168
– GRØNNE TAK
TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO KJERSTI RIIBER
Tror på urbant landbruk. Men ikke på grønne tak Arkitekt og UiS-professor Harald Nils Røstvik mener grønne takløsninger fremmes som en urealistisk klimaredning. I tillegg blir deres estetiske verdier kraftig overdrevet i prosjekttegninger. Han har mer tro på urbant landbruk – også på tak.
I kronikken «Grønne tak for fremtidens klima er grønnvasking av byggeprosjektene», i Stavanger Aftenblad i vår, retter Røstvik sterk kritikk mot det han kaller arkitekters og entreprenørers «grønnvasking» av byggeprosjekter. Han etterlyser mer kritisk tenkning fra myndighetene, og en større offentlig debatt om grønne takløsninger. – Grønne tak i og for seg er interessant, og kan være bra i noen tilfeller. Men den store miljøeffekten er i den store sammenheng ganske liten. Utbyggere selger også inn lyddemping og varmeisolasjon med grønne tak. Men den effekten er forsvinnende liten og derfor helt uinteressant. Det kan ha sin nytteverdi å ha sosiale områder på tak, men man finner raskt ut at det blåser mye i høyden, så det er ikke alltid et gunstig sted å oppholde seg, sier Røstvik til Fremtidens Byggenæring. Han er professor ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging (ISØP) ved Universitetet i Stavanger (UiS). Fugleperspektivet er juks Han sier at det de siste årene har blitt mer og mer vanlig å presentere prosjektteninger av bygg fra lufta: Fra
fugleperspektiv. Han kaller det juks, fordi beslutningstagere og innbyggere ikke får et riktig bilde av byggene. – Det er fint og flott fordi man får god oversikt. Men perspektivet over de store byggene fordreies, og byggene og grøntområdene rundt ser alltid fine ut og glir inn i hverandre sømløst. Men står man på bakken og ser opp, slik vi mennesker gjør når vi forholder oss til byggene rundt oss, så er det et annet verdensbilde, sier han. Fugleperspektiv brukes dag også som et effektivt virkemiddel for å få grønne tak til å se enda mer estetisk appellerende ut. Fugleperspektiv brukes også til å få tapte grøntområder til å fremstå gjenopprettet med grønne tak. – Flere steder i Norge så har man regler for erstatning av naturområder som går tapt ved utbygninger, også i Stavanger. Da blir ofte grønne tak brukt som denne erstatningen. Men det er klart at noen centimeter med mose og gress, med englandskap, ikke akkurat erstatter mangfoldige naturområder med trær og busker. Sedum øker litt biomangfold, og er bra for pollinatorer, men ellers er effekten liten, sier han. >>
N o2 2022
