Samvirke 7 22

Kraftfôrserie

FORMEL Favør og FORMEL Basis

Bruk prisgunstig kraftfôr med høg andel norsk korn

Prisgunstige løsninger med høg andel norsk kor n

Mjølkeproduksjon Anbefalt grovfôrkvalitet

Maks anbefalt kraftfôrmengde

Favør Avdrått opp til 8000 kg T il fortørket surfôr/lite gjæringsprodukter og middels til høgt energiinnhold 12 kg per ku/dag fordelt på minimum 4 ganger/dag

Formel Favør og Formel Basis er kraftfôrblandinger med høg andel norsk korn. Blandingenes høge innhold av bygg med rask nedbrytbar stivelse gjør at de passer godt til fortørket grovfôr med lite gjæringsprodukter og høgt grovfôropptak.

Formel Favør og Formel Basis kan brukes som eneste kraftfôr gjennom hele laktasjonen eller i kombinasjon med Formel Premium/Formel Optima ved høg ytelse (>10 000 kg EKM).

13 kg per ku/dag fordelt på minimum 5 ganger/dag eutviklet i 2018 nå enda bedre til fortørket grovfôr (> 30 %TS) med lite gjæringsprodukter gram organiske syrer per kg TS) også godt som grunnkraftfôr i fullfôr og som kraftfôr til ungdyr

Basis Avdrått opp til 9000 kg T il fortørket surfôr/lite gjæringsprodukter og middels til høgt energiinnhold

Samvirke

Korn, kapasitet og kapital

Sidan

sist har Felleskjøpet og samarbeidande anlegg teke i mot ufattelege mengder korn.

I skrivande stund er totaltala nesten 20% høgare enn på same tid i 2021. I sør er tala meir enn 30% høgare enn i 2021, mens i nord har kulde og regn redusert og utsett avlingane. Det er krevande å spå om kornhausten før avlinga er i hus, og i år vart prognosene i sør kraftig oppjusterte etter eit par veker med tresking. Det som såg lovande ut, viste seg å bli eit kanonår for korn i sør. I desse tidene er det både viktig og gledeleg!

Med kontinuerleg godt innhaustingsver vart mottakssystemet brått fullt. Flaske halsen var den delen av systemet som omfattar flytting av korn til Stavanger Hamnesilo for mellomlagring. Den manglande lagringskapasiteten på Austlandet gjorde at vi nok ein gang måtte bremse mottaket i skuronna. Våre dyktige og hardtarbeidande tilsette innan korn og transport løyste dette med å setje inn ekstra kapasitet, prioritere matkornet og lagre delar av fôrkornet ute. Det utelagra fôrkornet kom fort

under tak, men det visar kva tiltak vi måtte ta i bruk for å handtere dei store mengdene, samt kvifor vi ønskjer meir lagringskapasitet der kornet blir dyrka. Det vil gjere oss i stand til å ta i mot meir korn kjappare og å unngå verdiog miljøøydeleggande transport og mellomlagring.

Bruken av leigelagringsordninga har vore rekordhøg. I år som dette, der kornhausten er god og kornet har fått høgare målpris, er dette viktig for at vi skal kunne finansiere kornkjøpa våre. Justert for høgare avlingsnivå kom om lag 40 000 tonn meir korn inn under leigelagringsordninga i år enn i fjor. Sjølv om nokon som kunne lagra kornet sjølve i staden har levert i skuronna, visar storleiken på tala kor mykje dette har redusert lånebehovet vårt. Den auka bruken av leigelagringa sørga for at vi heller kunne la bonden få del i denne verdiskapinga. Det er bra for Felleskjøpet og bra for bonden!

I dette nummeret av Samvirke vil vi oppsummere kornhausten og intro dusere lesarane til ein svært viktig

diskusjon i landbruket, nemleg den om moderne genredigering (CRISPR). Dette er noko landbruket sine organisasjonar skal gje sine innspel om i haust og vinter, og som skal vurderast både i Norge og EU.

Svenn Ivar Fure Konsernsjef

ordfører:

ditt foretak registrert med korrekt adresse

Enhetsregisteret?

Samvirke og andre forsendelser fra Felleskjøpet bruker opplysninger fra Enhetsregisteret som grunnlag for våre adresselister. Vi opplever at det er mange som ikke har oppdatert post adresse på den juridiske adressen som er registrert i Brønnøysund.

Felleskjøpet anbefaler alle medlemmer og andre produsenter å sørge for at det er registrert korrekt informasjon og spesielt postadresse på egne foretak i Enhetsregisteret. På den måten kan man bidra til at forsendelser fra Felleskjøpet kommer fram ved første utsendelse.

Givende å være tillitsvalgt

Siden

Bente ble valgt uten å bli spurt hadde hun ingen for ventninger når hun begynte som tillitsvalgt for 15 år siden, men forsto raskt at arbeidet var viktig og meningsfullt. Hun jobber mye med å snakke med folk for å forstå problemstillingene bøndene i distriktet er opptatt av, og å bruke medlems møtene godt. - Jeg kan likevel ikke kjenne alle bøndene i distriktet mitt, så det er viktig å bruke de foraene vi har, forklarer Bente. Som tillitsvalgt får hun god informasjon fra selskapet som hun formidler videre. Utvekslingen av informasjon går begge veier.

Tilstrekkelig med sesongvarer i butikkene

Bente forteller at medlemmene i distriktet er opptatt av at Felleskjøpets butikker skal ha sesongvarer tilgjengelig til enhver tid. God lagerkapasitet for varer og god logistikk er viktig for at Felleskjøpet skal være konkurransedyktig, og for at bøndene skal ha forutsigbarhet for de viktigste innsatsfaktorene. – Å vente en uke på en reservedel gir negativt utslag når man står midt i våronn eller slåttonn. Samtidig er det også viktig at vi bønder bestiller varer vi vet vi trenger i tide og ikke forventer at alt er der, forteller Bente. Det har også vært planer om ombygging og ny butikk i Kristiansund lenge. De

tillitsvalgte jobber for at dette skal bli noe av. Medlemmene ønsker også at det blir et større verksted på Halsa. Bente understreker hvor viktig det er at den lokale kunnskapen blant medlemmene benyttes når butikk og verksted skal endres. - Bortsett fra det er det å være tillitsvalgt i dette området ganske rolig, fordi bønder stort sett er fornøyd med Felleskjøpet, forteller Bente.

Hva mener du de tillitsvalgte betyr for Felleskjøpet?

- Vi betyr mye. Landet er så langstrakt, og vi har ulike forutsetninger for å drive. Vi som tillitsvalgte gir grunnlag for at selskapet tar avgjørelser som er gode for alle bøndene i Norge. Med lokalkunnskapen bidrar vi i hele organisasjonen fordi vi representerer mangfoldet av bønder, svarer Bente.

Får du igjen noe selv for innsatsen du legger inn for å dekke vervet som tillitsvalgt i Felleskjøpet?

- Absolutt. Og det er noe jeg ikke innså før jeg hadde vært det en stund. Jeg får mye innblikk i selskapet og drifta og hvordan ting henger sammen. I Felles kjøpet er kommunikasjonen veldig åpen og tillitsskapende, og som distriktsråds leder står jeg midt i det og representerer medeierne, forteller Bente.

Bente Bjerkeset Solenes sin første erfaring med Felleskjøpet var en innkalling som tillitsvalgt i Nordmøre og Romsdal Felleskjøp. Etter fusjonen med Felleskjøpet Agri i 2016 har hun hatt vervet som distriktsrådsleder sammen med tre andre i region fem.

Tekst: Eva Olssøn Foto: Anna Berntsen

Korn-Norge leverte når det gjaldt som mest

Mens krigen rammer Europas korn kammer, har Norge hatt et av sine beste kornår. Været har selvfølgelig vært avgjørende. Men det har sannelig kornbøndene også!

i Yara sier mange sørget for tilstrekkelig grunngjødsling på våren, og dermed kunne utnytte potensialet ut over i sesongen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

FULGTE RÅDENE: Agronom Bernt Hoel

-Mange

har opplevd sitt beste kornår. Avlingsmessig er 2022 på pallen, men vi må av vente leveringene gjennom vinteren før vi kan slå fast om det blir bronse eller sølv. Gullet tror jeg 2019 fortsatt beholder, sier Bernt Hoel. Han leder agronomiteamet i Yara Norge og har tidligere lang fartstid som kornforsker i NIBIO.

I september oppjusterte Felleskjøpet Agri, som er markedsregulator, sin andre prognose for sesongen til 1 299 000 tonn med korn, oljefrø, erter og åkerbønner. Men føyde til: «Prognosen er lavere enn inntrykket av innhøstinga så langt.» Vi har hatt år, som 2008 og 2015, med like stor totalavling, men da var kornarealet vesentlig større. Avlingsnivået er derfor høyere i år. Det meste av årets korn har også god kvalitet etter fantastiske inn høstingsforhold på Østlandet.

Lenge var innhøstinga i Trøndelag et usikkerhetsmoment, men i slutten av september kom to etterlengtede godværsperioder. Ved inngangen til oktober var det meste høstet.

Hvorfor ble året så bra? Hvorfor ble 2022 et så bra kornår? Samvirke har snakket med flere eksperter. Annbjørg Kristoffersen i NIBIO følger kornsesongene tett, blant annet som ansvarlig for nitrogen prognosene i høsthvete som Yara, NLR og NIBIO samarbeider om. Kristoffersen trekker fram mange forhold som trakk i riktig retning i år, men understreker at dette gjelder Østlandet.

• Tidlig våronn

– Veldig mange fikk sådd i slutten av april og begynnelsen av mai. I flere år har vi hatt regnværsperioder, der våronna er satt på pause. Det slapp vi i år. Tidlig såing er viktig for avlingspotensialet, sier Kristoffersen, og viser til forskning av Hugh Riley som viser at avlings potensialet reduseres med 30 prosent ved såing 25. mai sammenlignet med såing i slutten av april.

• Gode såbed

– Det var tørt på våren med klart vann underskudd. Det ble ingen pakking av jorda. Alle kjørte under laglige forhold som ga gode såbed.

• Nye, yterike sorter

– Over tid er det utviklet sorter som er mer yterike, kanskje særlig i bygg. Sortenes avlingspotensial er stort, og under laglige forhold som i år, gir de mer.

• Riktig gjødsling – tross pris

– Foran sesongen var det mye snakk om gjødsling med høye priser. Det var usikkerhet om hvorvidt folk kom til å spare på gjødsla. I tillegg var det stor oppmerksomhet rundt å produsere mathvete i Norge. All oppmerksom heten førte trolig til at mange valgte å gjødsle optimalt, eller i alle fall ikke for lite i forhold til å kunne utnytte avlings potensialet ut over i sesongen. Mange hadde også kjøpt gjødsel tidlig til lavere priser og da ble ikke valget så vanskelig.

• Høyere kornpris

– Det ble ganske store justeringer av kornprisene. Det gjorde at lønnsom

heten ved å gjødsle til forventet avling ble opprettholdt. Både ut fra økonomi og solidaritet tenkte nok de fleste at det ikke var grunn til å spare gjødsla til neste år når det så lovende ut.

• Nedbør i grevens tid

– Det var svært tørt på våren og vi fryktet en tørkesommer som ville gå ut over avlingspotensialet. En del høstkorn, særlig sør i Østfold, ble da også preget av tørke. Hele sesongen har vært opplevd som tørr på Østlandet, men det kom ganske mye nedbør i månedsskiftene mai/juni og juni/juli. Første runde var nok til å dekke plantenes behov i den tidlige vekstfasen, og neste runde dekket i stor grad behovet i siste vekstperiode fram mot modning.

• Ingen ekstremvarme

– Temperaturen har vært gunstig, særlig i forhold til at det var så tørt. Mai og første del av juni var ganske kjølig og plantene utviklet seg sakte. Hadde det vært fem grader varmere, ville tørken hatt større negative konsekvenser. Juli var ikke kald, men heller ikke varm. Trolig ga dette lite sjukdomspress. Det bidro til å holde kornet grønt og ga god innlagring i kornfyllingsperioden. Korn har flere avlingskomponenter å spille på, og når forholdene bedret seg i inn lagringsfasen, antar jeg at det ga velfylte korn.

• Flott innhøsting

– Til slutt bidro en tørr og fin august på Østlandet til å bevare kvaliteten og gjorde at en kunne treske tørt og fint korn.

• Økt bevissthet om å gjøre ting riktig – Jeg tror bøndene er blitt enda mer bevisst på å utføre tiltak i åkeren når muligheten er der. Klimaendringer har satt økt fokus på kortere tidsvinduer og at værsituasjonen ofte «låser seg» for lengre perioder. Det er økt bevisstgjøring om å være «på». Det bidrar ganske sikkert til at flere tiltak blir gjort til rett tid. Da blir også resultatet bedre.

0-ruter forteller ikke alt – Hva med mineralisering fra jorda. Du har sett på det i N-prognosefeltene i høsthvete?

– I noen felt økte N-opptaket i 0-rutene, mens det i andre ikke rikket seg ut over et bidrag på 0,5-1 kg N/daa. Der N-opptaket øker, gir det et ganske godt bilde av frigjøringen i jorda. Men at opptaket stopper helt opp, behøver ikke bety at det ikke skjer en mineralisering. I disse 0-rutene var vekstforholdene trolig så dårlig at plantene ikke fikk noe signal om å sette i gang veksten, men bare berge stumpene på den nærings tilgangen de hadde. Når denne «avlings komponenten» er slått av, forsøker ikke plantene å ta opp mer nitrogen. Der plantene har vært mer «optimistiske»

i mai/juni, har de helt andre muligheter til å ta opp nitrogen senere. 0-ruter er bra, men de forteller ikke alt. Egentlig tror jeg det har vært gode forhold for mineralisering av næringsstoffer fra jorda i år, sier Kristoffersen.

– Har årets store avlinger konsekvenser for neste sesong?

– Mange legger inn en forholdsvis stor forventet avling i gjødslingsplanen. Årets avling trenger derfor ikke å ha bortført mer næring enn det er gjødslet ut fra. I tillegg var det tidlig tresking på Øst landet med en lang periode etter inn høsting hvor det skjer mineralisering og frigjøring av næringsstoffer. Per nå ser jeg ikke grunnlag for at årets avlinger bør føre til å gjødsle mer enn forventet til våren, sier NIBIO-forskeren.

Flinkere bønder

Bernt Hoel i Yara deler vurderingene til Kristoffersen. Han viser til at det har vært mange gode avlingsår etter at det for rundt ti år siden ble tatt flere initiativ i kornsektoren, blant annet gjennom rapporten «Økt norsk kornproduksjon» i 2013.

– Det ble starten på flere tiltak for bedre agronomi og dreneringstilskuddet kom tilbake. Det har «skjedd noe» hos kornbøndene. Det blir gjort mye riktig i norske åkere. Økte avlinger skyldes ikke bare at vi har vært heldig med været, understreker Hoel.

– Når det gjelder årets resultat, tror jeg det var ganske avgjørende at de aller fleste, til tross for den store usikkerheten, fulgte rådene om å gi en tilstrekkelig grunngjødsling på våren. Da ødela en ikke for avlingspotensialet. Senere i sesongen kunne en tilpasse gjødslinga til vekstforhold og ny kornpris, og mitt inntrykk er at mange gjorde fornuftige valg, sier Hoel.

– Jeg tror vårt generelle råd om delt gjødsling i alle kornarter, fikk et løft i år. Flere og flere ser at dette er smart. Det ble også et løft for bruk av Atfarm, N-Tester BT og Yara N-Sensor, presisjonsverktøy som gir mer optimal gjødsling, legger han til.

Normal jul i Trøndelag – Det trenger ikke bli sein jul likevel, lo Jon Olav Forbord i NLR Trøndelag da Samvirke snakket med ham

HØSTKORNFORSØK: På historisk grunn ovenfor Hoff kirke på Østre Toten sjekker kornforsker Annbjørg Kristoffersen et forsøksfelt med høsthvete. Forsøket inngår i prosjektet ProHøst, og omfatter «alt» som forskjellige såtider, ulik jordarbeiding og variert gjødsling.

30. september. Tidligere i sesongen spøkte den erfarne kornrådgiveren med at jula måte skyves på for å rekke å få inn kornet etter mye sein våronn og en håpløs regnfull sommer. Men i slutten av september var optimismen tilbake.

– Jeg har spådd et bra kornår i Trøndelag og tror fortsatt på det. Det er selvfølgelig variasjoner, men mange sier det er bedre enn i 2021. Nedbøren har ikke vært rettferdig, og gamle Sør-Trøndelag er nok hardest rammet, sier Forbord.

Fagsjef for plantekultur i Felleskjøpet, Eva Pauline Hedegart, som har sett mange åkre på sine runder med såkornkontroll i Midt-Norge, sier det er store variasjoner. Hun tror trønderne i snitt kanskje får et normalår.

Kvalitetsmessig er det utfordrende når skuronna drar seg mot oktober, og Hedegart sier ingen bør være over rasket over trekk for værskade denne sesongen.

NYKOMMERNE: I det gamle fjøset hos NIBIO på Apelsvoll ligger sekkene med såkorn til neste års sortsforsøk. Her er det sikkert en del nykommere som vil få stor interesse i framtida.

