Jøden og jorden

Drevet fra gård og grunn av norske nazister og gode nordmenn.

Ingeborg Solbrekken

INGEBORG SOLBREKKEN

JØDEN OG JORDEN

[START KOLOFON]

Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2018 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign: Kåre Martens Forsidebilder: Privat

Baksidefoto: Robøle, Jens. Arkiv: Folkebiblioteket i Vang

Papir: 70 g Holmen Book Cream 2,0 Boken er satt med Adobe Garamond Pro 12/15,7

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond, Stiftelsen Fritt Ord og Bergesenstiftelsen. Forlaget har mottatt trykkestøtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

1. opplag 2023 ISBN: 978-82-419-5832-8

Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

[START DED]

Tilegnet Elly, Gunnvor og Hans Salomon

Brevet

En e-post med bilder av et gammelt brev ble sendt til forfatteren. Leif Salomon skriver at han kom over det i sin mors etterlatte papirer. Hun hadde skrevet det til en dame i Valdres, men det var åpenbart ikke blitt sendt. Det hadde heller ingen dato, og handlet tilsynelatende om hennes opplevelser da hun kom til Vang i Valdres. Brevet var litt vanskelig å lese, så Leif spør om forfatteren kan tyde det.

«Hans Salomon» står det på brevhodet. Papiret er blåfalmet og er skrevet med blyant. Det ser først ut til å handle om dagligdagse ting, men så slår brevet om. Det går over til å fortelle om en ondskap som de ikke hadde noe å stille opp imot. Familien var ikke ønsket av flertallet i lokalbefolkningen.

Der var nogen der skrev jødesvin på vår båd, jødejævel på postkassen, på vedkassen inne i vårt hus. Der var nogen der stjal i stor stil fra oss, vel vidende om at vi var maktesløse overfor alt dette.

Der var nogen der ødela ting. Der var nogen der talt stygt.

Der var nogen der lovede juling. Der var nogen der talt falskhet om misbruk av jordvegen, om dyremisshandeling.1

Hvilken historie ligger her, hva kan ha skjedd? Å oppklare dette var oppgaven forfatteren påtok seg etter å ha lest brevet.

INNHOLD

DEL I

FOLKETS UR-HJEM (1814–1940) ................................ 15

To brødre med dansk innfødsrett ..................................... 17

Jødeparagrafen ................................................................. 19 Salomon Skofabrikk ........................................................ 21

Gifteferdige sønner .......................................................... 22 En fortryllet oppvekst ...................................................... 23 Understrøm av antisemittisme......................................... 24

Oppbrudd fra Norge ....................................................... 26 Reisen .............................................................................. 28 Et truet land.....................................................................30 Hytte i Norge? ................................................................. 32 Menneskeflukten.............................................................. 34 Sønners opprør ................................................................ 37 Tilbake til natur ............................................................... 39 En syk gammel mann ...................................................... 42 En trygg havn? ................................................................. 43 Ridder Sigvats gård .......................................................... 45 Verdier flyttes til Norge ....................................................48

Gullbarrer ........................................................................ 50 En sivilisasjon bryter sammen .......................................... 51

Fremmede hender ............................................................ 54 Gunnvor .......................................................................... 57 Konsesjon ........................................................................ 58

Blir Vang skadet av en jødisk familie? .............................. 60

Dansen rundt gullkalven ................................................. 64 Motstemmer ................................................................... 67

Vil Valdres bli overtatt av jøder? ...................................... 69 Granner griper inn ........................................................... 71 Okkulte ideer om slekt og hjemstavn ............................... 73

Riksrådene Leirholar og Koht .......................................... 75 Landbruksdepartementet mottar flere protester ............... 76 Giftermål .........................................................................78

Våre skikker .................................................................... 80 Victor og Willy emigrerer................................................. 82 Danmark og Norge okkuperes .........................................84 Kommer tyskerne til Vang? ..............................................87 Hvem var spionen?...........................................................89

Isklatringen ..................................................................... 92 Gjennom natt og tåke ...................................................... 95 Et barn er oss født ............................................................98

