Paraplyen nr. 1, 2023

paraplyen

Tøffere prioriteringer i 2023

LEDER

Det knaker i helsetjenesten

Det er dårlig ledelse å skyve ansvaret for å spare i offentlige helsetjenester nedover til ansatte.

SIDE 3

ALLMENNLEGEN

Nasjonal ordning med ALIS-tilskudd

Rekruttering har begrenset effekt på fastlegekrisen dersom man ikke samtidig stabiliserer.

SIDE 22

STUDENTEN

Internasjonalisering av legeutdanningen

For å kunne sende norske studenter ut må vi også kunne ta imot studenter.

SIDE 24

Det knaker i helsetjenesten

Mens alle priser stiger bruker vi for mye penger på helsetjenesten. Vi har ikke råd til å drive med behandling som ikke virker, det er selvsagt. At helseministeren klargjør hvilken behandling som er uvirksom og skal strykes, bør også være selvsagt.

Helseministerens sykehustale om sparing og planlegging for egen alderdom er vanskelig å forstå. Hvordan vil hun spare penger når hun mangler fagfolk og må kjøpe dyre vikarer? Hvorfor mangler hun en prioritering av hvilke oppgaver helsetjenesten ikke skal utføre slik at sparing som hun ønsker blir mulig?

Det er dårlig ledelse å skyve ansvaret for å spare i offentlige helsetjenester nedover til ansatte og helt ned til den enkelte innbygger som må kjøpe private tjenester og planlegge egen alderdom når offentlige tjenester er for knappe. Det må gjøres tydelig hvilke

paraplyen

helsetjenester som skal strykes og hvilke konsekvenser dette får for pasient og helsevesen. Det verste er ostehøvelkutt, med risiko for kutt i nyttig pasientbehandling! For å sikre at kun helsehjelp med dokumentert effekt utføres, trenger vi en plan. Administrative kutt må selvsagt inngå her.

Det er en myte at vi i Norge bruker mest penger på helse i hele verden. Norge bruker ifølge OECD kun omlag 10 % av BNP på helseutgifter, som gir oss 10. plass internasjonalt. Under halvparten av disse pengene går til medisinsk behandling. Hvor er de unødvendige utgiftene? Fastlegeordningen er som kjent billig med liten administrasjon der 90 % av Norges helseproblemer håndteres for 10 % av våre totale helseutgifter.

Vi har helsepersonellmangel. Vi ser i økende grad slitasje hos helsepersonell, sykemeldinger

tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger

Paraplyen

Ansvarlig redaktør: Audun Brendbekken audun.brendbekken@ gmail.com

Nr. 1 · 2023 — 33. årgang

Hordaland Legeforening

Leder: Grethe Fosse

Legenes hus, Kalfarveien

37, 5022 Bergen

Tlf: 905 50 127 post@hordalandlegeforening.no

Sogn og Fjordane Legeforening

Leder: Jan Ove Tryti jan.ove.tryti@sogndal. kommune.no

Forsidebilde: Håkon Leinan, Unsplash

Grafisk produksjon og annonsesalg: Apriil Media AS

Vi går trangere tider i møte. Helseministeren må ta ansvar.

FORTS.

og flere som slutter. Brennpunkt­dokumentaren om eldreomsorgen viser tydelig at mye er galt, og at årsaken ikke dreier seg om at vi har for mye personell eller at vi kan spare mer i eldreomsorgen.

Jeg håper Kjerkol vurderer å øke andelen av BNP på medisinsk behandling. Vi lever lenger med sykdom enn tidligere, og ny og bedre medisinsk teknologi og behandling utvikles. Det koster å drive god og nyttig og moderne helsetjeneste. Spesielt om en skal konkurrere med det private helsevesenet om personell.

Kanskje må vi spare andre steder enn i helsetjenesten akkurat nå? Kanskje må helseministeren slutte å be oss om å jobbe smartere og fortere for å spare. Helsepersonell har ikke for vane å sløse. Helsepersonell ser seg nå om etter arbeidsplasser utenfor det offentlige der de slipper å spare

og skynde seg hele tiden og heller ha mer tid til pasientene.

Prioritering og nedprioritering av helsetjenester basert på enighet mellom faglig og administrativ ledelse er og bør være helseministerens ansvar.

KANSKJE MÅ VI SPARE

ANDRE STEDER ENN I HELSETJENESTEN AKKURAT NÅ?

KILDER:

1. https://www.dagensmedisin.no/helseokonomi-politikk-og-okonomi/norge-brukte-342-milliarder-pa-helse-i-fjor/374151

HAR DU NOE DU VIL

FORMIDLE TIL DINE KOLLEGER?

Medlemmer av Hordaland og Sogn og Fjordane legeforeninger har mulighet til å skrive i Paraplyen.

Innlegg sendes til redaktøren på e­post: audun.brendbekken@gmail.com

Hvem skal prioriteres?

Starten på det nye året har i helsevesenet i stor grad vært preget av prioriteringsdebatter i kjølvannet av helseminister Kjerkols beskjed om tøffe prioriteringer innen sykehusøkonomien fremover. Årets første utgave av Paraplyen gjenspeiler i så måte den siste månedens debatt, i innleggene til lederne av Hordaland og Sogn og Fjordane Legeforening.

Det er tøft å prioritere innen helse, og man blir sjeldent en populær politiker av å si nei til nye tilbud eller av å ta vekk gamle tilbud. Det kan være så upopulært at det under Clinton­administrasjonen på 1990­tallet i USA faktisk var en politisk regel innad i Det hvite hus ikke å nevne rasjonering av helsegoder. Politisk er dette forståelig, men det er umulig ikke å begrense offentlige helsetilbud i noen grad. Med en aldrende befolkning som har økende pleiebehov, reduserte oljeinntekter og andre uforutsette kostnadsøkninger, vil man måtte prioritere vekk noen tiltak. Det er derfor prisverdig at en helseminister åpner debatten om nedprioriteringer, selv om det ikke gir henne noen økt tilhengerskare. Regjeringen bør dernest spørre seg selv hvorfor det blir så store protester mot dette budskapet. Rokker begrensninger i eldreomsorgen ved den sosial­

demokratiske folkesjela? Skapes det usikkerhet rundt hvilke tilbud på sykehus som får bestå? Det kan virke som det er veldig stor avstand i oppfatningene om gode prioriteringer mellom sentrale myndigheter og lokale foreningslag i Legeforeningen.

Lokalforeningene har en viktig rolle å fylle i debatten fremover om hva som skal prioriteres eller ei, grunnet deres nære kontakt med medlemsmassen. Paraplyen ønsker velkommen nødvendig debatt om helseprioriteringer, også i form av innlegg fra våre lesere som jobber i helsevesenet.

Om du som Bill Clinton heller vil se vekk fra helseprioriteringene, finner du også i denne utgaven annet lesestoff. EPJ­løftet vil hjelpe avtalespesialister til å jobbe mer effektivt fremover, slik at de kan prioritere pasientarbeid i større grad. Norske leger bør prioritere utenlandske legestudenter for hospitering slik at norske studenter selv kan reise utenlands, mener Nmf. Allmennlegen diskuterer om ALIS­tilskuddet er en feilprioritering som ikke bidrar til å holde på spesialistene etter endt allmennutdanning. Jeg har ombestemt meg – alt er visst prioriteringer likevel. God lesning!

Helsevesenet går trangere tider i møte.

Dagkirurgisk avdeling ved Betanien sykehus opererer innen generell, gastro og gynekologi.

Innen generell og gastrkirurgi opererer og vurderer vi galler, brokk og proktologiske tilstander som hemoroider og fistler. Vi har økt kapasitet på småkirurgiske inngrep som fjerning av hudtumores (utenom ansikt), inngrodd negl, pilonidalsinus og hidradenitis.

Vi opererer alle tilstander innen generell gynekologi og behandler menoragi og muskelknuter (TCER/endometriereseksjon og hysterektomi), framfall av ulike slag, urinlekkasje (TVT og TVTOoperasjoner), laparoskopi for infertilitet, fjerning av cyster, endometriose, sterilisering mm., og behandling av dysplasi i cervix (koniseringer).

Betanien sykehus har avtale med Helse Vest RHF og er et offentlig tilbud. Tlf. 55 50 71 61 •

Arbeidsmøte på Solstrand

Nytt år, nye muligheter for Hordaland Legeforening

Fredag 13. januar samlet styret i Hordaland legeforening seg til arbeidsmøte på vakre Solstrand hotell utenfor Os. Vintersola hang lavt i kulda og snøen kunne skimtes på toppene over fjorden. Den overtroiske ville kanskje voktet seg for å sette opp møte på en slik dato, men trass noe sykdomsfravær var det et optimistisk og vedtaksdyktig styre som tok fatt på det nye årets arbeidsoppgaver denne fredagen. Vi fikk også selskap på Teams fra ett forkjølet styremedlem.

FOKUS FREMOVER

En arbeidshelg gir muligheten til å se fremover mot året som kommer. Konkret kunne man oppdatere årshjulet i foreningen ved å sette datoer for ulike møter, diskutere tema for kommende kurs og planlegge innspill til Landsstyremøtet 2023. Det ble også anledning for styret til å oppdateres på økonomien til både HLF og driften av Legenes hus i året som gikk.

Mer overordnet ga arbeidshelgen styret muligheten til å heve blikket og diskutere i hvilken retning man ønsker å ta HLF fremover. Nytt styre vil være på valg til våren. En viktig oppgave på Solstrand var derfor å planlegge for kontinuitet og en god start for neste styre, selv om dette styret sikkert også vil ha noen kjente fjes.

