44
SMART VINTERVEI
N o 4 2021
TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO DIVERSE
NÅ UTVIKLES ET DIGITALT VERKTØY SOM KAN GI BEDRE VINTERDRIFT Mellom 2015 og 2018 økte utgiftene til vinterdrift fra 20 til 50 millioner kroner i Gjøvik, Hamar, Lillehammer og Ringsaker. Men et innovasjonssamarbeid mellom Mjøs-kommunene og selskapene Betelo og Recab, kan gjøre vinterdriften rimeligere og bedre.
Vinterdrift er kostbart, og utgiftene øker hvert år over hele Norge. Tall fra SSBs kostnadsindeks for drift- og vedlikehold av veier, viser at de totale kostnadene til vinterdrift for veianlegg i Norge, økte med 6,8 prosent fra 3.kvartal i 2020 til 3.kvartal i 2021. Utgiftene til vinterdrift økte fra 20 til 50 millioner kroner mellom 2015 og 2018 for Gjøvik, Hamar, Lillehammer og Ringsaker. – Mer effektiv vinterdrift av vei er en felles utfordring for alle kommunene. Derfor søkte vi om støtte til et felles innovasjons- og utviklingsprosjekt. Utgiftene har økt jevnt og trutt, uten at vi har funnet eksakte årsaker. Men det handler mye om snørike vintre, ustabilt vær og en del ekstremvær. Det har vært vanskelig å få til vinterdrift som dekker innbyggernes behov for trygge og fremkommelige veier, samtidig som vi kutter kostnader og tidsbruk, forteller prosjektleder for Smart Vintervei i Gjøvik kommune, Anne Britt Søreng. Skal kunne bli en salgbar løsning Smart Vintervei startet i 2019, og avsluttes våren 2022. Prosjektet har fått 14 millioner kroner fra Innovasjon Norge. Et hovedmål er å utvikle et digitalt vinterdrift-verktøy (Smartvei) som kutter tidsbruk og kostnader. – Vi ønsker å utvikle en salgbar løsning for hele Norge, sier hun. Det finnes ulike drifts- og informasjonssystemer for vinterdrift på markedet i dag. Men det eksisterer ikke et verktøy som bruker stordata (big data) og maskinlæring, for å skape en dynamisk, mer presis ruteplanlegger. En software som også er informasjons- og rapporteringssystem for kommuner, kontraktører og innbyggere.
Mai 2022 avsluttes Smart Vintervei. Da skal Mjøs-kommunene avgjøre om de går til innkjøp av Smartvei-systemet. – Selv om prosjektet fortsatt er i utviklings- og testfasen, er det ingen hemmelighet at vi virkelig trenger et slikt verktøy, sier hun. Mer miljøvennlig og færre personskader Anne Britt Søreng sier bedre vinterdrift i tillegg er bra for samfunnsøkonomien, ved å redusere antall person- og materielle skader. – Det koster Norge dyrt med fallulykker på glatt vei. Forsikringsselskaper betaler ut store summer hvert år, fordi vi krasjer kjøretøyene våre på glatta. Vi skal strø og brøyte når det trengs: Ikke for lite og heller ikke for mye. Så det er en fin balansegang, sier hun. Miljøperspektivet kommer i tillegg, når kommunene ikke lenger tar unødvendige brøyte- og strøturer ut med kjøretøyene sine. – Mer svevestøv er konsekvensen av for mye grus og sand som blir liggende for lenge. Ikke minst må vi bruke de offentlige midlene så effektivt og rasjonelt som mulig, sier Anne Britt. I tillegg får Mjøs-kommunene mange tilbakemeldinger fra innbyggerne, ved utfordrende forhold på veiene. Men også varsel om veier som ikke tilhører kommunen, men stat eller fylke. – Naturlig nok skjer det fordi de fleste innbyggere ikke er kjent med eierskapet til hver enkelt vei. De er heller ikke kjent med at det er ulik standard for vinterdrift for de ulike veitypene. Målet er å utvikle et verktøy som kan gi publikum oppdatert informasjon, mye raskere enn i dag, sier hun. >>