DEL II

NÅR NOEN BLIR GJORT TIL DE ONDE 1940–45 101

Overføring av det onde .................................................. 103 Den lokale løgnen .......................................................... 104 På grensen ...................................................................... 106 Brevet fra nazisten .......................................................... 108 Kommunen og sparebanken følger etter ......................... 110

Møtet med fjellvinteren ................................................... 112 Giftige tunger ................................................................. 113 En pantobligasjon ........................................................... 115

Våren 1941 ....................................................................... 117 Bufardag ......................................................................... 119

Bøndene i Vang avvæpnes ............................................... 121

Forbudt med radio ..........................................................123 Jøden og jorden .............................................................. 124 Kvinnekulten ................................................................. 126 Årsavslutning på kommunehuset ................................... 127 En merket mann ............................................................ 130 Ikke ønsket i Norge ......................................................... 131 Trusselbrevet .................................................................. 134 Til seters ........................................................................ 137 En mørk høst ..................................................................138 Før hanene galer............................................................. 140 Økonomisk tilintetgjørelse ............................................. 143 Plyndringen sentralstyres ................................................ 146 En usentimental likvidator ............................................. 149

Mischlinger av første grad ...............................................152 Berg interneringsleir ........................................................ 153 En vis kvinne fra Vang ................................................... 156 Seleksjonen .................................................................... 157 Ingen rom i herberget .................................................... 159 Siste reis ..........................................................................161

Johanna Salomon ........................................................... 164

Den danske konsulen griper inn..................................... 166 Før Donau går ............................................................... 170 Hvor var friheten? .......................................................... 173 Formuen skal tilbakeføres............................................... 175 En klok beslutning ......................................................... 177 Johanna krever alt tilbake ............................................... 180 Ranet av Elly .................................................................. 184 Anerkjenner ikke Likvidasjonsstyret ............................... 187 Ranet av Siegmund Salomon – dansk statsborger ........... 189

Kristiania Folkebank bestiller skapsprenger .................... 190

Jøssinglisten i Vang ........................................................ 192 Samarbeid med Gestapo................................................. 195

Den dramatiske høsten 1943 ........................................... 197 Flykter for annen gang .................................................. 200 Norske statsborgere ........................................................202

Hjelp til Norge og Vang ................................................ 204

DEL III

DET MANGELFULLE OPPGJØRET 1945–62 ........ 207

Mai 1945 ....................................................................... 209

Rettsoppgjøret ................................................................ 211 Medarbeidere i husarrest ................................................ 212 Trakassering og hærverk ................................................. 214 Bankdirektørens løgner ...................................................215

Høyt spill ....................................................................... 216 Gode nordmenn under etterforskning ............................ 218

En prinsipiell avgjørelse for de privilegerte ..................... 221 Et umenneskelig byråkrati .............................................. 225

Staten tjener på levende og døde jøder ........................... 227 Retten er satt .................................................................. 229 Uskyldige og uvitende? ....................................................231

Et tvilsomt brev til kongen ............................................. 235

I Høyesterett .................................................................. 236 Gal mann til rett tid ....................................................... 237

En betimelig vanskjøtsel? ............................................... 239 Vang kommune går inn for tvangsavståelse .................... 241

Selger med tap ............................................................... 242 Redaktøren ordner resten ............................................... 243 Departementet argumenterer for blod og jord ................246

Et nytt brev fra jordstyret ............................................... 248

Tilbake til blod og jord .................................................. 249 I norsk jord til slutt .........................................................251

Nazigull og sovende kontoer i Sveits................................251 Sovende kontoer og stjålne gullbarrer ............................. 255 Historieforfalskning ....................................................... 256