FULL KLAFF: Mange faktorer dro i riktig retning denne kornsesongen, fastslår Annbjørg Kristoffersen i NIBIO.

«Forskning av Hugh Riley viser at avlingspotensialet reduseres med 30 prosent ved såing 25. mai sammenlignet med såing i slutten av april.»

Annbjørg Kristoffersen kornforsker i NIBIO

Andreas Moe, Østre Toten

Rekord med vanning og blomkål

– Det ble så bra at jeg måtte regne ordentlig på det, og oppgjørene fra Felleskjøpet viser at det ble 677 kg på målet med nedtørket vare på våre 478 mål med Thermus bygg. Jeg har ikke vært med på så stor avling her noen gang. I vår gjorde vi som vi bruker og startet å vanne kornet ganske tidlig for å få jevn spiring. Hadde vi ikke gjort det, ville det ikke blitt tilnærmet så bra avling. Vi byttelåner jord og hadde bygg på hundre mål med blomkål som forgrøde. Det er noe av det råeste jeg har sett og bidro til å dra opp snittet. Vi har nesten 230 mål med løk som ser normalt bra ut både når det gjelder avling og kvalitet.

Anne Kristin Syverstad, Degernes

Tror beste året vi hatt

– Vi er strålende fornøyd. Jeg tror det er det beste året vi har hatt, og sånn er det for mange rundt her. Vi trengte et godt kornår, for det er tøffe tider. Resultatet har vært avhengig av hvor heldig en har vært med regnbygene, og at en slipper for mye 30 grader. En varmehelg i begynnelsen av august drev fram vårhveten raskere enn ønskelig, men det ble likevel bra. I bunnen må det ligge at du gjør ting riktig, og det er mange flinke bønder her. Vi har sådd 120 mål høsthvete og en del fangvekster. Vi er i en omleggingsperiode mot mindre jordarbeiding med fangvekster i omløp. Det er en litt annen måte å tenke på som er veldig spennende.

Henrik Kjeldsen, Ulefoss

Tørrere enn 2018, men bra

– Litt flåsete har jeg sagt at vi var ei rotbløyte unna rekordavling. Det ble mye bedre enn fryktet, for her har vi fått under 50 mm nedbør i vekstsesongen. Det er bruk bart på relativt tørkesterk jord, men dårlig der det er tørkeutsatt. Totalt sett absolutt brukbart, men ingen rekord. Det som har reddet avlingene noe, er at det ikke har vært så varmt. Det har vært tørrere enn i 2018, men ikke flere uker i strekk med 30 grader om dagen og 20 grader om natta som vi hadde da. Derfor har vi fått normalt gode vekter. Nå har vi sådd 940 mål høstkorn og håper vinteren og neste år blir bra.

Høstrugen slo til

– For oss ble det veldig bra. Vi har ikke to streker under svaret, men tror det ble ny rekord. Egentlig var alt bra, og det er det jevne som drar. Noe av forklaringa er at vi hadde mye høstkorn, godt og vel 1 100 mål med rug, og det slo til i vårt område. Utviklingen i åkeren er seinere på Hadeland, og regnet kom nok akkurat i tide, mens det kanskje var litt for seint lengre sør. På gode jorder viste avlingsregistratoren på treskeren over 1000 kg. Bygg og havre var også bra. Vi har selv sådd 600 mål høstkorn og har sådd noe for andre.

Trond B. Holt, TT Landbruk, Roa

ny og

Nå er det enda enklere å bestille kraftfôr i bulk

Her kan du bestille til en eller flere siloer i én ordre, samt legge opp bestillinger frem i tid. Du kan også sjekke status på leveransen. Gå til mg.felleskjopet.no eller skann QR-koden!

Ta vare på ammekua med nok protein, mineraler og vitaminer

Pluss tilskuddsfôr og Formel Ammekukonsentrat er viktig for god helse, tilvekst og produksjonsresultater.

Min

Ny teknologi gir Felleskjøpet kraftig reduksjon i strømforbruket

Felleskjøpet Agri tar i bruk ny innovativ teknologi som minsker klimagassutslippet vesentlig, og reduserer strømforbruket i kraftfôrfabrikken på Skansen i Trondheim med opptil 75 prosent.

Den særegne bygningen i ytterkanten av Trondheim sentrum er bygd på 50-tallet, men produserer fortsatt kraftfôr i verdens klasse. Fabrikken blir nå en av de første i verden som benytter en innovativ varmepumpeteknologi.

– I Felleskjøpet har vi et overordnet mål om å halvere våre klimagassutslipp innen 2030. Da er det helt naturlig, og ikke minst på tide, at vi er handle kraftige, sier konserndirektør landbruk Bjørn Stabbetorp i Felleskjøpet Agri.

Planen er å ta i bruk samme teknologi i flere av Felleskjøpets fabrikker etter hvert.

– Vi starter med energieffektivisering på to av de fire produksjonslinjene ved kraftfôrfabrikken på Skansen i Trondheim, sier teknisk sjef i Felles kjøpet Agri, Vebjørn Nilsen.

Banebrytende

Teknologien som muliggjør de ambisiøse klima- og energieffektiviseringstiltakene til Felleskjøpet Agri, blir levert av Ohmia Industry - et heleid datterselskap av TrønderEnergi. Pilotprosjektet på Skansen har en investeringsramme på cirka 40 millioner kroner. Enova støtter prosjektet med 9,2 millioner kroner.

– De fleste aktørene i prosessindustrien – både nasjonalt og globalt – genererer ubenyttet energi i form av verdifull spillvarme. Denne kan vi nå dra nytte av. Felleskjøpet ønsker å ta klimaansvar, og er villig til å investere for framtida. Vi har store forventninger til dette prosjektet, sier Vebjørn Nilsen.

Nyansatt teknisk sjef i Ohmia Industry, Michael Bantle, har ansvaret for å integrere den nye varmepumpeteknolo gien i samarbeid med Epcon Evaporation Technology AS. Han har sin bakgrunn blant annet som forsker og teknologi ekspert fra SINTEF.

– Bruk av spesiell dampproduserende varmepumpeteknologi gir muligheten for å utnytte spillvarmen og gjenbruke den i fabrikken. Dette vil i stor grad erstatte bruk av fossile energikilder og direkteoppvarming med elektrisk kraft. Det er et slikt system som nå skal instal leres i fabrikken på Skansen gjennom Ohmia Industry, sier Bantle.

Redusere avtrykk

Daglig leder Ann Merethe Lysø Sommer seth i nyetableringen Ohmia Industry, ser et stort potensial for å levere denne type teknologi gjennom nye forretnings modeller.

– Prosessindustrien, som her med Felleskjøpet i front, har et stort ønske om å bidra til å løse verdens klima utfordringer. Ved hjelp av våre løsninger kan industribedrifter redusere eget klima avtrykk og strømforbruk vesentlig, og gjennom en innovativ forretningsmodell gjør vi det enkelt for industrikunder å ta i bruk løsningen, sier Lysø Sommerseth.

Tekst: Sigbjørn Vedeld Foto: Felleskjøpet og TrønderEnergi

Pilotprosjektet er forventet å frigjøre 1,2 MW elektrisk effekt og redusere det årlige strømforbruket betydelig ved FKA Skansen. Målet er at energieffektiviser ingen skal gi energi- og effektbesparelser på opptil 75 prosent ved de to linjene, samtidig som fabrikken oppnår en markant reduksjon i CO2-utslippet.

– Dersom piloten blir vellykket, vil vi videreføre teknologien til øvrige kraft fôrfabrikker i Felleskjøpet Agri. Dette vil kunne gi oss en total årlig reduksjon på opp mot 30 GWh, samtidig som vi bidrar til nullutslipp i produksjonsprosessene våre, sier konserndirektør landbruk i Felleskjøpet Agri, Bjørn Stabbetorp.

Støttes av Enova Enova, som støtter prosjektet med 9,2 millioner, mener Felleskjøpet-prosjektet representerer en viktig del av løsningen på to svært viktige områder på veien mot lavutslippssamfunnet: Å etablere teknologi som kan utnytte den enorme ressursen som ligger i overskuddsvarme fra industrien, og det å etablere forret ningsmodeller som senker terskelen for industrien til å faktisk ta grep om mulighetene.

– Samarbeidet mellom Ohmia Industry og Felleskjøpet er faktisk et kinderegg. Det bidrar til energieffektivisering, til effektavlastning i strømnettet og til at det kan etableres nye forretnings modeller. Og ikke minst bidrar det også til at prosessindustrien kan redusere sitt klimaavtrykk betraktelig, sier Marit Sandbakk, seniorrådgiver i Enova.

I FABRIKKEN: Industrisjef Gustav Unsgård (t.v.) i Felleskjøpet sammen med teknisk sjef Michael Bantle (delvis skjult) og daglig leder Ann Merethe Lysø Sommerseth i Ohmia Industry. Foto: TrønderEnergi.

SIGNERTE: Avtalen om pilotprosjektet ble signert av konserndirektør landbruk Bjørn Stabbetorp i Felleskjøpet Agri og daglig leder Ann Merethe Lysø Sommerseth i Ohmia Industry. Bak står Vebjørn Nilsen (t.v), som er sjef industri teknisk i Felleskjøpet og teknisk sjef Michael Bantle i Ohmia Industry. Foto: Felleskjøpet Agri.

PÅ TAKET: Daglig leder Ann Merethe Lysø Sommerseth (t.v.) i Ohmia Industry, seniorrådgiver Marit Sandbakk i Enova, prosjektleder Runar Myhren i Felleskjøpet, teknisk sjef Michael Bantle i Ohmia Industry og industrisjef Gustav Unsgård i Felleskjøpet på taket av fabrikken på Skansen.

«Dersom piloten blir vellykket, vil vi videreføre teknologien til øvrige kraftfôr fabrikker i Felleskjøpet Agri.»

Bjørn Stabbetorp konserndirektør landbruk

Torbjørn Andvik går «all in» i presisjonsjordbruket og tar John Deere teknologien langt utenfor AutoTrac­sporene.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Går «all in» i presisjonsjordbruket

Andvik (27) har rundt 2 500 traktortimer i året og profilen hans i Operations Center omfatter 13 000 mål. Det meste er leiekjøring gjen nom Ramnes Maskinstasjon, som han eier sammen med Bjørn Viktor Folkvord og Peder Farnes. Hjemme på Kirkevold gård i Ramnes og på stadig mer av arealet han kjører for andre, legger han faste kjørespor, varierer gjødslinga og doku menterer det meste som blir gjort.

Torbjørn

– I 2019 kjøpte vi GPS-styring med RTK-signal på to John Deere-traktorer, for å kunne radrense og så fangvekster i maisen, forteller Andvik. Han kjører mye for Grovfôrteam, der han blant annet er fast sjåfør på mais-såmaskinen – en Väderstad Tempo som vi har omtalt i Samvirke tidligere. I tillegg utfører maskinstasjonen mye annet arbeid for Grovfôrteam, blant annet radrensing og såing av fangvekster i maisen. Maisen sås med 75 cm radavstand og radrenseren må følge sporene nøyaktig.

– Du er helt avhengig av RTK i rad rensing. Da går det fint også i svinger. Det fungerer helt knall, sier Andvik.

Andvik laster opp informasjon om det han gjør i John Deeres skyløsning, MyJohnDeere, der han har sin egen konto i Operations Center. Herfra kan han hente den samme informasjonen ned igjen til PC, telefon eller traktor terminalen neste gang han er på skiftet, eller trenger opplysningene i andre sammenhenger.

Presisjons-kamerater

Sammen med kamerat Alexander Sundby (27), som også er en av Felles kjøpets eksperter på presisjonsteknologi, har Andvik tatt i bruk mer og mer av verktøyene.

– Nå bruker vi JDLink til å overføre data trådløst mellom Operations Center og traktorterminalen. Det er mye enklere enn å bruke minnepenn, som vi gjorde tidligere. Vi deler også data, som skifte kart og kjørespor, mellom traktorene,

FAST SJÅFØR: Torbjørn Andvik er fast sjåfør på maissåmaskinen for Grovfôrteam.

«John Deere har det beste systemet. Men jeg synes du må bruke det ordentlig, for å få mest mulig ut av det.»

Torbjørn Andvik

sier Andvik. Han har to John Deere 6155R spekket med det meste. På nyåret byttes den ene ut mot en ny 6R185, der det heller ikke er spart på utstyret. Den nye traktoren er blant annet forberedt for Turn Automation, John Deeres kombinasjon av AutoTrac og iTEC (vendeteigsautomatikk), som gjør at traktor og maskin avslutter og setter i gang arbeidet på vendeteigen auto matisk ut fra GPS-signalene der sjåføren har angitt en innvendig grense på skiftet. Også hele snuoperasjonen, som å heve/ senke maskinen, justere turtall på traktor en osv., utføres automatisk. Alt sjåføren trenger å gjøre, er et touch på skjermen for å utløse de forhåndsprogrammerte innstillingene – og holde fingrene fra rattet under hele snuoperasjonen!

– Nå er det organisert slik at Torbjørn fra sin konto i Operations Center styrer alle sine samarbeidspartnere. Det kan være de andre i Ramnes Maskinstasjon og kunder, og han kan også gi tilgang for rådgivere, forklarer Sundby.

Kameratskapet mellom Torbjørn og Alexander ble etablert for 7-8 år siden, og de deler sin store lidenskap for landbruk, maskiner og John Deere.

– Torbjørn er en av de mest interesserte i området her. Vi kjenner hverandre godt og har hatt tett dialog. Jeg har vært med på å ta i bruk presisjonsverktøyene hos Torbjørn fra dag én og prøver å hjelpe til så godt jeg kan. Torbjørn er en av dem som er med på å løfte fram mulighetene med Operations Center, sier Sundby.

Andre traktormerker – John Deere har det beste systemet. Men jeg synes du må bruke det ordentlig, for å få mest mulig ut av det. Det fine med Operations Center er at det gir så mange muligheter, og John Deeres system er veldig lettvint å bruke både i traktoren, på PC'n og telefonen, sier Andvik.

Alle kjører imidlertid ikke John Deere, heller ikke blant Andviks mange kolleger og kunder.

– Men det kan løses, for John Deeresystemet kan fint benyttes på andre traktormerker, sier Sundby. – Jeg ettermonterer nå AutoTrac og JDLink på en bruktimportert traktor som brukes av maskinstasjonen. I løpet av vinteren skal vi gjør det samme på flere traktorer. Da kan Torbjørn «snakke» med termi

«Presisjonsteknologien henter fram agronomen i folk.»

Alexander Sundby

KAMERAT-HJELP: Alexander Sundby (t.v.) og Torbjørn Andvik er kamerater med lidenskap for landbruk, maskiner og teknologi. Da passer det fint at Alexander, som en av Felleskjøpets eksperter på presisjonsjordbruk, kan hjelpe til.

FULL OVERSIKT: Skiftekart og arbeidsoperasjoner for «Fotballsletta», som viser jordarbeiding og såing høsten 2020 og gjødsling våren 2021.

nalene i alle traktorene. Når alle er oppe og går med systemet, kan de få tilgang til den samme informasjonen i Operations Center, forklarer han.

Et øye på motortemperaturen Andvik kan følge med på alle traktorer og eventuelt andre maskiner som er koplet opp med JDLink til hans konto i Operations Center.

– Jeg har full kontroll i appen på tele fonen. Jeg ser hvor traktorene befinner seg og kan følge med på dieselforbruk, motortemperatur og annet til enhver tid. Det er veldig kjekt. Et eksempel er når jeg kjører møkk. Da står den andre traktoren i pumpa og går litt hardt. Da er det fint å kunne følge med på tempera turen på motoren, forklarer Andvik, som er glad for hjelpa han får av Sundby.

– Hvis jeg plundrer med noe, kan Alexander logge seg inn på displayet i traktoren og hjelpe meg, sier han. Fra kjøkkenbordet viser Sundby oss hvordan han kjapt kommer inn og ser traktor skjermen i sanntid via det som i John Deere-verdenen heter Remote Display Access (RDA).

28 m mellom sporene

Ramnes Maskinstasjon driver mye med grashøsting og disponerer en 9 meter butterfly slåmaskin, ei 14 meter samle rive og store hengere, mens Grovfôrteam har finsnitter.

– Vi har begynt mye med faste kjørespor i grashøstinga. Vi bruker det når vi slår, raker og kjører henger. Der skiftene ligger til rette for det, legger vi opp kjøremønsteret slik at vi kjører henger mellom annenhver sammenraket ranke. Da blir det 28 meter mellom hvert spor, slik at vi begrenser kjøringen med de tunge hengerne, sier Andvik.

Han har også lagt opp et eget system når han sår maisen, for å få best mulig resultat på vendeteigene.

– Først sår jeg en runde rundt. Deretter sår jeg «innmaten» på jordet, før jeg til slutt sår de resterende rundene mellom ytterrunden og «innmaten». Det har ført til mye jevnere maisåkre helt ut til jordkanten, sier han.

Spennende med høstedata Andvik har tatt i bruk Atfarm til variert

Torbjørns tips

Unngå æ, ø og å i navn på gårder, skifter og spor. Da unngår du problemer med å overføre data trådløst via JDLink.

