Samvirke 8, 2021

116. ÅRGANG

Samvirke

#08

Desember 2021

Store forventninger til nye 6R John Deeres populære 6R-serie kommer med fire nye modeller. – Disse modellene har det norske markedet venta på, sier presisjons­ansvarlig Even Mangerud og produktsjef Tore Glærum.

Side 42

STARTER KARRIEREN I NYTT SELVBYGGET FJØS

SEPARATOR LØSTE GJØDSELUTFORDRINGENE

FELLESKJØPET MEISLER UT NY STRATEGI

Med brukt robot og nytt fjøs ser snekker Ole Kristian Barsok (21) lyst på framtida som bonde.

Hans og Sigbjørn Emmerhoff var lei av å træle med grisemøkka.

Separator ble løsningen.

Både ansatte og tillitsvalgte blir tatt med på råd når Felleskjøpet staker ut framtidskursen.

side 6

side 12

side 39

Format Fødsel - nå enda bedre

Den livsviktige mjølka! Ønsker du å avvenne litt tyngre grisunger? Ønsker du at purka skal mjølke bedre?

Format Fødsel har en mineralsammensetning og fordøyelig fiber som gir mer og bedre råmjølk. I tillegg korter Format Fødsel ned grisingstiden. Til sammen gir dette spedgris med bedre vitalitet.

Format Fødsel er en spesialblanding som skal tildeles purka i perioden 3 uker før fødsel til 3-5 dager etter fødsel sammen med det vanlige purkefôret som benyttes.

Format Fødsel inneholder: • Probiotika • Flere kilder til antioksidanter • Stoffer som stimulerer immunforsvaret • Aminosyrebundne organiske mikromineraler

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Samvirke

#08

Desember 2021

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Hvordan ser Felleskjøpet ut om fem år?

V

i nærmer oss slutten på jubileumsåret. I 125 år har vi vært et viktig selskap for bonden. Det er ganske unikt og ikke mange selskaper forunt å nå en slik alder. Så heter det jo at alder bare er tall og det er riktig for oss også. Det er hva vi betyr for bonden, kunden og samfunnet som er det ­viktige.

Og Felleskjøpet er viktig for norsk ­landbruk!

I et år hvor vi har sett litt tilbake i tid og feiret oss selv, er det viktigere enn noen gang å se fremover. Hva skal vi være om fem, ti og 20 år? Dette er spørsmål vi må stille oss kontinuerlig for å overleve videre, og være konkurransedyktig over tid. I løpet av året har styret og ledelsen i Felleskjøpet i gangsatt arbeidet med strategi for de kommende årene, og i god Felleskjøpet-ånd skal vi involvere ansatte og tillitsvalgte. Uten i­ nvolvering og eierskap til strategiene vi legger, kommer vi ingen vei. Jeg vil oppfordre medlemmer som har innspill til strategi­ prosessen om å ta kontakt med sine lokale tillitsvalgte. Vi vil at du skal bli hørt gjennom medlemsdemokratiet vårt.

Vi har hatt gode resultater de siste to årene og sånn sett hatt en fin periode gjennom den vanskelige korona-tiden.

Men vi antar også at koronaeffekten vil

Ansv. redaktør: Thomas Skjennald

thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør:

Camilla Mellemstrand camilla.mellemstrand@felleskjopet.no Mobil: 456 89 023

Journalister:

Håvard Simonsen Karstein Brøndbo

Postadresse:

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Trykk: Foto forside:

Nucleus AS Ålgård Offset Camilla Mellemstrand

Redaksjonen avsluttet: Neste nummer utkommer:

18.11.2021

avta fremover. Konkurransen hardner til og vi ser store etablerte aktører fra blant annet Danmark er på offensiven.

De er verken interessert i randsoner eller landbruk i hele landet. Målretta angrep i landets jordbruks-indrefileter gjør at også vi må diskutere hvordan vi skal tilpasse drifta vår sånn at vi kan bevare et sterkt Felleskjøp også i fremtiden.

Anne Jødahl Skuterud

Heldigvis er det også positive signaler for tiden som kommer. Med regjerings­ skifte og nytt politisk styre i landet har vi fått en landbrukspolitisk plattform som gir håp. Hurdals-erklæringen er langt mer offensiv på vegne av landbruket enn hva vi har sett gjennom de siste åtte årene med blått styre. Når ­næringen vår blir lyttet til og gitt muligheter, som vi nå opplever, må vi sørge for at vi tar ­posisjoner for å gjøre norsk matproduksjon større. Det er slik vi kan få gjort nødvendige omstillinger knyttet til bærekraftig produksjon, samtidig som vi opprettholder eller øker den totale verdiskapningen i norsk landbruk.

Vi skal tenke nytt, men vi skal ta vare på det langsiktige eierskapet vi ­representerer. Det betyr at tilbudet til bonden skal videreføres og forsterkes, men kanskje på litt nye måter.

Med ønsker om en fin høytid og en god vintersesong på gården!

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf 906 34 501 Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321 Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 John Arild Leirnes, FKA Bergen, tlf. 970 19 646 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese S ­ amvirke på nettbrett eller mobil­telefon.

Det gjør du ved å scanne inn QR-koden.

01.02.2022

SAMVIRKE

#08 2021

3

INNHOLD

06

42

Stor tro på nye 6R

28

INNHOLD

Starter bondekarrieren i nytt fjøs

Populært å være lærling i Felleskjøpet

12

34

Separator løste gjødselutfordringene

Grønt Maskin blir leverandør av Dewulf

Stor interesse for motorsagkurs

Tillitsvalgt på tråden.....................................................................................................5 Full av pågangsmot i nytt fjøs............................................................................. 6 Omsetningsvekst i tredje kvartal...................................................................... 9 Mer melk og økt fruktbarhet............................................................................... 10 Separator løste gjødselutfordringene.......................................................... 12 Kalkunkraftfôr uten parasittmiddel............................................................... 16 Lar høna leve lenger.................................................................................................. 18 Best styring og dokumentasjon med gul kule...................................... 20 Styrker dekk-kompetansen................................................................................. 22 Anleggsbrødrene valgte John Deere........................................................... 24 Brukt-mekkaet på Koppang............................................................................... 26 Populær lærlingordning......................................................................................... 28 Nå bestemmes rapsgjødslinga......................................................................... 30 Vellykket havresatsing hos Norgesmøllene........................................... 33 Grønt Maskin blir forhandler av Dewulf.................................................... 34 Tror regjeringa snur utviklinga.......................................................................... 36 Strategiarbeidet er i gang.................................................................................... 39 Disse traktorene har vi venta på..................................................................... 42 Årets julegavetips....................................................................................................... 44 Jakter på lavthengdende protein................................................................... 46 Nå kan du bygge fjøset gradvis........................................................................47 Nytt middel mot rotter og mus......................................................................... 49

I oktober arrangerte tillitsvalgte i Sarpsborg og Halden motorsagkurs for Felleskjøpets medlemmer sammen med Landbrukstjenester Østfold. 18 deltakere møtte opp til gjennomgang av vedlikehold, filing, sikkerhet og kapping av stokker.

- Det var god stemning og mange ­motiverte og takknemlige medlemmer, så vi planlegger en liknende dag med fokus på hogst-teknikk i vinter, forteller tillitsvalgt Asta Solberg.

LÆREVILLIGE: Mange ønsket å lære mer om bruk og vedlikehold av motorsag, da Felleskjøpet arrangerte kurs for medlemmer i Sarpsborg og Halden.

4

SAMVIRKE

#08 2021

TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Glad for at tillitsvalgte involveres i strategiprosessen Distriktsrådsleder Ola Kvarberg i Gudbrandsdalen er glad for at ­medlemmene tas med på råd når Felleskjøpet skal stake ut kursen videre, men jo mer innsikt han får, jo vanskeligere er det å være skråsikker på svarene.

Tekst: Camilla Mellemstrand

TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Navn: Ola Kvarberg Bosted: Vågå, Gudbrandsdalen Produksjon: 300 tonn melk, 1000 dekar korn.

Forhold til Felleskjøpet: Distriktsrådsleder for Gudbrandsdalen. Kjøper kraftfôr, gjødsel, rekvisita og deler av maskinparken hos Felleskjøpet.

Hvordan kan Felleskjøpet bli en enda bedre partner for bonden?

Ved å være enda tydeligere tilstede.

Mange av kraftfôrkonsulentene har så store distrikt at vi bare ser dem hvis det er problemer. De har ikke tid til å drive oppsøkende virksom­het. Både butikkansatte og salgskonsulenter må få ­opplæring i at både fagkunnskap og det ­mellommenneskelige er utrolig viktig. At den som kommer inn i butikken møtes med et smil og glimt i øyet betyr svært mye for kunden, enten det er bønder eller folk som skal kjøpe hundemat for første gang.

D

istriktsrådsleder Ola ­Kvarberg tror det er et smart grep at styreleder Anne Jødahl Skuterud og ­konsernsjef Svenn Ivar Fure har reist mye rundt i sommer og høst.

- Konsernsjefen virker skarp, jordnær og oppriktig interessert i landbruket. Når man skal meisle ut en ny vei, er det nok lurt at han har investert i relasjoner på forhånd, slik at folk har tillit til han, sier Kvarberg.

Krevende spørsmål Blant de store spørsmålene ­Felleskjøpets eiere må ta stilling til de neste åra, er hvor mange avdelinger og anlegg man skal ha, når det blir færre og større bønder. Er det eksempelvis hensiktsmessig å ha en kraftfôrfabrikk i Balsfjord, hvis det betyr at kraftfôret blir dyrere enn det kunne vært med færre fabrikker?

- Jeg forstår veldig godt at folk i NordNorge ønsker å ha en fabrikk der. Det handler om lokal tilhørighet, lokale ­arbeidsplasser og om følelsen av å bli ­satsa på. Det er imidlertid ikke sikkert det er den beste løsningen hvis man tenker på helheten. Det viktigste for meg som bonde er at jeg får best mulig betalt for kjøttet og melka mi og at jeg får rimeligst mulig innsatsmidler. Da må samvirkene hele tiden jage kostnader, sier Kvarberg.

Medlemsdemokrati Det er ikke så lenge siden han førte en liknende kamp for å beholde Norturas slakteri på Otta.

- Det er helt naturlig at alle vil k ­ jempe for sin syke mor. Det gjorde vi her også, med nebb og klør i den innledende fasen. Det var panikk og frykt. Tilslutt må man bare innse at man er en del av et medlemsdemokrati og at man må tenke på hva som gagner bønder flest, ikke bare lokalt. Noen reagerte med å gå til konkurrenten da slakteriet på Otta ble nedlagt, men det mener jeg er

en lite klok løsning. Det er ­samvirkene som dikterer prisene og den dagen ­samvirkenes makt er pulverisert, da er det virkelig grunn til panikk, sier gårdbrukeren.

Skal alle behandles likt?

Et annet spørsmål som vil bli viktig i årene framover er om Felleskjøpet skal kunne ha differensierte priser, slik at for eksempel de som leverer mest korn får litt bedre betalt for kornet enn de som leverer mindre volumer.

- Dette strider mot manges intuitive følelse av et samvirke, samtidig som de fleste vil tenke at det er naturlig med kvantumsrabatt hvis man kjøper store mengder kraftfôr eller gjødsel. Volum er ikke irrelevant verken for den som kjøper eller selger, og hvis de store får bedre betalt hos konkurrentene, må vi ta grep for å ikke miste dem. Vi kan ikke sitte igjen med bare de små ­produsentene, da blir det vanskelig å drifte effektivt, sier Ola. Han har inntrykk av at de yngre i mindre grad har fått samvirkelojaliteten inn med morsmelka og i større grad shopper rundt for å få best mulig priser og tilbud.

- Vi må være konkurransedyktige for både små og store, men jeg synes dette er vanskelig, for volumbaserte tillegg setter i gang sterke følelser. Jeg skulle gjerne hatt fasiten på hvordan man kan gjøre alle til lags, men har dessverre ikke det.

