Assistanse Magasin 2-2021 by coloplastnorge

INFORMASJON OG GODE RÅD FRA COLOPLAST | UTGAVE 2 – 2021

TA VARE PÅ HUDEN RUNDT STOMIEN BEDRE LIVSKVALITET MED KATETER

Linn Kristine Holter Andersen

STOLT, LEKEN, GLAD OG FRI

Ansvarlig redaktør Lena Lyseggen Brenden

LEDER

En sommer med mye aktivitet Dette siste året er det mye som ikke er blitt som vi hadde planlagt, det er fortsatt mye usikkerhet. Likevel ser vi nå et lys i tunnelen, mange har blitt vaksinert, noe som gjør at vi heldigvis får muligheten til å treffes igjen. I forrige utgave lovet jeg dere flere artikler fra spennende aktiviteter i sommer, - og for en aktiv sommer dette har vært. Selv har jeg hatt gleden av å være med MTB Adapt gjengen til Trysil for å sykle på utfordrende stier en helg. Jeg lar meg virkelig imponere av pågangsmot og vilje. Dette kan du lese mer om på side 48. I midten av juli tok jeg også turen til Hardangervidda, hvor Hein Kvalheim hadde valgt å arrangere en tur innover vidda til Hein Fjellseter. Det ble en flott helg sammen med glade turentusiaster, les mer om turen og bli inspirert på side 24. På forsiden møter du Linn Kristine Holter Andersen, hun deler historien sin om hvordan det å få stomi ble et viktig valg for henne. Hvordan stomien ga henne friheten og verdigheten tilbake, les hele historien til Linn Kristine på side 8. Julie Lyngstøl valgte å dra alene på telttur på Hardangervidda i sommer. Hun deler dagboken fra turen sin, og kommer også med nyttige tips om du får lyst til å dra på tur selv. Les mer om Julie på side 40. I denne utgaven av Assistanse kan du også lese mer om hvordan MS kan påvirke blære og tarm. Coloplast ønsker å forstå mer om hvordan det er å leve med MS, derfor ble jeg med på «Trå til for MS» i Arendal. Det var en uke hvor mestring, aktivitet og erfaringsdeling var viktig, og selv lærte jeg utrolig mye om utfordringer og hvor ulikt sykdommen arter seg. Les mer på side 58. Hudlege Mohammad Rizvi forteller om betydningen av å ta vare på huden rundt stomien, og kommer med tips til deg i forhold til forebygging av sår hud. Les mer om dette på side 14. Vi har også møtt uroterapeut Lotte Reggestad, hun gir tips til hvordan bruk av kateter kan bidra til økt livskvalitet. Vi håper du liker denne utgaven av Assistanse, og ønsker deg samtidig en fargerik og aktiv høst.

Lena Lyseggen Brenden Ansvarlig redaktør 2

Redaksjon Veronika Reinhaug Vibeke Falch Larsen Design Flisa Trykkeri Trykk Flisa Trykkeri Coverfoto Jesper Olsen Opphavsrett Magasinets innhold og bilder er beskyttet av loven om opphavsrett. Materiellet kan ikke gjengis uten tillatelse fra Coloplast samt opphavsrettshaver. Besøksadresse Coloplast Norge AS Ryenstubben 10 0679 Oslo Postadresse Coloplast Norge AS Postboks 162 Manglerud 0612 Oslo Telefon: 22 57 50 20 E–post: assistanse@coloplast.com Nett: www.coloplast.no Coloplast utvikler produkter og tjenester som gjør livet enklere for mennesker med personlige medisinske behov. Vi kaller dette intimsykepleie. Våre forretningsområder inkluderer stomi, urologi og kontinens, hud– og sårpleieprodukter. Vi er et internasjonalt selskap med over 13 000 ansatte. Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S. Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3060 Humlebæk, Danmark

Drømmer kan oppfylles, særlig når man har familie og gode venner som ønsker å dele opplevelsen.

Innhold

04 Smånytt – tips og råd fra Coloplast 08 Stolt, leken, glad og fri – Linn Kristine Holter Andersen 13 SpeediCath® Compact Mann 14 Ta vare på huden rundt stomien – Mohammed Rizvi, hudlege 18 En god tilpasning er forskjellen 22 Mitt Stomiliv – din digitale stomidagbok 24 Hardangervidda med håndsykkel 28 Peristeen® Plus transanal irrigasjon 30 Bedre livskvalitet med kateter - Lotte Reggestad, uroterapeut 33 SenSura® Mio 34 Hjelp den vokser – prostata 36 Tolv spørsmål om prostata 38 Når engangskateter er den beste løsningen 40 Julie og «påsan» - en turdagbok, Julie Lyngstøl 47 Brava® beskyttede tetningsring konveks – NYHET 48 På smale stier med armsykkel

62 Det blir aldri feil med godt brød

52 Moden seksualitet 55 MS og blæreproblemer 56 Blæreproblemer – vanlig for mennesker med MS 58 Trå til for MS 61 SpeediCath® Compact Eve 62 Godt brød – det blir aldri feil 66 Colokryss 3

SMÅNYTT

Stomisaks Stomisaks av høy kvalitet. Bestill en gratis stomisaks som er spesialdesignet for å klippe hull i stomiplaten. Med vinklet tupp for bedre og jevnere klipping. Du kan velge mellom høyre- eller venstrehåndssaks. Bestill ved å sende inn kupongen eller ring 22 57 50 20

Slik tilpasser du hullstørrelsen på stomiplaten. Se film her;

Er du en Coloplast Ambassadør?

Podcast – StOmiliv • •

Lytt til podcasten stomiliv der du vanligvis finner dine podcaster Hør erfaringene til andre som har stomi, og hvordan de opplever hverdagen

Helsepersonell og utstyrsleverandører har for lengst mistet «enerett» på informasjon om behandling, utfordringer og produkter. Akkurat som vi i dag har mange som blogger om skjønnhet, interiør, mat og trening, finner vi flere og flere som deler sine historier og skriver om å leve med kronisk sykdom. Mange brukere av medisinsk forbruksmateriell (som stomiutstyr og engangskateter) ser mot disse påvirkerne i sosiale medier for veiledning og råd i livsstilspørsmål. Vi er nå på utkikk etter mennesker som bruker våre produkter og ønsker å bruke sosiale medier til å dele sine erfaringer som inspirasjon til å leve livet fullt ut. Du bør ha et brennende, genuint ønske om å hjelpe andre og være trygg i din egen situasjon. Våre Coloplast Ambassadører vil få trening og opplæring i påvirkerarbeid i sosiale medier, samt innføring i retningslinjer for kommersielt samarbeid. Send oss litt informasjon om deg selv på e-post til: nollb@coloplast.com

SMÅNYTT

Brava® barriereprodukter Brava tilbehørsprodukter er utviklet for å takle utfordringer som lekkasje og hudirritasjon. I sortimentet finnes det produkter som skal beskytte huden mot stomiinnhold og hudplater. Brava barrierekrem gir fuktighet til huden og bidrar til å behandle sår, tørr eller irritert hud. Kremen beskytter mot stomiinnhold og kleberrester og inneholder ikke parabener, parfyme eller alkohol. Ny hudplate kan påføres rett etter bruk av Brava barrierekrem. Brava barrierefilm får du som spray og serviett. Begge lager en beskyttende og pustende hinne på huden som beskytter mot potensiell skade. Den tørker på sekunder og påvirker ikke klebeevnen, slik at ny hudplate kan settes på med en gang. Trenger du hjelp til å velge det som passer for deg, vil våre sykepleiere gi deg gode råd om hvordan du kan bruke de ulike produktene. Ring oss på 22 57 50 20 for å bestille vareprøver eller send inn kupongen.

Tonje, Kamilla, Trine og Iselin (Julianne ikke tilstede på bildet)

Ring til oss!

Vi svarer deg!

Coloplast kundeservice har fem sykepleiere som kan svare på spørsmål om stomi- og kontinensprodukter. Vi kan sende deg gratis vareprøver og vårt mål er å finne den beste løsningen for deg. Send oss gjerne tips og forslag til forbedringer og utvikling av nye produkter som kan gjøre hverdagen din enklere. KUNDESERVICE ER ÅPEN mandag – fredag kl. 09.00 - 16.00 22 57 50 20 assistanse@coloplast.com

10 år med SpeediCath® Compact mann Visste du at SpeediCath Compact mann var det første kompakte kateter for menn? Det er nå 10 år siden Coloplast lanserte dette kateteret som er diskré uten å gå på kompromiss med kvalitet, trygghet eller hygiene. Takket være teleskopløsningen er kateteret enkelt å føre inn og gir god kontroll. Har du lyst til å prøve SpeediCath Compact mann eller få en smart mappe til å oppbevare det i, kan du bestille det ved å sende inn kupongen i bladet eller ringe 22 57 50 20

SMÅNYTT

Følg Coloplast Assistanse – bidra til engasjement og åpenhet ved å like og dele! /coloplastassistanse /coloplastassistanse

Coloplast tøyklemme Avfallshåndtering Mange opplever at det blir mer fokus på avfallssortering hjemme, og har derfor spurt hvor de skal kaste brukte engangskateter og stomiutstyr. Skal det kastes i plastavfall eller skal det i restavfallet? Brukte engangskateter og stomiutsyr skal av hygieniske årsaker ikke i plastavfallet, men kastes i beholder for restavfall. Emballasje som er av plast legges i plastbeholderen, og pappesker som produkter ligger i skal kastes sammen med papp og papir.

Tøyklemme – et hjelpemiddel ved stomistell. Sett den ene klemmen fast i skjorten/genserens nedre kant og den andre i skulderhøyde. Slik vil skjorten/genseren holdes oppe mens du skifter stomipose. Tøyklemmen får du gratis ved å kontakte Coloplast: Telefon: 22 57 50 20 eller e-post: assistanse@coloplast.com Hu

to m

INFORMASJON OG GODE RÅD

FRA COLOPLAST

TEMAMAGASIN - HUD OG STOMI

Assistanse temamagasin

HUDENS OPPBYGNING OG FUNKSJON LEKKASJE OG HUDPROBLEMER

– Hud og stomi Hudlege Mohammad Rizvi

GIR DEG GODE RÅD OM HUDEN DIN

Nytt temablad for deg med stomi. Her kan du lese om hvordan du kan ta vare på huden rundt stomien, og hva du kan gjøre for å forebygge utfordringer. Bestilles ved å sende inn kupongen i bladet eller ringe 22 57 50 20

#STOMILIV

– filmer og podcaster – hjelp til bedre hverdager med stomi Gjennom konseptet #Stomiliv ønsker vi å informere, hjelpe og underholde folk som har stomi, for å gi dem en bedre hverdag. KANSKJE DU HAR SETT FILMENE MED LOTTE? I snart ett år har de rullet på Facebook, Instagram og YouTube. Gjennom åtte episoder deler Lotte egne erfaringer, råd og tips. Temaet varier fra hjemkomst etter operasjon til sex og stomi. Målsetning med filmene og podcastene er å hjelpe de som er stomiopererte til et bedre liv og samtidig bryte ned fordommer hos andre og vise at det går helt fint an å leve 100 % normalt selv om man har stomi, eller utlagt tarm. NYTTIG OG VIKTIG INFORMASJON PRESENTERT PÅ EN LETTFATTELIG MÅTE Tilbakemeldinger fra seerne og lytterne er at dette er nyttig og viktig informasjon presentert på en lettfattelig måte. De setter stor pris på at vi tar opp temaer som er tabubelagt og utfordringer det ikke er så lett å snakke om. Den virkelige helten her er nok uansett Lotte selv, som har bydd på seg selv og delt sine historier fra hverdagen med stomi. Det står det enormt stor respekt av og er en helt avgjørende faktor for suksessen til disse filmene. Filmene og podcastene finner du lett hvis du søker på «stomiliv».

Lottes stomiliv på YouTube

CONVEEN OPTIMA® URIDOMER Urinlekkasje hos menn er vanlig, og påvirker mange. Det finnes heldigvis gode hjelpemidler som kan gjøre hverdagen enklere. Uansett om det bare er noen dråper eller større lekkasjer kan et uridom som kobles til en urinpose være et godt hjelpemiddel. Conveen Optima finnes i flere størrelser, for å finne rett størrelse anbefaler vi at du bestiller et testsett som også inneholder en måleskive. Bestill Conveen Optima testsett hos Coloplast på telefon 22 57 50 20 eller send inn kupongen i bladet.

olt

t S

o d g a l g , en

FRI!

– Posen på magen føles som en deilig hemmelighet og en dyrebar skatt. En skatt som har gitt meg livet og verdigheten, sier Linn Kristine Holter Andersen. Da hun valgte å få stomi, var endelig 28 år med skam, flukt og angst over. TEKST: HILDE CHRISTIE WRIGHT. FOTO: JESPER OLSEN

Jeg

liv f t e e vd d og le

e red y m så r kt og begrensning. u a l f , v t ryk f ed m

inn henter meg på Eidsvoll Verk togstasjon i en flott sommergul kjole. Hun har en tøff kort frisyre, og under den lange, mørke luggen smiler to levende blå øyne med et åpent blikk.

