TEMA: HJERTEKIRURGI
MINIMALINVASIV AORTAKLAFFOPERASJON Aortastenose behandles enten med åpen kirurgi og full sternotomi (S-AVR) eller som en lukket, perkutan kateterklaff intervensjon (TAVI). Minimalinvasiv aortaklaff operasjon (MI-AVR) er oppstått som en mellomting til disse to prosedyreformene hvor standard operasjonsteknikk med et lite operasjonssår kombineres med bruken av en modifisert form for kateterklaff. Artikkelen gir noen tips til kirurgen som kan være nyttig for å tilegne seg teknikken. KJELL ARNE REIN THORAXKIRURGISK AVDELING, OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS RIKSHOSPITALET KORRESPONDANSE: KJELL ARNE REIN – KJREIN@OUS - HF.NO
INNLEDNING Aortastenose (AS) er ved siden av mitralklafflekkasje den vanligste klaffesykdommen i hjertet (1). Forekomsten av degenerativ aortaklaffsykdom er økende i befolkningen som følge av at levealderen er stigende. Flere eldre rammes av denne tilstanden, og ubehandlet, symptom givende AS (synkope, angina, hjertesvikt) er svært alvorlig med dødelighet på nærmere 50% innen to år (2). De fleste som rammes er eldre pasienter med forskjellig kompliserende tilleggssykdommer, og dette øker risikoen (morbiditet, mortalitet) ved åpen, konvensjonell hjerteoperasjon. Ny teknologi som kateterbasert intervensjon og ny teknikk som er mindre invasiv, er utviklet i løpet
118 I KIRURGEN 2-2021
av siste tiår med tanke på å redusere den peroperative risikoen og derved bedre resultatene hos pasienter som tidligere ble vurdert inoperable. Den vanligste behandlingen av alvorlig aortastenose for å bedre symptomer og overlevelse, har hittil vært gjort via en åpen operasjon, altså S-AVR. Dette utføres ved å dele brystbenet i sin helhet fra halsgropen (jugulum) til epigastriet (prosessus xiphoideus) (fig.1) med fjerning av den degenererte, native aortaklaffen som erstattes med kunstig aortaprotese av mekanisk eller biologisk materiale. S-AVR har vært «gullstandarden» i mer enn 50 år, og den operative mortalitet så lav som 0,5-1,0% med gode langtidsresultater (3, 4).