Flott lokal avdeling Kvarberg er glad for at avdelingen på Otta er blitt oppgradert.

- Det er en flott avdeling og ­imponerende at Felleskjøpet har i­ nvestert 40 ­millioner her. Nå er avdelingen rustet opp for å kunne konkurrere også i framtida.

Verkstedet er fantastisk, og det er høy kvalitet på den stabile og unge arbeids­ stokken. For å holde på dyktige fagfolk er det viktig at de er fornøyde, og på Otta skryter de ansatte av de nye fasilitetene, avslutter Kvarberg.

SAMVIRKE

#08 2021

5

MELKEPRODUKSJON

Full av pågangsmot i nytt fjøs NORDRE LAND: Med nytt fjøs og brukt melkerobot er snekker og gårdbruker Ole Kristian Barsok (21) klar for et langt liv i matproduksjonens tjeneste.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

DRIFTIG: Melkeprodusent Ole Kristian Barsok (21) er utdanna snekker.

Det kom svært godt med da han bygde nytt robotfjøs i tre med utgangspunkt i et gammelt båsfjøs.

6

SAMVIRKE

#08 2021

690027-11

FG S - 4

690027-11

FG S - 4

Bæring tak i forsentral

FØR: Slik så det gamle båsfjøset ut innvendig.

O

le Kristian Barsok har utrettet mer enn de fleste av sine jevnaldrende. På tross av at han bare har levd i 21 år, har han allerede gjort større endringer på gården han nylig overtok, enn mange gjør gjennom et helt liv.

- Jeg er heldig som fikk ta over tidlig.

Nå er jeg full av arbeidslyst og pågangs­ mot og har lite forpliktelser. Det er et godt utgangspunkt for å utvikle gården, sier bonden. Tidspunktet for gårdsoverdragelsen sammenfalt med farens rett på tidligpensjon fra fylte 62 år.

- Faren min tok over da han var like gammel som meg, så han har hatt sine 40 år i fjøset, sier Ole Kristian, som fremdeles har god hjelp av foreldrene i den daglige drifta. Han setter pris på deres erfaring og kompetanse og mener de to generasjonene utfyller hverandre godt.

Høy egeninnsats Det er åpent fjøs den dagen Samvirke besøker Ole Kristian i fjøset. Mange skuelystne har tatt turen innom for å se hvordan den unge bonden har tatt utgangspunkt i eksisterende ­bygningsmasse for å få et rimeligst mulig robotfjøs. Hele fjøsprosjektet inkludert fullfôrmikser og brukt melkerobot kom på 5,5 millioner kroner. I og med at mye av dette er egeninnsats og Innovasjon Norge bidro med 1,5 millioner i tilskudd, synes ikke Ole Kristian gjeldsbyrden er

Bæring tak i forsentral

NÅ: Slik ser det nye robotfjøset ut innvendig.

avskrekkende.

- Jeg ble veldig godt mottatt hos ­Innovasjon Norge. Som ung bonde på et middels stort melkebruk og med ønske om å bygge i tre, kunne jeg krysse av i mange rubrikker som de prioriterer, sier gårdbrukeren. Han er allerede i gang med bygging av nytt oksefjøs på 1000 kvadratmeter, slik at både innkjøpte og egne kalver kan fôres fram der.

- Det er en helt ny hverdag å slippe å slepe rundt på melkeorganer med ­manuelt påsett morgen og kveld. Nå som jeg først er i så godt driv, kan jeg like godt bygge litt mer, smiler bonden.

Litt gammelt og litt nytt Ole Kristian og familien gikk mange runder med fjøsplanlegger Stig Nordli i Felleskjøpet før de endte på dagens løsning.

- Som snekker vet jeg litt for godt at ­restaurering av gamle bygninger kan være vel så arbeidskrevende som å bygge nytt. I det gamle fjøset var det lavt under taket, samt mye søyler og dragere. Det var krevende å se for seg effektive kompromiss-løsninger, så vi valgte å rive. Den ene delen av fjøset ble imidlertid bygget så seint som i 2014, så denne var det ingen grunn til å rive. Vi beholdt fjøskassa i den nyeste delen, men rev ut all innredning. Så skjøtet vi på i lengderetning, forteller gårdbrukeren.

Intensiv byggeperiode Hele fjøset er bygget i tre og lokalt produsert. Veggene i massivtre kom til gården som ferdiglagde moduler, men taket, kontoravdelingen og gjødsel­ kjelleren bygde Ole Kristian og familien sammen med en lokal byggmester. Dyra ble sendt på beite 15. juni 2020 og ble melka på setra hele den sommeren. Siste helga i september ble de for første gang melka i nytt fjøs.

- Det gamle fjøset var i tre etasjer pluss kjeller, så bare rivingsarbeidet var svært omfattende. Vi brukte to måneder fra rivinga begynte til møkkakjelleren og spalten var ferdig. Så brukte vi én måned fra vi begynte å reise veggene til dyra måtte inn. Det ble en travel sommer, sier melkeprodusenten.

Smalt fôrbrett Foreløpig kjøres grovfôret ut med minilaster. Snart kommer fôrmikser og båndfôring på plass på fôrbrettet som går langs den ene langveggen.

- Fordi vi måtte forholde oss til den eksisterende fjøskassa, var bredden på melkeavdelingen gitt. Skulle vi hatt bredere kjørbart fôrbrett, hadde det bare vært plass til to liggebåsrekker. Jeg ville heller ha tre liggebåsrekker og smalt fôrbrett enn bredt fôrbrett og bare to liggebåsrekker. Vi måtte trolig også gjort noe med møkkakjelleren hvis vi skulle hatt kjørbart fôrbrett, forklarer snekker­ bonden. Han gikk for brukt melke-­

SAMVIRKE

#08 2021

7

MELKEPRODUKSJON

robot for å holde investeringskostnaden nede. Valget falt på en VMS Classic fra DeLaval som fjøsplanlegger Nordli hadde tatt i innbytte da en annen kunde ville ­oppgradere.

- Når du går fra melkeorganer med ­manuelt påsett til melkerobot er opp­graderingen så stor at du ikke er ­avhengig av siste teknologien for å føle at arbeidshverdagen er betraktelig forbedret. Denne er fra 2013 og har fremdeles mange gode år igjen, sier melkeprodusenten. Han er imponert over hvor fort dyra vente seg til den automatiske budeia.

- Det er virkelig en helt ny hverdag for både dyr og mennesker, sier Ole ­Kristian. Han legger til at avdråtten har økt med ca. 25 prosent etter at melkinga ble automatisert.

Sinkyr fôres separat Melkeavdelingen hos Ole Kristian er delt i to. På den ene siden av ­roboten, med plass til ca en tredjedel av ­besetningen, er en blanding av velferds- og sinkuavdeling.

- Her går sinkyr, drektige kviger og kyr som trenger litt fred fra flokken. De kan fôres separat, noe som gjør det lettere å unngå feite kyr, sier den unge bonden.

I båsfjøset produserte familien 190 tonn melk. I dag produserer Ole Kristian 260

«Det er virkelig en helt ny hverdag for både dyr og mennesker.»

Ole Kristian Barsok Melkeprodusent

tonn og neste år håper han å få kvote på 340 tonn. Han kjenner de fleste han leier kvote av, og opplever at de som leier bort, setter pris på at unge, lokale krefter vil satse på landbruk. Han har også god tilgang på areal. I dag slår han 700 dekar, det meste tre ganger, og han tror ikke det vil være vanskelig å få leid mer hvis melkekvota eller tallet på fôringsdyr øker.

Ole Kristian jobber fremdeles 80 prosent stilling som snekker utenom gården. Det er altså ingenting som tilsier at han skal bli sittende uvirksom.

- Jeg er nok litt miljøskada. Jeg er vokst opp med at man arbeider støtt. Det føles meningsfylt å produsere mat og jeg liker både arbeidet på jordet og ­arbeidet med dyra. Jeg synes jeg er heldig som får ­jobbe med det jeg er aller mest ­interessert i, avslutter bonden.

BRUKT, BLÅ BUDEIE: Via Felleskjøpet kjøpte Ole Kristian en brukt DeLaval VMS Classic fra 2013 til det nye fjøset sitt.

8

SAMVIRKE

#08 2021

KALVEKJØKKEN: Ole Kristian er glad for å kunne ha kalvene inne i fjøset.

KONSERNØKONOMI

God omsetningsvekst i tredje kvartal Felleskjøpet Agri omsatte for 4 183 millioner ­kroner i tredje kvartal, en økning på 8,5 prosent fra tredje kvartal i fjor.

Tekst og foto: Thomas Skjennald

under pandemien, har fortsatt å handle.

- Mange av kundene kommer tilbake, både fysisk og på nett. Dette bidro til godt salg i perioden, sier Fure.

Lønnsomme verksteder Traktormarkedet er svært tøft for tida, og Fure mener det er en svært sterk prestasjon at Felleskjøpets maskin­ divisjon likevel kan vise til god ­omsetningsvekst.

- Vi ser at våre investeringer i folk og verksteder, høy kompetanse og ­tilbud innen presisjonsjordbruk, økt ­tilgjengelighet av utstyr, samt ­profesjonalisering av bruktmarkedet gir gevinster, sier Fure.

OMSETNINGSVEKST: På tross av tøffe tider i traktormarkedet, har Felleskjøpets maskindivisjon økt omsetning sammenliknet med i fjor. Oppgraderte verksteder er en av forklaringene på de gode resultatene.

D

et var mange høydepunkter å glede seg over da konserndirektør Svenn Ivar Fure presenterte resultatene for tredje kvartal i slutten av

oktober.

- Felleskjøpet leverer et solid t­ redje kvartal i 2021. Tross ­internasjonal markedsuro har ­omsetningsveksten vært sterk gjennom hele året. ­Resultatene kommer takket være ­dyktige ­medarbeidere, solid drift og god ­kostnadskontroll, sier konsernsjefen.

Alle de tre forretningsdivisjonene i morselskapet har økt sin omsetning per tredje kvartal 2021. Etter tredje kvartal var omsetningsveksten i F ­ elleskjøpets detaljhandel på 8,7 prosent, mens landbruks- og maskindivisjonen hadde omsetningsvekst på henholdsvis 5,4 og 14,2 prosent sammenliknet med samme periode året før.

God vekst også i tøffe markeder Fure er stolt av at landbruksdivisjonen, på tross av prisøkninger drevet av internasjonale råvare- og energipriser, har solgt mer av både gjødsel og kraftfôr.

- Det er viktig å påpeke at F ­ elleskjøpet ikke har økt sine marginer på disse varene i denne krevende perioden, sier Fure.

Når det gjelder detaljhandelsvirksomheten i Norge og Sverige, viser det seg at mange av kundene som oppdaget Felleskjøpets og Granngårdens butikker

God drift i datterselskapene Datterselskapene Nelson Garden og Cernova drifter godt. Nelson Garden har resultatfremgang ­sammenlignet med samme periode i fjor, mens ­Cernova opplever en tilbakegang i tredje k ­ vartal. Dette skyldes lavere omsetning for ­Mesterbakeren og høyere ­råvarekostnader for Norgesmøllene.

Erstatningssak reduserer driftsresultatet Etter tredje kvartal var driftsresultatet for Felleskjøpet Agri på 456 millioner kroner, ned fra 610 millioner kroner i samme periode i 2020. Nedgangen ­skyldes avsetninger og nedskrivninger på 206 millioner kroner knyttet til ­erstatningssaken mot Infor.

