TEMA: AKUTTE NAKKE- OG RYGGSKADER
INTRAOPERATIV CT-NAVIGASJON VED AKUTT OG PLANLAGT RYGGKIRURGI På ortopedisk klinikk, Oslo universitetssykehus, Ullevål, er vi syv overleger på seksjon for degenerative rygglidelser og -frakturer. Vi behandler torakale og lumbale brudd hos voksne og barn, samt degenerative rygglidelser inkludert degenerative skolioser. Kollegaene på Rikshospitalet har ansvar for behandling av pediatrisk og juvenil skoliose. I tillegg samarbeider vi med nevrokirurgene om pasienter med tumorer og metastaser i ryggsøylen, som trenger akutt avlastning av ryggmargen og stabilisering av torakal- eller lumbalcolumna, samt om cervikotorakale brudd. Vi utfører over 400 inngrep årlig hvorav cirka 300 med implantater, såkalt instrumentert ryggkirurgi, eller ryggfiksasjon. FILIP DOLATOWSKI, ELLEN AKSNES, CHRISTIAN HELLUM, SIMRAN KAUR, OLE RASMUS ROBAK, MADS ROLFSEN, TORSTEIN SCHRØDER-AASEN, ROGER TRANA ORTOPEDISK KLINIKK, OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, ULLEVÅL KORRESPONDANSE: ROGER TRANA – UXTROG@OUS - HF.NO
Arbeidshesten for instrumentert ryggkirurgi er pedikkel
miske landemerker kan også være dekket av beinbroer
skruer - skruer som plasseres gjennom ryggvirvlenes
etter tidligere kirurgisk avstivning av ryggen, eller mas-
leddrøtter (pedikler). Til disse skruene låser vi stag med
kert av ankylose. Ved ryggfiksasjoner høytorakalt er
settskruer (Bilde 1). Anatomiske landemerker for inngang
ofte ryggsøylen dårlig framstilt på gjennomlysning – det
til pedikler framstilles med åpen kirurgi eller indirekte
skyldes strukturer som projiseres over ryggsøylen (skul-
ved hjelp av røntgengjennomlysning ved perkutan fiksa-
dre, brystkasse, organer i brysthulen). Endelig er det
sjon. Ikke så sjeldent, kan det være utfordrende å fram-
en iboende begrensing i å anvende todimensjonal (2D)
stille pediklene, selv ved åpen kirurgi, oftest på grunn av
gjennomlysning for å visualisere og instrumentere en
avvikende anatomi. Feilplasserte pedikkelskruer kan få
tredimensjonal (3D) struktur. Det krever lang erfaring å
betydelige følger for pasienten dersom skruen går medi-
lære å «oversette» 2D til 3D bilder.
alt eller inferiort for pedikkelen og skader nerver, skader blodkar foran ryggsøylen eller lateralt for pedikkelen,
Instrumentering av pasienter med ovennevnte anatomis-
hvor skruen ikke får en solid forankring.
ke avvik, kan nødvendiggjøre større doser røntgenstråler for å plassere pedikkelskruene riktig på en trygg måte,
Avvikende anatomi støter vi på ved anomalier samt
med lavest mulig risiko for iatrogen skade. Bruk av mye
ved primære og sekundære deformiteter som skoliose
røntgenstråler er potensielt helseskadelig for pasienten
og bruddsekvele, hvor ryggvirvlene og pediklene er ro-
og ikke minst for ryggkirurgen. På vår seksjon dokumen-
terte eller har en unormal helningsgrad. Dessuten har
terte man for høye stråledoser hos ortopedkirurgene ved
noen pasienter svært grasile pedikler (Bilde 2). Anato-
operativ behandling av høytorakale brudd. Vi fikk derfor
288 I KIRURGEN 4-2021
