Ga Kristine Bonnevie virkelig vitenskapelig legitimering av rasehygiene og eugenikk? Inger Nordal Professor em. Institutt for Biovitenskap Universitetet i Oslo
Kristine Bonnevie (1872-1948) ble i april 2018 beæret med et såkalt «Blått skilt» som ble satt opp på veggen av bygget ved UiO som bærer hennes navn og huser Institutt for biovitenskap. De blå skiltene skal fortelle om en betydningsfull person, en historisk begivenhet eller en bygning. Ikke bare var Bonnevie en betydelig forsker og Norges første kvinnelige professor, første kvinnelige medlem av Det Norske Vitenskapsakademi, første kvinnelige opponent ved Dr. grad m.m.m. I tillegg gjorde hun en betydelig innsats for studen-
24
Biolog, nr. 3 2020
tene under første og andre verdenskrig. Hun etablerte Studenterhuset i Schultzgate 7 og Studiehjem for unge piker i Geitmyrsveien. Og hun fikk i stand kantiner hvor studenter kunne få rimelig mat: Aulakjelleren og Blindernkjelleren. Det er derfor litt paradoksalt at det fra studenthold nå er satt i gang en aksjon for å få skiltet skrudd ned. Det hevdes at hun rettferdiggjorde rasehygiene og eugenikk, og at dette langt overskygger det positive hun gjorde.
Hva var hovedelementene og konklusjonene i Bonnevies arvelighetsforskning? Hennes forskning kan deles inn i tre epoker. Hun startet med marinbiologi, tok fatt på samlingene fra fartøyet «Vøringen» fra den norske nordhavsekspedisjonen (1876-1878).
Kristine Bonnevie i laboratoriet på feltstasjonen i Drøbak. Foto: Universitetshistorisk fotobase.
Hun organiserte og klassifiserte sjøpunger og hydroider, grupper som ikke var spesielt godt kjent på det tidspunkt. Hun fikk muligheter til å reise ut til vitenskapelige institusjoner i Europa, og spesielt under ett års opphold hos professor Theodor Boveri ved Universitetet i Würzburg, ble hun opptatt av cellebiologi/cytologi. Og gradvis bragte det henne over i gener og arvelighetsforskning. Hun ble spesielt interessert i tvillingfødsler – var fenomenet arvelig betinget? Forekomst av polydactyli (overtallighet av fingre/tær) påviste