Vær nøye med merking og lag et smart kjøremønster på skifter med hindringer. Det kan være lurt å legge spor parallelt med strømledninger og sette flagg på skiftekartet for stolper, kummer, fjellknauser, bløthøl, grensepåler og annet. Flaggene kan opprettes i traktorens display når man står ved en hindring på jordet, tegnes inn i kart i Operations Center på PC, eller i appen på telefon når man er ute på jordet. Er det voldsom vekst, som i en maisåker på 2,5 4 meter, er det ikke mulig å se alle hindringer nær bakken under høsting.

MYE INFORMASJON: Hva skjedde her? Torbjørn og Alexander studerer skiftekartene i Operations Center.

tildeling av gjødsel. Yaras Atfarm tilbyr satellittbilder som beskriver biomassen på et skifte basert på kunnskap og modeller som er utviklet for Yara NSensor. Atfarm-bildet brukes til å lage en styrefil for gjødselsprederen.

– Jeg må si jeg har vært veldig fornøyd. Sprederen kaster ut gjødsel der jeg selv føler det er riktig ut fra åkeren og slik jeg kjenner jordene mine. Det gir en veldig god følelse. Hos oss har ikke variasjonene vært så store, for vi har mye ensartet jord og lite skogkanter. Men jeg har også variert gjødslingen hos andre hvor det fungerer veldig bra. Aberet med Atfarm er imidlertid at du ikke får et direkte bilde av åkeren som med N-Sensor. Da vi overgjødslet vårhveten i år, var bildene halvannen uke gamle fordi det hadde vært over skyet, forteller Andvik.

Andvik har ikke selv noen form for avlingsregistrering på Kirkevold. Men han har tilgang til høstedataene som registreres av finsnitterne både hos Grovfôrteam og Eiker Høstelag, som til sammen kjører på store arealer i Vestfold og Buskerud. Andvik sår mais og er med

på gras- og maishøsting hos mange av bøndene som benytter de to snitterne.

– Når jeg sår mais bruker jeg Operations Center aktivt og legger inn sort, såtids punkt og gjødsling. I år sådde vi 3 400 mål med seks forskjellige sorter. Mange sår to sorter for å prøve nye og spre risiko. Det er veldig interessant å se dette opp mot høstedata fra snitterne, som tørrstoffavling, stivelse og mye annet. Jeg kan legge høstekartene ved siden av bildene i Operations Center og se hvilke sorter som høstes tidlig og sent, om de gir mye eller mindre stivelse osv. Det samme kan jeg gjøre med grasavlingene, og for eksempel se dem opp mot hvordan det er gjødslet, sier Andvik.

Henter fram agronomen – Etter hvert som vi får mer og mer dokumentasjon, kan vi gå tilbake år for år og se hva de forskjellige tiltakene har ført til. Det ser jeg som den største «skjulte» gevinsten med presisjons teknologien. Det var fint da vi begynte med autostyring og det var fint da vi begynte med variert gjødsling. Men ved å se høstedata over tid, og selvfølgelig legge værforholdene til grunn, blir du

Ender, gris, raigras, hvete og raps

På Kirkevold gård i Ramnes, nordvest for Tønsberg, driver Marianne Hansen og Torbjørn Andvik med smågrisproduksjon, ender, raigras, høsthvete og høstraps. Andvik overtok gården, som er på 200 dekar, i 2021. Smågrisen leveres til Grøstad gris, raigrasfrøet produseres for Felleskjøpet og dit går også korn og rapsavlingen. Marianne har ansvar for griser og ender, mens Torbjørn er mye ute på leiekjøring. De har døtrene Tora på snart tre år og Frida på ni måneder.

bedre kjent med jorda di. Jeg vet om flere som etter den tørre 2018-sesongen laget kart for kalking ved å se jord prøver sammen med høstekart, fordi man så forskjellene så tydelig. Jeg skal bli flinkere til å bruke Operations Center og burde hatt høstedata på korn, men vi er ikke der ennå. Men det kan vel fort bli en dyr investering å skaffe seg tresker med avlingsregistrering og høstekart, for det kan jo vise at du bør drenere hele gården, ler han, før han skynder seg å legge til at generasjonene før han har holdt jorda godt i hevd på Kirkevold, der det meste er drenert i nyere tid. Selv tok han GPS-festede jordprøver forrige år da han overtok gården.

I sin egen drift noterer Andvik så godt som alt han gjør på telefonen eller i traktorskjermen, og dermed har han også dokumentasjonen på plass i Operations Center.

– Hvis jeg er nøye med å legge inn alt av arbeidsoppgaver, såmengder, gjødsel innstillinger og sprøyting, registrerer systemet det jeg faktisk har gjort – ikke bare det jeg hadde planlagt å gjøre. Da fungerer dette helt perfekt, sier han.

TIDLIG KRØKES: Den må tidlig krøkes som skal inn i drifta på Kirkevold gård. Frida følger med mens pappa Torbjørn forklarer kjøremønsteret under maishøsting.

– Det spennende her er at dette setter i gang en tankeprosess. Hva skal du bruke all informasjonen til? Presisjonsteknologien henter fram agronomen i folk, poengterer Sundby i Felleskjøpet. Han har selv kjøpt gård på det åpne markedet og driver planteproduksjon, blant annet i samarbeid med en nabo.

– Jobben er veldig all right. Jeg drev mye med oppfølging av presisjons verktøyene også på slutten som mekaniker. Men nå har jeg mer tid til å hjelpe kundene, holde meg oppdatert og sette meg inn i hvordan ting virker. Og jeg ser det som en fordel å gjøre dette i kombinasjon med å drive gård selv, sier Sundby. Sundby betjener Felleskjøpets kunder i Vestfold, Telemark, Buskerud og Østfold.

Rett fôr til rett tid er god ressursutnyttelse!

Uansett hva slags kyllingproduksjon du har, gjør Kromat det mulig å velge det optimale fôret for dyra, lommeboka og miljøet. Kromat er basert på mest mulig norske råvarer og har en sammensetning som gir god fôrutnyttelse, god helse og god økonomi.

MYE KJØRING: Torbjørn har 2 500 traktortimer i året.

Felleskjøpet

Ta vare på drifta

FREMVISNING AV DEN TØRRE FRAKSJONEN: Rolf Gjølstad fra Grønt Maskin viser hvor tørr den tørre fraksjonen faktisk er etter den har vært gjennom separatoren. Denne fraksjonen kan også utnyttes på områder med lave fosfortall.

Sparer diesel og miljø med gjødselseparator

Med Mattilsynets

krav til strø og rotemateriale for svineprodusenter kan det være en utfordring å få utnyttet svinegylla godt.

Grønt

Maskin har gjennom flere år hatt god erfaring med gjødselseparator blant svineprodusenter, som har bidratt til at produsentene får utnyttet gylla best mulig ute på jordene.

– Vi har flere kunder som har investert i en gjødselseparator de siste årene, som ser at dette gir avkastning. Mange har hatt en type slangespreder eller tankvogn som har fått problemer med å spre jevnt nok når det er rester av flis som tetter igjen sprederanlegget. De har også problemer med å få rørt opp og tømt kummene sine skikkelig, og det er her gjødselseparatoren gir deg både i pose og sekk, sier Rolf Gjølstad i Grønt Maskin.

Godt samarbeid med Norsvin Høsten 2021 ble Rolf Gjølstad i Grønt

Maskin invitert til å holde et foredrag om gylle på Blæstad Landbruksskole i Hedmark, som var et arrangement i regi av Norsvin Hedmark og Ole Bjarne Enger. Rolf tok med seg en liten og en stor sepa rator fra Bauer på en henger og rygget den inn i foredragslokalet, hvor han delte alt han har av kunnskap og erfaringer med gjødsel og gylle - og hvordan man kan utnytte dette best mulig.

– Vi ser at det er viktig for Norsvin og våre medlemmer at vi deler kunnskap og erfaringer, slik at svineprodusentene kan ivareta dyrevelferden og de kravene som ligger fra Mattilsynet, og samtidig kunne drive effektivt med best mulig utnyttelse av svinemøkka, sier Ole Bjarne Enger, leder Norsvin Hedmark.

Flere fordeler med separator

Våren 2022 var det klart for en praktisk

DEMO AV SEPARATOR PÅ STANGE: Gjødselkummen hos Ole Bjarne Enger med mange skuelystne tilstede.

demo av separatoren hos Ole Bjarne Enger på Stange. Det var stort oppmøte, og mange hadde også vært på foredraget på høsten. På demoen fikk vi se separatoren i aksjon, og det ble et lite miniforedrag inne i verksted hallen etterpå.

– Det er et tilbakevendende problem at svineprodu senter har utfordringer med flis i kjellere og kummer, og stadig flere er nødt til å ta tak i problemet. Det vi ser med separatoren er at flere får bedre utnyttet gylla si og at den ferdig separerte delen er uproblematisk å håndtere både i tankvogner og når man kjører slange sprederanlegg. Analysene viser også at det bindes mer fosfor i den tørre fraksjonen. Det tørre kan da kjøres til områder med lave fosfortall, ligge der et års tid før det spres på sandholdig jord eller stiv leire og gjøre nytte for seg der - ikke bare med henblikk på gjødselverdi. Det er også mindre lukt i den tørre delen, så dette kan vurderes for områder med mye bebyggelse tett opp til, sier Rolf Gjølstad.

God prosess med bred kunnskap og erfaring Det er ingen tvil om at Rolf Gjølstad kan mye om dette, og virkelig brenner for faget sitt. Han har hjulpet mange produsenter gjennom årene, og er erfaren bonde selv.

– Landbruk er utrolig spennende! Jeg blir ordentlig glad når jeg hører gode historier med produsenter som har lykkes, og det er derfor jeg driver med dette, sier Rolf Gjølstad.

Spørsmål om gjødsel eller gylle og utstyr til dette? Ta kontakt med Rolf Gjølstad i Grønt Maskin, eller besøk dem på Gris i ‘22 fra 9.-10. november på Gardermoen.

GODT OPPMØTE OG GOD STEMNING: Faglig prat og en liten matbit inne i verkstedhallen hos Ole Bjarne Enger på Stange.

NYTTIG MED FAGPRAT OG DEMONSTRASJON: Maria Østerås var en av deltakerne på separatordemoen hos Ole Bjarne Enger. Hun er svineprodusent, og synes det er fint at Norsvin og Grønt Maskin tar tak i utfordringene til svineprodusentene.

TAR TAK I UTFORDRINGENE: Ole Bjarne Enger, leder Norsvin Hedmark og svineprodusent, var godt fornøyd med oppmøte og interessen rundt separator.

«Jeg blir ordentlig glad når jeg hører gode historier med produsenter som har lykkes, og det er derfor jeg driver med dette.»

Rolf Gjølstad Grønt Maskin

Kan landbruket enes om «ny» genteknologi?

Etter flere utsettelser er det ventet at Genteknologiutvalget legger fram sin innstilling til sommeren. Det er første gang på 20 år at et offentlig utvalg oppdaterer kunnskapen og vurderer konsekvensene for norsk lovgivning. Landbruk, mat og matmerking er sentralt innenfor det omstridte fagområdet. Kan næringen enes om en felles holdning?

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Crispr

(clustered regularly interspaced short palindromic repeats) står sentralt i denne debatten. Crispr er en forholdsvis ny og enklere metode for å endre genetisk materiale, og er blitt den mest brukte metoden for genredigering. Metoden er svært aktuell både i planteforedling og husdyravl. Svært forenklet er spørsmålet for norsk landbruk om man skal holde sin sti «ren», slik man har gjort gjennom et generelt standpunkt mot bruk av genmodifiserte organismer (GMO), eller til en viss grad tilpasse seg den rivende utviklingen innenfor bioteknologien og tillate nye teknikker som Crispr, for ikke å tape i konkurransen.

– Det er helt grunnleggende at landbruket har en felles policy om hvordan vi skal håndtere spørsmål knyttet til gentekno logi generelt, GMO og genredigering. Derfor er det avgjørende at vi nå kjører

en god prosess, slik at faglagene, markedsaktører og andre i landbruket ser hvilke muligheter og utfordringer som ligger i den teknologiske utvikling en, sier adm. direktør Gaute Lenvik i Norsk Landbrukssamvirke (NL).

NL startet denne prosessen allerede våren 2021 med prosjektet «Kompetanse oppbygging om genteknologi og gjennomgang av GMO-policy». Det er arrangert webinarer hvor blant annet lovverk, konkurransekraft og omdømme har vært sentrale temaer. NL vil nå tilby halvdagsseminarer for de tillitsvalgte i styrene i medlemsorganisasjonene.

– Dette må drøftes på høyt strategisk nivå, og vi legger til rette for bred debatt, sier Lenvik.

Det er ulike vurderinger hos NLs medlemsorganisasjoner. Foredlingsog avlsorganisasjonene som Graminor,

TROR PÅ ENIGHET: Adm. direktør Gaute Lenvik sier landbruket må ta seg god til å diskutere sin framtidige policy i forhold til genteknologi, men har god tro på at en kommer fram til enighet.

Geno og Norsvin møter den nye teknologien i internasjonal konkur ranse, mens salgssamvirkene som TINE og Nortura også er opptatt av å ta hensyn til holdninger og omdømme i forbrukermarkedet. I Bondelaget og Småbrukarlaget ligger alle hensyn på bordet, ikke minst generelle holdninger i samfunnet og i det politiske miljø. Frontene kan lett bli steile mellom «teknologioptimister» og mer ideelle, eller ideologiske, tilnærminger.

Tror på felles holdning – Norsk landbruk er avhengig av å ha samlet tillit mot markedet og for brukerne. Det er i stor grad de samme menneskene som er eiere av Geno, Norsvin, Nortura, TINE og Felleskjøpet og som er medlemmer i Bondelaget og Småbrukarlaget. Selv om bøndene har ulike roller som eiere og medlemmer i de forskjellige organisasjonene, er det viktig å klare å se sammenhengen. Jeg

tror det er viktig å ha en entydig og klar holdning mot forbrukerne for å sikre troverdighet til og volumet for norsk mat framover. Det ruster vi oss nå til å diskutere i kjølvannet av innstillingen fra Genteknologiutvalget, sier Lenvik.

– Hvilke forventninger har du til å finne fram til et felles ståsted?

– Jeg har god tro på å finne fram til felles holdninger. Det er avgjørende at vi går inn i diskusjonen med høy kompetanse og gjør gode faglige vurderinger. Og så må vi ta oss tid til nødvendige menings utvekslinger, sier Lenvik.

Direktør for næringspolitikk og markeds regulering i Felleskjøpet, Eli Reistad, sier til Samvirke at Felleskjøpet ønsker å bidra til en felles holdning i næringa.

– Det er en klar føring fra styret, sier hun.

Merking

Lenvik sier det kjøres ganske parallelle prosesser i Norge og EU. Et viktig spørsmål er merking av produkter.

– Norge har en mer restriktiv lovgivning enn EU knyttet til dokumentasjon av etikk, samfunnsnytten og bærekraft av GMO-er. Både Norge og EU har krav om at alle GMO-er som skal brukes i mat eller fôr skal merkes. I land som USA og Australia er lovgivningen mer liberal i forhold til risikovurdering og merking. Helt vesentlig i diskusjonen er om produkter endret gjennom Grispr skal merkes på samme måte som GMOprodukter. Her er det ny teknologi og mulig andre risikovurderinger som ligger til grunn, sier Lenvik.

Han peker også på at krig og krise har aktualisert debatten om genteknologi og matsikkerhet, blant annet fordi det på virker tilgangen på GMO-frie råvarer.

«Det er helt grunnleggende at landbruket har en felles policy om hvordan vi skal håndtere spørsmål knyttet til genteknologi generelt, GMO og genredigering.»

Gaute Lenvik Norsk Landbrukssamvirke

Foto: iStockphoto

En av landbrukets møteplasser er endelig tilbake

Første helga i september ble Dyregod gjennomført – et comeback til terningkast 6 melder styreleder Arnar Lyche i SUS i Gjemnes, som arrangerer Dyregod.

-Vi har enda ikke eksakte tall for i år, men både besøks messig og øko nomisk lover dette meget, meget bra. Vi har gjenskapt Dyregod, og utstillere og publikum har virkelig kommet tilbake. 2022 ligger nok på rundt rekordnivå, og over tjue tusen besøkende.

Etter to år med pandemifravær er Dyregod endelig tilbake. Årets Dyre god ble intet mindre enn en folkefest, melder Atle Roset, organisasjonssjef for Vestlandet i Felleskjøpet!

Solskinnshistorie

Dyregod er en viktig lokal og regional arena for landbrukets mange aktører som kan møtes og utveksle erfaringer. Messa arrangeres i et område der land bruksnæringene utgjør en vesentlig del av næringsgrunnlaget – det er derfor viktig at Dyregod holder på landbruksnerven som en rød tråd. Det er fint at messa har noe for alle, og er godt tilrettelagt for familier – men vi må ikke glemme at det

var landbruket som var grunnlaget for at messa ble arrangert første gang.

