ANEKDOTER OG HISTORIER OM KJENTE BIOLOGER mindre regnskog. Det betyr et mindre hjem for kakaoknotten vår. Kveldskosen har blitt forstyrret, men nå kan du i alle fall trøste deg med at selv knotten ikke er helt meningsløs. Alle skapninger har en funksjon, uansett hvor plagsomme de kan være når de napper og stikker oss. Hvis vi ikke har regnskog, så har vi ingen kakaoknott. Hvis vi ikke har kakaoknott, så får vi ingen sjokolade. Ingen knott, ingen kos.
Kilder Ørstavik, L. J. (2012, 13. november). Nordmenn spiser mest sjokolade. Godt. Hentet 31.01.2020 fra https://www.godt. no/artikkel/23421573/nordmenn-spisermest-sjokolade Bollingmo, T. (2016, 27. april). Blodsugerne som lager sjokolade. Humleskolen. Hentet 30.01.2020 fra http://humleskolen. no/nyheter/blodsugerne-som-lagersjokolade/ Claus, G., Vanhove, W., Van Damme, P., Smagghe, G. (2018). Challenges in Cocoa Pollination: The Case of Côte d’Ivoire. IntechOpen, Pollination in Plants (4). DOI: http://dx.doi.org/10.5772/intechopen.75361
Nora Margrethe Kildebo, Masterstudent i Biovitenskap ved UiO Teksten er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM.
Fredrik Christian Schübeler (1815–1892) Cand.med. 1840. Virket som Wergelands lege. gikk senere over til sin hovedinteresse botanikken, hvor han særlig var opptatt av hagebruk og dyrking av nyttevekster. Professor i botanikk 1866 og samtidig bestyrer av den botaniske hagen på Tøyen. Utga «Havebog for Almuen», som fikk stor utbredelse, og hovedverket «Viridarium Norvegicum, Norges Væxtrige», som utkom i tre bind i årene 1886–89. Da professor i geologi, Theodor Kjerulf, døde i 1888, var det mange som ønsket seg W.C. Brøgger som hans etterfølger i stillingen. Brøgger var på den tiden professor ved Stockholms Högskola, og hadde allerede et internasjonalt navn som geolog. Ved en foreløbig behandling i fakultetsrådet viste det seg at Schübeler av en eller annen grunn næret en personlig uvilje overfor Brøgger. Man fryktet at Schübeler ville stemme imot utnevnelsen av Brøgger, noe som kunne medføre at myndighetene ville avslå å utnevne Brøgger til professor, med henvisning til at man allerede hadde en professor i mineralogi og geologi, nemlig Amund Helland. Schübeler var på dette tidspunkt en gammel og ensom mann, som måtte behandles med forsiktighet, men kjemikeren Hiortdahl visste at han satte pris på gode, helst litt saftige historier. Hiortdahl gikk til sin venn Axel Blytt, som hadde et stort lager av slike historier, som han brukte til å underholde studentene på ekskursjoner. Han hadde også en del som var så saftige at han måtte
Professor Frederik Christian Schübeler. Gjengitt fra Schübelers 2. utgave av «Viridarium Norvegicum I» (1886).
reservere dem for andre anledninger. Forsynt med en rekke gode historier gikk Hiortdahl en kveldsvisitt til Schübeler, som bodde alene på Tøyen Hovedgård. Han ble godt mottatt, og over et glass toddy fortalte han den ene historien etter den andre, men sparte de saftigste. Da han skulle gå, nevnte han ikke hvorfor han hadde kommet, men Schübeler ba ham komme igjen. Etter fjorten dagers tid kom Hiortdahl på nytt besøk, som ble enda livligere enn det forrige, og nå kom alle de saftigste historiene på bordet. Da Schübeler ved avskjeden hjalp ham på med frakken, sa Hiortdahl: «Ja, det er sant, vi skal jo ha et fakultetsmøte på torsdag.» «Ja, ja, far», sa Schübeler med et blink i øyet, «De skal få det som De vil.»
Anekdoter og historier om kjente biologer Denne anekdoten er hentet fra boka: Akademiske gullkorn (Kjell M.Paulssen og Thore Lie, 2011). Har du selv en anekdote om en biolog? Send gjerne til oss.
Biolog, nr.3 2020
23
