SIGNERT
Relativismens diktatur og Kirkens rolle fra USA kommer tankegodset som nå er blitt ‘mainstream’ gjennom krav om ‘de-kolonisering’ av pensum og av historie, ‘strukturell rasisme’ som diagnose på våre samfunn, politisk korrekthet eller profesjonell død ved at professorer, journalister og næringslivledere som ikke følger de nye dogmene, blir jaget fra jobben, ofte av sjefer som ikke tør legge seg ut med den nye intoleransen fra dem som mener seg krenket. Forfatteren J K Rowling ble boikottet da hun påpekte at det finnes menn og kvinner. Statuer rives av en fanatisk mobb – selv Churchill står ustøtt.
F
ER KJØNN EN «KONSTRUKSJON»?
Sider ved den kollektive anti-rasismen har likhetstrekk med en annen farlig ideologi som har stor innflytelse, også den med ideer fra USA som spres over hele den vestlige verden: påstanden om at kjønn er konstruert, slik at det biologiske kjønn ikke betyr noe lenger. Vi ser dette i «transaktivisters» krav om at han og hun ikke lenger skal anvendes, bare ‘hen’. Feminister som krever kvinnekvoter angripes for a krenke dem som fremmer selvkonstruerte kjønn. Denne ideen som man skulle tro er en ‘fringe agenda’ for de virkelig få, er nå så viktig, også i Norge, at man kan skifte kjønn på grunnlag av subjektiv oppfatning av en selv. Implikasjonene av dette er enorme for barns rett til ha en mor og far, for uten mann og kvinne, to kjønn som får barn sammen, er mor og far nullet ut som begreper. At jeg som kvinne er biologisk og på mange andre måter forskjellig fra en mann, blir nå fornektet også i vårt lands lovgivning. At et barn trenger både mor og far og at de kompletterer hverandre, er solid katolsk lære og i pakt med naturretten, som bygger på tusenvis av års erfaring. Å verne den naturlige familie er også et anliggende for FNs Menneskerettighets-erklærings artikkel 16, som kaller den for samfunnets grunncelle og Barnekonvensjonen, som verner barns rett til å vokse
30
ST. OLAV | 4–2020
opp med og få omsorg fra sine foreldre der det er mulig (artikkel 7,6). UANSVARLIGE LOVENDRINGER
Men hvis biologi ikke betyr noe, da betyr ikke gener noe heller, og ikke at ens mor og far er ens foreldre. Da kan enhver være ‘omsorgsperson’ og få barn, slik det nå er tillatt i Norge etter sommerens raske og uansvarlige endringer i Bioteknologiloven. Nå kan en kvinne kreve statens hjelp til eggdonasjon, sæddonasjon og tidlig ultralyd som gir anledning til å abortere fostre med sykdom. Et barn kan fødes uten å kjenne sin far og sin mor, og kan først få vite hvem de er ved 15 års alder. For en grusom skjebne norske lovgivere gir disse barna, kun for å tilfredsstille voksnes ønsker. RELATIVISMENS DIKTATUR
For her er vi ved kardinalpunktet i de ‘kulturkrigene’ som nå truer med å ødelegge demokratiet, og kardinalen som diagnostiserte dette for mange år siden er Josef Ratzinger. Han kaller det ‘relativismens diktatur’ og definerte det slik dagen før han ble valgt til pave: “the dictatorship of relativism that does not recognize anything as definitive and whose ultimate goal consists solely of one’s own ego and desire” (relativismens diktatur anerkjenner ingen objektiv standard for noe, dens mål er å tilfredsstille ens egne ønsker og ens eget ego). Kravet om å ‘skaffe seg barn’ er nettopp et slikt eksempel: Hvem snakket om barnas rett til foreldre, til å ha en mor og far, i skinndebatten om bioteknologi den 16. juni i Stortinget? Muligens en enslig svale fra Kr F, men ellers handlet det om kvinners ‘rett’ til å få barn. Barns rettigheter – og det er barn som har rett til foreldre, ikke omvendt – ble total ignorert. Selv Barnekonvensjonens artikkel om dette ble neglisjert, og det av et Norge som mener at det er den fremste fanebærer for menneskerettighetene. Relativismens diktatur her er rett og slett at kvinner lager seg en rett til å få barn og en rett til å ta abort
