HANS JAKOB WESTERMANN FARSTAD
John Gjessing og Wilhelm Kavli AS Gjæsingen - Froan
På øya Gjæsingen, nord for fast-Frøya ble det i mellomkrigstiden etablert en betydelig industrivirksomhet. Til tross for knappe 200 fastboende og mangel på ferskvann ble det i 1939 etablert to hermetikkfabrikker med 80100 arbeidere i sesongen. Pioneren for dette hermetikk-eventyret var John Gjessing.
FAKTA: • Oppstart: 1919. - Nedlagt: 1957 • Produksjon: Krabbe, hummer, O-shell, torskerogn • Gründer: John Gjessing • Arbeidere: 60
John Gjessing, eller «Krabbe-John» som han skulle bli kalt, var født 13.august 1889 på Gjæsingen..Faren, Johan Petter Johansen, var husmann og fisker, og sammen med sin kone Lydia livnærte de seg på en liten jordlapp og havet. John var en av flere søsken som vokste opp hos mor og far på Gjæsingen ved århundreskiftet. Han lærte tidlig hva hardt arbeid var og hva stor innsats kunne bidra til.
singen. John må ha gjort et godt inntrykk, for ikke bare var Kavli villig til å selge krabben, men i 1934-35 bygde de til og med en ny krabbefabrikk ved Vardøyvågen på vestsida av Gjæsingen. Nytt produksjonsutstyr ble også kjøpt inn, og John Gjessing fikk selvfølgelig stillingen som disponent.
Hvor John fikk ideen til å begynne mer hermetikk er usikkert. Kanskje fikk han ideen fra Odin Lie & Co på Sula. I alle fall kjøpte han utstyret til hermetikkfabrikken av sulværingene en gang etter første verdenskrig. I 1919 startet han opp sin egen lille produksjon av hermetisk selvfanget krabbe i et lite uthus på knappe 6x6 meter. Det kan neppe ha vært snakk om noen stor arbeidstokk til å begynne med. Trolig var det John sjøl og kona Anne som sto for arbeidet. I 1932 tok John kontakt med agenturforretningen Wilhelm Kavli A/S som siden 1913 hadde drevet handel med alt fra kaffe, frukt, jernvarer og olivenolje. Nå lurte John på om Tronheimsbedriften også kunne tenke seg å selge hermetisk krabbe fra Gjæ-
En kan lure på hvorfor investorer utenfra var villige til å bygge en fabrikk av en slik størrelse på en liten øy uten vann, brensel og elektrisitet. Stor lokal arbeidskraft var det heller ikke. Det var knappe 200 personer på Gjæsingen i mellomkrigstida, så mesteparten av arbeidskraften måtte komme utenfra og måtte dermed innlosjeres sesongen igjennom. Det mest prekære var likevel tilgang på vann. Slikt måtte finnes lokalt på øya, og var det en varm og tørr sommer, kunne ikke arbeidet begynne før langt uti september. I noen tilfeller måtte folket på Gjæsingen ut på øyer og holmer for å finne vann. Det fantes riktignok brønn på Gjæsingen, men den hadde meget brunt vann. Da den nye fabrikken ble bygget, ble det
60
Problemer fra starten
Skarvsetta - 2019
