KORN
God agronomi gir lønnsom øko-produksjon STANGE: Kjersti og Kristian Narum mener de sitter igjen med rundt 400 000 kroner ekstra på sine 700 dekar, fordi de driver jorda si økologisk. – Mindre utgifter, høyere kornpriser, høyere tilskudd og 80-85 prosent avlingsnivå, gjør regnestykket enkelt, mener bøndene. Tekst og foto: Camilla Mellemstrand
F
elleskjøpet ønsker flere økologiske kornprodusenter for å kunne tilby økologisk kraftfôr basert på norske råvarer. Spør du Kjersti og Kristian Narum på Finstad Nordre på Stange, er det mange gode grunner til at flere bør legge om. - Vår erfaring er at avlingsnivået ikke blir noe særlig lavere. I de tjue årene vi har drevet økologisk, har vi hatt avlinger rundt 450 kilo i snitt. Slik vi ser det, er økologisk drift en måte å sitte igjen med mer penger per dekar. Det er et alternativ til å måtte leie mer og mer jord og drive større og større. Det er kanskje ikke for alle, men for agronomisk interesserte bønder som ikke driver tusenvis av mål, er det en attraktiv driftsform, sier Kristian. Både han og kona er bønder på heltid. Mens Kjersti har hovedansvar i grisehuset, er Kristian sjefen på jordene. Kristian startet som bonde i 1986, og drev konvensjonelt fram til de la om i år 2000.
Færre innsatsfaktorer Som økologiske bønder, merker Kjersti og Kristian mindre til den generelle kostnadsøkningen enn mange a ndre bønder. Siden de verken bruker mineralgjødsel eller sprøytemidler, trenger de ikke bekymre seg over den galopperende prisveksten på disse
40
SAMVIRKE
#07 2021
varene. De har brukt mellom 10 000 og 70 000 kroner i året på luking, men de trenger ikke bruke penger på verken åkersprøyte eller mineralgjødselspreder. Floghavrekontroll og luking av balderbrå i frøenga har vært mest tidkrevende. Åkerkanter slås med beitepusser. - Vi får næringsstoffene til plante produksjonen fra grismøkka. Vi driver ikke svineproduksjonen økologisk, men regelverket tillater at vi bruker møkka derfra likevel, forteller bøndene. De mener tilgang på husdyrgjødsel er en forutsetning for å kunne få gode resultater. - Man kommer ikke utenom at all planteproduksjon trenger tilførsel av næring. At vi driver økologisk tvinger oss til å utnytte gjødsla vår på best mulig måte. Tre- fire tonn blautgjødsel, er optimalt. Det tilsvarer drøyt ti kilo totalnitrogen per dekar. For at nærings stoffene skal utnyttes til det fulle, må gjødsla nedmoldes umiddelbart. Vi sprer møkk om våren i forbindelse med pløying. Noen ganger er våronna tidlig og noen ganger er den sein, så vi må ha minst tolv måneders lagringskapasitet, sier Kristian. Paret har diverse gjødsel kjellere på gården og to gjødselkummer på arealer lengst unna gården. - Noe av jorda vi driver, tilhører gården Kjersti kommer fra. Det er 17 kilometer
herfra. Vi har en kum der som vi kjører møkk til i vinterhalvåret. Bondens gull Møkkjøring er en tidkrevende aktivitet. Våronna krever to personer i arbeid, en til å spre møkk og en til å pløye. Møkka spres med en 13-kubikks tankvogn med nedfeller. - Vi kunne spredd møkka raskere med en slepeslangespreder, men siden vi bruker mye flis, høy og halm til grisene, har vi problemer med å få rørt opp gjødsla så mye at den vil fungere i slangespreder, sier Kjersti. Umiddelbar nedmolding med plog er heller ikke så enkelt med slangespreder. Rett etter at møkka er spredd, pløyes jorda med en fireskjærs vendeplog fra Kverneland. - Vi sprer møkk og pløyer ca. 100 dekar om dagen, oppsummerer gårdbrukerne. De lar pløgsla ligge et par dager, før de kjører over en eller to ganger med en skålharv med sloddeplanke foran og pakkehjul bak. Når jordarbeidinga er over, sår de med en fire meter bred Tume-såmaskin. Viktig sortsvalg Fordi de ikke har anledning til å sprøyte mot ugras, er det svært viktig for Kristian og Kjersti å velge riktige sorter.
