser samarbeidet med Wikileaks om å spre avsløringene. Norske aviser publiserte også Wikileaks sitt arbeid. Aftenposten sto i spissen for dette. I desember 2010 fikk de tilsendt en rekke dokumenter fra en anonym kilde utenfor Wikileaks. Aftenposten delte dem med internasjonale aviser og laget en egen søkemotor til dokumentene. Voldtektsanklagene i Sverige Samme måned, elleve dager før publikasjonene til Wikileaks, ble Assange siktet for voldtekt av to kvinner i Sverige. Politiet ga Assange lov til å reise ut av landet mens
32 STOFF
saken var under etterforskning. Han dro til England. Det engelske rettsvesenet tok Assange inn til avhør fordi Sverige ville ha ham utlevert. Rettsprosessen i England fortsatte, og Assange holdt seg lavt i terrenget, på en herregård utenfor London i nesten to år. – Voldtektsanklagene har nok bidratt til at Assange har møtt økt motstand i mange medier. Han ble derimot aldri dømt i denne saken. Det er også flere opplysninger som har blitt presentert feilaktig eller utelatt i media mot Assanges favør, sier Gisle Selnes, litteraturprofessor ved UiB. Selnes er en av dem som har engasjert seg i Assange-saken, blant annet i Klassekampen og Morgenbladet. Han sier at Assange gikk fra å være den store helten som avdekket amerikanske krigsforbrytelser til å bli medias skyteskive på grunn av voldtektsanklagene i Sverige. – Når en først blir et offer for medias vendetta er det vanskelig å snu situasjonen i sin favør, sier professoren. Jurist, politiker og tidligere forhørsdommer, Eva Joly, kjemper for
frikjennelse av Assange. Joly har holdt foredrag om dette foran flere internasjonale forsamlinger for å belyse det hun mener er en urettferdig rettsprosess. Da hun var medlem av Europaparlamentet tok hun opp saken på et av møtene. – Resultatet ble at samtlige av de kvinnelige medlemmene forlot salen. Dette demonstrerer inntrykket folk har av Assange som sexforbryter og voldtektsmann. Jeg tror ikke at amerikanske myndigheter har manipulert de to kvinnene som anklaget Assange, men jeg tror definitivt at de har prøvd å utnytte voldtektssaken for å svekke Assanges rykte. Dette er en vellykket agenda, sier Joly. Fra Ecuadors ambassade til en britisk fengselscelle I 2012 fikk Assange innvilget midlertidig asyl hos Ecuadors ambassade i London. Innenfor ambassadens fire vegger måtte han tilbringe de neste syv årene. USA ville også få tak i Assange for å dømme ham for spionasje. I 2017 ble Sveriges arrestordre opphevet fordi etterforskningen ble for vanskelig å gjennomføre da Assange oppholdt seg på ambassaden.
MARS 2020
