Samvirke 3 2020

115. ÅRGANG

Smittefritt årsmøte på nett

Planteprodusent uten plog

Presis gjødsling i enga

For første gang i historien har Felleskjøpet arrangert heldigitalt årsmøte. side 5

Nå satser Johan Bjørneby på direktesåing, vekstskifte og plantedekke hele året. side 24

Opti Maskin på Skogn tar i bruk Yara N-sensor for å gjødsle graset optimalt. side 32

Samvirke

Samfunnskritisk personell Korona har endret Felleskjøpet, Norge og verden. Else Horge Asplin håper det også kan endre befolkningens syn på landbruk og selvforsyning. side 21

#03 Mai 2020

Broadway Star Vår forpliktelse - Din suksess TM

VIKTIGSTE FORDELER Utmerket kontroll av grasugras som åkerkvein, kveke, floghavre, raigras, markrapp m.fl.

Utmerket kontroll av alle økonomiske viktige frøugras som klengemaure, balderbrå, gjetertaske, meldestokk, då, rødtvitann, vindelslirkene, stemor, åkerminneblom, vassarve m.fl.

VIKTIGSTE FORDELER · Brukerfleksibel · Muliggjør fleksibel vekstrotasjon. · Raskt nedbrytning i jord og tolerant plantevev som tillater fleksibilitet i avlingen. · Kun 1 timme regnfasthet · Må alltid anvendes sammen med PG26N

Ta full kontroll over gras- og frøugras i din vårhvete allerede tidlig på våren.

BroadwayTM Star er første rodukt i den innovative serien av bredspekerede produkter fra Corteva agrisciences som blir registrert i Norge.

Broadway Star har fremragende effekt mot og fremragende ytelse mot det mest økonomisk viktige gras- og frøugras i vår-hvete.

Broadway Star er veldig brukervennlig, og tillater fleksibelt vekstskifte uten restriksjoner for etterfølgende avlinger.

Broadway Star er effektiv allerede tidlig på våren så snart ugras er i aktiv vekst.

Dette muliggjør tidlig behandlingog gir best effekt mot alle følsomme ugrasarter og dermed sikre optimal konkurranseevne for avlingen.

Bruk alltid plantevernmidler med forsiktighet. Les alltid etiketten og produktinformasjonen før bruk. Overhold alle advarsler og symboler.

Broadway™ Star: Innhold: 70,8 g/kg pyroksulam + 14,2 g/kg florasulam.

KONTAKT Darko Kosoderc +46 76 881 32 80

Besøk oss på corteva.com

TM.®.SM.

2

SAMVIRKE

#03 2020

Varemerker og servicemerker for Dow AgroSciences, DuPont eller Pioneer og deres tilknyttede selskaper eller respektive eiere. © 2019 Corteva

Samvirke Takk til bonden

D

et har vært og er spesielle tider for alle. Vi har de siste ukene opplevde noe av det mest dramatiske som har skjedd i Norge i fredstid.

Koronaviruset og alle tiltakene for å begrense smitte, er en krise som har påvirket alle nivåer i samfunnet.

Felles­kjøpet og bonden har selvsagt også blitt påvirket av krisen, og for vår egen del er det jo heller ikke lenge siden vi

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Camilla Mellemstrand camilla.mellemstrand@felleskjopet.no

Mobil: 456 89 023 Journalister: Håvard Simonsen

Karstein Brøndbo Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Daniel Gauslaa,

Schibsted Partnerstudio Redaksjonen avsl.: 24.04.2020 Neste nr. utkommer: 15.06.2020

#03 2020

opplevde forrige store krise i egen næring, med tørken i 2018.

Bonden er slitesterk og står på i sitt virke, uansett hva tiden bringer. Det samme vil jeg si om Felleskjøpet og alle ansatte som har krummet nakken for å holde hjulene i gang. En fantastisk laginnsats er lagt ned, og det har gitt oss ro og resultater på tross av ­situasjonen. ­Sesongene i landbruket kommer okkesom, og da må drifta i selskapet opprettholdes slik at bonden får fôr, innsatsmidler og nødvendig maskinservice.

Det er sånn det blir mat på bordet.

Store endringer kommer sjelden alene.

Felleskjøpet er inne i en periode med skifte av konsernsjef, og slike skifter vil alltid påvirke en organisasjon. Da er det godt å se at selskapet har en erfaren ledelse og masse dyktige fagfolk, som nå drifter godt og skaper bondenytte for eierne. Nettopp samarbeidet ­mellom Felleskjøpet og eierne gir oss ekstra styrke når utfordringene vokser. Jeg har sagt det før, og er enda mer sikker i min sak nå som koronakrisen har vart en god stund, det er i krisetider vi ser de virkelige styrkene i samvirkemodellen.

Selv om Felleskjøpet så langt har klart seg godt gjennom krisen, som har kommet på en de travleste periodene på året i vår næring, vil situasjonen vi står oppe i påvirke oss i lang tid fremover. Vi ser allerede til dels store utslag på valuta og at varer vi importerer øker kraftig i pris. Situasjonen utvikler seg fra dag til dag, men hvis den norske krona forblir

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Sveinung Halbjørhus, 3560, Hemsedal, tlf. 915 71 261 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321 Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

svekket over tid vil det påvirke balansen på priser i landbruket. Felleskjøpet har allerede justert kraftfôrprisene noe og vil i tiden som kommer ha hyppigere prisendringer for å tilpasse oss markedet.

Dette gjelder selvsagt begge veier slik at prisene vil justeres ned om situasjonen bedrer seg.

En krise betyr også muligheter. For Felleskjøpet har omsetningen og ­aktiviteten i butikkene våre økt b ­ etydelig den første måneden etter viruset slo til for fullt. Det er selvsagt gledelig, men enda mer gledelig er det at norsk matproduksjon og bevisstheten omkring hva dette faktisk betyr for en nasjon har blitt mye større. Folk flest har fått opp øynene for hvor viktig jobben vår er, og ikke minst hvor sårbare vi kan være. Dette er signaler jeg tror både politikere og næringslivet generelt får med seg, og vi som representerer landbruket må bygge videre på.

Jeg tror landbruk nå betyr mer for mannen i gata enn ved starten av året.

Når det blåser rundt oss, blir de jordnære tingene straks mye viktigere. Derfor er det nok mange som i disse dager sender en ekstra tanke i vår retning, og en takk til bonden.

Anne J. Skuterud Styreleder

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#03 2020

3

TRAKTOR

18

Sjelden, svart hjort i Verdal En John Deere-traktor trenger ikke lenger være grønn og gul. Martin Langdal (23) er superfornøyd med sin svarte 6155 R. Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Marius Østerås

28

40 INNHOLD Sjelden, svart hjort i Verdal................4 Historisk, heldigitalt årsmøte.............5 Krevende koronatider........................8 Ny i styret: Erling Aune....................18 Ny i styret: Else H. Asplin.................21 Planteprodusent uten plog..............24 Behovstilpassa jordarbeiding..........28 N-sensor i enga..............................32 Prøvekjøring av JD C441R..............36 Nytt fjøs i Molde..............................40 Fart på ytelsen med to kraftfôr........44 Beiting er rimelig fôr.......................48 Friskere kalver med mer melk og tilskuddsfôr.....................................52 Stort behov for kraftfôr til rein.........54 Soyafritt kraftfôr til høy ytelse.........56 Plantevern til vårkornet...................58

4

SAMVIRKE

#03 2020

SVART SKJØNNHET: Bonde og entreprenør Martin Langdal (23) ville ha en traktor som skilte seg ut i mengden.

D

et er ikke vanskelig å se hvem som er på vei når bonde og entreprenør Martin Langdal kommer kjørende i sin splitter nye traktor. Han er den stolte eier av én av fire svartlakkerte John Deeretraktorer her i landet.

- Jeg syns det er kult å ha noe ikke alle andre har, noe som skiller seg ut i mengden. Denne traktoren er tøff og ser bra ut, sier Langdal. Han har bare fått positive tilbakemeldinger på sitt utradisjonelle fargevalg.

Fornøyd med verksted Traktoren er Langdals aller viktigste arbeidsredskap. På egen gård bruker kjøttprodusenten traktoren til jordarbeiding og grashøsting. Som entreprenør bruker han traktoren til brøyting, strøing, grashøsting og gjødselkjøring.

Martin har vokst opp med ulike traktor-

merker, men kjører John Deere i dag fordi han er så fornøyd med sine lokale Felleskjøpet-verksteder.

- Jeg er kjempefornøyd med servicen både på Steinkjer og i Verdal. Et velfungerende verksted betyr alt. Som brøyteentreprenør kan jeg ikke risikere at traktoren står, og da må jeg kunne stole på at jeg får hjelp når jeg trenger det, sier Langdal.

Produktsjef Tore Glærum forteller at man i utgangspunktet kan få alle 6R- og 6M-traktorer i den fargen man vil.

- John Deere må godkjenne fargen, det koster 65 000 kroner mer og produksjonstiden kan forlenges noe, fordi John Deere venter til det har kommet flere bestillinger med samme farge, sier Glærum.

ÅRSMØTE 2020

Historisk, heldigitalt årsmøte Bare fem mennesker var fysisk til stede da årets elektroniske årsmøte gikk av stabelen 16.april. De tillitsvalgte fulgte med på livestreaming hjemmefra og stemte via en app.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

LITEN GJENG: Stemmeansvarlig Sveinung Flaathe, medlemsdirektør Vegard Braate, årsmøteordfører Anders Eggen, styreleder Anne J. Skuterud og konstituert konsernsjef Terje Johansen, var de eneste som var fysisk til stede under årets årsmøte.

Å

rsmøtet er det absolutte høydepunktet i medlemsdemokratiet i Felleskjøpet, men i år ble arrangementet arrangert på svært utradisjonelt vis. I og med at verken hundrevis av delegater som sitter tett i tett i en konferansesal eller årsmøtemiddag og mingling i baren faller inn under Folkehelseinstituttets retningslinjer for akseptabel adferd i koronatider, måtte årsmøtet i år arrangeres på en annerledes måte.

- Jeg tror alle er enige om at det ville være bedre, både for diskusjonenes del og for den sosiale biten om vi kunne møtes fysisk, men i år var ikke det et alternativ. Vi kunne utsatt møtet, men ingen kunne forutsi hvor lenge vi da måtte vente.

Vi konkluderte med at dette var en grei og lovlig måte å gjennomføre årsmøtet på i et unntaksår, sier årsmøteordfører Anders Eggen. Sammen med styreleder Anne Jødahl Skuterud, konstituert konsernsjef Terje Johansen, medlemsdirektør Vegard Braate og Sveinung Flaathen, som sørget for at stemmegivingen gikk som den skulle, utgjorde han den eksklusive forsamlingen som var fysiske til stede på årets årsmøte.

Innsendte spørsmål Etter styrelederens tale og konstituert konsernsjefs gjennomgang av drift og regnskap i 2019, svarte Skuterud og Johansen på forhåndsinnsendte spørsmål fra regionene. De fleste spørsmålene dreide seg om korn, butikkene, Felleskjøpets endringsprosesser og beredskap. Skuterud og Johansen svarte kort på spørsmålene, men gjorde det også klart at det vil gis grundigere svar i andre forum for tillitsvalgte utover året.

Da spørsmålene var svart ut, fulgte videosnutter med leder av kontrollkomiteen og revisor, før lederen av valgkomiteen, Inger Lise Ingdal, presenterte valgkomiteens forslag til nye styremedlemmer. De 161 eiertillitsvalgte og 40 ansatttillitsvalgte, stemte via en app. Valget gikk udramatisk for seg, det kom ingen benkeforslag og årsmøtet stemte i tråd med valgkomiteens innstillinger.

Dette er det nye styret Styreleder: Anne Jødahl Skuterud, Gjerdrum Nestleder: Sveinung Halbjørhus, Hemsedal Styremedlem Arne Elias Østerås, Stange Styremedlem Elisabeth Holand, Leknes Styremedlem Erling Aune, Levanger, NY Styremedlem Else Horge Asplin, Nesbyen, NY 1. vara: Thor Johannes Rogneby, Toten 2. vara: Trond Petter Ristad, Skage 3. vara: Renate Rendedal, Balestrand Andre sentrale posisjoner Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, Melhus Kontrollkomiteens leder: Trond-Magne Ek-Rokvam, Gausdal, NY Valgkomiteens leder: Åge Morten Stavran, Inderøy, NY

SAMVIRKE

#03 2020

5

ÅRSMØTE 2020

– Kan ikke ta for stort samfunnsansvar!

– Lykkes vi ikke bedriftsøkonomisk, klarer vi heller ikke å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Dette betyr, enten vi liker det eller ikke, at vi ikke kan ta på oss et stort samfunnsansvar ut over det som går i hop med formålet vårt, understreket styreleder Anne Jødahl Skuterud på årsmøtet.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Camilla Mellemstrand

–H

va vil vi med samvirkeselskapene våre? Hva vil vi med Felleskjøpet? spurte Skuterud i sin nettoverførte årsmøtetale. Bakgrunnen var de heftige debattene som har pågått både internt og utenfor næringen om landbrukssamvirkenes nedlegging av anlegg og endringer i driften for å tilpasse seg skjerpet konkurranse og endrede markedsforhold.

Sterk konkurranse Skuterud minnet om at landbruks­ samvirkene ble etablert for å sikre medlemmene avsetning for sine produkter til best mulig pris, og for å gjøre felles innkjøp.

GJENVALGT: Anne Jødahl Skuterud tar fatt på sin femte periode som styreleder i Felleskjøpet Agri.

6

SAMVIRKE

#03 2020

– Dette er fortsatt vår primære oppgave.

Så må vi huske: Felleskjøpet er underlagt nøyaktig de samme økonomiske lover som andre næringsaktører. Vi må drive minst like smart og minst like effektivt som alle andre. Hvis ikke, er vi «out of business». Dette betyr – enten vi liker det eller ei – at vi ikke kan ta på oss et stort samfunnsansvar ut over det som går i hop med formålet vårt. Vi kan ikke ta et større ansvar utenom det bedriftsøkonomiske enn våre konkurrenter. Vi kan ikke redde et anlegg og arbeidsplasser ett sted hvis det innebærer at vi på sikt risikerer hele virksomheten. For landbrukssamvirkene er det bonden og bondens økonomi som står i sentrum.

Men det er ikke alltid like tydelig i debatten, mente Skuterud.

– Hvis vi vil noe annet med selskapene våre, må vi endre formålsparagrafen.

Det er ikke min anbefaling, understreket hun.

Felleskjøpet-lederen var opptatt av hva dette krever av bøndene som eiere og tillitsvalgte.

– Vi skal drive Felleskjøpet slik selskapet alltid er blitt drevet: Å tilpasse virksomheten til marked og politiske rammer for å skape best mulig økonomi for bonden på kort og lang sikt. Og det må vi være villig til å stå for – og stå i, sa hun.

Prioriterer bonden Skuterud hadde to andre hovedbudskap i den 15 minutter lange talen. Hun tok til orde for å tenke nytt i Felleskjøpet og revitalisere konsernet (se eget intervju), og hun varslet enda sterkere prioritering av bonden. På det siste punktet la hun til at det er en jobb å gjøre når det gjelder å klargjøre hva som ligger i begrepet «bondenytte».

– Det holder ikke å bruke det som honnørord. Vi skal fylle det med konkret innhold. Eller kroner og øre, for å være enda mer direkte. Bondenytte må gjennomsyre hele organisasjonen. Jeg tror det er nødvendig å minne oss selv på dette.

Felleskjøpet er blitt et stort konsern med bred og omfattende virksomhet. Da er det viktig at vi klarer å prioritere vår primæroppgave, og ikke la annen virksomhet stjele for mye fokus og ressurser, sa hun.

Hva synes du om digitalt årsmøte?

Lars Halvor Stokstad Oserud Digitale møter er en fremtidsrettet og god møteform. Det er tids- og kostnadseffektivt. Men slike møter som dette bør nok også være fysiske. Jeg sitter med følelsen av at det blir krevende å få stilt nødvendige kritiske spørsmål. Eventuelt må man finne en digital plattform der delegater kan «ta ordet». Men årsmøtet er også en sosial møteplass, det mister man. Jeg har stor tro på fysiske møter mellom mennesker under normale omstendigheter.

Randi Trondsen Heldigitalt årsmøte var helt ok. Man får unna det helt nødvendige med avstemning av styremedlemmer og det som skal gjøres. Man får kort og grei informasjon om rikets tilstand. En rimelig måte å gjøre det på. Ulempene er at det blir så veldig komprimert. Vi i vårt distrikt opplevde at våre forhåndsinnsendte spørsmål og innlegg ble utsvart litt raskt, og uten å helt bli besvart som ønsket.

Ved et fysisk møte kunne vi kommet med en replikk, for å stoppe opp litt eller be om utdyping. Ingen ting er som et fysisk møte. Jeg tror man får bedre utbytte av å få tatt opp innspillene sine for en fullsatt sal.

Ole Bjørner Flittie Årsmøtet gikk noenlunde greit, men jeg opplevde at streaming ble noe hakkete enkelte ganger, slik at sendingen kom på etterskudd. Jeg måtte logge ut og inn igjen for å komme inn igjen direkte. Ellers blir det selvsagt veldig enveis kommunikasjon. Selv om regionene hadde forberedt spørsmål som ble svart ut, fikk vi ikke den gode debatten som vi bør ha på et årsmøte. Avstemning og valg via app fungerte bra. Jeg synes møtet ble så bra det kunne bli når det måtte avholdes digitalt, men ingen fremtidig måte å avholde årsmøte på.

Mats Ola Brydalseggen Fordelen er at årsmøtet gikk kjapt og smittefritt for seg, men for meg som er ny er det en ulempe at jeg ikke fikk muligheten til å bli kjent med folk. Det ble også lite rom for å diskutere saker. Men det er bra at Felleskjøpet tar situasjonen på alvor og har et proft opplegg for digital gjennomføring. Greit å vite til seinere at det lar seg gjøre å gjennomføre nødvendige møter digitalt.

Thomas C. Meyer French Årets heldigitale årsmøte fungerte i det alt vesentlige meget bra. Forbindelsen var dessverre litt ustabil, antagelig på grunn av bredbåndskapasiteten hos oss. Selv om fysiske møter fortsatt har sin plass, er det opplagt av vi, både av praktiske og kostnadsmessige hensyn, må fortsette å bruke de digitale løsningene i ulike fora også etter koronakrisen.

Andreas O. Ledsaak Den tekniske løsningen fungerte veldig godt og selve den organisatoriske gjennomføringa var bra, men jeg synes møtet ble gjennomført med for stor grad av hastverk. Jeg har forståelse for at vi ikke kan sitte to hele dager foran skjermen, men styreleder og konstituert konsernsjef skulle brukt mye mer tid på besvaring av spørsmål. Dessuten kan man ikke svare bedriftens høyeste organ at «dette kommer vi tilbake til seinere». Forøvrig er jeg kritisk til at vi måtte begrense oss til to spørsmål.

SAMVIRKE

#03 2020

7

KORONA

FORTSATT MATPRODUKSJON: At våronna og vekstsesongen går mest mulig som normalt for bøndene, selv om koronaviruset har snudd verden opp ned, er det absolutt viktigste for konstituert konserndirektør Terje Johansen i disse dager.

Foto: Felleskjøpet

Krevende koronatider – At bøndene skal få gjennomført våronna og vekstsesongen på en best mulig måte er hovedprioritet én, to og tre for Felleskjøpet akkurat nå, sier konstituert konsernsjef Terje Johansen.

Tekst: Camilla Mellemstrand

KONSTITUERT KONSERNSJEF: Terje Johansen.

Foto: Camilla Mellemstrand.

8

SAMVIRKE

#03 2020

«Jeg er stolt over å se hva som bor i Felleskjøpets ansatte og hvor langt de er villige til å strekke seg for at vi skal kunne levere best mulig bondenytte.»

Terje Johansen

-A

kkurat som ­under tørka i 2018 er det én ting som gjelder for Felleskjøpet nå; Det er at hjulene i landbruket skal holdes i gang. Våronna står for døra og dyra trenger kraftfôr som normalt, selv om verden er i en ­situa­sjon som er alt annet enn normal.

Takket være godt lagarbeid fra hele organisa­sjonen har vi så langt vært leverings­dyktige på stort sett alle varer.

Vi skal gjøre alt vi kan for at det skal fortsette slik, oppsummerer konstituert ­konsernsjef Terje Johansen.

Da tidligere konsernsjef John Arne Ulvan fratrådte sin stilling i månedsskiftet i mars og visekonsernsjef Johansen ble bedt å steppe inn som vikar, trengte han ikke lang betenkningstid for å svare ja.

Den sindige trønderen, som har jobbet i ulike sentrale lederstillinger i Felles­ kjøpet og datterselskaper i nærmere tretti år, ble konstituert konsernsjef i Felleskjøpet Agri for tredje gang. Med en pandemi som herjer, et næringsliv som blør og et Norge som i stor grad er stengt ned, er det travle dager på ­hjemmekontoret hos den konstituerte konsernsjefen.

- Det er krevende, men jeg er veldig ­motivert. Vi skal klare dette sammen.

Opplæring av ansatte Sammen med resten av konsernledelsen har han sittet i daglige beredskapsmøter siden første uka i mars.

- Vi har tatt dette på alvor hele tida.

Alle ansatte som har mulighet for hjemme­kontor, har jobbet hjemmefra siden 12. mars. I butikkene har vi satt i verk tiltak for å minimere ­muligheten for smittespredning. Vi har hatt én smittet, en del ansatte i karantene og litt ­reduserte åpningstider i ­enkelte ­butikker, men personalmangel har foreløpig ikke bydd på de største ­utfordringene i drifta. Dette bildet kan selvsagt endre seg framover. Vi plan­ legger for flere syke og driver opplæring av interne ressurser, slik at drifta kan gå sin gang om det skulle bli mye sykdom på eksempelvis hovedlageret eller på fabrikkene våre, sier Johansen.

Han berømmer de ansattes stå-på-­vilje.

Eksemplene på kreativ problemløsning

har vært mange; Mekanikere som tar traktorservice hjemme på egen gårds­ plass, samtidig som barna har hjemme­ skole. Fôringsrådgivere som tar vakter i butikkene, fordi butikkansatte er i karantene. Ansatte som kjører varer

hjem til bønder som må i karantene hvis de forlater hjemkommunen.

- Folk har stått på seint og tidlig og ­funnet nye måter å jobbe på. Jeg er stolt over å se hva som bor i Felleskjøpets

MANGE VIL DYRKE SELV: Direktør Trond Fidje er storfornøyd med at butikksjef Anne-Karin Brekke Sneis på Felleskjøpet på Holstad i Ski økte omsetningen med 16 prosent i mars i år sammenliknet med mars i fjor. – Det virker som koronakrisen har økt folks interesse for å dyrke selv. Vi selger utrolig mye frø, sier butikksjefen.

HJEMMEKONTOR: Med stengte skoler og barnehager og tre barn, ble det hjemmekontor på mekaniker Johan Håkon Karlsen hos Felleskjøpet på Mysen. – Jeg fikk kunden til å kjøre traktoren hjem til meg. Vi gir oss ikke.