FAMILIELYKKE Hjemme i den lyse, freshe tomannsboligen på Råholt, serverer hun meg peppermyntete med honning – min favoritt. I hjørnet av stua står en «fotsid fele», eller kontrabass, mens en trompet og en fele henger på veggen. Det er samboer Joachim sine instrumenter, han er musiker. I gangen henger søte rosa jakker, og i skohylla står tøffe sko i størrelse 6 år, som viser at her bor tvillingene Evelyn og Anna. Den trygge familiehverdagen til Linn i dag, står i sterk kontrast til det ensomme livet hun levde før stomioperasjonen i februar 2012. PRØVDE ALT – Jeg var inkontinent i 28 år. Jeg hadde ikke kontroll på hverken luft eller avføring, 10

ylt

forteller hun over sin rykende varme kaffekopp. – Jeg var så mye redd og levde et liv fylt med frykt, flukt og begrensning. Jeg kjente daglig på enorm panikk mens jeg kjempet mot tiden og avstanden til nærmeste toalett, kjente at hårene reiste seg på hele kroppen, svetten rant nedover ryggen, pusten møtte så mye motstand i brystet og tårene hadde jeg ikke mulighet til å holde igjen. Jeg la ned så mye energi og tid i så mange år på å lete etter redningen og løsningen. Jeg prøvde alt av hjelpemidler, samtale, riktig mat, fravær av mat, skolemedisin, alternativ medisin. Jeg har elektroder og pacemaker i ryggen for stimulering av bekkenmuskelatur. Men jeg var for ødelagt til at noe av dette fungerte, forteller hun. KOMPLIKASJONER Da Linn var 4 år gammel fikk hun akutt lymfatisk leukemi (blodkreft). Hun ble behandlet med cellegift og fikk svekket immunforsvar som førte til andre komplikasjoner. En av tingene som oppstod var en

abcess, en kul, i endetarmen. Da den ble operert vekk, ble både indre og ytre lukkemuskel ødelagt. Den indre lukkemuskelen, som ikke styres av viljen, ble fullstendig ødelagt, mens den ytre, den vi kan kontrollere, hadde 25 prosent funksjon igjen. – Det er ikke mye å skryte av, kan jeg fortelle. I en alder av fire og et halvt år, ble jeg anal inkontinent, jeg hadde rett og slett ikke kontroll over noe. Jeg kunne knipe bitte litt, og kanskje bitte litt til, om jeg stod eller satt helt i ro og flettet bena hardt sammen, forteller hun. TØFFE SKOLEDAGER Istedenfor en hverdag med ubekymret lek, begynte en tilværelse der Linn forholdt seg til bind, Imodium, ulik mat, salve og grønnsåpebad. Hun følte stor skam og var livredd for at noen skulle få vite hemmeligheten hennes. – Bindene sa jeg var mamma sine, det var enklere på den måten. Jeg hatet gym, svømming, fellesgarderober og klasseturer, husker hun. Og når det gikk

galt på skolen, ringte frøken mamma så hun kunne hente den utrøstelige datteren som gjemte seg på do. NEDERLAG Den sprudlende jenta som sitter foran meg med mye livskraft og en smittende latter, tenkte en gang at livet ikke var verdt å leve. Høsten 2011 var hun sint nok, deprimert nok, frustrert nok, tøff nok og moden nok til å begynne prosessen med å forberede seg på et liv med pose på magen. Da var hun 32 år, og hadde levd 28 av disse årene i noe hun kaller et helvete. Først satt det langt inne å tenke på stomi – igjen. Det er nemlig ikke alltid hun har kalt posen på magen for en dyrebar hemmelighet og en lykkepose. I to perioder tidligere har hun hatt stomi, ufrivillig. Første gang da hun var fire år og endetarmen behøvde avlastning etter operasjonen. Den andre gangen føltes stomien som et knusende nederlag. – Jeg hadde blitt lovet et normalt liv, jeg skulle få ny lukkemuskel.

Men inngrepet gikk ikke som planlagt, og i stedet endte jeg med pose på magen. LITE TILTRO – Jeg følte meg forferdelig og skammet meg enormt. Jeg skulle starte mitt første år på høyskolen bare noen uker etter operasjonen og selv om jeg var langt på vei til å la være, startet jeg opp. Sta som jeg er! Men et godt skoleår ble det så visst ikke. Jeg ville helst ikke at noen skulle bli kjent med meg, jeg tenkte at de sikkert ville synes jeg var like grusom som det jeg følte meg selv. Og i forelesningene satt jeg med alt jeg fikk tak i av klær lagt oppå magen min for å dempe eventuelle lyder. Fokus var ikke vendt mot foreleser og budskapet derfra. Fokus var på angsten og redselen for at noen skulle finne ut av det jeg tenkte var en overveldende og fæl hemmelighet som ingen ville tåle å få vite noe om, sier hun. I ettertid skulle hun ønske at hun hadde hatt større tiltro til folk. Nå som hun har levd åpent med stomi i 9 år, og har blogget og holdt

foredrag om historien sin, har hun bare fått støttende tilbakemeldinger. – Folk aksepterer meg jo som jeg er, smiler hun. EGET VALG – Jeg skulle ønske at helsepersonell hadde pratet med meg den gangen. De kunne fortalt at stomi kanskje var den beste løsningen for meg, selv var jeg ikke var mentalt klar for det. Etter ti måneder ble tarmen operert inn igjen. Det skulle gå 15 år med enda verre inkontinens, før hun endelig tok valget selv om å leve med stomi. – Det var mamma som først foreslo det, og da ble jeg sint. Men så skulle jeg på date en kveld og gikk på do hundre ganger før jeg dro, og var nervøs og kvalm, og da tenkte jeg at sånn kan jeg ikke leve, forteller hun. Samme kveld ringte hun sykehuset og ba om operasjon. Denne gangen skulle posen representere noe fint. En dyrebar skatt som hun valgte selv, som skulle gi henne livskvalitet, frihet, verdighet og kontroll. Linn fikk tak i utstyr fra en bandasjist og festet 11

En pose på mage

n vil

redd e liv et o

posen på magen og så seg selv i speilet mens hun sa positive ting. Så skrev hun lange lister over alt hun kunne gjøre med stomi, som hun ikke kunne gjøre nå.

I NYE SKO – Det var jo fantastisk å gå på restaurant, være på fest, og til og med gjøre yoga uten frykt og redsel, sier hun glad om livet etter operasjonen. Fra å sitte ensom hjemme har Linn fått samboer og etterhvert tvillinger, hun har fast jobb, hun går ut med venner, føler ingen begrensninger, er aktiv når hun vil, og skal bo i telt i flere dager i sommer. Livet er rikt, godt og fullt av muligheter. Det er nesten vanskelig å forestille seg at denne gladjenta har vært så redd og følt så mye skam. Men selv om hun fysisk kunne gjøre det hun ville, fikk hun seg en overraskelse. Hun hadde glemt at hun hadde en psyke. – I 28 år var jeg en person som var redd, fikk panikkangst, hadde hemmeligheter og rømte unna visse situasjoner. Disse minnene satt fortsatt i kroppen. Derfor har jeg brukt ganske lang tid på å gå i gamle fotspor med nye sko. Det har vært en fin prosess å være i situasjoner der jeg tidligere reagerte med angst, og fortelle meg selv at nå er alt ok. Det hender fortsatt at jeg drømmer om at jeg er i en labyrint og ikke finner do, men det er deilig å våkne og vite at det ikke lenger er virkeligheten min, smiler hun. VERDIG LIV Linn er glad for å ha en stemme som kan bli hørt, så hun har mulighet til å nå ut til de som gjenkjenner seg i hennes historie. – Jeg skulle ønske det ble fokusert mer på pasientgruppen jeg har tilhørt. En pose på magen vil redde livet og livskvaliteten til de som har hatt det som meg, eller sliter med inkontinens på andre måter. Jeg vet at en pose på magen vil gi dem tilbake en kontroll og en verdighet det er lenge siden de har hatt. Stomien har gitt meg verdighet, livskvalitet og stolthet, sier hun. – Jeg skulle ønske helsepersonell snakket om stomi med flere positive fortegn. For stomi kan virkelig anbefales for den som har et valg, mener hun. – Stomi gir kontroll til de som ikke har det fra før. Og den kontrollen er livreddende. Jeg hadde en rumpe som ikke virka, men jeg ommøblerte og nå er jeg glad i den igjen! avslutter hun med varme blå øyne. Og så serverer hun deilig pai til lunsj. 12

g livs et som kvaliteten til de som har hatt d

meg

Neil, kateter-bruker

Sannheten er: SpeediCath® Compact Mann har vært viktig for selvtilliten min, men det er ikke den eneste grunnen til at jeg liker det.

Det er diskré, enkelt og superlett å bruke.

Compact Mann Utviklet for deg

Kontakt oss for gratis vareprøver og motta en gratis toalettmappe for oppbevaring av kateter! Tlf.: 22 57 50 20 • www.coloplast.no • assistanse@coloplast.com Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S. © 2021-09. Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebaek, Denmark. Coloplast Norge AS, Postboks 162 Manglerud, 0612 Oslo • Telefon 22 57 50 20 • www.coloplast.no

Ta vare på huden rundt stomien

Det å forebygge hudproblemer rundt stomien er kanskje det viktigste du gjør for å unngå utfordringer. Hudlege Mohammad Rizvi forteller mer om hvorfor det er viktig å ta vare på huden rundt stomien. TEKST OG BILDER: LENA LYSEGGEN BRENDEN

Stomi og hudproblemer er kanskje mer vanlig enn man tror, og det kan gi store utfordringer om man først har fått sår hud. Hudproblemer kan påvirke hvor godt hudplaten sitter, som igjen har betydning med tanke på lekkasje. – På Rikshospitalet samarbeidet jeg med stomisykepleiere, og ble tilkalt når det var store utfordringer med hud. Jeg så at det var et utbredt problem, opptil 70% av alle

med stomi opplever en eller annen gang problemer med huden rundt stomien.

For meg ble det viktig å se på årsakene til problemene, forteller han.

Dette temaet interesserte meg, og jeg så at det var viktig å se på om det kunne finnes en løsning, sier Mohammad.

HVILKE HUDPROBLEMER SER DU OFTEST HOS STOMIOPERERTE? – Det er flere årsaker til at hudproblemer oppstår, det viktigste man kan gjøre er å ta tak i det tidlig, da er det enklere å løse problemet. Vi deler gjerne utfordringer knyttet til hud inn i 5 kategorier.

– Jeg kom i kontakt med flere pasienter og så at det var en vanlig komplikasjon, men at det likevel ikke snakkes så mye om det.

Jeg så at det var et vanlig problem, opptil 70% av alle med stomi opplever en eller annen gang problemer med huden rundt stomien.

IRRITASJON PÅ HUDEN som følge av lekkasje, altså at det kommer avføring eller urin på huden som blir liggende og skape irritasjon og sår hud. Det er kanskje det vi ser mest av, sier han. MEKANISK SKADE er en annen ting vi ser en del av. Det er såkalte "stripping"skader på huden, som kommer av at man ikke er forsiktig ved bytte av hudplaten. Hver gang man tar av hudplaten uten å bruke fuktig kompress eller kleberfjerner spray vil man ta med det øverste laget av huden, og det skaper små sår. INFEKSJON I HUDEN, det ses gjerne i sammenheng med sår hud hvor bakterier kommer til. HUDSYKDOMMER forekommer også i området rundt stomien, har man for eksempel psoriasis vil dette også kunne komme under hudplaten eller stomiposen. Det behandles med legemidler eller kortisonkrem i samråd med lege. IMMUNOLOGISKE ÅRSAKER til hudproblem kan være autoimmune sykdommer, som for eksempel Morbus Crohn, eller vaskulitt (betennelse i blodårer). En annen hudsykdom som gir sår i huden er Pyoderma gangrenosum, og det krever behandling av lege. ALLERGI OG STOMIUTSTYR Mange tenker kanskje at det er allergi som fører til rød og sår hud rundt stomien, har du noen erfaring med det? – Det er mange som tror de er allergiske, hele 90 % tenker at det er allergi som

- Ta problemet på alvor før det blir for stort, søk hjelp hos stomisykepleier eller annet helsepersonell

skaper problem. Sannheten er at bare 1% er allergiske mot stomiutstyr og hudplater. Det er også noe som er enkelt å finne ut av, ta en bit av hudplaten og fest på underarmen og la det sitte 2-3 dager. Dersom du ikke får noen reaksjon i form av rødhet eller sårhet da, er det ikke allergi, sier Mohammad. BETYDNINGEN AV Å SNAKKE OM HUD OG STOMI Det er viktig å snakke om hud og stomi, da det har stor betydning for livskvaliteten til den som har stomi. Sår hud og lekkasjer skaper gjerne bekymring, og man blir utrygg. Selv om man har fått stomi skal det være mulig å leve helt normalt og gjøre de tingene man ønsker. Stomi og hud er noe som kanskje ikke snakkes like ofte om, men det er utrolig viktig for den enkelte. FOREBYGGE ELLER BEHANDLE – Hudproblemer rundt stomien kommer gjerne som følge av irritasjon eller mekanisk skade på huden, derfor vil det å forebygge være det beste tiltaket. Vi ser gjerne at lekkasjer gir sår hud, da avføring eller urin kommer i kontakt med huden. Sår hud kan gjøre det vanskeligere å feste hudplaten, og da blir det en ond sirkel. Det er ikke alltid like lett å se hva som er årsaken. Noe av det viktigste er å finne stomiutstyr som passer til kroppen, slik at man i størst mulig grad kan forebygge lekkasjer, forteller Mohammad. 16

BEHANDLING AV SÅR HUD RUNDT STOMIEN – Den viktigste behandlingen er som tidligere nevnt å forebygge lekkasjer, og på den måten hindre hudproblemer. Dersom huden er blitt sår er det viktig å ta kontakt med stomisykepleier som kan hjelpe til å finne en god løsning. Det kan være at man finner en hudplate som passer bedre, eller bruk av barriereprodukter eller annet som hjelper huden til raskere tilheling. – Det kan også være en løsning å bruke 2-delt utstyr i en periode, da vil huden få mer ro og kan lettere bygge seg opp igjen. Man skifter posen en eller flere ganger om dagen, men lar hudplaten sitte på lenger.

NOEN GODE TIPS TIL SLUTT – Ta problemet på alvor før det blir for stort, søk hjelp hos stomisykepleier eller annet helsepersonell. God hudpleie er alltid å anbefale, gjerne i form av barriereeller fuktighetskrem, også huden under stomiplaten trenger å få tilført fuktighet. Et annet viktig tips er at du alltid ser på baksiden av hudplaten når du tar den av, om det er tegn til avføring på den har du allerede en lekkasje. Lekkasje er når det kommer avføring eller urin i kontakt med huden, og ikke bare når det kommer utenfor hudplaten, avslutter han.

