SVEIN BERTIL SÆTHER
Kongensvold Hermetiske Fabrik Kongensvollen - Snillfjord
Kongensvold Hermetiske Fabrik var gründerog pionérvirksomhet i ordets rette forstand, og den skyldes ene og aleine en energisk, søkende, utprøvende og uredd person: Reier Halvorsen. Han var en person med tanker og idéer, som han vågde å sette ut i livet. Noen ganger lyktes han, andre ganger ikke, men han var ikke redd for å prøve igjen. Han likte veldig godt å være den som var først ute med nyvinninger av ymse slag. Så fikk det heller bære eller briste, og han opplevde begge deler. For å forstå bakgrunnen for at Trøndelags aller første hermetikkfabrikk kom i gang på Kongensvollen ved Trondheimsleia i innløpet til Imsterfjorden, må vi gjøre oss mer kjent med den underfundige initiativtakeren: Reier Halvorsen.
Mannen bak Han var født på gården Flåta i Uvdal i Buskerud i 1839. Han var yngst av ti søsken, og i barndoms- og ungdomsåra må vi anta at han kjente sin plass i det daglige arbeidet på gården. Men på Flåta var det mange hender som kunne ta i et tak, så 18-åringen Reier kom på at han heller ville prøve lykka som skreppehandler i Sverige. Som tenkt, så gjort. Han prøvde dette i to år, gikk lei og reiste tilbake til heimgården Flåta. Her var faren hans død, og Reier ville gjerne overta gården, men mora overlot Flåta til en av Reiers eldre brødre, så Reier tak28
FAKTA: • Oppstart 1894 på Kongensvollen. Hermetiserte fiskeboller, fiskekaker, fiskepudding og røyka laks i olje. • Gründer: Reier Halvorsen (1839 – 1915). Direksjonen ved oppstarten: Reier Halvorsen, Olaus Olsen Tyskø og Morten Ingebrigtsen Imsteren, med Anton Amundsen Elven som vara. • Rundt 8 – 10 arbeidere. • Lagt ned en gang mellom 1901-1902.
ka for seg og reiste til Fjeldberg i Sunnhordland, der en eldre bror, Tollev Halvorsen, dreiv handel. Han fikk arbeid på krambua hos broren, så kjøpte de to brødrene et fartøy sammen, og Reier begynte med salting av sild i Sunnfjord om vintrene. I 1865 segla han nordover til Finnmarka på håkjerringfiske, og i 1867 salta han sild i Malangen sommeren og hausten og fortsatte med sildesaltinga i Sunnfjord om vinteren. Så kom han på at han ville prøve seg på småkvalfangst oppe ved Svalbard. Han segla nordover i 1869 for å fangste på kvitfisk, altså kvitkval (Delphinapterus leucas), og det vart en vellykka tur. Mens han var oppe i Ishavet, fikk Reier for seg at han burde ha hatt et dampskip å fiske og fangste fra. Vinteren 1869-70 var han i Bergen, etablerte seg der og fikk med seg interessenter nok til å få bygd et dampskip. I juni 1870 vart så dampskipet «Spitsbergen» utrusta og gjort klart for fiske og fangst, og det var ifølge
Skarvsetta - 2019