VIKTIG SOSIALISERING

Tross et stramt møteprogram ble det også tid til middag og hyggelig lag på fredagskvelden for de oppmøtte. Praten gikk i fastlegekrise, økende sosial ulikhet med prisstigning i samfunnet og storpolitikk, men også om mattradisjon fra ulike steder og

om isbading. Slike stunder kan være gull verdt for å sveise tettere sammen mennesker som setter av mye fritid til styrearbeid i en ellers travel hverdag.

Dagen derpå var det til og med tre barskinger som badet i fjorden før frokost! Arbeidshelgen ble avsluttet med et formiddagsmøte som inkluderte oppdateringer fra kurskomiteen og Paraplyen, planlegging av høringsarbeid og samarbeid med Sogn og Fjordane fremover og gjennomgang av HLF sine vedtekter. Etter lunsj var helgen formelt avsluttet, og styremedlemmene dro hjem på fulle mager med ny giv til videre styrearbeid for Hordaland legeforening.

Audun Brendbekken audun.brendbekken@gmail.com

Styrka samarbeid om arbeid og helse i Vestland

Samarbeid rundt pasientar med behov for samtidige helse- og arbeidsretta tenester er på plass i heile Vestland. Fastlegar kan tilvise pasientar til fysikalsk medisinsk poliklinikk for utgreiing, avklaring og behandling.

Muskel­ og skjelettplager og alminnelege psykiske helseplager står for 60% av sjukefråværet i Noreg. Mange grep for å gjere noko med dette er prøvd ut dei siste 10­20 åra. Eit av dei var kjøp av helsetenester, kjent som Raskare tilbake­ordninga. Midlane og ansvaret vart i 2018 overført frå NAV til Helseføretaka. Etter 2018 er satsinga og samarbeidet mellom helseføretaka og NAV blitt vidareutvikla. I dag er det etablert samarbeid mellom alle helseførtaka i Noreg og NAV gjennom samarbeidsmodellen HelseIArbeid.

Samhandlingsmodellen HelseIArbeid1 består av to delar. Den eine delen er ein helsefremmande og førebyggjande del for alle tilsette i utvalde verksemder. Fagfolk frå helseføretaket formidlar oppdatert helsekunnskap om dei vanlegaste helseplagene og NAV jobbar med arbeidsmiljøutvikling inn i verksemdene. Målet er at ein gjennom dette kan bidra til at fleire tek gode grep tidleg og at fleire tilsette kan vere i arbeid på trass av helseplager. Dette tilbodet er til verksemder i Helse Førde og Helse Bergen sine nedslagsfelt. Den andre delen er eit samarbeid for pasientar med behov for samtidige helse og arbeidsretta tenester.

MÅLGRUPPE

Målgruppa er personar med muskel­ og skjelettlidingar, eller personar med samtidig muskel­ og skjelettliding og vanlege psykiske lidingar, der plagene gir redusert funksjonsevne eller fare for funksjonsfall. Tilbodet er for arbeidstakarar og for dei som er i skule­ og utdanningsløp, som er sjuke­

meldte, delvis eller heilt, eller står i fare for å bli sjukemeldt, eller har gjentakande sjukemeldingar.

Både helsetenesta og NAV har utfordringar med å møte denne brukargruppa på ein heilskapleg måte. Mange rapportar som er komen dei siste åra peikar på at vi må få til betre tenestesamhandling mellom dei ulike delane av helsevesenet og NAV for å løyse desse komplekse og samansette utfordringane på ein betre måte. Den nye strategien for fagfeltet

Arbeid og helse er det omgrepet som vert nytta nasjonalt for heile fagområdet.

HelseIArbeid: Todel nasjonal samarbeidsmodell mellom helseføretak og NAV. Helsefremmande og førebyggande kunnskapsformidling og arbeidsmiljøarbeid i arbeidslivet, samt samtidig, heilskapleg tilnærming og arbeidsretting i utgreiing og avklaring.

Helse og arbeid: Omgrep som brukast i helseføretaka om arbeidsretting, samtidigheit og heilskapleg tilnærming i behandling.

Reidun Eggesbø HelseIArbeid koordinator, NAV Arbeidslivssenter Vestland reidun.eggesbo@nav.no

Camilla Ask Fysioterapeut, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Haukeland universitetssjukehus camilla.ask@helse-bergen.no

Arbeid og helse (2021) og tidlegare rapportar 2,3 peikar mellom anna på viktigheita av å ta verknadsfulle grep tidleg og det å utvikle og vidareutvikle samhandlingsmodellar.

Langvarig sjukmelding er ein sterk prediktor for varig uførheit og sannsynet for å kome attende i arbeid og skule avtek dess lenger ein er ute av arbeidslivet. Forsking4 viser og at det er viktig å kome i gang med behandling innan 2–4 månader, fordi nytteverdien då er størst. Tidleg tilvising til spesialisthelsetenesta kan både gi raskare avklaringar og bidra til raskare retur til arbeid.

KVA INNEHELD TILBODET?

Pasientane som er i målgruppa kan tilvisast til fysikalsk medisinsk poliklinikk for utgreiing og avklaring. Poliklinikkane er tverrfaglege med spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, fysioterapeut og eventuelt sjukepleiar eller sosionom. I alle poliklinikkane er det etablert eit tett samarbeid mellom fagpersonane i helse og NAV. I poliklinikken i Helse Bergen og i Helse Fonna er det og etablert samarbeid med DPS. Både psykolog og veiledarar frå NAV er regelmessig til stades i poliklinikkane og pasientane får raskt bistand hjå desse ved behov.

Ved behov, får aktuelle pasientar tilbod om oppfølging individuelt eller i gruppe. Sjå beskrivinga av tilboda på heimesidene til dei ulike helseføretaka 5–7 I Bergen kan pasientar med indikasjon på behandlingstrengande angst, depresjon eller utbrentheit også få

Ingrid Blø Olsen Psykologspesialist og teamleder for Helse og arbeid, Bjørgvin DPS, Haukeland universitetssjukehus ingrid.blo.olsen@helse-bergen.no

eit tilbod om arbeidsretta behandling ved Tertnes allmennpoliklinikk. Her vil pasientane kunne få jobbfokusert terapi, som forsking viser kan hjelpe dei tilbake i jobb.

Vi opplever at arbeidsretting, samlokalisering, samtidigheit, tverrfagleg og tverretatleg samarbeid fører til meir effektive pasientforløp, og at dette kan bidra til raskare retur til arbeid for fleire. Denne delen av HelseIArbeid blir forska på ved Nordlandssjukehuset. Om samarbeidet mellom fysikalsk medisinsk poliklinikk, psykisk helse og NAV gir effekt, vil vi få svar på når resultata frå forskinga kjem. For meir info om dette, sjå www.hianor.no.

LITTERATUR:

1. En kort introduksjon til HelseIArbeid - Helsedirektoratet [Internet]. [cited 2023 Feb 7]. Available from: https://www.helsedirektoratet.no/ brosjyrer/en-kort-introduksjon-til-helseiarbeid

2. Helsedirektoratet, NAV. Rapport IS-2811: Tilstand og utfordringer på arbeid-helseområdet. 2019 [cited 2023 Feb 7]; Available from: www.helsedirektoratet.no

3. Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Rapport IS-3023: Arbeids-og velferdsdirektoratet Strategi for fagfeltet Arbeid og Helse Arbeids-og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet. 2021;

4. De regionale helseforetakene. Prioritering av arbeidsrettet behandling i spesialisthelsetjenesten: Rapport fra interregional arbeidsgruppe. 2020;

5. HelseIArbeid - Helse Bergen [Internet]. [cited 2023 Feb 7].

Available from: https://helse-bergen.no/helseiarbeid

6. Helse i arbeid - Helse Fonna [Internet]. [cited 2023 Feb 7].

Available from: https://helse-fonna.no/avdelinger/stord-sjukehus/ avdeling-for-rehabilitering/helse-i-arbeid

7. Helse i arbeid - Helse Førde [Internet]. [cited 2023 Feb 7]. Available from: https://helse-forde.no/om-oss/rettar-og-moglegheiter/helse-i-arbeid

Helsefellesskapets strateger

Hvem koordinerer samhandling mellom Helse Bergen og kommunene?

Paraplyen tok en prat med Strategisk samarbeidsutvalg.

Audun Brendbekken audun.brendbekken@gmail.com

I august 2022 ble samhandlingsavtalen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, som hadde opphav i Samhandlingsreformen fra 2012, erstattet av en ny avtale om helsefellesskap i Bergensregionen.

Praktisk dag­til­dag arbeid i Helsefellesskapet for Helse Bergen og de samarbeidende kommunene foregår gjennom de fire områdeutvalgene for Bergen, Bergensregionen, Nordhordland og Voss, mens Strategisk samarbeidsutvalg (SSU) håndterer strategiske og overordnete problemstillinger innen Helsefellesskapet. Hordaland Legeforening er representert i SSU gjennom sin nestleder Bjørg Merete Hjallen.

Paraplyen gjorde et digitalt intervju med leder for SSU og kommunedirektør i Alver kommune, Ørjan Raknes Forthun, og nestleder i SSU og viseadministrerende direktør i Helse Bergen, RandiLuise Møgster, om Helsefellesskapet og SSU.

– Hva er mandatet til SSU?

– Det aller viktigste i mandatet er nok det å i felleskap samsnakke og avtale hvordan tjenester skal planlegges og utvikles. Det å sikre gjensidig involvering i planprosesser er også en del av mandatet som jeg vil trekke frem, sier Møgster.

– Hvem deltar i SSU?

– Alle kommuner og sykehus i foretaksområdet er representert i SSU, i tillegg til brukere, tillitsvalgte og fastleger. De utgjør et viktig felleskap for dialog og drøfting, sier Møgster.