Norge trenger bonden og bonden trenger en traktor som er i orden. Foto: Johan Håkon Karlsen

SAMVIRKE

#03 2020

9

KORONA

«I spesielt krevende tider, er det ekstra viktig å planlegge godt. Hvis kundene bestiller i god tid før de trenger en vare, er det lettere å få til en effektiv logistikk.»

Terje Johansen

ansatte og hvor langt de er villige til å strekke seg for at vi skal kunne levere best mulig bondenytte, sier Johansen.

Han er også glad for å ha unngått storstilte permitteringer. Etter påske var bare seks av totalt 1 822 ansatte ­permittert og flere av disse kan sannsynligvis snart komme tilbake på jobb igjen.

Finnes lyspunkter Mens koronaepidemien har ført til svært redusert omsetning i mange deler av næringslivet, har Felleskjøpet foreløpig kommet bedre ut av det enn mange andre.

- På tross av at vi har hatt ­permitteringer på verkstedsiden, har service og etter-

marked levert svært gode tall i mars.

Både de fysiske butikkene våre og nettbutikkene våre i Norge og ­Sverige hadde omsetningsvekst i mars i år ­sammenliknet med mars i fjor. At det ble tidlig vår, samtidig som mange nå tilbringer mye tid i hus og hage, har påvirket salget i butikkene våre positivt.

At folk har god tid til å bake, har ført til økt omsetning for datterselskapet vårt, Norgesmøllene, sier Johansen.

Umulig å spå Selv om Felleskjøpet kan by på flere lyspunkt i det sørgelige koronamørket, er det viktig for Terje Johansen å få fram alvoret i situasjonen.

- Det viktigste nå er å ta vare på folks liv, helse og arbeidsplasser. Økt melsalg eller større omsetning av hageutstyr er ikke det vi kommer til å tenke på når vi oppsummerer denne krevende perioden som har tatt livet av tusenvis av ­mennesker over hele verden, sier Johansen.

Hvordan koronaviruset vil påvirke Felleskjøpet på lengre sikt, er vanskelig å si noe om nå.

- Situasjonen endrer seg hele tiden, og ett av de store ­usikkerhetsmomentene er valutasituasjonen. Med så svak kronekurs som vi har sett i det siste, blir alt vi importerer dyrere. En så lav kronekurs vil nødvendigvis måtte føre til prisendringer på både kraftfôr, m ­ askiner og importerte butikkvarer. For å tilpasse oss de voldsomme svingningene på valutamarkedet vil kraftfôrprisen justeres oftere enn vanlig, men vi skal være like raske med å senke prisen, som vi var med å heve den. Heldigvis var vi ute i god tid med en del sesonginnkjøp, slik at vi hadde en god del varer på lager da kronekursen falt. Disse varene kan selges ut til gammel pris, sier Johansen.

Han legger til at godt samarbeid mellom Felleskjøpet og kundene, er viktig i tida som kommer.

– I spesielt krevende tider, er det ekstra viktig å planlegge godt. Hvis kundene bestiller i god tid før de trenger en vare, er det lettere for oss å få til en effektiv logistikk, sier konsernsjefen.

Fokus på kjernevirksomhet Selv om styret er i gang med å finne ny konsernsjef, vil Terje Johansen trolig lede Felleskjøpet til langt utpå høsten. I denne perioden vil han ha økt fokus på kjernevirksomheten.

GOD SERVICE: Dersom beboere i Vest-Telemark reiste ut av egen kommune, måtte de i karantene når de kom tilbake igjen, noe som gjorde det vanskelig å handle sekkevarer og småvarer hos Felleskjøpet i Bø. Salgs- og fagkonsulent Kari Tjentland leide derfor en svær varebil og kjørte ut butikkvarer til kundene, som var storfornøyde.

Foto: Kari Tjentland

10

SAMVIRKE

#03 2020

- Vi må møte kundene på en enda bedre måte, enten det er ute på gården, digitalt eller i butikken. Bøndene må i større grad oppleve at vi er deres partner. Vi må fortsette ­effektiviseringsprosessene ­internt i selskapet for å øke egen konkurransekraft. Vi skal ikke investere i nye områder før vi har skapt lønnsomhet der vi allerede har investert. Å fremstå som ett Felleskjøp overfor bonden er også et viktig fokus, avslutter Johansen.

STOR ETTERSPØRSEL: Per Kristian Stilow hos Rema 1000 på Råholt i Eidsvoll forteller om stor etterspørsel e ­ tter mel og bakevarer. – 12. mars, da de omfattende restriksjonene ble innført, kjørte vi inn fem paller med hvetemel i løpet av bare et par timer. Senere ble det roligere, men vi har merket økt trykk hele tiden, forteller han.

Foto: Håvard Simonsen

God butikk for Felleskjøpet at hele Norge baker Blant dem som har hatt salgsvekst på grunn av koronaen er Felleskjøpets datterselskap, ­Norgesmøllene.

Tekst: Camilla Mellemstrand

D

et norske folk har bakt som aldri før, og ­Norgesmøllenes tre møller i Buvika, Vaksdal og Skien har gått døgnet rundt for å sørge for at ­butikkhyllene ikke skal gå tomme for mel, bakeblandinger og havregryn.

- Vi har omtrent dobla salgsvolumet av mel, bakeblandinger og

havregryn i mars i år sammenliknet med en vanlig marsmåned.

Det er tydelig at folk har funnet tid til å bake når de må være så mye hjemme. Jeg er veldig stolt av hele gjengen her, som virkelig har stått på for å unngå tomme butikkhyller. Vi har utnyttet produksjonskapasiteten vår ­maksimalt. At butikkhyllene ikke er tomme for mel, bidrar til å redusere krisestemningen, sier Jan Tvinnereim, salgs- og markedsdirektør i Norges­møllene.

SAMVIRKE

#03 2020

11

KORONA

20 prosent omsetningsøkning i butikk Tidlig vår og forbrukerkunder med mye tid til å fikse i hus og hage, har ført til gode salgstall i mars. Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

S

alget i Felleskjøpets og Grann­gårdens butikker har gått strålende i vår.

– Sammenlikner vi ­omsetningen i mars 2019 med mars 2020, ser vi en totalvekst på nærmere 20 prosent.

Netthandelen både i Granngården og i Felleskjøpet har omtrent doblet sin omsetning i samme periode. Mens Granngårdens totalomsetning i mars endte på 180,9 millioner kroner, omsatte detaljhandelen i Felleskjøpet for 189,4 millioner kroner, sier Trond Fidje, ­konstituert direktør Detaljhandel ­Norden.

TRAVELT: Butikksjef Nina Larsen på Felleskjøpet på Kløfta kan melde om nesten dobbelt omsetning i mars 2020 sammenliknet med samme måned i fjor. Hun forteller at det i stor grad skyldes forbrukerkunder som har tatt vårhandelen tidlig og at det har vært stor etterspørsel etter plenfrø, andre frø, plenluftere osv.

Mange takk­nemlige kunder i gårdsbutikken Bonde og Felleskjøpet-tillitsvalgt Jøran Narum tror koronakrisen kan føre til økt respekt for bonden. Tekst og foto: Camilla Mellemstrand I gårdsbutikken sin merker han at kundene er mer takknemlige enn de pleier å være.

- Ikke bare kjøper de mer, fordi mange er hjemme og koser seg med hjemmelaget mat i disse dager. De gir også tydelig uttrykk for at de setter pris på at vi har lokal matproduksjon og på den innsatsen vi bønder gjør. Jeg tror mange har fått seg en tankevekker. Denne situasjonen har vist at ikke alt kan løses, selv om vi har penger. Jeg håper dette vil

12

SAMVIRKE

#03 2020

bli en boost for norsk matproduksjon og tror det vil bli lettere å få gjennomslag for eksempelvis en beredskapsordning for korn etter denne krisen, sier bonden, som selv produserer grønnsaker og egg.

Bondenytte Narum er fornøyd med at Felleskjøpet så langt har levert alt han trenger i en krevende tid.

– Jeg fikk nylig kraftfôr til hønene og tydelig beskjed om at k ­ raftfôr-

VERDSATT: Tillitsvalgt og bonde Jøran Narum håper koronakrisen kan føre til at mange får et annet syn på norsk matproduksjon.

leveransene går som de skal, at vi skal handle som ­normalt og ikke ­hamstre.

I min lokale Felleskjøpet-­butikk er støvmasker, ­desinfeksjonsutstyr og ­liknende tatt ut av de ordinære hyllene og forbeholdt oss bønder, fordi Felles­kjøpet vet hvor viktig slike varer er i vår daglige drift. Det ­synes jeg var et godt grep. Det gjorde at jeg følte at Felles­kjøpet er min butikk og at jeg er en prioritert kunde. Det er bondenytte i praksis, sier gårdbrukeren.

SAMVIRKE

#03 2020

13

KORONA

– Kundene skal bli minst mulig berørt!

– Målet vårt er å være leveringsdyktig til bonden og at kundene våre blir minst mulig berørt, sier Anne Jødahl Skuterud. Hun er kjempestolt av Felleskjøpets ansatte under koronakrisen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

S

om så mye annet denne tiden gjennomføres samtalen med styrelederen på telefon og mail.

Skuterud ivaretar styrelederfunksjonen og andre oppgaver fra sitt hjemmekontor på gården i Gjerdrum.

– Elektroniske hjelpemidler fungerer bedre enn fryktet. Styret gjennomfører nå alle møter på Skype, og så langt går det fint. Vi har hyppige møter hvor vi blir informert om status i beredskapsarbeidet og vi har også gjennomført ordinært styremøte på Skype, forteller Skuterud.

Brystkreft Skuterud har ikke isolert seg, men opptrer forsiktig fordi hun er i risikogruppen etter at hun i fjor fikk påvist brystkreft og har gjennomgått behand-

14

SAMVIRKE

#03 2020

ling fram til februar i år. Med unntak av noen kortere perioder har hun ivaretatt styreledervervet i sykdomstiden. Etter påske har hun vært friskmeldt og tilbake på jobb i Gjensidige Forsikring.

– Å få beskjed om at jeg hadde fått brystkreft var selvfølgelig et sjokk. Men jeg er heldig som bor i Norge med et supert behandlingstilbud. Jeg er frisk nå og er i god form, og har ingen andre bivirkninger enn noen hetetokter. De ville jeg fått uansett, men de er nok litt framskyndet av behandlingen, sier hun.

Skuterud har vært styreleder siden 2016 og går på sin femte periode etter gjenvalg på årsmøtet.

– Felleskjøpet og landbruket er inne i en tid med store endringer. Produksjonsvolumene innen flere områder har vært

GJØR HVA VI KAN: – Bøndene kan være trygge på at Felleskjøpet gjør hva vi kan for å hjelpe. De ansatte er ildsjeler og stiller opp. Jeg er kjempestolt, sier styreleder Anne J. Skuterud.

under press, noe som setter nye krav til både bonde og de store samvirkene. I tillegg møter vi som alle andre næringer nye krav og forventninger knyttet til bærekraftig produksjon og klimautfordringene. Jeg gleder meg til å jobbe videre med spennende utfordringer som betyr mye for landet totalt sett, og ikke minst den enkelte bonde og eier i Felleskjøpet, sier Skuterud.

Jakter ny konsernsjef Ved siden av koronakrisen, er letingen etter ny konsernsjef Skuteruds viktigste oppgave for tiden.

– Retningen og hovedmålene for Felleskjøpet ligger fast, men vi må skape bedre lønnsomhet. Vi skal fortsette forbedringsarbeidet, foreta klarere prioriteringer og øke kundeorienteringen.

Jeg er svært opptatt av å ytterligere

spisse vår satsing mot bonden. Det er tid for nye tanker, og i en slik situasjon er det naturlig med endringer i ledelsen.

Jeg vil imidlertid understreke at avtroppende konsernsjef John Arne Ulvan har gjort en stor innsats for Felleskjøpet, og det ligger ingen dramatikk i dette.

– Hva legger dere vekt på i jakten på konsernsjef?

– Vi har gjort et grundig arbeid med å analysere situasjonen og satt opp konkrete spesifikasjoner i mandatet til ny konsernsjef. Vi ønsker oss en framoverlent konsernsjef som kan samle organisasjonen og fortsette det viktige arbeidet for den norske bonden. Vi må øke lønnsomheten og vi må bli bedre på å gjennomføre nødvendige endringer.

– Når håper du å ha en ny konsernsjef på plass?

– I løpet av 2020.

Har taklet krisen – Hvordan har koronakrisen påvirket Felleskjøpet fram til nå?

– Det ble raskt igangsatt et omfattende beredskapsarbeid under ledelse av HRsjef Kari Wang Olsen, for å sikre medarbeiderne og aktiviteten, og det tok ikke lang tid før krisen ble den nye normalen.

– Fokuset har vært på å holde kraftfôrproduksjonen i gang og dernest bistå bøndene med våronna og annet sesongarbeid. Det har vært viktig å holde medarbeiderne våre så trygge som mulig, både gjennom bruk av hjemmekontor, retningslinjer for sikker adferd, samt tiltak som innstallering av plexiglass-skjermer i butikkene. Friske og trygge medarbeidere er vårt viktigste verktøy for å kunne holde hjulene i gang.

SAMVIRKE

#03 2020

15

KORONA

SJOKK: Anne Skuterud sier at det var et sjokk å få beskjed om at hun hadde fått brystkreft.

– Jeg er heldig som bor i Norge med et supert behandlingstilbud, og jeg er nå frisk og i god form, sier hun.

– Hvilke konsekvenser forventer du at krisen vil få framover?

– Hittil har produksjon og forsyning gått uten problemer. Hvis medarbeiderne våre holder seg friske og import og transport opprettholdes, bør kraftfôrproduksjonen gå bra. Det er så langt heller ikke store endringer i butikkenes åpningstider og tilgjengelighet på driftsmidler og andre varer. Målet er at våre kunder skal bli minst mulig berørt av situasjonen vi står oppe i, og at vi skal være leveringsdyktig på innsatsmidler til bonden til enhver tid. Bøndene står midt oppe i viktig arbeid, enten det er lamming, våronn eller annet, som må gå sin gang uavhengig av krisen. Da skal de kunne være trygge på at Felleskjøpet gjør hva vi kan for å hjelpe. De ansatte i FKA er ildsjeler og de stiller opp. Jeg er kjempestolt!, sier Skuterud.

Når det gjelder de langsiktige virkningene er hun mer forsiktig.

– Det er for tidlig å si hvilke økonomiske konsekvenser krisen kan få for Felleskjøpet. Så langt er det den svekkede kronekursen vi merker mest.

Dette gjelder alle som gjør innkjøp og handler i utenlandsk valuta. I landbruket slår det inn med økte priser på blant annet råvarer og maskiner. Vi gjør relevante tiltak for å begrense denne effekten, sier hun.

Svak krone, dyrere kraftfôr Den kraftige svekkelsen av kronen som fører til dyrere importråvarer gjorde at Felleskjøpet satte opp prisene på kraftfôr fra 1. april.

– Kostnadene er påvirket av den meget svake kronekursen og vi ser i tillegg en viss prisøkning på en del råvarer i det internasjonale markedet. Importen av slike råvarer foregår kontinuerlig, og den økte råvarekosten vil måtte gjenspeiles i utsalgsprisen. Felleskjøpet følger situasjonen nøye og har tett dialog med våre leverandører. Internasjonal handel vil alltid være utsatt for svingninger i valuta og markedspriser. Akkurat hvordan prisene utvikler seg, er vanskelig å spå. Felleskjøpet har gjort noen mindre justeringer og vil justere prisene hyppigere i tiden som kommer for å gjenspeile markedet. Så er det viktig

16

SAMVIRKE

#03 2020

«Da skal de kunne være trygge på at Felleskjøpet gjør hva vi kan for å hjelpe. De ansatte i FKA er ildsjeler og de stiller opp. Jeg er kjempestolt!»

Anne Jødahl Skuterud

å påpeke at dette gjelder både når svingningene går opp og ned, sier Skuterud.

Også importen av maskiner vil bli påvirket av kronekursen. Skuterud viser til at Felleskjøpet har solgt bra av utstyr på lager og at det har vært ekstra aktivitet ved bruktsenteret på Kløfta.

– Slik jeg ser det har vi tilgang på nok utstyr til at bonden får gjort jobben nå i vårsesongen, og vi er leveringsdyktige og har god drift på deler og service, sier hun.

Krisepakke hvis nødvendig – Svak krone og krise påfører jordbruket betydelig økte kostnader. Hvordan bør dette håndteres sett i forhold til den spesielle situasjonen rundt jordbruks-

forhandlingene?

– Det er foreløpig uklart hvordan bondens kostnader utvikler seg. Samtidig som vi ser svak krone, har vi også lav oljepris og lavere styringsrente. Hva summen blir, er det for tidlig å si noe om. Hverken SSB eller budsjettnemnda for jordbruket har tall for dette. Det vil bli forenklede jordbruksforhandlinger i år, blant annet for å fastsette målpriser, men jeg tror det blir lite rom for å drive politikk. I stedet må man være åpen for å diskutere behovet for en krisepakke for landbruket. Dersom økte utgifter som følge av høye råvarepriser vedvarer, vil det bli nødvendig med en korrigering fra staten slik at økte kraftfôrpriser blir nedskrevet. Bonden har ingen steder å ta ut de økte utgiftene gjennom verdikjeden, så dette må det komme fornuftige løsninger på. Alternativt kan

man ta igjen et kostnadsetterslep i oppgjøret neste år, sier Skuterud.

Varig løft?

– Tror du holdningen til landbruk og bønder kan få et varig løft etter denne krisen, eller vil det fort bli glemt?

– Klarer landbruket å levere trygg og sikker mat til befolkningen gjennom krisen, tror jeg på et varig løft for norsk landbruk. Selv om koronakrisen i første rekke er en helsekrise og matforsyningen så langt går omtrent som normalt, registrerer jeg at flere tar til orde for økt beredskap, både hva gjelder helse og mat. Det er bra om vi får en bred offentlig debatt når vi har bedre kontroll på krisen. Inntil da må vi fokusere på å sikre forsyningene best mulig, sier Skuterud.

Attribut Twin halvside 190x130 FK 2018.qxp_Layout 1 13.12.2018 09.27 Side 1

Komplett løsning i hvete

Ugrasmiddel med blad- og jordvirkning God effekt mot de fleste tofrøblada ugrasartene God effekt på mange grasugras, deriblant kveke, floghavre og hønsehirse

Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon.

Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.cropscience.bayer.no

SAMVIRKE

#03 2020

17

NY I STYRET

– Jeg er veldig motivert!

– Felleskjøpet er en veldig spennende ­organisasjon og samvirke er en krevende, men spennende organisasjonsform, sier Erling Aune.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Johan Arnt Nesgård

B

onden og bankmannen fra Skogn i Trøndelag er nyvalgt inn i Felleskjøpet-styret.

Men overfor Samvirke vil han hverken utbasunere vyer eller gi noen vurdering av Felleskjøpet fra sitt ståsted «utenfra»?

– Det tror jeg kan slå ganske fort tilbake.

Jeg vil ta det forsiktig i starten. Jeg er ikke en person som går hardt ut uten å ha kunnet gjøre meg noen refleksjoner.

Nå må jeg lære Felleskjøpet å kjenne, forstå organisasjonen og kulturen, forstå styret og i langt større grad få input fra tillitsvalgte enn jeg har i dag. Ikke minst det siste er veldig viktig for meg for å få bedre oversikt over hva eierne ønsker, sier Aune.

LÆRINGSKURVEN: – Jeg må lære Felleskjøpet å kjenne, forstå organisasjonen og kulturen, forstå styret og få input fra de tillitsvalgte om hva de ønsker, sier Aune.

18

SAMVIRKE

#03 2020

Bred næringslivserfaring Men ikke la deg lure. Aune har bred kompetanse og erfaring fra næringslivet. Siden 2008 har han vært banksjef i SpareBank 1 SMN der hovedoppgaven har vært å følge opp og gi råd til bedrifter i Midt-Norge. Dette handler i stor grad om å vurdere markedsforhold, strategi og ledelse som grunnlag for inntjeningsevne og soliditet.

– Mange av dem er større konserner og det er bedrifter i mange forskjellige bransjer, blant annet innen fornybar energi. Jeg jobber daglig med administrasjoner, eiere og styrer, går gjennom forretningsideer og vurderer kreditter.

Jeg er vant til å vurdere styrers arbeid og selskaper. Denne erfaringen håper jeg å kunne bidra med inn i Felleskjøpet, sier Aune. Han er også ansvarlig for bankens handel med derivater (opsjoner, futures osv.) innenfor energisektoren og lakseoppdrett.

38-åringen har flere tillitsverv. Han sitter i styret i Skogbrand Forsikring og i Fibortangen Vekst, et selskap med formål å skape mer næringsutvikling på og rundt Norske Skog.

Aune er utdannet i økonomi og ressursforvaltning fra NMBU. Han har også et halvt års studier ved University of Otago på New Zealand innen miljø- og energifysikk, internasjonal markedsføring og finans.

Gris og korn Når bankdagen er over, er ikke Erling sein om å få på seg arbeidsklærne hjemme på Svendgård Øvre. Gården ligger høyt og vestvendt i Skogn i Levanger kommune. Her bor han med samboer Marte Mølnvik og deres fire måneder gamle sønn. De har full konsesjon med slaktegris og 400 dekar korn.

– Er du mest bankmann eller bonde?

– Jeg har en svært aktiv far som hjelper meg mye i hverdagen som bonde, men jeg har fullt driftsansvar og bidrar så mye som mulig, sier Aune, som synes gårdsarbeidet gjør godt.

– Det gir tid til å tenke på andre ting.

Ingen ting er bedre enn å sitte og pløye en lørdagskveld. Jeg synes også det er interessant å prøve å optimere dyreproduksjonen ut fra de forutsetningene man har, sier han.

Skogn har omfattende både dyre- og planteproduksjon og Svendgård Øvre ligger tett på flere andre gårdsbruk med stor aktivitet.

– Det er motiverende å være del av et aktivt miljø. Jeg opplever at det aktive miljøet her i Skogn gjør det interessant å drive og fører til at folk satser. Sammen så øker vi den generelle kunnskapen som igjen vises i resultatene. Det er viktig for alle bønder, enten du driver her, i Sogndal eller Alta, å ha noen å prate med som deler interessen din. Du blir aldri best av å spille i 1. divisjon. For å bli bedre er det viktig for enhver bonde å søke kompetanse, sier Aune.

Aune er ivrig jeger og forsøker å sette av noen dager hver høst til jakt. Det går i både elg, hjort, rype og skogsfugl. Resten av fritida er det mye friluftsliv.

Spennende selskap – Hva er motivasjonen din for å gå inn i en krevende og viktig jobb for Felleskjøpet?

– Jeg er veldig motivert. Felleskjøpet som organisasjon er veldig spennende, og jeg synes samvirke er en veldig spennende form å drive et selskap på. Samvirke er en krevende organisasjonsform med mange eiere, men som faktisk brer om seg på verdensbasis. I tillegg er Felleskjøpet en viktig samfunnsinstitusjon, selvfølgelig spesielt for landbruket og eierne/bøndene. Min motivasjon er et

ETTER KORONA: Aune håper det kommer en debatt om selvforsyning ut av koronakrisen. Som bankmann har han sett hvor hardt krisen har rammet næringslivet.