DEL IV

SAMTIDEN GRIPER INN I HISTORIEN ............... 261

En innsynsbegjæring ...................................................... 263 Kontakter avisen Valdres ................................................ 266 Finans Norge trer inn i saken ......................................... 268 Besynderlig kundeforhold ..............................................269 Blikket vendes mot avisen Valdres .................................. 270 Barna til Hans Salomon reagerer .................................... 272 En pensjonert lagdommer åpner en ny vei ..................... 273 Vang Sparebank på forsiden av Morgenbladet.................. 274 Hvor ble pengene av? ..................................................... 275 Banken har ingenting å skjule, og arvingene er uvedkommende ..........................................276

Juridisk direktør i Finans Norge møter motbør .............. 277 Lagdommeren klubber ................................................... 278 Banken søker seg løst fra taushetsplikten ........................ 280 Finans Norge satt til veggs .............................................. 281 Finanstilsynet forklarer sin rolle ..................................... 282

Regelryttersk holdning ................................................... 283 Avisen Valdres krever opprydding ................................... 284 Morgenbladet på banen igjen .......................................... 285 Manglende politisk vilje ................................................. 286 Er det en stor utfordring med taushetsplikten? ............... 287

Finanstilsynet – den syvende far i huset .......................... 288

«Men kjære – hva er dette for noe? Kan det være så vanskelig?» ........................................... 290 En korrespondanse med flere uklarheter ......................... 291

Uavklart ......................................................................... 293 Et lovbrudd avdekkes ..................................................... 295

Tilbake til utgangspunktet .............................................296 Korrespondansen unndras offentlighet ........................... 298 Endelig svar fra Finanstilsynet ........................................ 299 Klassekampen konkluderer ..............................................300 Fyldig artikkel i Morgenbladet ........................................ 301 Valdres Sparebank takker for seg .................................... 302 En rettspolitisk betraktning til slutt ................................ 302 Forfatterens etterord og takk .......................................... 307

Appendiks ...................................................................... 309 En anmodning til Finansdepartementet ......................... 309

Litteratur ........................................................................ 315 Noter ............................................................................. 323 Personregister ................................................................. 349

DEL I

FOLKETS UR-HJEM (1814–1940)

To brødre med dansk innfødsrett

Hvor skal historien om Hans Salomon og hans familie begynne? Den kan starte på Gråbrødretorv i København i 1858. Der kom hans far, Siegmund, til verden. Onkel Simon ble født samme sted to år etter. Brødrene fikk dermed en verdifull dansk innfødsrett for kommende slekter. Dansk innfødsrett omtales i Danmarks grunnlov § 44, og tilsvarer det som i andre land kalles statsborgerskap. Barn får dansk innfødsrett hvis enten faren eller moren har det. Hans hadde dermed dansk statsborgerskap.

Besteforeldrene til Hans på farssiden, Emma og Marcus Salomon, hadde kommet til Danmark fra Kiel i 1853. De drev forretning i København, laget sko og handlet med klær. Marcus solgte også sko for tyske fabrikker. Han la ofte ut på forretningsreiser, også til skandinaviske land. Da var det Emma som passet butikken.

Brødrene Siegmund og Simon vokste opp mellom de slesvigske krigene, som ble utkjempet mellom Danmark og Tyskland. Spenningen som satt i deres foreldre, både på grunn av krigene og det faktum at de var jøder, forplantet seg til barna og slapp ikke taket. Europeiske jøder hadde i generasjoner blitt fordrevet og var stadig på vandring. Det var vanskelig å finne trygg grunn under føttene. Nervøsiteten gikk gjennom slektsledd, også Hans ble preget av den.

