AKTUELT
JUBILEUM
Premonstratenserne
De virket i Tønsberg i middelalderen og tilhørte den geistlige eliten. Ordenen overlevde både reformasjon og revolusjon, og feirer i år 900-årsjubileum TEKST: EIVIND LUTHEN
P
remonstratenser-ordenen ble grunnlagt i 1120 av den hellige Norbert av Xanten, og etablerte seg i Tønsberg omkring 1170-80 og senere i Dragsmark i det daværende norske Bohuslän. Klostrene eksisterte frem til reformasjonen. I Tønsberg er restene av klosteranlegget en del av Tønsberg og Færder bibliotek. En rundkirke utgjør den best bevarte delen av ruinene. Rundkirken var viet Hellig Olav og var den eneste i sitt slag i Norge og den største i Norden. Den ble bygd som en kopi av Den hellige gravs kirke i Jerusalem. Det var antagelig en sammenheng mellom denne kirken og den Olavskulten som hadde sitt sentrum i helgengraven i Nidarosdomens oktogon. I dag har ordenen omtrent 1300 medlemmer, hvorav 200 kvinner, fordelt på omkring 40 ordenshus spredt over hele verden. I Belgia, Frankrike, Nederland, Slovakia, Tsjekkia og Østerrike finnes det flere store premonstratenserklostre. Premonstratenserne har også en beskjeden virksomhet i Danmark. I middelalderen var Tønsbergklostret underlagt det danske moderklosteret i Børglum, ikke langt fra Hirtshals. Deler av dette klosteret er godt bevart. I Tønsberg varte virksomheten frem til 1532, da klosteret ble overtatt av danskekongen. Fire år senere ble det offer for flammenes rov. Jordegodset dannet senere kjernen i grevskapet Jarlsberg. Ordensbrødrene ble også kalt norbertinere eller «de hvite kanniker», etter sin ordensdrakt. Egentlig var de en mellomting mellom vanlige prester og munker. De var godt utdannet, kunne latin, var lovkyndige og tilhørte den geistlige elite. Det hendte at de ble brukt i diplomatiske oppdrag for kongemakten, men var underlagt sitt eget ordenshus. EKSPANDERTE RASKT
Ordenen fikk navnet etter stedsnavnet Prémontré, nord-øst for Paris. Den ekspanderte rask over hele Europa, og omfattet anslagsvis over 600 klostre i løpet av middelalderen. I Skåne hadde de ordenshus i Tommerup, Lund, Væ (senere Bækkeskov) og i Övedskloster, foruten Børglum og nonneklosteret Vrejlev i Vendsyssel. Kannikene ble ofte rekruttert fra stormannslekter, og normalt var det den nest eldste sønnen eller ugifte datter som trådte inn i ordenen. Utover det gods som klostret mottok for sjelesorg eller kirkelige ytelser, var det alminnelig at novisen brakte med seg sin arv i form av jordegods. Kannikene var ofte engasjert i virksomheter utenfor klosteret, blant annet i pastoralt arbeid og i drift av kirker som hørte til klostrene, slik som muligvis både Nøtterøy og Slagen kirke. Det ble lagt vekt på studier og kopiering av liturgiske bøker og åndelig litteratur. Tønsbergs eldste bok, «Historien
RUNDKIRKE: Ruinene av Norges eneste rundkirke, i premonstratensernes kloster i Tønsberg.
GRUNNLEGGER: Den hellige
Norbert av Xanten, premonstratenser-ordenens grunnlegger
om danenes ferd til Jerusalem» fra 1191, ble trolig forfattet av en av brødrene fra klosteret. Premonstratenserne drev sitt kloster som et moderne konsern, der abbeden fungerte som direktør. Han ble valgt av hele konventet og stillingen var livsvarig. Ordenen hadde også legbrødre som tok seg av jordbruk og annet praktisk arbeide. I tillegg fantes det en tredjeorden som besto av legfolk som levde et liv mellom klostret og verden. De gikk med kutte under sine sekulære klær og ba tidebønner hver dag. Tredjeorden var en nyvinning som ble kopiert av mange andre ordener. INNDELT I PROVINSER
Premonstratenserne var inndelt i provinser, hver enkelt med en forstander. Abbeden i Prémontré hadde øverste myndighet over hele ordenen. Etter reformasjonen opplevde ordenen en renessanse og ble mye påvirket av jesuittene, særlig i Frankrike. Men på 1700-tallet fikk ordenen mindre og mindre plass i samfunnet, og ble til slutt oppløst under den franske revolusjon. Det er ikke mye igjen av det store moderklosteret i Prémontré, og man vet lite om hvordan anlegget så ut. Arkivene ble ødelagt under revolusjonen, og dermed også det som fantes av informasjon om klosteret i Tønsberg. De nåværende bygningene er fra 1800-tallet og fungerer som psykiatrisk sykehus. Et av husene er innrettet som kapell viet til St. Norbert. På et generalkapitel i Wien i 1883 ble ordenen gjenopprettet. I dag har St. Norbert status som skytshelgen for Böhmen og Praha, for byen og bispedømmet Magdeburg. Premonstratenserne har sitt hovedkontor i Roma og styres av en generalabbed. • 4–2020 | ST. OLAV
23