ønske om å bidra med det jeg kan, og det jeg står for inn i styret. Jeg håper jeg kan være en aktiv bidragsyter i styret med min kompetanse.

Aune viser til at det meste av markedet for norske bønder, som priser og produksjonsvolumer, er fastsatt gjennom avtaler og regelverk.

– Da har du stort sett bare kostnadssiden igjen å jobbe med, ved siden av hvor flink du er som bonde. Dette gjør det særs viktig at innsatsfaktorene til bonden er fornuftig priset og at Felleskjøpet kan bidra til bondenytte slik at bonden opprettholder god lønnsomhet i drifta, sier han.

Vil ha debatt om selvforsyning Erling Aune har opplevd dramatikken i næringslivet som følge av koronakrisen.

Aktiviteten hos mange av bankens bedriftskunder stoppet nærmest over natten. Og når inntektene faller bort, stopper alt annet. I tillegg rammet den kraftige svekkelsen av norske kroner mange av Aunes kunder.

– Det har vært kaos og krise, forteller Aune fra sitt hjemmekontor. Han har sett

hvordan «alt henger sammen med alt» og hva som skjer når kundene forsvinner og næringskjeder ramler fra hverandre.

– Jeg håper det kommer en samfunnsdebatt om selvforsyning ut av denne krisen. Det hjelper ikke med penger, hvis det ikke er noe å kjøpe. Det gjelder selvsagt også mat. Jeg er opptatt av selvforsyningsgraden vår, sier han.

SAMVIRKE

#03 2020

19

NY I STYRET

BONDE OG BANKMANN: Erling Aune er banksjef med ansvar for bedriftskunder. Hjemme på gården i Skogn driver de med slaktegris og korn.

kunne gjøre to ting på en gang. IPSOS sin omdømmeundersøkelse i 2019 ga Felleskjøpet en meget sterk 5. plass. Det vil være avgjørende å opprettholde tilliten til Felleskjøpet i forbrukermarkedet og forsterke god lønnsomhet i årene som kommer.

Krevende – Felleskjøpet har en omfattende virksomhet utenom landbruket, som handel og Cernova. Hva tenker du om det?

– Spesielt i disse tider er all handel krevende. Men handel har i hvert fall vært en fin inntektskilde hvor man har kunnet bruke overskuddet til annen

virksomhet for bonden. Men handel er satt under press i form av at folk handler mer på nett og ikke er så opptatt av hvor de kjøper produktet. Jeg tror det er viktig å dyrke sin egen identitet, gi gode kundeopplevelser, ha egne merkevarer og å kunne tilby et sortiment som er relevant for bondens virksomhet. Vi må

– De store landbrukssamvirkene opplever press både utenfra og innenfra, som vi blant annet har sett på Otta.

Hvordan skal man håndtere dette?

– Det er todelt. Jeg forstår at man vil opprettholde arbeidsplasser, at man vil ha slakteriet eller kraftfôrfabrikken i nærheten og alt det positive dette medfører for lokalmiljøene. På andre siden, ved å drive enheter som ikke er lønnsomme, påvirker det prisen til alle andre.

Samvirke har samfunnsansvar, men er det riktig å la ansvaret påvirke andre som bor i et annet lokalsamfunn? Felleskjøpet har vært klare i sin kommunikasjon om at dette er en del av bakgrunnen for at man blant annet legger ned kraftfôrfabrikken i Florø. For meg er det viktigere at kraftfôret blir levert som avtalt på tirsdag til en konkurransedyktig pris enn hvor det er produsert, sier Aune.

Fasefôring gir høg produksjon, god dyrevelferd og holdbare purker

Fasefôring = God dyrevelferd

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

20

SAMVIRKE

#03 2020

Fasefôring er nødvendig om purkenes potensial skal utnyttes. Format purkesortiment dekker behovet i alle faser av produksjonen og gir god dyrevelferd. Format Drektig gir metthetsfølelse og hindrer for store purker. Format Fødsel gir høg råmjølksproduksjon og raske fødsler.

Format Laktasjon sikrer høg mjølkeproduksjon og store robuste smågris.

NY I STYRET

BRENNER FOR BONDESAMVIRKENE: Med årelang erfaring som ansatt i både Tine og Nortura, samt at hun har vært leder av Kontrollkomiteen i Felleskjøpet, kjenner Else Horge Asplin landbrukssamvirkene svært godt. Nå gleder hun seg til å være med å bestemme hvilken retning Felleskjøpet skal gå de neste åra.

Lokalmatsgründer og eksrådmann klar for styret Hun har klokkertro på samvirkemodellen og er spent på hvordan koronaviruset vil påvirke samfunnets syn på norsk matproduksjon.

Nå ser sauebonde, lokalmatsgründer og tidligere rådmann Else Horge Asplin (54) fram til å bli en del av Felleskjøpets konsernstyre.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Daniel Gauslaa, Schibsted Partnerstudio

SAMVIRKE

#03 2020

21

NY I STYRET

-K

anskje storsamfunnet kan få litt nye perspektiver på selvforsyning og beredskap etter dette. Kanskje det blir tydeligere for folk at vi ikke nødvendigvis kan få tak i alt vi vil ha fra andre land, selv om vi har penger, sier sauebonde og lokalmatsgründer Else Horge Asplin på telefon fra Espeset Nordre i Nesbyen i Hallingdal.

Hun har nettopp avsluttet to uker karantene etter at hun var på hundeutstilling i England. Selv om karantenetiden er over og hun til vanlig er svært sosial og glad i mennesker, vil hun helst møte færrest mulig mennesker nå.

- Jeg kan virkelig ikke risikere å bli syk til lamminga. Den eneste utenforstående som kommer hit til gården nå, er kraftfôrbilsjåføren, sier Else.

På tross av at koronaviruset har snudd verden på hodet, er Else fremdeles ved god mot. Barna på elleve og tretten år har funnet seg til rette med at både skolehverdagen og sosialt samvær nå foregår på nett. De 160 høydrektige spælsauene er fornøyde så lenge de får stell og fôr på fôrbrettet.

- Vi er så heldige at vi har både norsk avløser og norsk saueklipper, så her går den tradisjonelle landbruksdrifta som normalt, sier Else. Gjennom styrevervet i Norsk Sau og Geit vet hun imidlertid at mange kolleger er bekymra med tanke på arbeidskraft i en hektisk tid.

Mat med historie I 2013 bestemte Else og mannen seg for å få mer verdiskaping ut av gården sin.

Den tradisjonelle gårdsdrifta kunne være arbeidsplass for én, men ekteparet ønsket å skape flere arbeidsplasser i bygda. Det ble starten på Hallingdal Lokalmatsenter AS. I dag nisjeslakter de halvparten av lammeslaktene sine hos Nortura. Slaktene tas i retur, slik at bøndene kan skjære ned, foredle og selge kjøttet selv. I tillegg til eget lammekjøtt kjøper Else slakt av andre dyreslag fra flinke bønder i nærområdet, som også blir til kjøtt med historie. Inkludert leieskjæring for andre bønder, skjærer Hallingdal Lokalmatsenter 40 tonn sau, gris, storfe, kje og hjortevilt årlig. En god del av kjøttet selges i en lokalmatbutikk og restaurant i Asker sentrum, som Else og mannen er engasjert i, men brorparten selges til storhusholdningsmarkedet.

I motsetning til den tradisjonelle gårdsdrifta har tilleggsnæringa på gården i

22

SAMVIRKE

#03 2020

stor grad blitt påvirket av viruset fra Kina.

- Begge kjøttskjærerne våre er fra Polen og ville hjem da det ble bestemt at grensene skulle stenges. De aller fleste kundene våre i storhusholdningsmarkedet forsvant så å si over natta, da de strenge restriksjonene ble innført, forteller Else. Nå arbeider hun på spreng med alternative salgskanaler retta mot privatmarkedet.

«Jeg har grunnleggende tro på Samvirkemodellen som organisasjonsform. Når bøndene selv eier selskapene sine, er det lettere å ha langsiktige perspektiver.»

Else Horge Asplin - Vi har tatt i bruk sosiale medier og annonserer varene våre der. I tillegg skal vi for første gang prøve å selge varer gjennom Reko-ringen. Fra restauranten har vi begynt med take away, forteller Else. Hun er takknemlig overfor lojale kunder i restauranten som bestiller mat og skryter av varene på Facebook.

- Det er tydelig at mange forstår at småbedrifter trenger all støtten de kan få i disse dager.

Bred samvirkebakgrunn Bakgrunnen som sauebonde og lokalmatgründer er god å ha med seg inn i Felleskjøpets konsernstyre, men Elses CV er mye mer rikholdig enn som så.

Hun har hovedfag i husdyravl fra Ås.

Etter 16 år i ulike stillinger i landbrukssamvirkene, deriblant som fagansvarlig i Nortura og som organisasjonssjef i Tine meieri Øst, har hun samvirketankegangen i blodet. Også Felleskjøpet kjenner hun fra innsiden, etter å ha sittet i kontrollkomiteen i flere år, sist som leder. Kontrollkomiteens oppgave er å sørge for at Felleskjøpet følger alle lover og regler. Vervet innebærer tett kontakt med både styreleder, konsernsjef og tillitsvalgte.

- Jeg har grunnleggende tro på Samvirkemodellen som organisasjonsform. Når bøndene selv eier selskapene sine, er det lettere å ha langsiktige perspektiver.

Felleskjøpet har alltid vært gode på medlemsdemokrati og involvering, det er det svært viktig at vi holder på. Vi må utrettelig arbeide med å få den yngre generasjon bønder til å forstå hvor viktig det er at bøndene eier sine egne selskaper, sier Else.

Dypdykk i kommuneregnskap Før hun satsa fullt på tilværelsen som lokalmatgründer, var Else rådmann i hjemkommunen i fem år. Også denne erfaringen mener hun kommer godt med som styremedlem i Felleskjøpets konsernstyre. Som høyeste administrativt ansvarlige i kommunen var oppgaven å legge til rette for at kommunestyret skulle kunne ta best mulig beslutninger innenfor det stramme kommunebudsjettet. I jobben ble hun ikke bare vant til å gå svært nøye inn i regnskaper, hun fikk også rollefordelingen mellom administrasjonen og den politisk valgte ledelsen under huden.

- Før en sak skulle legges fram, måtte vi i administrasjonen alltid spørre oss: Er saken godt nok opplyst nå? Har kommunestyret nok og riktig informasjon om saken til å ta en god beslutning?

Hvilke ubesvarte spørsmål kan de fremdeles ha? Har vi tenkt utradisjonelt nok og virkelig undersøkt alle muligheter, eller finnes det alternative løsninger vi ikke har tenkt på? oppsummer Else. Nå som hun selv skal sitte på andre siden av bordet, kommer hun til å være minst like opptatt av at all nødvendig informasjon er på bordet før en beslutning kan tas.

- Å bore dypt og etterspørre mest mulig informasjon, slik at man virkelig har fått belyst alle sider av en sak før man treffer en avgjørelse, er helt essensielt for at et styre skal kunne gjøre en god jobb, sier eksrådmannen.

Framoverlent organisasjon En av årsakene til at Else ønsker å gå inn i styret i nettopp Felleskjøpet, er at hun synes Felleskjøpet er en svært framoverlent organisasjon. Hun er stolt av at konsernet har tatt en tydelig rolle i det grønne skiftet.

- Felleskjøpet har tatt en ledende rolle innen klimavennlig matproduksjon og legger til rette for at bønder skal kunne ta i bruk teknologi for å kombinere effektiv og miljøvennlig matproduksjon.

Jeg tror det er helt riktig å gå den veien, sier Else.

VARIERT HVERDAG: Med 160 spælsau i fjøset, har Else nok å henge fingrene i under lamminga. Halvparten av lammene hun slakter hos Nortura, kjøper hun tilbake for å videreforedle og selge selv.

Hun er også stolt over Felleskjøpets omdømme.

- På kretsmøter og årsmøter viste de en kort film om bønder som dro inn til byen med kunnskapen sin. Jeg ble rørt og stolt av den filmen, fordi den sier så mye om mulighetene våre. Vi bønder bærer på kunnskap og verdier som storsamfunnet trenger, sier Else. En stor forskjell på å være med å lede Felleskjøpet og være med å lede en kommune, er at inntektssiden i større grad kan påvirkes i Felleskjøpet enn i en kommune.

- Som rådmann er budsjettet gitt og man må prioritere innenfor de gitte rammene. Da handler alt om å redusere kostnadene. I Felleskjøpet har vi store muligheter til å påvirke inntektssiden også. Det er motiverende.

Trenger digitale løsninger I dag har Felleskjøpet over hundre ­­ butikker over hele landet. At det blir like mange i fremtiden, er ikke hugget i stein.

- Den nye generasjonen har helt andre forventninger til at ting kan kjøpes på nett. Jeg så hvor kort tid det tok for barna mine å tilpasse seg en heldigital hverdag hvor både undervisningen og det sosiale livet foregår på en skjerm. Jeg tror velfungerende digitale løsninger er en forutsetning for å lykkes i årene som kommer, men det betyr ikke at de fysiske butikkene ikke er viktige. De ansattes kompetanse og den sosiale møteplassen er ikke så lett å erstatte med en nettbutikk, sier Else.

Snart flytter hun inn i fjøset i en fire ukers periode for å ta imot over 300 lam.

I lammetåka er det ikke tid til mye annet enn å sørge for at flest mulig nyfødte får en best mulig start på livet, før de skal nyte sommeren på fjellbeiter i Hallingdal.

Når årets mest hektiske periode er over, gleder Else seg imidlertid veldig til å ta fatt på arbeidet med å styre Felleskjøpetskuta videre.

- Felleskjøpet har makt til å ta avgjørelser som virkelig påvirker hvordan det norske landbruket skal se ut i dag og i framtida. Det er et privilegium og en stor utfordring å få være med på dette arbeidet. Jeg gleder meg.

SAMVIRKE

#03 2020

23

AGRONOMI

Planteprodusent uten plog ÅS: Før våronna solgte Johan Bjørneby plogen. Nå satser han på direktesåing, variert vekstskifte og plantedekke hele året.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

-J

eg har ikke noe imot plogen. Jeg mener ikke at alle burde parkere den eller at dette er det rette for alle. Jeg er bare veldig nysgjerrig på å prøve noe nytt, sier Johan Bjørneby. Sammen med sin kone Tove dyrker han korn, gras, kløver- og engsvingelfrø, samt olje- og proteinvekster på 2 000 dekar i Ås i Akershus. I løpet av de siste åra har han følt at han slåss mot naturen. Nå vil han prøve å spille mer på lag med naturens egne prosesser. Målet er å forbedre jordstrukturen, øke andelen organisk materiale i jorda og legge bedre til rette for at de livsviktige mikroorganismene under bakken skal få gjøre jobben sin.

- Plogene er blitt større og større, jordbearbeidinga dypere og dypere og vi må stadig gjødsle mer for å opprettholde avlingene. Jeg tror det kan være tid for å tenke nytt. Å pløye er et utrolig brutalt inngrep. Conservation agriculture, eller Karbon Agro som vi ønsker å kalle det, handler om i størst mulig grad å etterlikne naturens egne prosesser. Det handler om å legge til rette for mikrolivet i jorda. Vi pløyer for å få luftig og porøs jord, men ved å følge prinsippene for Karbon Agro er håpet at meitemark, jordliv og fangvekster skal kunne gjøre den jobben plogen gjør, sier bonden.

Inspirert av internett Det er ikke lenger slik at bønder lærer sin agronomi utelukkende fra sin egen far eller fra læreren på landbruksskolen.

Bjørnebys interesse for conservation agriculture starta da en engasjert fyr som studerte agroøkologi på NMBU, begynte å jobbe på gården hans. Da det første frøet av interesse var sådd, åpnet det seg en ny verden på internett. Siden den gang har Bjørneby vært på inspirasjonsturer og i samtaler med likesinnede både i inn- og utland. I vinter fikk NLR Øst tilskudd fra Landbruksdirektoratets klima- og miljøprogram for å samle kunnskap om det de kaller helhetlig driftspraksis for bedre jordhelse. Johan Bjørneby er en av fem pilotbønder som skal være med i prosjektet. Gjennom praktiske utprøvinger hos pilotbøndene over tre år er målsetningen å samle mest mulig kunnskap om Karbon Agro under norske forhold.

Tre grunnpilarer De tre viktigste pilarene i Karbon Agro er minimal eller ingen jordbearbeiding, variert vekstskifte og samplantinger, samt plantedekke året rundt. Selv om Bjørneby aldri har kalt det conservation agriculture tidligere, er verken direktesåing eller bruk av fangvekster noe nytt på Dyster gård.

BEDRE JORDSTRUKTUR: Flerårig raigras i åkerbønnestubben bidrar med karbonbinding og bedre jordstruktur. Både aggregatstrukturen og andelen meitemark er betydelig forbedret etter at Bjørneby tok i bruk prinsippene fra Karbon Agro.

24

SAMVIRKE

#03 2020

- Vi dreiv med dette allerede på 90-tallet, men vi var ikke så oppmerksomme på hvor viktig kontinuitet er. Det hjelper ikke om du er aldri så flink ett år eller to hvis du pløyer opp det tredje året. Hvis du ikke pløyer, forandrer jorda seg på

PÅ LAG MED NATUREN: Johan Bjørneby følte han i stadig større grad arbeidet mot naturen. Nå ønsker han å jobbe mer på naturens egne premisser.

sikt, men for å få full effekt tror jeg man må tørre å være tro mot systemet, sier bonden.

Ny direktesåmaskin Samtidig som han solgte plogen, kjøpte Bjørneby ny direktesåmaskin med tinder i stedet for skåler. Heretter skal både korn, oljevekster, gras og åkerbønner direktesås. Johan tror det blir mest krevende å dyrke korn etter gras nå som plogen er vekke.

- Det er krevende for en såmaskin å takle all den biomassen som befinner seg under bakken når man har hatt eng uten å pløye. Fordi det er mange overfarter i grasproduksjonen, er jorda i overflaten i tillegg ganske tettpakka, oppsummerer Johan. I 2019 erfarte han imidlertid at det gikk greit å direkteså åkerbønner etter eng. Graset var 10-15 centimeter høyt da åkerbønnene ble sådd med Väderstad Rapid. Et par dager etter såing ble graset svidd ned med glyfosat.

Nitrogenkrevende omdanning - Jeg tror det kan være lurt å ha nitrogen-

fikserende vekster etter eng, fordi det kreves mye nitrogen når røttene fra graset skal omdannes. I og med at omdanninga krever mye nitrogen, er det greit at hovedveksten er nitrogenfikserende, sier bonden. Han hadde to åkerbønneåkre i 2019 og sådde fangvekster samtidig som åkerbønnene i begge åkrene. I den ene sådde han kløver som fangvekst og i den andre sådde han raigras. Optimalt sett ville han sådd en blanding av kløver og raigras begge steder, men siden han skulle sprøyte mot floghavre i den ene åkeren, var det ikke aktuelt å så gras der.

optimaliseres, må mikroorganismene ha mat året rundt og ikke bare de tre månedene i året hvor kornplantene er grønne. Ved å velge planter som overvintrer, maksimerer du potensialet for fotosyntesen. Det kan foregå mye fotosyntese fra snøen går til årets vekster setter i gang sin fotosyntese, sier Bjørneby.

Fangvekster som overvintrer I år har Bjørneby planlagt å så en blanding av strandsvingel, kløver og sikkori som fangvekst under åkerbønnene og kornet. Mens noen velger å bruke fangvekster som dør i løpet av vinteren foretrekker Johan å bruke sorter som overvintrer.

- Hvis knollene på røttene er røde eller rosa, foregår det nitrogenfiksering, og hun fant slike knoller. At det foregår nitrogenfiksering midt i februar, sier litt om det uforløste potensialet for karbonbinding vi har i tradisjonelle systemer hvor jorda ligger svart ni måneder i året.

- Jordlivet lever av den næringen og sukkeret grønne planter forsyner dem med fra fotosyntesen. Skal jordlivet

Han forteller at en rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving på en markvandring midt i februar spadde opp røttene i en åker hvor det var sådd kløver som dekkvekst.

Maksimerer fotosyntesen En del produsenter sår fangvekster rett før eller rett etter at de har treska. Også Bjørneby gjør dette når det passer

SAMVIRKE

#03 2020

25

AGRONOMI

DET GRØNNE SKIFTET: Johan Bjørneby vant Norsk Landbruksrådgivings fangvekstmesterskap i 2019. Dette skiftet, med raigras i åkerbønnestubben, ble kåret til Årets grønne skifte. Her er han flankert av juryen fra NLR, Silja Våland, Else Villadsen og Maren Holthe. Foto: Siri Josefine Mo, Norsk Landbruksrådgiving.

inn i systemet, men han foretrekker å så dekkveksten tidligere i sesongen.

- Både korn og åkerbønner er gulmodne en ganske god stund før de skal høstes.

I denne perioden foregår det ingen fotosyntese, samtidig som det kommer mye lys ned til en eventuell underkultur.

Fordi jeg ønsker å utnytte også denne perioden best mulig liker jeg best å så dekkveksten sammen med hovedkulturen, forklarer bonden. Ulempen ved å så tidlig er at fangveksten konkurrerer med hovedkulturen.

- I år vurderer jeg å så dekkveksten litt seinere enn hovedkulturen. Jeg har GPS og autostyring på traktoren. Hvis jeg sår korn med 25 centimeters radavstand, og deretter flytter meg 12 centimeter når kornet er oppe, sår jeg fangvekster mellom radene. Et annet alternativ kan være å så med ugrasharv med frøaggregat, sier planteprodusenten.

Flere meitemark Johan Bjørneby mener man raskt kan se resultater i jorda når man parkerer plogen.

- Det er motiverende å se hvor fort meitemarken kommer tilbake når den

26

SAMVIRKE

#03 2020

ikke får gravd opp hele verden sin. Etter en god fangvekst er jordstrukturen også betydelig bedre og jorda har veldig fin aggregatstruktur, sier planteprodusenten.

På tross av mye nedbør i løpet av vinteren, ligger det ingen dammer på Bjørnebys åkre.

- God jordstruktur er med på å drenere bort overskuddsvann når det er vått.

Samtidig bevares fuktigheten når det er tørt. Det kan komme godt med når klimaet endrer seg og blir mer ekstremt, sier Bjørneby.

Jordas internett Selv om han fremdeles er avhengig av glyfosat for å bli kvitt fangvekstene året etter at de ble sådd, er Bjørneby blitt mer restriktiv når det gjelder sprøyting mot sopp og skadedyr.

- Sprøyter vi mot uønsket sopp, påvirker vi også forekomsten av sopp med nytteverdi. Mykoirrizha er et samliv mellom en sopp og planterøtter. Denne symbiosen sikrer bedre vann- og næringsopptak, bedre rothelse og lengre levetid for rota.

Soppene kan bli mye større enn røttene og bidrar dermed til større og dypere kontaktflate enn røttene har på egen-

hånd. Den gir også økt toleranse for tørke, høy jordtemperatur og sykdommer. Tar vi vare på sopplivet, får vi sterkere planter, forklarer Bjørneby.