Felleskjøpet regionalt satser på Dyregod; og denne messa kan likestilles med andre store landbruksmesser som Agroteknikk på Lillestrøm, Agrisjå i Trøndelag og Dyrsku'n i Seljord.

Felleskjøpet hadde i år som vanlig stor maskinutstilling, egen FK-Butikk og alle våre fagkonsulenter og selgere i regionen bidro. Vi hadde meget godt oppmøte på vår stand, og hadde i år også med den største maskina i utstillingen - en kundesolgt John Deere finsnitter.

Dyregod er en viktig arena for land bruket, ikke minst fordi det gir oss en unik mulighet for å la barn og unge lære om hva landbruket står for i regionen. Landbruksskolene i regionen inviteres spesielt, viktig at de får møte leveran dørene til landbruket og se utvalget i nye maskiner.

Det ble tre dager i strålende vær og med godt besøk – takk for i år, Dyregod!

Tekst: Atle Roset Foto: Lars-Markus Svensson og Atle Roset

MANGE BESØKENDE: Mange besøkte FK-butikkene og maskinutstillingen. Nederst: Per Olav Mordal, service mann DeLaval og Lars-Markus Svensson, Felleskjøpet.

Felleskjøpet på Dyrsku’n

Med den største standen på 2,5 mål rett ved hovedinngangen, var Felleskjøpet en synlig aktør på Dyrsku’n, og hele 90 000 besøkende på Årets Dyrsku’n er nest best antall gjennom alle tider.

-Folker underernært på arrangementer så dette var viktig for mange, også for oss, forteller Trond Østby som er spons- og merkevaresjef i Felleskjøpet. Både arrangøren av Dyrsku’n og Felles kjøpet som aktør er svært fornøyd med årets messe.

Dugnadsånd i Felleskjøpet

Dyrsku’n har vært arrangert i Seljord hvert eneste år i 156 år, med unntak av de to pandemiårene.

– Felleskjøpet har deltatt siden 60-tallet og i 2015 oppgraderte vi standen med et mye større område og romsligere telt, og en flott messebutikk. I år var vi nærmere 70 personer i arbeid hver dag, under messen. Det er mye jobb, men også veldig sosialt, så det blir en god dugnads ånd over det hele, forteller Østby.

40 liter kaffe i timen Ved et besøk i teltet var det lett å se at

kafeen var et viktig element i messe konseptet.

- Folk setter stor pris på muligheten til å komme innom for en kaffe, noe søtt å spise, sette seg ned og snakke med hverandre, og oss i Felleskjøpet. Vi serverte faktisk 40 liter kaffe i timen! Underholdningen var også veldig populær, og for første gang i år hadde vi en permanent scene med auksjon og underholdning, hvor også bandet Hagle var innom og underholdt oss i et tettpakket telt, sier Østby fornøyd.

Strålende fornøyd med salget Omsetningen i messebutikken var svært god. Utenfor teltet, på maskinområdet, foregikk salget av traktorer og maskiner og selgerne fikk mange kunder å jobbe videre med.

- Dyrsku’n er en viktig møteplass for oss. Her treffer vi mange. Salgsprosesser blir avsluttet og startet, man kan snakke fag, og bare slå av en prat om vær og

vind. Under årets auksjon ble alt fra en TKS FeedProcessor, grovfôrmikser, til over en halv million ned til en bålpanne for en tusenlapp solgt. Det var fullt telt, god stemning og mange budgivere, sier Østby.

Kaffeprat og Kvinner i landbruket Mange møtte også opp til kaffeprat med konsernsjef Svenn Ivar Fure og styreleder Anne Skuterud, og det var også mange til stede og fikk med seg gode foredrag på konferansen «Kvinner i landbruket» som ble arrangert av Nationen i samarbeid med Felleskjøpet og Dyrsku’n.

Tekst: Eva Olssøn Foto: Sigbjørn Vedeld og Eva Olssøn

UNDERHOLDNING: Det var mange som møtte opp når bandet Hagle spilte i Felleskjøpteltet.

MASKINUTSTILLING: Blant utstilte maskiner var en DeLaval VMS V300 melkerobot.

GOD STEMNING I TELTET: Svenn Ivar Fure, Trond Østby og Anne Skuterud var blant mange fra Felleskjøpet som bidro og møtte besøkende i teltet.

Rett kraftfôr til geita gir best resultat

Rett valg av kraftfôr er avgjørende for gode resultater. Formel Geit er utviklet spesielt for geitas behov, og energi og proteininnholdet er tilpasset ulik grovfôrkvalitet. Har du ei grovfôranalyse er det langt lettere å finne riktig kraftfôr til din produksjon og dine mål.

Tekst: Ingrid Strømstad, Fagsjef Formel Foto: Petter Nyeng

Utviklingen av kraftfôr er en kontinuerlig prosess.

Formel Geit har hatt en ny gjennomgang og har nå justert mineralinnholdet i henhold til ny forskning. Vi har også økt bufferstoffer for å bedre fordøyelsen.

Grovfôr og kraftfôr skal passe sammen Målet for alle som lager grovfôr er å produsere et velgjæra, fortørka surfôr som gir et høyt opptak. Med årets sommer friskt i minne kan vi jo si at dette ikke alltid er like enkelt. Derfor er en grovfôranalyse nødvendig om en skal lage en god fôrplan. I år er det nok enda større variasjoner fra gård til gård enn tidligere, vi vet jo at ulik gjødselstrategi gir ulikt proteininnhold i surfôret. Protein innholdet (PBV) i kraftfôret er ulikt om en velger ei 70-, 80- eller 90-blanding. Viser grovfôranalysen et svakt proteininnhold bør en benytte et kraftfôr som har høyt innhold av protein for at vomma skal ha

best mulig produksjon. En kan bruke tabell 1 som et hjelpemiddel.

Velg rett kraftfôr til dine mål Geita har et høyt energibehov i tidlig laktasjon. Samtidig er hun avhengig av et godt vommiljø. Fordi geita også er sensitiv for mye stivelse i fôrrasjonen, er det viktig at kraftfôret har et moderat innhold av raskt nedbrytbart karbo hydrat. Dette har vi tatt spesielt hensyn til i Formel Geit.

Vi ser også at mange bruker Formel Premium til geita. Den er et godt alternativ til de som ønsker en høy ytelse. Formel Premium leveres i en 80- og 90-variant, men har og en 70-variant med ekstra høy PBV.

At vomma fungerer godt, er alfa og omega for en drøvtygger. God fiberfordøyelse og bedre utnyttelse av fôret bidrar til høyere tørrstoff i mjølk. I år vil flere ha mindre

mengde - og dårligere grovfôr som følge av utfordrende vær, noe som gjør fiber produktene ekstra aktuelle. Da kan disse blandingene erstatte deler av grovfôret. Vurder type og mengde sammen med din rådgiver.

Vi har ekstra fiberrike blandinger som kan brukes som eneste kraftfôr eller i kombinasjon med Formel Geit eller Formel Premium. Som fiberkraftfôr anbefaler vi å bruke ei fullmineralisert blanding. Formel Biff 6+, Formel Sau Intensiv, eller Formel Pro-Fet.

Kraftfôr med høy norsk andel Formel Linnea er vårt tilbud til dere som ønsker et produkt uten soya, basert på høy andel norske råvarer. Vi leverer også FK Pro-Ammon Bygg som er et valset og propionsyrebehandlet byggprodukt. Den har en grov struktur noe som passer geita godt. Men den er ikke tilsatt vitaminer og mineraler, og

må derfor suppleres med Pluss Storfe Vitamin- og mineraltilskudd. Begge blandingene har et noe høyere stivelses innhold enn de tradisjonelle geite blandingene, men sammen med godt grovfôr vil de gi en rasjon som sikrer deg soyafri produksjon på norske resurser.

Vi tilbyr også ei rekke gode produkter til de som har økologisk produksjon. Natura Drøv Ekstra vil være det kraftfôret som gir best ytelse, mens Natura Fiber* vil tilføre ekstra fiber i rasjonen. For de som ønsker en soyafri variant er Natura Drøv Viola rett produkt.

Rådgiving med fôrplan og NIR grovfôranalyse Felleskjøpet har flere gode fôrplan verktøy, også til geit. I år kan vi i tillegg tilby et nytt analyseverktøy for rask vurdering av ditt surfôr. Ta kontakt med din salgskonsulent så hjelper vi deg.

GEIT: Velg kraftfôr til dine mål.

«Formel Linnea er vårt tilbud til dere som ønsker et produkt uten soya, basert på høy andel norske råvarer.»

Målsetting/ønske

Grovfôret innhold

Kraftfôr

Høy avdrått Høy TS i melka

Høyt fiberinnhold i grovfôret

Middels høstet grovfôr med moderat proteininnhold

Seint høstet grovfôr med lavt proteininnhold

Tidlig høstet grovfôr med høgt proteininnhold

kombinasjon med Natura Drøv Ekstra

Bruk tabellen for å velge riktig kraftfôr til din produksjon. Jo flere prikker det er på produktet, jo mer er fôret egnet til dine mål og ditt grovfôr.

FRUKTBAR INVESTERING: – Vi bruker ReProsystemet til all inseminering. Vi stoler hundre prosent på den, og det fungerer. Vi sparer mye arbeid med drektighetskontroll, forteller Per Jarle Myklebust (t.v.) og Geir Thomas Myklebust.

Økt kapasitet med ny robot

Hos Myklebust Landbruk «fikser» alle, unge som gamle, den nye melkeroboten. Dermed tar de også godt vare på den økte kapasiteten de har fått med deres DeLaval VMS 310.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Visitter sammen med Jonas (18), Geir Thomas (41), Per Jarle (59) og Jakob (71) i fjøskontoret hos sam drifta Myklebust Landbruk i Myklebustdalen i Gloppen. I vinduet ut mot fjøset ser vi den nye VMS'n, som de tok i bruk i september 2021, melke den ene kua etter den andre. Med en melkekvote på nær 700 tonn, er det rundt 75 kyr som skal gjennom roboten. Det er derfor en verdifull kapasitets økning samdrifta har fått etter at de byttet ut den gamle Classic-modellen med den nye 310-modellen.

– Den nye er raskere. Påsettet går raskere og vi har lite ufullstendige melkinger. Det går også mye raskere å lære opp nye kyr i roboten. Alt dette betyr spart tid for hver melking og større kapasitet, sier Per Jarle Myklebust. Det er han og Geir Thomas Myklebust som er de to partnerne i samdrifta.

– Vi prøver å utnytte kapasiteten maksimalt. Vi diskuterte om vi skulle beholde den gamle, men fant ut at det ville være god butikk å utnytte den økte

kapasiteten fullt ut i stedet for å ha to roboter, sier de.

I melkerommet står en 8000 liters tank. I tillegg har de en DeLaval buffertank, som gjør at de ikke behøver å stoppe melkinga i påvente av rengjøring av hovedtanken etter at melkebilen har vært der.

– Vi jakter på marginer for å holde kapasiteten på roboten oppunder maks hele tida, og buffertanken gir oss noen ekstra timer med melking hver uke, sier Per Jarle.

Alle trår til

Under praten i fjøskontoret blir det raskt klart at alle de fire kan betjene den nye roboten. Med erfaringene fra den gamle, har det ikke vært så vanskelig, selv om «pensjonert avløser» Jakob under streker at han ikke har satt seg inn i alle detaljene.

– Vi får god service og oppfølging om det skulle være noe, og svært mye lar seg løse på telefon. Vi kan ikke huske å ha hatt en lengre stopp i melkinga på grunn

Per Jarle Myklebust

av roboten siden vi tok den første i bruk i 2011, forteller de.

– Den nye er like god som den gamle! Det vi liker best med 310-modellen er det raske påsettet og renholdet, under streker samdriftbøndene. De valgte å ta med DeLavals steam-funksjon på den nye roboten som sørger for rengjøring av melkeorganene mellom hvert påsett. Det hadde de ikke på den gamle.

Stoler på RePro – Vi er avhengig av at alt fungerer hele tiden. Classic-modellen hadde surret og godt i ti år. Den begynte å bli gammel, serviceavtalen var i ferd med å gå ut og den var moden for utskifting. En annen viktig grunn til byttet, var den nye RePro-teknologien, sier Geir Thomas.

– Vi bruker RePro-systemet til all inseminering. Vi stoler hundre prosent på den, og det fungerer. Vi sparer mye arbeid med drektighetskontroll, forteller Per Jarle.

Myklebust Landbruk bruker veterinær til insemineringene, og med RePro-

«Påsettet går raskere og vi har lite ufullstendige melkinger. Det går også mye raskere å lære opp nye kyr i roboten. Alt dette betyr spart tid for hver melking og større kapasitet.»

teknologiens brunst- og drektighets kontroll ved å måle progesteronnivået hos kyrne er det enklere å kalle på veterinæren til riktig tid. Bøndene bekrefter at insemineringene blir foretatt til riktigere tid med mindre omløp som resultat.

– RePro-systemet kom ikke i drift før i desember 2021, så vi har litt kort historikk. Vi har derfor ingen klare indikasjoner på om FS-tallet (fruktbar heten) i besetningen har endret seg, sier de.

Over 300 dyr

Fra Byrkjelo er det ti kilometer inn til Myklebustdalen, der husene i den lille grenda ligger samlet på ei nærmest fullstendig flat slette omgitt av høye fjell. Fra Myklebustbreen stuper den 820 meter høye fossen Strupen spektakulært nedover fjellsiden. Opprinnelig var det rundt ti gårder her, men nå er det to samdrifter igjen. Myklebust Landbruk forpakter fem andre gårder og kjøper fôr fra en sjette. Til sammen har de 670 mål dyrka mark og rikelig med utmarks

beite. De legger to tredjedeler av graset i plansilo og presser resten i rundballer.

Første del av fjøset ble oppført i 1976. I 2011 bygde de nytt stort løsdriftsfjøs, og i 2017 forlenget de fjøset med plass til 30 ammekyr og flere okser. Nå er det over 300 dyr under samme tak.

Målet er 10 000 kg melk pr. ku, men den siste tiden har de ligget noe under.

– Så langt er ikke ytelsen påvirket av den nye melkeroboten. Men ytelsen avhenger av mange variabler. I fjor hadde vi ikke godt nok fôr, så det er nok noe av årsaken, sier Per Jarle. Til tross for de håpløse forholdene med mye regnvær på Vestlandet denne sommeren, berget de langt bedre kvalitet på årets førsteslått.

De har celletallsmåler på roboten, noe de også hadde på den gamle. – Akkurat nå har vi litt utfordringer med celletallet, men kan ikke skylde på roboten for det. Den har det vært veldig lite tull med, forklarer bøndene.

BUFFERTANK: Når mjølkebilen har vært på gården, går mjølka til en 400 liters buffertank inntil hovedtanken er ferdig vasket. Det gir en time ekstra melking hver tredje dag, og bidrar til å maksimere kapasiteten på roboten.

GENERASJONSDRIFT: Alle hjelper til i samdrifta. F.v. Geir Thomas, Per Jarle, Jonas og Jakob. I bakgrunnen den mektige Strupen-fossen.. Med et totalt fall på 820 meter er den blant Norges høyeste.

De har hatt holdkamera i lengre tid, men sier de bruker det litt for lite aktivt.

Dette liker de best – Hva er det beste med melkerobot?

– Fleksibiliteten! Kyrne blir melka hele tida, enten du selv er sent eller tidlig i fjøset. Og den sparer tid. Skulle vi ha melket 75 kyr to ganger for dagen, så... Nå melker de seg selv 2,7 ganger i døgnet, sier Geir Thomas.

– Alle dataene og informasjonen vi får er også svært nyttig. Vi kan følge med på alt. Roboten forenkler hverdagen, legger Per Jarle til.

Jonas er i ferd med å utdanne seg til elektriker og skal de neste årene ut som lærling i oljebransjen. Han har allerede lang fartstid i samdrifta og vil vurdere å ta over når den tid kommer.

– Det kan godt hende, det, smiler han.

«Roboten forenkler hverdagen.»

Per Jarle Myklebust

DRIVER STORT: Med melkekyr, ammekyr og alle påsatte ungdyr og kalver har Myklebust samdrift rundt 300 dyr under samme tak.

GJØR SEG KLAR: Jonas utdanner seg til elektriker, men vurderer sterkt å ta over drifta når den tid kommer.

KONTROLL: Det var dagen for «å veie» mjølk da vi var på besøk.

Klimakalkulatoren – godt for klima og lommeboken

Klimakalkulatoren er bondens verktøy for å måle utslipp helt ned på gårdsnivå. Det er bra for klimaet, og kan bedre økonomien på gården.

Klimakalkulatoren

er et digi talt verktøy som gir bonden oversikt over klimagass utslipp fra produksjon på gården. Basert på dette kan bonden i samarbeid med sine rådgivere kartlegge hvilke muligheter som finnes for å redusere utslipp, men også plan legge drifta og bruk av gårdens ressurser på en god måte.

Klimakalkulatoren tar utgangspunkt i bondens egen data. Har man et godt datagrunnlag får man derfor et resultat som gjenspeiler gårdens produksjon og som gir et godt utgangspunkt for å finne frem til tiltak som kan redusere ut slippene av klimagasser. Disse tiltakene vil også bidra til enda bedre ressurskart legging og styring av drifta på gården. Beregningene er i utgangspunktet kun tilgjengelig for bonden selv.