Nøkkeltall for Felleskjøpet Agri 2021, Tredje kvartal (Mill. kroner)

Q3 2021

Q3 2020

Hittil i år 2021

Hittil i år 2020

Driftsinntekter

4 183

3 856

13 860

12 959

Driftsresultat

41,7

74,8

455,5

609,5

Resultat før skatt

8,9

33,5

381,8

414,5

Resultat etter skatt

2,8

24,1

288,2

307,4

SAMVIRKE

#08 2021

9

MELKEROBOT

Mer melk og økt fruktbarhet TYDAL: Da bøndene i Løvøen Samdrift fikk se den nye melkeroboten, V310, i praktisk bruk hos DeLaval på Hamra Gård, ble de så imponerte at de reiste rett hjem og bestilte utskifting av den gamle roboten.

Det har de ikke angret på.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

FIKK PLASS: Det var ikke mange centimeterne å gå på, men den gamle roboten var tatt ut og ny V310 på plass etter åtte timers arbeid.

brukte lang tid med dyra, går den nye roboten rett på. Vi er meget imponert over den nye løsningen, sier Svelmo og Unsgård.

–V

i var med på den siste turen til Hamra før ­koronaen stengte ned ­samfunnet, og der ble vi helt opp i himmelen da vi så den nye melkeroboten, forteller Jens Peder Svelmo og Jon Mikkel Unsgård i Løvøen Samdrift i Tydal.

– Vi hadde sagt vi skulle bytte, men vurderte å avvente et par år. Etter besøket på Hamra tok vi imidlertid en kjapp beslutning og bestilte den nye VMS

10

SAMVIRKE

#08 2021

Fjorten år med robot Svelmo og Unsgård har overtatt ­samdrifta, som ble etablert av foreldrene.

Foreldregenerasjonen bygde også nytt fjøs, som ble tatt i bruk i 2006. ­Allerede da ble det satt inn melkerobot, som ­hadde gjort sitt etter 14 års drift da den nye V310 kom på plass i 2020.

Etter å ha kjøpt en del kvote de siste årene, har Løvøen Samdrift i dag en egen grunnkvote på 346 tonn, og i 2021 vil produksjonen ligge på 360-380 tonn.

De fôrer opp alt av kviger, men selger oksekalvene.

– Vi er den eneste melkeprodusenten som er igjen i Løvøen og leier jorda på alle gårdene i grenda. Vi disponerer totalt 450 mål og kommer til å ha rundt 500 mål neste år. Vi er heldige, for ikke noe jord ligger lengre unna enn 1,5 kilometer, forteller Svelmo og Unsgård.

V310. Vi hadde hørt og lest en del om den nye modellen før vi dro og hadde en mistanke om hvor bra den var. På Hamra ble vi overbevist, sier de.

Påsettet imponerer Det er flere detaljer som imponerte bøndene.

– Robotarmen, bevegelsene, den nye kamerafunksjonen og hvordan dette har forbedret påsettet. Nå er det helt borte at roboten leter etter spenene. Innlæringsfasen er imponerende. Mens den gamle

God arrondering Arrondering og topografi er svært god i Løvøen-grenda. Bøndene tar to slåtter på arealene, som ligger 580 meter over havet. Det meste av graset legges i plansilo, men noe presses også i rundballer.

Begge gårdbrukerne har full jobb utenom samdrifta. Svelmo er daglig leder i Tydal Bygdeservice, mens Unsgård er lærer på barne- og ungdomsskolen i bygda.

Selv om mange melkebruk er lagt ned de siste årene, understreker Svelmo og

MER MELK: Raskere og mer fullstendig melking er i ferd med å øke melkeytelsen i besetningen hos Jens Peder Svelmo (t.v.) og Jon Mikkel ­Unsgård i Løvøen Samdrift.

Unsgård at flere yngre brukere også har bygd nye fjøs i bygda.

- Det er en positiv trend at ungdom investerer, og det leveres nok like mye melk fra Tydal i dag som før, sier Svelmo.

Bedre utmelking Det mye raskere påsettet med den nye roboten gjør at den sikrer mye bedre utmelking.

– Vi hadde en god del flere ­ufullstendige melkinger i den gamle roboten. Den brukte i hvert fall 40-45 sekunder mer tid på å sette på melkeorganene, og da var kuene allerede kommet langt ut i kraftfôrrasjonen som den får i r­ oboten.

Det gjorde at dyra ofte ble mer u ­ rolige, noe som førte til u ­ fullstendige ­melkinger.

Det skjer ikke nå, sier S ­ velmo.

– Vi så med en gang at den nye roboten hentet ut mer melk. Kua blir stimulert på en bedre måte og det gir helt sikkert mer melk, sier Unsgård.

Ytelse på 8800 kilo Gjennomsnittlig dagsytelse i besetningen ligger på 30-32 kilo, og årsavdråtten har vært rundt 8 800 kilo energikorrigert melk. Samdriftbøndene viser imidlertid til at de hadde et dårlig grovfôrår i 2020 og har brukt mye kraftfôr siste sesong, slik at det ennå er vanskelig å direkte sammenligne gammel og ny robot når det gjelder melkemengde.

– Det kan høres ut som vi driver ren markedsføring, men forskjellen er som natt og dag. Vi har også anbefalt en ­annen som vurderer ny melkerobot, sterkt å gå for denne, sier de.

IMPONERT: Jon Mikkel Unsgård er imponert over hvor raskt og effektivt kamera og arm på DeLavals V310 finner spenene og setter på melkeorganene. Det har gitt mer fullstendig melking.

Økt fruktbarhet Roboten er utstyrt med både ­holdvurderingskamera og RePro-­ systemet, samt klauvspyling. Særlig ­RePro-systemet for registrering av brunst og drektighet, har vist seg å være svært nyttig.

– Etter litt innkjøringsproblemer med en lekkasje i kasettboksen som samler opp melkeprøvene, har systemet vist seg å fungere utrolig godt. Systemet er veldig lett å bruke, i og med at dataene er så enkle å lese av. Når en lar dette gå inn i dagsrutinen, blir RePro et helt ­nødvendig redskap for å sjekke dyra.

En behøver ikke være dataekspert for å bruke systemet, understreker Svelmo.

– Mange sliter med å se brunst og få kalv i dyra, og det samme har vi gjort.

FS-­tallet i besetningen lå på 45-48, men ­etter at vi begynte å bruke RePro-­ systemet ligger det nå på 70-75. Det er en ekstrem økning. Vi har også sett i regnskapet at veterinærkostnadene er betraktelig redusert. Også veterinærene skryter av systemet og konstaterer at kua er «moden» når de kommer og skal inseminere, sier bøndene.

– RePro er ganske dyrt utstyr og det er ikke sikkert nedgangen i veterinær­ kostnadene dekker hele ­investeringen.

Men vi får mye igjen på drifta ved å ­lykkes med insemineringene og få ­kortere omløp mellom laktasjonene.

I starten benyttet vi veterinær til å ­dobbeltsjekke drektighet, men det gjør vi ikke lenger, sier de.

Holdvurderingskamera Svelmo og Ungsgård har overlatt bruken av holdvurderingskameraet til Tine-rådgiverne.

– Da vi valgte å montere det, var tanken at det skulle være et styringsprogram for rådgiverne. Kameraet er montert i smartgaten, og vårt inntrykk er at Tine-rådgiverne er fornøyd med det. Vi har lest at folk har spart mye kraftfôr ved hjelp av kameraet, men det har ikke vi mulighet til denne sesongen, sier de.

På centimeter'n Da den nye melkeroboten ble satt inn en dag i september i fjor, oppsto det noen nervepirrende timer for å få plass til roboten der den gamle hadde stått.

– Den nye er jo litt større, men det er sagt at det skal være plass til å bytte den ut med forgjengeren. Hos oss var det ikke mye å gå på, men det holdt med fem centimeter, forteller Svelmo og Unsgård, som er imponert over hvor effektivt installatørene arbeidet. Selv om det var trangt og utfordrende tok det bare åtte timer fra siste ku ble melket i den gamle roboten til første ku sto i den nye.

– Det var fantastisk driftige folk som gjorde jobben. Vi må også få fram at DeLaval har veldig dyktig servicefolk her i området som stiller veldig bra opp. Vi er jo så heldig at en av serviceoperatørene er stasjonert så nærme som i Selbu, sier de.

SAMVIRKE

#08 2021

11

GJØDSELHÅNDTERING

FORNØYD: Sigbjørn Emmerhoff er svært fornøyd med å ha fått orden på gjødsel­logistikken på gården. Hver måned separerer han ut 40-50 kubikk med tørr fraksjon fra møkka, noe som gjør at han får betydelig mye bedre plass i gjødselkjelleren.

Separator løste gjødselutfordringene RAKKESTAD: Mye flis og halm i gjødselkjelleren skapte utfordringer hos svineprodusentene Hans og Sigbjørn Emmerhoff. En gjødselseparator løste problemene.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

12

SAMVIRKE

#08 2021

MYE STRØ: Det spares ikke på verken strø eller halm hos familien Emmerhoff.

De kjører inn 30 kubikk med tørrflis hver fjortende dag.

«Før vi skaffa oss separator, brukte vi utrolig mye tid og diesel på å få rørt opp møkka.»

Sigbjørn Emmerhoff Svineprodusent

S

vineprodusentene Hans og Sigbjørn Emmerhoff er opptatt av god dyrevelferd. Den dagen Samvirke er på besøk, er 46 purker i full gang med å trykke ut nye verdensborgere på løpende bånd.

- Dagens purker er høyproduktive, effektive og får veldig mange unger. Vi gjør det vi kan for at forholdene ligger best mulig til rette for både purka og smågrisene. Da kan vi ikke være gjerrige på strø og rotemateriale, sier Sigbjørn.

Han kjører inn 30 kubikk med tørrflis hver 14. dag. I tillegg kommer 50 store firkantballer med høyensilasje og 500600 småballer med halm i løpet av året.

møkka skal håndteres og spres.

- Før vi skaffa oss separator, brukte vi utrolig mye tid og diesel på å få rørt opp møkka. Uansett hvor mye vi rørte, var konsistensen så tjukk at gjødsla bare kunne brukes om våren eller om høsten. Nå som vi separerer den tørre og den blaute fraksjonen, kan vi ­gjødsle i voksende åker. Det betyr mindre arbeidspress i våronna, bedre utnyttelse av næringsstoffene og bedre fordeling av gjødsla på alle skiftene. Når alt måtte spres vår og høst, ble det til at vi spredde mye gjødsel på skiftene rundt gården og lite på skiftene lenger vekk, sier ­Sigbjørn.

Tjukk konsistens Baksiden av medaljen er imidlertid at halmen og flisa som skaper trivsel og god velferd hos grisene, skaper hodebry når

Separator i stedet for større kjeller Fordi så mye strø og halm havnet i gjødselkjelleren, begynte ­gårdbrukerne å få et plassproblem. I stedet for å

utvide lagerkapasiteten, bestemte de ­imidlertid for å investere i separator. De har ­gjødselkjeller under f­ ødeavdelingen, men i forbindelse med at de gikk til innkjøp av separator, bygde de også en buffertank. Gjødsla fra f­ ødeavdelingen overføres til buffertanken, før den tørre og den blaute delen separeres. Mens den tørre fraksjonen samles opp på en betongplatting, overføres den blaute fraksjonen til gjødselkjelleren under smågrisavdelingen. I dag går gjødsla fra smågrisavdelingen direkte i samme kjeller, men dette skal endres i ­framtida.

- Vi holder på å utvide smågris­ avdelingen. Når denne er ferdig, får vi en buffertank her også. Da ­separeres all gjødsla før den havner i m ­ økkakjelleren.

Det vil gjøre livet vårt blir betydelig enklere, sier Sigbjørn.

SAMVIRKE

#08 2021

13

GJØDSELHÅNDTERING

Sparer diesel Han ser fram til å slippe å bruke så mye tid og diesel på omrøring av svært tjukk møkk.

- Grisemøkka er tung og bunnfeller, mens strø og halm legger seg som en hinne på toppen. Vi brukte store mengder diesel for å få rørt opp ­møkka slik at den kunne pumpes over i tankvogna. Kumøkk kan røres opp og spres i løpet av uka, mens ­grisemøkka bunnfaller i løpet av fem minutter.