Han sammenlikner sopplivet i jorda med internett.

- Hvis en plante blir angrepet av skadegjørere sender den signaler slik at andre planter kan sette i verk sitt naturlige forsvarsverk, men for at denne kommunikasjonen skal finne sted må «internettet» være der, sier Bjørneby.

Kommer det gulrustvarsel ser han ikke noen annen løsning enn å sprøyte, men han har alltid med seg i helhetsvurderingen at soppsprøyting kommer med en kostnad han tidligere ikke tenkte så mye på.

- Det er mye jeg enda ikke vet og fullt ut forstår, men at det foregår et rikt samspill der under bakken og at denne aktiviteten avtar når det blir mindre organisk materiale, det er ikke kontroversielt å mene, sier Bjørneby.

I fjor droppa han soppsprøyting i åkerbønnene, høstrapsen og i deler av rughveten, og høsthveten.

Dette er Felleskjøpets fangvekstblandinger: For såing om våren: • Spire Surfôr Pluss 90 (flerårig raigras, strandsvingel og hvit kløver) • Raigras flerårig Mathilde • Raigras italiensk Turgo • Spire Pionerblanding (vintervikke, italiensk raigras, blodkløver og honningurt) • Spire Karbonfiks (flerårig raigras, blodkløver og hvitkløver)

FOTOSYNTESE: Kløverplantene i åkerbønnestubben bidrar med fotosyntese og karbonbinding tidlig i mars.

- Avlingene ble greie, men jeg har jo ikke noe å sammenlikne direkte med, så jeg vet ikke strengt tatt om jeg fikk noen avlingsreduksjon, sier Bjørneby. Han innrømmer at mange faktorer ikke er så lette å måle og at det derfor blir en del synsing og magefølelser, men han håper Norsk Landbruksrådgivings treårige prosjekt vil ende opp i en del konkrete målinger.

brytes raskere ned der det er fangvekster, fordi det er økt biologisk aktivitet i jorda, forteller bonden.

Sprer møkka på toppen Siden Bjørneby driver med ammeku og gris i tillegg til planteproduksjon, har han god tilgang på husdyrgjødsel.

Tidligere spredde han talla og harva den ned før såing, men nå som han praktiserer minimal jordarbeiding kjører han ut talla på tidlig strekningsstadium eller seint buskingsstadium. Talla spres med en tørrgjødselvogn med spinnerdekk, som sprer 24 meter bredt og kan kjøre i sprøytespora.

- Mitt inntrykk er at det er betydelig økt interesse for jordhelse de seinere åra. Blant de som brenner for dette, er både helt unge bønder og bønder som er gråere i håret enn meg. Jeg håper ikke de som pløyer og de som dropper pløying blir i hver sin leir som kriger om sannheten, sånn som jeg delvis har opplevd forholdet mellom økologiske og konvensjonelle bønder. Karbon Agro handler ikke om å bli sertifisert etter spesifikke retningslinjer fastsatt av en eller annen autoritet. Det er muligheter for fleksibilitet og for at du kan plukke med deg deler av tankegodset, selv om du ikke omfavner alt, avslutter gårdbrukeren, som ser fram til nok en lærerik og utprøvende sesong i åkeren.

- Igjen prøver jeg å etterlikne naturen.

I naturen havner jo all skiten fra dyra og alt organisk materiale på toppen, og så må mikrolivet ta ansvar for å bryte det ned og frakte det nedover i jorda. Jeg ser at nedbrytingen på overflaten er sterkere der det er fangvekster. Vi ser at halmen

Ønsker ikke polarisering Johan Bjørneby innser at deler av tankegodset kanskje kan fremstå litt kontroversielt. At plantene kan snakke sammen via mikrolivet i jorda, er kanskje ikke en melodi enhver bonde vil synge med på.

For såing i stående åker: • Spire Fangvekst ettårig (reddik, sommervikke, honningurt (coated)) • Fangvekst Blågul (reddik og sommervikke) • Spire Vintergrønn (rug og vintervikke) Såing etter tidlig høsting: • Spire Surfôr Pluss 90 (flerårig raigras, strandsvingel og hvit kløver) • Spire Fangvekst ettårig (reddik, sommervikke og honningurt) • Fangvekst Blågul (reddik og sommervikke) • Spire Vintergrønn (rug og vintervikke) • Spire Karbonfiksering (flerårig raigras, blodkløver, hvitkløver) • Spire Fangvekst flerårig (flerårig raigras, vintervikke, reddik og honningurt)

SAMVIRKE

#03 2020

27

AGRONOMI

GRUNT OG DYPT: Aandstad liker muligheten for stor dybdevariasjon på Swift'n.

Behovstilpasset jordarbeiding J

28

TRØGSTAD: Øivind Aandstad har ikke noe «religiøst» forhold til jordarbeiding. Han bruker stubbkultivator og plog ut fra hva forholdene tilsier. – Er du dyktig agronom og gjør ting rett, kan du oppnå gode resultater uansett metode, mener han.

ordene ligger bare, sola titter fram og vinden tar tak, men det er fortsatt en drøy måned til Aandstad kan starte våronna da Samvirke besøker ham i Trøgstad i midten av mars. Aandstad er bevisst på valg av jordarbeidingsmetode ut fra jordtype og forhold. De sentrale redskapene er en kraftig Väderstad Swift kultivator, Väderstad NZ såbedsharv, en ny Väderstad Rexius trommel og Kvernelandploger – en ES og en Ecomat. Såmaskinen er en Väderstad Spirit.

Aandstad er nysgjerrig på nye dyrkingsmetoder, som bruk av dekkvekster. Direktesåing, eller no till-løsninger, har han imidlertid ikke forsøkt.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Allsidig vekstskifte Aandstad driver 2 800 dekar, hvorav knapt 600 er eid. Rundt 2 500 dekar brukes til salgsprodukter, 200 dekar til gras og 100 dekar leies ut til hestebeite. Graset går til oppfôring av okser.

Den tidligere ammekubesetningen er avviklet.

SAMVIRKE

#03 2020

– Jeg vil si vi har en behovstilpasset jordarbeidingsstrategi. Jeg er ikke låst til et bestemt system. Jeg synes diskusjonen kan bli litt polarisert, sier han.

«Hvis agronomien er god, er det vel ikke så avgjørende hva slags jordarbeidingssystem du har. En som har stor tro på redusert jordarbeiding og gjør dette riktig ut fra faktorene som råder, vil få gode resultater.»

– Arbeidsmengden på våren ble for stor i kombinasjon med en såpass omfattende planteproduksjon. Det var ikke enkelt å få det beste ut av begge produksjoner.

Jeg følte vi måtte ta et valg. Nå fôrer jeg fram ca. 30 okseslakt i året på innkjøpte dyr. Dessuten opptok grasarealet jord som er godt egnet til andre salgsvarer. Vi skal redusere grasarealet noe, men bruker det bevisst i kanter, skyggesoner og på arealer som er mindre egnet til korn, forklarer han. Foruten graset, dyrker han korn, oljevekster og frø.

ETTERHARV: Aandstad har montert en vanlig etterharv på Swift-kultivatoren i stedet for den tradisjonelle etterjevneren. Etterharven kan styres hydraulisk og Aandstad synes den gir en jevnere overflate.

– Vi sår vårrybs og vårraps så ofte som mulig i omløpet, det vil si hvert 5.–6. år. Normalt ligger vi på 200–300 dekar oljevekster, men i år blir det ikke mer enn hundre. Jeg synes insektsituasjonen er blitt en utfordring, ikke minst med jordloppe fordi det ikke lenger er tillatt å beise såfrøet. Det er også utfordringer med spiring på stiv leirjord. Derfor er det ikke hvert år økonomien i oljevekster er så attraktiv, men sett over flere år er det summa summarum all right fordi disse vekstene er viktig i omløpet. Vi dyrker også 100 dekar timotei på kontrakt med Felleskjøpet, forteller Aandstad.

Etter oljevekster kjører Aandstad to år med hvete, enten vårhvete eller høsthvete. Deretter er det ett-to år med bygg, så en ny runde med hvete, før det igjen sås rybs eller raps. Nå planlegger han nye vekster inn i omløpet.

– Jeg vil prøve å gå over til mer høstraps.

Jeg kjøpte inn frø i fjor, men ble stoppet av regnet. I år sår jeg tidligbygg i håp om å så høstraps etter det. Framover vil jeg forsøke høstbygg og tidlige sorter av høsthvete, for å få tid til å etablere høstraps. Jeg vurderer også åkerbønner, og kanskje havre. Begrensningen ligger i lagerkapasiteten. Vi tørker alt selv, men har noe begrenset lager, sier han.

REXIUS: Øivind Aandstad har investert i en ny 8,2 meter Rexius-trommel foran årets sesong.

Hvis agronomien er god…

Den behovstilpassede strategien har ført til at Aandstad i dag stubbharver rundt 70 prosent av arealet enten høst eller vår.

Om lag 20 prosent blir høstpløyd, mens ti prosent pløyes om våren, avhengig av hvordan forholdene er. Her må han også ta hensyn til husdyrmøkk på en gård han leier.

SAMVIRKE

#03 2020

29

AGRONOMI

STOR KAPASITET: Spirit'n sto innendørs da Samvirke var på besøk. Øivind Aandstad er godt fornøyd med maskinen, ikke minst kapasiteten.

NORDIC: Øivind Aandstad valgte Nordic-modellen med vanlig gjødsellabb, for å kunne legge gjødsla dypere.

– Hvis agronomien er god, er det vel ikke så avgjørende hva slags jordarbeidingssystem du har. En som har stor tro på redusert jordarbeiding og gjør dette riktig ut fra faktorene som råder, vil få gode resultater. Det samme gjelder om du bruker plogen mer. Det gjelder å være en god agronom, gjøre ting riktig og optimalisere det du driver med, mener Aandstad.

– Tendensen er at vi stubbharver mer og mer. Etableringen av høsthvete de siste årene har kun skjedd etter stubbharving.

Så lenge jeg kan huske, har vi også alltid stubbharvet etter rybs og raps. Noen ganger stubbharver vi også andre året etter oljevekster, men da er ofte også pløying fint for å blande ned hvetehalmen og få restene av oljevekstene opp igjen.

– Jeg mener plogen absolutt har sin berettigelse under visse forhold. Når det er store halmmengder og et lite tidsvindu for å få sådd høsthvete, er plogen omtrent det eneste redskapet du kan bruke for å sikre god etablering. Det kan også være problemer med rotugras, og jeg føler meg mer bekvem med å pløye enn å sprøyte med glyfosat, sier han.

Før Swift-kultivatoren hadde Aandstad en Väderstad Cultus Quatro.

– Under gode forhold har jeg likevel veldig tro på stubbharving, fortsetter han.

– Vi var veldig fornøyd med den, men overflata ble ikke så jevn. Med Swift'n er vi mer fristilt med hensyn til etterredskap. Jeg byttet de standard lamellplankene med etterharv. Ved å justere den hydraulisk etter jord og forhold, blir det jevnere. Hjulgangen er også riktigere plassert på Swift'n, slik at den følger terrenget bedre og sikrer jevn arbeidsdybde. Det er også en stor fordel at du kan variere arbeidsdybde i et stort intervall, sier Aandstad. På våren bruker han likevel såbedsharva på det meste.

Spesialbehandler kulene – Vi har begynt å la kuler på jordet ligge i stubb, for å holde på fuktigheten og jevne ut forholdene innenfor skiftet. På våren harver vi kulene veldig grunt før vi jordarbeider resten av skiftet. Ved å tette porer, jevne skorpa og bryte kapilærevnen reduserer vi fordamping og uttørking, sier Aandstad.

BIODRILL: Med Biodrill på Swift-kultivatoren kan Aandstad så både oljevekster og dekkvekster når han stubbharver. På pallen ligger etterjevnerne på Swift'n, som Aandstad har byttet ut med etterharv.

30

SAMVIRKE

#03 2020

Han bruker både en ES-plog og en Ecomat. – Vi har aldri pløyd spesielt djupt, men variert mellom 15 og 18 cm.

Ecomaten har stor kapasitet og er fin under tørre forhold, men dårlig når det er fuktig. Men generelt er jeg opptatt av å ikke pløye under for fuktige forhold.

Når det er tørt blander du inn halmen og arbeider riktigere med jorda, sier Aandstad, og legger til: – Det er sånn med oss mennesker at vi finner forsøksresultater vi kan identifisere oss med. Jeg støtter meg til svenske forsøk med redusert jordarbeiding som har gått helt siden 1983. De viser at pløying kanskje hvert fjerde år gir best avling.

– Hva har jordarbeiding betydd for avling og kvalitet?

– Snittavlingene øker og jorda blir bedre og lettere å ha med å gjøre. Så noe må vi jo gjøre riktig. Det er klart at utstyret blir bedre og bedre, men vi er også blitt flinkere med timing og tilpasning, og ikke minst fokus på jordpakking. Jeg begynner heller en dag senere, for at det skal være laglig. Er du for tidlig ute kan det være direkte skadelig på den tunge jorda her, sier Aandstad. Han er imidlertid like opptatt av grunnleggende forhold som jordarbeidingsstrategien.

– Drenering, pH, hydrotekniske anlegg, jordkanter og åpne renner må være på plass. Vi har grøfta både egen og leid jord, og prøver å holde jordkanter nede og renner og anlegg i orden, sier han.

Fra Rapid til Spirit På gården har det vært sådd med Rapid helt siden 1994. – Vi var veldig fornøyd med hvordan det var mulig å plassere

OKSER: Aandstad har droppet ammekuene og konsentrert seg om okseoppfôring, for ikke å ha for stor arbeidstopp på våren.

FOREBYGGER PAKKING: Med et enkelt trykkluftsett fra Felleskjøpet regulerer Aandstad dekktrykket.

jeg starter nedbrytingsprosessen av halmen. Her er Swift'n fin med stort spenn i arbeidsdybde. Skulle etableringen gå galt, taper du frøet, men harvinga er ikke bortkastet, sier Aandstad. kornet mer eksakt uavhengig av jordarbeiding. Modellene ble også gradvis forbedret. På vår siste Rapid brukte vi aktivt muligheten til å justere sådybden under arbeid. Det var en veldig solid maskin med gode jordarbeidingsegenskaper. Men kapasiteten ble etter hvert for liten, sier Aandstad.

Han ble svært interessert i Spirit'n da den kom og de tok i bruk en 6 meter Spirit fra 2016.

– Vi valgte Nordic-versjonen fordi vi har tro på å plassere gjødsla litt djupere enn såkornet. Noen ganger har vi kald rå jord under sådybden, og har mer tro på Nordic-modellen, sier Aandstad.

– Hvordan har den fungert?

– Totalt sett er vi veldig fornøyd, ikke

minst med kapasiteten. Hjulgangen rett foran sålabbene lager et fint såbed.

Første året sådde vi litt for grunt og fikk for dårlig spiring, men vi har fått mye tips fra Väderstad og Felleskjøpet og har lært oss mye. Vi hadde også utfordringer med utmatingen av gjødsel første året, men dette ble fulgt veldig bra opp fra Väderstad og er utbedret, sier Aandstad.

Stor tro på dekkvekster – Jeg ser fordelen med å ha arealene bevokst og har stor tro på dekk- og ettervekster, og har kjøpt Biodrill til Swift'n for å kunne så både høstraps og ettervekster. Jeg har mest tro på en etableringsmetode der du molder ned halmen 6-8 cm og sår i samme operasjon rett etter tresking. Slik tilskuddsordningen for ettervekster er nå, må du så før tresking. Jeg vil heller ha en metode der

For et par år siden ble Aandstad invitert med i en jordhelsegruppe med et 30-talls kolleger og med NLR Øst i sekretærfunksjon.

– Her er det stort fokus på ettervekster, jordliv, jordhelse og det å ha grønne marker hele året. Mange ligger langt framme og det er ulike måter å tenke på.

Det er veldig interessant og lærerikt, sier han.

I fjor hadde han tenkt å så dekkvekster på et kvekefritt areal, men oppdaget at blandingen inneholdt vekster som kunne overvintre. Da droppet han såingen.

– Jeg synes det blir galt å så, for så å sprøyte ned med glyfosat. Det må være miljømessig mer riktig å så arter som dør i løpet av vinteren, sier han.

Et hjertesukk om prisløypa Som stor kornprodusent er Aandstad glad for Felleskjøpets varslede investeringsplaner i kornsektoren.

– Men jeg er skuffet over at kornbransjen ikke kan gjøre noe med prisløypa. Både beredskap og hensynet til kornhåndteringen tilsier at mye mer av kornet burde beholdes i ro hos bonden mye lengre før levering. Vi ser helt uholdbare situasjoner med lagerhaller, køståing osv. Med den kapasiteten maskinene

nå har, vil to treskere som starter opp om morgenen sprenge kapasiteten på lokale møller. Hvorfor kan ikke bonden få en større del av denne verdiskapingen på gården sin? Hvis flere lagrer mer av avlinga på egen gård, vil situasjonen om høsten bli bedre også for dem som ikke har denne muligheten, sier Aandstad.

SAMVIRKE

#03 2020

31

PRESISJONSLANDBRUK

OPTIMALT: Med Yara N-Sensor håper Arild Nesgård (t.v.) og Fridtjof Skjerve å optimalisere avling og kvalitet på graset som legges i plansiloen hos Nesgård.

Først ute med å skanne graset OPTI Maskin på Skogn planlegger som noen av de første i landet å skanne enga med Yara N-Sensor for å gjødsle optimalt. – Det er bonus å kunne utvide bruksområdet også til gras, sier Fridtjof Skjerve, en av partnerne i maskinlaget, som tok i bruk sin Yara N-Sensor ALS2 i fjor.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Johan Arnt Nesgård

32

SAMVIRKE

#03 2020

N

-Sensoren har fram til i år vært kalibrert for korn, potet og oljevekster, men flere har ønsket å kunne bruke den også i eng. Internt i Yara har agronomene i Norge og resten av Norden vært pådrivere for å få teknologien på plass, og nå foreligger kalibrering og software for grasbøndene.

– Kalibreringen som nå er tilgjengelig kan brukes i flere engblandinger, som rent raigras og typiske blandinger med timotei og engsvingel. Den er imidlertid ikke egnet hvis innholdet av kløver overstiger 20 prosent. Det skyldes først og fremst at det ikke er gjennomført forsøk og kalibrering i eng med større kløverinnhold. Det er også verdt å merke seg at enga ikke skal inneholde mye ugras.

Teknologien er tilpasset aktiv dyrking, ikke ekstensiv drift, sier agronom Tove Sundgren i Yara.

I tillegg til bøndene på Skogn, vet hun om bare noen få bønder i Sverige og ­Finland som tenker å kjøre med N-­Sensor i gras denne sesongen.

– Det blir veldig spennende å følge bruken på Skogn. Nå får vi se hvordan dette fungerer i praksis og kan høste erfaringer, sier Sundgren.

Skanner før slått – I utgangspunktet kjøpte vi sensoren for å bruke den i korn. Men når det nå blir mulig å bruke den også i gras, er det jo artig å prøve når vi først har den. Og så er vi nok litt over snittet interessert i teknologi og duppeditter, sier Fridtjof Skjerve.

Partnerne i OPTI Maskin – Skjerve, Arild Nesgård og Einar Myhr – driver alle med gris og korn, og disponerer vel 2 000 dekar. Nesgård er den eneste av de tre med melkeproduksjon og det er hos han N-Sensoren skal brukes i eng. Han disponerer 500 dekar med gras gjennom samdriften Midt-Skogn Melk.

SOM I KORN: – Yara N-Sensor fungerer i teorien likt i korn og gras. Ved å optimalisere gjødslingen kan man ­begrense legde, øke avlingen og bedre kvaliteten, sier agronom Tove Sundgren i Yara. Hun følger spent med på hva bøndene i Skogn gjør. (Foto: Håvard Simonsen)

N-Sensoren variasjonene i biomasse og farge på graset. Denne informasjonen brukes til å lage en tildelingsfil som styrer utmatingen fra sprederen når det gjødsles med mineralgjødsel. OPTI Maskin har en Kverneland GEOspread med seksjonskontroll.

– I forbindelse med den nye ­kalibreringen for gras har Yara utviklet programvare som gjør det mulig å ­konvertere registreringskartet direkte til gjødslingskart/tildelingsfil i Yaraterminalen i traktoren. Det har vi ikke kunnet tidligere. Tildelingsfilen kan deretter benyttes helt uavhengig av N-Sensor på taket, sier Sundgren.

OPTI Maskin har den nyeste versjonen av Yara N-Sensor – ALS2 – som er best egnet til skanning i eng.

En annen løsning er at sensoren sitter på traktoren med slåmaskin og skanner enga samtidig med at den slås. Skognbøndene er imidlertid ikke redd for den ekstra kjøreturen, for med 24 meter sporbredde og 10–12 km/t skanner de store arealer på kort tid.

– Alle våre N-Sensor-modeller kan brukes, men ALS2 gir en fleksibilitet som er veldig godt egnet for gras.

Når man bruker N-Sensor samtidig med slåing, er det viktig at skanneren registrerer kun der det er gras og ikke arealet som allerede er slått. På ALS2 kan man ­regulere monteringshøyden slik at ­skanningen stemmer med arbeids­ bredden på slåmaskinen. Men dette er jo ikke noe problem for OPTI Maskin som skal skanne før slått, sier Sundgren.

Enkelt å lage tildelingsfil På samme måte som i korn, registrerer

Sundgren sier at en sporbredde på 24 meter gir tilstrekkelig dekning.

– Vi leier slåing. Derfor kommer vi til å kjøre med N-Sensoren og skanne enga 1-3 dager før slått, forklarer de.

– Sensoren vil ikke skanne hele ­arealet, men man dekker et representativt areal som er godt nok til å oppnå god ­presisjon, sier hun.

4 kg N/daa Nesgård er medeier i en snitter og legger graset i plansilo. Selv om han ikke nødvendigvis synes det er ideelt, forteller han at det som regel blir tre slåtter i løpet av sesongen. Han har mye h ­ usdyrgjødsel og sprer 3,5-4 tonn – som oftest en ­blanding av storfe- og grisemøkk – før både 1. og 2. slått. I tillegg gir han henholdsvis rundt 35 og 30 kg/daa med OPTI-NS 27-0-0 (4S) før de to slåttene.

Før en eventuell 3. slått gjødsler han svakere.

– Hva håper du å oppnå med N-Sensoren i graset?

– Først og fremst å gjødsle riktig og ­kanskje spare noen kroner. Kanskje oppnår vi også bedre kvalitet på fôret og større avling, sier Nesgård.

Sundgren sier N-Sensoren i teorien vil ha samme effekt i gras som i korn.

– Når man gjødsler med «flat» mengde, vet vi at det gjødsles både for lite og for mye og det handler om å omfordele gjødselen innenfor samme skifte. Ved å optimalisere gjødslingen til forut­ setningene, kan man begrense legde, øke avlingen og bedre kvaliteten. Vi har ennå lite erfaring, men skanninger har vist at

SAMVIRKE

#03 2020

33

PRESISJONSLANDBRUK

«Ved å optimalisere gjødslingen til forut­setningene, kan man begrense legde, øke avlingen og bedre kvaliteten.»