– De fire områdeutvalgene har et mer faglig preg på representasjonen, og er egnet for å ta opp faglige spørsmål. De ulike kommunene har fleksible løsninger. Vi er opptatt av at brukerne skal ha likeverdige tjenester, og for å få til dette må man noen ganger ha litt ulike løsninger, sier Raknes Forthun

– Hvorfor er det viktig for HLF sine medlemmer å kjenne til arbeidet i SSU?

– Fremtiden helseutfordringer, det å ha nok tjenester til innbyggerne våre i fremtiden, kan hverken sykehus eller kommune løse alene. Dette dreier seg om utfordringer knyttet til både ressurser, tjenester og bemanning. Dette må vi løse i felleskap. Fastlegene er en viktig medspiller og innimellom også premissleverandør i dette arbeidet. I SSU ser vi på både de utfordringer og muligheter som står foran oss, det er viktig at fastlegene også er en del av dette arbeidet, sier Møgster.

– Legene er sentrale i samhandlingen mellom kommune og helseforetak. Det er viktig at legerollen tilrettelegges for, og en del av reformen som har skjedd med Helsefellesskapet er krav om fastlegerepresentasjon, sier Raknes Forthun.

– Hvilke saker opptar dere for øyeblikket? Er det noe som er særlig relevant for HLF sine medlemmer?

– Både fastlegekrisen, ØHD­senger, prehospital beredskap og felles innsats på viktige områder som helhetlige helsetjenester til barn og unge og tjenester innen psykisk helse og rus er viktige tema for oss, sier Møgster.

– Vi jobber med handlingsplanen nå som skal vedtas 16. februar. For legeforeningens del vil det være interessant hva som prioriteres i handlingsplan, sier Raknes Forthun.

- Hvilke utfordringer møter dere i arbeidet med SSU?

– Vi har nettopp startet opp, så det er litt tidlig å trekke erfaringer. En utfordring for samarbeid er at dette er et konsensusorgan, hvor man hele tiden er avhengig av enighet. Det er samtidig en styrke siden vedtak er sterkt forankret, sier Raknes Forthun.

Mer informasjon om Helsefellesskapet, Strategisk samarbeidsutvalg og de fire områdeutvalgene finner man på www.saman.no

Ø n s k e r d u å j o b b e i e t s o s i a l t f e l l e s k a p ?

V i l d u s t a r t e e g e t p r i v a t p r a k s i s ?

H a r d u e n p r i v a t p r a k s i s o g ø n s k e r å f o k u s e r e f u l l t u t p å p a s i e n t e n e ?

D a k a n V e s t l a n d K l i n i k k e n v æ r e d e t r e t t e s t e d e t f o r d e g H e r k a n d u j o b b e s a m m e n m e d a n d r e s p e s i a l i s t e r i f l o t t e m o d e r n e l o k a l e r i B e r g e n p å 5 0 0 k v m .

V i t i l b y r :

S e n t r a l b e l i g g e n h e t p å M i n d e m e d k o r t a v s t a n d t i l b u s s o g b y b a n e

D e k n i n g a v a l l e u t g i f t e r k n y t t e t t i l l o k a l e t

S e k r e t æ r t j e n e s t e

J o u r n a l s y s t e m

R ø n t g e n o g u l t r a l y d .

O p e r a s j o n s s t u e r .

S y k e p l e i e a s s i s t a n s e .

G r a t i s p a r k e r i n g t i l d e g o g d i n e p a s i e n t e r

S e n d e n e p o s t t i l : a

Viseadministrerende direktør i Helse Bergen, Randi-Luise Møgster. Foto: Øystein Fykse

Besøksadresse:

Minde

Allé 48 - 5068 Bergen

Tlf: 48 10 20 00

www vestlandklinikken no

o e l l e r r i n g : 9 8 0 7 3 0 9 0

Ut mot havet – med regionutvalg Vest

Som del av et redaksjonelt samarbeid mellom Paraplyen og Syd-Vesten, tidsskrift for Rogaland Legeforening, publiseres denne saken fra Syd-Vesten nr 4/22.

«Det einaste ho ønska seg, va ein solskinnsdag. Skyfri himmel», synger Bjørn Eidsvåg om en ikke nærmere navngitt kvinne. Hun hadde vært fornøyd hvis hun var medlem i Regionutvalg Vest nå i oktober. En nydelig, vindstille, men kald høstdag møttes medlemmene i Regionutvalg Vest til arbeidsmøte ved Panorama Hotell på Sotra. Sotra er en øy utenfor Bergen, og er en del av Øygarden kommune – en konstruksjon som oppstod 01.01.2020. Øya er på hele 175,9 km2, og med Liatårnet på 341 m.o.h. som høyeste punkt. Ifølge google er Sotrabrua et av høydepunktene som en kan få med seg hvis en reiser hit. Det som ikke går klart fram av google, er at Sotra har både emuer og lamaer.

Panorama hotell eies faktisk av BCC Bergen – kanskje bedre kjent som Smiths venner. De har imidlertid sitt eget mikro­bryggeri i kjelleren, og et noe vindskjevt shuffleboard i restauranten (hvor noen behersket forholdene bedre enn andre). Selve bygget har to innganger, hvor den andre delen er leid ut til WeCare Sotra, som driver et tverrfaglig psykiatrisk behandlingstilbud – blant annet for pasienter med PTSD/traumer og spiseforstyrrelser. Klinikken har avtale med det offentlige, og en kan henvise pasienter der – men via DPS.

Tekst: Peter Christersson

Foto: Therese Sæbøe Strand

HVA ER REGIONUTVALGENE?

Regionutvalgsleder Jan Robert Johannessen gikk gjennom historikken rundt regionutvalgene. Staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten i 2002, og organiserte da denne i regionale og lokale helseforetak. Dette var bakgrunnen for at Legeforeningen opprettet sine regionutvalg «som kontakt­ og samarbeidsorgan for lokalforeningene i hver av de fire offentlige helseregionene». Regionutvalgene er sånn sett Legeforenings representative organ overfor de regionale helseforetakene. «Regionutvalgene er en viktig arena inn mot helseforetakene», ifølge Jan Robert Johannesen. RU står ikke for forhandlinger, men er et helsepolitisk organ (kontakt­ og samarbeidsorgan).

Legeforeningens lover (§3­8 for de spesielt interesserte) tilsier at regionutvalget skal bestå av: en representant for styret i hver av lokalforeningene i regionen, fortrinnsvis leder; én lokal representant for alle yrkesforeninger som ikke allerede er representert gjennom lokalforeningens styre; en representant som oppnevnes av Norsk medisinstudentforenings lokallagsutvalg ved nærmeste medisinske fakultet.

Regionutvalget kan selv utvide sin sammensetning dersom det kommer frem forslag om dette fra organisasjonsledd eller tillitsvalgte i regionen og dette anses nødvendig for å ivareta regionutvalgets formål og/eller geografiske representasjon. Ved uenighet om sammensetning kan saken bringes inn for sentralstyret.

Regionutvalg skal selv velge sin leder, som ikke skal anses å representere yrkesforening. Om nødvendig oppnevnes annen yrkesforeningsrepresentant. Leder av de fire RU har plass i landsstyret i Legeforeningen.

Regionutvalgene er finansiert gjennom overføringer fra Legeforeningen sentralt, og skal «periodisk holde sentralstyret orientert om sin virksomhet».

Utvalgene har selv mulighet for å definere sitt arbeid, og det er stor forskjell på hvor aktive de ulike regionutvalgene er. «Utvalgene skal særlig ha sin oppmerksomhet på organisering av helsetjenester og den helsepolitiske utvikling i regionen og i størst mulig grad opptre i samråd og samhandling med lokalforeningene og yrkesforeningenes tillitsvalgte i regionen.» Regionutvalg Helse Midt er særlig aktiv, og arrangerer f.eks. årlig seminar i samarbeid med

Helse Midt­Norge RHF. Dette er til inspirasjon også for vårt regionutvalg. Og, under møtet på Sotra startet vi arbeid med planlegging av et slikt seminar, forhåpentligvis i løpet av første halvår 2023.

Det har flere ganger vært forslag om å legge de ned, blant annet ble dette foreslått av lokalforeningene i Hordaland og Oslo i 2010, og av Oslo i 2013. Det ble gjennomført en større evaluering av regionutvalgene i 2016. Denne kan en nok få tilgang til fra Legeforeningen sentralt, dersom en har ekstra kapasitet.

OGSÅ TID TIL NOE SOSIALT

Etter en lang dag med møter, ble det arrangert Ribtur blant ut forbi Marøy fyr. Det var nydelig vær, med lite vind, og da heldigvis også lite bølger. Skipperen klarte likevel å manøvrere båten slik at det ble det ble godt med hopp i dønningene. Vi kom oss hjem uten noen kvinner eller menn over bord, og uten båtsyke eller andre skader.

