KORN
– Markedsordningen løser ikke alle problemer, men er mye bedre enn alternativet Er det riktig at bøndene må betale for over lagring av førsteklasses mathvete? Er det greit at Felleskjøpet betaler mer for kornet til de største kornbøndene? Vi har spurt Eli Reistad, leder for markedsordningen for korn. Tekst og foto: Camilla Mellemstrand
for å få mest mulig perfekte brød. Hva i all verden, vi har jo gjort akkurat som dere ba oss om? sa kornprodusentene. Vi tar turen til Eli Reistad for å få svar på hva som egentlig skjedde. Hun er direktør for markedsregulering og næringspolitikk i Felleskjøpet Agri.
MARKEDSREGULATOR: – Et sterkt samvirke gagner alle bønder. Alle må vite hva som ligger i potten når de velger å gå til en konkurrent som betaler litt mer akkurat nå, sier Eli Reistad, direktør for markedsregulering og næringspolitikk i Felleskjøpet Agri.
V og ofte.
anligvis skaper ikke arbeidet til markedsregulatoren for korn de store overskriftene. I år har det imidlertid kokt i kommentarfeltene både titt
For mye Mirakel Først var det saken om Mirakel-hveten som måtte overlagres. Norske bønder
20
SAMVIRKE
#06 2021
på Østlandet hadde hatt en knakende god sesong og produserte mathvete i klasse 1 i større mengder enn noen gang t idligere. Bransjen har i alle år oppfordret til å dyrke mer hvete av denne kvaliteten, men da bøndene endelig fant en velfungerende sort og værgudene samtidig spilte på lag, sa bakerne og møllene plutselig at det ble for mye og at de trengte andre kvaliteter
Bedre enn alternativet Før direktør Eli Reistad vil ta fatt på den konkrete Mirakel-saken vil hun gjerne fortelle om markedsordningen. Reistad mener det er viktig at alle kornprodusenter har god kjennskap til ordningen, og at selv om den ikke er perfekt, så er den svært mye bedre enn alternativet. - Fram til for tjue år siden var det slik at Statens kornforretning kjøpte alt kornet til en fast pris som var lik for alle. Så ønsket politikerne seg en mer markeds rettet omsetning med konkurranse hvor ulike kornkjøpere skulle kjøpe kornet. Markedsreguleringen ble lagt til Felleskjøpet og Statens k ornforretning ble historie. Ordningen inneholder verktøy som gjør at bøndene kan oppnå målprisen som er fastsatt i jordbruksoppgjøret, selv i de årene hvor produksjonen av enkelte k ornslag eller kvaliteter blir så høy at p risen i et fritt marked ville falt b etraktelig.
