ST. PRP. 42 – KONSEKVENSER
02_88.qxd
17-09-04
11:05
Side 26
FORSVARETS NYE UTDANNINGSORDNING
EN MULIGHET TIL Å SKAPE N O Som de fleste sikkert har registrert så vil Forsvaret innføre en ny utdanningsordning med virkning fra skoleåret 2005/2006. Det som startet med Forsvarssjefens MFU 03, videreført i St.prp. nr. 42 (2003–2004) fra Forsvars-
TEKST: Oberst
Johan Haarberg Sjef Luftforsvarets operative fagskoler (LOFS)
H
Hva innebærer denne utdanningsordningen i forhold til dagens praksis, og hvilke konsekvenser har den for Forsvaret generelt og Luftforsvaret spesielt? Jeg vil her gi mine personlige betraktninger til Forsvarets arbeide med å innføre en ny utdanningsordning, noe som må anses som et innlegg i Forsvarets prosess for å operasjonalisere det som Stortinget nå har vedtatt.
DEN NYE VIRKELIGHET La det være sagt med en gang, jeg ser ingen umiddelbare negative konsekvenser av den bebudede utdanningsordningen, kun en unik mulighet til å skape noe nytt og muligheten til å rydde litt i “skapet”. Når det er sagt, så må jeg innrømme at jeg var noe skeptisk da de første utkastene kom i forbindelse med MFU 03, spesielt i forhold til en eventuell nedleggelse av KS II utdanningen. En utdanning som jeg mente var noe av det beste som hadde skjedd Forsvaret de siste 15 – 20 årene. Det betyr jo imidlertid at gjeldende utdanningsordning begynner å dra på årene, med alle de slitasjer som en aldringsprosess påfører en organisasjon og muligheten for at utdanningen ikke er helt i takt med dagens krav og behov. Etter hvert som jeg begynte å reflektere over dette fenomen så forandret jeg sakte men sikkert oppfatning. Dette var ikke lenger
26 LUFTLED
nr. 3 september 2004
departementet og sluttbehandlet i Inst.S.nr.234 (2003–2004) av Forsvarskomiteen, ble som kjent vedtatt av Stortinget den 10 juni i år.
en rasering av Forsvarets utdanningssystem som mange (med meg) mente, men snarere en gylden anledning til å skape noe nytt i tråd med dagens behov og krav. Skape noe nytt i forhold til å ta inn over seg at Forsvaret gjennom 1990tallet og frem til i dag har vært gjennom den største omleggingen i moderne tid, med en ny innretning i forhold til den kalde krigens invasjonsforsvar. En innretning som stiller Forsvaret og dets personell ovenfor nye utfordringer og krav. Noe som i siste (eller dog første) instans også får konsekvenser for Forsvarets utdanningssystem. Spørsmålet som jeg stadig kom tilbake til var hvorvidt dagens utdanningsordning virkelig var tilpasset den nye virkelighet som vårt personell daglig står ovenfor, både hjemme og ute. Svaret ble et stadig sterkere nei.
DAGENS UTDANNINGSORDNING Før jeg diskuterer den nye ordningen så er det hensiktsmessig å se litt nærmere på dagens ordning og hva den har stått for. Den består som kjent av tre utdanningsnivåer; befalsskole/2-årig etats-utdanning, krigsskoleutdanning (KS I og II) og stabsskole, i tillegg til utdanning ved Forsvarets høgskole/ tilsvarende. Befalsskolen har hatt som oppgave å styrkeprodusere i stort volum ledere på lavere til middels nivå i Forsvarets freds- og krigsorganisasjon. Ikke minst Hæren, men også delvis Sjøforsvaret og Luftforsvaret, hadde et stort behov for å kompensere for et manglende underoffiserskorps, og ikke minst styrkeprodusere for en betydelig
større krigsstruktur. De andre utdanningsnivåene utdannet videre et betydelig antall offiserer på midlere og høyere nivå i Forsvarets struktur. Med andre ord en utdanningsordning tilpasset datidens behov og krav under den kalde krigen, hvor Forsvarets styrker skulle forsvare fedrelandet mot invasjon, samt bidra i NATO-sammenheng.
NY UTDANNINGSORDNING Sammenlignet med dagens ordning, hvor “alle” får en leder- og akademisk utdanning/plattform gjennom KS-I, vil den nye befalsordningen med avdelingsbefal og krigsskolebefal skape et tydeligere skille mellom lederen utdannet ved Grunnleggende offisersutdanning: Luftforsvaret tar høyde for å legge inn til sammen 9 – 12 uker med bransjemessige kurs for å vedlikeholde og utvikle den bransjemessige kompetansen. FOTO: Luftforsvaret
