PLANTEVERN For å beskytte vannlevende organismer er det for noen plantevernmidler avstandskrav til overflatevann. • For å hindre avdrift – krav til at det ikke sprøytes nærmere enn 5 til 30 meter mot overflatevann • For å hindre avrenning/erosjon – krav til vegetert buffersone på 10 meter
Valg av ugrasmiddel i vårkornet PLANLEGG GODT: De tre viktigste tingene du må tenke på når du velger sprøytemiddel er ugrasflora, resistenssituasjon og fangvekster/nester års vekst.
Det er mange mulige kjemiske løsninger for å bekjempe ugraset i vårkornet. Bruk Plantevernkatalogen og Vips-Ugras aktivt, samt sett deg godt inn i de generelle prinsippene for integrert plantevern.
V
ed bruk av plantevernmidler er det viktig med variasjon. En bør kjenne til de ulike midlenes egenskaper og hvordan virkestoffene bryter med hverandre. Det er flere faktorer som spiller inn ved valg av ugrasmiddel, men de viktigste er: Ugrasflora, resistenssituasjonen og eventuelt fangvekster/ neste års vekst. Ugrasflora Det er etter hvert blitt færre midler som en kan bruke i havre enn i bygg og hvete. Mange skader havre. Bruk derfor sprøyteplanene for de ulike artene på side 13-15 kombinert med virknings tabellen i Felleskjøpets plantevernkatalog. Fokuser på de tre til fem viktigste artene, samt om du kjenner til resistens. Velg produkt etter dette. Frøugraset bør bekjempes før det har fire varige blad. Da er kornet normalt på 2,5-4 bladstadiet. Grasugraset bør behandles fra de har 0–3 blad.
58
SAMVIRKE
#03 2020
Merk også at det nå er ulike doseringer som er tillatt, alt etter åkerens utvikling og at fler og fler produkter har fått krav om 10 meter buffersone til overflatevann. Det er derfor viktig at du bruker litt tid på å sette deg inn i slike detaljer før du velger produkt. I tillegg til produkt mot frøugras må vi på de skiftene det er hønsehirse og floghavre legge en egen strategi som muliggjør bekjempelse av disse. Har vi i tillegg rotugras og planlegger bruk av MCPA eller Mekoprop må vi legge plan for å ikke komme i konflikt med krav til opphold mellom de ulike behandlingene. Forebygg resistens Resistens betyr å stå imot. Har det oppstått resistens så vil middelet ikke ha effekt på den aktuelle ugrasarten. I Norge har det oppstått resistens på grunn av ensidig bruk av lavdosemidler (SU-midler). De ugrasartene det er registrert resistens mot er; vassarve, stivdylle, då-arter, balderbrå, linbendel og hønsegras. Det er resistent vassarve
som har størst utbredelse per i dag. For å forebygge resistens må en blande eller veksle på bruk av midler med ulike virkningsmekanismer. Lavdosemidler kan brukes der en er sikker på det ikke er resistens, men det anbefales ikke å bruke disse alene. Det sikreste er å bruke midler eller blandinger som har moderat til sterk resistensforebygging. Dersom det etter sprøyting er mistanke om resistens eller sviktende ugras bekjempelse, bør det straks sprøytes med et nytt produkt/blanding med en annen virkningsmekanisme som har effekt på ugrasarten. Fangvekster Videre er det nå større interesse for å så fangvekster. Her er det begrensninger i hva som er godkjent å bruke i gjenlegg. Har en tenkt å så fangvekst i stående åker eller etter høsting må en ta hensyn til valg av ugrasmiddel nå i våres. Dette fordi flere av ugrasmidlene vil kunne gi skade på fangveksten avhengig av hvilke arter det er i fangveksten.