MEDLEMMENE AV REGIONUTVALG VEST

I DENNE PERIODEN ER:

Leder Jan Robert Johannessen – fastlege Hinnatrekanten Legesenter i Stavanger. Grethe Fosse, leder Hordaland legeforening - fastlege/kommunelege i Modalen, og bedriftslege. Peter Christersson, leder Rogaland legeforening – fastlege Stavanger Medisinske Senter AS. Jan Ove Tryti, leder Sogn og Fjordane legeforening – kommunelege Sogndal. Per Øyvind Enger, Leger i Vitenskapelige Stillinger (LVS) Hordaland – professor UiB og nevrokirurg ved Stavanger Universitetssjukehus. Finn Finsnes, Praktiserende Spesialisters Landsforening (PSL) Rogaland –avtalespesialist i lungemedisin og kardiologi i Stavanger. Xenia Cappelen, Norsk Medisinstudent Forening (NMF) Hordaland – medisinstudent ved Universitetet i Bergen. Hildegunn Borkamo, Overlegeforeningen Sogn og Fjordane – pediater ved Sjukehuset i Førde. Christina Due Svendsen, Yngre Legers Forening Hordaland – LIS ved Haukeland Universitetssjukehus. Marie Skontorp, Konserntillitsvalgt Helse Vest –i permisjon fra jobb som overlege i anestesiologi ved Stavanger Universitetssjukehus. Rogaland har representanten for NorskArbeidsmedisinsk Forening, men denne avdelingen har pt ingen fylkestillitsvalgt.

REFERANSER:

Foredrag ved Jan Robert Johannesen om regionutvalgenes historikk, plass i Legeforeningen og i Legeforeningens regler.

EPJ-løftet er også et løft for avtalepraksis

Kvalitetsheving av elektronisk pasientjournal (EPJ) kan forenkle arbeidshverdagen til avtalespesialister. Nye funksjoner gir grunn til optimisme på leger og pasienters vegne.

HVA ER EPJ-LØFTET?

Elektronisk pasientjournal (EPJ)­løftet handler om kvalitetsheving av elektroniske pasientjournaler. Målsetningen er å forbedre arbeidsflyt, samhandling og pasientsikkerhet gjennom trygg og effektiv informasjonsflyt mellom helseaktørene. EPJ­løftet er et samarbeid mellom Direktoratet for e­helse, Helsedirektoratet, Den norske legeforening og EPJ­leverandører. Siden 2014 er EPJ­løftet finansiert av midler fra takstforhandlingene for fastleger og avtalespesialister, samt fra Helse­ og omsorgsdepartementet (HOD). EPJ­løftet består av flere delprosjekter, der krav til funksjonalitet skal være basert på brukernes behov og der løsningene skal være uavhengig av hvilket EPJ­system som blir brukt.

EPJ-LØFTET OG AVTALESPESIALISTER

EPJ­løftet ble startet av og har vært drevet fremover av entusiastiske og dyktige fastleger. Forbedringer og nye løsninger har også kommet avtalespesialister til nytte uten at vi som gruppe har bidratt så mye inn i utviklingsarbeidet. Det siste året har undertegnede vært representant for avtalespesialistene/PSL i styringsgruppen for EPJ­løftet, noe som gir både viktig innsikt for PSL og større mulighet til å påvirke prioritering og planlegging av prosjekter fremover.

Styret i PSL har engasjert seg for at avtalespesialister skal inkluderes på Helsenorge for å kunne få samme tilgang til elektronisk kommunikasjon og timeplanlegging med pasientene som fastleger og sykehus har. I dag må avtalespesialister bruke andre systemer for dette. Hvis man som avtalespesialist blir tilknyttet HelseNorge vil man kunne legge timeavtaler og informasjon om prøvesvar på plattformen, noe som gir pasientene bedre oversikt. Muligheten for e­konsultasjon som fastlegene bruker er kanskje ikke så aktuelt for alle avtalespesialister, men noen vil ha nytte av dette. Målet er at man som behandler skal få tilgang til informasjonsutveksling på HelseNorge, men selv kan velge hvilke funksjoner man vil ta i bruk. Prosjektet er foreløpig på planleggingsstadiet.

FREMTIDENS FUNKSJONER

Det er store nasjonale e­helseprosjekter under utvikling og testing som vil merkes i arbeidshverdagen til avtalespesialister når de er innført. Pasientens legemiddelliste (PLL) er nå under utprøving hos en god del fastleger i Bergen og hos noen avtalespesialister. I dag bruker helsepersonell mye tid på å skaffe oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker. Det er stort behov for å få en oppdatert og samlet oversikt over pasientens legemidler på tvers av aktørene.

Yngvild Skåtun Hannestad yngvild.hannestad@uib.no

Manglende oversikt øker risiko for feil, spesielt når ansvar for pasienter overføres mellom aktører. PLL bygger videre på eksisterende nasjonale løsninger, som e­Multidose, reseptformidleren, kjernejournal og Helsenorge. Dersom man lærer seg å bruke reseptformidleren godt, for eksempel det å skrive resepter på strukturert form og ikke som fritekst, slik at de kan leses av sykehus, så er man godt forberedt til innføringen av PLL.

Det arbeides også i store prosjekter med å samle og gjøre prøvesvar tilgjengelig. Pasientens prøvesvar (PPS) skal muliggjøre deling av prøvesvar på tvers i helsesektoren, uavhengig av hvem som har bestilt undersøkelsen og hvor den er utført. Målet er at helsepersonell får trygg og sikker tilgang til informasjon som kan bidra til raskere diagnostisering og bedre kvalitet i tjenestene og at innbyggerne får enklere tilgang til sine prøvesvar. Delingen skal gjelde både laboratoriemedisin, radiologi og patologi. Prøvesvar blir i første omgang tilgjengeliggjort for oppslag av helsepersonell i Kjernejournal og for innbyggere i Helsenorge. Det vil finnes muligheter for forsinkelse i tilgang for pasienten slik at legen kan rekke å kontakte pasienten når det er nødvendig for dialog og forklaring rundt resultatene. Personvern og

DET ER STORE NASJONALE E-HELSEPROSJEKTER UNDER UTVIKLING OG TESTING SOM VIL MERKES I ARBEIDSHVERDAGEN TIL AVTALESPESIALISTER NÅR

tilgangsstyring står selvsagt sentralt og innbyggere kan sperre eller blokkere for at prøvesvar blir utlevert til alt ­ eller enkelt helsepersonell.

Det er altså mange nye funksjoner på vei som har potensiale til å gi bedre oversikt og trygghet både for pasienter og helsepersonell – her kan vi koste på oss litt optimisme!

Illustrasjon: jcomp, Freepik

G L A D N Y H E T !

5 0 % r a b a t t p å p r i s e n p å k o n s u l t a s j o n v å r e s p e s i a l i s t e r

F o r b å d e F o r b å d e

f a s t l e g e r o g f a s t l e g e r o g

p a s i e n t e r p a s i e n t e r

V e s t l a n d K l i n i k k e n t i l b y r n å 5 0 % r a b a t t p å k o n s u l t a s j o n e r h o s v å r e s p e s i a l i s t e r f o r p a s i e n t e r s o m b l i r h e n v i s t e l e k t r o n i s k f r a d e r e t i l v å r k l i n i k k , m e d e l l e r u t e n b i l d e d i a g n o s t i k k

V i s a t s e r f o r t i d e n s t o r t p å å u t v i d e v å r v i r k s o m h e t o g ø k e k a p a s i t e t e n V å r t m å l e r å s t ø t t e b å d e p a s i e n t e r o g f a s t l e g e r v e d å a v l a s t e d e t o f f e n t l i g e h e l s e t i l b u d e t v e d å t i l b y k o n s u l t a s j o n e r t i l n æ r m e s t o f f e n t l i g e p r i s e r

P r i s e n p e r k o n s u l t a s j o n h o s e n s p e s i a l i s t k r . 9 2 5 , - p e r k o n s u l t a s j o n ( O r d i n æ r p r i s k r 1 8 5 0 , - )

Hvilken spesialitet?

Ortopedisk kirurgi

Skulder/Albue/Hånd

Hofte/Kne

Legg/ankel/fot

Alle idrettsskader

Alle typer artrose

Åreknutebehandling

H v a t r e n g e r v i ?

1

Elektronisk henvisning (ikke papirhenvisning som pasienten leverer selv under konsultasjonen)

2

V i ø n s k e r å u n d e r s t r e k e a t a l l e p a s i e n t e r v i l b l i v u r d e r t o g b e h a n d l e t p å h ø y t p r o f e s j o n e l t n i v å , n o e s o m e r v å r h ø y e s t e v e r d i

3

O m p a s i e n t e n e h a r s y k d o m s o m g i r r e t t i g h e t e r i n n e n d e t o f f e n t l i g e , v i l d e b l i i n f o r m e r t o m d e t t e . V i v i l d a t i l b y p a s i e n t e n h e n v i s n i n g v i d e r e

Inneholder: Kort historie om pasientens symptomer, varighet og om det er tatt bildediagnostikk eller ikke

Sendes til: Vestland Klinikken HER id: 141160

Pasienter blir tildelt en time innen 7-10 dager.

Kursoversikt for 2023

I 2023 som kommer kan du lære mer om både kommunikasjon og geriatri på Hordaland legeforening sine kurs. Entusiaster kan nå også bidra med å utforme neste års kurs!

Audun Brendbekken audun.brendbekken@gmail.com

ROSENDALSKURSET 30.08–01.09.2023

Kurskomiteen i Hordaland legeforening planlegger et nytt kurs i Rosendal onsdag 30.08 til fredag 01.09.2023. Det jobbes med programmet, men tema for kurset er: Kommunikasjon for viderekommende! Kursforeleser blir Bård Fossli Jensen, Spesialist i barnesykdommer, ph.d. medisinsk kommunikasjon. Det er plass til 60 deltagere på kurset. Påmelding til kurset mottas etter «førstemann til mølla»­prinsippet og effektueres ved betaling innen betalingsfristen. Påmeldingsskjema finnes på nettsidene til Hordaland Legeforening.

Kurskomiteen består for øyeblikket av Anne Laue, Solfrid Hellesøy Siqveland (Kursleder), Stine Alp, Geir­Erik Vattekar, Jon Vangdal Aamaas.