Hvilke tilbud har dere i Askin for stomiopererte? Askin AS er både et teknologiselskap og et ledende fagmiljø av hudleger. Selskapet ble etablert i 2016 med mål om å utvikle en digital hudlegetjeneste for å løse et viktig samfunnsproblem, nemlig den lange ventetiden hos hudspesialister. Med et stort team bestående av mange av landets fremste legespesialister innen hudsykdommer, ønsket vi å tilgjengeliggjøre denne spesialistkompetansen for flere pasienter på en rask og effektiv måte. Stomiopererte kan enten laste ned appen Askin eller legge inn konsultasjon på vår nettside. De logger inn sikkert via BankID. Hudleger i Askin diagnostiserer hudproblemet hos stomiopererte og skriver resept på behandling. Videre følger vi også opp våre pasienter over tid. Tjenesten koster kr. 595,- og pasienter får svar fra hudlege inkl. resept innen 24 timer.

Foto: Getty Images

Hos Askin får du rask tilgang til riktig behandling

Opptil 70 % av personer med stomi får problemer med huden rundt stomien. Dette er noe våre hudleger har mye kunnskap om. Hos Askin får du direkte tilgang til hjelp fra våre hudleger. I fred og ro kan du selv ta bilder av hudplagene, og du får veiledning og riktig resept fra våre dyktige hudleger innen 24 timer. Å få tilgang til lege som er spesialist på hudplager, kan være vanskelig og ta lang tid. Hos Askin får du hjelp her og nå.

Last ned Askin-appen her:

Les mer på askin.no 17

En god tilpasning er forskjellen MELLOM Å GÅ HJEM TIDLIG ELLER BLI TIL SOLOPPGANG

EN GOD TILPASNING ER FORSKJELLEN For at mennesker med stomi skal leve gode og aktive liv er det viktig med et stomiprodukt som passer godt til kroppen, og som gir beskyttelse og fleksibilitet. For mange er en av de viktigste faktorene hvor diskré stomiutstyret kjennes når man er ute, i sosiale sammenhenger, eller når de er i sengen. DISKRÉ I HVER DETALJ SenSura Mio er utviklet for å hjelpe mennesker med stomi til å føle seg diskré til enhver tid – uavhengig av deres kroppsprofil. SenSura Mio hjelper til med å fjerne bekymringen ved å bruke et stomiprodukt, og bidrar til at du kan føle deg trygg og sikker.

SenSura Mio er diskré i hver detalj DISKRÉ Den unike grå fargen på SenSura Mio gjør at den ikke synes under klær, selv ikke under hvite klær.

MINDRE LUKT Et unikt sirkelfilter reduserer risikoen for tilstopping, samtidig som det slipper ut luft.

MINDRE LYD SenSura Mio er det første stomiproduktet som er laget av et mykt vevet stoff som er utviklet for å lage lite lyd.

FÆRRE TILFELLER AV OPPBLÅST POSE SenSura Mio gir inntil 61% mindre ballooning,4 og hjelper deg til en god natts søvn.

VANNAVSTØTENDE SenSura Mio er vannavstøtende og føles tørr etter å ha vært i kontakt med vann.

FØLER AT SENSURA MIO ER DISKRÉ UNDER BRUK1

SenSura® Mio i bruk

Konkurerende produkt

Vi designet SenSura Mio for å passe til alle mulige hudnyanser, slik at den ikke synes under klær. Hans Falleboe, Leder av designavdelingen for SenSura Mio

Designet for å ikke synes Studier viser at 74% av mennesker med stomi bekymrer seg for at stomiutstyret skal synes.2 For å bidra til å endre dette har vi designet hver detalj i SenSura Mio med tanke på diskresjon tilpasset brukerens hverdag. BEHAGELIG PÅ HUDEN SenSura Mio er verdens første stomiprodukt som ble laget i ekte vevet stoff. Utviklet for å kjennes behagelig mot huden. Stoffet er også OEKO-TEX® sertifisert. KOMFORTABELT UNDER KLÆR Det vevede stoffet både ser ut som og kjennes som klær. Det gir lite friksjon, noe som gjør at klærne faller naturlig over stomiposen. NESTEN USYNLIG Den unike nøytrale fargen til SenSura Mio gjør at den er diskré, og den vises ikke under klær, selv ikke under hvite skjorter. 20

Stille, men effektiv Uønsket lyd kan være en stor årsak til bekymring for mennesker som lever med stomi. Faktisk bekymrer 1 av 3 seg for at uønskede lyder kan avsløre for andre mennesker at de bruker stomiutstyr.3 Materialet i SenSura Mio er designet for å være stille, uten at det går på kompromiss med produktets ytelse. Dette sikrer at brukere av stomiutstyret føler seg komfortable og trygge hele dagen og natten.

Vann? Ikke noe problem SenSura Mio er vannavstøtende så du trenger ikke å bekymre deg for at posen skal bli våt. Ikke bare det, stoffet føles faktisk tørt etter å ha blitt eksponert for vann.

Mindre oppblåst pose SenSura Mio reduserer tilfeller av oppblåst pose med inntil 61%.4 Når en stomipose blåser seg opp betyr det at filteret er tilstoppet, slik at luft bygger seg opp inni posen. Mer enn 90% av mennesker som lever med stomi har opplevd at posen har blåst seg opp.2 Dette er årsaken til at vi utviklet det unike sirkelfilteret inni SenSura Mio-posen. Det reduserer tilfeller av oppblåst pose med inntil 61%. Filteret sørger også for at det tar inntil 82% lenger tid før posen blåser seg opp.5 SØVN UTEN FORSTYRRELSER Ved å signifikant redusere tilfeller av oppblåst pose hjelper SenSura Mio-filteret til med å redusere søvnforstyrrelser. Dette er påvist å ha en positiv effekt på generelt velvære.6 HVA GJØR SENSURA MIO-FILTERET UNIKT? Pre-filter • Forebygger tilstopping • Unikt for SenSura Mio-produkter Skum pre-filter • Opprettholder luftstrømmen og fjerner lukt • Beskytter karbonfilter og membran mot avføring Karbonfilter • Filtrerer luft • Designet for å håndtere mye luft Membran • Forebygger lekkasje gjennom filteret • Justerer og balanserer luftstrømmen 1. Mason, H. Global SenSura Mio Product Evaluation Results 2016. Coloplast data on file. 2. Claessens, I. et. al. The Ostomy Life Study: the everyday challenges faced by people living with a stoma in a snapshot, Gastointestinal Nursing, vol 13, No 5, June 2015. 3. Coloplast Ostomy Life Study Review, 2016, Data on file, PM-03463 4. Measure relates to people with an ileostomy compared to standard of care. 5. Up to 82% for people with a colostomy and 74% for people with an ileostomy compared to standard of care 6. Kobelt et al. 2003, Productivity, vitality and utility in a group of healthy professionally active individuals with nocturia. British Journal of Urology. 7. Ostomy Life Study 2014, Coloplast, Data on file, PM-15177

Ingen lukt For mange brukere kan lukt være en årsak til bekymring for å være i offentlige situasjoner. Blant mennesker som bruker stomiutstyr har 66% opplevd at lukt slipper ut av posen. Sirkelfilteret i SenSura Mio-posene reduserer risikoen for at lukt skal slippe ut av posen. Dette hjelper deg til å føle deg trygg, uten noen overraskelser.

Få verktøy, innhold og veiledning som kan gjøre det enklere å håndtere livet med stomi

MittStomiliv

MittStomiliv er en app som er utviklet for å hjelpe deg til en bedre hverdag med stomi, med ulike funksjoner som kan være nyttige i ditt daglige liv.

MittStomiliv tilbyr:

DIN DIGITALE STOMI-DAGBOK

Ta bilder av stomien din, loggfør din rutine for stomiskift, og bygg din digitale stomi-dagbok.

SETT OPP OG FØLG DINE MÅL

Sett personlige mål for din hverdag med stomi, og følg fremgangen for inspirasjon og motivasjon til å nå dine mål.

LÆR OG BLI INSPIRERT

Ser du etter informasjon som kan støtte deg i hverdagen med stomi? Få tilgang til et personlig tilpasset bibliotek med inspirerende innhold og råd i appen.

Last ned MittStomiliv i dag, og kom i gang! Søk etter "MittStomiliv" i din app store, og last ned gratis

Har du spørsmål om MittStomiliv eller det å leve med stomi? Kontakt våre sykepleiere for gratis og personlig veiledning. 22 57 50 20 eller assistanse@coloplast.com 23

Hardangervidda med håndsykkel

Col

AKTIV oplast® I TE T S STIP E

20 2 1

Drømmer kan oppfylles, særlig når man har gode venner som ønsker å dele opplevelser og bidra til at ting blir mulig. I sommer fikk Hein muligheten til å ta turen innover Hardangervidda til Heinseter. TEKST: LENA LYSEGGEN BRENDEN FOTO: LENA LYSEGGEN BRENDEN

– Den første kilometeren ble tung, stien var full av stein og bratte partier. Det ble noen tunge løft og de som trakk i tauet fikk kjent litt på hva som ventet.

Hein hadde selv planlagt og lagt til rette for turen innover Hardangervidda en helg i juli. Målet var Heinseter, og det var knyttet litt spenning til om det var mulig å komme seg dit med håndsykkel. Hein har vært mye i området som ung, men hadde aldri kommet seg inn til Heinseter. Turen startet på Halne Fjellstugu, hvor alle ankom fredag kveld til felles middag. Gruppen bestod av 27 glade turmennesker, barndomsvenner, familie og kollegaer, samt meg som jobber i Coloplast. Lørdag morgen våknet vi til sol og noe vind, men humøret var topp. Matpakker ble smurt og vi gikk ned til brygga hvor Halnekongen lå. Det er båten som skulle transportere oss over Halnefjorden til turens utgangspunkt. Vi hadde en flott båttur på rundt førti minutter i frisk fjelluft. STI, STEIN OG STIGNINGER Det hadde vært mange tanker siste dagene for Hein, ville dette gå bra? Hvordan var stien, og hvor tungt ville det bli også for gjengen som skulle bidra underveis? Ville vi rekke båten tilbake? Dette var spørsmål som ble stilt. Den første kilometeren ble tung, stien var full av stein og bratte partier. Det ble

noen tunge løft og de som trakk i tauet fikk kjent litt på hva som ventet. Det så litt tøft ut, om dette var det som skulle vente oss så det spennende ut med tanke på tidsplanen. Heldigvis åpnet landskapet seg opp, stien ble enklere og terrenget ved siden av gjorde det langt mer fremkommelig for alle. Farten økte og alle så positivt på resten av turen. En liten pause med sjokolade ble det også tid til. Hein hadde ofte en kommentar og et smil på lur, noe som smittet over på resten av gjengen. LUNSJ PÅ HEINSETER Etter litt over to timers marsj var vi vel fremme, godt innenfor tidsskjemaet. Det ble en lang og deilig lunsj ute i solen, og smilene satt løst. Matpakkene smakte ekstra godt etter at vi hadde brukt litt krefter underveis, og når betjeningen lokket med nybakt krydderkake var vi ikke vanskelige å be. Hjemturen gikk også veldig fint, alle hadde fått påfyll av energi og det gikk raskt over vidda. På siste toppen før brygga oppdaget vi båten, som da kom inn til brygga litt tidligere enn planlagt og vi fikk komme ombord. Det tror jeg de fleste satte pris på, for nå kom vinden og regnet. Noen

ble litt våte og kalde på turen tilbake til Halne, men med en varm dusj i vente tok alle det med godt humør. MIDDAG I BÅTHUSET Turen ble avsluttet med middag i båthuset, hvor Halnekongen står i vinteropplag. Det ble servert en nydelig reinsdyrgryte med tilbehør. Jeg tror alle kjente at de var litt slitne, men også veldig fornøyde med turen. Så ruslet vi opp til peisestua på Halne Fjellstugu, her satt latteren løst da gamle kjente vister ble gjenfortalt. FJELLTURER MED GODE VENNER Fjellturene startet med at gode venner av Hein inviterte han med seg på tur til Løvstakken i Bergen. Det ble en test på hva som krevdes, og turen ga tydeligvis mersmak. Året etter ble det tur «over vidden» i Bergen, også en utfordrende tur, uten at det skremte de. Hein innser at uten god hjelp fra venner og familie ville ikke denne turen på Hardangervidda vært mulig. Han setter stor pris på de som stiller opp og bidrar til at han fortsatt kan oppleve slike turer. Som alle skolestiler avsluttes – velger jeg også å avslutte denne med; «Alle var enige om at det hadde vært en fin tur»

Hein innser at uten god hjelp fra venner og familie ville ikke denne turen på Hardangervidda vært mulig.

Det samme Peristeen® du er vant til. Men designet for å være enklere å bruke!

Peristeen Plus kan ikke kombineres med Peristeen. Kontakt oss gjerne på telefon 22 57 50 00.

Takk for at du bidrar til å gjøre Peristeen® Plus bedre I Coloplast streber vi etter å kunne levere og utvikle produkter og tjenester til våre brukere og helsepersonell. Peristeen® Plus er en oppgradering av det originale Peristeen®.

Peristeen® Plus transanal irrigasjon -noe for deg? Peristeen® Plus transanal irrigasjon kan være en løsning for deg som ønsker bedre kontroll over din tarmfunksjon. Hvis du har avføringslekkasje, forstoppelse eller tømningsproblemer, eller en kombinasjon av disse, kan du ha god nytte av irrigasjon. Ved å bruke Peristeen® Plus kan det bidra til at du får bedre kontroll over tarmtømmingen. Behandlingen passer til både barn og voksen, og utføres av deg selv eller assistent mens du sitter på toalettet. Det kan ta noe tid før tarmen blir vant til behandlingen, men etter hvert brukes systemet vanligvis annenhver dag.