N-opptaket innenfor samme skifte med gras i gjennomsnitt varierer med +/÷ 4 kg N/daa og slått, sier hun.

Middelnivå Når man lager tildelingsfilen, må ­brukeren selv gjøre en vurdering og legge inn en middelverdi for N-­behovet i enga. Ut fra dette middelnivået ­styrer tildelingsfilen variasjonen i gjødsel­mengde på basis av kartet fra ­skanningen.

– Å fastsette middelnivået er kanskje det vanskeligste. Her må man blant annet ta hensyn til avlingsutsikter, ­virkningen av husdyrgjødsla og næringsbidrag fra jorden. Derfor jobber vi i Yara med hjelpemidler for å kunne fastsette et riktig middelnivå. Foreløpig har vi en

større verktøykasse i korn enn i gras.

Yara N-Tester, som brukes på bladverket, er kun mulig i korn og timotei til frøproduksjon. I gras er det først og fremst 0-ruter som kan hjelpe oss, noe jeg absolutt anbefaler å bruke. Her er jeg overbevist om at vi har mye å lære, sier Sundgren.

Gode erfaringer i korn Bøndene i OPTI Maskin brukte i fjor N-Sensoren både til gjødsling og ­sprøyting. I tillegg til å håndtere eget areal, driver de også leiekjøring, der N-Sensoren nå er blitt et nytt tilbud.

– Jeg synes det fungerte bra. I fjor var det gode forhold og nærmest ­optimale bestander i åkrene, så sensoren ga relativt liten variasjon i N-mengde,

kanskje mindre enn i et normalår. Vi hadde imidlertid rekordlite legde, noe vi har hatt i meste laget av tidligere. Vi brukte også sensoren opp mot sprøyta til soppsprøyting og vekstregulering.

Vi lot sensoren få noen rammer å jobbe ­innenfor, og så tilfører den mest der det er mest biomasse. Også her var det ­relativt liten variasjon, men vi fikk utrolig jevn og fin åker, sier Skjerve, som legger til at de er forsiktige med å trekke for bastante konklusjoner etter bare ett år.

– Hvordan var det å bruke N-Sensoren?

– Det synes jeg fungerte greit. Det var enkelt, sier Skjerve.

Mye info fra 0-ruter Skogn-bøndene laget 0-ruter i åkeren

BONUS: Fridtjof Skjerve og Arild Nesgård i OPTI Maskin ser det som en bonus å kunne utvide bruksområdet for N-Sensoren.

34

SAMVIRKE

#03 2020

for å ha bedre kontroll med gjødslingsbehovet gjennom sesongen.

– Disse 0-rutene var veldig i­ nteressante.

Det var en 0-rute uten husdyrgjødsel og en med bare husdyrgjødsel, som kunne vurderes i forhold til feltet rundt der det var gjødslet normalt med både husdyr- og mineralgjødsel. Vi så klare ­forskjeller i N-opptak. Vi gjorde også svært ­interessante observasjoner og fikk bedre forståelse av virkningen av ­hus­dy­rgjødsla. Ut fra det vi kunne se, tilsvarte virkningen 4 kg N/daa. Vi lærte også mye om mineralisering og næringstilførsel fra jorda. Dette er viktig.

Erfaringer fra Sverige viser at det er store forskjeller i hva jorda kan bidra med, fra 1 til 9 kg N/daa, sier Sundgren.

Slik sparer du 165 kr/daa

Skjerve sier 0-rutene i fjor viste overraskende rask virkning av ­husdyrgjødsla med et opptak i plantene på 4 kg N allerede i mai. I høsthvete registrerte de derimot mindre opptak fra mineral­ gjødsel tidlig i sesongen enn forventet.

ENKEL: Arild Nesgård kommer til å skanne graset rett før slåing. Partnerne i OPTI Maskin har bare ett års erfaring fra korn, men synes det er enkelt å bruke N-Sensoren.

MERAVLING: Totalavlinga kan økes ved å omfordele gjødsla innenfor samme skiftet.

Når du sprer like mye mineralgjødsel over hele skiftet, er det svært ­sannsynlig at du gjødsler for mye noen steder og for lite andre steder av jordet. La oss forutsette at det blir gjødslet 4 kg N for mye på 1/3, 4 kg N for lite på 1/3 og riktig på 1/3 på et grasareal, slik skanninger har vist. Ved å omfordele g ­ jødsla med bruk av Yara N-Sensor eller satellittkart slik at hele jordet gjødsles riktig ut fra jordas avlingspotensial, vil du få større total­avling. Ut fra NIBIOs gjødslingsnorm er det sannsynlig at avlingen på den tredjedelen av ­arealet som gjødsles for lite, vil øke med til sammen 106 FEm/daa for to slåtter. ­Effekten på det øvrige arealet er liten. Denne meravlingen koster deg lite. Alle ­dyrkingskostnader som gjødsling, slåing og raking blir de samme. For mer­ avlinga blir det kun kostnader til pressing, pakking, plast, ensilering og transport. Basert på tall fra Grovfôr 2020-prosjektet vil meravlingen koste ca. 1,15 kr/FEm, mens «fullpris» normalt er 2,70 kr/FEm. Du sparer med andre ord 1,55 kr/FEm på de 106 ekstra fôrenhetene, som tilsvarer 165 kr per dekar.

Kilde: Håvard Bjørgen, Yara Norge

SAMVIRKE

#03 2020

35

GROVFÔR

Grovfôrentusiast med ny rundballepresse Å lage godt og rimelig grovfôr er noe av det viktigste vi kan gjøre for å bedre lønnsomheten i melkeproduksjon vår, sier melkeprodusentene Bjørn Olav og Ola Enger på Toten. De er svært fornøyd med sin nye rundballepresse, John Deere C441R. Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

B

jørn Olav Enger og ­sønnen Ola har stort sett bytta rundballepresse hvert tredje år, men ­etter å ha hatt John Deeres fastkammerpresse C441R på prøve under grasslåtten i fjor, ble ­fristelsen for stor. Den to år gamle k ­ ombipressa av typen C440 ble ­solgt, mens en ny C441R fikk fast plass i ­redskapshuset.

- Jeg er virkelig imponert over både kapasiteten, kuttinga og balletettheten, oppsummerer melkeprodusenten. Han produserer grovfôr til melkekyrne sine på rundt 400 dekar. Med den nye pressa er vinterfôret høsta i løpet av to lange dager. For å legge til rette for mest mulig effektiv grashøsting, har han gras på de største og mest effektive jordene, mens de mindre rasjonelle stykkene brukes til korn. Bjørn Olav leier en ni meter brei butterfly slåmaskin og har selv en hydraulisk rive med variabel bredde for å rake sammen det breispredde graset. Når graset er samla i ranker, er det sønnen Ola, som kjører rundballepressa, mens Bjørn Olav samler sammen ballene og kjører dem til gården.

- Når du skal forsvare en investering, er det alltid et spørsmål hvilke parametre

36

SAMVIRKE

#03 2020

man skal ta med i utregningene, men det er ingen tvil om at det er gull verdt å ha en kapasitet som gjør at du får slått når du vil. Jo mer ustabilt klima, jo viktigere blir dette, sier Bjørn Olav.

Høy ytelse Bjørn Olav og Olas kuer produserer i snitt over 11 000 kilo energikorrigert melk i et gammel båsfjøs, noe som skyldes blant annet sterk interesse for både avl og fôring. Bjørn Olav har sterkt eierskap til fôrplanene han setter opp sammen med blant annet fôrings­ rådgiver Ingrid Strømstad i Felleskjøpet.

Han­­legger både stolthet og kunnskap i å utnytte gårdens ressurser til å lage det beste grovfôret han kan. Da handler det om å gjøre de rette tingene helt fra våronna til rundballene ligger stablet i hauger utafor fjøset.

Bøndene brakklegger og sår nye enger hvert tredje år, kalker basert på gps-­ festa jordprøver, vedlikeholder grøfter, har lagt til rette for vanning av alt ­grasarealet og sparer verken på plast eller ensileringsmiddel. I slåtten er det svært lite som har høyere prioritet enn graset.

- Vi følger nøye med på grasets utvikling og på værmeldingene. Vi slår om

­ orgenen og presser samme ­etterm middag. Nå som kapasiteten er så stor at vi får høsta alt i løpet av to dager, er det oppnåelig å få den kvaliteten vi ønsker oss på hele avlingen. Det føles veldig bra, oppsummerer Bjørn Olav.

Tålmodig sjåfør Uansett hvor bra rundballepresse man har, kommer vi ikke utenom at det stilles visse krav til sjåføren for at pressas ­potensial skal kunne utnyttes fullt ut.

Bjørn Olav berømmer sønnens tål­ modighet og stå-på-evne.

- Selv er jeg litt utålmodig. Jeg skulle gjerne vært neste sted allerede når jeg begynner på en arbeidsoppgave. Da blir det til at jeg trykker litt vel hardt på gassen litt for ofte. Ola har tålmodighet nok til å kjøre slik man bør kjøre for at ballene skal bli akkurat så tette og tunge som vi ønsker dem, sier Bjørn Olav. De to har erfart at grasrankene ikke bør være for store. Er avlingene gode, velger de en forholdsvis smal arbeidsbredde på riva. Riva har boogie på hjulene, slik at den følger terrenget og minimerer forekomsten av stein og annen forurensning i strengen.

- En hastighet på mellom fem og sju kilometer på rundballepressa gir oss den

FORNØYDE: Bjørn Olav Enger mener John Deeres fastkammerpresse C441R er i en klasse for seg. Han er begeistra over å ha så god kapasitet på grashøstinga at han rekker over alt arealet mens graset er på sitt mest næringsrike.

kvaliteten vi ønsker på ballene. Pressa sier fra når rundballen er 80 prosent full, og når alarmen går reduserer jeg farten ytterligere. På den måten blir graset like tettpakka i utkanten av den 1,35 meter store rundballen som i midten, forklarer Ola.

LETT Å VEDLIKEHOLDE: Pressa er utstyrt med store deksler og LED-lys på hver side.

Det er god tilgang til alle kjeder både i fram- og bakkammer.

- Diameteren på rundballene har økt med fem centimeter i diameter ­sammenliknet med ballene fra den ­forrige rundballepressa, sier Bjørn Olav.

18 ruller og 25 kniver Maskinselger på Felleskjøpet Lena, Egil Odenrud, forklarer at pressekammeret på John Deere C441R er konstruert for å lage markedets hardeste baller. ­Kammeret består av 18 kraftige ruller som er laget av sømløse rør med tolv ribber per rulle.

- Alt starter i innmatingen. Pressa ­benytter en pickup med rustfrie spiler for best mulig materialflyt og holdbarhet. Etter pickupen er det designet en innmaterrotor med 25 kniver der det er integrerte snegler på siden. Dette sørger for mest mulig effektiv innføring

SAMVIRKE

#03 2020

37

GROVFÔR

«Med den gamle pressa sleit vi med å presse tørr bygg- og hvetehalm, men det er ikke noe problem med denne.»

KRAFTIGE RULLER: Kammeret består av 18 kraftige ruller som er laget av sømløse rør.

av ­graset gjennom kutteaggregatet.

Skulle det likevel tette seg har innmater-­ systemet en senkbar bro i full bredde, også under sneglene, i tillegg til at den senker seg ned både foran og bak, ­forklarer maskinselgeren. Bjørn Olav og Ola vil at graset skal være best mulig kutta, så de bruker alle de 25 knivene.

For at knivene ikke skal bli sløve og for å spare mest mulig diesel i kjøringa, kvesser de selv knivene etter hver slått.

KOMPAKTE BALLER: Fjorårets rundballer fra førsteslåtten veide 1 120 kilo i snitt. – Det koster en god del å transportere rundballer, så det er økonomisk fornuftig å få flest mulig fôrenheter inn i hver ball, sier Bjørn Olav.

Han er svært fornøyd med kuttinga.

Både Odenrud og bøndene fremhever hvor enkelt det er å bytte film på pressa.

- NLR Øst ble i januar innvilget tilskudd til prosjektet «Karbon Agro» hvor det skal samles kunnskap om en helhetlig driftspraksis for bedre jordhelse. Det kan endre hvordan vi driver plante­ produksjon i fremtiden. Pakkeren har doble pakkekarmer og filmbrudds­ automatikk med halvfart funksjon, slik at pakkeren pakker ferdig selv om en rull går tom. Det har aldri vært enklere å bytte rull. Pressa er utstyrt med et filmmagasin på hver side, som ­hydraulisk kan felles ned, slik at jobben med å montere de tunge rullene blir redusert til et minimum, sier Odenrud.

Bjørn Olav er også svært fornøyd med at pressa kan brukes til både gras og halm.

– Med den gamle pressa sleit vi med å presse tørr bygg- og hvetehalm, men det er ikke noe problem med denne.

Stor forskjell på rundballer Det finnes fremdeles mennesker som tenker at en rundball er en rundball.

Bjørn Olav og Ola er milevis unna denne misforståelsen. Hvor stor forskjell det kan være på rundballer, ble enda ­tydeligere for bøndene, da de måtte kjøpe gras- og halmballer ­tørkesommeren 2018. Flere selgere kjente verken vekta eller innholdet i rundballen de ville selge.

Selv nøyer ikke Bjørn Olav og Ola seg med antagelser. De vil vite akkurat hvor mange fôrenheter ballene de produserer, inneholder. Ved å veie et r­ epresentativt utvalg rundballer fra hver slått på dyrevekta eller med en vekt som henges i lasteren, har de oversikt over hvor tunge rundballene er. Kombinert med fôr­

38

SAMVIRKE

#03 2020

FORT GJORT: Med John Deere C441R høster Bjørn Olav 400 dekar gras på to lange dager.

analyser fra et representativt antall baller fra hver slått, får de etter endt sesong god oversikt over hvor mange fôrenheter som er tilgjengelig i form av grovfôr.

Resultatet av fjorårets veiing viste at rundballene fra førsteslåtten veide i snitt 1120 kilo og hadde et tørrstoffinnhold på 33 prosent. Rundballene fra andreslåtten veide i snitt 890 kilo med 36,5 prosent tørrstoff og tredjeslåtten veide 815 kilo med 57,2 prosent tørrstoff. Bjørn Olav forteller at ballene innenfor hver slått, var veldig jevne i størrelse.

- Det koster en god del å t­ ransportere rundballer, så det er effektivt og ­økonomisk fornuftig å få flest mulig fôrenheter inn i hver ball. Vi ønsker ikke å pakke inn eller å frakte luft og vann.

Rundballene vi lager nå, er så tettpakka og inneholder så mye fôr, at det kan være litt vanskelig å få rista opp bunten når jeg skal få fôret i apetittfôringsvogna, sier Bjørn Olav. Han har investert i en rundballehenger fra Fliegl med grind som kan låses mekanisk. Denne kan i tillegg til rundballetransport brukes til transport av kunstgjødsel, såkorn og kraftfôr.

Enkel å vedlikeholde Selger Odenrud forteller at Bjørn Olav og

sønnen er viden kjent på F ­ elleskjøpets verksted på Lena for å vedlikeholde maskinparken sin godt. Fordi de bruker melkesyrebasert ensileringsmiddel er det ikke noe rust å se. I tillegg er de nøye på rengjøring og flinke til å smøre både kjeder og lager.

- John Deere har lagt til rette for at vedlikeholdet på pressa skal være enkelt, forklarer Odenrud. Pressa er utstyrt med store deksler på begge sider som har hvert sitt Led-lys. Det er god tilgang til alle kjeder både i fram- og bakkammer.

Lavere kraftfôrandel I fjor tok Bjørn Olav og Ola førsteslåtten 5.-6. juni. Andreslåtten ble tatt 21.–22. juli og tredjeslåtten 9.-10. september.

Nå er bøndene spente på årets sesong.

Selv om et sjeldent snøfall akkurat denne dagen har dekket jordene i hvitt, har det så smått begynt å klø i våronnfingrene.

- De siste åra har kraftfôrandelen ligget rundt 32 kilo kraftfôr per 100 kilo melk.

Det er høyere enn vi ønsker å ligge. De beste åra har kraftfôrandelen vært helt nede i 25. Håpet er at årets avlinger skal bli så store og gode at vi kan redusere kraftfôrandelen igjen, avslutter bøndene.

Fakta om John Deere C441R • Fastkammerpresse • 2,2 meter pickup med rustfrie spiler • Innmaterrotor med integrerte mateskruer • 25 knivers kutteaggregat med senkbar knivbru i full bredde • 18 ruller i kammer (1,25–1,35 meter i diameter) • Singel eller Boggi-aksel (750/45R-22,5/620/40R22,5) • Hydraulisk nedfellbare film-­ magasiner med plass til ti ruller • Effektiv balleoverføring til pakker under alle forhold • Lavt effektbehov • IsoBus-betjening

SAMVIRKE

#03 2020

39

INNENDØRSMEKANISERING

Tar imot besøk når som helst SKÅLA: Når Felleskjøpet skal vise fram moderne melkeproduksjon til politikere, forbrukere og kunder viser de gjerne fram det nye fjøset til Lasse Vikhagen Gjeitnes (31) på Skåla utenfor Molde.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

VISNINGSFJØS: Lasse har tatt imot busslaster med tillitsvalgte, politikere, barnehagebarn og kolleger. Med både VMS300, OptiDuo og gjødselrobot er han et godt utstillingsvindu for moderne melkeproduksjon.

40

SAMVIRKE

#03 2020

FRITTSTÅENDE: Fjøset er bygget med stålbuer og sandwich. Lasse ville gjerne bygget i tre, men siden tretilskuddet ikke var innført da han søkte om penger, ble tre for kostbart.

KALVEBINGER: Kalvene går sammen i grupper på seks. De får syrna melk tre ganger om dagen i melkebar, samt fri tilgang på Formel Mysli og grovfôr.

L

asse Vikhagen Gjeitnes tenkte og tenkte. Regnet og tegnet.

Snakket med seg selv og familien. Ville livet bli enklere hvis han solgte melkekvota på 155 tonn og jobbet som rørleggermester og ingeniør i stedet? Skulle han fylle opp det gamle båsfjøset med okser? Eller skulle han få tak i mer kvote, virkelig satse og bygge helt nytt fjøs? Da han sendte søknad til Innovasjon Norge fikk han beskjed om at de ikke ville støtte ham før han fikk 200 tonn kvote. Da Lasse fikk leie 130 tonn og plutselig satt med 285 tonn kvote, viste driftsplanen at dette kunne bli et lønnsomt prosjekt.

Da fjøset var ferdig, fikk han kjøpe ytterligere 40 tonn, slik at han nå kan produsere totalt 325 tonn.

– Man kan ikke være melkeprodusent om det ikke er økonomisk forsvarlig i forhold til det ressursgrunnlaget man har. Jeg var veldig opptatt av å lage en realistisk driftsplan, og jo mer jeg arbeidet med planene, jo mer fikk jeg lyst til å satse. Det er vanskelig å holde i stand en eiendom med skog, marker og bygninger, hvis du ikke skaper et levebrød og en inntektskilde på gården.

Dessuten er jo melkeproduksjon en helt spesiell livsstil, som jeg er vokst opp med og liker veldig godt, oppsummerer Lasse.

Han fikk hjelp av Felleskjøpet I-mek i Molde til å tegne og planlegge det nye fjøset sitt.

Orden i sysakene Den unge melkeprodusenten tar imot Samvirke i fjøset som ble tatt i bruk første gang 5. desember 2018. Snøen har lagt seg som et hvitt og vakkert teppe over hele gården, men det er ikke bare himmelens korrekturlakk som sørger for et ryddig inntrykk. Her er det ikke et gjenglemt redskap å se, ingen rundballeplast på avveie, ingen bygningsmaterialer langs veggene. Inne i fjøset er det så rent og ryddig at man godt kunne spist lunsj på fôrbrettet. Sokkelesten er det absolutt mest naturlige valget når man trer inn på fjøskontoret, teknisk rom og melkerommet.

- Det er viktig for meg å ha det ryddig og ordentlig til enhver tid. Dette er et produksjonslokale for trygg, sunn, norsk mat og jeg skal når som helst kunne ta imot besøk fra Mattilsynet, politikere, journalister eller forbrukere, sier Lasse.

Han er svært opptatt av å etablere gode rutiner, både for seg selv og for de unge, lokale avløserne han har lært opp.

- Jeg har valgt å bruke en del penger på rådgiving fra Felleskjøpet og Tine nå i starten. Det er fint å ha noen utenforstående å diskutere drifta med.

Først ut med VMS300 I fjøset har Lasse både melkerobot VMS300, gjødselrobot og OptiDuofôrfrisker. Han var blant de aller første i landet til å ta i bruk VMS300, og har

etter den erfaringen konkludert med at det ikke nødvendigvis er en fordel å være først ute.

«Jeg var veldig opptatt av å lage en realistisk driftsplan, og jo mer jeg arbeidet med planene, jo mer fikk jeg lyst til å satse.»

Lasse Vikhagen Gjeitnes Melkeprodusent - Det er absolutt en fordel at servicepersonellet kjenner roboten godt, og det gjør de ikke når den er ny. Det kom jevnt og trutt feilmeldinger som ingen hadde sett før. Heldigvis har jeg en dyktig lokal servicemann. Den lengste robotstoppen varte i atten timer og det døgnet vil jeg helst ikke gjenta, oppsummerer Lasse, som etter innkjøringsfasen har lært seg å verdsette den nye budeia si.

- Jeg har alltid likt å melke og fryktet at jeg skulle gå glipp av mye informasjon

SAMVIRKE

#03 2020

41

INNENDØRSMEKANISERING

PLANTEGNING: Fjøset til Lasse kom på totalt 9,2 millioner kroner. Han har melkeavdeling på den ene siden av fôrbrettet og ungdyravdeling på den andre. Fjøset er planlagt og tegnet av Lars-Markus Svensson, Felleskjøpet I-mek.

Trevegg for montering av ladestasjon Parkering Optiduo her bygges gulv opp til +200 Skrue til fylling av kraftfor i Optiduo

når jeg ikke lenger kjenner fysisk på alle jur to ganger om dagen, men jeg ser jo at jeg har utrolig mye mer informasjon om hver ku nå enn jeg hadde i båsfjøset.

Viser roboten at ei ku har en eller annen form for avvik, går jeg alltid bort og undersøker kua selv, sier Lasse. Han har to skjermer tilknyttet datamaskinen, hvorav den ene vender ut i fjøset, slik at han kan se den gjennom vinduet til fjøskontoret når han er ute i fjøset. Ved hjelp av en musepeker på telefonen har han tilgang til all vesentlig informasjon uten at han må inn i rein sone igjen.

Tre ble for dyrt Aller helst ville Lasse bygget i tre og hatt fjøs med naturlig ventilasjon, men siden han bygde før tretilskuddet ble innført, ble kostnaden ved å bygge i tre svært mye høyere enn kostnadene ved å bygge i sandwichelementer.

- I det gamle fjøset var det lavt under taket, dårlig klima og dårlig ventilasjon.