GRUNNKURS D 30.10–02.11.2023

Hordaland legeforening arrangerer Grunnkurs D i Bergen, mandag 30.10 til torsdag 02.11.2023.

HØSTKURS I GERIATRI, 16.–17.11.2023

Kurskomiteen i Hordaland legeforening planlegger et klinisk emnekurs i Geriatri, 16.–17.11.2023 i Legenes Hus i Bergen. Mer informasjon og mulighet for påmelding blir publisert her når programmet er klart.

Har du satt pris på kurs i regi av Hordaland Legeforening

tidligere? Kunne du selv tenkt deg å sette agenda for kurs i lokalforeningen?

Kurskomiteen ønsker i vår nye medlemmer velkomne! Du kan melde din interesse til Anne Laue på epost: anne.laue@alver.kommune.no

Velkommen til både kurs og kurskomiteen!

Stafett er stafett!

Nytt valg av representanter i LVS er nært forestående. For å få arbeidet til å gå rundt, må alle ta sin tørn som tillitsvalgt.

Silje Skrede og Eva Gerdts

Tillitsvalgte for Legeforeningen ved Universitetet i Bergen silje.skrede@uib.no | eva.gerdts@uib.no

I år er det valg av tillitsvalgtrepresentanter for Legeforeningen ved UiB for neste toårsperiode (2023­2025). Valget avholdes i juni, og LVS har oppnevnt en valgkomité som vil henvende seg til aktuelle kandidater.

«BARE

GJØR DET»

Vi vil allerede nå benytte anledningen til å be våre medlemmer tenke gjennom hvordan de kan bidra i organisasjonsarbeidet. Det trengs plasstillitsvalgte ved hvert institutt (K1, K2, IGS, IBM), hovedtillitsvalgt og vara­hovedtillitsvalgt. Dersom flere stiller til valg, håper vi at dette kan bidra til god valgdeltakelse og engasjement rundt valget.

Et naturlig første spørsmål for potensielle kandidater vil være «har jeg tid til dette?». For de aller fleste vil svaret på dette spørsmålet være et rungende nei. Basert på dette kriteriet, hvem som har tid, er det nytteløst å finne tillitsvalgte.

Den eneste løsningen er at oppgavene går på omgang, og at alle tar sin tørn. Inngangen må være, som en kjent produsent av sportsutstyr har formulert det: bare gjør det. Tillitsvalgt­oppgavene blir nødt til å

bli en del av den kontinuerlige strømmen av alt man beskjeftiger seg med i sitt daglige virke. Noen ganger skjer det lite, i noen faser mer – man får bare ta det.

INNSIKT OG NETTVERK

Et annet spørsmål mange vil stille, er «hva får jeg igjen for dette»? Det å kjenne og forstå organisasjonen man arbeider i, å få innblikk i prosesser og prosjekter, og å kunne være med å påvirke i viktige beslutningsprosesser utgjør noen aspekter som man kan dra nytte av også i akademiske sammenhenger. Å bidra til å synliggjøre viktigheten av leger, deres rolle og innsats innen akademia, er sentralt både for gruppen og for den enkelte. Står vi uten representanter, blir vi i mindre grad en stemme å regne med. Det vil si at man gjør en innsats for kollektivet, men også for seg selv som én i gruppen. Tillitsvalgtarbeidet er også tverrfaglig gjennom Akademikerne, og gir mulighet for å utvide nettverket både personlig og som akademiker.

Dersom du har spørsmål om tillitsvalgtarbeid, rollen, oppgaver, valget eller annet, er du velkommen til å ta kontakt med oss.

Veien blir til mens man går den

Samfunnsmedisinsk spesialiseringsløp er foreløpig noe brokete.

Flere tiltak skal nå øke utdanningens forutsigbarhet

Marit Voltersvik

Hovedtillitsvalgt LSA marit.voltersvik@online.no

Samfunnsmedisinen som spesialitet har hatt en kronglete vei fram til i dag. Det er heller ikke rett frem å finne ut av systemet og vegen fram til spesialiteten. Det er derfor med glede at vi derfor ønsker velkommen et nytt Allmennlege i spesialisering (ALIS)­kontor for samfunnsmedisin (SamLIS) med medisinsk rådgiver Bente Bjørnhaug, ved ALIS­kontoret i Ringsaker, som hovedansvarlig. I vår region er det Odny Askeland som er kontaktperson: alis.vest@bergen.kommune.no (tlf. 40802615).

LÆRINGSMÅL UNDER LUPEN

Det er satt i gang et større arbeid med å se på læringsmålene for samfunnsmedisinsk spesialitet innen både SAM og FKM. For å sitere direkte fra melding fra Bente Bjørnhaug:

«Dette fordi læringsmålene kanskje er noe uferdige da spesialiteten samfunnsmedisin er sektorovergripende og fagfeltet stort. Det vil trolig også sees på om det skal være noen krav til hvor man må arbeide for å oppnå tjenestetid eller deler av tjenestetiden for å sikre høy nok kompetanse i kjernevirksomheten til en samfunnsmedisiner. I tillegg foregår det en nasjonal høring når det gjelder felles kompetansemål FKM. Fagene er i stadig endring, og vi prøver å gi gode innspill i slike prosesser. Utfordringer dere ser og opplever med læringsmål og tjenestetid er viktig for oss. Vi gir videre innspill til spesialitetskomité og Helsedirektoratet.»

MIDLER MÅ FØLGE VEILEDNINGEN

Videre jobbes det med den individuelle veiledning i samfunnsmedisin. I allmennmedisin er det forskriftsfestet med 4 timer per måned i årets 10,5 måneder. For samfunnsmedisin er dette formulert med at en skal gi «nødvendig veiledning». Det er et ønske om at veiledning for LIS i samfunnsmedisin blir gitt samme omfang som for LIS i allmennmedisin. Det følger i dag ingen penger med dette, og det er heller ikke veiledere der ute for LIS samfunnsmedisinere. Hvis en LIS i samfunnsmedisin skal få veiledning om en ikke har en spesialist i kommunen, så må dette kjøpes av kommunen. Det sier seg selv at dette er en utfordring, og også en av barrierene for å få utdannet samfunnsmedisinere.

Vel, veien kan i dag synes broket og for mange svært vanskelig, men det er nå en begynnelse på en mulig mere farbar veg mot spesialiteten i samfunnsmedisin. En oppfordring til slutt til dere som skal inn i eller er i spesialiseringsløpet: bruk SamLIS og de som jobber der og har satt seg godt inn i dette svært vanskelige regelverket.

Fortsatt godt nytt år – selv om vi er kommet noe inn i 2023.

Fertilitetsklinikk i Bergen sentrum.

Siden 2006 har klinikkene våre hjulpet tusenvis av IVF-pasienter med drømmen om å få barn. Både single og par som ønsker fertilitetsbehandling får hjelp på vår klinikk i Bergen sentrum. Fra 1. mars 2023 får single kvinner og kvinner i parforhold muligheten til å fryse egg på klinikken i Bergen. Kontakt Dr. Kirsten Øvergaard Hope eller Dr. Ørjan L. Vermeer på vår klinikk i Bergen for mer informasjon.

Ny behandling: Eggfrys Du finner oss på Helsenett

Si hallo til Team Bergen i Kong Oscars gate :-)

✓ Samarbeider med fastleger til fertilitetspasientens beste. ✓ Tilbyr de samme behandlingsmetodene i alle avdelingene.

✓ Viser regelmessig til de beste resultatene i Norge.

Nasjonal ordning med ALIStilskudd – et tveegget sverd

Rekrutteringstiltak for allmennleger i spesialisering (ALIS) er viktig. Likevel spenner myndighetene ben på seg selv hvis man ikke samtidig sikrer at ferdige spesialister forblir i jobben.

Elisabeth Stura

1. landsråd AF Hordaland elisabethstura@gmail.com

I noen år har det eksistert et søkbart ALIS­tilskudd for kommuner med rekrutteringsvansker. Kommuner uten rekrutteringsvansker har lenge vært en sjeldenhet og myndighetene bestemte i 2022 at ordningen med ALIS­tilskudd skulle gjøres tilgjengelig for alle kommuner og deres ALIS. Første søknadsrunde hadde frist i oktober 2022 og nylige rapporter fra Helsedirektoratet sier at hele tilskuddsrammen og noen ytterligere millioner ble delt ut til kommunene. Rammen er økt for 2023.

PARADOKSAL STØTTE TIL UTDANNING

For kommunen betyr ALIS­tilskudd at man kan tilby støtte som letter utdanningen til alle leger som starter eller er i spesialistutdanning i allmennmedisin.

Maksimalt årlig tilskuddsbeløp varierer fra 115 000 kroner årlig for allmennlege utenfor fastlegeordningen (for eksempel sykehjemslege eller helsestasjonslege) til 367 000 kroner årlig for fastlege eller fastlegevikar. Tilskuddet er det samme til ansatte og næringsdrivende og utbetales til kommunen.

Kommunen kan i stor grad selv bestemme hvordan tilskuddet skal brukes, men det er en forutsetning at det brukes på utdanningsformål for den enkelte ALIS. Tilskuddet kan for eksempel dekke utgifter til kurs og praksiskompensasjon ved fravær til ulike utdanningsaktiviteter. En liten andel kan kommunen bruke til kommunal administrasjon av ALIS­forløp, og tilskuddet er også ment å dekke utdanning og honorar til individuell veiledning av ALIS. Her har Helsedirektoratet satt et timebeløp på veiledningshonorar til kr 1000,­ pr time. Samtidig benytter en del kommuner Allmennlegeforeningens sats for praksiskompensasjon på kr 10 313,­ (2022­tall) pr dag. Det har ført til den litt absurde situasjonen at spesialist i allmennmedisin noen

steder får mindre betalt for å gi veiledning enn det ALIS får i praksiskompensasjon for å delta. Flere kommuner i Bergensregionen har derfor valgt å bruke høyere timesatser til spesialister for veiledningsjobben.

