KRAFTFÔR
Helnorsk kraftfôr til Einars kyllinger BEKYMRET: Slaktekyllingprodusent Einar østbjør er svært bekymret over utbruddet av H smittsom fugleinfluensa. En av hans største bekymringer er at folk som har høner på hobbybasis, ikke forstår alvoret og respekter portforbudet.
Einar Høstbjør vil produsere den kyllingen markedet ønsker. Nå tester han Felleskjøpets nye kraftfôr hvor soya er byttet ut med norske erter og åkerbønner. Tekst: Camilla Mellemstrand
P
å Holleby gods i Sarpsborg tester kyllingprodusent Einar Høstbjør for første gang ut Felleskjøpets nyeste kraftfôr til slaktekylling, Kromat Kylling PN. Den etterspurte kraftfôrnykommeren ble lansert i november 2020 i samarbeid med Prior. I dette kraftfôret er soya byttet ut med erter og åkerbønner fra norske jorder, ellers er næringsinnholdet det samme som i Felleskjøpets standardfôr for slaktekylling. Mens standardfôret har 50-70 prosent norske råvarer, avhengig av hvor bra eller dårlig den foregående kornsesongen var, er norskandelen i det nye kraftfôret helt oppe i 90 prosent. - Norskere enn det klarer vi ikke å få det. De eneste råvarene som ikke er norske i denne blandingen, er vitaminer og mineraler. Det produseres ikke i Norge, forklarer produktsjef Hanne Christine Øverli. Trenger ikke soya Mange produsenter er interessert i å prøve det nye kraftfôret, men volumet
34
SAMVIRKE
#01 2021
er foreløpig begrenset. Flere står på venteliste og kraftfôret er så langt bare tilgjengelig for produsenter som slakter hos Nortura Hærland. - Kyllinger trenger ikke soya for å vokse. Våre forsøk med dette nylanserte fôret viser at kyllingen vokser like bra eller bedre på dette fôret enn på standardfôret vårt. Utfordringen med å lage et soyafritt kraftfôr til slaktekylling er altså ikke at de norske råvarene ikke er gode nok for kyllingen, men at vi har begrensa tilgang på dem og at de koster mer enn soya. Selv om alle norske erter og åkerbønner hadde blitt brukt i kraftfôr til slakte kylling, hadde vi likevel bare hatt nok til å fôre fem prosent av slaktekyllingene her i landet, forklarer produktsjef for svin og fjørfe, Hanne Christine Øverli. - Norske erter og åkerbønner alene kan ikke erstatte soyaimporten, men Felles kjøpet er involvert i mange spennende prosjekter for å finne fram til alternative proteinkilder. Både protein fra skogen, insekter, tang og tare og biprodukter fra slakteriene kan på sikt være aktuelle løsninger, sier produktsjefen. Hun