Jeg ønsket meg et lyst fjøs med god takhøyde og godt inneklima. For å ha råd til dette, ble det til at jeg gikk for stålbuer og sandwichelementer, sier melkeprodusenten. Han er opptatt av at ting ikke skal skiftes ut hvis de fremdeles fungerer, og har derfor valgt en

42

SAMVIRKE

#03 2020

enkel fôringslinje tilpasset utstyr fra det gamle fjøset. Lasse har 3,60 meter bredt kjørbart fôrbrett og bruker traktor og avlesservogn til å kjøre ut fôr to ganger om dagen. Førsteslåtten legges i en glassfibersilo, mens andreslåtten høstes i rundballer ved hjelp av entreprenør.

- Så lenge jeg har to høstelinjer, er det vanskelig å lande på en dyr fôringslinje som bare er tilpasset en av løsningene.

Jeg har imidlertid støpt ned stolper, slik at jeg kan automatisere med eksempelvis båndfôring seinere, sier bonden. Han har allerede vært i mange situasjoner hvor han har vært svært takknemlig for kjørbart fôrbrett.

- Forleden dag måtte vi dessverre ha nødslakt. Da var det helt ukomplisert for nødslakteren å kjøre inn og heise opp det døde dyret. Når vi har henta dyr på beite, er det bare å kjøre dyrevogna rett inn i fjøset til riktig binge, forklarer Lasse. Han er også fornøyd med at han har etablert utvendig spyleplass tilkoblet varmtvannsvasker i begge ender av fjøset.

Fornøyd med OptiDuo Fordi Lasse har valgt en så rimelig utfôringsløsning, tok han seg råd til å kjøpe

en OptiDuo-fôrfrisker. Først programmerte han den til å skyve fôr inntil frontene åtte ganger i døgnet, men etter litt testing, har han funnet ut at seks ganger i døgnet fungerer vel så bra, samtidig som vedlikeholdskostnadene holdes nede ved å redusere antall turer.

I tillegg til at OptiDuoen skyver grovfôret inntil har den en beholder for kraftfôr eller tilleggsfôr. Denne bruker Lasse for å tildele Pluss Storfe Pellets til ungdyra, slik at også dyra som får lite kraftfôr, får i seg alle vitaminer og mineraler de trenger.

- Jeg gir dem tilskuddsfôret den siste gangen OptiDuoen går før det kommer nytt fôr. I og med at de er veldig interessert i tilskuddsfôret, blir også grovfôret mer interessant på denne måten, forklarer Lasse.

Kjeller og gjødselrobot Noe Lasse absolutt ikke savner fra det gamle fjøset, er gjødseltrekket. Det var 25 år gammelt og medførte på slutten daglig hjerte i halsen-frykt, for at det ikke skulle starte. I det nye fjøset stoler Lasse på at tyngdekraften og gjødselroboten får møkka trygt plassert i den tre meter dype møkkakjelleren under fjøset. Han måtte ha flyterenner under

sjukebingene og bingene til småkalvene, men siden robotvannet ledes dit, krever heller ikke denne gjødseltransporten ekstra arbeid.

- Jeg tenkte veldig langsiktig da jeg bygde. Dette er et bolignært bruk med folk på alle kanter. Utvendig gjødsekum lukter, ser ikke pent ut og krever attpåtil nedbygging av dyrka mark. Fordi det er så mye nedbør her at jeg ville trengt tak, ville utvendig kum i tillegg blitt kostbart, forteller Lasse. Fra før hadde han to elektriske flyktpumper, som heldigvis fungerte greit i kombinasjon med firkanta kjeller med 24 søyler og en pumpekum på hver side av fjøset.

Friske kalver Lasse er svært fornøyd med at han ikke har måttet behandle en eneste kalv etter at han flytta inn i det nye fjøset. Kalvene står i enkeltbokser i en ukes tid, før de flyttes over i fellesbinger med seks kalver i hver binge. I bingene er det spaltegulv og liggeplatting. På menyen står temperert syrna melk fra melkebar tre ganger om dagen, samt fri tilgang til Formel Mysli og grovfôr.

Melkeprodusenten er også glad for at han prioriterte en ganske stor velferdsavdeling i tilknytning til roboten. Her kan dyr som har beinproblemer, skal brunstkontrolleres, trappes opp på kraftfôr før kalving eller venne seg til roboten, få være litt i fred en periode.

Viktig å være tett på Fra Lasse fikk svar fra Innovasjon Norge om at han fikk to millioner i tilskudd i februar 2018 og til kyrne flytta inn i sitt nye hjem, gikk det ti måneder. Byggefasen var ikke bare rosenrød. Det var

KJØRBART: Fôrbrettet er 3,6 meter bredt. Lasse bruker traktor og en gammel avlesservogn til fôring, men har støpt stolper slik at han eventuelt kan automatisere fôringa seinere.

kaos i mange ledd, nøkkelpersoner som slutta midt i prosessen og spalter som fikk brudd. Lasses tanke var i utgangspunktet ikke å være byggeleder selv, men da det oppstod problemer, skjønte han at eneste mulighet for å lande med beina på jorda og innenfor budsjett, var å være svært tett på alle leverandører og stille tydelige krav. Som rørleggermester og ingeniør var prosjektledelse og byggeprosjekter heldigvis ikke helt ukjent for melkeprodusenten, som fulgte opp fra morgen til kveld.

- Jeg synes det er merkelig at fjøsbygging ikke kan være en mer standardisert prosess. Det bygges jo hundrevis av fjøs hvert eneste år, så man skulle tro det

VMS300: Lasse var blant de aller første som installerte VMS300. Etter litt barnesykdommer og innkjøringsutfordringer, er han nå blitt svært glad i sin nye budeie.

var enkelt, men også jeg ville jo ha mine egne tilpasninger. At Felleskjøpet var villige til å utvise fleksibilitet da fjøset skulle tegnes innvendig, var årsaken til at jeg valgte dem til planlegging og som leverandør på innendørsmekaniseringa, oppsummerer Lasse. Han konkluderer med at mennesker har god evne til å glemme krevende ting.

- Nå er jeg veldig fornøyd med den nye hverdagen. Den kan ikke sammenliknes med hverdagen i båsfjøset. Ytelsen har økt med ca. 1 000 liter per ku og både kyrne og jeg har et bedre og mer fleksibelt liv. Jeg gleder meg til fortsettelsen, avslutter den unge bonden.

FÔRSKYVER: OptiDuoen går seks ganger i døgnet. I tillegg til å skyve fôret inntil fronten, deler den også ut tilskuddsfôr.

SAMVIRKE

#03 2020

43

FÔRING

To kraftfôrslag fikk fart på ytelsen HUSTADVIKA: Bedre lønnsomhet og høyere ytelse ble resultatet da Marius Mork gikk fra ett til to kraftfôrslag i fjøset.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

E

tter å ha vært avløser siden han var 16 år, var Marius Mork (27) lykkelig da han fikk kjøpt Reset gård i Hustadvika kommune i Møre og Romsdal på det åpne markedet for to år siden. Da han overtok 1. januar 2018, var både gjelda og gleden over å kunne kalle seg bonde, stor. Gården var i full drift ved overtakelsen, men Marius har gjort en god del endringer etter at han overtok. Med 45 liggebåser i robotfjøset og 487 tonn i kvote, satte Marius seg raskt mål om å øke ytelsen, slik at han fikk fylt kvota.

- Ytelsen lå rundt 9 000 kilo energikorrigert melk den første tida jeg dreiv, men siden jeg har mye kvote per liggebås, ønsket jeg å øke avdråtten til over 10 000 liter for å utnytte fjøset maksimalt, forteller melkeprodusenten.

Ny fôringsstrategi Melkebonden presenterte målet sitt for fôringsrådgiver Åshild Tiller hos Felleskjøpet Molde. Hun foreslo å sette opp en ny kraftfôrsilo, slik at melkeprodusenten kunne gå fra ett til to kraftfôrslag.

FÅR ERSTATNING: Siden Marius prioriterer å fylle kvota, får kalvene melkeerstatning av typen Pluss Stjerna.

De får tolv liter om dagen fordelt på to måltider.

44

SAMVIRKE

#03 2020

- Det finnes ingen ideell kraftfôrblanding for hele laktasjonen, fordi dyras næringsbehov og fôropptak endrer seg markant fra kalving til avsining. Ved å kombinere to kraftfôr, kommer man imidlertid nærmere det ideelle. Optimastrategien går ut på at man tar hensyn til hvor i laktasjonen kua befinner seg.

Man benytter et rimelig kraftfôr med høy norskandel som grunnrasjon, men gir i tillegg toppdressing i form av Formel Optima fra dag 30 til dag 120 i laktasjonen. Årsaken til at man trapper opp kraftfôret i denne perioden, er fordi det er i denne perioden kyrne har størst potensial til å produsere mye melk, forklarer fôringsrådgiveren.

Hun forteller at Formel Optima har en høy andel sent nedbrytbare karbohydrater, en balansert aminosyresammensetning og bufferstoff som fremmer godt vommiljø og høyt grovfôropptak.

- Fordi et rimelig basiskraftfôr med høy norskandel er eneste kraftfôrslag til kyrne som er kommet lenger enn 120 dager ut i laktasjonen, blir de totale fôrkostnadene lavere. Standardtall viser at Optima-strategien kan redusere kraftfôrutgiftene med 400-600 kroner per ku per år sammenliknet med å bruke Formel Basis eller Formel Favør gjennom hele laktasjonen, oppsummerer Åshild.

FORNØYD: Marius Mork investerte i ny kraftfôrsilo, slik at han kunne bruke to ulike kraftfôrtyper. Resultatet var høyere ytelse uten at kraftfôrregningen økte tilsvarende.

Marius er svært fornøyd med omleggingen og er ikke i tvil om at kostnaden ved den nye kraftfôrsiloen veies opp av bedre økonomi.

- Ytelsen er økt til 10 530 kilo energikorrigert melk per ku uten at kraftfôrkostnaden har økt tilsvarende, sier bonden.

Føre var Storfe som får mer enn fem kilo kraftfôr per dag får dekket sitt behov for vitaminer og mineraler gjennom kraftfôret. Storfe som får mindre enn fem kilo kraftfôr per dag bør imidlertid få tilskuddsfôr for å dekke behovet for vitaminer og mineraler.

Helt etter boka gir Marius derfor både ungdyr, sinkyr og oksene i fjøset tilskuddsfôr. Han har ikke opplevd store helseproblemer på besetningen, men vil heller være føre var enn å streve med sjukdom i fjøset.

Melkeerstatning er fullfôr Fordi Marius ikke har nok melk til både å fylle kvota og gi melk til kalvene, bruker han melkeerstatning på nykommerne i fjøset. Kalvene får tolv liter Pluss Stjerna i melkebar, fordelt på to måltider i døgnet.

I tillegg får de fri tilgang på grovfôr og Formel Kalv.

- Så lenge kalvene får melkeerstatning, er det ikke nødvendig å gi tilskuddsfôr.

Alle Felleskjøpets melkeerstatninger inneholder alle stoffene kalvene trenger,

UT AV LØSDRIFTA: Før gikk sinkyrne med melkekyrne i løsdrifta, men da ble de for feite. Nå står sinkyrne i egen avdeling. Her får de seint høsta grovfôr, samt 200 gram Pluss Sinku Pellets om dagen.

forklarer Åshild. Etter at kalvene avvennes fra melk etter åtte–ti uker, får de en øse med Pluss Storfe daglig, i tillegg til kraftfôr.

Vellykket sinkufôring Da Marius overtok gården, gikk sinkyrne sammen med melkekyrne i løsdrifta.

Dette var langt fra optimalt, fordi de ble for feite. Marius flytta derfor sinkyrne til en egen avdeling. Her får de seint høsta grovfôr, ikke noe kraftfôr, men 200 gram Pluss Sinku Pellets per dag.

Dette tilskuddsfôret har et ekstra høyt innhold av e-vitamin, magnesium, sink og selen, som er viktige komponenter

for å forebygge graskrampe, mastitt og melkefeber.

- Melkefeber har aldri vært noe stort problem i besetningen, men etter at jeg begynte å fôre sinkyrne separat, har jeg bare hatt én melkefeber på 72 kalvinger, forteller bonden.

- At kua får de vitaminene og mineralene hun trenger i sinperioden sørger også for best mulig utvikling av kalven, legger Åshild til. Tre uker før kalving, trappes kraftfôret opp, slik at dyra står på 2,5 kilo kraftfôr ved kalving.

SAMVIRKE

#03 2020

45

FÔRING

Drifta på Reset gård • Ligger i Hustadvika kommune i Møre og Romsdal • Drives av Marius Mork • Melkeproduksjon på 487 tonn kvote • Dyrker gras på 780 dekar • Fôrer fram alle oksene selv

HADDE IKKE ODEL: Marius Mork hadde ikke odel, men fikk kjøpt Reset gård i Hustadvika på det åpne markedet.

Billig forsikring Fordi Marius mener tilskuddsfôring er en rimelig forsikring, får også alle melkekyr E-vitamin med biotin og selen. Tilskuddsfôret får de via en mineralbeholder som er montert på kraftfôrautomaten og som porsjonerer ut femti gram per dyr per dag. Marius har ikke fått påvist selen eller e-vitamin-mangel verken i grasanalyser eller blodprøver, men siden slike analyser er forholdsvis dyre, vil han heller bruke pengene på tilskuddsfôr.

Rådgiveren støtter den grunnleggende holdningen om å tenke forebygging framfor behandling.

- Det er lavt innhold av selen i jordsmonnet i Norge, noe som fører til lavt innhold av selen i graset. Ved å gi dyra kraftfôr og tilskuddsfôr, som er tilsatt selen, får de en boost som kan påvirke kyrnes brunst og helse, samt kalvens

utvikling i mors liv. Tilstrekkelig dekning av E-vitamin er viktig for å få vitale kalver som er raskt på beina og har god sugeevne, sier Tiller. Hun anbefaler imidlertid Marius å bytte ut E-vitamin med biotin og selen til fordel for Pluss Storfe.

- Vi har nå tilsatt mer E-vitamin i Pluss Storfe, slik at dyra nå vil få tilført samme mengder med E-vitamin, selen og biotin ved å bruke disse produktene som ved bruk av E-vitamin med biotin og selen.

Ved å gi Pluss Storfe får kyrne i tillegg tilført andre viktige mineraler som de har behov for ved lave kraftfôrmengder, sier fôringsrådgiveren.

Rimelig oksefôr Marius fôrer fram alle oksene selv.

Tidligere ga han dem tre kilo Formel Biff daglig. Den siste tida har han gått over

GOD SPARRINGSPARTNER: Fôringsrådgiver Åshild Tiller på Felleskjøpet i Molde lager fôrplaner for Marius og er en god sparringspartner i fjøset.

46

SAMVIRKE

#03 2020

til å gi dem fire kilo Formel Superkarbo, i tillegg til at de får en øse med Pluss Storfe. Formel Superkarbo er et byggbasert fôr med høy norskandel. Fôret er nesten en krone rimeligere enn Formel Biff per kilo, så selv om Marius har økt mengden, blir totalprisen på fôrrasjonen lavere enn før.

- Jeg har en slaktetilvekst på 580 gram per dag etter at jeg bytta kraftfôrslag og økte mengden fra tre til fire kilo. Med det gamle regimet lå den daglige tilveksten ca. 50 gram lavere, forteller bonden.

Godt grovfôr I tillegg til at Marius er opptatt av å bruke riktig kraftfôrslag og mengde, er han også svært opptatt av det fôret han dyrker selv. Alt graset høstes i rundballer. Marius har fram til nå hatt slåmaskin bak på traktoren, men til den kommende sesongen har han også investert i frontslåmaskin. Denne investeringen vil gi økt kapasitet i innhøstinga, raskere opptørking og dermed bedre kvalitet på grovfôret.

- Jeg ensilerer alt grovfôret med Xtrasil LP og pakker med breiplast i stedet for nett. Det gjør rundballene mye enklere å håndtere, sier melkeprodusenten. Han tar grovfôranalyser av et representativt utvalg av rundballene sine og deler grovfôret inn i tre kategorier: Melkekufôr, oksefôr og fôr til sinkyr og drektige kviger. Med grovfôranalyser tilgjengelig har også fôringsrådgiver Åshild en bedre fôrutsetning for å sette opp gode fôrplaner.

- Det gjelder å utnytte de ressursene man har best mulig. Mest mulig optimal bruk av kraftfôr og grovfôr er bra både for lommeboka og for dyra, avslutter rådgiveren.

KRAFTFÔR

SUKSESSFORMEL: Lista over høytytende besetninger viser at det finnes mange veier til høy ytelse, men at svært mange som lykkes med dette, fôrer med Formel-kraftfôr.

Formel på avdråttstoppen Hele 83 prosent av produsentene på lista over landets høyest ytende besetninger fôrer med Formel-kraftfôr.

Tekst: Camilla Mellemstrand

B

uskaps liste over de 150 besetningene med høyest avdrått i 2019 viser at Felleskjøpet Agri står sterkt hos en svært stor andel av produsentene. Ser man på melkeprodusentene som holder til i Felleskjøpet Agris område, fôrer 83 prosent av produsentene på lista med Formel-kraftfôr. Dette er tredje året på rad at over 80 prosent av produsentene på den høythengende lista velger Felleskjøpet som fôrleverandør.

Befester sin posisjon - Det er gledelig for alle oss som jobber med å utvikle og levere kraftfôr til husdyrprodusenter over hele Norge å se at Formel holder stand som markedets foretrukne valg av kraftfôr til besetninger med høg avdrått, sier fagsjef for drøvtyggerfôr, Øystein Haga Kaldahl.

Han legger til at slike resultater ikke kommer av seg selv.

få det beste produktet på markedet. At konkurransen i markedet aldri har vært hardere, gjør oss enda stoltere over at vi fortsatt er bondens foretrukne parter.

De gode resultatene er ingen hvilepute for oss i Felleskjøpet, men heller en stor motivasjon til å fortsette vår kontinuer­ lige utvikling av produkter og råvarer til bruk i Formel-sortimentet, forsikrer Haga Kaldahl.

- Felleskjøpet og Formel er representert over hele Norge med lokale butikker, fôrfabrikker, fôrlager og salgskonsulenter som gjør sitt for at du som kunde skal

Bredt sortiment Formel har et bredt sortiment, noe som gjenspeiler seg på avdråttslistene.

- Det er tydelig at det ikke er ett kraftfôr som er svaret på hvordan en skal oppnå høg avdrått. På avdråttslista finner vi kunder som benytter seg av alle de tre hovedtypene i Formel-sortimentet; Favør, Elite og Premium. I tillegg finner vi produsenter som bruker spesialblandingene Optima, ProFet og Fiber Elite, sier fagsjefen.

90 %

85 %

84 % 81 %

80 %

75 %

83 %

79 % 76 %

70 % 2015

2016

2017

2018

2019

HØY MARKEDSANDEL: Alle de fem siste åra har andelen som fôrer med Formel-kraftfôr på avdråttstoppen, ligget rundt 80 prosent i Felleskjøpet Agris nedslagsfelt.

Mange kunder bruker flere kraftfôr­ slag for å oppnå suksess i fjøset. Bruk av flere kraftfôrslag gjør det enklere å komponere en ideell diett for kyr både i tidlig- og senlaktasjon med tanke på proteininnhold, energikonsentrasjon og vombelastning. Flere kraftfôrslag gjør det også mulig å opprettholde en høg norskandel i totalrasjonen selv ved høg ytelse. Ved å benytte Formel Optima som toppkraftfôr i høglaktasjon kan en bruke Formel Basis eller Formel Favør med høg norskandel som hovedkraftfôr. Dette gir utslag i både redusert pris, bedre ernæring og redusert behov for importerte karbohydratråvarer.

SAMVIRKE

#03 2020

47

GROVFÔR

Beiting og ferskt gras er rimelig fôr Beiting er den billigste måten å høste gras på.

Ved å supplere beitinga med direktehøsta gras fra arealer lenger unna fjøset vil det være mulig å redusere grovfôrkostnadene ytterligere.

GRØNNE ENGER: Ingen høstemetode er rimeligere enn å la kua høste graset selv.

P

rosjektet Grovfôr 2020 har i de siste årene satt grovfôrøkonomi på dags­ orden. Den ­gjennomsnittlige grovfôrkostnaden til ­deltakerne i prosjektet er regna ut til å være på 2,70 kroner per fôrenhet ferdig levert til fjøset. Kostnadsfordelinga er i gjennomsnitt 1,30 kroner per fôrenhet for dyrking og 1,40 kroner per fôrenhet for høsting.

Redusert høstekostnad For å redusere kostnadene i grovfôr­ produksjonen vil det være mest ­effektivt å redusere høstekostnaden.

I ­motsetning til hva som kan være tilfellet ved r­ edusert dyrkingskostnad, går ikke ­nødvendigvis redusert høstekostnad ut over kvaliteten og størrelsen på ­avlinga. Den billigste måten å høste gras på er uten tvil å la kua høste graset selv, men det kan også gjøres billigere ved å direktehøste og fôre ferskt gras.

En vil da kunne redusere kostnaden knytta til ensilering, nett og plast og arbeid. En vil også redusere tapet av tørrstoff og næringsinnhold gjennom fysisk tap på jordet, pressaft, ånding og nedbrytning i ensileringsprosessen til et minimum. Dette forutsetter at det ikke går varm­gang i det direktehøsta ­graset ved utfôring, noe en kan unngå ved tilsetting av Ensil 1 ved fôrhøsting.

For å unngå varmgang er det positivt med minst mulig kutting av det ferske fôret. En frontmontert slåmaskin uten

48

SAMVIRKE

#03 2020

Høstekostnad i %

Omkostninger for ensilert fôr og direktehøsta gras i dansk forsøk Ensilasje 5 slåtter

Direktehøsta gras

Avling, FEm/da

947

815

Kunstgjødsel og plast, kr/da

172

102

Gjødsling, kr/da

209

209

Vanning, kr/da

158

158

Ensilering, kr/da

885

0

0

367

84

84

Sum, kr/da

1 508

918

Kr per FEm

1,60

1,12

Maskin og arbeidsomkostninger

Direktehøsting Alternativt dekningsbidrag, kr/da

Ensilering, 7 Slåing, 14 Spredning, 1 Pressing/pakking, 35

Samling, 8 Lessing, 7 Transport, 13 Nett og plast, 13

Kilde: Økonomi ved staldfodring med frisk græs, Seges, 2019/2020 MYE ARBEID: Gjennomsnittlig høstekostnad for deltakerne i prosjektet Grovfôr 2020, fordelt mellom arbeidsoperasjon i prosent av totalkostnad. Gjennomsnittlig høstekostnad ligger på 280 kroner per rundball.

­ rymper og en samlevogn vil derfor k gjøre j­ obben raskere og mer skånsomt enn en fôrhøster.

Tidlig beiteslipp og aktuelle beitestrategier For å utnytte beitearealene i nærheten av fjøset er det viktig å legge til rette for god grasvekst i hele beitesesongen.

Dette oppnås best gjennom å ha en nøye planlagt skifteinndeling av det aktuelle beitearealet. Etter avbeiting av et skifte trenger plantene hvile for å bygge opp ny bladmasse. Antall hviledager som er nødvendig vil variere gjennom sesongen.