Hvordan starte behandlingen? Det er viktig at behandlingen er godkjent av lege før du tar i bruk systemet. Opplæring må foretas hos en stomisykepleier eller kvalifisert helsepersonell. Ønsker du informasjon om hvem som har opplæring der du bor, ta kontakt med Coloplast® Assistanse på telefon 22 57 50 20. Du kan også få tilsendt informasjonsmateriell som du kan ta med til din fastlege.

Hva er nytt med Peristeen® Plus?

Nye koblinger til ballongkateter, konkateter, kontrollenheten og vannposen

Nye symboler på kontrollenheten

Bedre livskvalitet med kateter – Går du mye på do, uten å få ut mer enn noen dråper av gangen? Det er mange årsaker til at urinblæra ikke tømmer seg normalt, men det er hjelp å få, sier Lotte Reggestad, spesialsykepleier og uroterapeut. TEKST: HILDE CHRISTIE WRIGHT FOTO: JESPER OLSEN

En uroterapeut er en spesialutdannet sykepleier som utreder og behandler kvinner og menn som lekker urin, eller som har problemer med å tømme blæra. – Vannlating kan være vanskelig av mange grunner. En årsak kan være nerveskade i hjerne eller ryggmarg. Ved MS, eller skader som går ut fra ryggmargen - som isjas kan urinblæra bli påvirket. Og ikke minst ved forstørret prostata, sier Reggestad. OFTEST UFARLIG Hos mange menn vokser prostatakjertelen når man blir eldre. Det viktigste å vite om forstørret prostata er at det som oftest er ufarlig, men at det er ubehagelig. Når denne kjertelen blir forstørret presser den på urinrøret og gjør vannlating vanskelig. – Mange menn frykter prostatakreft og kvier seg derfor for å undersøke årsaken nærmere. Den som kommer til konsultasjon har ofte gått mange runder med seg selv før de kontakter fastlegen. Det er ikke uvanlig at mange lider i stillhet i mange år før de endelig tar mot til seg, sier Reggestad. REGELMESSIG Men det finnes en løsning som på enkelt vis kan hjelpe, og det er engangskateter. Når urinblæra har et lagrings- eller tømmingsproblem, kan bruk av kateter føre til at du unngår lekkasje og sørge for at tømming skjer regelmessig. – Regelmessig tømming er viktig for å beskytte mot infeksjon og skader, samtidig som det reduserer risiko for at

urinblæren overstrekkes, sier Reggestad. Hun sammenligner blæra med en ballong. Hvis den ofte blåses opp, blir den utvidet og slapp. Skjer det med blæra, kan det skade tømmemekanismen og det blir vanskelig å tisse på naturlig vis. I motsetning til en ballong, er blæra heldigvis så elastisk at den ikke sprekker, selv om den er veldig full. En normal blære holder på maksimalt 4 dl urin før den signaliserer at den må tømmes. Reggestad har opplevd å se blærer som rommer opp mot 2 liter.

– Hvem er det som kommer til deg som uroterapeut? Det er folk som av ulike årsaker har dysfunksjon i nedre urinveier. Det kan være alt fra de som har innsnevringer i urinrøret som følge av skade, til pasienter med urinveisinfeksjon. Dersom du har en tilbakevendende urinveisinfeksjon kan kateter være et godt hjelpemiddel for å få bedre livskvalitet og forhindre infeksjoner, sier Reggestad. TRYGGHET Når en pasient trenger kateter, er det viktig for Reggestad å gjøre vedkommende trygg på bruken av utstyret. Tappekateter bruker du hjemme selv, såkalt selvkateterisering. Mange menn synes det er skummelt å føre et langt, tynt plastrør inn i penis. – Jeg forstår at det er skummelt, men jeg forteller at det går bra, og at det er vanskelig å gjøre feil fordi urinrøret er veldig elastisk og

oppgave er å hjelpe pasienten med å mestre kateteret og komme med råd og tips til hvordan de får det til. RIKTIG UTSTYR Diskresjon har mye å si for at pasienten føler seg komfortabel med å bruke kateter utenfor hjemmet. I snitt er det vanlig å selvkateterisere 4-6 ganger daglig. – Førstevalget er gjerne et kompakt kateter som er lite og diskré. Det er lett å ta med, lett å bruke, og lett å kvitte seg med. Mange er begeistret for SpeediCath fra Coloplast, som er på størrelse med en kulepenn. Det er mange produkter på markedet, det viktigste er at pasienten blir trygg på det produktet han velger og unngår feilbruk, sier Reggestad.

Av erfaring forteller uroterapeuten at menn ofte drikker mindre for å kateterisere sjeldnere. Da er det større sjanse for infeksjoner.

DRIKK MYE VANN Av erfaring forteller uroterapeuten at menn ofte drikker mindre for å kateterisere sjeldnere. Da er det større sjanse for infeksjoner. – Regelen er å drikke 1,5-2 liter vann daglig. Det er viktig å tømme blæra regelmessig, og viktig at den er tom. Når det drypper sakte under kateterisering er det et tegn på at det snart er tomt. Trekk kateteret sakte ut, så får du med alle de siste dråpene, råder hun.

Hvorfor er det viktig å følge rådene for en god blærehelse?

tilpasser seg. Jeg bruker god tid på opplæring og gir mye informasjon for å gjøre pasienten trygg på teknikken og utstyret, sier hun. Reggestad lærer bort gode avslappningsteknikker, og sier at det er lurt å ta pause og prøve igjen hvis det ikke går første gang. BEDRE LIVSKVALITET – Det er slitsomt å fly på do hele tiden og skvette litt av gangen. Det er smertefullt når blæra er full og har høyt trykk – og det likevel kommer lite ut. Gevinsten er stor ved å lykkes med engangskateter. Du blir kvitt urin og forebygger betennelse, og det er ikke minst deilig å korte ned tiden som brukes på do. Å bruke kateter gir mer forutsigbarhet og mindre dotid, sier uroterapeuten. For å finne ut hvor stort problemet er for pasienten, spør Reggestad om hvordan nattesøvnen er. Hvis han svarer at han er oppe 3-4 ganger i løpet av natten, kan livskvaliteten bli betraktelig bedre med kateter. – En hel natt med uavbrutt søvn er forlokkende for mange, smiler hun. Hennes viktigste

– Fordi du forebygger infeksjoner, kan unngå å overstrekke blæra og reduserer risikoen nyreskade, sier Reggestad. Når RIK, eller engangskateter ikke fungerer, er det mulig å få permanent kateter. Det kan enten gå gjennom urinrøret eller legges suprapubisk. Et suprapubisk kateter er en tynn slange som blir ført inn i blæra via et lite snitt i huden like ovenfor forkant av bekkenbenet. I begge tilfeller renner urinen ut i en pose på magen. GOD OPPFØLGING Reggestad brenner for faget urologi og er med i det første kullet i Norge som kan ta en master i klinisk spesialitet. – Jeg ønsker å drive faget videre, og fordype meg i problemstillinger innen urologi. Jeg ser på kateter som redningen for mange. Det er så mange gode helsefordeler med kateter for den som sliter med tømming av blæra. Du kan ikke gjøre mye feil, og du får god opplæring i bruk av utstyret, sier hun. – Mitt råd er at hvis du har utfordringer med utstyret, så ta kontakt med helsepersonell så fort som mulig. Når du er trygg og kan bruke utstyret, vil du oppleve økt livskvalitet, avslutter hun.

En god tilpasning er forskjellen mellom å være hjemme eller gå på trening

Hjelp

– den vokser!

Hos en nyfødt gutt er den på størrelse med en klinkekule. Hos en voksen mann har den form og størrelse som en kastanje. Prostata fortsetter å vokse hele livet. Den kan gjøre en stor forskjell i hverdagen for halvparten av alle menn over 50 år. TEKST: COLOPLAST. FOTO: COLOPLAST OG ILLUSTRASJONSFOTO

Forstørret prostata

Grad

Forstørret prostata

Grad

SYMPTOMER Symptomene deles i to grupper: mellom vannlatingene og under vannlatingen. Mellom vannlatingene handler det om at man må tisse ofte, både dag og natt. Under vannlatingen handler det om at det er vanskelig å komme i gang med å tisse, man har lite trykk på strålen, man ”skvettetisser”. Blæren blir ikke ordentlig tømt, og man opplever ofte etterdrypp. I alvorlige tilfeller klarer man ikke å tisse overhodet, det kan utvikle seg til en svært alvorlig situasjon og nyresvikt hvis ikke blæren blir tømt ved hjelp av kateterisering.

Grad

Det kan ikke gå raskt nok å komme seg på toalettet. Og når man står der ved toalettet går det slett ikke fort. Slik kan vannlatingsproblemene som forstørret prostata (prostatahyperplasi) gir best beskrives. Alle menn har en prostata, eller blærehalskjertel som den heter på norsk. Minst halvparten av dem kommer før eller senere til å stifte bekjentskap med symptomene på forstørret prostata.

FORSTØRRET PROSTATA KAN BEHANDLES Selv om det er irriterende å ha problemer med selve vannlatingen, er det som regel den sterke trangen til å skulle late vannet som fyller det meste av hverdagen for menn med forstørret prostata. Det kan føre til ødelagt nattesøvn pga hyppige toalettbesøk. Mange opplever også at de vegrer seg for et sosialt liv, de er redde for å ikke rekke på toalettet raskt nok når vannlatingstrangen melder seg raskt. Heldigvis behøver man ikke akseptere de ubehagelige konsekvensene. Snakk med lege eller annet helsepersonell.

Pass på

PROSTATAKREFT

Forstørret prostata og prostatakreft er ikke det samme. Ettersom menn med prostatakreft ofte også har forstørret prostata, og symptomene ligner hverandre, bør man søke lege om man har problemer med vannlatingen. Den primære måten å undersøke begge deler er ved en rektalundersøkelse, hvor legen fører en finger opp i endetarmen og bedømmer prostataens størrelse og konsistens. Hvis legen kan merke at det er knuter på prostataen, vil han henvise til videre undersøkelse. I halvparten av tilfellene er knutene ikke tegn på noe ondartet. Prostatakreft er den mest utbredte kreftformen hos menn. Les mer om prostatakreft: www.kreftforeningen.no

Spørsmål

12 Hva er prostata?

Prostataen (blærehalskjærtelen) er en samling av kjertler som bare menn har.

Hva gjør en prostata?

Hvor sitter prostata?

Den produserer et sekret som er en del av mannens sæd.

Under blæren, hvor den omkranser urinrøret.

Hvor stor er en prostata?

Hvorfor vokser en prostata?

Hos et nyfødt guttebarn er prostataen på størrelse med en klinkekule og veier 1 g. Hos en voksen mann har den form og størrelse som en kastanje og veier ca 25 g. Hos en mann på 70 år veier den 30-60 g.

Pga. påvirkningen fra det mannlige kjønnshormonet testosteron.

Hva er konsekvensen? Det kan gi problemer med vannlatingen, fordi prostataen klemmer av urinrøret når den vokser.

Er det farlig?

I seg selv er en godartet forstørrelse av prostata ikke farlig, men det kan komplikasjonene være. Blærebetennelse og blærestein ses ofte i forbindelse med forstørret prostata, fordi blæren ikke blir ordentlig tømt. I verste fall kan avklemmingen av urinrøret skape et overtrykk, som forplanter seg høyere opp i urinveiene og gir nyresvikt. Forstørret prostata oppstår også ved prostatakreft, som kan være dødelig.

Hva gjør man med en forstørret prostata?

I flere og flere tilfeller gjør man ingenting, fordi man har oppdaget at symptomene kan avta og stabilisere seg på et nivå hvor man kan leve med det. Det er alltid en lege som skal følge med på utviklingen - og til sist ta beslutningen om behandling.

Kan en forstørret prostata behandles medisinsk?

Det finnes to former for medisinsk behandling av forstørret prostata. Den ene får den forstørrede prostataen til å skrumpe, mens den andre påvirker muskelspenninger i prostata og blærehals, slik at det blir enklere å late vannet.

10.

Kan forstørret prostata opereres?

Det finnes en rekke metoder, men de mest brukte er: TransUrethral Resection av Prostata (TUR-P), som er en kikkertoperasjon gjennom urinrøret. En del av prostataen skrelles vekk ved hjelp av en oppvarmet metallslynge. Laservaporisation, hvor en del av prostata fjernes ved hjelp av laserenergi. Elektrovaporisation, hvor en del av prostata fjernes ved hjelp av en spesiell elektrode. Hvis prostataen ikke er altfor stor, kan det noen ganger være nok å legge et snitt gjennom den uten å fjerne vev og dermed skape bedre plass rundt urinrøret.

11.

Er det komplikasjoner ved operasjonen?

Nesten alle menn som får skrellet vev av prostataen, får retrograd sædavgang. Det skyldes at ringmuskulaturen i prostataen, som trekker seg sammen ved orgasme og lukker for adgangen til blæren, blir skadet. Dermed skytes sæden opp i urinblæren i stedet for ut gjennom urinrøret. Det er ikke farlig, men påvirker evnen til å få barn. Et mindre antall menn får også forbigående, og i noen tilfeller permanente problemer med å få reisning. Etter operasjonen kan urinrøret også bli forsnevret pga arrvev, det ses hos ca 10%. Ca 1 % blir varig inkontinente, fordi lukkemuskelen er ødelagt, mens opptil 20 % opplever inkontinens i varierende grad, fordi urinblæren har blitt slapp etter å ha vært konstant fylt med urin.

12.

Hvordan behandler man med et kateter? Kateterisering er en av de eldste metoder for å behandle vannlatingsproblemer ved forstørret prostata. Det er den beste løsningen for menn, som ikke kan tømme blæren på naturlig måte. Ikke minst fordi blæren blir tømt fullstendig, så det ikke oppstår blærebetennelse. Du kan lese mer om Ren Intermitterende Kateterisering (RIK) på de neste sidene.

