kapittel 1
det minste vært på viktige dannelsesreiser dit, før de fikk sine posisjoner innen statsapparat og næringsliv. Det skjedde for eksempel i Guatemala, El Salvador og Nicaragua, der kaffe-eksportboomen var utgangspunktet for fremveksten av mer moderne stater, men også for maktkonsentrasjon, undertrykking og etter hvert elitestyrte demokratier.18 I andre land var eksportboomen i større grad styrt av utenlandske interesser. Det gjaldt blant annet i Honduras, der både gruveindustrien og bananplantasjene var styrt av USA, og skapte grobunn for det som i ganske nedlatende ordelag er kalt en «bananrepublikk».
En tidelt banan Få land er tydeligere eksempler på råvareproduksjonens bakside enn nettopp Honduras, der det var United Fruit Company og ikke staten som etablerte det lille som var av infrastruktur og offentlige tjenester til langt ut på 1900-tallet. Men råvareproduksjon hadde store ulemper overalt. I Colombia ble hundrevis av bananarbeidere skutt og drept av militære styrker, etter å ha streiket mot United Fruit for menneskelige arbeidsvilkår i 1928. Noen setter drapstallet så høyt som 2000. United Fruit, eller Chiquita som er merket i Colombia, har helt frem til våre dager finansiert paramilitære grupper som har terrorisert arbeidere og lokalsamfunn.19 Prisene på råvarer var varierende, og konkurransedyktigheten avhengig av teknologisk utvikling andre steder i verden. Rikdommen havnet i lommene til utenlandske selskaper og en liten nasjonal elite, mens både natur, kultur og samfunn ble skadelidende i produksjonslandene. En av de første som skrev om dette var den peruanske marxisten José Carlos Mariátegui, som observerte hvordan guano og salpeterboomen hadde skapt en elite, men gjort livene til folk flest fattigere – både økonomisk, sosialt og kulturelt. Selv om Peru var blitt en selvstendig republikk, var de moderne institusjonene bare et tynt ferniss over føydale strukturer og et kolonialt tankesett. Løsningen var imidlertid ikke å kopiere strategiene for klassekamp fra Europa, men å bygge på den opprinnelige kulturen og samfunnsformene blant urfolk, og søke uavhengighet fra utenlandsk kontroll og undertrykking.20 Ulempene med råvareavhengigheten fikk en mer vitenskapelig fortolkning i ulike varianter av det som er blitt kjent som latinamerikansk avhengighetsteori. Utgangspunktet for en gruppe økonomer knyttet til FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia (CEPAL) og FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD), var historiske observasjoner av forholdet mellom prisen 20