Du går ikke på do hvis du har rørt opp kjelleren, for å si det sånn, sier gård­brukeren. Han dyrker korn og ­oljevekster på 1150 dekar fordelt på flere gårder. Jordene som ligger lengst unna gården ligger åtte kilometer unna fjøset.

- Det er sjelden vi kjører møkk til ­skiftene som ligger lengst unna, for når vi kommer fram har møkka bunnfalt.

Det ble litt bedre da vi satte inn en ­hydraulisk rører i tankvogna, men heller ikke dette var nok.

Sparer lagerplass Ifølge Sigbjørn har den useparerte ­møkka et tørrstoffinnhold på mellom seks og ti prosent. Etter at møkka har gått gjennom separatoren, har den blaute fraksjonen et tørrstoffinnhold på et par prosent, mens den tørre fraksjonen har et tørrstoffinnhold på 25 prosent.

- Når vi får tatt ut den tørre fraksjonen, sparer vi også lagerplass. Den tørre fraksjonen kan helt lovlig lagres ute.

Etter ett års tid, kan den spres på jordet med tørrgjødselvogn. Da er sagflisen brutt ned og volumet halvert, forteller Sigbjørn.

Nitrogenet blir igjen Separatoren fra Bauer har bøndene kjøpt fra Felleskjøpets datterselskap, Grønt Maskin. Produktsjef for gjødselutstyr hos Grønt Maskin, Rolf Gjølstad, sier at en separator gjør det lettere å ­utnytte næringsstoffene i gjødsla optimalt, samtidig som den løser et problem stadig

UTBREDT PROBLEM: Produktsjef for gjødsel­utstyr hos Grønt Maskin, Rolf Gjølstad, (t.v) forteller at mange svineprodusenter sliter med å få rørt opp møkka. Jo mer strø og rotemateriale, jo større utfordringer.

flere svineprodusenter opplever.

- Hovedårsaken til at folk kjøper ­separator, er at de har problemer med å få rørt opp gjødsla. Bieffekten er bedre utnyttelse av n ­ æringsstoffene. ­Nitrogenet blir stort sett igjen i den blaute ­fraksjonen, mens fosfor og kalium blir igjen i den tørre ­fraksjonen. Mange husdyrbønder har fosforoverskudd i nærheten av fjøset og ­fosforunderskudd på jordene lenger fra gården. Ved å spre den tørre fraksjonen på ­jordene lengst fra gården, unngår man ­fosforoverskudd nært fjøset, samtidig som den tørre fraksjonen fungerer som verdifull jordforbedring på mer fosforfattige skifter. Den blaute delen av gjødsla har en ­konsistens som gjør at den enkelt kan spres i vekstsesongen. Spredning i vekstsesongen frigir tid i de mest ­hektiske periodene, samtidig som ­plantene kan utnytte næringsstoffene bedre, forklarer Gjølstad.

Forbilledlig logistikk Han synes Rakkestad-bøndenes ­gjødsel-logistikk er forbilledlig. Sigbjørn Emmerhoff er både automasjonstekniker og elektriker, så han har installert ­separatoren selv. Ved å sette separatoren på et tårn med en betongplatting under, kan store mengder gjødsel separeres før den tørre fraksjonen må kjøres vekk fra plattingen. Bøndene bare trykker på en knapp, så separeres tørt og vått og de ulike fraksjonene ender opp der de skal.

- Det er ikke alle steder det ligger til rette for bruk av separator, men her har de virkelig fått det til og bygget en god løsning, sier Gjølstad.

Framtidsretta løsning Etter at de har investert i separator ­frykter familien Emmerhoff verken den nye gjødselforskriften eller andre krav fra myndighetene.

- Det er sannsynlig at norsk landbruk vil få strengere krav til ­lagerkapasitet og strengere restriksjoner på ­fosfor-­gjødsling. Økt krav om strø og rotemateriale kommer sikkert også. Med separator står vi godt rustet til å møte slike krav, sier bøndene.

BUFFERTANK: Emmerhoff har laget en buffertank, hvor gjødsla fra fødeavdelingen ender opp før den separeres i vått og tørt. Den tørre frak­ sjonen ender opp på betongplattingen, mens den våte fraktes via det svarte røret over til kjelleren under smågrisavdelingen.

14

SAMVIRKE

#08 2021

FÔRING

Har du kontroll på grovfôret til kjeinga?

Det nærmer seg kjeing og hektiske dager i geitefjøset, men før kjeinga starter for fullt kan det være greit å ta en kontroll på eget grovfôrlager. Hva har du av fôr og hvilke partier bør benyttes når? Det er også viktig å sørge for at geita er godt rustet for en ny laktasjon.

GRADVIS TILVENNING: I tidliglaktasjon har geita høyt energibehov. Det er lurt å venne geita til kraftfôr før kjeing, samt å tildele kraftfôr flere ganger per døgn.

D

et er vanskelig å si noe ­generelt om grovfôret for hele landet, men det tas ut mange tusen grovfôranalyser, og statistikk fra dette gir oss en indikasjon på gjennomsnittstall i de ulike fylkene. Vi ser at 2021 stort sett har vært et godt grovfôr-år, men resultatene varierer selvsagt mellom områder både når det gjelder mengde og kvalitet. En sommer med mye sol og gode forhold til fortørking gir mindre ­gjæringsprodukter enn ved høsting av bløtt fôr. Det er positivt for grovfôropptaket, og for mikrobeproduksjonen i vomma. Vi ser at analysene viser høyere protein-innhold enn fjorårets prøver. Men igjen, her er det store variasjoner, vi anbefaler alle å ta egne grovfôrprøver. Det er viktig både for å velge riktig type og mengde kraftfôr, men også for å få oversikt over fôrets hygieniske kvalitet, og planlegge fôringa slik at en unngår utfordringer med sporer.

Og ikke minst for å sette seg mål for egen grovfôrproduksjon. Det er vanskelig å sette mål uten å vite hvor en er.

Fôring og stell i tørrperiode Det er viktig å forberede geita godt på

neste laktasjon. Seinlaktasjon og tørr­ perioden bør benyttes til å bygge hold på dyr som har melket mye av holdet. Styr inn mot et hold på rundt 3,5 ved kjeing.

God fôring, både energi og protein, men også vitaminer og mineraler, er viktig for å styrke immunforsvaret. Når geita får under 0,5 kilo kraftfôr, må de få ekstra tilførsel av vitaminer og mineraler. Vi har flere Pluss Storfe-produkter som geita kan bruke. Husk å bruk et produkt som er fullmineralisert, med både makro- og mikromineraler i tillegg til vitaminer. Se etter Total-merket på produktet.

God vom er nøkkelen til suksess I tidliglaktasjon har geita et høgt energi­ behov. Ved å bruke et godt fortørka grovfôr med høgt energiinnhold, vil du sikre et bedre vommiljø. Grovfôret gir da høgt energi-og fiberopptak, samtidig som vommiljøet opprettholdes med moderat kraftfôrmengde. Energiinnhold over 0,88 fôrenheter er et godt utgangspunkt.

Tilvenning av kraftfôr før kjeing, samt fordeling av kraftfôret gjennom flere ­tildelinger per døgn er også viktig for å sikre god fordøyelse. Vomma er en unik fabrikk, og mikrobene i vomma

Tekst: Ingrid Strømstad, Fagsjef Formel

trenger tid på å tilvenne seg fôret. Våre ­anbefalinger er å tilvenne geita kraftfôret og grovfôret minst 14 dager før kjeing.

Ved kjeing bør de da få ca. 0,5- 0,7 kilo kraftfôr - avhengig av grovfôrkvalitet og opptak. Opptrapping av kraftfôret etter kjeing må gå gradvis, men samtidig så raskt at geita ikke tar unødvendig mye av holdet. Ved godt grovfôropptak kan en moderat opptrappingsmengde være tilstrekkelig, ca. 20 gram per dag fra dag tre eller fire. Er grovfôret svakere på ­energi eller har et dårligere opptak grunnet feilgjæring, blir alt mer ­utfordrende.

Det gir et høyere kraftfôrbehov, og krever raskere opptrapping. Vi ­anbefaler å følge med på dyras møkk, og styre etter det. Høgt grovfôropptak sikres ved appetitt­fôring av snittet fôr som har god gjærings­kvalitet og bra med sukker.

Velg rett kraftfôr Fordi geita er sensitiv for mye stivelse i fôrrasjonen, er det viktig at kraftfôret har moderat innhold av raskt nedbrytbare karbohydrater. Dette har vi tatt spesielt hensyn til i Formel Geit. Proteininnholdet (PBV) i kraftfôret er ulikt om en velger ei 70-, 80- eller 90-blanding. Formel Geit 80 og Formel Premium 80 er tilpasset et middelshøstet grovfôr med protein-­ innhold i grovfôret på 14- 17 prosent. Er grovfôret høstet tidlig, slik at protein-­ innholdet er over 17 prosent vil Formel Geit 90 eller Formel Premium 90 være et godt valg. Viser grovfôranalysen et svakt proteininnhold på under 14 prosent kan det være nødvendig å benytte et kraftfôr som har høyere proteininnhold. Da ­anbefaler vi Formel Premium 70.

Trenger du mer informasjon om våre produkter eller trenger noen fôringsråd, ta kontakt med din salgskonsulent.

Lykke til med ny sesong.

SAMVIRKE

#08 2021

15

KRAFTFÔR

Kalkunfôr uten parasittmiddel:

– En verdenssensasjon!

RINGSAKER: – Det vi nå driver med er en verdenssensasjon, sier kalkunprodusent Hanne Guåker. De siste åra har hun med gode ­resultater fôret fram kalkunene sine helt uten parasittmiddel.

Tekst: Håvard Simonsen

GODE RESULTATER: Hanne Guåker har bedre resultater og minst like god dyrevelferd i kalkunhuset som da det ble brukt parasittmidler i kraftfôret.

(Foto: Espen Solli)

-D

et er ingen land i verden som har tenkt å ta ut parasittmiddel av konvensjonell kalkunproduksjon, men nå gjør vi det i Norge og vi klarer det faktisk, sier en entusiastisk Guåker.

Hun er svært opptatt av å produsere mat på en forsvarlig og god måte som skaper tillit hos forbrukerne og som sørger for at de velger norsk når de går i butikken. Hennes fokus på dyrevelferd ­gjenspeiles i visjonen hun har satt for egen ­produksjon: «Happy chicks». De

16

SAMVIRKE

#08 2021

to-tre siste åra har Guåker vært pilotbonde for Felleskjøpets utvikling av et kalkunfôr helt uten bruk av parasittmiddelet ­koksidiostatika. Arbeidet med dette startet etter at narasin ble tatt ut av kyllingfôret.

Det beste utgangspunktet – Vi har jo det beste utgangspunktet. Vi har hatt stor avlsframgang som har gitt oss en robust kalkun, vi har veldig stabil kvalitet på kyllingen fra rugeriet, og vi har prima fôr fra Felleskjøpet. Sammen med mitt management, så lykkes vi, og det er helt fantastisk. Jeg har hatt bare

to prosent dødelighet hos kalkunene jeg har levert til slakt i høst etter 17 ukers oppfôring helt uten bruk av antiparasittmidler eller medisiner, sier Guåker.

Imponert veterinær Spesialveterinær for dyrevelferd og dyrehelse hos Felleskjøpet Fôrutvikling, Gorm Sanson, er imponert over det Guåker har fått til.

– Det er fantastiske resultater. Da vi satte i gang med dette, sa fagfolk at det ikke skulle være mulig. Likevel ser vi at vi langt på vei har lykkes. Vi har fortsatt mer å jobbe med, men vi tror vi kommer

SAMMEN: Felleskjøpet Fôrutvikling og spesial­ veterinær Gorm Sanson har stått sentralt i ­utviklingen av Felleskjøpets kalkunfôr uten ­kosidiostatika. Fôret er utviklet sammen med produsenter som Hanne Guåker, og Sanson er imponert over hennes resultater.

til å lande dette utrolig bra, sier Sanson.

