AKTUELT
Han må ha tilegnet seg ganske bra ferdigheter i kirur-
I 1541 besto Parè eksamen som bartskjærmester, og han
gi også, og kalte seg selv doktor i begge fag (medisin
ble oppfordret til å skrive en bok om skuddskader på bak-
og kirurgi). Hans bidrag til kirurgien er likevel først og
grunn av hans gode resultater med disse. I boken beskri-
fremst hans erklæringer om at kirurgi og medisin var
ver han ved siden av selve sårbehandlingen, blant annet
likeverdige fag.
en metode han utviklet på å finne prosjektil som fremdeles var inne i pasienten. Boken ble svært godt mottatt
Som vi har sett, kjempet kirurgene i senmiddelalderen
da den ble trykket i 1545, og ble en klassiker blant krigs-
opp mot renessansen, en kontinuerlig kamp for sitt eget
kirurgene. Da han kom tilbake fra sitt andre feltoppdrag
fag. Og for sitt rykte som stadig ble ødelagt av omreisen-
i 1549 begynte han så på sin andre bok om kirurgi. Han
de sjarlataner som drev med vorteskjæring, kataraktstik-
var en stor beundrer av Vesalius, det går tydelig frem av
king, årelating, tanntrekking, bylletømming og lignende
denne boken, og basert på Vesalius anatomiske studier ga
på markeder rundt omkring. De fleste hadde ingen ut-
Parè ut en egen anatomibok for kirurger i 1561, Anatomie
danning og var mer opptatt av penger enn av resultater.
Universelle du Corps Humain. Boktrykkerkunsten var nå
Felles for disse omreisende bartskjærene var at de dro vi-
inne i sitt andre århundre i Europa, og det var plutselig
dere før komplikasjonene av deres «kirurgi» dukket opp.
mye lettere å spre kunnskapen. Dette var nok den viktigste grunnen til at kirurgutdannelsen etter hvert ble bed-
Den som får æren av å heve både kirurgenes dyktighet
re. Parè beskriver mange praktiske prosedyrer og han
og deres rykte, er Ambroise Parè (1510-90). Han var bar-
brukte mye av sin tid på å publisere dette for offentlighe-
berkirurg som de omreisende, men han praktiserte i fire
ten. Han både foreleste og skrev på fransk, og han trosset
år i sykehuset Hotel-Dieu i Paris. Dette var et stort syke-
de akademiske miljøene som holdt på kunnskapen ved
hus med mange pasienter og mange sykdommer, men
å referere til en lov som sa at ingen medisinske skrifter
først og fremst lærte han seg anatomi der fordi det nå var
kunne publiseres uten deres samtykke.
akseptert med autopsier. Dette fikk han ta del i selv om han ikke var akademisk skolert kirurg. 26 år gammel dro
Renessansen begynte i Firenze tidlig på 1400- tallet. Ordet
Parè i felten for første gang som krigskirurg da fransk-
betyr gjenfødelse og henspiller på en ny interesse for
mennene dro inn i Nord-Italia. Parè beskriver sitt første
antikkens kunst og kultur. Men om interessen for kultu-
møte med krigsskadene som svært dramatisk. Han var
ren ble gjenfødt, skjedde det motsatte med medisinen.
uerfaren med slike skader, og så hvordan de erfarne ki-
Galenos oppfatninger om sykdom, anatomi og fysiologi,
rurgene behandlet de ulike skadene. Blant annet så han
som hadde vært enerådende i nesten 1500 år, ble gradvis
hvordan de helte varm olje i skuddsårene, og han prøvde
erstattet med ny kunnskap. Men det gikk tregt. Selv om
å gjøre det samme. Dette fikk han ikke helt til, oljen rant
anatomikunnskapene nå var på full fart fremover, var det
ut, og han laget heller en egen salve av roseolje, eggehvite
fremdeles vanskelig å få gjennomslag for nye begrunnede
og terpentin. Han beskriver hvordan han spent avventet
syn, både på selve anatomien og på sykdommene. Michael
utviklingen av skuddsårene de første dagene, og han be-
Servetus var først teolog, så studerte han medisin. Han ble
skriver at han til sin forundring ser at sårene til de solda-
brent levende av Calvin i 1553 fordi han hevdet at lunge-
tene som hadde fått varm olje, var røde og hovne mens
ne og kroppen hadde hvert sitt kretsløp. Dette var imot
sårene han hadde behandlet med sin egen salve var tørre
kirkens syn, og straffen for å trosse dette, var døden. Det
og fine. Så han besluttet aldri mer å ha varm olje i skudds-
visste nok også Leonardo da Vinci da han ved sine dis-
år. Det må jo ha vært svært smertefullt også.
seksjoner fant forkalkninger i hjertets kransarterier. Han
306 I KIRURGEN 4-2021
