K U LT U R S T O F F
Dum og blond? This is Paris avslører Hiltons traumer og reelle intellekt. Hva skjer når 2000-tallets bimboer avdekker sin egen selvbevissthet? Tekst Amanda Schøyen Illustrasjon Embla Müller
«This …», hvisker en velkjent, sensuell stemme, «is Paris». Den rosakledde, chihuahuabærende skikkelsen vi har lært å kjenne som Paris Hilton titter over kanten av lydopptakeren hun har framfor seg. Produsentene på andre siden av opptaksstudioet ler høyt. «That’s hot», parerer hun med. «Loves it», fniser hun til applaus fra bak glassvinduet. Så skjer det noe. Toneleiet blir plutselig mørkere og mer oppriktig: «No.This is Paris». Det finnes utallige avbildninger av Paris Hilton. Fra den unge, blonde og dumme hotellarvingen uten bakkekontakt i realityserien The Simple Life, til skandaløs partyprinsesse og 2000-tallsikon. Hun har blitt kalt proto-påvirker og markedsføringsgeni, og banet vei for mediepersonligheter og tidligere assistenter, som Kim Kardashian. I Se og Hørs ukentlige spalte «Siste nytt fra Paris» kunne vi lese om it-jentas seneste eskapader. Den nye dokumentaren, This is Paris, tar imidlertid
38 STOFF
sikte på å vise oss sider ved Paris som verden aldri har sett før. «Vi trodde vi kjente Paris Hilton. Vi tok feil», ymter Youtube, som distribuerer filmen. Hvordan forteller man en ny historie om noen som har skapt karriere av selveksponering? Overbeskyttet og undervurdert Dokumentaren This is Paris introduserer oss for «sannheten» om Paris Hilton, den som aldri har kommet fram i realityprogrammer eller i tabloidene. En tårevåt Paris forteller at hun ble mishandlet og utsatt for overgrep da hun som tenåring var elev ved kostskolen Provo Canyon School. Paris virker genuint traumatisert når hun forteller om hvordan hun ble satt i isolat i opptil 20 timer av gangen, slått, sparket og tvunget av «lærere» til å innta beroligende piller. Det er en klassisk Hollywood-saga: Det rebelske, frivole stjerneskuddet ute av stand – eller rett og slett for dum – til å ta vare på seg selv. Marilyn
Monroe la grunnsteinen. I senere tid er det kanskje Anna Nicole Smith som står som det tydeligste eksempelet. Og så klart Britney Spears. Allerede i 2001 slapp hun sangen «Overprotected», med strofer som «You’re gonna have to see through my perspective / I need to make mistakes just to learn who I am / And I don’t wanna be so damn protected». Teksten har en ekkel bismak. Ryktene svirrer om at privatpersonen Britney, som har levd under et såkalt «conservatorship» siden 2008, urettmessig har blitt frarøvet sine rettigheter for å beskytte merkevaren Britney Spears. Bitch please, I’m a #Girlboss I kjølvannet av #metoo-bevegelsen har flere av de mest profilerte kvinnelige skikkelsene fra 2000-tallet gjennomgått en gjennoppreisning av omdømmet sitt. Paris er ingen overbeskyttet, dum blondine slik man skulle tro – snarere tvert imot. I en scene hevder hun at hun strategisk tok i bruk både falsk babystemme og «bimbopersonlighet»
NOVEMBER 2020