Disse produksjonene er med i kalkulatoren per 23.08.2022:

Melk

Korn

Svin

Ammeku

Fjørfe

Potet

Sau

Gulrot

- Kalkulatoren er et godt verktøy for å styrke ressursbruken på gården, gjøre smarte valg i drifta, unngå svinn og styrke driftsresultatet, sier Egil Chr. Hoen som er 1. nestleder i Norges Bondelag og styreleder i Landbrukets Klimaselskap.

Om lag 2500 bønder har allerede tatt i bruk kalkulatoren, men målet er at så mange som mulig av bøndene i Norge tar den i bruk. Blant de som har tatt den i bruk er melkeprodusent Petter Harald Kimo fra Trøndelag.

- Jeg synes det er interessant det klima arbeidet som gjøres i landbruket, og jeg tror landbruket er en del av løsningen til det grønne skiftet. Med klimakalkulatoren får jeg bedre oversikt over mitt eget klimaregn skap og økonomien på gården, sier Kimo.

Han er ikke i tvil om at andre også burde ta i bruk kalkulatoren.

- Jeg vil absolutt anbefale klimakalku latoren til andre. Det er først og fremst et verktøy som hjelper en til å bedre økonomien på gården. Det er bra for både klimaet og lommeboka. Dessuten føler jeg at man blir bedre agronom ved å bruke kalkulatoren.

Det er enkelt å ta i bruk kalkulatoren. Det gjør man ved å gi et samtykke til at data kan hentes inn og beregning kan gjen nomføres. Klimakalkulatoren finnes blant annet på www.klimasmartlandbruk.no.

Tekst og foto: Johanne Houge, daglig leder, Landbrukets Klimaselskap SA

ANBEFALER: – Klimakalkulatoren gir bedre oversikt over eget klimaregnskap og økonomien på gården, sier Petter Harald Kimo, melkeprodusent i Rissa og fylkesleder i Trøndelag Bondelag.

– Landbruket har inngått en klimaavtale, og klimakalkulatoren er et viktig virkemiddel for hver enkelt bonde, sier Bjørn Stabbetorp i Felleskjøpet Agri, som er en av organisasjonene som eier Landbrukets Klimaselskap SA.

Viktig virkemiddel for gjennomføring av klimaavtalen

–Vår

formålsparagraf er å styrke medlem menes økonomi på kort og lang sikt, og vi leverer varer og tjenester, data og rådgiving ut fra den. I dette ligger også verktøyene som den enkelte bonde kan bruke til å gjøre sitt eget bruk litt mer klimavennlig, slik at landbruk oppfyller sin del av avtalen, sier Bjørn Stabbetorp og nevner noen eksempler:

Agolin og fôrplanlegging

Siden 2018 har Felleskjøpet tilsatt planteekstraktet Agolin til alle Formelblandinger. Planteekstraktet, som utvinnes av gulrot, koriander og muskat, kan være gunstig for både klima og bondens økonomi. Tilsatt kraftfôret økes fôreffektiviteten hos drøvtyggere med 5-8 prosent. Samtidig reduseres dyrenes produksjon og utslipp av metan med

opp mot 10 prosent. Dette tilsvarer ca. 140 000 tonn CO2-ekvivalenter i året, tilsvarende utslippet fra 100 000 biler som kjører på diesel eller bensin. Fôr planlegging for riktig fôring ut fra dyrets behov bidrar også til å redusere utslipp. Dette gjelder også andre dyreslag.

Datagrunnlag

Felleskjøpet leverer data som bonden kan velge å ta inn i kalkulatoren. Det omfatter f.eks kornavregninger og fakturaer for kraftfôr, gjødsel og plantevernmidler. Alle data fra bondens samhandling med Felleskjøpet er tilgjengelig for klima beregningen via tjenestene til Land brukets Dataflyt.

Gjødsel, gjødsling og fangvekster

Utstyr og teknikker for å ta godt vare på næringsinnholdet i husdyrgjødsla, og et sortiment av mineralgjødsel som passer til plantenes behov støtter mulighetene

for god agronomi, som også er det beste for klima og miljø. Fangvekster hindrer erosjon og tap av næringsstoffer, forbedrer jordstrukturen, fikserer nitrogen og binder karbon.

Presisjonsjordbruk

Med GPS-styring, variabel tildeling og seksjonskontroll er det mulig å redusere kjøring, drivstofforbruk, og få en riktigere bruk av plantevernmidler og gjødsel. Klimakalkulatoren kan hente data fra CropPlan og andre dataløsninger som leverer data på skiftenivå.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

– Vi leverer data og verktøy, sier konserndirektør landbruk Bjørn Stabbetorp i Felleskjøpet Agri.

Ordbok;

presisjonsjordbruk

ISOBUS:

ISOBUS er namnet på eit ISO-sertifisert og standardi sert kommunikasjonssystem for maskiner i landbruk og skogbruk. Det har fastsett standard for kontaktar og kablar, i tillegg til programvare og spesifikasjonar for data som flyt mellom maskinane. Det vil seie at alle ISOBUS-maskinar, -reiskap og -skjermar snakkar same språk! Dette inneber at ein kan styre alle reiskap med ein skjerm, i staden for å ha ein skjerm til kvart reiskap. Formålet er at samankopling av reiskap på traktoren skal vera «plug and play», uavhengig av merker. ISO BUS inneheld fleire modular som mogleggjer forskjellige funksjonar, blant anna seksjonskontroll, variabel tildeling, standardoppsett for skjerm og dokumentering av tilførte mengder innsatsmiddel, til dømes gjødsel og såkorn. Det krevst ikkje GPS-system for basisfunksjonar, men nokre av modulane krev GPS for å fungere.

ISOBUS Universal Terminal (UT):

Universal Terminal er eit standardisert terminaloppsett som gjer at man kan styre alle ISOBUS-reiskap på ein og same skjerm, anten den er ettermontert eller vart montert i traktoren din på fabrikken. Skjermbileta til reiskapen er også like i utsjånad og funksjon uansett om reiskapen koplast til ein John Deere eller ein New Holland eller eit anna merke. I tillegg let Universal Terminal deg kontrollere fleire reiskap samstundes. Ofte forkorta til UT. Tidlegare kjend som Virtual Terminal, eller Virtuell Terminal på norsk, med forkortinga VT.

Task Controller (TC):

ISOBUS Task Controller er ein modul som gjer kommunikasjonen mellom skjerm og reiskap mogleg og let ISOBUS-systemet lage dokumentasjonsfilar. Task Controller er nødvendig for å kunne drive presisjonsjordbruk med GPS, slik som vi kjenner det i dag. Task Controller er ofte forkorta til TC. TC hentar og nyttar mykje informasjon, som posisjon, dimensjonar på traktor og reiskap, arbeidsoperasjon, skiftegrensar og eventuelle tildelingsfilar. Denne informasjonen nyttast til å lage kommandoar som kontrollerer reiskap og traktor slik at ein får korrekte mengder og dekning, med minst mogleg overlapp. Ved hjelp av all informasjonen som går gjennom TC lager den dokumentasjonsfilar som kan innehalde blant anna tilførte mengder, variasjon i tildeling, dekning av arbeidet på eit skifte og tidsbruk. TC er delt inn i tre undermodular som kallast Basic, Section og Geo. Sjå eigne forklaringar for desse i neste utgåve av ordboka.

Er det ord eller uttrykk du lurar på? Send dei gjerne inn for å få dei med i neste utgåve!

Tekst og foto: Jon Ole Botnevik, utviklingsleder presisjonsjordbruk

Det femte innslaget frå Ordbok for presisjonsjordbruk er her og denne gong skal det handle om kommunikasjon mellom traktor og reiskap, i det som kallast for ISOBUS. Det er eit stadig meir omfattande felt, så det er nøydd til å verte tema over fleire utgåver. Fleire av orda som er gjennomgått i tidlegare utgåver er avhengige av ISOBUS kommunikasjonen for å fungere, slik som seksjons kontroll og variabel til deling. Sjå gjerne i Samvirkeblada frå tidlegare i år for gjenoppfrisking.

Sjå Samvirke frå tidlegare i år:

SKANN MEG

Ein slik ISOBUS-kontakt på traktoren er framtidsretta og gjev mange moglegheiter innan presisjonsjordbruk.

ELEKTRISK HVERDAG:

Mekaniker Fredrik Fonbæk ute på serviceoppdrag i Oslo.

Felleskjøpet-mekanikeren kjører fra Kløfta i den nye elektriske servicebilen.

Fredrik kjører lydløst til serviceoppdrag

Siden i vår har mekanikeren fra Felleskjøpet hatt den elektriske varebilen som arbeidsverktøy.

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

Felleskjøpet

Agri har iverksatt prøveprosjekt hvor service oppdrag utføres med elektrisk servicebil.

– Gjennom vår satsing på Park- og anleggsbransjen har vi en del kunder som er sentrumsnære og med enkelt adkomst. Dette kan for eksempel være borettslag, kirkegårder og idrettslag, sier konsern direktør Frode Dahl.

Felleskjøpet Agri har 40 verksteder rundt om i Norge, og mekanikerne disponerer til sammen 140 servicebiler. Fredrik Fonbæk jobber til daglig som landbruksmekaniker ved Felleskjøpet på Kløfta. Denne dagen venter service på en John Deere 5075e, eid av Mellomgården borettslag i Oslo.

Fredrik ankommer oppdraget i elektriske Toyota ProAce.

– Jeg merker ikke så stor forskjell utover lydnivået, selvsagt. Bilen har en rekkevidde på 300 km etter WLTPstandarden, men med mye tungt verktøy baki her, blir det i realiteten litt mindre. Bilen tilfredsstiller alt jeg trenger for

å gjøre god jobb ute på oppdrag, sier Fredrik Fonbæk.

Kommer til Bergen Verkstedleder Jon Petter Kvernevik er glad for å være i førersetet for prøve prosjektet til Felleskjøpet.

– Til lettere oppdrag i urbane strøk fungerer bilen perfekt. Dette er derimot en tohjulstrekker, og det fungerer ikke optimalt dersom serviceoppdraget ligger ute på et jorde, sier Kvernevik.

Felleskjøpet vil om kort tid ta i bruk ytterligere en elektrisk servicebil, som vil betjene sentrumsnære kunder rundt Bergen. Konserndirektør Frode Dahl sier samvirkekonsernet vil prøve ut elektriske alternativer der det lar seg gjøre.

– Erfaringene fra Kløfta, og etter hvert Bergen, vil gi oss verdifull innsikt til videre satsing. Denne innsikten inkluder er også å få klarhet i hvilke økonomiske fordeler dette pilotprosjektet vil gi oss. Vi forventer også at bilene på sikt får ytterligere forbedringer på rekkevidde og nyttelast. Det er avgjørende faktorer for oss, sier Frode Dahl.

URBANT: – Til lettere oppdrag i urbane strøk fungerer bilen perfekt, sier verkstedleder Jon Petter Kvernevik ved Felleskjøpet på Kløfta.

LYDLØS: Servicebilen i prøveprosjektet er en Toyota ProAce med WLTP-rekkevidde på 300 kilometer.

Nå legger du grunnlaget for lammeoppgjøret 2023

Paringssesongen nærmer seg, og med det legges grunnlaget for nytt liv. Noen saueraser har anlegg for mange lam og derfor er det viktig å sørge for riktig fôring slik at søya får tilstrekkelig næring og holder seg frisk også med mange foster. Dette er god dyrevelferd.

Tekst og foto: Ingrid Strømstad, Fagsjef Formel

Riktig

fôring behøver ikke nød vendigvis å være komplisert. Nok grovfôr og vann av god hygienisk kvalitet, vitaminer, mineraler og kraftfôr etter behov så er mye gjort.

Med mange dyr på fjøset er det gruppe fôring som gjelder, å samle dyr som har tilnærmet samme næringsbehov. Det er økonomisk viktig for å bruke ressursene riktig, men også dyrevelferdsmessig det beste. Hvor mange grupper du lager er litt opp til den enkeltes mulighet og ønsker.

Påsett-lamma eller åringen er ikke fullt utviklet, og har dermed fortsatt et behov for energi og protein til egen vekst. To åringene som har lagt bak seg en tøff diesesong kan ha tatt mye av holdet noe som gjør at de også trenger litt ekstra konsen trert fôr for å bygge opp holdet. De eldre søyene har også ulikt behov ut fra holdet. Noen har hatt en fin sommer med godt beite og har lagt på seg, men også her er det dyr som trenger litt ekstra. Sjekk holdet ved innsett og plasser dyra i gruppe etter det. For rett fôring gjennom hele vinteren bør dyra følges opp med holdvurdering jevnlig og påse at de er i rett gruppe.

Energibehovet til vedlikehold og vekst til dyr av tung rase er samlet ca. en fôrenhet uavhengig av alder. Litt høyere energi

RESSURSUTNYTTELSE: Bruk ressursene riktig. Ha kontroll på grovfôret ditt.

Gruppe

TABELL: Oversikt som viser et ca. grovfôropptak og energibehovet til ei søye av tung rase. Dette viser perioden etter innsett og frem til høgdrektighetsperioden. Tabellen er veiledende og beregnet på appetittfôring av grovfôr. Det er mange faktorer som påvirker grovfôropptak så sjekk i eget fjøs. For å sikre dyras energidekning bør det suppleres med Formel Sau eller tilsvarende kraftfôrprodukt.

behov til ei tynn voksen søye. Det som vil variere er grovfôropptaket. Fôropptaket øker med alder og vekt. Til søyer av lette raser vil energibehovet være noe lavere, men forholdet mellom dyregrupper er likt. Bruk tabellen som en veileder.

Velg rett kraftfôr

Energiinnholdet i grovfôret varierer mye, og tidlig slått surfôr vil ofte gi tilstrekke lig energidekning om opptaket er godt. Men dersom fôret er høstet seinere,og dermed har lavere energiinnhold må det gis tilskudd av kraftfôr også til de voksne søyene. Påsettlam og to-åringer kan med fordel få litt kraftfôr gjennom hele vinteren. Vi anbefaler da Formel Sau. Om du ønsker et soya- og palmefritt kraftfôr er valget Formel Linnea Sau. Noen ganger er det behov for mer fiber i kraftfôret. Enten fordi det er lite grovfôr eller fordi grovfôret har lite struktur, da anbefaler vi Formel Sau Intensiv. Til økologisk produksjon benyttes Natura Sau.

Grovfôranalyse gir et godt grunnlag for en riktig fôrplan Det er vanskelig å anslå næringsinnholdet i grovfôret uten en analyse. Felleskjøpet har nå NIR analyseapparater tilgjengelig i hele landet. Dette gir raskt svar på energi, fiber og protein i grovfôret. Med denne informasjonen vil en fôrplan gi deg svar på hvor mye kraftfôr søyene trenger.

Når du har kontroll over innholdet og mengden på grovfôrlageret ditt så er vårt råd å spare det mest energi- og proteinrike fôret til høgdrektighets perioden. I lavdrektighetsperioden kan det svakeste grovfôret, også halm benyt tes. Det er også den perioden det er mulig å spare noe grovfôr og erstatte dette med Formel Sau Intensiv. Ta kontakt med din salgskonsulent for mer hjelp.

Vitaminer og mineraler for god dyrevelferd

Et viktig element i fôringen gjennom vinteren er sikring av vitaminer og mine raler. Grovfôret har ikke tilstrekkelig inn hold for å gi dekning, og kraftfôrnivået er lavt i denne perioden av vinteren. Når søya får over 0,5 kg kraftfôr gir dette tilstrekke lig dekning med vitaminer og mineraler.

Pluss Sau har «Total» stempel: De produktene som har dette stempelet inneholder alle de viktige vitaminer og mineraler som søya trenger og innholdet er tilpasset norsk grovfôr. Om du har hatt utfordringer med melkefeber tidligere år, kan det være et godt råd å bruke Pluss Sau Magnesiumrik. Disse produktene har nå organisk selen som er viktig for dyrehelsa. Pluss Sau får du i både pulver og pellets. Til økologisk produksjon anbefaler vi Natura Minovit Sau. Vi har også flere fullminerali serte produkter i stein eller bøtte.

«Felleskjøpet har nå NIR analyseapparater tilgjengelig i hele landet. Dette gir raskt svar på energi, fiber og protein i grovfôret.»

«Fôropptaket øker med alder og vekt. Til søyer av lette raser vil energibehovet være noe lavere, men forholdet mellom dyregrupper er likt. Bruk tabellen som en veileder.»

Formel-kraftfôr tilpasset grovfôrmangel

Årets grovfôravling har i deler av Norge vært dårligere enn normalt. Mange må derfor belage seg på å lage alternative fôrplaner før vinteren. Formel sortimentet inneholder fiberrike kraftfôrslag som er spesialtilpasset fôrsituasjoner med redusert grovfôrtilgang.

Tekst og foto: Øystein Haga Kaldahl, Fagsjef Drøv

ÉN PLASS PER KU: Tilstrekkelig antall eteplasser er nødvendig for å lykkes med restriktiv fôring av grovfôr.

