Beredskap og krisehåndtering av Ann-Karin Larssen (red.): Utdrag

Page 25

beredskap i teori og praksis: hvordan står det til?

nødtørftigste [mest nødvendige] behov i krig, basert på landets egen produksjon og de eksisterende lagerbeholdninger» og «[t]re måneders utholdenhet under fredskriser med en viss begrensning av forbruket i forhold til det normale».6 Imidlertid var nivåmålene langsiktige, og å oppfylle dem ville ha krevd en økt økonomisk ramme som regjeringen selv innså var urealistisk.7 Myndighetene planla derfor en omvurdering av forutsetninger og målene for den sivile beredskapen, noe vi kommer tilbake til. Norge utviklet også på denne tiden en offentlig organisert redningstjeneste i form av samvirke basert på offentlige, private og frivillige organisasjoner samt på privatpersoners innsats. Rednings­tjenesten var under den kalde krigen en bærebjelke i den såkalte ordinære beredskapen, det vil si samfunnets beredskap for kriser i fredstid. Aasland og Braut viser til at samvirke har vært et bærende prinsipp og en arbeidsform for redningstjenesten helt fra krigens dager.8 Redningstjenesten var delt inn i sjø-, land- og luftredning og var i stor grad tuftet på frivillig innsats. Redningsutvalget, oppnevnt i 1959, anbefalte en samordning av redningstjenesten. Dette ble fulgt opp av regjeringen utover i 1960-årene.9 To statlige hovedredningssentraler ble opp­rettet i 1970, samt at det ble opprettet lokale redningssentraler i alle politidistrikter og en redningshelikoptertjeneste. En organisasjonsplan for rednings­tjenesten kom på plass i 1980 (revidert i 2015 og 2019).10

Beredskap etter murens fall Etter de politiske endringene i Øst-Europa omkring 1990 og katastrofer som Tsjernobyl-ulykken i 1986 og nyttårsorkanen på Nord-Vestlandet i 1992 fikk beredskap for fredstidskriser mer oppmerksomhet i Norge. Den varslede omvurderingen av sivil beredskap konkluderte med at sivil beredskap i mye større grad skulle komme til nytte i fredstid.11 Basert på trusselbildet og situasjonen i 1960-årene var planforutsetningene for sivil beredskap foreldet og måtte derfor endres. Tankegangen innen bered­skaps­arbeidet skulle nå justeres fra en krigsinnretting til å forberede samfunnet på å håndtere et bredt spekter av farer 6 7 8 9 10 11

St.meld. nr. 52 (1988–1989): 5. Ibid: 5. Aasland & Braut 2018. St.meld. nr. 86 (1961–62). Organisasjonsplan for redningstjenesten 2019. St.meld. nr. 24 (1992–1993): 6.

25


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.