Sanson har vært sentral i arbeidet med å fjerne koksidiostatika fra fôr til fjørfe.

Selv om disse antiparasittmidlene ikke er registrert som antibiotikum i EU og EØS-området, som Norge er en del av, oppsto det for noen år siden debatt om bruk av narasin i fôr til kylling. Kyllingfôr i Norge er nå helt uten slike midler, og Felleskjøpet har i rundt fem år drevet forskning for å se om koksidiostatika kan fjernes også i fôr til kalkun.

– Å drive helt antibiotikafritt og helt uten parasittmidler er veldig spennende.

Og vi har kommet langt. Guåker klarer å produsere med utrolig lav sjukdomsfrekvens og dødelighet, og samtidig få til gode produksjonsresultater som gjør at dette med litt tilpasninger ­sannsynligvis vil være fullstendig bærekraftig, sier Sanson.

har vi sannsynligvis en ­verktøykasse som ­fungerer den dagen vi får nye ­utfordringer. Nå bruker vi ikke anti­biotika og antiparasittmidler ­unødvendig, og da har vi midler den d ­ agen vi virkelig trenger det.

Det er ­viktig for framtidig dyrehelse og fram­tidig dyrevelferd, og ikke minst trygghet for bøndene og hele ­produksjonssystemet. Det er utrolig mye som ligger i den utviklingen Guåker har bidratt med, sier han.

– Dette er viktig i et globalt p ­ erspektiv fordi det sikrer norske bønder ­konkurransekraft. I hele verden forsøker man å redusere antibiotikaforbruket, og da skal vi helst ligge i front, for så mange av våre produksjoner er i verdens­toppen.

Vi må hele tida jage resultater som sikrer god dyrevelferd og lite bruk av ­medisiner, sier Guåker.

Produsentenes kompetanse Guåker berømmer Felleskjøpet og Felleskjøpet Fôrutvikling for å være offensive.

- Gjennom tett dialog med oss ­produsenter og bruk av vår erfaring og kompetanse, har vi kommet så langt at vi i dag kan produsere kalkuner uten koksidiostatika med bedre resultater og minst like god dyrevelferd som da vi brukte parasittmidler i fôret. Det hadde jo ingen trodd var mulig, sier Guåker.

Langt mer krevende Guåker poengterer også at den nye ­produksjonsmetoden og det nye fôringsregimet gjør det mulig å øke andelen norske råvarer i fôret.

– Det ligger i sakens natur at når man fjerner vekstfremmende midler fra fôret, må produksjonen ta lengre tid, understreker Guåker.

– Dette er en langt mer krevende ­produksjon enn tidligere, særlig med tanke på bondens kompetanse, tidsforbruk og utgifter til fyring og ­ventilasjon.

Hvis ikke markedet anerkjenner og har betalingsvilje for verdens beste ­konvensjonelle kalkunproduksjon, får vi utfordringer, sier hun.

– Man må rett og slett ha mer betalt for sluttproduktet. Det er veldig viktig at forbrukerne er villig til å betale for god dyrevelferd, slik at bonden får dekket sine merkostnader, istemmer Sanson.

Godt samarbeid Sanson understreker at produsentenes kunnskap har vært avgjørende og at det ville vært fullstendig feil å arbeide med dette uten å ta kalkunbøndene med i prosessen.

– Ved å ligge i front, får vi gjerne utfordringer før andre får dem, og vi løser dem før andre har løst dem. Da

Koksidiostatika Koksider er encellede ­parasitter som kan forårsake alvorlige tarmsjukdommer (koksidiose) hos de fleste husdyr. I konvensjonell kalkunproduksjon har det vært tilsatt koksidiostatika i fôret de første åtte-ni ukene for å forebygge alvorlig tarmsjukdom fra koksider, sikre god dyrevelferd og forhindre bruk av antibiotika. Det mest brukte ­antiparasittmiddelet til kalkun i Norge har vært ­monesin. Monesin er ikke registrert som antibiotikum i EU/EØS, men har antibakteriell effekt på enkelte bakterier og har vært brukt som antibiotika til ­mennesker. Et annet parasittmiddel er lasalocid, men det har vært begrenset bruk av dette i Norge.

For noen år siden oppsto debatt om koksidiostatika til fjørfe i forbindelse med bruk av n ­ arasin i kyllingfôr. I dag produseres kylling uten forebyggende bruk av narasin. Narasin kan benyttes ved utbrudd av parasitter.

(Kilde: Animalia)

SAMVIRKE

#08 2021

17

EGGPRODUKSJON

Lar høna leve lenger

GODT SAMARBEID: Salgskonsulent Guri Kristina Johansen i Felleskjøpet har vært en viktig samarbeids­partner for Rias-Pakkeri i overgangen fra gammelt til nytt fôringsregime.

LEVANGER: Rias eggpakkeri har ­forlenget ­verpeperioden fra 78 til 90 uker for å ­redusere ­miljøavtrykket fra ­eggproduksjonen.

Felleskjøpet bidrar med spesiallaget fôr.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

18

SAMVIRKE

#08 2021

D

et er full fart i pakkeriet den dagen Samvirke besøker Rias. Eggpakkeriet, som pakker egg for femten­ ­eggprodusenter fra MidtNorge og leverer til Bunnpris, går nye veier for å gjøre produksjonen mer bærekraftig.

- Bunnpris er veldig opptatt av å ta en posisjon på bærekraft. De selger ­allerede snål frukt, snåle grønnsaker og snåle egg, som er for små eller for store i forhold til idealstandarden. De ønsket seg mer bærekraftige egg, noe som fikk oss til å forlenge verpehønenes levetid.

Lenger levetid på hønene kan redusere miljøavtrykket fra eggproduksjonen med 20-25 prosent, sier daglig leder Ivar Andreas Skjetnemark.

- Hvorfor er lang levetid mer bærekraftig?

- Når hønene verper i 90 uker i stedet for 78 uker, kan vi klekke færre høner

for samme mengde egg. Lenger levetid fører også til mindre transport av avlsdyr og til at færre hanekyllinger må avlives rett ­etter klekking forklarer daglig leder i Rias, Skjetnemark. Han forteller at alle eggprodusentene som leverer til Rias har høner av rasen ­Dekalb, en rase som har hatt lang levetid som en del av avlsmålet.

- Etter tretti uker reduseres ­eggproduksjonen gradvis, men gitt riktig fôring og riktig dyremateriale, så er det god lønnsomhet i å la hønene verpe lenger enn 78 uker, sier Skjetnemark.

Nytt kraftfôr Da Rias bestemte seg for å forlenge levetiden til verpehønene måtte det også gjøres endringer i kraftfôret.

- Felleskjøpet var veldig samarbeids­ villige og har nå utviklet et ­spesialkraftfôr tilpasset våre behov. Vi ønsket oss gulere plomme, et kraftfôr som er tilpasset lenger levetid på hønene

og som ikke inneholder animalsk fett.

Vi er glade for at Felleskjøpet har utviklet et skreddersydd fôr til våre femten ­produsenter, sier Skjetnemark.

Skreddersydde løsninger Prosjektleder Marit Kaarstad Dahl og salgskonsulent Guri Kristina Johansen fra Felleskjøpet har begge vært sterkt involert i prosessen med å utvikle nytt kraftfôr til Rias-Pakkeri. De presiserer at det er viktig for Felleskjøpet å imøtekomme kundenes behov.

- Vi kan selvsagt ikke lage egne ­kraftfôrblandinger til hver eneste produsent her i landet, men når ­eggpakkerier har spesifikke ønsker som gjør at deres produkter kan skille seg fra konkurrentene i møte med forbrukeren, er det selvsagt viktig at vi lytter til dem og tilpasser kraftfôret etter deres ønsker og behov. Å gjøre slike tilpasninger er en forutsetning for at Felleskjøpet skal være en god partner for bonden og for at våre kunder skal lykkes i sluttmarkedet, sier Kaarstad Dahl. ­­

GUL PLOMME: Rias-Pakkeri ønsket seg egg med ekstra gul plomme.

Til venstre er egg fra en høne som har spist det nye kraftfôret, til høyre er egg fra en høne som har spist ordinært verpehønefôr.

SNÅLE EGG: Rias-Pakkeri leverer egg til Bunnpris. Bunnpris ønsker å ta en posisjon på bærekraft og ­selger blant annet egg som er for små i forhold til idealstandarden.

Rett fôr til rett tid er smart, lønnsomt og bærekraftig!

Kromat Verp har blandinger som gjør det mulig å velge fôr med rett næringsinnhold til rett tid.

Lønnsom presisjon

NYE anbefalte fôringsstrategier sikrer høna det hun trenger av næringsstoffer når hun har størst behov.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#08 2021

19

PRESISJONSLANDBRUK

Best styring og dokumentasjon med gul kule­ LILLESTRØM: – Jeg valgte det beste systemet for styring og dokumentasjon, sier Ola ­Martin B ­ rændjord (34), men han har også en meget ­personlig grunn for sitt valg.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

GUL OG GRØNN KULE PÅ TAKET: Ola Martin Brændjord har montert AutoTrac både på den blå traktoren og på den gule skurtreskeren.

20

SAMVIRKE

#08 2021

D

en tidligere ­maskinselgeren i AK Maskiner kjører New Holland-traktor (7) og tresker (22). Han driver 770 dekar korn og oljevekster på Frogner i Lillestrøm ­kommune. I tillegg er det mye leiekjøring og ­snørydding.

De blå maskinene har fått en gul og grønn kule på taket. Det nye rattet med hjort har fått en liten motor som overtar ­styringa når han ønsker det.

Isobus-vinduet til Amazon-­sprøyta og -gjødselsprederen, som begge har ­seksjonsavstengning, dukker opp i Greenstar 4240-skjermen fra John Deere. Og iPad-en med John Deere ­Operations Center er festa på sideruta.

Ekstra overvåket På hjemmekontoret jobber pappa Ola Sigurd Brændjord (64) med Skifteplan og CropSat. Han følger med på jobbene som blir dokumentert i John Deere ­Operations Center, og han kan se hva som vises på skjermene i traktoren og treskeren via RDA fjerntilkobling og JDLink.

– Jeg blir litt ekstra overvåket, men det er fint også, sier Ola Martin.

Ola Sigurd ble lam fra nakken og ned etter en fallulykke i korntørka i 1999.

Heldigvis kom den da 12-årige ­sønnen tidlig hjem fra skolen den dagen, og faren ble funnet før det var gått for lang tid. I flere år drev faren gården fra rullestolen, og han er fortsatt en viktig støttespiller for Ola Martin på hjemmekontoret.

Dokumentasjon og presisjon - Det finnes rimeligere løsninger for ­styring og dokumentasjon, men da hadde vi gått glipp av mye. Nå bruker vi presisjonen og dokumentasjonen for alt den er verdt, sier Ola Martin.

Så langt er Operations Center brukt til dokumentasjon av såing, gjødsling og plantevern på egen gård, og i forbindelse med fakturering av leiekjøring. Ola Martin tilbyr også dekningskart når han leiesprøyter, på samme måte som ­kalkentreprenørene som kjører John Deere, selv om flere kunder nøyer seg med en excel-fil til ­plantevernjournalen.

Begge deler er enkelt å eksportere fra Operations Center, som automatisk­ registrerer traktorens bevegelser og hvor mye som blir dosert fra redskapene.

Ola Martin regner med å spare mye ­såfrø, gjødsel og sprøytemidler på ­redusert overlapp, i tillegg til at det er mer behagelig å la traktoren styre seg sjøl i sådraga. Mindre dobbel såing og gjødsling gir også mindre fare for legdeflekker, som er negative både for treskekapasitet, tørking og sopp.