Når et engangskateter er den

beste løsningen Forstørret prostata kan behandles med medisin eller operasjon. Ofte er et engangskateter den beste løsningen, både før og etter operasjonen. Alle kan lære seg å bruke engangskateter, selv om mange menn er litt skeptiske eller redde for det. TEKST OG FOTO: COLOPLAST

Menn kan gå veldig lenge med sine prostataproblemer. Erfaringer fra helsepersonell er at menn ofte ser på problemer i «de nedre regioner» som noe de ikke ønsker å snakke om. De utsetter derfor gjerne å ta kontakt med helsepersonell om problemet. Tanken på å skulle føre inn et 40 cm langt kateter i urinrøret, er ikke fristende for noen dersom det ikke er helt nødvendig. Dette gjelder også spesielt for de som venter på å få gjort noe med en forstørret prostata. Urinblæren består av en muskel. Når den er konstant fylt, fordi den forstørrede prostataen klemmer urinrøret, er det vanskelig å late vannet. Muskulaturen blir med tiden slapp, og har den først blitt slapp, vil det være igjen urin i blæren, selv etter at man har forsøkt å late vannet. Det kan i seg selv gi blærebetennelse og blærestein, men gir også konstant trang til å late vannet. Det er det mange menn med prostataproblem som opplever. På dette tidspunktet i forløpet kan en operasjon være en god løsning. Når en pasient kommer på sykehuset kontrolleres det gjerne at blæren tømmes ordentlig. Det er sjeldent tilfelle for denne pasientgruppen, og i noen tilfeller er mengden med urin som er igjen i blæren etter vannlatingen stor, og symptomene så sterke at blæren må avlastes. Det kan skje med et permanent kateter, eller ved at pasienten lærer seg å bruke et engangskateter. REDD FOR AT DET SKAL GJØRE VONDT Et permanent kateter med en urinpose kan gi blærebetennelse på grunn av dannelsen av bakterier, og det kan også gi irritasjoner i urinrøret. Dette skjer dersom kateteret blir fiksert feil, slik at penis henger nedover i et par vide underbukser i stedet for å bli holdt fast oppover i stramme underbukser. Derfor er et engangskateter i de fleste tilfeller den beste løsning, særlig om man får til å bruke det selv. Dersom man kan holde en kulepenn eller knappe sine knapper, har man motorikken som kreves for å sette et kateter. Og så skal man kunne forstå viktigheten av å tømme blæren. Selv om noe gir mening, er det ikke sikkert det gir glede. De fleste menn er skeptiske. De føler det som et overgrep at de skal sette et kateter

Når vi får en pasient med vannlatingsproblemer, kontrollerer vi alltid at blæren tømmes ordentlig. inn i urinrøret, og de er redde for å gjøre noe feil og at det skal være vondt. Men 9 av 10 gjør det riktig på første forsøk. Mange opplever det som en god løsning og fortsetter behandlingen fremfor å operere seg. KATETER OG URIDOM ETTER PROSTATAOPERASJON Prostataoperasjonen setter ikke alltid en stopper for kateterbruk. For noen blir det skapt passasje gjennom urinrøret, men det endrer ikke situasjonen med at blæremuskulaturen er blitt slapp. Det vil fortsatt være for mye urin igjen i blæren etter vannlatingen, og den konstante trangen til å gå på toaletter forsvinner ikke etter operasjonen. Noen prostataopererte kan ha nytte av å bruke engangskateter også etter operasjonen.

Operasjonen kan også medføre et nytt problem; inkontinens. Med prostataoperasjonen blir det åpnet igjen, men dersom det konstant står urin i blæren kan det sive urin. Det kan arte seg som etterdrypp etter vannlating eller konstant rennende urin, særlig om natten da man slapper av i musklene. Kateteret kan hjelpe til med dette problemet, fordi det sikrer at blæren blir fullstendig tømt. Det finnes også en teknikk med dobbel vannlating, hvor man later vannet to ganger med 5 minutters mellomrom for å få blæren mest mulig tømt. Hvis det ikke er tilstrekkelig finnes det i dag en lang rekke produkter som kan være til hjelp ved inkontinens. Det kan være små innlegg som suger opp dråpene, til et ”skreddersydd” uridom med oppsamlingspose om det renner hele tiden.

Julie og «Påsan» – en turdagbok

Julie er glad i å være på tur og ønsker å vise at det ikke er noe hinder å dra på fjellturer med telt alene. Stomi er for henne blitt en løsning, og ikke et problem. TEKST: LENA LYSEGGEN BRENDEN, JULIE LYNGSTØL FOTO: JULIE LYNGSTØL

Julie er 39 år og bosatt i Oslo. Hun og samboeren er begge glade i friluftsliv sommer og vinter, det var slik de møttes. Julie jobber som lærer på barneskoletrinnet, noe hun trives godt med. I 2011 ble hun syk og fikk diagnosen Ulcerøs kolitt, som er en kronisk betennelsessykdom i tykktarmen som gir sterke smerter og diaré. – Jeg var sammenhengende syk i fem år før tykktarmen min ble operert vekk. Så nå har jeg stomi, sier Julie. Siden har legene funnet ut at hun egentlig har Crohns, som likner veldig, men kan ramme hele fordøyelsessystemet i motsetning til «bare» tykktarmen. Det å ha en kronisk sykdom kan påvirke hverdagen på mange måter. Energiforbruket må tilpasses til dagsform, og noen dager er bedre enn andre. De gode dagene er det heldigvis mange av for Julie, og da er hun flink til å være i aktivitet. – Aktivitet og turer bygger energi, og gjør at kroppen tåler mer. Jeg trives best når jeg kan trene ute i frisk luft, sier Julie. Noen dager er energinivået lavere, eller jeg har rett og slett brukt opp den energien som er tilgjengelig. Slike dager er det viktig å ta det rolig. Det er ikke alltid så enkelt for andre å forstå dette med fatigue som følge av en kronisk sykdom eller hvor fort det kan skifte. Folk ser meg kun på de gode dagene. På dårlige dager holder jeg meg hjemme og ingen ser hvordan det er, forteller hun STOMI – LØSNING OG IKKE PROBLEM – Å ha stomi er for meg løsning, og ikke et problem. Det hindrer meg absolutt ikke i å gå på tur - snarere tvert imot. Ja, jeg må planlegge litt mer, ha med meg mer utstyr og bære mer søppel tilbake, men nå kommer jeg meg faktisk ut. Jeg har gått hyttetil-hytte i fjellet, gått opp Gaustatoppen, gått masse på ski, sovet i telt og under åpen himmel, padla i kajakk og tatt våttkort, og bada både med og uten badetøy siden jeg ble operert, forteller Julie.

– Aktivitet og turer bygger energi, og gjør at kroppen tåler mer. Jeg trives best når jeg kan trene ute i frisk luft, sier Julie.

– Å ha stomi er for meg løsning, og ikke et problem. Det hindrer meg absolutt ikke i å gå på tur - snarere tvert imot. Ja, jeg må planlegge litt mer, ha med meg mer utstyr og bære mer søppel tilbake, men nå kommer jeg meg faktisk ut.

COLOPLAST AKTIVITETSSTIPEND Julie søkte om Coloplast Aktivitetsstipend for 2021, målet var å dra alene på tur på Hardangervidda med overnatting i telt og på hytter. Før turen ønsket hun seg en GPS-sender for å ha større trygghet på turen i tilfelle det skulle skje noe. Her kan de som er hjemme følge henne på turen, og hun kan også sende meldinger og be om hjelp ved behov, og da kan man se nøyaktig hvor hun befinner seg. HARDANGERVIDDA SOMMEREN 2021 Julie har valgt å skrive dagbok fra turen på Facebook blogg – og den har vi fått lov å dele her til inspirasjon for andre. Første etappe, 27/6-21: Kalhovd-Mårbu (22 km) Man går hardt ut! Det gjelder å sjekke om man mener business. Ruta starter med en kraftig stigning på 200 meter over ca. 2 km. Det merkes!

På toppen av Mårsbrotet, ca. 1300 moh, hvor jeg første gang så Hardangerjøkulen.

Men derfra var det bare velstand. God og tydelig sti, tydelig merka, i bølgende viddelandskap. Gaustatoppen var synlig i horisonten bak meg flere steder. Da jeg nådde Mårsbrotet så jeg Hardangerjøkulen i det fjerne. Også den skulle vise seg flere steder under turen. Fra Mårsbrotet gikk det nedover til nesten samme høyde som jeg starta fra før jeg måtte vade Uppnesåi. Den nye brua hadde en sperring for å hindre dyr i å passere. Dessverre hindret den også meg med min digre sekk. Men det gamle vadestedet var fint, så det bød ikke på problemer å krysse elven likevel. Etter vadet over Uppnesåi venta en 300 meters stigning opp til Syvrenuten, hvor et nytt utsyn over jøkulen og fjella i nord tok pusten fra meg, før jeg gikk like mange høydemeter ned igjen for å vade Syvra. Her var jeg litt uenig med DNT i hvor det

var greit å vade. Jeg synes vadestedet var unødvendig krevende - spesielt med tung sekk - og valgte i stedet å gå lengre ned mot Mårvatn og elvas os hvor strømmen var svakere og vannet grunnere. Men jeg kom over! Så venta siste etappe gjennom myrlendt terreng de siste knappe 4 kilometerne til Mårbu. Denne delen var slitsom, blant annet fordi det var svært varmt - godt over 20 grader - og tørt. Bekkene var små og ikke noe jeg torde å drikke av, så jeg gikk tom for vann og var rett og slett tørst. Da jeg ankom Mårbu var det første jeg gjorde å gå rett til vannposten og drikke. Deretter venta innsjekk, dusj og stomiskift. Siden jeg var den eneste som på det tidspunktet hadde ankommet, drøyde vi litt med middagen til vi ble litt flere. Mårbu varta opp med treretters middag, og ei lita øl blei det attåt. Ferie er ferie!

– Da jeg ankom Mårbu var det første jeg gjorde å gå rett til vannposten og drikke. Deretter venta innsjekk, dusj og stomiskift.

Senga var ekstra god å legge seg i, jeg var takknemlig for myggnettingen i vinduet, og føttene fikk hvile høyt på puta fra overkøya. Mårbu kan virkelig anbefales, også for dem som ikke er så gangføre. Hit går det båt fra Synken, så man slipper å gå. Vel framme er man på vidda og høyfjellet og langt fra allfarvei og får virkelig følelsen av å være på tur. Og vertskapet er kjempehyggelig og hytta veldig fin. Jeg hadde det veldig godt her og koste meg skikkelig! Andre etappe, 28/6-21: Mårbu-Viuvannet (19 km) Ruta til Lågaros er 26 km lang. Det synes jeg er vel langt. Pluss at jeg synes det er en helt egen opplevelse å ligge i telt på fjellet. Så jeg hadde planlagt å gå litt over halvveis og så finne en leirplass. Og slik ble det. Ruta starter med en lang, slak 100 meters stigning fra 1130 moh til 1230 moh på

omtrent 6 km. Det var bare å rulle sakte opp bakkene langs Hetteåe.

vades. Dette var et fint vad! Snurp igjen med fjellstøvlene og ut i elva bar det.

Tre sommerbroer ble passert på vei opp til platået ved Hettefjorden. Der så jeg kongeørn sveve i det blå på jakt etter mat.

Så starta jakta på et leirsted. Åtte timer på tur i nesten bare motbakker var nok. Jeg slo leir i en av vikene nesten lengst vest ved vannet. Kompasset ble dratt fram for å dobbeltsjekke hvor sola stod opp før jeg slo opp teltet så jeg var sikker på at jeg lå i skyggen for den tidligste morgensola.

Fra Hettefjorden steig jeg omtrent 50 meter på en kilometer. Da krevde kroppen pause, og lunsj og kaffe ble fortært og Påsan fikk en luftetur bak en stein for å tømme seg litt. Det er ikke noe særlig å gå med mye i posen når man bærer med hoftene. Videre gikk ruta litt ned igjen, til rypemors desperate fortvilelse og hyl til ungene om å ligge i ro, før et nytt klyv venta opp til hele turens høyeste punkt på 1400 moh. Her dukka Hardangerjøkulen opp igjen, og utsikten var formidabel. Så gikk det nedover igjen til Viuvannet. Dette renner ut i Kalven, og elva må

Så venta stomiskift. Dette var et vanskelig skift. Det blåste friskt, men det var såpass mye mygg at å sitte i forteltet ikke var noen god ide. Samtidig var magen aktiv. Men med tid, noen ekstra kompresser og noen kulørte gloser fikk jeg ny pose på og var meget fornøyd med egen handiness. Man tar de seirene man får. Middagen ble spist ute i kveldssola før jeg krøyp til køys og hørte vinden øke og rasle i teltduken. Men jeg sov som aldri før i teltet, kun avbrutt av to turer ut.

Etappen ble på ca. 19 km, og jeg var enig med meg selv om at det var helt riktig å ha med telt, for å gå helt til Lågaros ville ha vært for langt. En nydelig morgen fikk jeg også. God plan, med andre ord! Tredje etappe, 29/6-21: Viuvannet-Gjuvsjåen (17 km) Jeg våkna ved Viuvannet i morgentåke. Ikke så rart så langt til fjells. Vann ble kokt opp ute på blusset og tatt med inn i forteltet. Så satt jeg i teltet og kjente morgensola varme det opp akkurat passe mens jeg spiste havregrøten min og drakk både kaffe og kakao. Man skal da kose seg på tur! Etter å ha revet leir gikk ferden videre langs ruta til Lågaros, som det gjenstod en 9-10 km av. Nå var det klart at jeg var i villreinens rike. Et steinkast fra der jeg hadde ligget kom jeg over et horn like nedafor stien, litt lengre bort to ryggvirvler, enda litt lengre bort et horn til og deretter en skank med noen pelsrester på. Senere langs ruta skulle jeg komme over nok et horn samt en kjeve og tenner.

