LUFTFORSVARET 60 ÅR
02_88.qxd
17-09-04
11:14
Side 44
ERIK HAABJØRN – L Det var mange markante personligheter i Luftforsvarets tidlige år, og en av dem var Erik Haabjørn. Haabjørn var en av få nordmenn til å kommandere en britisk ving under krigen, og utmerket seg ikke bare som flyger, men også leder hos en av våre nærmeste allierte. TEKST:
Håvard Walla FOTO:
FMU
E
Erik Tobiassen het han opprinnelig, og var født på Lillehammer. På Frogner i Oslo hvor han vokste opp var han kjent som en ener og aktiv sportsmann. – Vi jentene syntes han var veldig kjekk, forteller Elisabeth Christie som vokste opp sammen med han. På gymnaset skiftet han navn til Erik Haabjørn, og begynte flygerutdanningen sin i 1939. Den 9. april 1940, da angrepet på Norge kom, var han flyelev på Kjeller flyplass ved Lillestrøm. Kampen ble ujevn. Det var hovedsaklig bare treningsfly som var operative da angrepet kom, men Haabjørn og hans kollegaer viste en innbitt vilje til kamp. De besvarte angrepet ved hjelp av mitraljøser, og under dette angrepet ble Haabjørn truffet av splinter i hodet. Da troppene trakk seg nordover, ble Haabjørn med. Den 10. juni 1940 ble han og andre norske piloter evakuert til Storbritannia med krysseren HMS “Devonshire”. Planen med å gjenreise et norsk flyvåpen kom relativt raskt i gang. Allerede i juli 1940 var Haabjørn med andre på vei til Canada for å åpne det første ‘lille Norge’ i Toronto. Haabjørn var med på åpningen den 10. november 1940. “Jeg var vaktkommandør og fikk jo ikke gjort annet enn tre ‘i gevær’ for folk hele dagen.
44 LUFTLED
nr. 3 september 2004