DESTABILISERENDE PENGEBRUK

Tilskuddet kan også benyttes til å kompensere at ALIS har kortere liste i utdanningstiden. I mangel på en definisjon av «normal» listelengde er det en krevende øvelse å konstruere hvordan dette skal innrettes i praksis. Særlig i store kommuner der listelengden ofte har stor variasjon. Her er kommunen i stor grad overlatt til seg selv og egne ideer.

Rekruttering har begrenset effekt på fastlegekrisen dersom man ikke samtidig stabiliserer. ALIS­tilskuddet har dessverre ikke positiv effekt på stabilisering, snarere tvert imot. Noen spesialister forteller at det oppleves dypt urettferdig at de minst erfarne kollegene skal få flere hundre tusen kroner mer å rutte med per år enn spesialistene som bruker mye av sin tid på supervisjon av de nye, og ofte tar hovedansvaret for drift av praksisen.

Oppsummert kan man hevde at ALIS­tilskuddet medfører et vesentlig økonomisk løft for leger som ønsker å bli spesialist i allmennmedisin og det kommer allerede signaler om at det bidrar positivt til rekruttering i kommunene. Det er riktig og viktig at utdanning i allmennmedisin skal være offentlig finansiert, slik den er for sykehusspesialitetene. Modellen har likevel betydelige svakheter fordi det er opp til hver enkelt kommune å både søke om tilskudd og administrere ordningen, og fordi den ikke etterfølges av tiltak som gjør det attraktivt å forbli i jobben som fastlege etter fullført spesialistutdanning.

2023 – ein meir målretta og treffsikker bedriftshelsetjeneste!

Frå 2023 gjeldt dei nye endringane i regelverket om bedriftshelsetjenester. BHT er no eit pliktsubjekt, som betyr at «ansvaret for at krav i lov eller forskriftbliroppfylt».

Nye regler for bedriftshelsetjenester (BHT) er tydelig om tjenestens kjerneoppgåver, meir retta mot arbeidshelse. Arbeidet i ordninga skal være retta mot risikoforhold i verksemda som har betyding for arbeidshelse, og ikkje lenger den generelle helseoppfølginga.

NY OPPLÆRING

For å sikre at BHTs innretning og arbeidsform er i tråd med formålet med ordninga, skal alle tilsette i BHT gjennomføre ei obligatorisk opplæring i regi av Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami). Denne opplæringa er ny, og skal bidra til at BHT jobbar meir målretta og kunnskapsbasert med arbeidshelse og risiko i arbeidsmiljøet.

– Ved å stille krav om at alle som jobbar i BHT skal ha en grunnleggande forståing av hva BHTs formål og samfunnsoppdrag er, vil de betre vere i stand til å jobbe med kjerneoppgåvene, sier kommunikasjonsdirektør i STAMI, Sture Rolfheim­Bye.

Dette er vel og bra, og i tråd med regjeringas ekspertutvals rapport frå 2018. Det som og stod i denne rapporten var betydinga av «verksemdenes bestillerkompetanse på BHT­tjenester», der det ligg eit stort forbetring­ og effektiviseringspotensial. Kvar dette potensialet tok vegen er eg usikker på, men eg vonar

det vil bli auka fokus hjå styremaktene på dette framover. Ein bør ikkje leive nokon tvil om intensjon, innhald og nytteverdi ved å ha ein BHT med rett fokus på kjerneoppgåver og arbeidshelse.

FORDELING AV ANSVAR

BHT skal ha generell kompetanse om førebyggande arbeidsmiljøarbeid, kjenne aktuelle arbeidsmiljøforhold og ha god kunnskap om bedriftene i porteføljen. Det er viktig å ha med seg at det er arbeidsgivars ansvar å be BHT om råd. BHT skal på sjølvstendig grunnlag informere arbeidsgivar, arbeidstakarar og deira tillitsvalte om risikofaktorane på arbeidsplassen. Råda som blir gitt skal givast på eit fagleg uavhengig grunnlag.

Då ynskjer eg alle arbeidsmedisinarar lukke til med fortsatt å førebygge skade, sjukdom og psykiske belastningar i det globale arbeidsliv. Frå 2023 med eit meir treffsikkert fokus på kjerneoppgåver og arbeidshelse slik loven krev!

Nok ein vestlending kom inn i redaksjonskomiteen til Ramazzini på tampen av året 2022. Eg ynskjer Morten Langeland velkomen, han er ein ringrev med mange års fartstid og gode betraktningar rundt arbeidsmedisin og arbeidshelse.

Anne Kristine Jordal Tillitsvalgt, Norsk arbeidsmedisinsk forening Bedriftslege, Framo AS akj@framo.no

Internasjonalisering av legeutdanningen

Fremtidens helsevesen er bedre tjent med at norske legestudenter reiser på faglig utveksling. For å gjøre dette må også norske leger motta utenlandske studenter i sin praksis.

I januar har norsk medisinstudentforening (Nmf) tatt imot ca 15 internasjonale medisinstudenter gjennom utvekslingsprogrammet til den internasjonale medisinstudentforeningen (IFMSA). Noen av studentene har blitt sendt til Trondheim, Hamar og Hammerfest, og to av dem har tilbragt utvekslingen sin i Norges nest minste kommune, Modalen. Her har de blant annet fått være med på legevakt, hjemmebesøk og sykehjemstjeneste, hvor de har blitt veldig godt tatt imot både av pasienter og ansatte. I helgene har de reist til Bergen og utforsket byen og kulturen sammen med Nmf Bergens utvekslingsansvarlige.

EN MEDISINSKFAGLIG OG KULTURELL GULROT

Nmf sitt utvekslingstilbud har vært en populær medlemsfordel for norske medisinstudenter i mange år. Forrige sommer reiste jeg selv på utveksling til Mexico gjennom IFMSA i 4 uker. Der fikk jeg bidra på et forskningsprosjekt på en kvinneklinikk, jeg fikk være med på operasjonssalen og hjelpe til blant annet ved keisersnitt. På fritiden utforsket vi noen av de flotte byene i landet, besøkte historiske områder, spiste masse god mat og lærte kulturen bedre å kjenne. Dette er en opplevelse jeg sent kommer til å glemme, og jeg har fortsatt kontakt med flere jeg ble kjent med i løpet av oppholdet.

Som leder i Nmf Bergen og tidligere nasjonal forskningsutvekslingsutvekslingsansvarlig har jeg vært med på prosessen med å prøve å finne hospite­

ringsplasser til studentene som har tilbragt januar i Norge, og dessverre har vi møtt på store utfordringer med å finne noen som har hatt kapasitet og lyst til å ta dem imot. Utvekslingsprogrammet til IFMSA baserer seg i stor grad på gjensidige avtaler mellom medlemslandene, og for å kunne sende norske studenter ut er vi avhengig av å også kunne ta imot studenter.

ALLE MONNER DRAR

Norsk medisinstudentforening mener at hospitering utenfor Norge kan gi våre medlemmer god innsikt i organisering av og utfordringer i andre lands helsevesen, samt skape samarbeid på tvers av landegrenser. Samtidig mener foreningen at forskningsopphold i andre land kan bidra til økt interesse for forskning blant medisinstudenter, inspirere til internasjonalt samarbeid og fremme forståelse mellom ulike forskningsmiljøer, forskningsfelt og forskningskulturer. Fordelene ved slike utvekslingsopphold er mange, og vi i Nmf har derfor et sterkt ønske om å kunne opprettholde dette tilbudet for våre medlemmer.

Snart starter arbeidet med å finne hospiteringsplasser til sommermånedene for fullt. Vi ønsker å bygge videre på de gode samarbeidene vi har hatt nå i januar, samtidig som vi håper på å kunne utvidet tilbudet til å gjelde flere steder og flere medisinske spesialiteter. Vi har mye å lære av hverandre, og jeg håper flere leger inspireres til å åpne arbeidsplassen sin for internasjonale medisinstudenter.

Anna Emken leder i Nmf Bergen anna.emken@medisinstudent.no

Jeg trives i jobben!

I denne spalten møter vi leger – leger på sykehus og utenfor, leger i distrikt og sentralt, leger tidlig og sent i arbeidslivet (og i livet). De har noenlunde samme utdannelse, men helt ulik arbeidshverdag. Felles for dem er: de trives i jobben!

Svein Skjøtskift (67)

30 % stilling som overlege ved Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus. Medlem i OLF, Norsk Psykiatrisk Forening og Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin.

– Jeg er nå nylig blitt deltidspensjonist, så det ville blitt en lang utredning om jeg skulle beskrive hele veien frem til denne jobben. Jeg skal forsøke å gjøre det kort: Jeg kom først i kontakt med rushelsetjenesten som sideutdannelse til spesialiteten psykiatri, og begynte på Hjellestad­Klinikken (den gang en del av Bergensklinikkene) i 1988. Jeg fikk gleden av å arbeide med dyktige fagfolk som overlege Sverre Fauske og psykolog Tom Barth, og ble fascinert av de store faglige ambisjonene som ble lagt for dagen i å behandle mennesker med alvorlige rusproblemer. Samtidig fikk jeg innblikk i den store bredden av rusproblematikk, at slike problemer finnes i alle samfunnslag og i alle alvorlighetsgrader, at det er svært utbredt i befolkningen og ikke minst, at det er mulig å gi folk god helsehjelp slik at de kommer seg ut av problemene.