– Jeg hadde brukt kompass for å posisjonere teltet så jeg unngikk de tidligste solstrålene.

Fra det høyeste punktet kjentes det som om jeg skua utover halve vidda, noe jeg selvfølgelig ikke kunne, men utsikten var altså formidabel. Så utrolig heldig jeg er som får se sånt! Og så utrolig vakkert det er i fjellet! Etter omtrent ei halv mil sa kroppen fra om at jeg trengte en pause. Da kom pølsesnabben i sekken til nytte. Og herre min hatt så godt det smakte og så godt det gjorde! Så gikk ruta videre til de tre Tangetjønna og gjennom myra langs vannet. Det var tungt! Den siste kneika opp til Lågaros gikk med tunge vandrersteg, og jeg så ikke hytta før jeg runda kammen og den brått lå der 50 meter foran nesa på meg.

På Lågaros tok jeg en god pause på nesten to timer. Jeg lagde meg varm lunsj på blusset, drakk godt og lufta føttene. Og jeg pakka om sekken, som var noe skjevpakka og gnog på venstre skulder. Da jeg gikk videre hadde jeg fylt opp tanken, og beina kjentes lettere og kroppen klar for nye kilometre. Etter den lille stigninga opp fra hytta venta et langt parti nedover mot myra ved Vierhyttdalen. Her var det varmt og tørt, og jeg gikk igjen tom for drikke. Det var slitsomt, spesielt siden jeg deretter måtte opp ei bratt kneik og ned igjen på andre siden. Da jeg kom ned til elva ved Fisketjønnan ble flaska fylt opp ved vadestedet og jeg bælma innpå noen kopper vann. Det hjalp, og det gikk betydelig fortere langs Gjuvsjøen.

Jeg hadde møtt en far og en datter på Lågaros pluss to damer langsetter stien ned som alle snakka om ei strand hvor det var fint å telte. Den stranda skulle jeg finne! Og det gjorde jeg. Teltet ble slått opp i nydelig kveldssol og økende vind. Jeg flådde av meg klærne og satte meg på rullesteinene i vannet og skylte av meg det grøvste av de siste dagers svette før jeg fikk på meg «ullpysjen», tok skift og lagde mat. Imens kom skyene nærmere. Og brått virka farevarselet jeg hadde mottatt om værskifte og fare for styrtregn, sterk vind og lyn og torden å angå meg litt mer.

Stien fra Lågaros sørover mot Mogen. Uværet bygger seg opp i det fjerne, og farevarsel om lokalt styrtregn, lyn og torden hadde gått ut.

Jeg gikk klar av regn og tordenvær, men vinden tok seg opp. Jeg sørga for å bardunere teltet godt og sjekka begga gangene jeg var ute i løpet av natta. Det holdt stand. Jeg sov godt etter en lang etappe og var varm, og da er det meste greit. Fjerde (og siste) etappe, 30/6-21: Gjuvsjåen-Mogen (7 km) Jeg våkna tidlig til regntunge skyer og gråvær ved Gjuvsjåen. Jeg vurderte det dithen at de skyene når som helst kunne dette ned og bli til regn og at det i grunnen var litt unødvendig å vente på det og dermed måtte pakke ned teltet i regnvær. Så jeg pakka sammen sakene mine inne i teltet før jeg kledde på meg, heiv ut sekken og rev teltet i rekordfart. Klokka sju starta jeg å gå. På tom mage. Men nå gjaldt det å komme seg ned av fjellet før det potensielt kom uvær. Ruta var fantastisk, og det var egentlig bedre å gå nå når jeg ikke ble grilla. Ved enden av Gjuvsjåen så jeg sauer i hva som må være et godt landskap å være på feriekoloni for ullballene. Så starta nedstigninga. Før jeg gjøv løs på bratta stoppa jeg og spiste en Kvikk lunsj og drakk godt. Det er viktig å ha energi i kroppen også nedover så jeg ikke gjør dårlige valg eller er uvøren. Jeg fylte på med det samme litt lengre ned i lia av samme grunn. Stien ned var ikke på langt nær så bratt som den kunne se ut som på kartet, hvor ørten koter skulle forseres. Den gikk delvis over et stort sva og hele tiden med fantastisk utsikt over dalen og vestenden av Møsvatn.

Fjellvåken, som frakter folk over Møsvatn og som frakter mat og annet til Mogen. Hytta er veiløs, så Fjellvåken utgjør en viktig forbindelse med omverdenen.

Utsynet over Gjuvsjåen da jeg stod opp var et ganske annet enn kvelden før. Regnet kunne når om helst komme, så jeg pakka sammen inne i teltet og kasta ut sekken. Så reiv jeg leir og gikk.

Vel nede venta noen kilometer gjennom myrlandskap, og myggnettingen kom på. Hvorfor bli spist når man kan unngå det. Gleden var stor da jeg runda den aller siste kammen og hytta plutselig lå der. Sist jeg var på Mogen var jeg kjempesyk og kunne knapt gå en tur ned til elva ved hytta. Jeg ble lagt inn og operert en måned senere. Og nå kom jeg over fjellet. Alene. Kontrasten var stor, og følelsene og tårene tok meg.

Coloplast®

AKTIVITETSSTIPEND

2 0 21 Jeg klarte det! Flagget kom fram, og latteren satt løst resten av dagen. Jeg fikk et fantastisk fint opphold med en ekstra hvileog feriedag bare fordi jeg kan, og ble godt ivaretatt av utrolig hyggelig og fint vertskap og i trivelig prat med andre gjester. Fjellet kan virkelig anbefales. Man må selvsagt tilpasse etter forholdene og egen helse og kropp, men har man muligheten er det virkelig en opplevelse for livet. Jeg skal i hvert fall på tur igjen!

MED POSE OG SEKK – EN TUR- OG TRENINGSBLOGG Denne siden handler om Julie sitt liv på tur og trening med Påsan. Om planlegging, gjennomføring og utfordringer, men aller mest om gleder. For livet kan være skikkelig fint og spennende også med pose på magen.

Brava® beskyttende tetningsring konveks NYHET

Den første kombinerte løsningen designet for kroppsprofil som går utover 1

Til sammen oppnår Brava beskyttende tetningsring og SenSura® Mio Concave 99% hudkontakt* 1

SenSura Mio Concave

Brava beskyttende tetningsring konveks

Dobbel beskyttelse for stomier som ligger i, eller under hudnivå * For brukere med en kroppsprofil som går utover, og med stomien i eller under hudnivå

Ring oss og bestill gratis vareprøve

På smale stier med armsykkel For å få flere til å teste stisykling med armsykkel valgte Gunhild å arrangere en helg for nybegynnere i Trysil 2.-4. juli. Det ble søkt om penger og LARS, Landsforeningen for ryggmargsskadde, ble med som arrangør. Stiftelsen Dam og LARS bidro med penger til selve arrangementet for å få ned egenandelen til deltagerne. TEKST OG FOTO: LENA LYSEGGEN BRENDEN

LET’S WORK TOGETHER AND MAKE THE MOUNTAINS MORE ACCESSIBLE! Gunhild Bottolfsen er den som står bak, og jobber for at flere skal få informasjon og kunnskap om hvordan flere kan oppleve gleden ved å være ute i naturen. Gunhild jobber også for at flere anlegg skal være tilpasset og tilgjengelig for alle. Gunhild var selv aktiv innen Downhill sykling fra 2004. I 2008 var hun i Hafjell Bike Park, hvor hun krasjet på et hopp. Dette resulterte i en ryggmargsskade, og hun er lam fra brystet og ned. I 2011 kjøpte hun sin første tilpassede terrengsykkel, og har siden det vært en ambassadør for aktiviteten. Ønsker du mer informasjon finner du det på: www.mtbadapt.no

Utstyrsleverandører bidro med utleiesykler og flere frivillige var med som hjelperyttere under selve arrangementet. Det er viktig å prøve sykler i det området man tenker å bruke den. Det er ikke alltid like lett å finne den sykkelen som er tilpasset ditt behov, så det å delta på en samling hvor man kan teste ulike modeller og se hva som passer er en stor fordel. Det bidrar til at man søker på utstyr som er relevant, og som vil bli benyttet i fremtiden. SYKKELPARKER FOR HELE FAMILIEN Det fine med en slik samling er at mange oppdager at sykkelparkene ofte er tilrettelagt og tilgjengelig for hele familien, selv om du eller noen i familien er ryggmargsskadet eller av andre årsaker trenger en tilpasset sykkel.

– Spennende. Jeg har aldri syklet sti før. Det ga mersmak, så nå skal jeg søke om sykkel og bruke den aktivt. Det er noe vi kan gjøre sammen, så det var veldig bra. - Sverre

Det å kunne være aktive sammen som familie er viktig, og gir stor glede for alle. Det ble lagt stor vekt på at samlingen i Trysil var for hele familien. SMIL, LATTER OG MESTRINGSFØLELSE Smilene, latteren og mestringsfølelsen var noe av det som var veldig synlig denne sommerhelgen i Trysil. Det var strålende vær og Trysil viste seg virkelig fra sin beste side. Mange fikk utfordret seg på Fjellrunden lørdag, det ble en lengre tur med både

tøffe stigninger, nedoverbakker på grus og sti og ikke minst flott utsikt. Noen valgte å bruke tiden i Magic Moose, hvor de fikk oppleve fart og spenning. Det ble også brukt mye tid på sykling i Gullia, Trysil Bike Park. Der er det ulike vanskelighetsgrader og noen av svingene er litt krappe og utfordrende for store sykler. Tilbakemeldinger i gruppen på Facebook viser at det var et arrangement som ble godt mottatt og verdsatt av deltagere, ledere og pårørende.

Moden

SEKSUALITET Seksualiteten er en viktig del av livet vårt og endres gjennom ulike faser. Voksne mennesker har seksuelle behov, i likhet med den yngre befolkningen. Med økende alder møter vi naturlige endringer i kroppen. Noen opplever endringene som en konsekvens av alvorlig sykdom, som f.eks. kreft i livmor, prostata eller tarm. TEKST; HEGE BLOM SØRGJERD, SEXOLOGISK RÅDGIVER, SKIPAKROK FOTO: COLOPLAST AS

Er temaet moden seksualitet et tabu i en allerede tabubelagt seksualitet? Er moden seksualitet hos voksne en glemt gruppe? Det er viktig å forberede voksne mennesker på hvilke naturlige endringer som kan oppstå, hvordan man kan leve med de og ikke minst, på hvilken måte de påvirker seksualiteten. Individer som har forståelse for at spesifikke endringer i seksualfunksjonen er normale, er mindre redde for å gå gjennom denne delen av livet. Godt voksne mennesker har også sex, nyter den og har glede av den. Hva vet vi om aldringens effekt og dens påvirkning hos menn og kvinner? Endringene som kommer er fysiologiske, psykososiale og relasjonelle. For kvinner oppstår endringer i aldersgruppen 40- 65 år. Voksne kvinners seksualitet er formet av psykologiske og fysiologiske forandringer som inntreffer med overgangsalderen. Dette innebærer forandringer i anatomi og funksjon, noe som fører til nedgang i vaginal fuktighet og nedsatt sensitivitet i klitoris og vulva. Disse endringene skyldes nedsatt østrogenproduksjon i kombinasjon med nedgang i testosteronproduksjonen, noe som kan føre til mangel på lyst til sex. Hos menn kommer nedgangen i seksual funksjonen gradvis. Det varierer hvilken

effekt dette har på seksuell aktivitet. Når det gjelder seksuell lyst er den relativt stabil hos de fleste menn. Den viktigste endringen er at ereksjonsevnen kan bli mer uforutsigbar og ikke like langvarig sammenlignet med tidligere. Problemene med ereksjonssvikt kan oppstå fra 40 års alder, ikke minst kan menn med depresjon erfare dette. Trolig får for få menn med ereksjonssvikt behandling. Derfor er det viktig med åpenhet fra helsepersonell om at denne tilstanden er noe flere menn opplever og at den kan behandles.

Hva er positivt med økende alder og seksualitet? Voksne har en økt emosjonell modenhet. De har økt kapasitet for intimitet, noe som kan forsterke relasjonen i parforholdet. De har større grad av frihet og privatliv på hjemmebane, og de har mer tid til hverandre.

Følelsesmessige reaksjoner på dette kan for menn handle om at erektil dysfunksjon blir en trussel mot maskulinitet. Det kan igjen føre til bekymring og depresjon. Kvinners reaksjoner kan handle om sorg over at muligheten for å bli mor er over for godt. Reaksjoner hos ufrivillige barnløse kvinner kan bli sterkere enn for kvinner som fikk barn.

Det er viktig å bidra med kunnskap som normaliserer at voksne mennesker med vanlige kropper også har et aktivt seksualliv, som en motpol til et samfunn som ofte setter seksualitet i en kontekst som gir inntrykk av at sex tilhører unge mennesker. Videre er det viktig å ha kunnskap om i hvilken grad menn og kvinner eldes forskjellig i sin seksualitet. Her er det viktig å se på muligheten for at seksualfunksjonen kan fortsette å bidra til god livskvalitet gjennom et langt liv. Det kan realiseres gjennom evne til å tilpasse seg endringene som oppstår. Det er viktig å være klar over at selv om aldring er assosiert med nedgang i hyppighet i forhold til seksuell aktivitet og nedgang i seksuell funksjon, er den seksuelle nytelsen fremdeles høy.

Det er viktig å øke kunnskapen rundt hva slike reaksjoner kan føre til. Stereotypiske holdninger om at moden seksualitet er upassende eller ekkelt, må korrigeres. Det kan føre til at voksne som opplever slike fordommer påvirkes negativt, slik at de har sex sjeldnere og at de opplever mindre glede knyttet til seksuell aktivitet.

Par som har god kommunikasjon kan tilpasse sin seksuelle praksis gjennom å vedlikeholde eller forbedre sitt tidligere nivå av nytelse. En etablert relasjon tyder på trygghet i forholdet, der partene er trygge på hverandre og i sin egen seksualitet.