Det bør legges opp til én høsting av noen av beiteskiftene tidlig i sesongen for å holde tritt med grasveksten. Etter Sankthans vil veksten avta og hele det planlagte beiteareal vil behøves for å kunne opprettholde beitetilbudet. En lang beitesesong med god gjenvekst gir høg avling av god kvalitet og en kan forvente avlinger tilsvarende 500-700 fôrenheter per dekar.

Høstrug og raigras Tilgang på skifter med eldre eng og ­skifter med vårsådd høstrug og raigras vil kunne gi en lang og stabil beitesesong.

Høstrug som sås på våren ­sammen med raigras vil ved god ­etablering være beiteklart fem til sju uker etter såing.

Det anbefales en såmengde på ni-ti kilo høstrug og to-tre kilo raigras per dekar for å oppnå ønska antall planter per kvadratmeter. Tre tonn nedmolda

husdyrgjødsel per dekar er tilstrekkelig gjødsling om eldre eng er forkultur. Ved for store mengder husdyrmøkk kan det bli uønsket høge kaliumverdier i rug­ beite. For å kunne starte beitesesongen ekstra tidlig må en ha tilgang til eldre eng eller kulturbeiter i nærheten av fjøset, og kyrne bør slippes på disse skiftene så fort graset er 10-12 cm langt.

Etter etablering vil skiftene med rug og raigras ha meget rask gjenvekst. Det er viktig med tilstrekkelig beitepress og beitepussing for å unngå at rugen skyter

etter et par avbeitinger. Greier man å holde rugen i sjakk vil en i mange tilfeller ha god beitekvalitet fram til midten av september med et stadig større innslag av raigras utover beitesesongen. Det vil være økt behov for gjødsling når raigraset tar over for rugen på etter­ sommeren. Det er anbefalt én kilo nitrogen per dekar og uke fordelt på to til fire overgjødslinger for å opprettholde gjenveksten. Ved tørke bør vanning av intensive beitearealer prioriteres fremfor mer ekstensive arealer.

GRØNT FÔRBRETT: Fôring med direktehøsta gras gir høgt fôropptak. For å sikre appetittfôring er det viktig med hyppig fôrskyving da det lave tørrstoffinnholdet gjør at kyrne eter ferskt gras mye raskere enn fortørka gras. Fôring med direktehøsta gras har ingen påvirkning på beitekravet.

SAMVIRKE

#03 2020

49

GROVFÔR

Innefôring med ferskt gras I Danmark har det i lengre tid vært lave priser og overproduksjon av mjølk samtidig som at fôrvareprisene har økt.

Redningen for mange har vært å stadig bli bedre på å redusere prisen på fôret.

Dette har ført til at bruken av direkte­ høsta gras har fått en ny vår. Fôring med ferskt gras tilbyr kyrne samme gode e­ rnæringsmessige kvalitet som ved beiting, men gjør det samtidig mulig å ta i bruk arealer som ligger lenger fra fjøset. Dette gir også mulighet til å høste ferskt gras i de dagene det er for vått for at kyrne skal kunne gå på beite. Ferskt gras inneholder mer høgverdig ­protein enn ensilert gras og gjør at en kan ­redusere innholdet av innkjøpt protein i ­fôrrasjonen.

Høyt dekningsbidrag Et dansk forsøk utført i 2019 av S ­ eges ved Århus universitet har funnet at fôring med direktehøsta gras gir et

høgere dekningsbidrag per liter mjølk enn ved bruk av ensilert fôr. Direkte­ høsting av gras skjer på et tidligere utviklingstids­punkt enn ved ensilering, noe som gjør at en høster 5-10 prosent lavere total ­avling i løpet av sesongen.

Dette oppveies imidlertid av at tapet ved grashøsting senkes fra 20 prosent ved ensilering til fire prosent ved direkte høsting. Avhengig av høstingsforhold vil direktehøsting kunne gi større kjøreskader enn tradisjonell høsting på grunn av hyppigere høsting og mindre skårbredde på utstyret. Dette kommer imidlertid veldig an på størrelsen på maskinene som benyttes og værfor­holdene ved høsting.

Produksjonsresultatene fra forsøket viser at en kan oppnå samme mjølkeproduksjon med fôring av friskt gras som ved bruk av ensilert fôr med samme fordøyelighet. Økonomien med inne­ fôring av direktehøsta gras avhenger

derfor av differansen mellom pris på ensilert fôr og direktehøsta fôr. ­Korrigert for arbeidsforbruk har det danske forsøket kommet ut med en høste­ kostnad for direktehøsta fôr på 1,10 ­kroner per fôrenhet ­sammenligna med 1,54 kroner per fôrenhet for ­ensilert gras. Med en mye høgere pris per produsert enhet grovfôr i Norge enn i Danmark, blant annet på grunn av økt bruk av plast og transport, ville det vært meget interessant med et lignende forsøk i Norge. Det er uten tvil penger å spare ved å fôre med direktehøsta gras, men hvor mye vil avhenge av hvor godt en greier å utnytte fordelen i løpet av sommerhalvåret.

Tekst og foto: Øystein Haga Kaldahl, Fagsjef Drøv

SKIFTEBEITING: Planlagt skiftebeite i nærheten av fjøs med drivveg (svart felt) og skifter delt opp etter størrelse.

Antall skifter må tilpasses antall dyr, forventa opptak på beite og et ønske om at plantene skal få en pause etter avbeiting for økt gjenvekst.

God økonomi i å fôre ferskt gras • Reduserer høstekostnaden med opptil 70 prosent sammenlignet med ­ensilert fôr • Reduserer næringstapet ved høsting til et minimum. Fra 12–20 prosent ved ensilering til én til tre prosent ved direktehøsting • Gir et fôr med høg smakelighet og fordøyelighet som reduserer behovet for høgverdig protein og kraftfôr i fôrrasjonen

50

SAMVIRKE

#03 2020

Agrol-fordel: Rabatt på anleggsdiesel

FÅ FART PÅ VÅRONNA

Få diesel levert til gårdstank eller fyll selv på stasjon Pløye, harve, så - når traktoren jobber hardt og trutt har du en skikkelig god arbeidskompis til våronna, men også den blir tørst. Nå får du ekstra Agrol-rabatt på Circle K miles Anleggsdiesel levert til gårdstank ut mai. Trenger du mindre volum får du rabatt på pumpepris for anleggsdiesel, når du betaler med Agricard på Circle K og Best stasjoner. Se kampanjeinformasjon på agrol.no.

Bestill levering via telefon 810 02 002

Effektiv rente 25,49, v/15.000,- o/12 mnd. Kostnad 1.865,43 kr. Totalt 16.865,43 kr.

Foto: Glenn Rokberg

LEDIG

FÔRING

GOD START: Morten Toreli har satt ekstra fokus på kalvehelsa etter at han overtok gården.

Mer melk og tilskuddsfôr ga friskere kalver HUSTADVIKA: Morten Toreli ønsket seg mer livskraftige kalver. Da han økte melkemengden og begynte å gi dem tilskuddsfôr, ble ­kalvehelsa bedre.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

52

SAMVIRKE

#03 2020

M

orten Toreli (26) tok over drifta på ­familiegården for et knapt år siden. Han har alltid vært interessert i både fôrproduksjon og fjøsarbeid, men de siste åra før overtakelsen pendla han til jobben som automatiker på gass­anlegg. Da var det begrensa hvor mye han fikk deltatt i det daglige arbeidet på gården. Det siste året har læringskurven derfor vært ekstremt bratt.

- Jeg er glad for at jeg fikk overta mens jeg fortsatt er ung, men jeg er også glad for at faren min har ti gode år igjen.

Det er utrolig mye å lære. Å ha hoved­ ansvaret for en melkeproduksjon på 860 tonn kvote og en grasproduksjon på 1200 dekar føles iblant ganske overveldende, sier den unge bonden.

Pluss Helmaks Noe av det Morten og faren har endret på i løpet av det siste året, er kalve­ stellet. Bøndene syntes kalvene var litt svakere og mer pjuskete enn de kunne ønske seg. Da de spurte om råd for å få mer livskraftige kalver, ble de anbefalt å øke melkemengden, samt gi kalvene tilskuddsfôr i form av Pluss Helmaks.

- Melkekyr har varierende mengde næringsstoff i melka. Flere melke­ produsenter har begynt å teste råmelkskvaliteten på individnivå, for å sjekke om råmelka har tilstrekkelig kvalitet. I flere tilfeller, viser det seg at enkeltkyr har for lite vitaminer og ­mineraler i melka, slik at kalven ikke får det den trenger. Ved å blande ut Pluss Helmaks i melka til kalven, forsikrer vi oss om at melka inneholder alle næringsstoffene kalven trenger, med det resultat at kalvene blir friskere, ­kvikkere, mer motstandsdyktige og derfor får bedre tilvekst, sier fôringsrådgiver Åshild Tiller hos Felleskjøpet i Molde.

Tilskuddsfôr i sinperioden Et annet grep som kan forbedre kalvehelsa er å gi tilskuddsfôr til sinkua også.

- Alle storfe som får mindre enn fem kilo kraftfôr om dagen bør få tilskuddsfôr.

Siden sinkyr får liten, eller helst ingen kraftfôrtilgang, kan de ha underdekning av mineraler og vitaminer, noe som påvirker både råmelkskvaliteten og utviklingen av kalven de bærer på, sier Tiller.

Morten har fullfôrblander og båndfôring i taket. Kvigene og sinkyrne går i en egen sone og får grovfôr med innblanding av amoniakkbehandla halm.

- Flere av sinkyrne og de drektige ­kvigene er likevel for feite. Noen av dyra har skjønt at de kan snike til seg energirikt fôr i overgangen mellom sinkuavdelingen og ­melkekuavdelingen, forteller Morten. Han har vurdert å starte med tilskuddsfôr til sinkyr og drektige kviger, men har ikke landet på noe enda.

- Jeg vil anbefale å bruke mer halm samt tilskuddsfôret Pluss Sinku til sinkyr og drektige kviger. Siden disse allerede i dag får en egen miks, er dette et enkelt og lønnsomt grep både med hensyn til å forebygge melkefeber og kalvings­ vansker, samt å øke råmelkskvaliteten og livskraften hos kalven, sier fôringsrådgiveren.

Hun forteller videre at det er svært viktig at kalven i tillegg til melk, får kraftfôr og grovfôr helt fra starten.

- Kalven er født med én ferdig utvikla mage og tre formager som ikke er ferdig­ utvikla. For at nettmagen, vomma og bladmagen skal utvikle seg, må kalven få i seg grovfôr og kraftfôr så tidlig som mulig, sier fôringsrådgiveren.

Mer melk Tidligere fikk kalvene tre liter melk

MER MELK: Morten merker at kalvene er blitt kvikkere etter at han både økte melkemengden og begynte å tilsette tilskuddsfôr av typen Pluss Helmaks i melka til kalvene.

to ganger om dagen. I dag er melkemengden økt til 4,5 liter to ganger om dagen. Kalvene får også fri tilgang til høy, vann og kalvekraftfôr av typen Formel Mysli Start. Melka varmes opp til 40 grader, slik at den er ca. 37 grader når kalvene får den. Tilskuddsfôret blandes direkte i melka. Anbefalt dosering er 60 gram per kalv i de fire første ukene.

- Kalvene er blitt friskere og raskere, men vi har fremdeles forbedrings­ potensial, sier Morten. Nå drømmer han om melketaxi og ny kalveavdeling. Åshild Tiller mener den mest lavt­ hengende frukten i kalvestellet nå, er å bytte ut bøttene med melkebarer.

- Når kalven får suge, bruker den lenger tid på å få i seg melka og drikker på en måte som er mer naturlig. Det skilles ut mer spytt og det er mindre fare for at melk havner i formagene, siden bolle­ renna fungerer best når kalven drikker med hodet vendt oppover, forklarer fôringsrådgiveren.

Avvenning med myse Etter at kalvene har stått i enkeltbokser den aller første tida, flyttes de over til binger med liggeplatting og spaltegulv hvor seks og seks kalver går sammen.

Kalvene avvennes fra melk etter åtte uker. Avvenningsperioden kan medføre store tap i form av lavere energiinntak, redusert tilvekst, stress og sultrelatert adferd om den gjøres på feil måte, men Morten har funnet en metode han synes fungerer bra. Han starter med å blande inn en fjerdedel myse i helmelka den første dagen i avvenningsperioden og

øker myseandelen de neste dagene.

I løpet av et par dager er melka erstattet helt av myse. Myse står på menyen helt til ungdyra flyttes til melkekuavdelingen en stund før kalving.

– Vi er heldige som får levert myse på gården to ganger i uka. Det er en billig proteinkilde, sier bonden, som ­gleder seg til å fortsette sin vei oppover lærings­kurven.

«Alle storfe som får mindre enn fem kilo kraftfôr om dagen bør få tilskuddsfôr.»

SEKS OG SEKS: Etter en kort periode i kalveboks, går kalvene sammen seks og seks i binger med ­spaltegulv og liggeplatting.

SAMVIRKE

#03 2020

53

FÔRING

Reineier Tom Lifjell i Mo i Rana er glad for at Felleskjøpet produserer kraftfôr til rein, slik at dyra kan få den næringen de trenger når det er beitekrise på fjellet.

Foto: Arne Forbord, Ranan Blad.

Beitekrise gir stort behov for kraftfôr til rein Når det er beitekrise i Nordland, Troms og Finnmark, er det kraftfôr fra Felleskjøpet som redder reinsdyra. Så langt i år har Felleskjøpet produsert 1 000 tonn mer reinsdyrkraftfôr enn normalt.

Tekst: Camilla Mellemstrand

V

anligvis klarer reinflokkene seg uten tilleggsfôring gjennom vinteren, men i år har beitekrise i de tre nordligste fylkene ført til store utfordringer for reineierne. Mens Felleskjøpet vanligvis produserer rundt 700 tonn reinsdyrkraftfôr per år, er det så langt i år produsert over 1 700 tonn.

- Bare i mars har vi nok produsert mer enn fem ganger det som er vanlig, sier Rune Lostuen, som er produktsjef for drøvtyggerfôr.

Mye snø gir beitekrise Årets beitekrise skyldes først og fremst at det er kommet så mye snø at reinen ikke har klart å sparke seg vei gjennom snøen for å få tak i fôret. Bekymringsmeldingene kom først fra Finnmark, deretter fra Troms og Nordland.

Nøyaktig hvor mange rein som nå befinner seg i områder uten tilgjengelig

54

SAMVIRKE

#03 2020

og tilstrekkelig fôr, er vanskelig å tallfeste nøyaktig, men det er trolig snakk om mellom 50 000 og 70 000 dyr.

– Klimaendringene har gitt oss mildere vintre. Er det minus tretti, er det sjelden det snør, men nå som vintrene er blitt mildere, er snømengdene større. Det skaper problemer for reinen, sier Tom Lifjell. Han er reineier, styremedlem i Norske Reindriftssamers landsforbund og har levd av reinen siden 1983. I løpet av alle disse årene, har han aldri opplevd en mer krevende vinterbeitesesong.

- Vi hadde beitekrise i 1997 og i 2017. At det skulle bli beitekrise i år igjen forteller oss at tilleggsfôring er noe vi må venne oss til.

Fornøyd med Felleskjøpet Lifjell er svært glad for samarbeidet med Felleskjøpet, nå som fôrsituasjonen er så utfordrende. Felleskjøpet er den eneste norske kraftfôrprodusenten som lager kraftfôr til reinsdyr. Det finnes både svenske og finske produsenter, men Lifjell vil ikke importere så lenge det

finnes norsk kraftfôr tilgjengelig.

– Felleskjøpet har vært veldig hjelpsomme og imøtekommende. I tett samarbeid med næringa har de laget et fôr som er godt tilpassa reinens behov.

I og med at mange reineiere ikke har erfaring med tilleggsfôring har de stilt opp med rådgiving også, berømmer Lifjell. Han synes Felleskjøpet har vært svært forståelsesfulle når det gjelder reineiernes likviditetsutfordringer. Det er over reindriftsavtalen bevilget mer enn ti millioner kroner til reineierne i berørte områder, men det tar litt tid før pengene utbetales.

– Innkjøp av kraftfôr er en uventet driftskostnad for de fleste, og mange opplever likviditetsutfordringer.

Felleskjøpet har vist stor forståelse for at det for mange vil være vanskelig å betale før de har fått penger fra krisefondet.

Sammen setter vi dyrevelferden først, forklarer Lifjell.

Krevende logistikk Det er også mulig å tilleggsfôre med

grovfôr, men for mange setter logistikken en stopper for rundballefôring.

– Det er ikke bare å åpne fjøsdøra og legge inn en rundball eller to. Det er ikke uvanlig å ha flokkene åtte–ni mil fra nærmeste vei. Når man må kjøre fôret inn med helikopter eller snøskuter, er det mer hensiktsmessig å bruke kraftfôr enn å bruke grovfôr, sier Lifjell.

Koronatrøbbel Mange reinflokker går over grensene til Finland og Sverige, så i disse koronatider har det vært en del bekymring knyttet til stengte grenseoverganger.

- Flere steder i Finnmark finnes det ikke infrastruktur på norsk side, slik at man er nødt til å reise via Finland for å komme til dyra. Det er ikke morsomt å føle seg halvkriminell for å få gjort jobben sin. Heldigvis fikk vi i går brev fra myndighetene om at vi som har rein i grenseområdene er unntatt fra bestemmelsene og kan krysse grensene lovlig, sier Lifjell.

Fjør 2020 på Clarion Hotel Air Sola 6. og 7. nov. Årets begivenhet for fjørfebønder og fjørfenæringa finner sted den 6. og 7. november 2020 på Clarion Hotel Air Sola.

fjør Delta på Fjør 2020!

Les mer og meld deg på her: www.felleskjopet.no/ aktiviteter/fjoer-2020

2020

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#03 2020

55

KRAFTFÔR

Soyafritt kraftfôr for høy ytelse Med Formel Linnea Ekstra lanserer Felleskjøpet en kraftfôrblanding uten soya og palmefett for deg som vil ha både høy avdrått og høy norskandel.

F

elleskjøpet opplever økende etterspørsel etter kraftfôrblandinger med høy andel norske råvarer. Vi har derfor utvidet Formel Linnea-serien, som er uten soya og palmefett.

I tillegg til den opprinnelige Formel Linnea, som har vært på markedet noen år allerede, lanserer vi nå Formel Linnea Ekstra. Proteinkildene i denne serien er norsk korn, rapskake og urea.

Formel Linnea Ekstra kan gis i opptil 14 kilo per dag til høytytende kyr der kraftfôret fordeles seks ganger i døgnet eller oftere. Sammen med godt grovfôr kan den passe til ca. 9 000-9 500 liter i avdrått som eneste kraftfôr. For å sikre et best mulig vommiljø benyttes det ekstra bufferstoffer for å motvirke problemer med sur vom.

Opptil 9 500 liter Mens Formel Linnea er tilpasset middels til tidlig høsta grovfôr og vil passe til en avdrått rundt 7 500-8 000 liter per ku, vil den nye Formel Linnea Ekstra med høyere AAT-innhold kunne gi en høyere

Som med andre kraftfôrtyper som inneholder mye norsk korn med lett nedbrytbar stivelse, er det viktig å fordele kraftfôret flere ganger i døgnet og tilby dyra fri tilgang på godt grovfôr av middels til god kvalitet.

Kraftfôrtype

AAT-ED/FE

Råvarer

Formel Linnea

102

Inneholder ikke soya og palmefett. Kraftfôret består av norske kornråvarer og rapskake, urea, bufferstoffer og mineraler/vitaminer.

Formel Linnea Ekstra

111

Inneholder ikke soya og palmefett. Kraftfôret består av norske kornråvarer og rapskake, urea, bufferstoffer og mineraler/vitaminer.

56

SAMVIRKE

#03 2020

avdrått enn Formel Linnea ved samme grovfôrkvalitet.

Balansert rasjon Vi er opptatt av at rasjonen skal være riktig balansert til grovfôret som benyttes. Formel Linnea Ekstra vil passe sammen med middels til tidlig høsta grovfôr. Det er en stor fordel hvis grovfôret har lite gjæringsprodukter.

Fortørking av fôret og bruk av nok ensileringsmidler vil gi mindre gjæringsprodukter i grovfôret. Formel Linnea Ekstra har et høyere AAT-innhold enn

SOYAFRITT ALTERNATIV: Formel Linnea Ekstra består av norsk korn, rapskake, urea, bufferstoff og mineraler. Kraftfôrblandingen er tilpassa besetninger som har ytelse opp mot 9 500 kilo per ku.

Formel Linnea. Formel Linnea Ekstra vil derfor ha et noe bredere bruksområde sammenlignet med grovfôrkvalitet enn Formel Linnea.

Dette er Felleskjøpets kraftfôrblandinger med høg norskandel uten soya og palmefett Formel Linnea og Formel Linnea Ekstra er de kraftfôrtypene som primært anbefales til mjølkeku ved ønske om kraftfôr uten soya og palmefett. Formel Linnea og Formel Linnea Ekstra kan også brukes til okser og ungdyr.

Til okser og ammeku har vi flere løsninger med høy norskandel som kan være aktuelle: • Formel Biff Kompakt – kraftfôr til okser, tilpasset grovfôr av god kvalitet.

Kan gis i mengder på 1–4 kg dyr/dag.

• Formel Superkarbo – kraftfôrblanding basert på norsk korn, urea og mineraler/vitaminer.

• FK Proammon bygg – rivevalset bygg tilsatt urea. Produktet har en grovere struktur som gir senere nedbryting av stivelse. Produktet er ikke pelletert og inneholder ikke mineraler.

• Formel Ammeku Konsentrat – Kraftfôr til ammeku/kviger med høyt protein- og mineralinnhold. Dette produktet bruker rapskake som proteinkilde og er uten soya og palmefett. Produktet inneholder norsk korn, men med et lavere nivå enn blandingene ovenfor. Formel Ammeku Konsentrat dekker mineralbehovet på vinteren til ammeku med 0,5 kg/dag og 1,5 kg/dag etter kalving.

«Vi er opptatt av at rasjonen skal være riktig balansert til grovfôret som benyttes. Formel Linnea Ekstra vil passe sammen med middels til tidlig høsta grovfôr.»

På venstre side er det satt opp et eksempel på en fôrplan til 9 000 liter mjølk. Grovfôropptaket er estimert til 11-12 kilo tørrstoff gjennom laktasjonen.

Kraftfôrmengden i topplaktasjonen er satt til ca. 13 kilo, fordelt gjennom døgnet. Grovfôret er av middels kvalitet (ca 0,86 fôrenheter per kilo tørrstoff), men er lite gjæret som betyr bra med sukker i fôret. Balansen i rasjonen viser god dekning på både AAT-ED og PBV-ED som er viktig for ytelse og proteinprosent i mjølka. I tillegg viser Strukto-grafen at vombelastningen er godt innenfor anbefalte normer. Dette betyr også at en kan forvente normalt fettinnhold i mjølka og at rasjonen skal fungere godt. Ønsker du å diskutere fôringsstrategi kan du kontakte din lokale fagkonsulent direkte eller ringe til kundetjenesten på telefon: 72 50 50 50 og bli satt over til den som har ansvaret i ditt område.

Vi har også en rekke lokale blandinger som selges regionalt.