I 1863 fikk jøder i Holstein sivile rettigheter. Det fikk familien til å flytte tilbake dit en periode. Der gikk Siegmund og Simon på skole og lærte seg tysk. Siegmund forlot hjemmet som 17-åring og tjente til livets opphold som skomaker og skoselger. I 1879 flyttet familien til Stockholm, der de også åpnet en skobutikk. De hadde lagt seg opp en viss formue som de brukte til å etablere seg der.2 Det er sannsynlig at de også reiste til kunder i Kristiania, som Oslo den gang het, og kanskje til Bergen. Det oppsto flere norske handelshus i perioden, ofte grunnlagt av utlendinger som kom til Norge og slo seg ned. Familien følte en tiltrekning mot det høye nord. Europas uvitenhet om Norge på 1800-tallet ga fantasien spillerom, også hos familien Salomon. De hadde sett prospektkort og hørt fortellinger om landet som kunne smykke seg med norrøne gudesagn og vikinger. Den tyske staten var på jakt etter historisk forankring, og gjennom den norrøne Edda fikk tyskerne lengselen etter en urhistorie oppfylt. Keiser Wilhelm II og komponisten Richard Wagner var lidenskapelig opptatt av norrøne myter, som de forbandt med Norge og Norden. Det oppsto en idé om at Norge sto i en særstilling i Skandinavia. Den ble fremlagt av to innflytelsesrike norske historikere, Jakob Rudolf Keyser (1803–64) og Peter Andreas Munch (1810–63). Keysers innvandringsteori gikk ut på at nordmenn var en egen germansk stamme. De var et helt særegent folk i Norden, ja, kanskje i hele Europa.3 Henrik Ibsen tok et oppgjør med slike tanker i dramaet Peer Gynt. I fjerde akt introduserer Peer seg som oldtidsforsker. Her dukker det opp en figur kalt professor dr.philos. Begriffenfeldt. Han er forstander i et galehus og utroper Peer Gynt til

den største av alle fortolkere. Han krones til «Kejser» på selvets fundament, antagelig en hentydning til professor Keyser.4 Scenen er forlystelig skrevet, men komikken advarer om konsekvensene av storhetsvanvidd knyttet til en selv og ens eget folk.

Jødeparagrafen

Familien Salomon tilhørte et folk som opprinnelig ikke hadde lov til å oppholde seg i Norge.

Marcus, bestefaren til Hans, hadde fått føling med dette. Han begynte å handle i Kristiania, men ikke før i 1860-årene. Det var først i 1851 at den såkalte jødeparagrafen i Grunnloven, om at jøder ikke hadde adgang til å komme inn i Norge, ble opphevet. Marcus kjente antagelig ikke til Norges Grunnlov av 1814, men det er sannsynlig at han hørte fra andre jødiske handelsfolk at Norge var et lukket land for dem, og at en rekke jøder var blitt utvist.5

Myndighetene registrerte folk som kom til landet. I 1865 fantes det en rubrikk i skjemaet der innreisende til Norge måtte oppgi sin trosbekjennelse. Kirkebøkene holdt rede på innflyttere, og hoteller sendte gjestelister til politiet.6 Når Marcus kom til Kristiania, måtte han opplyse om sin jødiske trostilhørighet.

Den norske Grunnloven var av de mest liberale i Europa, men ikke når det gjaldt religion. Selv om loven etablerte trosfrihet i Norge, påla den kongen å bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion, og å håndheve og beskytte denne. Kongen var den evangelisk-lutherske statskirkes overhode og et forbilde for hva folk skulle bekjenne seg til.

Den norske stat forankret seg i én bestemt Gud og i én religion. Andre religioner ble sett på som truende, og religiøst avvik var en viktig grunn for avvisning av innvandrere.7 Norges befolkning var mer ensartet enn i de fleste andre land i Europa. I 1882 utgjorde majoriteten omkring 96–97 prosent. Minoritetsgrupper ble sett på som avvikende befolkningselementer som skulle innpasses i majoritetssamfunnet. Jøder, katolikker og medlemmer av andre religioner som hadde munkeordener, kom i en særstilling siden Grunnloven spesifikt rammet dem.8

Christian Magnus Falsen (1782–1830) blir gjerne referert til som Grunnlovens far. Han mente at jøder ikke kunne være gode borgere av noen stat. Deres religion tvang dem til å leve i en tilstand av kamp med enhver annen nasjon, som det var deres plikt å ødelegge.9

Den utbredte forestillingen om at andres tro og religiøse kultus var mindreverdig, beredte grunnen for devaluering av individer og folkegrupper utover i andre halvdel av 1800-tallet. Det ga vitenskapen moralsk ryggdekning for ulike utviklingsteorier og «raselærer» som legitimerte fornorskningspolitikk.10 Verdiskaleringen ga vekstvilkår for rasisme og, senere, nazismen. Familien Salomon gikk gradvis bort fra jødedommen. På et eller annet tidspunkt ble bestefar Marcus medlem av frimurerlosjen, dit søkte også hans to sønner, Siegmund og Simon, seg.