KONKLUSJON: Med økende alder oppstår naturlige endringer som påvirker seksualfunksjonen. Samtidig fortsetter seksualitet å spille en viktig rolle i livene våre mens vi eldes. Vi blir ikke for gamle for å ha sex!

RÅD FRA SEXOLOGEN: Oppsøk fastlege eller sexolog ved behov og ved endringer som kan bety sykdom. Lev livet samtidig som du tar forhåndsregler med tanke på et helsemessig aspekt. Et sunt kosthold og fysisk aktivitet bidrar til å opprettholde kroppens fysiske normaltilstand. Forebygg livsstilssykdommer også gjennom et moderat alkoholforbruk og ingen bruk av tobakk. Denne egenomsorgen bidrar til å ivareta din seksuelle helse. Ved å holde blodtrykket nede, forebygge overvekt og hjerte- karsykdommer kan diabetes med påfølgende ereksjonssvikt forebygges. Det finnes medikamenter for å behandle endringer med tilskudd av for eksempel østrogen og bruk av glidemiddel ivaretar tynne slimhinner. For å behandle ereksjonssvikt fins det sexologisk rådgivning og tabletter som Viagra til å begynne med. Vær stolt over seksualiteten din og nytelsen kroppen din kan gi deg, enten på egenhånd eller sammen med partner! Er det et ønske om å ta ansvar for sexlivet fremover til tross for økende alder, er det fullt mulig. Ta initiativ til å være sammen med partneren din, ikke bare på et seksuelt nivå, men også på måter som skaper minner som bekrefter at dere er viktige for hverandre.

Følelser eldes ikke. Behovet for nærhet og bekreftelse er ikke borte med økende alder. Både i etablerte langvarige parforhold eller med nye partnere vil sex fortsatt ha en betydning. Seksualiteten har lang levetid, gjerne livet ut, dersom den pleies og tas vare på.

er lemer b o r p e d MS Blær ge me n a m noe eldigvis h , e v e pl r kan op t gode måte e d . finnes dle dette på n å beha

MS og blæreproblemer I tillegg til andre symptomer på MS, kan blære- og tarmproblemer være noe mange vil oppleve. Dette er problemer som kan bli en stor utfordring i et ellers aktivt og sosialt liv. Heldigvis er det mye som kan gjøres for at det skal bli bedre. I tillegg vil det å behandle disse symptomene også kunne redusere andre komplikasjoner knyttet til MS. Vi vil se mer på blæreproblemer på denne siden. KORT FORKLARING PÅ MS Multippel Sklerose (MS) er en infeksjonssykdom som lager skader på det beskyttende og isolerende laget rundt nerver i hjernen, ryggmargen og det perifere nervesystemet. «Sklerose» betyr at det skapes arr, og «multippel» betyr at det dannes arr på flere ulike steder i hjernen og ryggmargen. Karakteristisk for MS er at signalene som sendes fra hjernen via nervesystemet blir forstyrret. Resultatet av det er at flere kroppsfunksjoner blir redusert. BLÆRENS FUNKSJON Blæren er en midlertidig lagringsplass for urin. Urinblæren er plassert nederst i mageregionen. Urin blir hele tiden produsert i nyrene og transporteres til urinblæren via urinledere. Her blir urinen lagret inntil blæren tømmes. Urinblæren er en muskel, og når den er full vil du få et signal fra hjernen om at du må tømme blæren. Du vil føle trang til å tisse. Når du tisser, vil musklene i blæren trekke seg sammen, og blæren tømmes gjennom urinrøret.

BLÆREPROBLEM SOM EN KONSEKVENS AV MS Som følge av skadene på nervesystemet kan MS forårsake forstyrrelser på kontrollen av blæremuskelen og lukkemuskelen. Det kan føre til problemer med urinblæren, som igjen kan gi uønskede urinlekkasjer. Eller et motsatt problem, det er vanskelig å tømme blæren når man føler trang. Forstyrrelser i kontroll av blæremuskelen kan føre til spesifikke symptomer, som kan endres over tid. Du kan lese mer om dette i intervjuet med Dr. Jakko Nieuwenhuijzen på neste side. Dersom du har problemer med å tisse, vil det kunne bli liggende resturin i blæren, som kan føre til urinveisinfeksjon (UVI). UVI kan føre til attack og det er derfor viktig at UVI forebygges og evt. behandles. LØSNINGER Ettersom blæreproblemer er så forskjellige, er det også ulike behandlingsmåter, alt fra medikamenter til øvelser som styrker muskulaturen i bekkenbunnen. Snakk med legen din om hvilken behandling som vil være best for deg. Dersom det hele tiden er resturin i blæren, kan engangskateterisering være en løsning. Avhengig av din situasjon vil dette gjøres en eller flere ganger om dagen. Det kan høres skremmende ut, men når du har fått opplæring går det fint, de fleste opplever dette som en god løsning.

Blæreproblemer – vanlig for mennesker med MS

Coloplast Nederland har snakket med Dr. Jakko Nieuwenhuijzen som er urolog på Amsterdam UMC. Han forklarer at mennesker med MS ofte har en kombinasjon av blæreutfordringer, men at det heldigvis finnes gode behandlingsmetoder. Hans viktigste råd er; snakk med legen din om symptomene og problemene dine, før de styrer hele livet ditt.

Ingen liker å kateterisere seg selv, men gi det er forsøk og se på de positive fordelene det gir.

Hvordan er det mulig for deg å stille rett diagnose?

Hva er sammenhengen mellom MS og blæreproblemer?

– Forskning viser at mange med MS vil utvikle problemer med blære og vannlating. Det skyldes at blæren kontrolleres av nerver i nedre del av ryggmargen, som igjen styres av hjernen. Arrdannelser kan skade disse nervesignalene i hjernen eller ryggmargen. Noen blæreproblemer kan gi en økt risiko for urinveisinfeksjoner, som i sin tur kan gi flere symptomer på MS eller forårsake nye attakk (Schub). Her kommer «høna og egget problemet» inn, hvor årsak og effekt noen ganger er vanskelig å forklare. Vi ser også at mange går lenge med problemene sine. Jeg vil fortelle dem at det er hjelp å få, så snakk med din lege, MS-sykepleier eller nevrolog. I alle konsultasjoner vil vi diskutere løsninger for deg. Som urolog ser jeg hva som er medisinsk anbefaling, men pasienten selv bestemmer hva som er den beste løsningen for seg.

Hvilke blære- eller tarmproblemer er mest vanlig ved MS?

– For å svare på det må jeg først forklare litt mer om hvordan blæren fungerer. Den har to motsatte funksjoner; lagre urin og tømme urin. Lagringsfunksjonen krever at blæremusklene slapper av, samtidig som lukkemuskelen er sammentrukket. Når blæren er full med urin, vil blæremusklene trekke seg sammen og lukkemuskelen slapper av, dette gjør at blæren tømmes. Hele prosessen er stort sett ubevisst, og kontrolleres via nervesenter nederst i ryggmargen, som igjen styres av hjernen. Når denne prosessen påvirkes, vil det føre til problemer. En overaktiv blære i lagringsfasen kan føre til ufrivillig urinlekkasje, hyppig tissetrang eller plutselig trang til å tisse. En blære som er underaktiv i tømmefasen kan føre til at det er vanskelig å starte å tømme blæren, det kan også føre til at blæren ikke tømmes helt og det blir liggende urin igjen i blæren. Dette kan føre til urinveisinfeksjoner (UVI). Det vanskelige med blæreproblemer relatert til MS er at de ulike problemene kan oppstå samtidig, de kan også endres over tid etter hvert som sykdommen utvikler seg. Dette gjør det vanskelig å finne rett behandling.

– Ved å lytte til pasientene og hvordan de beskriver sine plager, det er viktig at vi stiller spørsmål om disse utfordringene. Vi er et team som jobber sammen, både MS-sykepleiere, nevrologer og urologer, dette gjør det enklere å identifisere problemer og finne løsninger for den enkelte. I tillegg til å spørre om symptomer, bruker vi drikke- og vannlatingslister. Det er en type dagbok hvor pasienten skriver opp hvor ofte og hvor mye de tisser i løpet av dagen. Vi kan også scanne blæren for å se om det er resturin igjen etter tømming av blæren, og noen ganger velger urologen å ta ultralyd for å se etter blære- eller nyrestein. Med disse metodene kan vi stort sett se hva som er problemet eller sammensetningen av problemer, for å på den måten tilby den behandlingen som passer den enkelte best.

Hva kan behandlingen bestå av?

– I dag har vi ulike behandlingsmetoder vil kan bruke. Et alternativ er å redusere inntak av kaffe, te, alkohol og kullsyreholdig drikke, når du opplever en overaktiv blære. Dette fordi denne type drikker øker produksjonen av urin. Fysioterapeuter som kan hjelpe til med trening av bekkenbunnsmuskulatur, kan være til god hjelp, slik at man lærer å trekke sammen riktig muskulatur. Elektrostimulering av nerver er også en behandling som kan hjelpe noen. Medikamenter er tilgjengelig, men det avhenger av hva som er problemet. Ved overaktiv blære er også Botox injeksjoner et alternativ som kan hjelpe noen. Engangskateterisering (RIK) er en behandling mange har nytte av, selv om mange kan synes det virker litt skremmende i starten. Da prøver jeg å forklare fordelene med det.

Hva er fordelene med kateterisering (RIK)?

– Ved engangskateterisering (RIK), fører man et kateter inn i urinrøret for å tømme blæren. Det er en form for planlagt tømming av blæren, hvor du sikrer at blæren tømmes helt. Mange føler at sykdommen har kommet lengre når de må begynne med kateter, som om det er blitt verre. Da forklarer jeg at livskvaliteten kan bli bedre. For eksempel kan de slippe å haste på toalettet flere ganger i løpet av natten, som kan gi bedre søvnkvalitet. Risikoen for UVI reduseres også ettersom blæren tømmes helt flere ganger om dagen, og det ikke ligger igjen resturin. En annen viktig ting er at de får bedre kontroll på det sosiale livet. Ingen liker å kateterisere seg selv, men gi det er forsøk og se på de positive fordelene det gir. Uansett hvilket valg pasienten tar, er det viktig at blæreproblemer ikke forblir et tabu. Snakk med helsepersonell og få hjelp. Det trenger ikke styre livet ditt, det er god hjelp å få. 57

Trå til fo r

MS Motivasjon, mestring og inspirasjon til fysisk aktivitet for en bedre hverdag er formålet med sykkelsamlingen på Hove leirsenter på Tromøya utenfor Arendal.

n uke med sykkelturer, samhold og erfaringsdeling kan bidra til at flere ser mulighetene for å leve et aktivt liv. Her er også pårørende med og ser hva som er mulig å gjøre sammen. Et av hovedformålene er også å sette søkelys på sykdommen MS, og øke kunnskapen blant befolkningen. Det å få diagnosen MS kan virke skremmende både for den det gjelder og for pårørende. Hva er det vi har i vente nå, og hvordan vil dette påvirke hverdagen og ikke minst familielivet vårt? Ved å samles og se at andre mestrer er det lettere å se muligheter for seg selv også. SYKKELCAMP – ER DET FOR ALLE MED MS? I nesten en uke har nærmere førti personer vært samlet på Hove leirsenter utenfor

Arendal, mange har selv MS, noen er pårørende og andre er med fra MS-forbundet eller som ledere på sykkel. Coloplast har også vært så heldige å få ha med en representant denne uken, noe som har vært inspirerende og lærerikt med tanke på å se hvordan det er å leve med MS. Det er ulike turer hver dag, noen sykler på landevei, hvor turene har vært fra seks til tolv mil om dagen. Turene har gått ut fra der vi har bodd, langs flotte veier til både Tvedestrand og Grimstad. Andre har syklet turer i nærmiljøet på rundt tre og fire mil hver dag. På den avsluttende dagen på sykkel ble ruta lagt til stier og litt mer utfordrende terreng. Dette ga god trening på balanse og sykkelferdigheter. Det er alltid fokus på at hele gruppen skal være med, og nivået tilpasses i forhold til

dette. Samtidig er det nok ikke alle med MS som kan delta på denne type aktivitet, men det er likevel viktig å se at det er mange muligheter og ikke minst at fysisk aktivitet er bra. SOMMERSKUTA 2021 PÅ NRK Søndag fikk vi høre at Sommerskuta på NRK skulle ha siste stopp på Tromøya. Det ble organisert litt, og vi fikk informert NRK om at vi hadde en spennende sak her. Hele gjengen syklet ned til brygga og vi var så heldige å få tid på direkten og mye oppmerksomhet rundt MS. Det var også litt spennende å skulle sykle tilbake til hvor vi bodde etter at det ble mørkt, men heldigvis er det mye fine sykkelveier på øya. Effekten av å være med direktesendt tv merket vi også godt de kommende dagene på sykkelturene, mange vinket og hilste

Gitt utrolig mye å være her. Motivasjon og jeg mestrer mye mer enn jeg trodde, som for eksempel å sykle i terrenget og på stier. Mestringsfølelsen er enorm, så MS-en skal ikke stoppe meg. Ann-Christin

Imponerende å se hva de får til, og hvor mye vilje de har til tross for ulike utfordringer. Fint å delta, og treffe andre pårørende også. Martin, pårørende

til oss. Vi følte oss litt som stjerner der vi syklet rundt i våre flotte drakter. FAGLIG PÅFYLL Mandag kveld var satt av til faglig påfyll for alle deltagerne. Pål Berg-Hansen, overlege og Nevrolog ved OUS snakket om trening og MS. Det å være fysisk og aktiv, trene hardt og bli sliten er ikke skadelig selv om man har MS. Det er mye forskning som viser at det positivt å gjøre det man får til i forhold til egen situasjon. Trening kan ha positive effekter på koordinasjon, mobilitet og balanse, smerter og ikke minst fatigue. Sykdomsutviklingen og risikoen for attakk øker ikke selv om man trener, det kan heller se ut til at det har positiv effekt. Trening og fysisk aktivitet er trygt for de som har MS. Det kan også se ut til at symptomer bedres, så en tilpasset trening bør være en del av behandlingen. FOKUS PÅ PÅRØRENDE Anne Kristin Posti, psykiatrisk sykepleier ved MS-senteret i Hakadal snakket om det å være pårørende. Et viktig og veldig spennende foredrag om det å være den det ikke gjelder. Hvordan skal man være en god pårørende og hvilke grenser skal man sette for seg selv som pårørende, er viktige tanker rundt dette temaet. 60

