Det summer i jungelen Jeg var seks år da vi flyttet til en jungel, og mitt favorittdyr i jungelen var humla. Altså, min jungel var ingen jungel i tropisk forstand. Min jungel var en hage utenfor Oslo som bugnet av markjordbær og epler, en jungel med hvitkløver, valmue, vikke og lin. I jungelen grodde tomat, agurk og basilikum, det summet og blomstret og raslet. Når jeg la meg ned på bakken kunne jeg beundre jungelens beboere – marihøner, midd, sommerfugler og flyvemaur – og deres daglige strev. Kampen om tilværelsen her var like dramatisk
30
Biolog, nr. 3 2020
– om enn i noe mindre skala – som eventyrene beskrevet i Jungelboken. Mitt favorittdyr i jungelen var humla; jeg matet vårens dronninger med sukkervann, fulgte sommerens arbeidere fra blomst til blomst og fanget dovne sensommerhanner i hendene.
En jungel uten frukt
Endringer skjer sjelden over natten i natursystemer, men mitt minne må ha gjort et dramatisk sprang fra 6 til 16 år – for plutselig var jungelen fruktløs. Det var knapt bær til å fylle
et eneste strå (i uvitenhet anklaget jeg min søster for å ha tømt hagen mens jeg var på skolen) og jeg måtte sykle til butikken for å kjøpe epler, da naboens situasjon var like sørgelig som vår og hverken høsting eller slang var mulig.
Blomsten og bien
Jeg la på dette tidspunktet ikke sammen to og to – kanskje fordi jeg brukte sommeren på nabogutter heller enn humleobservering – men hagens jungellyder var preget av vind i gress heller enn travel summing: det
