kapittel 1
hun på meg og sa: «Benedicte, etter alt vi har vært igjennom, skal vi ikke engang få ha våre egne begreper?» Hun hadde vært gjennom årevis med forfølgelse for å ha krevd demokrati og protestert mot militære og økonomiske eliters fremferd under Guatemalas 36 år lange borgerkrig (1960–1996). To år etter episoden hadde jeg gitt ut både artikler og bok på et prestisjefylt forlag om næringslivseliter i Mellom-Amerika, spekket med intervjuer med blant annet Guatemalas rikeste menn.25 Jeg var i ferd med å ta det jeg følte var en velfortjent juleferie, da jeg fikk en mail fra min kollega. Hun beklaget stillheten fra hennes side den siste tiden. Hun var blitt kidnappet av sikkerhetsvaktene til noen av landets mektigste sukkerbaroner, og tvunget til å flykte til Costa Rica da hun slapp fri. For henne var det å få bruke sine egne ord viktigere enn både boktitler og sin egen sikkerhet. Og ganske sikkert viktigere enn juleferien.
Perifer realisme eller perifer pragmatisme Meningen med å avkolonialisere kunnskap er ikke bare å skape et eget språk og begreper som gir mening i den latinamerikanske konteksten, men også å avsløre «kunnskapens geopolitikk», som den argentinske semiotikeren Walter Mignolo, formulerte det, eller hvordan kunnskapsproduksjonen om Latin-Amerika er med på å sikre interessene til et global geopolitisk sentrum.26 En lang rekke forfattere har både skrevet om hvordan USA og Europa dominerer universiteter, forlag, forskningsråd og tidsskrift, og hvordan å skape en ny måte å drive vitenskap på «fra undersiden av historien». Dette er en viktig debatt, men på ingen måte uproblematisk. For det første har kunnskap, begreper og ideer verken pass eller hudfarge. Ideer er ikke nødvendigvis «fra et sted». De oppstår i en stadig utveksling og dialog mellom mennesker, og i stadig større grad mellom mennesker i ulike deler av verden. Vi møtes og diskuterer, påvirker hverandre, låner fra hverandre i et kunnskapens kretsløp som går raskere med hver ny informasjonskommunikasjonsoppfinnelse. For det andre er det «gamle geopolitiske sentrum» stadig utfordret. Men hvordan vil Kina eller Russland utfordre det vestlige kunnskapshegemoniet? Kan man bare legge frykten for avhengighet på hylla når det nye sentrum ikke er en gammel kolonimakt eller imperialist? Og hvordan bør egentlig de latin amerikanske landene forholde seg til omveltningene? Akkurat disse spørsmålene genererer stor debatt i Latin-Amerika. Noen mener at det i utgangspunktet er feil av land i Latin-Amerika å opponere mot den dominerende verdensorden. Den 24