Kamerater med samme system Det hjelper også på valget av John

Deere Operations Center at naboene og ­kameratene Ola Hytjan og ­Theodor Gauterud bruker samme system, kan dele data og erfaringer, og koble seg inn på hverandres skjermer ved ­behov. Medregnet støttespiller er også Felles­kjøpets produktsjef på traktor og ­presisjonslandbruk, Even Kristian ­Mangerud. Han har selv skrudd fast en gul og grønn kule på en rød gammel traktor.

Selv om Ola Martin ikke er mekaniker, har han montert kuler, rattmotorer og JDLink selv, med ledninger pent skjult bak deksler i traktoren.

– Rattmotorene er imponerende ­nøyaktige og stillegående, sier Ola ­Martin, som ga 9 000 kroner for hver.

Den gule StarFire 6000 SF1- kula koster 36 600 kroner ekskludert mva.

Avlingsregistrering på ønskelista Operations Center er gratis, men ­nøyaktige GPS-signaler koster. Der har Ola Martin foreløpig lagt seg på SF1, som er gratis med garantert maks avvik på 15 centimeter fra spor til spor innen et kvarter, og i praksis sjelden mer enn tre til fem centimeter med god satelitt­ dekning. Det fungerer bra ved såing, gjødsling og sprøyting, slik at han får gjort jobben nøyaktig nok uten overlapp.

Ulempen er at sprøytespor kan flytte litt på seg. De mest nøyaktige signalene er RTK, som Ola Martin synes er litt dyre nå. Men SF3, som er de nest mest nøyaktige signalene, fungerer veldig bra når man f.eks vil kjøre vendeteiger til slutt og etablere faste sprøytespor. Det står på ønskelista sammen med en nyere skurtresker med avlingsregistrering, slik at han får større nytte av muligheten til variabel gjødseltildeling.

VARIABEL GJØDSELTILDELING: CropSAT har vært brukt for å proteingjødsle Kuban høst­ hvete, som i gjennomsnitt fikk 15 kilo 27-00, med ­variabel tildeling fra 3,3 til 16,6 kilo.

Grønne ­markeringer viser hvor det er gitt mest, røde markeringer viser hvor det er gitt minst. ­Avregningen viste 14,7 prosent protein og ­matkvalitet.

RATTMOTOR, ISOBUS OG OPERATIONS CENTER: Det nye rattet med hjort har fått en liten motor som overtar styringa. Isobus-vinduet til sprøyte- og gjødselspreder dukker opp i Greenstar 4240 ­skjermen. Og iPad-en med John Deere Operations Center er festa på sideruta.

SAMVIRKE

#08 2021

21

TRAKTOR

Styrker kompetansen – lanserer Agridekk Felleskjøpet har forhandlet landbruks- og ­traktordekk i årtier. Nå legger samvirkekonsernet inn et nytt gir i satsingen på dekk og felg.

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

EKSPERTISE: Servicetekniker Iver Tore Skomaker­ stuen ved Felleskjøpet Otta er en av mange ansatte i bondesamvirket som får spisset ­kompetanse på landbruksdekk.

FYLLER TOMROM: – Med Agridekk fyller vi et tomrom i markedet mellom dekkjeder og landbruket, sier produktsjef Gunnar Skallerud i Felleskjøpet Agri.

G

jennom merkevaren Agridekk skal utvalgte a­ vdelinger rundt om i landet være Felleskjøpets ­spydspisser på alt som ruller i landbruket.

– Alle våre verksteder kan mye om dekk og felg, men enkelte avdelinger er et heste­hode lenger framme. ­Disse vil fra i høst bruke merkenavnet Agridekk som et bevis på at her er den ­ypperste ekspertisen på landbruksdekk, sier ­produktsjef Gunnar Skallerud i ­Felleskjøpet Agri.

Disse blir Agridekk-avdelinger I første omgang er det fem avdelinger i Felleskjøpet Agri som vil få merke­ navnet Agridekk: Bø i Telemark, Otta, Gol, ­Koppang og Skei i Jølster. Alle disse avdelingene vil etableres som Agridekk-avdeling innen 2022.

22

SAMVIRKE

#08 2021

– Med Agridekk fyller vi et t­ omrom i markedet mellom dekkjeder og ­landbruket. Vi startet en stor satsing på dekk og felg i Felleskjøpet i 2020, og med Agridekk utnytter vi dette enda mer.

– Avdelinger som ikke er Agridekk skal fremdeles ha fokus og oppmerksom­ het på dekk og felg, og skal ta del i ­opplæring, sier Skallerud.

– Skal være bondens dekkpartner Med Agridekk skal Felleskjøpet fortsette kursing og kompetanseheving, noe som i neste ledd skal gis videre til eierne, landets 44.000 bønder.

– Det er mye å hente på riktig og god kunnskap om riktig bruk av dekk, både tilknyttet økonomi, slitasje av utstyr og i et bærekraftperspektiv. Felleskjøpet skal fortsette å være bondens foretrukne

dekkpartner, sier Gunnar Skallerud.

Verkstedleder Torgeir Holen ved Felleskjøpet Otta er glad for at de blir Agridekk-avdeling.

– Vi har allerede kompetansen på plass hos oss, og ikke minst er lokalitetene til stede gjennom den nye verkstedhallen vår. På Otta har vi landets mest moderne landbruksverksted på 1200 kvadrat­ meter. Vi gleder oss til å svare på mange utfordringer tilknyttet landbruksdekk fremover, sier Holen.

På sikt skal det bli enda flere Agridekk-avdelinger i Felleskjøpet.

– Vi starter med disse fem avdelingene som har god geografisk spredning i Sør-Norge, og det vil ikke ta lang tid før vi også etablerer Agridekk-kompetanse både på Kløfta, Hamar, i Trøndelag og lenger nordover, sier Gunnar Skallerud.

Velkommen til

Bondens Julehandelsdag Torsdag 9. desember

Alle Felleskjøpets avdelinger inviterer til en koselig førjulsdag med gode tilbud og hyggelig stemning!

Her er noen av tilbuden, flere i butikken.

Stihl MS 261 C-M Bensindrevet motorsag

Alle vedsekker

• Skjærelengde 35 cm • Perfekt til tynning, felling, kvisting • Stihl 2-Mix motor og M-Tronic

20%

Spar 1 250,-

7 740,-

Pro Plan tørrfôr til hund og katt

25%

8 990,-

Metabo kompressor Basic 280-50 W OF • Gode kaldstartsegenskaper • Innebygget overbelastningsvern • Tanken har 10-års garanti

Spar 300,-

2 690,-

Luda Farm Farmcam

• 360 grader overvåking • For både inne- og utebruk • Innebygd batteri

Nyhet!

Herre, dame og barn

2 990,-

20% Spar 400,-

3 500,3 900,-

Alle priser inkl. mva

felleskjopet.no • 72 50 50 50

Varmedresser

TRAKTOR

STERKE I TROEN: Brødrene Atle Olderheim Hansen (f.v.) Anders Hansen Olderheim og Boye Hansen Olderheim har bestilt sin 11. John Deere til bruk i entreprenørdriften.

Anleggsbrødrene valgte John Deere

VESTRE TOTEN: De tre ­anleggsbrødrene på Raufoss er ikke i tvil. Det måtte bli F ­ elleskjøpet og John Deere. Nå ­utnytter de ­teknologien i ­traktorene sine til flåtestyring, dokumentasjon og v ­ edlikehold for å effektivisere ­arbeidet og unngå driftsstans.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

24

SAMVIRKE

#08 2021

S

iden den første ­bruktmodellen ble kjøpt i 2004, har b ­ rødrene hatt til sammen ti John Deere-traktorer hos Entreprenør Odd Steinar Hansen. Den ellevte er i bestilling. Denne dagen er alle seks hjortene som akkurat nå inngår i drifta, parkert på rekke og rad, og vi har fått Boye Hansen Olderheim, Anders Hansen Olderheim og Atle ­Olderheim Hansen til å posere i front. De tre ­brødrene eier og driver anleggsfirmaet som faren og den eldste av brødrene startet opp i 1989. I dag er selskapet et vel etablert anleggsfirma på Toten med 22 ansatte.

– Vi driver med alt innenfor graving, som er hovedaktiviteten vår. I vinterhalvåret har vi mye brøyting og strøing. Blant annet brøyter vi halve Raufoss Industripark og mye veier og annet for offentlige kunder. Alle traktorene er i full bruk både sommer og vinter, forteller Anders.

Selskapet har vokst jevnt og trutt.

– Vi har hele tiden bygd stein på stein.

Vi prøver å bygge en solid grunnmur og er opptatt av å eie. Vi har kjøpt flere av traktorene, men leaser de største, sier han.

Oppfølging er avgjørende – Enkelt sagt er det viktige for oss at traktorer og utstyr går når vi trenger det.

Når noe ikke virker, er det avgjørende at noen svarer i den andre enden når vi trenger hjelp, understreker daglig leder Boye Hansen Olderheim. Det er derfor brødrene velger Felleskjøpet og John Deere.

- Her får vi hjelp og det finnes alltid en maskin som vi kan disponere, slik at vi får gjort det vi skal. Vi har aldri ­opplevd så bra oppfølging som vi får hos Felleskjøpet når det gjelder traktorer noen andre steder, sier Anders, som er HMS-ansvarlig og assisterende daglig leder.

6000 timer i året Brødrene tok i bruk sin første John Deere, en brukt 6420S, i 2004. Men det var i 2016 John Deere for alvor gjorde sitt inntog i bedriften. Da fikk de en 6215 demotraktor i «akutthjelp» gjennom Felleskjøpet. I dag består ­traktorparken av to 6250R, én 6155R, én 6150R, én 5125R og én 5100R. En av 6250-­modellene skal byttes i en ny.

– Vi kjører rundt 6 000 traktortimer i året, forteller Boye.

Brødrene sier at de har opplevd John Deere som et veldig bra produkt, og ­legger stor vekt på at traktorene er ­bruker- og servicevennlige.

– For oss er det viktig at traktorene er enkle å betjene. Men alt som ­ruller og går, skjer det noe med. Derfor ­hjelper det ikke om det står A eller B på ­maskinen hvis vi ikke får hjelp. Her er vi veldig godt fornøyd med Felleskjøpets verksted på Lena, og vi er heldige som har flinke folk der, som vi kan ringe og diskutere med. Sjåførene kan også ta direkte ­kontakt med verkstedet for å løse problemer. Den serviceinnstillingen vi møter der er vi helt avhengig av, sier Boye.

Expert Alarm Mekaniker Kjetil Johansen på verkstedet på Lena er en av Felleskjøpets mange spesialister på John Deere-teknologien.

– Fire av traktorene hos Entreprenør Odd Steinar Hansen er utstyrt med JDLink. Det har noen store fordeler, sier han.

– JDLink gjør at traktorene er tilknyttet Felleskjøpet og John Deere via mobilnettet. Informasjon og data som sendes fra traktoren til oss blir analysert. Vi ser når det er behov for vedlikehold og service, og vi får varsler om eventuelle feil. Ved en såkalt Expert Alarm, som genereres fra ulike feilkoder, kommer det automatisk en alarm hos Felles­ kjøpet. Alarmen inneholder en servicemelding med beskrivelse av feilen, hva som skal utbedres og behov for reservedeler. Teknisk avdeling hos Felleskjøpet overvåker dette og sender meldingen til aktuelle parter. Slik kan vi forebygge driftsproblemer og i verste fall et havari på traktorene, fortsetter Johansen.

tid. Et eksempel kan være Adblue og utslipp. Da kan Johansen eller noen av hans kollegaer hente opp traktoren hos entreprenøren på sin mobil og godkjenne at den kan gå en time til, slik at sjåføren kommer seg til verkstedet.

– For oss er det en stor trygghet å vite om feilen ikke er mer alvorlig enn at vi kan bruke traktoren videre. Så får vi beskjed fra Felleskjøpet når de har deler og vi kan komme inn og få rettet den, sier Boye.

– En stor fordel med JDLink er at vi kan planlegge service og sørge for at vi har alt på plass når traktoren kommer inn for vedlikehold eller reparasjon, understreker Johansen.

