REPORTASJE | UTDANNING I SØR-SUDAN
FOTO: EGIL MONGSTAD
Når myndighetene ikke prioriterer skole ne er det barna våre som taper på det, sier Alfred Angasi Domi nic. Dårlig lønn og dårlige utstyrte skoler gjør det vanskelig å være lærer.
– Ikke stas lenger Alfred er lærer og må ta de ekstrajobbene han kan få for å forsørge seg og sin familie. Det kan gå måneder mellom hver gang han får lønnen sin. TEKST OG FOTO EGIL MONGSTAD I JUBA, SØR-SUDAN
D
et er ferie og stille på skole plassen. Barna er borte og skolen er stengt. I skyggen under et tre sitter noen voksne og sipper en kopp te og prater sammen. Fra et kontor ikke langt unna høres klapringen på et PC-tastatur. Her sitter Alfred Angasi Dominic og skriver. For 50 pund (1,30 kroner) per side skal lære ren skrive 75 sider for en kunde. Det er penger som kommer godt med for fami lien på fire. EKSTRAARBEID. – Det er slik vi over
lever. Jeg må ta småjobber og gjøre det jeg kan for å spe på inntekten min. Nå skal jeg skrive dette dokumentet. Og av og til er jeg snekker, andre ganger er jeg murer, eller jeg gjør helt andre ting for å tjene litt ekstra, sier Alfred. For fami lien er inntekten han får som lærer, 4000 pund (110 kroner) i måneden, ikke nok til å dekke helt grunnleggende behov. – Det er ikke noe stas å være lærer i Sør-Sudan lenger. Myndighetene prio riterer ikke skolene, og gir oss ikke lønn så vi kan klare oss. Noen ganger kan det også gå flere måneder mellom hver gang
18 | Hjelp til selvhjelp | www.strommestiftelsen.no
jeg får betalt, sier læreren, som nå likevel underviser på en av de offentlige skolene i hovedstaden. Hadde han fått jobb på en av privatskolene i byen, kunne han tjent rundt 25 000 pund (685 kr) i måne den. Men de jobbene er det rift om. DYRT I JUBA. Hver dag tar han de job
bene han kan få dersom det er noen. – Jeg har barn som går på skolen, vi trenger mat, klær og transport. Det er dyrt å leve i Juba, forteller Alfred. Han er en av lærerne som også er med i programmet IMPACT – et lønnings program til lærere gjennom EU. Programmet som administreres av Strømmestiftelsen gir ham en fast inntekt på 4500 pund (122 kroner) i måneden. – Det er i alle fall sikre penger, sier Alfred. – Jeg ville bli lærer fordi jeg mente det ville hjelpe landet mitt. Mange vokser opp uten å lære å lese og skrive. Jeg ville hjelpe og reiste til Mongala, et område noen mil nord for Juba. Der fikk jeg lærerjobb og begynte å undervise som ufaglært på en katolsk skole, forteller Alfred.
LÆRERSKOLE. Etter noen år dro han
tilbake til Juba, der han tok lærerutdan ning gjennom et tilbud for lærere som er i arbeid. Utdanningen som er støttet av Strømmestiftelsen. – Det er barna våre som er taperne på at myndighetene ikke prioriterer skolene. Barna vil gå på skole, de vil lære. Det er så viktig for fremtiden vår. Derfor drøm mer også jeg om å fortsette å undervise. Men når myndighetene viser at de ikke vil prioritere skolene er det vanskelig å bli motivert. Jeg håper det vil endre seg, men landet vårt er ødelagt. Det har korrup sjon og dem som styrer her bidratt til. Og dersom ikke tingene endrer seg og det blir bedre, da har jeg ikke noe valg, da må jeg finne noe annet å gjøre slik at jeg kan ta vare på meg og familien min, sier læreren.
Landet vårt er ødelagt ALFRED ANGASI MOINIC