De oppgir praktiske hensyn som årsaken til sin sekularisering.11 Det gjorde livet lettere for dem å ikke stadig bli stemplet som jøder.

Salomon Skofabrikk

Etter at Marcus Salomon døde, slo Emma følge med sine sønner, Siegmund og Simon, til Norge.12 Byene i Norge var blitt mer europeiske, grensene var åpne og handelen fri. I de sørlige delene av landet var det økonomisk ekspansjon. Derfor etablerte de seg her. Den 23. januar 1883 avla Siegmund ed til den norske konstitusjonen i Kristiania byrett. Brødrene fikk norsk borger- og handelsbrev samme år og var blant de første jøder som startet næringsvirksomhet i landet. De kom 32 år etter at jødeparagrafen i Norge var blitt opphevet.

I 1890 etablerte de Salomon Skofabrikk A/S i Kristiania og deltok i den norske industrireisningen som hadde tatt til fra midten av 1840-årene. Det var ikke mange utenlandske industrigründere i Norge den gang, til tross for at landet importerte en rekke kapitalister, fagfolk og ledere. Fabrikker ble tuftet på gamle håndverkstradisjoner, men med nye metoder og bedre teknologi. Håndkraft ble byttet ut med vannkraft. Familien Salomon hadde nytt godt av den industrielle høykonjunkturen i første halvdel av 1870-årene.13 Konkurransen var liten og prisene overkommelige for folk flest. I 1894–96 var fabrikken den største skoprodusenten i Norge, med en arbeidsstokk på 100 mann som betjente 60 maskiner.14

I 1898 bygget de en ny fabrikk i Darres gate på Ila, der de kunne utnytte vannkraften fra Akerselva. Administrasjonskontorene lå i byens hovedgate, Karl Johan, og skoutsalget var i Grensen. Virksomheten i Norge og distribusjon til andre land i Nord-Europa gjorde familien ganske velstående. De trodde de var sikret en god levestandard for resten av livet.15

Gifteferdige sønner

I 1895 var Siegmund og Simon fortsatt ungkarer. Det bekymret moren Emma, som kan ha lagt et visst press på dem. Den gangen var det vanlig at jødiske menn giftet seg med jødiske kvinner. I Norge var det registrert 214 jøder i 1890, så det var på forretningsreiser til Tyskland at brødrene så seg om etter muligheter. Siegmund giftet seg inn i den velstående jødiske handelsfamilien Rosenthal, som bodde i Mengstrasse i Lübeck, gaten som Thomas Mann gjorde berømt gjennom romanen Buddenbrooks. Familien Rosenthal hadde også forlatt jødedommen av praktiske årsaker. De vurderte sågar å konvertere til kristendommen, noe Siegmund frarådet dem. Ekteskapet var arrangert, og var en god økonomisk allianse. Melitta Rosenthal var bare 20 år da hun giftet seg med Siegmund Salomon, som var dobbelt så gammel. Hun hadde fått husmorutdannelse på en bondegård i Slesvig-Holstein, og var særlig interessert i hagebruk og dyrehold. Det gjorde henne til en god kandidat for ekteskapet. De giftet seg 18. mai 1899, og fikk etter hvert seks barn. Den eldste, Anny (1900), døde tidlig. Hans ble født i 1902, og så kom søsknene Willy (1903), Victor (1905), Elly (1910) og Sven (1915).16

Siegmunds bror Simon Salomon traff Johanna Bella Eisenstein i Berlin. De møtte hverandre tilfeldig, så han måtte innhente tillatelse fra hennes far for å gifte seg. Johanna var datter av en rabbiner. Familien var lite begeistret for at hun skulle binde seg til en mann som bodde i Norge, og som dessuten ikke var en praktiserende jøde. Da Johanna kom flyttende til landet i 1896, var hun 25 år gammel. Hun var den eneste ortodokspraktiserende i familien, og allerede beryktet for sin usedvanlig myndige karakter. Johanna og Simon fikk fem

barn, Marcus (også kalt Max, 1898), Gerda (1899), Harald (1900), Margaret (også kalt Grete, 1901) og Alfred (1904).