Den gangen var det blant leger skepsis mot å gjøre rus­ og avhengighetsmedisin til en egen spesialitet blant annet fordi man trodde det ville frata leger i andre deler av helsevesenet ansvaret for å ivareta

disse pasientene. I 2004 fikk pasienter med rusproblemer pasientrettigheter, datidens «Rusreform». Det var imidlertid vanskelig å rekruttere stabilt til legestillinger innenfor rushelsetjenesten, og pasientene fikk i mange tilfeller mangelfulle helsetjenester. Fagfeltet var også preget av mangel på god forskning, og vi hadde derfor et svakt kunnskapsgrunnlag for mye av den behandling vi tilbød pasientene.

Heldigvis ble vi etter lang tids diskusjon enige om å gå inn for en egen spesialitet, som ble opprettet i 2014. Siden den gang har rekrutteringen av leger til dette faget blitt svært mye bedre, og det har blitt satset mye på å heve fagets kliniske og akademiske status. Avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssjukehus ble startet i 2009, og var til å begynne med bare en liten enhet som stort sett drev med kompetansebygging. Etter hvert har avdelingen vokst raskt til å bli en stor og livskraftig organisasjon med tre poliklinikker, fem døgnenheter og en forskningsenhet som etter hvert har flere ph.d.­er på samvittigheten. Det har vært svært spennende å følge denne utviklingen på nært hold.

- HVORDAN HAR VEIEN FREM MOT DENNE JOBBEN VÆRT?

– HVA ER VIKTIG FOR DEG FOR Å TRIVES I JOBBEN?

– Jeg trives i denne jobben fordi jeg får anledning til å arbeide tett med dyktige fagfolk fra mange profesjoner, og fordi jeg ser at vi kan hjelpe mange ut av en tilstand som forårsaker mye lidelse for pasienter og pårørende, og som ofte fører til for tidlig død.

– HVA KAN VÆRE UTFORDRENDE?

– Det kan selvfølgelig være utfordrende å arbeide med pasienter som har rusproblemer. Disse pasientene utsetter seg selv for de kjemiske stoffene som skaper helseproblemer. Det starter som en dårlig vane. Mange utvikler gradvis en psykiatrisk sykdom vi diagnostiserer som avhengighet, der pasienten mister mye av kontrollen over egen atferd. Det kan være vanskelig å arbeide med dette, fordi behandlingen som oftest er kompleks: En kombinasjon av medikamenter, samtaler og gode sosiale tiltak. Behandlingen omfatter mange ganger samtidig alvorlig somatikk og psykiatri og tar som oftest lang tid. Rus­ og avhengighetsmedisin stiller derfor krav til allsidighet, ydmykhet for andre profesjoners kompetanse og fremfor alt tålmodighet. En annen utfordring i vårt fag er å finne den rette balansen mellom å gi nødvendig omsorg og å stille krav til at pasienten tar ansvar for sitt eget liv.

– HAR DU EN HOBBY, INTERESSE, NOE ANNET DU BRUKER TIDEN DIN PÅ UTENOM JOBB

SOM DU SYNES ER MENINGSFYLT OG VIKTIG?

– Jeg har mange interesser som jeg nå har mer tid til enn før, først og fremst to små barnebarn som jeg får anledning til å følge i oppveksten. Jeg er også glad i vandring i skog og mark – særlig byfjellene. Særlig Løvstakken. Jeg har også alltid likt fotografering og musikk. Jeg har også en ambisjon om å fortsette å følge med på faget mitt, som jeg tror står foran viktige fremskritt i forskning og behandling.

Bjørn Blomberg (53)

Overlege på infeksjonsmedisin og Nasjonalt kompetansesenter for tropiske infeksjonssjukdommar, Haukeland Universitetssjukehus, og førsteamanuensis på Universitetet i Bergen. Spesialist i indremedisin og infeksjonsmedisin. Medlem i Legeforeningen, Norsk forening for infeksjonsmedisin.

Eg trivst i jobben!

– KORLEIS HAR VEGEN FRAM MOT DENNE JOBBEN VORE?

– I 1994, på slutten av studiet i Bergen reiste eg og ein kamerat 3 månader med Redd Barna i Guatemala og Honduras i regi av Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen (UiB). Sterke inntrykk der bidrog til interesse for fattigdomsproblematikk og globale helsespørsmål. Etter turnus på Lørenskog og distriktteneste i Finmark, fekk eg jobb på lungeavdelinga på Haukeland, før eg i 1997 kom tilbake til Senter for internasjonal helse som sivilarbeidar. Der jobba eg mellom anna som assistent på eit tuberkuloseprosjekt. I 1998–99 jobba eg som «juniorekspert» i tuberkuloseprogrammet til Verdas helseorganisasjon i Genève, før eg starta doktorgradsstudiet på antibiotikaresistens og febersjukdommar i Tanzania. Eg jobba også klinisk i indremedisin gjennom Fredskorpset eit år i Tanzania. Etter dette har eg hatt base i Bergen som infeksjonslege og førsteamanuensis. Eg driv infeksjonsforsking i Tanzania og i Noreg, og variert undervisning i Bergen, Afrika og på tropemedisinkurs i India.

– KVA ER VIKTIG FOR DEG FOR Å TRIVAST I JOBBEN?

– Eg trivs svært godt med infeksjonsmedisinen, både klinisk og som forskingstema. Vi kan gjera ein forskjell for pasientar, behandling av livstruande infeksjonar kan redda folk tilbake til eit godt liv. Vi har mange spennande utgreiingar der ein kan leike detektiv og av og til finne sjeldne og rare infeksjonar som trenger heilt spesiell behandling for at pasienten skal bli frisk. For meg er det spesielt givande å arbeide med tropiske infeksjonar. Det er spennande å møte menneske frå andre land og oppleve andre kulturar. I tillegg kan ein ha stor effekt av relativ liten innsats med mange globale helseproblem. Under ebolautbrotet i Vest­Afrika (2014–16) jobba eg for den norske hjelperesponsen til Sierra Leone og fekk oppleve korleis ein stor internasjonal respons klarte å bidra til å slå ned den forferdelege epidemien.

I denne spalten møter vi leger – leger på sykehus og utenfor, leger i distrikt og sentralt, leger tidlig og sent i arbeidslivet (og i livet). De har noenlunde samme utdannelse, men helt ulik arbeidshverdag. Felles for dem er: de trives i jobben!

– Nesten alt vi driv med er utfordrande, og takk og lov for det. Det er derfor det er så kjekt å jobbe i dette faget. Som eksempel kan det av og til vera utfordrande å jobbe med stigmatiserande infeksjonar som hiv og tuberkulose, som kan vera ei stor psykisk belastning for pasientane. Men det gir ein også moglegheit til å bli godt kjent med dei flotte folka som finnast bak «pasientfasaden». Det går nesten alltid bra på litt sikt og det er utruleg kjekt å vera med på desse reisene. Ei anna utfordring er å jobbe med pasientar som har plager som ikkje passar inn i nokon ordentleg akseptert diagnose, for eksempel utmattingsplager etter infeksjonssjukdommar. I forskingsgruppa vår synes vi dette er ei interessant utfordring og vi har forska mykje på å forstå ting som seinfølger etter Giardia, og nyleg også longCOVID etter koronainfeksjon.

– HAR DU EIN HOBBY, INTERESSE, NOKO ANNA DU BRUKER TIDA DI PÅ UTANOM JOBB SOM DU SYNEST ER MEININGSFYLT OG VIKTIG?

– Det er viktig med balanse i livet. Eg hadde ikkje klart meg utan musikk, og spelar blant anna saksofon og bass i ymse band. Eg likar all mogleg musikk, men særleg afrikansk og brasiliansk musikk, salsa, reggae og jazz. Å spele konsert er meditasjon for meg. Dei siste par åra har eg blitt veldig interessert i triatlon (bading, sykling og jogging). Dei lange, fine øktene er veldig bra for å la tankane fly og klargjere hovudet for andre oppgåver.

– KVA KAN VERE UTFORDRANDE?

Nytt frå Fagområde for allmennmedisin, UiB

Steinar Hunskår Institutt for global helse og samfunnsmedisin steinar.hunskar@uib.no

FRAMLEIS AUKA ANDEL LEGAR TIL SJUKEHUSA

Fastlegekrisa er ikkje berre pengar og oppgåvediskusjon, men også prioritering og matematikk. Når vi får fleire legar, vert listene kortare, ikkje berre av faglege grunnar, men også av matematikk. Det er all grunn til å diskutere kva som skal vere ei «full» fastlegeliste, det har med arbeidstid og oppgåver å gjere. Men prioritering er også eit tema, nemleg kor stor del av legane ønskjer vi og treng vi i primærhelsetenesta i høve til spesialisthelsetenesta?

Dette spørsmålet har sjølvsagt ikkje eit objektivt svar, men det finst litteratur som seier at dersom ein tredel av legane arbeider i allmennpraksis i eit land, så er det indikasjon på ei sterk satsing på primærlegane. Da fastlegeordninga vart innført i 2001 låg vi i Norge omkring ein slik prosentdel (31 %). Sidan har retorikken vore at vi satsar på allmennlegane, medan politikkens realitet er at allmennlegeandelen har minka år for år.

Tala er ganske dramatiske. Frå 2001 til i dag er det blitt over 10000 fleire legar i sjukehusa og mindre enn 1500 fleire allmennlegar. Samhandlingsreforma skulle snu på utviklinga, men det skjedde ikkje. Og utruleg nok; sjølv dei siste 4 åra med fastlegekrise har misforholdet mellom veksten i sjukehusa og

KOR STOR DEL AV

LEGANE ØNSKJER VI OG

TRENG VI I PRIMÆRHELSETENESTA I HØVE TIL SPESIALISTHELSETENESTA?

allmennpraksis faktisk vore større enn før. Prosentdelen fastlegar i høve til sjukehuslegar er no på 23 %! Altså nesten 10 % lågare enn utgangspunktet, i ein periode der ein systematisk har snakka om å prioritere helsetenesta utanfor sjukehus.