Grovfôravlingene

har i år store lokale variasjoner ut ifra nedbørsmengder og jords monn. Det er derfor viktig at hver enkelt bonde kartlegger hvordan situasjonen er på sin gård. Først etter ei grundig kartlegging med alle slåtter i hus er det mulig å gjøre ei hel hetsvurdering på hvor mye og til hvilke dyregrupper en skal spare på grovfôret.

Skaff deg oversikt over tørrstoffavlinga Det er da viktig å ha oversikt over tørrstoffinnhold i de ulike partiene og slåttene for å kunne bestemme hvor mye fôr (kg tørrstoff) en har til vinteren. Ved bruk av Felleskjøpets fiberrike kraftfôr slag vil en kunne finne gode løsninger hos de fleste med minimum 50 prosent grovfôrmengde målt i kg tørrstoff av normal mengde.

Rasjonering og prioritering av tilgjengelig grovfôr

Økt bruk av fiberrikt kraftfôr, intensi vering av oksefôringa og tidligere ut slakting av dyr som ikke er planlagt å ha med videre i produksjonen er effektive grep. Det er viktig å sikre at fôrrasjonen inneholder nok fiber. Halm vil være en god fiberkilde og supplement til årets grovfôravling. Ved stor grovfôrmangel er det vesentlig å prioritere grassurfôret til melkekyr og kalv. Fôrrasjonen til ungdyr, ammekyr og okser kan i en slik situasjon baseres på halm, kraftfôr og tilskuddsfôr. Ved restriktiv tildeling av grovfôr i løsdriftsfjøs er det nødvendig med en eteplass per ku for å sørge for at alle dyra får i seg et minimumsbehov av grovfôr.

Velg riktig Formel-kraftfôr ut ifra andel redusert grovfôr i fôrrasjonen

• 10-20 % reduksjon i grovfôrtildeling

Ved moderat kraftfôrnivå kan en øke kraftfôrmengden med dagens kraftfôr tilsvarende redusert andel fôrenheter grovfôr. Om dagens fôrrasjon utfordrer vommiljøet vil det være ønskelige å skifte til et mer fiberrikt Formel-kraft fôr. Ved opptrapping av disse kraftfôr typene er det viktig å følge med på gjød selkonsistens, drøvtygging og kusignal for å unngå situasjoner med sur vom.

• 20-30 % reduksjon i grovfôrtildeling

Formel Fiber Elite er tilpasset 20-30 % reduksjon i grovfôrtildelinga. Denne blandinga vil fungere godt som eneste kraftfôrslag og inneholder mer energi og protein enn Formel Fiber Grovfôr mangel. Formel Fiber Elite Kan fôres i mengder opptil 17-18 kg per ku per dag

ved 8 kg tørrstoff grovfôr i fôrrasjonen. Om det er lite fiber i grovfôret anbefaler vi fôring av halm i tillegg til grassurfôret. Som et eksempel kan 7 kg tørrstoff grovfôr og 1-2 kg ammoniakkbehandla halm gi en god fôrrasjon til 9000 kg mjølk.

• 30-50 % reduksjon i grovfôrtildeling

Formel Fiber Grovfôrmangel er spesial tilpasset fôrrasjoner med opptil 50 % reduksjon i grovfôrtildelinga. Formel Fiber Grovfôrmangel inneholder mye fiber, men det viktig å påpeke at finmalt fiber har redusert effekt sammenlignet med grove fiber fra grovfôr. Det er derfor nødvendig med fiberrikt grovfôr/halm

for å balansere vommas fiberbehov. Fiber Grovfôrmangel kan brukes som eneste kraftfôr opp til 20-22 kg/ku. Som eneste kraftfôr vil dette kunne dekke et behov tilsvarende 8 000-8 500 liter mjølk. Ved høgere ytelser anbefaler vi å bruke Formel Premium eller Elite som kraftfôr slag nummer to, noe som gir en bedre forsyning av energi, AAT og glukogene næringsstoff. Ved høge kraftfôrmengder bør kyrne ha tilgang til halm på fôr brettet hele døgnet for å kunne regulere vommiljøet mellom grovfôrtildelingene.

Ta kontakt med din lokale salgskonsulent for å få satt opp en fôrplan tilpasset din grovfôrsituasjon!

GODT BLANDET: Fullfôrblander gjør det enklere å fôre med større mengder halm, da det blir vanskeligere for kua å sortere ut graset.

Fôring i besetninger med fullfôrmikser

Årets vekstsesong går mot slutten og det er på tide å optimalisere fôringa for vinteren. Sommeren 2022 har vært svært varierende rundt om i landet og flere opplever lågere grovfôravlinger enn ønskelig. Det er nå viktig å skaffe seg oversikt over hva en har av grovfôrmengde og kvalitet i forhold til behovet fram til neste sommer.

Tekst: Rune Lostuen, Produktsjef drøvtygger Foto: Jon Ivar Mælen

Godfôrplanlegging er en nøkkelfaktor for å få satt sammen en fullfôrrasjon som ivaretar et godt vommiljø. Samtidig sikrer det tilførsel av de viktige næringsstoffene slik at du oppnår de måla du har satt for ytelse/ tilvekst hos dine dyr. Dette er rådgivning og tjenester vi tilbyr gratis til våre kunder.

Rasjonskostnader

Med stigende kraftfôrpriser er det aktuelt å se om det kan være andre og rimeligere kraftfôrblandinger i Felleskjøpet sitt sortiment som kan benyttes. Har en bra med protein i graset kan en benytte blandinger med lavere proteininnhold. Disse er ofte rimeligere i pris. Spesielt til okser kan det være aktuelt å legge seg litt lavere i proteindekning det kommende året. Felleskjøpet lanserte nytt Biff-sortiment

i februar 2022 hvor vi samtidig innførte nye og reduserte proteinanbefalinger til alle okser.

Til mjølkeku vil det med fallende mjølkekvoter være aktuelt å fokusere på økt fettinnhold i mjølka. Eller se på hvordan en kan øke mjølk minus fôr, for å øke produksjonsmarginene.

Hvis du har rikelig med rimelig grovfôr bør du legge en plan for å utnytte det optimalt. Kostnadene med årets grovfôr henger mye sammen med innkjøps tidspunktet på gjødsel. De som fikk kjøpt gjødsla før prisoppgangen høsten 2021 vil ha betydelig lågere pris per fôrenhet enn de som kjøpte etter priseksplosjonen etter nyttår.

Bruk av alternative fôrmidler

Alternative fôrmidler kan være interessant, spesielt for besetninger med

fullfôrmikser, fordi du kan blande disse godt sammen med grovfôret. Om slike råvarer er av interesse må du ha stabil tilgang, ha god hygienisk kvalitet og riktig pris. Hva som er riktig pris må du vurdere opp mot hva du ønsker å oppnå av resultater og hva prisen på alternativt kraftfôr og grovfôr er. Kjøp av alternative fôrmidler som gir mye svinn, varmgang, merarbeide eller redusert produksjon er mindre aktuelle. For å finne riktig pris må en ofte legge til kostnad for mineraler/vitaminer og evt supplering av protein for å kunne sammenligne med dagens fôringskostnad.

For å beholde stabil produksjon er det viktig å blande alternative fôrmidler godt inn i rasjonen for å unngå sortering. Sortering av for eksempel brød, poteter eller andre grønnsaker betyr at dyra ikke lenger får den samme rasjonen. De som spiser for mye av slike «godbiter» kan

BILDE 1: I FK sitt verktøy for fullfôrplaner legges gårdens tilgjengelige fôrmidler inn. Både grovfôr, kraftfôrtyper, mineralblandinger og aktuelle alternative fôrtyper kan legges inn i optimeringa. For å redusere sortering må en unngå for tørr miks, og en må da tilsette noe vann for å få riktig TS i blandinga. Eksemplet her viser en grunn rasjon på 26 liter mjølk med middels grovfôr kvalitet.

BILDE 2: Ulike dyregrupper og ytelsesnivåer krever tilpassede planer. Eksemplet over viser resultatene av optimeringen gjort i bilde 1. Rasjonen er et eksempel som passer til ei høgtytende besetning.

BILDE 3: Viktig å se på mineralbalansen og vitaminbalansen. Vi ser her at det er røde piler på vitaminer som viser at det i denne rasjonen er noe underdekning av dette.

lett få utfordringer med vommiljøet og dermed fare for sur vom og diare. De som kommer senere til fôrbrettet vil dermed få en rasjon med mindre energi enn beregnet.

Balansering av rasjonen

For å kunne beregne en rasjon og få oversikt over alle næringsverdier er det viktig med et godt beregningsverktøy. Felleskjøpet benytter et egenutviklet verktøy som gir oversikt over hele rasjonen. Verktøyet egner seg godt til både TMR (Total mixed ration) og PMR (Partly mixed ration) rasjoner til både okser/ungdyr, ammeku og mjølkeku (se bilde 1).

Det kan i besetninger med mjølkeku og okser være aktuelt å lage en grunnrasjon som passer som TMR til oksene og PMR til mjølkekua (se bilde 2).

Det er også viktig å beregne rasjons kostnader for å se utslag for ulike fôringsstrategier. Det er viktig å huske på å sikre riktig mengde med mineraler og vitaminer for å beholde god dyrehelse (se bilde 3). Med stigende råvarepriser på alle områder er det også viktig at en finner riktig balanse i hele rasjonen. Både å tildele for mye, eller for lite, av viktige næringsstoff kan påvirke resultatene i fjøset. For mye av for eksempel protein eller mineraler er både dyrt og unødvendig og kan medføre at dyra må bruke ekstra energi i omsetningen. Dette kan gi dårligere fôreffektivitet. For lite kan gi mangelsykdommer og svekket dyrehelse.

Vil du ta en diskusjon om rasjonen i din besetning tar du kontakt med Felles kjøpets fagkonsulent på drøvtyggerfôr i ditt område.

«Hvis du har rikelig med rimelig grovfôr bør du legge en plan for å utnytte det optimalt.»

Påvirker økte kostnader valg av strategi på oksen?

Med mye uro i verden, først med pandemi etterfulgt av krig i Europa, har priser på innsatsfaktorer økt betydelig i norsk landbruk.

Tekst: Ann-Lisbeth Lieng, fagsjef Felleskjøpet Agri Foto: Camilla Mellemstrand

Både

grovfôr og kraftfôr har økt i pris den siste perioden, og et sentralt spørsmål er om det er nødvendig å gjøre justeringer på strategien for oppfôring av okser framover. Med sammenligninger på rasjoner med priser et år tilbake og dagens kraftfôrpriser på NRF-oksen, er svaret det samme. God tilvekst lønner seg.

Kostnadene har økt Grovfôr 2020 viste et stort sprik i grovfôrkostnaden, og at produksjons kostnaden er avhengig av mange faktorer. Prisen pr. FEm er avhengig av vekt på rundballen, tørrstoff og energi i fôret. Tar vi utgangspunkt i 700 kg fôr pr. rundball, 30% tørrstoff og 0,91 FEm, vil en ball som kostet 500 kr å produsere, ha en produksjonskostnad pr. FEm på 2,62 kroner. Antar vi at prisøkningene har resultert i en økning på 200 kr pr. rund ball har produksjonskostnad økt til 3,66 kr/FEm. 0,86 FEm i samme rundball gir en kostnad pr. FEm på kr 3,88. Med høgt energi- og proteininnhold i grovfôret er det mulig å velge et rimeligere kraftfôr til oksen uten reduksjon av potensialet for god tilvekst. I sammenligning videre er det brukt grovfôr med 0,91 og 0,86 FEm, kostnad pr. FEm er satt til 3,66 kr.

Prisen på kraftfôret har også økt i perioden. Hvor mye økningen har vært på varierer mellom sortene og inn holdet i fôret. Den norske andelen av fôret påvirkes av målpriser og tilskudd til fôrkorn, importerte varer påvirkes av internasjonale priser. Både proteinråvarer og fettråvarer har økt på verdensmarkedet og påvirker norske kraftfôrpriser. Det betyr at utvikling i pris nødvendigvis ikke er lik for de ulike kraftfôrsortene. Et godt grovfôr kan dermed redusere både prisen og behovet for kraftfôr.

Hvordan lønner det seg å fôre oksen?

Når prisene øker kan det være fristende å redusere mengde kraftfôr for å spare penger, men vil det egentlig lønne seg?

Helt uavhengig av fôrkostnader er det fortsatt to prinsipper som gjelder: oksen trenger energi for å vokse, enten fra grovfôret, fra kraftfôret eller helst begge deler. Videre vil høgere tilvekst gi færre fôringsdager forutsatt lik slaktevekt, og påvirker dermed det totale fôrbehovet pr. okse. Tilgang på grovfôr og kvaliteten på grovfôret påvirker i stor grad mulighetene for ulike strategier.

Tabellen på side 43 viser et eksempel med NRF okse, fra 150 kg til 630 kg.

Betaling på pr. kg slakt er satt til 75 kr. Det vil si et slakt på 315 kg, klasse O+, sone 2. Det er ikke regnet med avtale tillegg i eksempelet. Her er det vist to ulike fôrkvaliteter, 0,91 med Formel Superkarbo og Formel Biff 4+, og 0,86 med ulike mengder Formel Biff 4+.

Dette eksempelet viser best resultat med høg tilvekst. Et tidlig slått grovfôr vil også gi mulighet for et rimeligere kraftfôr. Beregningene for et middel grovfôr med tre, fire eller fem kg kraftfôr viser at det vil lønne seg pr. okse å gi tre kg kraftfôr –men er det mulig å fylle på med nye dyr i fjøset vil en høgere kraftfôrmengde betale seg. Forutsetningene for regnestykket er at oksen oppnår O+, og god tilvekst øker muligheten for dette. En god plan for riktig slaktetidspunkt er svært viktig for å styrke økonomien i produksjonen. Med store variasjoner i både mengde, kvalitet og kostnad på grovfôret må det vurderes hvordan dette skal brukes best mulig på gården. Med en fôranalyse kan våre salgskonsulenter hjelpe deg med å både velge riktig kraftfôrtype og mengde kraftfôr for et godt resultat.

TABELL 1: Godt grovfôr gir lavere kraftfôrregning – og er proteinnivået høgt (over 160g/kg TS) kan Formel Superkarbo være et godt alternativ til oksene. Et seinere slått grovfôr krever høgere kraftfôr mengder for å opprettholde høg tilvekst. Fargene indikerer inntjening for slaktfôr og slaktfôr pr. dag fra høg (grønn) til lav (rød), mens linjene Total fôrkostnad og kraftfôrkostnad indikerer lav kostnad (grønn) mot høg kostnad (rød).

FÔRANALYSE: Våre salgskonsulenter hjelper med å velge riktig type og riktig mengde kraftfôr.

«Med en fôranalyse kan våre salgskonsulenter hjelpe deg med å både velge riktig kraftfôrtype og mengde kraftfôr for et godt resultat.»

Jamn ut forskjellane med kalken

Hausten har kome og det er på god tid å ta jordprøver og sjå om jorda di burde kalkast før neste vekstsesong. Då er det best å ta koordinatfesta jordprøver og sørgje for at det blir kalka med variabel tildeling neste gong, for å utjamne forskjellane og få korrekt pH på heile skiftet.

Tekst: Jon Ole Botnevik

For å kunne få mest mogleg ut av innsatsmidla dine er det viktig å ha god oversikt over kva jorda du driv eigentleg består av. Jordprøver gjev deg kontroll på viktige forhold som næringsinnhald, jordtype, leirinnhald og ikkje minst pH. Det er viktig at du har korrekt pH, slik at plantene får best mogleg tilgang til næringa i jorda og du får nytta gjødsla best mogleg. Med dagens teknologi får man tatt fleire jordprøver inne på eit skifte, markert desse med GPS-posisjon og ser korleis pH kan variere innanfor eit skifte. Dette kallast koordinatfesta jordprøver.

Ta jordprøvene inn i presisjonsverda Når du skal ta koordinatfesta jordprøver må det først planleggast kor prøvane skal takast. Dette kan du gjere sjølv med eit papirkart, eller i digital form i fleire gardsstyringsprogram. Koordinat festa jordprøver vert systematisk tekne over eit skifte, gjerne i eit firkanta grid-system med ein bestemt avstand mellom prøvane. Typisk representerer ein prøve mellom 5 og 15 dekar, av hengig av skiftestorleik, form på skifte

RASKARE EFFEKT: Kalken kan med fordel moldast ned etter spreiing for raskare effekt.

Karstein Brøndbo.

og indre variasjonar. Jordprøvar må takast minimum kvart 8. år, men det er anbefalt at det gjerast oftare. Prøvane kan takast sjølv ved hjelp av tilpassa programvare og GPS på mobiltelefonen din. Eller du kan leige inn ein entre prenør eller NLR til å ta koordinatfesta jordprøver, om du har ein del jord å ta prøver av. Kanskje har naboen din også behov for å ta jordprøvar, så dykk skal gå i lag om å leige inn ein entreprenør?

