HANS JAKOB WESTERMANN FARSTAD
Hermetikkens tid Hermetikken innledet på flere måter en ny tidsalder her ved vår del av kysten. Den brakte for alvor industrien inn i fiskeforedlinga, og den åpnet for at kvinner mer enn tidligere ble etterspurt arbeidskraft utenfor heimen. Utover 1900-tallet tok Trøndelagskysten fullt ut del i teknologiske nyvinninger som førte til ei økonomisk og sosial utvikling som samfunnet vårt aldri hadde opplevd maken til. Hermetikkens tid ble en viktig epoke i vår historie, både fordi den endret dette kystsamfunnet i sin samtid og fordi den bar bud om noe som skulle komme.
Begynnelsen Hermetikk ble funnet opp i Frankrike i 1809 av Nicolas Appert. Han lærte seg en metode for sterilisering av mat, hvor han la matvarene i hermetisk lukkede kar og dampet karene slik at innholdet ble sterilisert. Metoden kunne brukes på kjøtt, fisk, grønnsaker og frukt. Han fikk senere en påskjønnelse av Napoleon for sin oppfinnelse, mot at han ga ut en beskrivelse av den hermetiske fremstillingen i bokform, slik at flest mulig kunne benytte Appert sin metode.1 I Norge var pioneren innen hermetikkindustrien Christian August Thorne. Han startet fabrikk i Drammen i 1841. Han var inspirert av den franske hermetikkindustrien, hadde vært på flere studieturer til Frankrike, og kjøpte kokekar til steriliseringen her. Fabrikken utviklet seg sakte. Det store
gjennombruddet for hermetikkindustrien i Norge kom i forbindelse med mobiliseringen av norske tropper på grunn av den dansk- tyske krig i 1864. Thorne fikk i oppdrag å levere hermetiske produkter til hæren2. Det er likevel naturlig å tenke på byen Stavanger når en snakker om hermetikkindustri i Norge. Stavanger ble selve hovedsetet for norsk hermetikk, med sine mer enn 70 fabrikker. Men selv om fabrikkene også for den sjømatbaserte hermetikken var i byene, var råvarene å finne i fjordene og på havet. Etter hvert som produksjonen økte, konkurransen skjerpet kvalitetskravene og etterspørselen etter råvarer ble større, måtte fabrikkene legges så nært fiskefelta som mulig. Havets rikdommer har alltid lokket nordmenn ut mot kysten. Nå lokket kysten til seg storkapital, maskiner og nye tanker. I små lokalsamfunn langs kysten ble nye fabrikker etablert. I 1879 var det bare 10 hermetikkfabrikker i Norge. I 1914 var det over 100.3 Det var først og fremst røkte sardiner i olje som gjorde at hermetikkindustrien kunne få slik eventyrlig vekst, og nærmest skapte en hermetikkfeber. Her på kysten hos oss ble det etter hvert krabbe i ulike varianter som kom til å spille den viktigste rollen i hermetikken. Men den første hermetikkfabrikken i Trøndelag produserte verken sardiner eller krabbe. Trondheim Preserving (etablert 1898) er ofte blitt kreditert for å være den første hermetikkfabrikken i Trøndelag. Det stemmer ikke. Ved innseilingen til Imsterfjorden, ved dampskipskaia på handelstedet Kongensvollen, sto den aller første her-
Erik Rønning Bergsagel (2013) «Sentralenes Tyranni?». Masteroppgave i historie ved Universitetet i Bergen, s 17. Rønning 2013: s 19 3 Anders Haaland (1980) Tvangskartellisering av den norske hermetikkindustri i mellomkrigstiden. Hovedoppgave ved Universitetet i Bergen. s 13 1 2
6
Skarvsetta - 2019