Dette faktum er etter mi meining eit fundamentalt nederlag for politisk styring og evne til gjennomføring av politiske visjonar.

Steinar Hunskår

PRAKTISK PRØVE I ALLMENNMEDISIN

Dei siste åra har det ikkje vore eigen eksamen i allmennmedisin ved legestudiet ved UiB, men faget har inngått i integrerte eksamenar. For 11. semester­studentane er det no komme ei praktisk prøve, der om lag ein tredel av studentane kjem opp i allmennmedisin.

Dei skal gjennomføre ein allmennmedisinsk konsultasjon med pasient på inntil 20 minuttar Deretter har eksaminator samtale med kandidaten med refleksjon rundt konsultasjonen. Forventninga er at studentane på dette stadiet skal kunne gjennomføre ein fullstendig pasientkonsultasjon, og skal kunne reflektere rundt kommunikasjon, klinisk resonnement, differensial­diagnosar og aktuelle tiltak.

PH.D.: SØVN OG JOBB I LUFTAMBULANSEN

Tine Almenning Flaa disputerte 19. januar 2023 for ph.d.­graden ved UiB med avhandlingen «Sleep and sleepiness among shift workers in the air ambulance service». I avhandlingen har Flaa undersøkt søvn og søvnighet både før, under og etter vaktuken hos redningsmenn og piloter som jobber i luftambulansen.

De ansatte hadde lave søvnighetsskårer i alle de tre ukene de ble målt, lavest i vaktuken. Noe høyere søvnighetsskårer ble funnet første dag på vakt. De ansatte la seg senere og tilbrakte mindre tid i sengen om sommeren, men tilbrakte mer tid i sengen, hadde lavere søvneffektivitet, men også høyere total søvntid i vaktuken, sammenlignet med før og etter vakt.

Oppsummert viser avhandlingen at skiftordningen fungerer fint med tanke på søvn og søvnighet, trolig gitt beskyttende faktorer som basefasiliteter og at de er en høyt selektert gruppe, selv om søvnen var noe påvirket under vaktuken.

Tine Almenning Flaa (f. 1990) er master i psykologi fra UiB. Doktorgradsarbeidet ble finansiert at Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hovedveileder har vært Siri Waage og medveiledere har vært Bjørn Bjorvatn, Erik Zakariassen, Ståle Pallesen, og Anette Harris.

STIPEND FRÅ AMFF

Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) har hatt tildelingsmøte for eittårige doktorgradsstipend med oppstart våren 2023. Heile seks søkarar frå vårt

miljø vart tildelt nytt eller fortsatt stipend denne gongen: Siri Dalsmo Berge, fastlege i Arendal, om samlivsproblem på fastlegekontoret.

Jørgen Breivold, allmennlege i Bergen, om portvaktrollen.

Jonas Nordvik Dale, fastlege i Bjørnafjorden, om covid­19­pandemien og allmennpraksis. Ina Grung, allmennlege i Bergen, om depresjon i allmennpraksis.

Anita Hunsager, allmennlege i Bergen, om akutt helsehjelp ved selvskading. Ingjerd Jøssang, allmennlege i Stavanger, om medisinsk uforklarte plager.

LEDENDE FORSKERE PÅ SKIFTARBEID FRA UIB

Journal of Occupational Medicine and Toxicology har i en artikkel rangert miljø og personer innen forskning om skiftarbeid 2012­2021. UiB kommer på tredjeplass i verden over institusjonene og på listen over forskere kommer professor i allmennmedisin Bjørn Bjorvatn på førsteplass med 36 vitenskapelige publikasjoner.

PH.D.: AKUTTE INNLEGGELSER I SYKEHUS

Jesper Blinkenberg disputerte 3. februar 2023 for ph.d.­graden ved UiB med avhandlingen «Acute hospital admissions ­ a registry­based study of general practitioners’ and out­of­hours doctors’ roles as gatekeepers in Norway». Fastlegene og legevaktlegene står for to tredeler av akuttinnleggelser i sykehus. Det er stor variasjon i andel av pasientene som legene legger inn. Leger som legger inn en lav andel, gir mindre belastning på sykehusene, men alvorlige tilstander kan bli oversett.

Fastlegene la inn 1 % av pasientene fra fastlegekontoret, mens legevaktlegene la inn 11 % av pasientene. Mage­ og brystsmerter var de vanligste diagnosene, for mange av disse pasientene ble det ikke påvist alvorlig sykdom på sykehuset. Avhandlingen bekrefter at vurderingene som gjøres hos fastlege og legevakt er avgjørende for belastningen på helsetjenesten og for pasientsikkerheten.

Jesper Blinkenberg (f. 1969) er utdannet lege fra UiB, spesialist i allmennmedisin og fastlege og legevaktlege i Askøy. Han er også leder for Nasjonalt kompetansesenter for legevakt­medisin. Hovedveileder har vært professor Steinar Hunskår og medveileder professor Øystein Hetlevik.

Skal me spare oss til fant?

Helsevesenet må spare for å dekke aukande behov. Utan semje om framtidige prioriteringar, vil sparetiltaka føre til feilslått oppgåveforskyving frå sjukehusa til kommunane.

Jan Ove Tryti

Leiar Sogn og Fjordane legeforening

Jan.Ove.Tryti@sogndal.kommune.no

I fleire år har me snakka om rekrutteringskrise i helsevesenet. Me manglar legar og anna helsepersonell på alle nivå. Me har ferdigutdanna legar som står i kø for å komme inn, men me har ikkje LIS1­plassar til dei. Det har me ikkje råd til å prioritere. Med ein slik bemanningssituasjon har sjukehus og kommunar ingen andre alternativ enn å prøve skaffe vikarar. Desse kostar meir enn fast tilsette, så det ber helseministeren oss i sjukehustalen om å slutte med. Me skal i staden sjå på kva me kan gjere mindre av. Vel og bra det, overdiagnostikk og overbehandling er det mange gode grunnar til å komme til livs. Utfordringa er at fram til me har bestemt kva som ikkje skal prioriterast i offentleg helsevesen så må nok nokon likevel gjere jobben.

KVA MED KOMMUNANE?

Helse Førde skal spare 65 millionar i 2023, førebels manglar det inndekning for 25 av desse. Det er vanskeleg å sjå føre seg at behandlingstilbodet til pasientane ikkje vil påverkast. Fleire avdelingar slit framleis med etterslep etter pandemien og har altfor lang ventetid. Den jobben som ikkje gjerast på sjukehusa blir ikkje vekke men må gjerast av andre, som regel i kommunen, av fastlegar eller kommunale helse­ og omsorgstenester.

Kommunane har også innsparingskrav. I min eigen kommune driv me for tida og planlegg korleis me kan kutte sjukeheimsplassar og få folk til å bu heime lengre. Eg var midlertidig sjukeheimslege i fjor haust og skal innrømme at eg hadde hatt store vanskar med plukke ut dei som var eventuelt der utan grunn.

GRUNNMUREN I HELSEVESENET

Så kva skal me gjere? Me kan jo gjere slik me gjer når me byggjer hus. Først må me finne ut kva me treng av plass, både no og i framtida, og kva løysningar me skal gå for. Og så startar me med grunnmuren. Me må ha god nok kapasitet og kvalitet i kommunane, inkludert nok fastlegar til at me kan løyse så mykje som mogleg i førstelinja. Me må ha attraktive fagmiljø både i kommunane og i sjukehusa. Og så må me ha reell samhandling mellom nivåa. Me må saman og ikkje kvar for oss definere kva me skal gjere mindre av, slik at me ikkje berre skyver på dei unødvendige oppgåvene, men faktisk ikkje gjer dei.

Dernest kjem den kanskje vanskelegaste oppgåva; me må ha ansvarlege leiarar og politikarar som klart kommuniserer til ei befolkning med stadig aukande krav og forventningar at no skal me ikkje lenger gjere alt for alle men prioritere riktig og gjere det som er viktig. Desse avklaringane må gjerast no og dei gjer seg ikkje sjølv. Me må investere før me kan ta ut utbyttet. Legeforeningen er klare til å bidra.

Vi er alltid på jakt etter dyktige legespesialister

Som lege hos oss får du mer tid med pasienten og lite tid går bort til administrative oppgaver.

Vi kan tilby:

• Varierte arbeidsoppgaver

• Bredt fagmiljø

• Mye pasientkontakt og lite administrativt arbeid

• Godt og trivelig arbeidsmiljø

• Konkurransedyktige betingelser

Sykehusdirektør Sør og Vest

Hanne Barkved

mobil: 93 65 48 58

e-post: hanne.barkved@aleris.no

Bli en del av Aleris du også! Send en søknad til rekruttering@aleris.no

Spesialister på rådgivning og regnskap for helsevirksomheter

Med Azets Legeregnskap som din samarbeidspartner kan du forvente høy forståelse for din legepraksis gjennom:

• Kvalifiserte råd om driften din

• Oversiktlige rapporter

• Alltid oppdaterte regnskaper

Ta kontakt:

Tlf.: 71 52 97 00

azets.no/legeregnskap

Azets Legeregnskap har bygget kompetanse og erfaring gjennom 30 år i bransjen og har i dag over 3.000 kunder i helsevirksomheter.

Returadresse:

Den norske legeforening

Postboks 1152 Sentrum 0107 Oslo