Deler skjerm Med JDLink og funksjonen RDA (Remote Display Access) kan sjåføren i traktoren dele skjerm med andre i entreprenør­ selskapet og mekanikerne hos ­Felleskjøpet. Sjåføren kan for eksempel få hjelp til å tolke en feilkode på traktorskjermen, eller tilpasse innstillinger av funksjoner i traktoren eller redskapen.

RDA gir også folkene hos entreprenøren og mekanikerne hos Felleskjøpet mulighet til å hjelpe sjåføren via telefon med å endre innstillinger og rette feil.

– Erfaringene med JDLink og RDA er at det oppstår mindre problemer når vi får forvarsler om service og sammen kan tolke og gjøre noe med varsler. Vi fanger opp ting før det oppstår skader, sier Johansen.

Anders peker på at man ved hjelp av RDA kan bistå sjåfører som mangler ­erfaring med bestemte traktormodeller, og at

de har opplevd at problemer lettere kan løses direkte mellom sjåførene og ekspertene hos Felleskjøpet.

Flåtestyring JDLink gir også mulighet for flåtestyring, noe entreprenørfirmaet har begynt å benytte seg av.

– Vi kan se hvor traktorene til enhver tid er og vi kan hente ut informasjon fra maskinen. Vi ser verdien i dette, men må sette av mer tid til å lære oss systemet og prøve å bruke det enda mer, sier Anders.

Trenger ikke AutoTrac Entreprenørene på Raufoss har ikke sett behov for å AutoTrac, som brukes mye i jordbruket. De har heller ikke Starfire-antenne på traktorene. Hvis de hadde hatt det, kunne de også lagt inn og dokumentert hvilke arbeidsgoppgaver som ble utført på ulike steder.

Johansen forteller at Felleskjøpet skal i gang igjen med nye opplæringskurs for brukere av JDLink. Disse kursene måtte avbrytes under koronapandemien.

Systemet er laget slik at sjåføren får et varsel og må godkjenne at andre kan gå inn på skjermen for å sjekke data i traktoren. Med JDLink overføres data fra traktoren trådløst til nettsiden MyJohnDeere. Her samles stadig mer ­informasjon om kjørelengde, diesel­ forbruk og arbeidsoppgaver.

– Vi har blant annet registrert et ­gjennomsnittlig dieselforbruk på 11 liter i timen på en av våre 6250R. Det synes jeg ikke er avskrekkende for en slik traktor, sier Boye.

GOD OPPFØLGING: Mekaniker Kjetil Johansen hos Felleskjøpet på Lena er en sentral kontaktperson for entreprenørene på Raufoss. – Når det gjelder traktorer har vi aldri opplevd den oppfølgingen vi får hos Felleskjøpet, sier Anders Hansen Olderheim.

Kan planlegge service Alle feilkoder er ikke like alvorlige. Med JDLink kan John Deere og mekanikerne i Felleskjøpet vurdere om det er påkrevet å foreta en utbedring umiddelbart, eller om traktoren kan kjøres videre til man får tak i deler eller verkstedet har ledig

SAMVIRKE

#08 2021

25

RESERVEDELER

SKRUR OG SKRUR: Sæming Hornset har aldri skiftenøkkelen langt unna.

Han har kontroll på svært mye av bruktdelene som befinner seg på Koppang.

Brukt-mekkaet på Koppang STOR-ELVDAL: Bli med til landets eneste rendyrkede John Deere-huggeri.

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

H

uggeri er muligens noe upresist. Her finner du nemlig ingen kule eller presse som vi ser for oss i tegneseriene. På huggeriet ved Felleskjøpet Koppang blir kondemnerte traktorer skrudd fra hverandre. Sakte, men sikkert. Del for del.

I det gigantiske lageret blir delene registrert og notert ned. Skjønt notert er muligens også noe upresist. De aller fleste notatene ligger lagret i hodet til ­mekaniker Sæming Hornset.

- Her har det vært Felleskjøpet i en årrekke. Det startet som bilverksted, og etter hvert tok Felleskjøpet over. Faktisk ble en av de første Felleskjøp-butikkene etablert her på Koppang, forteller Sæming.

God bærekraft Selv startet han på verkstedet i 1998. I dag er han mekaniker med spesielt ansvar for bruktdelene.

Det meldte seg et marked for brukte deler tidlig på 90-tallet. Daværende verksted­ leder så muligheten i å kjøpe traktorer som vi demonterte og solgte deler av. Det viste seg raskt at dette var et marked, og avdelingen vår fikk ansvaret for bruktdelene fra John Deere. Siden har det bare ballet på seg. Vi demonterer og selger brukte deler kun fra eget merke, sier Sæming.

26

SAMVIRKE

#08 2021

I løpet av et år har Sæming alltid en traktor å skru på. A ­ ntallet kondemnerte kjøretøy varierer. Da Samvirke besøkte ­avdelingen i Østerdalen hadde de eksemplarer fra 90-tallet som rett og slett har stoppet på grunn av slitasje. I tillegg var det også traktorer som bare er noen år gamle, men som har rullet rundt. På plassen utenfor verkstedet står blant annet en John Deere 6125R fra 2016.

– Denne har rullet rundt slik at veldig mye ble skeivt. Da blir den kondemnert, men det er fortsatt veldig mye som kan gjenbrukes. Vi har avtale med Gjensidige som gir oss førsteretten til å kjøpe vrakede kjøretøy av dem, og så får de kjøpe deler av oss. Huggeriet vårt er lite, men det har virkelig en misjon tilknyttet dette med gjenvinning og bærekraft, sier Sæming.

Lagerbeholdningen på Koppang finnes ikke nedskrevet.

– Jeg klarer å svare på stående fot i cirka 70-80 prosent av ­henvendelsene. Resten må jeg sjekke på lageret, men en viss peiling må du ha i denne jobben. All den tid vi ikke har et register, må det nesten bli slik. Alt som ligger ute i huggeriet er merka, så der kan alle her finne ut av det, sier han.

Mye å spare Bruktavdelingen på Koppang pleier i hovedsak å legge seg på halv pris av nytt når de forhandler bruktdeler. Det er ­maksprisen, men det gjøres også en vurdering ut fra timetall og tilstand.

– Det er mange dyre komponenter som traktoreiere kan spare mye penger på ved å kontakte oss.

Sæming smiler når han får spørsmål om den lille avdelingen vil klare å ta imot enda flere henvendelser pr dag.

– Ja, det skal vi klare. Det er bare å ansette flere, det, sier Sæming og smiler.

PS! Vi kunne ikke unngå å spørre hvor Sæming har navnet sitt fra. – Det er et typisk, gammeldags navn fra Østerdalen. Jeg tror vi er 21 personer som heter det, og de aller fleste av oss vet hvem de andre er, sier Sæming med et smil.

MANGE TELEFONER: Kundetelefonen på Koppang ringer jevnt. Sæming svarer alle, og skulle han ikke rekke det, prøver han å ringe tilbake.

Utfordrende spesifiseringer John Deere-huggeriet på Koppang er så småskala at det ikke eksisterer noen digital løsning hvor du kan søke i brukte deler.

– Henvendelsen foregår på telefon og epost. Det er stort sett jeg som styrer det, og vi vet ganske godt hva vi har. ­Utfordringen er at det er mye jobb ettersom nyere traktorer er ganske ­spesifiserte. Tidligere var det slik at hadde du en 40- eller 50-serie, gikk delene på hele serien. Nå må vi ha chassis-­ nummer og mye opplysninger for å finne riktig del. Det er litt jobb tilknyttet hver henvendelse.

– Hvor mange henvendelser har dere på en dag?

– Det varierer fra 10 og oppover. Det meste vi har hatt var 80 henvendelser. Det varierer selvsagt, men toppene er i sesong.

– Er det noen problemer som går igjen?

- Nei, det kan være alt. Tidligere var motorer og girkasser veldig populære. De solgte vi nesten før de kom inn. I dag blir de stående mens alt annet av hytter, styreenheter, karosseri, hjul og akslinger er mer høyfrekvente varer. Henvendelsene varierer veldig.

Sendte motor til Svalbard Telefonen på det lille kontoret ringer jevnt. Sæming lover at han skal ringe tilbake når Samvirke har reist. Forsendelsene går fra Koppang til hele landet, ja, utlandet også.

– Vi har sendt til både Polen og Litauen, men da må de komme hit for å hente det selv. Jeg husker også godt en gang vi sendte en hel motor til Svalbard. Felleskjøpet på Finnsnes trengte en rask løsning, og da fant vi ut av det med mange gode hjelpere.

Det var ikke akkurat en henvendelse som passet i postkassa, sier Sæming og ler.

GAMMELT OG NYTT: Det er ikke bare gamle traktorer som havner til hugging – altså demontering. Denne 6125R-modellen gikk rundt og ble så skadet at den gikk til kondemnering. Likevel er det mange deler som kan gjenbrukes.

Står du fast og trenger brukte deler?

Ta kontakt med din lokale Felleskjøp-avdeling.

Du kan også ringe direkte til reservelageret på ­Koppang. Du når Sæming og kollegene hans på ­telefon: 992 58 293. Sæming treffes også på epost: saeming.hornset@felleskjopet.no

SAMVIRKE

#08 2021

27

LÆRLINGER

– Å være lærling hos Felleskjøpet er veldig spennende Felleskjøpets lærlingrogram er mer populært enn noensinne.

Kameratene Ole Jakob og Adrian (18) var raskt ute med å gripe muligheten til å bli industrimekanikere da sjansen dukket opp.

Tekst: Sølve Hindhamar Foto: Marius Svendsen

H

vert år tar Felleskjøpet inn rundt 50 lærlinger over hele landet innen landbruksmaskinmekanikk, reservedelsfaget, butikk, produksjon, industrimekanikk og elektriker-faget. I løpet av de siste ti åra har nærmere 500 unge mennesker fått lærlingplass hos Felleskjøpet.

Variert arbeidshverdag Jakob Oldebråten Isaksen og A ­ drian Hermansen startet i august 2021 som lærlinger i industrimekanikk ved Felleskjøpets fabrikk på Kambo utenfor Moss. De elsker allerede sin nye hverdag på anlegget, som sender kunstgjødsel og kraftfôr ut til bønder over hele landet.

- Det som er så spennende med å være lærling hos Felleskjøpet er at du får være med på så mye forskjellig. For oss kan det være alt fra å montere nye maskiner, til å vedlikeholde eller reparere avanserte installasjoner. Anlegget her på Kambo er stort, det er alltid behov for oss ett eller annet sted, sier 18-åringene.

Søkte lærlingplass etter utplassering De to guttene fikk sitt første møte med fabrikken da de var utplassert der fra videregående skole. Oppholdet var så interessant at begge bestemte seg for å søke lærlingplass så raskt de kunne.

- Jeg har likt å skru på ting siden jeg var

28

SAMVIRKE

#08 2021

liten gutt, derfor er dette perfekt for meg. Når man fikser en ting, så gir det veldig god mestringsfølelse. I tillegg er det sosiale miljøet her hos Felleskjøpet veldig bra. Vi har blitt tatt imot med åpne armer, sier Adrian.

Industrimekaniker-lærlingene ­stiller på jobben hver dag klokka sju, før de ­sammen med resten av kollegene fordeler dagens arbeidsoppgaver mellom seg. En fast, erfaren ansatt står parat til å hjelpe dem hvis de har spørsmål. Han passer også på at de får dekket alle deler av læreplanen før de skal opp til fagprøven.

- Entusiastiske lærlinger er gull verdt.

I tillegg til Adrian og Ole Jakob har ­fabrikken på Kambo for tiden to lærlinger innen produksjonsteknikk.

Leder Vedlikehold ved Felleskjøpets avdeling Kambo, Morten Rønningen, sier entusiastiske lærlinger er gull verdt for fabrikken.