En fortryllet oppvekst

Salomons barn fikk en god oppvekst i Kristiania. Siegmund og hans famille bodde i en stor leilighet på byens vestkant, der de fra sine mange vinduer så utover St. Hanshaugen. Husholdningen hadde tysktalende guvernanter samt kokk, og barna fant venner blant andre norske barn som var ute og lekte i parken. De gikk i en vanlig barnehage, også på norsk skole, der de deltok i alle fritidsaktiviteter som omgivelsene bød dem på. Det var kort vei til skog og mark. De var allikevel mest sammen med sine fettere og kusiner, som bodde i nabolaget. Om sommeren leide onkel Simon en hytte på en av holmene ute i fjorden. Barna rodde ham inn til byen på arbeid og hentet ham igjen. Denne sorgløse idyllen laget et nostalgisk og idealisert bilde av Norge.17

I 1910 bygget Siegmund et hus i Vallegata, også det nær St. Hanshaugen. Der spiste barna på kjøkkenet sammen med guvernanten, flere værelser var kun for de voksne. De vokste opp i en tid da kvinnebevegelsen begynte å gjøre seg gjeldende i samfunnet og på skolen. Sønnen Victor minnes at han i et par år gikk på en privat skole drevet av to norske kvinner. Der måtte guttene lære seg broderi og strikking. Hjemme ble det snakket tre språk, norsk, dansk og tysk. Siegmund hadde et noe overdrevent krav til renslighet. Huset ble utstyrt med et stort baderom, med et romslig badekar av tre og et bidé. Den siste installasjonen var noe uvanlig i Norge på den tiden.

Faren var det selvskrevne overhode, som barna aldri våget å opponere imot. I sine velmaktsdager var Siegmund en gløgg, innovativ og handlingsorientert mann. Det inngikk i hans yrke å følge godt med på det som foregikk i andre land, derfor holdt han en rekke utenlandske aviser. Han var et vanemenneske som ingen måtte forstyrre mens han spiste, leste og sov middag. Han gikk alltid ulastelig kledd. Oppveksten hadde gitt ham en rastløshet som fikk utløp ved at han stadig la ut på reiser som familien måtte bli med på. Når faren ble streng, kompenserte moren med ettergivenhet. Og som overalt ellers oppsto det konflikter mellom ektefellene rundt barnas oppdragelse. Melitta likte ikke at Siegmund tillot at de eldste barna fikk smake på akevitt og øl, som de voksne gjerne drakk til middagsforretten. Heller ikke at de fikk smake på vinen til maten.18 Barna fikk ingen spesiell jødisk undervisning hjemme, selv om Siegmund var forstander i Den Israelitiske Menighed i Kristiania i flere år. Foreldrene hadde en sterk jødisk identitet, men det later til at deres barn i sterkere grad ble integrert i det norske samfunnet.

Understrøm av antisemittisme

Barna hadde liten føling med jødehat i oppveksten, men brødrene Siegmund og Simon ble rammet av antisemittismen som kom frem i offentligheten i Norge. I 1910 ble det rasepolitiske kampskriftet Jøder og Gojim (Jøder og ikke-jøder) publisert. Det var ført i pennen av høyesterettsadvokat og forretningsmann Eivind Saxlund.

Boken advarte mot jødedommen, som den mente var en trussel mot Norges nasjonale karakter. For å underbygge dette hadde forfatteren fremhevet en rekke sitater fra jødedommens viktigste skriftsamling fra 500-tallet, Talmud. Saxlund var imot at jødene skulle få praktisere sin religion. Jødene i Norge laget en stat i staten. De ville overta den finansielle makten i verden. Han angrep også jødiske handelsmenn, særlig de som var frimurere.

