BOKOMTALER
Ukjent side ved Sigrid Undset? OMTALT AV LIV BLIKSRUD
C CHRISTINE MYRVANG TAUSE KILDERS TALE. VAR DEA SIGRID UNDSETS STORE, UFORLØSTE KJÆRLIGHET? UNIVERSITETSFORLAGET 2020 432 SIDER
Vår fremste Undsetekspert, professor Liv Bliksrud, omtaler her en bok som er nok et eksempel på en voksende interesse for nobelprisvinnerens forfatterskap i våre dager. Påfallende mange kronikker og artikler skrives (f.eks. i Aftenposten, Dag og Tid, Klassekampen), og det kommer både bøker om henne og en rekke nyutgaver av henne, bl.a. på St. Olav Forlag. Det er i år 100 år siden Kransen kom ut, første bind av trilogien Kristin Lavransdatter.
80
ST. OLAV | 4–2020
hristine Myrvangs bok Tause kilders tale har vakt oppsikt og debatt. I boken stiller hun spørsmålet om Sigrid Undset kan ha elsket kvinner fremfor menn. Hypotesen fremsettes i bokens undertittel: Var brevvennen Dea Sigrid Undsets store, uforløste kjærlighet? Det kan være nærliggende å tro at dette er en spekulativ og sensasjonspreget bok. Men det er langt fra tilfelle. Boken er en seriøs, biografisk anlagt avhandling på over 400 sider og med vel 1000 noter. Selv kaller Myrvang boken en «lesning av en del kilder og litterære tekster som kan belyse saken.» Hun mener det ikke er mulig å få et sikkert svar, men antakelsen om Undsets seksuelle preferanse er et premiss hele veien. Dette «skeive» perspektivet er Myrvangs analytiske redskap til tolkningen av tekstene, hennes «nye briller». «Da jeg begynte å lese med de nye brillene, så jeg et annet spor som andre ikke har sett. Det var det jeg ville samle i denne boken». Myrvangs mål er å gi et annet bilde av Undset enn det hun kaller «grunnfortellingen», og vise at Undset gikk langt i å utfordre «heteronormativiteten».
Undset på et ingeniørkontor i ti år. Samtidig brevvekslet hun med den svenske jevnaldrende Andrea Hedberg (gift Forsberg). Til Dea skrev Sigrid lange og utførlige brev om miljøet på kontoret og livet som «kontordame» og vordende kunstner. Undsets brev er samlet i boken Kjære Dea (1979), men Deas brev er gått tapt. For Myrvang ble boken i Kjære Dea ikke bare en nyttig kilde for kontorprosjektet, men også en døråpner til Undset og hennes eros. Men det som satte Myrvang på sporet av en mulig homofil legning hos Undset personlighet, var et «hull» i brevsamlingen. I ettertid valgte Undsets familie å fjerne Sigrids brev i perioden 1904–07, uvisst av hvilken grunn. Myrvang kaller de forsvunne brevene for de «tause kilders tale». Hun tolker de manglende brev som et indisium på at Undset i dem kan ha røpet sin skeive legning, kanskje i form av uttalt kjærlighetssorg ved Deas forlovelse i 1904. Andre har tolket denne lakunen, som lenge har vært kjent, i retning av at Undset kan ha betrodd Dea om en hemmelig elsker og kanskje uønsket graviditet. «Bevis» finnes ikke.
GRUNDIG GJENNOMGANG
IKKE ENTYDIG
For å underbygge denne tesen går hun gjennom Undset-kildene med lupe og slår ned på alt som smaker av homofili, fra den minste poetiske antydning i de skjønnlitterære tekstene til klare resonnementer i artikler og essays. I den grundige gjennomgangen av Undsets sakprosa gir Myrvang et treffende og relevant bilde av Undsets tanker og ideer om kjønn og kjønnsroller, og hun fyller opp med ypperlige Undset-sitater. Det er til å få forstand av. Men romanene blir lest overfladisk og kun i lys av homo-diagnosen. Det er selvsagt legitimt å anlegge et bestemt perspektiv på Undsets diktning, men som kunstner blir hun da sterkt redusert. Selv den mest sentrale scenen i Kristin Lavransdatter, skildringen av barnet Kristins møte med den skremmende og lokkende alvemøen, hvis funksjon er å forespeile henne livet som elsket kvinne i Erlends favn, tolker Myrvang som verkets mest homoerotiske scene. Myrvang er historiker og professor ved Handelshøyskolen BI. Hun ble kjent med Undset da hun arbeidet med et forskningsprosjekt om kontoryrket. Som ung arbeidet
Men at Sigrid elsket Dea på datidens romantiske ungpikevis er det ingen tvil om. Du er den eneste som kjenner meg til bunns, jeg lengter etter kysse deg og vi skal alltid elske hverandre, skriver hun. Myrvang er på det rene med at denne typen erotisk sjargong mellom personer av samme kjønn var vanlig for hundre år siden. Men hun finner likevel at det er noe som «skurrer» ved Undsets erotikk. Både i forholdet til ektemannen Svarstad, men særlig i det Myrvang forstår som homoerotiske kvinneskildringer i Undsets tekster. Undset var en mester i psykologisk menneskeskildring. Hun kunne beskrive menns begjær etter kvinnen som om hun selv var en mann, på samme måte som hun kunne gå i dybden på å beskrive kvinners begjær og lengsel etter en mann. Men det er ikke nødvendig å oppfatte Undsets begjærende kvinneskildringer som lesbiske. Jeg vil heller si det slik at Undset hadde et grunnleggende erotisk perspektiv på mennesker av begge kjønn, det som er blitt kalt en «biseksuell eros». Ikke i betydningen seksuell identitet, men forstått som en skapende kraft, eller som det kunstneriske blikket som
