GUDS ORD
Julens budskap: Frykt ikke, men gled dere! TEKST: JON ATLE WETAAS O.P.
M
en engelen sa til dem: «Frykt ikke. For jeg har en stor glede å forkynne dere, og den skal bli hele folket til del.» (Lukas 2, 10) Vi feirer Jesu fødsel om natten. Troens to største mysterier fant sted om natten. Inkarnasjonens mysterium er solrenningen fra det høye som gjester oss, og oppstandelsens mysterium er flammen som skinte ut fra oppstandelsens grav og som stadig brenner videre i våre hjerter. Men egentlig er det ikke to mysterier det er snakk om, men det samme frelsens mysterium! Gjeterne på marken, som sov med dyrene de passet på utenfor byen, var skitne, fattige, rettsløse og utstøtte, samfunnets aller ringeste, og kan kanskje sammenlignes med alle gatebarna som i dag lever i verdens storbyer, som klumper seg sammen under filler og aviser i nattekulda. Men disse var de første av alle jordens mennesker som mottok troens gave. Som med et trylleslag åpnet himmelen seg over hodene på dem, og bøyde seg ned til jorden, mens Guds herlighet lyste om dem, og englene sang. Men Frelseren selv, Universets konge, ble født uten trompetfanfarer, julelys og glitter. Og akkurat som gjeterne lå også han sammen med dyrene. En stall ble hans kongebolig, og krybben med dyrefor ble hans herlighets-trone. Verdens frelser ble født inn i en barsk virkelighet, akkurat som så mange av hans små brødre og søstre rundt omkring på jorden fremdeles får et barskt møte med denne verden. Da Guds rike kom til jorden ble alt omskapt. De siste ble de første, de minste ble de største. Kirkefedrene har sagt at englene så Gud i Universets storhet, men de så ham altså tre
ned på jorden i trange kår, og ta plass i historien sammen med de aller minste. Derfor har Julens budskap bestandig vært akkurat like aktuelt. Og i våre dager kan det virke som om det er mer aktuelt enn noen gang. Folk er på flukt og søker husly. Barn trenger beskyttelse. Fattige søker etter det de trenger til livets opphold. Trusselen fra destruktive krefter lurer i det ukjente. Da engelen kom til Josef, ga han beskjed om at guttens navn skulle være Jesus, som betyr; Gud frelser. Frelse betyr frihet! Og frihet betyr glede! Derfor var gleden budskapet engelen kom med; Frykt ikke, for jeg har en stor glede å forkynne dere! Og denne store gleden er så ubegripelig stor, at den bærer i seg en kraft som gjør at vi kan glede oss gjennom angst og smerte, og alle de trengsler og utfordringer livet byr oss. For denne store gleden blir født av vår tro, den tro som tok bolig i gjeternes hjerter, og har blitt ført fra generasjon til generasjon gjennom alle tider helt frem til oss. Ved å stige ned på jorden i et menneskebarn, gjorde Guds Ord oss til sine søsken, og Guds barn. Men fordi vi har samme Far i himmelen er også alle jordens mennesker brødre og søstre. Uansett nasjonalitet og tro, uansett kjønn og legning, uansett hudfarge og sosial tilhørighet. Vi er bokstavelig talt søsken, som sammen danner grunnlaget for den solidaritet Jesus bragte med seg. Til frihet har Kristus frigjort dere! sa Paulus, – derfor er friheten selve adelsmerket for alle kristne! La oss åpne våre hjerter og tillate at Guds Ord fødes i oss! Fødes i våre hjerter, i våre hjem, i vår verden, i vår egen tid, og som sanne brødre og søstre bekjenne med samstemt røst: I dag er oss en Frelser født, han er Messias Herren!
4–2020 | ST. OLAV
95