Vidkun Quisling gjorde det samme 14. september 1940, da han sørget for å eliminere og økonomisk likvidere frimurerlosjene i Norge; han mente de var i ledtog med internasjonale fiendtlige krefter som måtte bekjempes for enhver pris. Han var overbevist om at frimureriet hadde et jødisk betont vesen, og derfor la Nasjonal Samling ned forbud mot dem.19

Saxlunds konklusjon i 1911 var ganske så identisk med Quislings. Den jødiske ånd ville ribbe Norge for både ære, samfølelse, slekt og rase, samt religion og fedrelandskjærlighet.20 I boken støttet Saxlund seg også til Martin Luther, som var en sann jødehater. Saxlund var enig med Luther i at jødene var et ondt og pengegrisk folk som det ikke gikk an å omvende til kristendommen. Siden de aldri kunne bli gode borgere i en kristen stat, burde de jages fra landet.21

Det kom mange avisinnlegg, også fra norske lutherske prester, som uttalte seg positivt om Saxlunds Jøder og Gojim. Denne boken burde leses av enhver.22

Saxlund ble også kritisert for sine påstander. Han forsvarte seg med at han bare hadde gjengitt jødens egen historie og morallære. Dette hadde han gjort ut av kjærlighet til sine landsmenn. Nordmenn kunne ellers overlate til jødene å forsvare sin egen sak.23

Debatten engasjerte familiefedrene Siegmund og Simon. De følte seg urettmessig anklaget som jøder, handelsmenn og frimurere. Simon svarte på angrepet i pressen. Han mente Saxlund måtte være naiv, når han oppfordret jødene til å forsvare seg mot så nederdrektige beskyldninger, slike som han hadde kopiert fra tyske antisemittiske skrifter. Jødene utgjorde ingen fare for Norge. Simon viste til en jøde som hadde tjent seg rik i landet, grosserer Vollmann fra Frankfurt. Da han døde, testamenterte han 50 000 til de fattige i Kristiania, som var en betydelig sum. Simon oppfordret Saxlund til å gi overskuddet av sitt boksalg til de fattige. På den måten kunne han bevise sin kjærlighet for landsmenn, og at han ikke hadde skrevet boken for vinningens skyld.24

Oppbrudd fra Norge

Da Siegmund pensjonerte seg i 1913, flyttet han og familien fra Norge samme år. Han solgte huset i Oslo, og fabrikken ble kjøpt opp av aksjonærer. Siegmund ville helst sørover, Danmark ble et stoppested på veien. Simon dro også like etter med sin famille, de bosatte seg i Danmark. Utvandringen medførte at brødrene mistet sine norske statsborgerretter. Ved innvandring til Danmark inntrådte de i alle flytende rettigheter og forpliktelser som deres danske innfødsrett ga dem. Hustruer og barn under 18 år fulgte henholdsvis mannen og farens statsborgerrett.25 Dette faktum skulle siden bli utslagsgivende for liv og død.

Fra Danmark dro Siegmunds familie videre til Tyskland. Første verdenskrig (1914–18) satte en stopper for å reise lenger.

Hans var ti år gammel da familien slo seg ned i Wiesbaden. Byen hadde mange parker og et rikt musikkliv. Hans hadde vokst opp med tysk, så språket var ingen stor overgang. Det var derimot skolen og kulturen. Guttene var en rampegjeng som gjorde mye galt, men det var Hans som måtte ta den hardeste straffen. Han var den eldste. I parkene var det stadig militære parader, og en gang så han Keiser Wilhelm II i hvit uniform på en praktfull hest. Hesten gjorde mer inntrykk enn keiseren.