Presisjonskalking er berekraftig

Dei koordinatfesta jordprøvene nyttast oftast til å kalke med variabel tildeling, slik at du får jamna ut forskjellar i pH inne på eit skifte. Variabel tildeling vil seie at ein spreier forskjellige mengder inne på det same skiftet. Kalkspreiing med flat tildeling er basert på gjennom snittstal som i dei aller færraste tilfelle vil vera representable for fleire av prøvane som er teke. Dette førar til at mesteparten av jorda vil få ein pH som anten er for høg eller for låg. Som følgje av dette får du dårlegare utnytting av gjødsla som tilførast og dårlegare avling. Variabel tildeling er berekraftig, både økonomisk og agronomisk sett.

Aukar i popularitet

For å køyre ut kalk med variabel tildeling er du nøydd til å ha ein tildelingsfil som reiskapen nyttar til å bestemme kor mykje den skal køyre ut på dei forskjellige områda på skiftet. Ein slik fil kan skaffast på fleire måtar. Det er mogleg å lage desse på eigen hand, eller ein kan få entreprenørar frå Franzefoss eller NLR til å lage filane for deg. Dei siste åra har det vorte fleire som nyttar seg av tenester for koordinatfesta jordprøver og variabel spreiing av kalk. Dette visast i lista under, som er mengda kalk som er køyrd ut med tildelingsfilar frå Franzefoss Minerals dei siste åra:

2015: 1 433 tonn

6 335 tonn

4 669 tonn

8 357 tonn

6 669 tonn

18 770 tonn

19 946 tonn

13 904 tonn så langt i 2022, per 16/9.

KALK: Kalk kan spreiast med vogn, men også med gjødselspreiar i granulert form, til dømes om det er mindre mengder. Foto: Camilla Mellemstrand.

«Dei siste åra har det vorte fleire som nyttar seg av tenester for koordi natfesta jordprøver og variabel spreiing av kalk.»

Velkommen til sauenæringas viktigste møteplass:

Lammekongressen er sauenæringas viktigste møteplass. Her møtes sauebønder, fagpersoner og andre aktører i næringa. Nå ser vi fram til endelig å kunne møtes igjen, og gleder oss til gode diskusjoner, innlegg og erfaringsutveksling om viktige problemstillinger for sauenæringa.

Bak arrangementet står Nortura, Felleskjøpet, Norsk Sau og Geit, Animalia og Norsk Landbruksråd giving. Sammen har vi jobbet i flere måneder for å få satt sammen et program som skal være relevant og gi faglig påfyll i en krevende tid. Både dyrehelse, økonomi og klima er viktige temaer som har fått søkelys det siste året. I tillegg til resultater fra forskningen vil den praktiske vinklingen, og erfaring fra dyktige sauebønder være en viktig inspirasjonskilde for ny kunnskap.

Lammekongressen samler sauebønder fra hele landet i to hele dager. I tillegg til faglig påfyll gjennom et fullspekket program med søkelys på blant annet avl, fôring, dyrehelse og økonomi vil det også bli rikelig påfyll av inspirasjon, motivasjon og sosialt samvær.

Hold av datoen og spre ordet! Vi gleder oss!

Foto: Karstein Brøndbo

Ny energisparende korntørke

Et nytt tørkeanlegg basert på avfukting og gjenbruk av tørkelufta bruker under firedel så mye energi som vanlige varmluftstørker for korn. Anlegget kan også tørke ved, flis, høy, løk etc.

TØRKEHUSET: Reinert Nydahl i Felleskjøpet, Harald Søfteland i SmartTekEnergi og Rolf Kristian Gjerstad i Stål- og Landbruksbygg er fornøyd med avfuktingsanlegget som har tørka 200 tonn rug på 5 dager for kr 6 200,- i strøm.

Stål-

og Landbruksbygg AS og SmartTekEnergi AS, har i samarbeid med Felleskjøpet Agri utvikla den nye og energi vennlige måten å tørke korn på.

3 000 lastebillass med vann i norsk korn Heldige kornbønder kan levere tørt korn rett fra åkeren, men de fleste må ha kornet innom en tørkeprosess for å sikre at det inneholder 15 prosent vann eller mindre og dermed er lagrings stabilt og utenfor fare for mugg og sopp. I gjennomsnitt inneholder norsk korn ca. 21 prosent vann når det høstes, og de seks prosentene utgjør til sammen

78 000 tonn vann i den norske korn avlinga. Det tilsvarer 3 000 lastebillass, forteller Rolf Kristian Gjerstad i Stål- og Landbruksbygg AS.

Fra tørking av svømmehaller til korn Entreprenør Gjerstad, som har levert over 1000 bygninger i landbruket, har fått med seg gründer Harald Søfteland i SmartTekEnergi AS, som har over 30 års erfaring fra avfukting og energisparing i norske svømmehaller. Sammen med Felleskjøpet har de bygget et pilotanlegg på gården til Rolf Gjerstad i Tjølling. Korntørka består av tre tradisjonelle plansiloer med kjørbart gulv og vertikale skruer for omrøring. Mer uvanlig er det at huset er bygget lufttett og fullisolert med sandwichelementer, og at et korn tørkeanlegg er stille.

Som en kondenstørketrommel Lufta som blåses opp gjennom kornet i plansiloene sendes ikke ut gjennom et hull i veggen. Den varme og fuktige lufta suges inn i en avfukter, hvor den blir kjølt ned. Da kondenseres vannet som i en kondenstørketrommel, og rent vann renner ut i sluket via en vannmåler. Den tørre lufta varmes opp igjen av varme pumpa, som er et varmesystem som går i null. Mye energi frigjøres i forbindelse med at vannet kondenserer, den samme energimengden som trengs til fordamp ing, som er 0,7 kWt/liter.

– Prøv å få fyr på en rå vedkubbe. Før den har tørka, inneholder den en halv

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

liter vann som må fordampe, før du får den til å brenne opp. Fordamping trenger mye energi. Kondensering gir det tilsvarende tilbake, og det er forklaringen på at tørka bruker så lite energi, forklarer Harald Søfteland.

Den tørre og varme lufta blåses inn i kornet igjen. Da prosjektet startet, var Gjerstad og Søfteland spent på hvor mye vifteenergi som måtte benyttes. Utprøvingene viste at systemet kunne redusere vifteforbruket til en brøkdel av det som er normalt. Systemet er beregnet for å kunne tørke på omluft uavhengig av vær, men kan blande inn friskluft når det er hensiktsmessig.

Tørket rugen rekordbillig Pilotprosjektet har fått tittelen «Tørke huset», og første oppdrag var Rolf Gjerstads egen rugavling på 200 tonn, som ble tresket i august med 19 prosent vann innhold. Etter tørking i 5 døgn var inn holdet nede i 15 prosent, og vannmåleren viste at det var fjernet 1500 liter vann i døgnet eller ca. 60 liter i timen. Energi forbruket i form av strøm var 400 kWh pr. tonn vann. Med strømstøtte betaler Rolf Gjerstad kr 6 200,- for å tørke rugen, som ble levert i slutten av august for å få den høye basisprisen på rug, før prisen gikk ned i begynnelsen av september.

Slår både kaldluft og varmluft Bygningsrådgiver Svein Ivar Ånestad i Norsk Landbruksrådgiving Østafjells har regnet ut at energiforbruket i en

kaldluftstørke i godt vær er ca. 571 kWh, at man havner rundt 771 kWh ved bruk av 5 grader tilskuddsvarme, mens en varmluftstørke vil bruke ca. 1 714 kWh pr. tonn borttørket vann. Med to kroner pr. kWh og 10 kr liter olje tilsvarer dette ca. 800 kr pr. tonn i Tørkehuset, kr 1 142 ved kaldluftstørke, kr 1 714 med varm luftstørke og kr 5 114 med tørketrekk pr. tonn vann hos Felleskjøpet.

Vil bygge tre anlegg neste år Tørkehuset AS blir det nye salgsselskapet som skal selge de nye energisparende korntørkene. Men Gjerstad, Søfteland og Felleskjøpet Agri har ikke mål om å selge mer enn tre anlegg neste år, for de vil også bruke tid på patentering, søknader om støtte hos Enova og Skattefunn, påkobling av solceller med videre. Salgskonsulent Reinert Nydahl på innendørsmekanisering, korn og fjørfe i Larvik er Felleskjøpets mann inn i pro sjektet, og han vil gi råd til kunder som vurderer nyanlegg eller ombygging av eksisterende korntørker. Det er aktuelt å finne kunder som ønsker å tørke mer enn sin egen kornavling, for en avfukter koster mildt sagt noe mer enn en olje brenner. Til gjengjeld kan et anlegg som kan tørke 200 tonn korn på fem dager så rimelig, også godt brukes til leietørking av korn, høy, flis, løk, ved etc. Søfteland har blant annet tørket gartnerier, fisk og reinsdyrhjerter. – En kilowatt brukt på avfukting av rå ved gir 10 kilowatt ekstra under fyring, og det kan være løsningen på tomme vedlagre på høsten, sier han.

GOD TØRK: Utvendig ser korntørka nesten ut som alle andre. Men det er ingen åpne luker på veggen hos Rolf Kristian Gjerstad (t.h), som bruker en avfukter fra Harald Søfteland for å tørke kornet. Reinert Nydahl i Felleskjøpet har levert annen innendørsmekanisering i korntørka.

NATURLIG TØRK: Ingen kan konkurrere med godt vær når det gjelder rimelig korntørking. Men det er dessverre vanskelig å regne med. Foto: Rolf Kristian Gjerstad.

KORNBINGER: Enkle kornbinger med skruer for rullering kan brukes til tørking av ulike varer fra vedsekker og grønnsakskasser til bulkvarer som flis og korn. Tak og vegger er av isolerte sandwichelementer og brukt tørkeluft kan suges ut gjennom spjellene i veggen. Foto: Rolf Kristian Gjerstad.

Stangekylling vil fôre soyafritt

– Vi ønsker at kyllingene våre skal spise mest mulig kortreist fôr. Nå mener vi tiden er inne for å fase ut soyaen, sier administrerende direktør i Stange kylling, Peter Aronsen.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Petter Nyeng

Stange-produsenter

og ledelsen i Stange-kylling er opptatt av best mulig dyrevelferd og mest mulig kortreist kraftfôr. Nå har de bedt Felleskjøpet lage en kraftfôr blanding uten soya.

– Vi var den første leverandøren som satte strengere dyrevelferdskrav til våre produsenter enn loven krever. Våre kyllinger har god plass, naturlig lys og tilgang på uteområder. Vi var også de første som begynte å bruke mer sakte voksende raser i Norge. Vi har alltid ønsket å bruke mest mulig norsk korn og proteinvekster i kraftfôret vårt og nå mener vi tiden er inne for å kutte ut soyaen. Den er utvilsomt en svært god proteinkilde, men i et bærekraft perspektiv, mener vi proteinkilder fra Norge eller andre land i Europa er et bedre valg. Det er viktig å få fram at brorparten av kraftfôret alltid har vært norsk korn og at soya bare utgjør en liten del av totalen, men nå ønsker vi altså å fjerne den helt. Det handler om

norsk landbruks legitimitet og om å ta samfunnsansvar, sier administrerende direktør Peter Aronsen i Stange-kylling.

Spennende utfordring Aronsen er glad for at Felleskjøpet har vært lydhøre overfor ønskene deres. Produktsjef Hanne Christine Øverli synes det har vært morsomt å arbeide fram en soyafri kraftfôrblanding som fungerer for Stange-kylling.

- Det er flere år siden vi begynte å prøve oss fram med proteinkilder som kan erstatte soya i kraftfôret. Over tid har vi gjort oss godt kjent med erter, raps, solsikke og fiskeensilasje i forsøksfjøset på Ås. I det ene forsøket vokste kylling ene aller best på soyafritt kraftfôr, noe som ga oss selvtillit på at det er fullt mulig å få like gode resultater uten soya. Det er jo ikke slik at kyllingen er avhengig av soya. Det handler mer om begrenset tilgang på andre råvarer, om pris og om at vi må bli like godt kjent med de nye råvarene. Vi har erfart at det

er lurt å benytte mange ulike protein råvarer i en kraftfôrblanding, slik at man ikke blir sårbar for endringer i kvaliteten på enkeltråvarer, sier Øverli. Hun synes det er motiverende at kundene stiller krav og at man i fellesskap kommer fram til nye, bærekraftige løsninger.

Soyafritt er en investering

Selv om soya har økt i pris, noe som har gjort andre proteinråvarer mer konkur ransedyktige i det siste, vil en kraftfôr blanding uten soya fortsatt være dyrere enn en kraftfôrblanding med soya. - Jeg tror ikke dette kommer til å bli noe problem. Vi må fortelle historien om vårt produkt, slik at folk forstår hva de kjøper. Vi har en kvalitetsmerkevare som skiller seg ut og soyafritt kraftfôr bidrar til at våre kyllinger skiller seg ytterligere fra andre kyllingprodukter, sier Aronsen.

Gode resultater

En av produsentene som har testet det soyafrie kraftfôret i kyllinghuset sitt

er Svend Erik Bones. Han bygde nytt kyllinghus i sommer og leverer nå 220 000 kyllinger til Stange-kylling årlig. Han har kjørt tre innsett med soyafritt kraftfôr.

- På det første ble tilveksten litt lavere enn ønsket, i tillegg til at fjærdrakta ble dårlig. Da gjorde Felleskjøpet endringer i resepten, og i de to siste innsettene har vi truffet godt på målvekta, som er 1850 gram på 53 dager. Det har ikke vært noen problemer med fjærdrakta eller andre ting, sier bonden. Han synes det er morsomt å få være med på utviklingsprosjekter og bidrar gjerne til å gjøre norsk kyllingproduksjon mer bærekraftig.

- Jeg synes det er positivt hvis vi i større grad kan bruke kortreiste råvarer, avslutter bonden.

SPENNENDE: Kyllingprodusent Svend Erik Bones synes det har vært spennende å teste ut soyafritt kraftfôr og mener det er positivt at langreist soya kan erstattes av mer kortreiste proteinråvarer.

Tar vare på såkornet

Cathrine Tubaas Glende og

Christian Tubaas Andersen på Krosser gård i Ås er såkorndyrkere for Felleskjøpet. Det tok under en uke fra høsthveten var tresket til den var levert som såkorn. I vår gjorde de også et gjødselskifte.

Tidligere i år var Samvirke på besøk på Krosser for å snakke om overgangen fra konvensjo nell gjødsel til mineralorganisk NPK 20-4-8 fra Grønn Gjødsel. Målet er bedre jordhelse, mindre av renning og like høye mål for avlinga. Nå er kornet tresket og erfaringen med gjødsla har vært svært god. Avlinga har vært over all forventning.

– Ikke i tvil om å bruke samme gjødsla neste år Det eneste såkorndyrkerne på Ås planlegger å gjøre annerledes neste år er å gjødsle mer. Mengden gjødsel de brukte i år var et bevisst valg, og sammen med tidligere generasjoner på gården har de sett at det kunne vært brukt mer. Totalt sett er de fornøyd med oppgjøret og med at de har spart olje og strøm siden været har vært på deres side også når det gjelder tørking av kornet.

Føles bra å gjøre noe godt for jorda - Det er for tidlig å si noe sikkert om jordhelsa, fastslår Cathrine. - Jeg under søkte jorda i vår, og vi planlegger å ta

jordprøver ofte. Det er ikke en quickfix med god jordhelse, men et langsiktig prosjekt. Det er målet om god jordhelse som driver oss framover.

Såkornkontrakt med Felleskjøpet Krosser gård har levert såkorn til Felles kjøpet i mange år. -Vi ønsker å være såkorndyrkere og har gjort som faren min og hatt kontrakt med Felleskjøpet. I år har vi lært at vi skal være raske med å levere kornprøve til Holstad. Når den blir godkjent kommer de for å hente kornet. I mellomtiden tørker vi og lagrer på låven, forklarer Cathrine.

En uke fra tresking til leveranse av høstkorn

- All såkornproduksjon foregår på kontrakt og Felleskjøpet har kontrakt med omkring 300 dyktige produsenter fra Østlandet og Trøndelag, forteller Jon Atle Repstad som er produktsjef for plantekultur og jobber på Holstad. – Vi har en såkornfabrikk her på Holstad og en i Steinkjer.

Totalt selger FKA mellom 35 000 og 40 000 tonn såkorn i året. I år var 4000

tonn av dette høstkorn, blant annet såkornet fra Krosser gård. Kornet ble hentet en lørdag tidlig i september og mindre enn en uke senere var kornet analysert, renset, pakket og kjørt ut med lastebil. Vårkornet har vi noe bedre på tid siden det skal såes flere måneder senere, sier Repstad.

Holstad er et viktig anlegg for Felles kjøpet med 50-60 ansatte som jobber med såkorn og såfrø, på hovedlageret for plantevern, i butikken, verkstedet med salg av maskiner. I høstkornsesongen og gjennom vinteren er det skiftjobbing i såkornfabrikken.

Tar vare på de ansatte, bonden og miljøet med ThermoSeed I Norge er Felleskjøpet alene om å bruke ThermoSeed-teknikken for å varmebehandle såkornet. Det er ThermoSeed-anlegg både på Holstad og i Steinkjer og teknologien hindrer frøoverførte sykdommer som kan gjøre at kornet får dårligere spireevne. Gjennom varme og damp, uten bruk av kjemiske midler, renses såkornet.