Inspirere andre samtidig som jeg selv blir inspirert. Jeg føler at jeg bidrar til å gjøre en forskjell. Ved å få oppmerksomhet rundt MS, også blant unge slik at de ser at man kan leve godt med sykdommen MS. Felleskapet og det å kunne dele opplevelsene med andre betyr mye. Vibeke

Den som er pårørende trenger også påfyll av kunnskap, informasjon og ikke minst energi. Som pårørende er det ofte man ønsker mer informasjon og kunnskap, men også muligheten til å forstå hvordan man kan bidra til at den som har en kronisk sykdom kan få en bedre hverdag. Det å få til å bidra og hjelpe til er også noe som er viktig for pårørende. Anne Kristin snakket om det å ha en god dialog om å gi og ta imot hjelp og støtte. Det å ta imot hjelp til noe for å kunne ha mer energi til andre ting er vanskelig å balansere både for den som er syk og den som er pårørende. ARENDALSUKA Tirsdag la vi turen i samlet tropp inn til Arendal sentrum, for å besøke standen til MS-forbundet. Det ble også muligheter for

å gå litt rundt og snakke med andre aktører og «hilse» på politikere og kjendiser i byen. Som en så stor gruppe hvor vi alle var kledd i sykkeltøy ble vi godt synlige, og vi fikk ofte høre «er det ikke de som var på Sommerskuta…». Alt i alt har nok MS-saken fått mye positiv oppmerksomhet denne uken her i Arendalsområdet, og vi håper jo at flere ser at det mulig å leve godt med MS og fortsatt ha mange muligheter. Alle her har nok også sett at ingen med MS har like symptomer eller utfordringer, men samtidig er det noe som gjerne går igjen i større eller mindre grad for de fleste. Og det skal nok sies at gjengen som har vært med på Trå til for MS, ikke representerer alle med MS, og at de er av de «friskeste» med MS som de selv sier. Likevel skal ikke det være til hinder for flere å delta, da turer tilrettelegges slik at alle kan være med.

Eva, kateterbruker

Sannheten er: Det ser bra ut, men det er ikke derfor jeg bruker det SpeediCath Compact Eve er ikke bare elegant og diskré, det har også en hydrofil coating for behagelig kateterisering!

Utviklet for deg

Ta kontakt med oss for gratis vareprøver: Tlf.: 22 57 50 20 • www.coloplast.no • assistanse@coloplast.com Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S. © 2020-09. Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebaek, Denmark. Coloplast Norge AS, Postboks 162 Manglerud, 0612 Oslo • Telefon 22 57 50 00 • www.coloplast.no

lir aldri fe b il et

Godt brød D

Høsten er tiden for å bake gode brød. Enten til matpakke eller til en god og varmende suppe som samler hele familien, da smaker det ekstra godt med nybakt brød til. Her har vi noen forslag til oppskrifter på gode hjemmebakte brød, også noen glutenfrie alternativer.

OPPSKRIFT OG BILDER: WWW.MATPRAT.NO

HAVREBRØD 2 stk | Tid: Over 60 min Fordeig: 5 dl vann 200 g lettkokte havregryn 100 g havrekli Hoveddeig: 5 dl skummet melk 1 pk gjær 0,5 dl rapsolje 1 kg hvetemel 2 ts salt 2 ss sukker 1 stk. egg til pensling 2 ss lettkokte havregryn til pynt SLIK GJØR DU Fordeig: Bland sammen vann, havregryn og havrekli til fordeigen. Deigen skal eltes godt for hånd eller med en kjøkkenmaskin på laveste hastighet. Deigen vil være klissete. Dekk til bakebollen og la den stå på benken i ca. 30 minutter. Hoveddeig: Varm melken til den er fingervarm, 37 °C. Smuldre gjæren og rør den ut i melken. Tilsett gjærblandingen og rapsolje, hvetemel, salt og sukker i samme bakebolle som fordeigen. Elt deigen godt. Deigen vil fortsatt være litt klissete. Dekk til bakebollen og la den stå lunt i ca. 45 minutter. Del deigen i to like store emner. Form avlange brød. Legg brødene i smurte 2-litersformer. Dekk formene med klede, og sett dem på et lunt sted i 35–40 minutter. Pensle brødene med sammenvispet egg og snitt forsiktig ett eller flere snitt med en skarp kniv i brødene. Dryss over havregryn. Stek brødene på nederste rille i ovnen ved 225 °C i 30–40 minutter. Avkjøl på rist.

BRYTEBRØD 1 stk | Tid: Over 60 min 0,5 pk gjær 3 dl lunkent vann 2 ss olivenolje 0,5 ts salt ca. 7 dl hvetemel 1 stk. egg til pensling 1 ss sesamfrø 1 ss svarte sesamfrø SLIK GJØR DU Rør gjæren ut i vannet og tilsett olje, salt og mel. Elt deigen godt for hånd eller med kjøkkenmaskin med eltekrok. Start maskinen på lav fart, og øk tempoet etterhvert. Elt til deigen er smidig og

slipper kanten av bakebollen (ca. 15 minutter.) Dekk bakebollen med et klede, og la den stå til heving på et lunt sted i ca. en time. Ha deigen på et melet bakebord og del den i 8 like store emner. Trill emnene runde og legg rundstykkene inntil hverandre på et bakepaprikledd stekebrett. En på midten og resten inntil i en sirkel rundt. Dekk brytebrødet med et klede og etterhev dem til ca. dobbel størrelse. Dette tar ca. 30 minutter. Pensle med sammenvispet egg og strø på en blanding av gule og sorte sesamfrø. Stek brødet midt i ovnen ved 225 °C i ca. 15 minutter, eller til de har fått en fin gyllen farge.

Et vakkert, enkelt og godt brytebrød som er praktisk å ha med seg i piknikkurven, ut på tur eller som godt brød til middagsbordet. 63

ELTEFRITT OG GLUTENFRITT GRYTEBRØD 1 stk | Tid: Over 60 min 100 g glutenfrie havregryn 100 g semper grov mix 100 g grov melblanding, glutenfri 300 g fin melblanding, glutenfri 1 ts salt 0,25 ts gjær 6 dl vann

Eksperimenter gjerne og tilsett frø, nøtter, tørket frukt eller lignende for å få en ny og spennende variant av brødet. 64

SLIK GJØR DU Bruk en sleiv og bland det tørre sammen i en bolle. Hell i vann og rør deigen raskt sammen. Deigen skal være fast, men fortsatt litt klissete. Dekk bakebollen med lokk eller plastfolie, og hev deigen i romtemperatur i 12-18 timer. Dryss godt med mel på et ark bakepapir, og hvelv deigen over på arket. Deigen er litt klissete. Bruk en slikkepott eller litt mel på fingrene og brett sammen deigen fra kanten og inn mot midten. Gjenta bretteprosessen et par ganger og strø eventuelt på litt mer mel dersom deigen klistrer seg fast til papiret. Snu deigen og legg den med brettesiden ned på bakepapirarket. Sørg

for å ha godt med mel på arket slik at brødet ikke setter seg fast under etterhevingen. Snu bakebollen over deigen, og la brødet etterheve i 1 ½ time. Når brødet har stått på kjøkkenbenken i 1 ½ time, sett inn en støpejerns gryte med lokk i stekeovnen og skru ovnen på 250 °C. La gryten stå i stekeovnen en ½ time slik at den blir god og varm. Oppskriften passer fint til en gryte på 24 cm i diameter. Gryten du bruker bør tåle 250 °C og ha lokk. Ta den varme formen ut av stekeovnen når deigen er ferdig hevet. Strø litt mel i bunnen av gryten. Løft opp deigen ved hjelp av bakepapiret og hvelv den over i gryta. Ha på lokk og sett gryten tilbake i stekeovnen. Stek brødet i 30 minutter. Ta av lokket på gryten, skru stekeovnen på 200 °C, og stek videre i 10 - 15 minutter til brødet har fått en fin gyllen farge og en sprø stekeskorpe. Vend brødet ut av gryten og avkjøl på rist.

ELTEFRIE GROVE RUNDSTYKKER 12 stk | Tid: Over 60 min 400 g hvetemel 100 g fin sammalt hvete eller sammalt rug 6 ss lettkokte havregryn 4 ss solsikkekjerner 2 ss sesamfrø 2 ss linfrø 2 ss chiafrø 1 ts salt 0,5 ts tørrgjær 5 dl vann 1 ss margarin eller smør til smøring av formen SLIK GJØR DU Bland sammen hvetemel, sammalt hvetemel/ rugmel, havregryn, solsikkekjerner, sesamfrø, linfrø, chiafrø, tørrgjær og salt sammen i en bolle. Hell i vann og rør deigen raskt sammen til alt er blandet og den er litt klissete. Dekk til bollen og la deigen stå til heving på kjøkkenbenken over natten (10-12 timer). Smør en muffinsform, og bruk en isskje eller et par spiseskjeer og fordel deigen i brettet. Sett brettet i stekeovnen og skru temperaturen på 200 °C (varmluft) til rundstykkene er gjennomstekte og har fått en fin farge, ca. 30 minutter.

Server rundstykkene til en god frokost, suppe eller gryte, eller nyt dem med godt smør!

MATPAKKEBRØD 2 stk | Tid: Over 60 min Fordeig 1 l skummet kulturmelk 500 g grov sammalt hvete 200 g fin sammalt hvete 400 g grov sammalt rug 150 g fin sammalt rug 1 dl lettkokte havregryn 1 dl havrekli Hoveddeig 3 dl vann 1 pk gjær 400 g hvetemel 2 ts salt SLIK GJØR DU Fordeig Bland sammen melk, sammalt hvete fin og grov, sammalt rug fin og grov, havregryn og havrekli til fordeigen. Deigen skal eltes godt for hånd eller med en kjøkkenmaskin på laveste hastighet.

Deigen vil være klissete. Dekk bakebollen med et klede, og la den stå på benken i 30 minutter. Hoveddeig Varm vannet til det er fingervarmt, 37°C. Smuldre gjæren og rør den ut i det lunkne vannet. Tilsett gjærblandingen og ingrediensene til hoveddeigen i samme bakebolle som fordeigen. Elt deigen godt. Deigen vil fortsatt være litt klissete. Dekk bakebollen med et klede og la den stå lunt i ca. 45 minutter. Ha deigen ut på et melet bakebord. Del deigen i to like store emner. Form avlange brød. Legg brødene i smurte 2 liters former. Dekk formene med et klede, og sett dem på et lunt sted i 35-40 minutter. Når brødene er ferdig hevet pensler du dem med sammenvispet egg og snitter forsiktig ett eller flere snitt med en skarp kniv i brødene. Dryss over havrekli. Stek brødene på nederste rille ved 200 ºC i 50-60 minutter. Avkjøl på rist.

Colokryss

PREMIE Vi trekker 3 heldige vi nnere av ullpledd

V E R DI K R

599,–

Forrige løsning: Følg Coloplast Assistanse på facebook Send kryssordet til: Coloplast Norge AS, Postboks 162 Manglerud, 0612 Oslo eller send bilde av kryssordet til assistanse@coloplast.com innen 15. februar 2022 Navn:.................................................................................................................................................................................................................................................. Adresse:...................................................................................................................................................................................................................................... Telefon:......................................................................................................................................................................................................................................... E–post:........................................................................................................................................................................................................................................... Vi gratulerer vinnere av Colokryss 1/2021: 1. Stig, Trondheim 2. Signe, Sunde 3. Kine, Rådal Vinnere er informert og premie er sendt.

Å si kateterisering fort fem ganger er nesten vanskeligere enn å huske å gjøre det Regelmessig kateterisering 4-6 ganger om dagen, eller så ofte du har blitt anbefalt av helsepersonell, kan øke livskvaliteten for deg som bruker kateter. Da vil du kunne gjøre mer av det du har lyst til! Samtidig forebygger du urinveisinfeksjoner og nyreskader senere i livet. Les mer på coloplastassistanse.no eller ring oss på tlf: 22 57 50 20 Hjelp til bedre hverdager med kateter

Deg &

Hjelp til bedre hverdager med stomi Hverdagen etter en stomioperasjon kan føre med seg mange spørsmål. Derfor har vi utviklet Coloplast Assistanse – et gratis tilbud til deg som er stomioperert, eller deg som vurderer det. Her får du råd og veiledning i å etablere gode rutiner for stomistell, samt tips om hvilke produkter som passer din kroppsprofil. I tillegg får du nyttig informasjon og tips om livsstil, trening og kosthold. Du kan også få personlig hjelp og veiledning i telefonsamtale med en av våre høyt kvalifiserte sykepleiere. Les mer på coloplastassistanse.no

22 57 50 20 Coloplast Norge AS Postboks 162 Manglerud 0612 Oslo Telefon 22 57 50 00 www.coloplast.no Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S © 10-2020. Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebæk, Danmark

440N00474

Kundeservice og produktveiledning

Assistanse Magasin 2-2021

Articles inside

Trå til for MS

Blæreproblemer – vanlig for mennesker med MS

12 spørsmål om prostata

Hardangervidda med håndsykkel

Ta vare på huden rundt stomien – Mohammed Rizvi, hudlege

Bedre livskvalitet med kateter - Lotte Reggestad, uroterapeut

Stolt, leken, glad og fri – Linn Kristine Holter Andersen