Da verdenskrigen brøt ut i august 1914, marsjerte det syngende tropper i gatene i Tyskland. Det virket ikke skremmende, for folk kastet blomster fra vinduene ned på soldatene. Siden kom togene med utmattede, sårede og blodige menn tilbake. Kanskje var det dette synet som fikk Hans til å bestemme seg for at han ikke ville ut i krig, han ville ikke bli soldat.

De reiste sommeren 1915 til Grindelwald, en landsby i de sveitsiske alpene. Om høsten ble Hans og hans brødre sendt på sveitsisk internatskole, mens resten av familien flyttet tilbake til Tyskland. Der bosatte de seg nå i Hamburg. Melitta var gravid, og ventet deres yngste barn, Sven. Våren 1916 døde det eldste barnet, Anny, av hjernehinnebetennelse. Hendelsen ga alle et stort sjokk. Moren farget sine klær sorte, og faren nektet å tro at det kunne være sant. En melankolsk og dyster stemning la seg over hjemmet. Leiligheten deres var kald, på grunn av krigen var det mangel på både mat og brensel. Forholdene fikk dem til å flytte tilbake til Danmark, der de endelig slo seg til ro i Ordrup, en forstad til København. Skjønt ro og ro, rastløshet fikk dem stadig ut på reiser. Det var faren som var driveren her, for moren hadde til slutt nektet å flytte rundt med en hel familie og alt hva det innebar.26

Melitta holdt høner, kyllinger, kaniner, geiter og kanarifugler. I Danmark hadde de en deilig hage med frukttrær, samt blomster og grønnsakbed.27 Hans likte seg best når han fikk stelle med disse bedene. Han var den eneste av søsknene som fattet interessere for landbruk. Siden utdannet han seg som agronom, på Lyngby landbruksskole i Roskilde.28 Han forsøkte seg en tid som skogforvalter i Sverige, men falt tilbake på familiens tradisjonelle yrke som skogrossist.

Siegmund hjalp sønnene til å etablere egen virksomhet. Han kjøpte en bygård i den indre delen av København, Gammel Mønt 12, som tjente formålet. På grunnplan var det butikk og kontorer og i etasjene over leiligheter som ble leid bort. Brødrene Salomon A/S utviklet en vidstrakt handel med de skandinaviske land, samt Sovjetunionen, Tyskland, England og Frankrike. Allikevel var ingen av dem egentlig interessert i forretningsliv.

Søsteren, Elly, var ni år yngre enn Hans. Han kalte henne litt ertende sitt pleiebarn, antagelig fordi han passet på henne da hun var liten. De var begge interessert i frimerkesamling og naturopplevelser. Som barn klippet de ut frimerkene på brevkonvoluttene som familien fikk fra slektninger i Europa. Samlingen oppildnet deres fantasi om den store verden. Elly likte seg best i Norge, og flyttet til Oslo da hun ble voksen. Reisen

Den 8. mars 1934 fylte Hans 33 år, og fødselsdagen ville han tilbringe på det norske høyfjellet. Noen dager før bursdagen kom han til Oslo med toget fra København. På stasjonen

Ingeborg Solbrekken kom over noen håndskrevne rapporter fra krigen som fortalte om en jødisk gardbruker i Vang. Hvorfor var han ikke blitt omtalt før? At det hadde bodd en mann ved navn Hans Salomon i den avsidesliggende fjellbygden Vang, ble bekreftet av eldre bygdefolk.

Ved hjelp av sparsomme opplysninger i en bygdebok, fant hun Salomons danske sønn. Etter dette foldet den dramatiske og lidelsesfulle historien til gardbruker Hans Salomon seg ut, gjennom ulike beretninger og arkivfunn. Folk fra bygda hadde malt «Jødesvin» på båten hans og «Jødedjevel» inne i huset hans. Etter krigen tok Vang herredsstyre gården fra ham.

Denne boken dokumenterer forfølgelsen av gardbruker Hans Salomon og hans familie fra 1939 og helt til i dag. Den viser at antisemittismen i Norge ikke opphørte med Hitler og Quislings fall.

ISBN 9 788241 958328 ISBN 978-82-419-5832-8