Ta kontakt med din fagkonsulent på kraftfôr hvis du ønsker å diskutere hva som passer best hos deg.

Tekst: Rune Lostuen, Produktsjef Drøvtyggerfôr

SAMVIRKE

#03 2020

57

PLANTEVERN For å beskytte vannlevende ­organismer er det for noen plantevernmidler ­avstandskrav til overflatevann.

• For å hindre avdrift – krav til at det ikke sprøytes nærmere enn 5 til 30 meter mot overflatevann • For å hindre avrenning/erosjon – krav til vegetert buffersone på 10 meter

Valg av ugrasmiddel i vårkornet PLANLEGG GODT: De tre viktigste tingene du må tenke på når du velger sprøytemiddel er ugrasflora, resistenssituasjon og fangvekster/nester års vekst.

Det er mange mulige kjemiske løsninger for å bekjempe ugraset i vårkornet. Bruk Plantevernkatalogen og Vips-Ugras aktivt, samt sett deg godt inn i de generelle prinsippene for integrert plantevern.

V

ed bruk av plantevernmidler er det viktig med variasjon.

En bør kjenne til de ulike midlenes egenskaper og hvordan virkestoffene bryter med hverandre. Det er flere faktorer som spiller inn ved valg av ugrasmiddel, men de viktigste er: Ugrasflora, resistenssituasjonen og eventuelt fangvekster/ neste års vekst.

Ugrasflora Det er etter hvert blitt færre midler som en kan bruke i havre enn i bygg og hvete. Mange skader havre. Bruk derfor sprøyteplanene for de ulike artene på side 13-15 kombinert med virknings­ tabellen i Felleskjøpets plantevernkatalog.

Fokuser på de tre til fem viktigste artene, samt om du kjenner til resistens. Velg produkt etter dette. Frøugraset bør bekjempes før det har fire varige blad. Da er kornet normalt på 2,5-4 bladstadiet.

Grasugraset bør behandles fra de har 0–3 blad.

58

SAMVIRKE

#03 2020

Merk også at det nå er ulike doseringer som er tillatt, alt etter åkerens utvikling og at fler og fler produkter har fått krav om 10 meter buffersone til overflatevann. Det er derfor viktig at du bruker litt tid på å sette deg inn i slike detaljer før du velger produkt.

I tillegg til produkt mot frøugras må vi på de skiftene det er hønsehirse og floghavre legge en egen strategi som muliggjør bekjempelse av disse. Har vi i tillegg rotugras og planlegger bruk av MCPA eller Mekoprop må vi legge plan for å ikke komme i konflikt med krav til opphold mellom de ulike behandlingene.

Forebygg resistens Resistens betyr å stå imot. Har det oppstått resistens så vil middelet ikke ha effekt på den aktuelle ugrasarten.

I Norge har det oppstått resistens på grunn av ensidig bruk av lavdose­midler (SU-midler). De ugrasartene det er registrert resistens mot er; vassarve, stivdylle, då-arter, balderbrå, linbendel og hønsegras. Det er resistent vassarve

som har størst utbredelse per i dag.

For å forebygge resistens må en blande eller veksle på bruk av midler med ulike virkningsmekanismer. Lavdosemidler kan brukes der en er sikker på det ikke er resistens, men det anbefales ikke å bruke disse alene. Det sikreste er å bruke midler eller blandinger som har moderat til sterk resistensforebygging.

Dersom det etter sprøyting er mistanke om resistens eller sviktende ugras­ bekjempelse, bør det straks sprøytes med et nytt produkt/blanding med en annen virkningsmekanisme som har effekt på ugrasarten.

Fangvekster Videre er det nå større interesse for å så fangvekster. Her er det begrensninger i hva som er godkjent å bruke i gjenlegg.

Har en tenkt å så fangvekst i stående åker eller etter høsting må en ta hensyn til valg av ugrasmiddel nå i våres. Dette fordi flere av ugrasmidlene vil kunne gi skade på fangveksten avhengig av hvilke arter det er i fangveksten.

Nye produkter Alliance To aktivstoff med ulik virkemekanisme.

Er resistensforebyggende på noen arter, men må blandes med andre stoff for å være resistensbryter. Alliance er effektiv ved lav temperatur og sterk på stemor, rødtvetann og linbendel. Blandings­ partnere er Mekoprop (­ resistent balderbrå, vassarve eller sikre effekt på klengemaure). Flurostar mot resistent vassarve, då og sikrer effekt på klengemaure. MCPA der det er rotugras eller under tørre forhold mot meldestokk. ­Diflufenikan-delen i Alliance vil gi en viss effekt på grasugras, men det er ­begrensninger i totaldose. Alliance er godkjent i bygg og hvete, og her en ­buffersone på 10 m.

DFF SC 500 Produkt inneholdende kun diflufenikan.

Aktivstoffet kjenner vi fra Hussar Tandem. DFF skal i all hovedsak brukes tidlig (før ugraset spirer/spirende) og som partner til andre produkter.

Middelet har begrenset effekt på grasugrasarter på grunn av noe lav mengde aktivt stoff. Godkjent i alle kornartene, og kan brukes ved lav temperatur. Om en bruker ca. halve doser (se etikett) unngår man kravet om 10 meter buffersone.

Tripali Tripali består av tre sulfonylureaer. Liten eller ingen resistensforebygging, men bred og sikker ugraseffekt på 2-frø­ bladede arter. Blandes med Flurostar mot resistent vassarve. Kan blandes med MCPA eller Mekoprop mot rotugras.

Mustang Forte (denne er godkjent etter at katalogen er trykt) Denne inneholder tre ulike aktivstoff og er en god resistensbryter på balderbrå og vassarve. Har ellers en bred effekt på de fleste frøugras og effekt på rotugras. Det er store begrensninger i etterkulturer (inntil 2 år) samt bruk av halm og gjødsel der produktet er brukt.

Faktorer som påvirker opptaket av ugrasmidlene • Ugrasplantens stadie. Yngre ­planter tar opp mest ugrasmiddel og er mest følsomme.

• Høy luftfuktighet gir økt opptak.

• God jordfuktighet, betyr generelt at ugraset er i god vekst og tar opp produkt.

• Ikke frost 2–3 netter før sprøyting og 1–2 etter. Ugrasplantene stanser delvis i vekst og får tykt vokslag ved temperaturer under 5–6 grader. (Det er ulikheter mellom arter av ugras) • Moderat høy temperatur. Se ulike midlers temperaturkrav på etikett.

I tillegg er planteveksten bedre ved 12 grader enn ved 5 grader.

• Vind og tørkestress. Gir et sterkere vokslag og krever større dose for effekt.

• Ugrasplanter og åker i god vekst.

Det gir effekt av midlet på ugraset og kulturplantene vokser og skygger for nytt ugras og fyller raskt plassen til ugraset.

• God sprøyteteknikk.

Plantevern i havreåkeren

I

havre er det to nye produkter, Tripali og DFF SC 500 (Tripali kom sist år, men var ikke omtalt i katalog). Spesielt DFF er interessant da den er effektiv på arter vi normalt har mye av der det dyrkes havre, som linbendel og stemor. DFF skal brukes meget tidlig og aktuelle partnere kan være lavdosemidlene som Express Gold eller Tripali. Skal en ta resistent vassarve er det Flurostar en bør blande med.

En løsning mange velger, er å kjøre ­Ariane i havreåret. Det er en bred løsning med unntak av stemor. En lignende resistensbryter er MCPA og ­Flurostar i blanding. Dette er en rimeligere og

s­ ikker resistensbryter. Begge disse ­løsningene er mindre gode på stemor og linbendel. På resistent vassarve er Flurostar en grei partner til alle lavdose­ midlene.

Ved resistent linbendel er Ally Class det eneste midlet med effekt. Dette kan ikke blandes med andre produkter.

Er det rotugras i havre så brukes en fenoksysyre som MCPA eller ­Mekoprop, men vi anbefaler generelt å unngå disse i havre, da de er belastende på ­kulturen i det stadiet de har best effekt på ­rotugraset.

Foto: Frode Stubberud, Norsk havreforening

SAMVIRKE

#03 2020

59

PLANTEVERN

Slik holder du byggog hveteåkeren rein I bygg og hvete er det mange ulike løsninger. Her konsentrerer vi oss om spesialtilfellene og viser ellers til plantevernkatalogen.

Resistent vassarve Løsninger med Pixxaro og Zypar er svært effektive, samt Flurostar eventuelt Mekoprop blandet med et ­lavdosemiddel gir generelt god effekt. Ariane eller Starane XL i blanding med Express SX er også alternativer. Det viktige er å holde doseringen oppe.

Resistent balderbrå Her er det nå tre løsninger. Mustang Forte, med de begrensninger det er i etterkultur. Vi har ingen bred erfaring i Norge med denne, men sammen­ setningen tilsier en god balderbråeffekt, i tillegg en generelt bred ugraseffekt.

Ariane S med høyeste dosering og god temperatur skal gi en rimelig sikker effekt på balderbrå. Det samme gjelder Mekoprop i en dose på minimum 150 ml.

Denne blandes med for eksempel Alliance eller et annet lavdosemiddel for bredere effekt.

Resistent linbendel Her er som i havre Ally Class den beste løsningen. Andre løsninger kan være Alliance tilsatt ekstra DFF, men her mangler vi erfaring.

60

SAMVIRKE

#03 2020

Resistent hønsegras Her ser det ut til at utfordringene øker.

Det er ulike erfaringer hos brukerne, men i følge Nibio er Ariane et ­produkt som har hatt effekt i flere felt der ­resistent hønsegras har forekommet. Det er nok flere midler som virker, men det er viktig å være tidlig ute og eventuelt følge opp med flere sprøytinger.

Resistent då Her er løsninger med Pixxaro eller Zypar alene gode. I tillegg vil løsninger som ­inneholder Flurostar (fluroksypyr) ha god effekt. Det samme gjelder Ariane.

Resistent dylle Her må vi inn med MCPA, det er både enkelt og effektivt. Bland med for eksempel ­Alliance eller et tilsvarende produkt.

Grasugras, hirse og floghavre I havre er det ikke mulig å bekjempe grasugras, hirse eller floghavre. I hvete er Hussar OD Plus (Hussar Tandem for de som har igjen denne) og Atlantis aktuelle mot rappartene. Disse kan brukes alene eller i blandinger. For å breie effekten av Atlantis er en kombinasjon sammen med nykommeren Alliance aktuell. Hussar

Pluss OD kan også brukes i bygg, men da i lavere dose enn i hvete. Se også her Plantevernkatalogen for detaljer.

I hvete har vi i tillegg Attribut Twin og Broadway Star som bredtvirkende midler som har effekt på frøugras- og grasarter.

Attribut Twin har i tillegg til effekt på tunrapp også effekt på kveke og hønsehirse. Broadway Star er ­tilsvarende, men har ikke effekt på hirse.

Vi ser en sterk framgang i forekomst av hønsehirse. Vær ekstra oppmerksom på å lage en god plan for bekjempelse av hirsa, slik at den blir holdt ned på et akseptabelt nivå, og en får minst mulig spredning av dette ugraset.

Axial er sammen med Puma Extra ­spesialmidler mot floghavre og hirse.

Axial er mest fleksibel i behandlingstid av disse to. Axial kan blandes med frøugrasmidler som Express SX, Flurostar, Pixxaro, Starane XL og Zypar.

Tekst: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantevern

PLANTEPRODUKSJON

HVILKET VERKTØY?: Alle disse verktøyene gir god nok dokumentasjon til KSL, men de gir litt ulike muligheter hvis du vil bruke GPS-en til å styre tildelingen av gjødsel og plantevernmidler innenfor det enkelte skiftet.

Hvilket verktøy velger du for planteproduksjon?

Er det viktigst å tilfredsstille kravene fra KSL? Eller vil du ha full kontroll fra start til mål? Vi sammenligner Boka, Eana Skifte, CropPlan og John Deere Operation Center.

Tekst: Karstein Brøndbo

-P

apir eller app, verktøyet er valgfritt, bare du har kontroll på hva du har brukt av såvarer, gjødsling, plantevern og ensileringsmidler, hvor og når, sier KSL-sjef Tom Roterud i Matmerk. For egen del vil mange ha bruk for notater fra tidligere år for å lage gode planer for dyrkinga kommende sesong, for å få gjort jobben riktig etter hvert, og for å evaluere det som har skjedd etterpå.

Gode systemer på PC, mobil og andre verktøy gjør det enklere både å registrere og å finne fram data. Felleskjøpet tilbyr fire ulike elektroniske verktøy fra det enkleste til det mest avanserte. Hvis du fortsatt vil føre på papir, kan du laste ned skjemaene fra KSL eller kjøpe Notisboka fra forsøksringen. De første er gratis Excel-filer, og den siste koster et par hundre kroner pluss frakt.

Boka Boka er et enkelt og gratis elektronisk noteringsverktøy for landbruket koblet til Min gård på nett. Første utgave ble lansert i 2016. Boka har mange funksjoner og mange fornøyde brukere. I Boka kan du holde styr på planteproduksjon med alt som skjer på skiftene, dyrehold, maskiner og bygninger. Felleskjøpets plantevernmidler, gjødselslag og såvarer ligger inne i boka, så det er enkelt å legge disse til når man har planlegger en jobb på et skifte. Man kan også legge til andre innsatsvarer. Boka finnes både i web-versjon for PC på Min gård og i apper for mobiltelefonen. Data synkroniseres automatisk mellom versjonene.

I web-versjonen kan man filtrere utvalg og skrive ut eller vise fram ulike rapporter av notatene man har laget, for eksempel plantevernjournal. Boka inneholder nå også varsler, påminnelser,

BOKA: Har plass for skiftenotater og mye annet, men mangler kart og GPS-funksjoner. Gratis app.

SAMVIRKE

#03 2020

61

PLANTEPRODUKSJON

EANA SKIFTE: Har stemmestyring, kart og automatisk registrering av kjøring, men kan ikke styre gjødselsprederen eller registrere avling automatisk. Gratis app.

JOHND DEERE OPERATION MANAGER: Kan registrere aktivitet, styre tildeling av gjødsel og registrere avlingsdata automatisk i skurtreskere og finsnittere fra John Deere. Inkludert i traktorprisen.

CROP PLAN: Kan registrere aktivitet uavhengig av traktormerke og styre tildeling av gjødsel, men ikke registrere avlingsdata automatisk. Årlig avgift.

sprøyteblandinger, plantevernjournal og innhøstingsaktiviteter. Last ned appen eller logg inn på Min gård på felleskjopet.no for å ta Boka i bruk.

Mimiro Landbrukets Innovasjonspris. Eana Ku tilbyr beslutningstøtte i melkeproduksjon, og det forventes at Mimiro vil lage flere løsninger for fôring og økonomi og knytte disse tjenestene sammen. Eana Skifte tilbys nå gratis på eana.no.

i John Deere-displayet, slik at man kan ta den i bruk på jordet med sentrifugalsprederen, åkersprøyta eller såmaskinen som er koblet til via ISOBUS-systemet på traktoren. Tilbake får man en rapport i form av et dekningskart som viser mengden redskapen har påført av innsatsmidler på jordet, dokumentasjon for KSL, grunnlag for fakturering av leiekjøring eller til analyse av jobben. Lag gratis konto på myjohndeere.deere.com.

De aktuelle appene MyOperations™ og MyJobs™ til mobiltelefonen er også gratis.

Eana Skifte Mimiro har utviklet og nettopp lansert en app som ved hjelp av mobiltelefonen automatisk registrerer aktivitetene på jordet, og som gir deg oversikt over arbeidsoppgaver og tidsforbruk. Appen bruker stemmestyring og posisjonsdata til å fastslå hvor lang tid som brukes på aktiviteten.

Eana Skifte er tilgjengelig både på web og mobil, noe som gjør den enkel å benytte til både planlegging og feltarbeid. Så langt er det mulig å planlegge og dokumentere plantevern samt registrere avlingsmengde, gjødselforbruk og andre innsatsfaktorer som er viktige for dokumentasjon av produksjonen og effektivisering av driften. Skifter, brukere, maskiner og gjøremål registreres på forhånd på PCen. Planlegging av aktiviteter gjøres både på web og mobil og kan enkelt delegeres til andre brukere, men likevel beholde dokumentasjonen på samme sted, og appen viser automatisk veien til sted hvor arbeidet skal utføres. Etter at jobben er gjort, kan rapporter i KSL-standard eksporteres til Excel.

Mimiro er et teknologiselskap etablert av Felleskjøpet Agri og Tine SA. I 2018 fikk

62

SAMVIRKE

#03 2020

Operation Center John Deere er ledende på presisjonsjordbruk eller AMS, Agriculture Management Systems, som John Deere kaller det. Operation Center er John Deeres skyløsning for å ta presisjonsjordbruken steget videre ut fra traktorhytta. Systemet bruker den gule GPSkula, som kan monteres på traktorer av alle merker. I alle nyere John Deere traktorer fra 5R og helt opp til 8Rserien, skurtreskere og selvgående finsnittere fra John Deere blir en brukerkonto opprettet ved overlevering. Data kan utveksles med webversjon på PC og appen MyJobs via JDLink på nyere modeller, eller via databrikker på eldre modeller.

Planlegging av årets sesong gjøres også i Operations Centers Avlingsplanlegger, hvor man legger inn hva man skal så på det aktuelle jordet. Avlingsregistreringer i tresker og finsnitter kan brukes for å lage tildelingsfiler, men man kan også bruke Agrian Prescription Manager til å tegne egne soner, om man ikke skulle ha høstekart eller lignende som grunnlag.

Tildelingsfila kan overføres trådløst tilbake

CropPlan Felleskjøpet har kjøpt seg inn i det svenske selskapet DataVäxt, som har utviklet CropPlan til et markedsledende verktøy for presisjonslandbruk i Sverige, hvor det brukes både av bønder og rådgivere. Felleskjøpet har bidratt til utvikling av en norsk versjon. CropPlan har gjødselplanlegging basert på nøyaktige avlingsregistreringer og muligheter til å regne dekningsbidrag med personog maskinkostnader ned på skiftenivå.

CropPlan er et av flere verktøy fra DataVäxt som sammen med CropSAT, LogMASTER er en kraftfull pakke for den som vil ha full oversikt. LogMASTER, som blant annet måler traktorens posisjon og drivstofforbruk, kan monteres i alle moderne traktorer. CropSat er gratis, mens CropPlan har en årsavgift som avhenger av antall dekar som er i drift.

Logg inn på Min Gård på felleskjopet.no for å se din pris.

BRUKTMARKED

Ford County 1164 e.l. ønskes kjøpt, gjerne med vinsj. Ford 5000 ønskes kjøpt. County og 5000 deletraktor også av interesse. Defekt gaffeltruck med tårn og gafler ønsker kjøpt. Østlandet.

Kontakt Pål, tlf. 415 17 000 Brukt laster til Valmet 405 ønskes kjøpt. Kan eventuelt være behjelpelig med demontering.

Kontakt Jan, tlf. 465 14 618

Transporter, Bucher, Reform Muli, Aebi eller liknende i ok stand ønskes kjøpt.

Tlf. 924 90 745 Maskiner og redskap: Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresse, kombipresse og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, Massey Fergusson, New Holland Fendt) fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, autopower). Henter maskiner over hele landet. Tlf. 968 10 381, e-post: tomek766@vp.pl Kortbås innredning ønskes kjøpt.

Sven Hansen, Tlf: 971 11 416

SLIPING AV KNIVER

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 72 50 50 50 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00) DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

Smittefritt årsmøte på nett

Planteprodusent uten plog

Presis gjødsling i enga

For første gang i historien har Felleskjøpet arrangert heldigitalt årsmøte. side 5

Nå satser Johan Bjørneby på direktesåing, vekstskifte og plantedekke hele året. side 24

Opti Maskin på Skogn tar i bruk Yara N-sensor for å gjødsle graset optimalt. side 32

Smittefr itt årsm øte

…til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36.

Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: kommunikasjon@felleskjopet.no eller i brev til:

FELLESKJØPET AGRI

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

For første på nett gang i histor arrangert heldigitalt ien har Felles kjøpet side 5 årsmøte.

Samvirke #03 Samvirk # e 03 115. ÅRGANG

ØNSKES KJØPT Grasfrøkasse til såmaskin kjøpes. Helst Tume, men andre merker kan brukes.

Belteutstyr og vinsjer til gamle traktorer kjøpes. Kontakt Roar, tlf. 988 07 228

Helland lager tørkesilo, 2 stykk, 30/60 m³ med påfyllingstrakt, 10 hk tørkevifte med mer. Er demontert. Selges billig.

Tre stykk lufttransportrør 40 cm x 6 m.

Kverneland plog, type stenomat med rund ås 4*14” kropp 3. nye slitedeler.

Lille Harri s-tindeharv 4,3 meter med hydraulisk oppsving, sloddeplanke, etterharv og seks hjul. Tlf. 958 59 225 (Solør)

ANG

Volvo N-86, 1966 mod. To-akslet tippbil med høye lemmer, bra stand. Kontakt Christian, tlf. 908 68 485 (Viken/Akershus)

Veterantresker, Massey Ferguson 630 ca 1960-modell, selges. Tlf. 926 66 106 (Vestfold)

Plantepr

odusen

t uten

Nå satse plog r Johan Bjørneby vekstskifte på direkt esåin side 24 og plantedekke hele året. g,

Presis gjød

sling i eng

Opti Mask a in N-sensor på Skogn tar i bruk Yara for å gjøds side 32 le grase Mai 2020 t optimalt.

115. ÅRG

TIL SALGS Diverse selges rimelig grunnet opphør.

Nobili tåkesprøyte 500 l. Atmos 50 kw vedfyrt ovn med 3 000 l akkumulatortank til vannbåren varme. Kverneland høysvans. Tive fingerslåmaskin, 3-punkt. Stokland såmaskin 2m.

Stihl minisagbruk. Blandemaskin betong. Dalen vedmaskin. Ferguson 35, 62 mod. Øsa 280 master lassbærer 86 mod. Grusskuffe Ålø- Trima. 20 hk. elektrisk motor.

Kontakt Ole, tlf. 920 80 355 (Buskerud)

Mai 202

0

Samfunnskritisk Samfu personell perso nnskritisk nell

Korona har endret Felleskjøpet, Norge og verden. Else Horge Asplin håper det også kan endre befolkningens syn på Korona landbruk og selvforsyning. har end og verd ret Fell eskjøp side 21 en. et, Nor også kan Else Horge ge Asplin håper landbru endre befolkn det k og selv ingens syn på forsynin side 21 g.

NESTE SAMVIRKE KOMMER 15.06.2020

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

SAMVIRKE

#03 2020

63

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Planlegg tidlig!

Utnytt beitesesongen - velg riktig kraftfôr

Formel har:

Forventet dagsavdrått kg mjølk ut i fra kvalitet på beitegraset

(kg)

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Premium 90 Elite 90

ProFet (+fett-%)

Favør 80

25

Elite 70

30

Favør 90

35

Svært godt beite

ProFet (+fett-%)

Premium 70

40

Middels til godt beite

Premium 80

Ugjødsla beite/utmark

Elite 80

45

•

Protein- og fiberinnhold tilpasset beitekvalitet og ytelse

•

God mineral- og vitamindekning