KLIPP særskilt fremhevet! Dessuten målbærer boken et økumenisk perspektiv, som maner folkekirken til ydmykhet vis-a-vis egen begrensning. Kirken har større ressurser å trekke på enn siste teologiske mote. Kirken lever ikke bare nå. «Den har tilgang på noe som ikke kommer fra vår samtid og kultur. ( ...) Det finnes noe i kirka som ikke er sugd direkte ut av vår tids bryst, men som kommer fra andre tider og steder. ( ... ) Når den gamle visdomsarven blir brakt inn i vår kontekst, fører den på sitt beste til selvkritikk, og også til kulturkritikk. En prest kan hente inn et annet perspektiv enn samtidsperspektivet og si fra sin prekestol: Vi tar feil. Vår tid tar feil.» Jeg kunne ha ønsket meg at forfatteren underveis hadde valgt seg ut noen samtalepartnere fra andre tider og steder og tradisjoner, for å gi plass til å samtale med noen andre stemmer, Da hadde hun kunnet vist i praksis at det finnes en visdom der ute. Tilfanget av slike stemmer utenfra må jeg medgi er litt smalt og tilfeldig valgt. Dette sier jeg fordi jeg opplever at teksten hennes innbyr leseren til å tenke etter og komme til egne konklusjoner. Dokka er alt annet enn skråsikker på egne vegne. ET APROPOS: NEWMAN
Mange har forsøkt å sette kristendommens «førende ide» på en enkel formel. John Henry Newman stilte seg tvilende, ganske enkelt fordi ethvert slikt forsøk fjerner seg fra den sammensatte virkelighet som kristendommen faktisk er. Jeg kom til å tenke på Newman da jeg leste at Dokka ønsket seg en «rotete kristendom». Kristendom var for Newman et bredt kompleks av ideer, samtidig som den var høyst konkret. Om noen skulle tvinge ham til å antyde en «førende ide», så ville han velge inkarnasjonen, skriver Newman, «fordi den er konkret, og fordi den har så tydelige forgreninger til et helt kompleks av ideer.» Og han la til: «Kristendommen er dogmatisk og den er from andektighet og den er praktisk – og den er alt dette på en og samme tid; den er esoterisk og eksoterisk – for de innvidde og for alle; den er overbærende og streng; den er lys og den er mørk; den er kjærlighet og den er frykt». Akkurat så rotete. •
«Pave Frans er overhode for en dypt konsensusstyrt organisasjon og et symboltungt system der hver minste håndbevegelse, hver habitt og hvert eneste ord tolkes og forstås inn i en teologisk og historisk kontekst. I lys av dette kan hans tolerante utsagn om homofilt samliv knapt overvurderes. Det er et bud fra høyeste kirkelig hold om at diskriminering av homofile må opphøre. Og en klar melding, ikke minst, til alle medlemmer av Den katolske kirke som kirken selv har undertrykket på grunn av legning. Pavens ord er i så måte uendelig mye mer enn en gest. Han formidler det kirken skal: LEDERARTIKKEL I VG Håp, tro og kjærlighet.»
«Går også Den katolske kirke dit? Jeg spurte seks aktive katolikker i Norge. Svarene gikk i alle retninger.» FRANK ROSSAVIK I AFTENPOSTEN, OM PARTNERSKAPSLOV FOR LIKEKJØNNEDE.
«Me har ofte gløymt at Bibelen har sin eigentlege stad i gudstenesta. Det er difor skriftene vert kalla heilage, både hjå jødar og hjå kristne. Dei er på ei vis «kultlegender», dei held levande minnet om Guds storverk i frelsesoga, som er føresetnaden for sjølve den kultiske handlinga – for jødane ofringane i tempelet, for dei kristne nattverden. Det er når Bibelen vert flytt frå altaret til skrivebordet og godstolen, at det kan kjennast naudsynt med ein versjon for fjortisar – og i høve til den kristne arven er vel dei fleste det i vår tid..»
KJELL ARILD POLLESTAD I DAG OG TID, OM DEN NYE DANSKE BIBELEN 2020
«Joe Biden har i godt over tre uker forgjeves ventet på at Donald Trump skal anerkjenne ham som vinner av valget. Når USAs president ikke gjør det, var det sikkert en oppmuntring for Biden å få gratulasjonstelefon fra selveste pave Frans. Det skjedde én uke etter at det endelige valgresultatet forelå. For paven i Rom er det sjelden vare at en av hans trosfeller blir president i USA. 60 år tilbake ble John F. Kennedy den første amerikanske president med katolsk bakgrunn. Han var historisk på mer enn én måte - han var den yngste valgte presidenten noensinne. Biden er den eldste.»
HELGE SIMONNES I VÅRT LAND
4–2020 | ST. OLAV
85