Tekst: Eva Olssøn Foto: Laurits Palmieri-Olssøn

PAKKET: Såkornet klart for utkjøring.

- Felleskjøpet har brukt denne teknologien i 10 år og i løpet av tiden har vi spart miljøet for 220 000 liter kjemiske beisemidler, forteller Repstad. – Når kornet kommer inn til oss analyserer vi det for å finne best mulig behandling for det enkelte kornparti. Om kvaliteten tilsier det, forblir kornet ubehandlet, og om det er behov går det til Thermo Seed-behandling. Denne teknologien er svært gunstig både for de som jobber med kornet i fabrikken, for bonden som skal så med det og for miljøet fordi ingen kjemiske midler benyttes. En annen fordel med ThermoSeed-teknologien er at det ikke er fare for å utvikle resistens, slik de kjemiske midlene kan gjøre.

– Bruker energi vi produserer selv Holstad er et selvgående energisystem siden anlegget bruker energi de selv produserer. Bioenergi brukes til å varme opp både bygninger og tørkeanlegg. Det brukes også i deler av Thermo Seed-prosessen. Det er avfallet fra produksjonen vi bruker så vi har et selvgående energisystem, avslutter Repstad.

KVALITETSKONTROLL: Renser Morten Schiøll kontrollerer kvaliteten på såkornråvaren med «seed-skanner». Skanneren tar bilde fra tre sider av hvert eneste korn som går gjennom maskinen

KORNET ANKOMMER HOLSTAD: Såkornet hentes ute hos kontraktsdyrkerne.

HOLSTAD: Jon Atle Repstad viser fram teknologien på anlegget.

LAGRER PÅ LÅVEN: Cathrine Tubaas Glende er godt fornøyd med årets avling.

«All såkornproduksjon foregår på kontrakt og Felleskjøpet har kontrakt med omkring 300 dyktige produsenter fra Østlandet og Trøndelag.»

Jon Atle Repstad produktsjef for plantekultur

– Likte konseptet veldig godt

TRØNDER-BØNDER: Anita og Pål Vidar fra Stiklestad er to av bøndene som frontes i Felleskjøpets nye reklamekampanje.

Tekst: Sigbjørn Vedeld Foto: Felleskjøpet

Bondesamvirket

går denne høsten ut med tre reklame filmer, og til våren kommer ytterligere to. Målet med filmene er å bygge bro fra bonde til forbruker, at man viser det ekte livet til bonden, den kompetansen som de besitter og hvor nyttig dette er for forbrukeren.

På Stiklestad i Verdal kommune bor tobarnsforeldrene Anita Hovdahl (39) og Pål Vidar Graadal (43). Paret fôrer fram 2100 slaktegris i året, og de tresker 850 mål med korn. I tillegg har de en del leiekjøring utenom sesong.

Viktig budskap Paret innrømmer at de måtte ta et lite familieråd da forespørselen kom om å være en del av Felleskjøpets nye kam panje «Ta vare på», et konsept som henger tett opp til samvirkets nye visjon: «Sammen tar vi vare på jorda, dyra og framtida».

- Vi måtte rett og slett tenke oss litt om. Vi er stillfarne bønder, og har ikke så stort eksponeringsbehov, sier Pål Vidar og smiler, før han raskt fortsetter:

- Vi likte det nye konseptet til Felles kjøpet veldig godt. Budskapet er noe vi virkelig står inne for. Det tok ikke lang tid før vi landet på et klart ja: Dette ville vi delta på, sier paret.

De har drevet gården på Stiklestad i sju år. Bruket har vært i Anitas familie i en årrekke, og det var hun som hadde odelen.

- Kampanjen og den nye visjonen til Felleskjøpet er helt i tråd med hvordan vi tenker og driver vår egen gård: Vi må ta vare på det vi har, og få mest mulig ut av arealet vi dyrker. Med situasjonen ute i verden de siste månedene, har dette fått enda større viktighet, sier Pål Vidar.

Investerte i presisjon Han og Anita sier Felleskjøpet er hoved leverandør til gården både på maskin, gjødsel og plantevern.

- Vi er heldige og har en kjempebra avdeling i Verdal. I tillegg er det ikke langt til neste avdeling i Levanger, og deretter Steinkjer. Vi har to traktorer, den ene kjøpte vi ny i fjor høst. I tillegg har vi også tresker fra John Deere.

Paret har med god bistand tatt i bruk N-sensor for å drive et bedre presisjons landbruk, spesielt på gjødslinga.

- Den har vi tjent inn ganske så fort. Med N-sensor opplevde vi en helt annen fordeling av gjødsla, og vi brukte mye mindre gjødsel til samme avling.

Hjemme på Stiklestad har bondeparet to barn på 12 og sju år. For å spe på inntekten fra gården har Anita en deltidsstilling.

En mulig berømmelse på grunn av reklamefilmene tar paret med knusende ro.

- Vi håper enda flere blir bevisste på viktigheten av jobben den norske bonden gjør, og at vi gjør det vi kan for å dyrke så mye, og så trygg mat som mulig, sier Anita og Pål Vidar.

Anita og Pål Vidar er to av bøndene som denne høsten er reklamekjendiser for Felleskjøpet.

TEKNOKLOGI: – Med N-sensor opplevde vi en helt annen fordeling av gjødsla, og vi brukte mye mindre gjødsel til samme avling.

LANDLIG: Gården til Anita og Pål ligger i historiske omgivelser på Stiklestad i Trøndelag.

GOD AVLING: Anita med noe av høstens kornavling på Stiklestad.

Moro med SPF

LØTEN: – Etter seks puljer med ny besetning begynner det å bli skikkelig moro, sier Einar Myki (56), som la om til SPF i forbindelse med nybygging i fjor.

Tekst: Karstein Brøndbo

Etår etter at 82 TN70-ungpurker fra Amundsen og Eng i Halden flytta inn i en splitter ny fødeavdeling, er Einar Myki fornøyd. Han økte da fra 16 til 26 fødebinger, samtidig som antallet slaktegris i året gikk ned fra 1000-1100 til 800 av hensyn til konsesjonsgrensa. I forbindelse med ombygginga var det nødvendig å ta pause i september i fjor for å desinfisere fjøset, og også ha tid til all byggeaktiviteten. – Med 20 hånd verkere i fem ulike fag på gården den siste måneden, og behov for å gjøre noe sjøl i tillegg, ble dagene korte, sier Einar. Han bygde om fjøset for 7-8 millioner, brukte en million på nye livdyr og han regner med at tomtida også kosta en million. Dette regner han med å tjene inn i løpet av noen år.

Bedre betalt for smågris med SPF-tillegg

Einar får et tillegg på 45 kroner pr. smågris som er garantert fri for nyse sjuke, dysenteri, smittsom grisehoste, smittsom lunge- og brysthinnebeten nelse (APP) og skabb. 35 av dette betaler slaktegrisprodusentene, som i stadig større grad etterspør SPF-gris, da den bruker mindre fôr og færre dager på å bli slaktemoden. Nortura sponser den siste tieren for å stimulere til økt satsing

på SPF, som også gir bedre dyrehelse og dyrevelferd, i tillegg til at det er mer miljøvennlig.

– Helsestatusen var rimelig bra også før ombygginga. Vi sanerte sist i 2002 for å få ut sjukdom i et leid fjøs, forteller Einar.

Fantastisk tilvekst Med purker jevnt fordelt på 1, 2. og 3. kull er besetningen oppe i 14 avvente pr. purke, som er bedre enn før ombyg gingen. Snittet i Ingris i 2021 var 13,0 avvente, og den beste på Ingris-toppen er på 15,2. Tilveksten på smågrisen er på fantastiske 692 gram/dag fra avvenning til levering mot ca. 600 før ombygginga og 598 hos snittet i Ingris i 2021. Fôrfor bruket lå på imponerende 1,44 FFn pr. kg tilvekst mot et snitt på 1,7 i årsstatistikken til Ingris i 2021.

For slaktegrisen er ikke Einar like fornøyd. – Vi selger de beste, og fôrer frem ca. 1/3 av smågrisene til slakt selv. Vi bruker det gamle våtfôringsanlegget på slaktegrisen, og oppdaget i sommer en kalibreringsfeil på det. Derfor har ikke slaktegrisen lagt på seg mer enn ca. 1100 gram pr. dag mot forventa 1150. Her lå snittet i Ingris 2021 på 1084 gram etter å ha økt med 16,5 gram pr. år de siste fem årene på grunn av avlsframgangen.

Leverer til forsøksfjøs

– Det blir spennende å se tilveksten til slaktegrisen i forsøk, sier Einar Myki, som har levert smågris til forsøksvert Halvor Moshus i Øyer. Det synes også produkt utvikler Anne Stine Ekker i Felleskjøpet Fôrutvikling. – Det er selvfølgelig en stor fordel for oss i Felleskjøpet Fôrutvikling å få muligheten til å gjøre fôringsforsøk på framtidas gris. Det er tross alt framtidas fôr vi skal utvikle, sier hun. Den første pulja slaktes i høst, men Samvirke får ikke med tallene før trykking, så de må vi komme tilbake til på nyåret.

Stor interesse for SPF

– Vi anbefaler å planlegge 3-4 år fram i tid for å få livdyrkabalen til å gå opp, for avlskapasiteten er ikke alltid til stede, sier Odd Magne Karlsen, fagsjef på gris i Nortura. Han forteller om flere pågående prosjekter og gode erfaringer i Nordland, Troms, Agder og Etne.

– Ta kontakt med hele linja, også foredlingsbesetninger og slaktegris produsenter, slik at flere kan gå over til SPF samtidig. Nøkterne regnestykker viser at det 4-8 års nedbetalingstid på selve saneringen hos smågrisprodusenter. Den innebærer å tømme fjøset og gjødselkjelleren, vaske og desinfisere med 3 ukers tomtid etterpå. Tomtida

fra grising til grising blir i praksis et par måneder, selv om man kan vaske og sette i stand avdelinger etter hvert som fjøset tømmes, sier Odd Magne Karlsen. Han fraråder å prøve å korte ned tomtida ved å flytte de siste smågrisene over i et annet fjøs. Det er krevende å drive to fjøs samtidig, som av smittevernhensyn bør driftes av ulike personer. Mange legger om i forbindelse med ombygging, utskifting av innredninger og lignende, og da trenger man som regel tida for å få alt på plass. For slaktegrisprodusenter er det enklere, da kan man sanere mellom to innsett.

Fare for reinfeksjon krever samarbeid – I praksis er det bare APP som er et problem, men det krever til gjengjeld et tett samarbeid i næringa og felles sanering i grisetette områder, for her er det fare for luftbåren smitte mellom besetninger og fare for reinfeksjon etter sanering, sier Rolf-Gunnar Husveg, daglig leder i Fatland på Jæren og tidligere rådgiver på gris. – Hvis du har sett resultatet av APP på slaktelinja, der sår mellom lunge og brystvegg fører til at vev som skal bevege seg fritt vokser sammen, så skjønner du at den grisen ikke har hatt det godt. Dette problemet løser SPF, og det er viktigere

enn lavere fôrforbruk og bedre økonomi, sier Husveg.

SPF status

- I Helsegrissystemet har vi oversikt over alle avls- og bruksbesetninger med purker som er SPF, men ikke slaktegris besetninger, forteller Sondre Stokke Naadland, Spesialveterinær PhD i Ani malia/Helsetjenesten for svin. Godkjente SPF-besetninger pr. 30. september 2022:

26 avlsbesetninger

67 bruksbesetninger

I konverteringsfase med innkjøpte SPF-purker, men ikke fullført prøveuttaking for godkjenning:

• En purkering med et nav og 8 satellitter

• 2 avlsbesetninger

25 bruksbesetninger

Mer informasjon

Informasjon om testregimer, helseover våkning, smittebeskyttelse i ulike besetninger og transport av SPF-gris finnes på animalia.no/spf. Se også norsvin.no/friskere-gris-med-spf/ og sider om SPF hos Fatland og Nortura. Ta kontakt med Felleskjøpet for råd om fôring, vask og innendørsmekanisering.

GODE RESULTATER MED SPF: Kombinasjonen av godt stell og spesifik patogenfri gris gir gode resultater. Foto: Einar Myki.

Nå kommer 8R med eAutoPowr

Verdens første elektriske, trinnløse girkasse med elektromekanisk fordeling var en av de heteste nyhetene da John Deere inviterte til bærekraftdag.

AutoPowr

er et kjent John Deere-begrep, og den hydrostatisk-mekaniske tranmisjonen ble lansert allerede i 2001. I flere år har John Deere utviklet og testet en elektrisk løsning, og i 2019 fikk inno vasjonen eAutoPowr gullmedalje under Agritechnica, verdens største land bruksmesse.

Tidligere i høst inviterte John Deere både tysk og internasjonal presse til en storgård utenfor Magdeburg. Her viste leverandøren fram hvordan produksjo nen kan økes med moderne teknologi og innovative løsninger, noe som vil gi enda bedre bærekraftige løsninger.

John Deere viste fram presisjonsløs ninger både på gjødsling og såing, men det var muligens innovasjonen i selve traktoren som skapte mest oppmerksomhet. Nå blir nemlig John Deeres nye trinnløse girkasse eAutoPowr satt i serieproduksjon.

Verdens første Dette er ifølge John Deere verdens første elektriske, trinnløse girkasse med elektromekanisk fordeling, og er nå mulig å bestille for toppmodellen 8R 410. Den vil også være tilgjengelig for modellene både med hjul og belter. Nyvinningen omtales som et betydelig framskritt i John Deeres utvikling av elektroniske løsninger.

Med nye eAutoPowr har John Deere erstattet hydrauliske komponenter med en elektrisk drivlinje. Denne drives av to børsteløse, nærmest slitasjefrie elmotorer.

eAutoPowr er laget slik at den ikke bare leverer strøm til selve kjøringen, men den kan også generere opp til 100 kW for tilkoblede redskaper via en 480V trefaset vekselstrøm med variabel frekvens.

Den første tilkoblingen er utviklet av John Deere sammen med Joskin. Under bærekraftdagen i Tyskland fikk de frammøtte demonstrert den elektriske

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

FORKLARTE: Professor Peter Pickel i John Deere er blant dem som jobber tettest på utviklingen av blant annet Multifuel-teknologien.

ELEKTRISK: eAutoPowr er laget slik at den ikke bare leverer strøm til selve kjøringen, men den kan også generere opp til 100 kW for tilkoblede redskaper. John Deere har jobbet tett med Joskin, og på denne gjødselvogna er to av akslingene elektrisk drevet.

TILKOBLINGEN: Med kabelen tilkoblet kan systemet også generere strøm for tilkoblede redskaper.

MULTIFUEL: Framtidens traktor kan gå på mer enn diesel. John Deere ligger langt framme i forskningen på alternative drivstoffkilder.

overføringen i praksis. På gjødselvogna er to av akslingene drevet elektrisk. Vekten til gjødselvogna kan dermed brukes for å gi økt drivkraft.

Med hjelp av eDrive aktiveres elektrisk kjøring for å minske risikoen for sluring og lage spor. Under demonstrasjonen med den tunge gjødselvogna fikk de frammøtte sett i praksis den store for skjellen på framkommelighet med og uten eDrive. Systemet kan brukes for å gi traktoren konstant hjelp, eller begrense til bestemte situasjoner, for eksempel kjøring i motbakker.

MultiFuel

Under bærekraftdagen presenterte også John Deere forskningen og innovasjonen som gjøres på alternative drivstoffkilder.

John Deere annonserte at de jobber med den såkalte «Stage V Multifuel». Denne inkluderer en såkalt «én tank-løsning», som vil passe ethvert drivstoff i både ren og blandet form. Det forskes blant annet på bruk av rapsolje.

John Deere tror at rapsolje i drivstoff har et potensiale til å redusere utslippet av CO2 med 91 prosent sammenlignet med ordinær diesel. Professor Peter Pickel i John Deere forklarte de frammøtte om forskningen som gjøres på området, og på bærekraftdagen var det utstilt en 6155R med Multifuel-løsning.

Pickel uttalte at det fortsatt er et stykke opp og fram før Multifuel lanseres kommersielt og biodrivstoff brukes i landbruket i Europa. Før det skjer må det politiske rammeverket på plass for å skape en rettferdig beskatning av biodrivstoff kontra fossil diesel.

Biodrivstoff kan bli realiteten som en overgang til elektrifiseringen av landbruksmaskinene. John Deere forteller at selskapet innen 2026 vil lansere elektriske alternativer til kompakte nyttekjøretøy. For landbruket er planen å lansere en helt autonom, batteridrevet elektrisk traktor i klassen under 100hk innen 2026.

UT MED HYDRAULIKK: I nye eAutoPowr har John Deere byttet ut hydrauliske komponenter med en elektrisk drivlinje.

En god start for smågrisen legger grunnlaget for en lønnsom slaktegris.

Format Kvikk 1 med et høyt proteininnhold gir høyere tilvekst, lavere fôrforbruk og bedre økonomi, enn et fôr med lavere proteininnhold.