- En av grunnene til at vi ga lærling­ programmet et løft i 2011, var at vi innså at vi måtte rekruttere flere unge for å klare generasjonsskiftet. Her på Kambo har vi over 3000 forskjellige typer utstyr som trenger vedlikehold, fra kjøleanlegg til robotinnpakking. Ved å utdanne egne lærlinger får vi spesialister på ­akkurat det vi trenger.

- Felleskjøpet er et fantastisk sted å jobbe, så har man først begynt hos oss, er det få som slutter. Mange av de som jobber her i dag er folk som har gått rett over fra å være lærling hos oss, til å bli ansatt, sier han.

Bidrar til å holde norsk matproduksjon i gang På Felleskjøpets verksted i Kløfta i ­Ullensaker kommune, stortrives Magnus Eng Eriksen Arteid (21) som lærling i landbruksmaskinmekanikk. ­Innsatsen hans har vært så imponerende at han i 2021 ble utropt til Årets lærling i ­Felleskjøpet.

Magnus trekker frem det unike sosiale miljøet og muligheten til å mekke på alt fra traktorer til gressklippere som noe av det han liker best ved jobben.

- Jeg er selv oppvokst på gård og vet godt at uten landbruksmaskiner som virker, får ikke bøndene gjort den viktige jobben sin. Det er derfor gøy at jeg får bidra til å holde norsk matproduksjon i gang.

- Her får vi inn alle typer maskiner, og det er mye å sette seg inn i. Noen ganger må man være litt detektiv for å finne ut hva som er galt, men følelsen jeg får når jeg klarer å løse problemet selv, er veldig god.

Drømmeyrke To mentorer på verkstedet sørger for at han er i rute med fagplanen, og svar-

DRØMMEYRKE: Magnus Eng Eriksen Arteid (21) er kåret til Årets lærling i Felleskjøpet 2021.

TRIVES: Jakob Oldebråten Isaksen og Adrian Hermansen er lærlinger i industrimekanikk på ­ elleskjøpets kraftfôrfabrikk på Kambo. De stortrives, blant annet på grunn av varierte oppgaver og F godt arbeidsmiljø.

«Jeg er veldig glad og takknemlig for at Felleskjøpet har gitt meg denne sjansen.»

Magnus Eng Eriksen Arteid Lærling er på spørsmål han måtte ha. Magnus er ikke i tvil om at han har funnet sitt ­drømmeyrke.

- Jeg er veldig glad og takknemlig for at Felleskjøpet har gitt meg denne sjansen.

Planen for fremtiden er å ta over ­familiegården sammen med broren min, og å jobbe som landbruksmaskin­ mekaniker ved siden av. Det er den perfekte ­kombinasjon for meg som både liker å dyrke jorda og å skru på motorer og maskiner, sier han.

Faglært arbeidskraft er viktig for landbruket HR-Direktør i Felleskjøpet Agri, Kari Wang Olsen, sier at et av hovedmålene med det omfattende lærlingtilbudet, er å hjelpe flere norske ungdommer til å ta fagutdanning.

- Felleskjøpet anser det å være lærebedrift som et viktig samfunns­ ansvar. Norge har et stort behov for faglært arbeidskraft i årene som ­kommer, og Felleskjøpet gjøre det vi kan

for å bidra til å utdanne faglært arbeids­ kraft som er ­viktig for norsk landbruk.

Det bidrar også til lavere arbeidsledighet blant u ­ ngdom i Norge.

Viktig rekrutteringskanal Wang Olsen sier morgendagens ­landbruk stiller nye krav til både bøndene og de som jobber i tilknyttede næringer.

Lærlingordningen vil derfor fortsette å være en viktig kanal for å sikre bedriften nok kvalifisert arbeidskraft i fremtiden.

- Vi har allerede eksempler på ­avdelinger som nesten utelukkende utdanner nye faglærte medarbeidere i stedet for å rekruttere eksternt. På denne måten sikrer de at de til enhver tid har tilgang til kvalifisert arbeidskraft.

- Lærlinger er også et viktig tilskudd til avdelingen når det gjelder ­arbeidsmiljø.

Lærlingene har med seg både gode spørsmål, nysgjerrighet og engasjement.

Dette er med på å utfordre oss, og bidrar til læring hos våre erfarne medarbeidere, sier hun.

Felleskjøpets lærlingordning Felleskjøpet har lærlinger ­innen ­landbruksmaskinmekanikk, ­reservedelsfaget, butikk, ­produksjon, industrimekaniker og elektriker-faget. Er du interessert i å bli lærling i Felleskjøpet, kan du kontakte Opplæringskontoret i ditt fylke, din lokale Felleskjøpet-­ avdeling eller sende en mail til rekruttering@felleskjopet.no.

Etter endt læretid skal lærlingen avlegge fagprøve i bedriften. Ved bestått fagprøve får man fagbrev.

Felleskjøpet ansetter svært mange av lærlingene i stillinger som mekaniker, reservedelsselger, butikkselger, produksjon, industri­ mekaniker og elektriker etter gjennomført fagbrev.

Dersom man ønsker å utdanne seg videre i stedet for å begynne å ­jobbe, kan man søke fagskole.

Det er også mulig å ta studie­ kompetanse og gå videre til ­høyskole eller universitet.

SAMVIRKE

#08 2021

29

OLJEFRØ

VEIEPRØVE: Veieprøver av plantemassen om høsten gir en god indikasjon på hvor mye nitrogen rapsen vil trenge til våren.

Når våren kommer og bladene har visnet ned under vinteren, er det for sent..

Nå bestemmes vårgjødslinga til høstrapsen Det er på høsten du bestemmer hvor mye ­gjødsel høstrapsen trenger til våren. Veieprøver av plantemassen før innvintring gir en god ­indikasjon på hvor mye nitrogen rapsen må ha.

Jo kraftigere plantene er, jo mindre nitrogen er det behov for til våren.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

30

SAMVIRKE

#08 2021

D

et er sådd mye høstraps. Tall fra Felleskjøpet og de andre såvareleverandørene tyder på at det kan være sådd rundt 20 000 dekar, og de fleste åkrene ser bra ut før innvintring.

Raps som ble sådd fram til 20. august har fått nok døgngrader til å etablere seg godt.

– Rapsen bør ha 450-500 døgngrader før innvintring, og slik høsten har vært, har de fleste åkre fått en god start. Raps som ble sådd 1. august har fått over 700

«Det er nå før frosten kommer og plantene innvintrer at vi kan bestemme gjødslingen neste sesong, for når bladverket er borte til våren er det for sent.»

Ingvild Evju Rådgiver i NLR Viken

døgngrader i vårt område, sier rådgiver Ingvild Evju i NLR Viken.

Også i fjor høst var det mange fine høstrapsåkre, men mange bukket under i den lange perioden med sterk kulde og manglende snødekke sist vinter.

Høstrapsen overvintret imidlertid ­generelt bedre på vestsiden enn på ­østsiden av Oslofjorden.

– Vinteren viste at mye av høstrapsen overvintret selv om mye høstkorn gikk ut, sier Evju etter erfaringene i Vestfold.

Veieprøver Vi er med Evju i en høstrapsåker med sorten Mercedes i Sem utenfor Tønsberg i slutten av oktober. Åkeren ble sådd 5. og 6. august og står kraftig og fin. Rapsen ble gjødslet med 24 kilo 18-3-15 den 12. august og ytterligere 11 kilo 18-3-15 den 10. september.

For å anslå gjødselbehovet til våren kan en ta veieprøver av plantemassen fra én kvadratmeter, vurdere avlings­ potensialet og legge resultatene inn i en ­kalkulator som er utarbeidet av Svensk Raps (her angis areal i hektar).

– Det er nå før frosten kommer og plantene innvintrer at vi kan bestemme gjødslingen neste sesong, for når bladverket er borte til våren er det for sent, sier Evju.

Flere veieprøver For å få et mer presist resultat og kunne ta hensyn til variasjoner i åkeren, ­anbefaler Evju å ta flere veieprøver på ulike steder i åkeren.

– Her er et CropSat-kart, som viser variasjonen i biomassen på skiftet, et godt hjelpemiddel. Ved å bruke kartet til å ta prøver fra områder med ulik plantemasse, får man et bedre bilde av hele åkeren og en kan lage en styrefil for variert gjødsling til våren, sier Evju.

Rådgiveren har med seg en ramme som dekker én kvadratmeter som hun kaster tilfeldig ut i åkeren der hun velger å ta ut prøver. Innenfor ramma klipper hun alle rapsplantene ved jordoverflata og samler dem i en pose, som hun veier ved hjelp av en enkel koffertvekt.

I dette tilfellet veier plantemassen 2,9 kilo. Evju anslår avlingspotensialet til

400 kilo per dekar og hun forutsetter at plantene har fått tilgang til to kilo ­nitrogen per dekar gjennom minerali­ sering i jorda. Når verdiene legges inn i gjødslingskalkulatoren viser ­kalkulatoren at plantene vil ha behov for 4,2 kilo nitrogen per dekar til våren.

– Vårgjødslinga gis ved vekststart, i praksis ofte en morgen med teleskorpe.

Er det snakk om inntil seks til åtte kilo nitrogen per dekar, anbefaler vi stort sett å gi dette i én gjødsling. Dersom behovet er større, kan det være fornuftig å dele det i to gjødslinger, sier Evju.

Vurderinger om våren – Hvordan korrigerer du gjødselbehovet du kommer fram til om høsten, når våren kommer?

– Det vil være overvintringa som bestemmer det. Opplever man at det har vært god overvintring, at plantene k ­ ommer fort i gang og at ­avlingspotensialet er høyt, er det jo greit.

Men er det som våren 2021, der mange åkre hadde hatt det veldig tøft gjennom vinteren og det var tvil om de hadde overlevd, blir potensialet et helt annet.

Dette er en vanskelig vurdering og vi har fortsatt mye å lære. Men når situasjonen er som den var i vår, er det veldig aktuelt å dele gjødslinga for å ha mulighet til å justere etter hvert som ting utvikler seg.

Er plantene satt mye tilbake, kan det være behov for kraftigere gjødsling enn beregnet om høsten. Det er ikke sikkert man har godt nok inntrykk av over­ vintringa ved første gjødsling, sier Evju.

STREKNING: Det ovale vekstpunktet viser at denne rapsplanta har begynt å strekke seg, noe som ikke er ønskelig om høsten. Plantene kan strekke seg hvis de får det for trangt. Det er derfor viktig å tilpasse plantetallet ved tidlig og sen såing.

1 M2: NLR-rådgiver Ingvild Evju bruker en ramme på én kvadratmeter og klipper rap­s­­plantene rett ved jordoverflaten innenfor en ramma.

Nitrogen viktigst om våren Erfaringene fra Sverige er at nitrogen er viktigst for rapsen om våren. Behovet for fosfor og kalium bør hovedsakelig være dekket gjennom høstgjødslinga, blant annet fordi fosfor som tildeles oppå bakken om våren, vil være lite tilgjengelig for disse plantene. Har man veldig kaliumfattig jord, er det ­aktuelt å tildele kalium. Det er også viktig med svovel i riktig forhold for å utnytte ­nitrogenet. Rapsen trenger også bor, men det blir stort sett ivaretatt dersom en bruker Fullgjødsel.

SAMVIRKE

#08 2021

31

OLJEFRØ

Såtid og plantetall Inne i den fine åkeren ligger et minst like fint forsøksfelt med ulike ­høstrapssorter og to forskjellige såtider. Feltet ble sådd 5. og 12. august med høstbygg som forgrøde etter tradisjonell jordarbeiding med pløying og harving.

Ved såing ble det tilstrebet en etablering med 50 planter per kvadratmeter. Feltet fikk samme gjødsling som åkeren rundt, samt 12 kilo 18-3-15 gjennom labben ved såing. Rapsen i forsøksfeltet har dermed fått ca. 8,5 kilo nitrogen per dekar i høst, som er noe mer enn anbefalt. Feltet ble vannet to ganger og spirte fint til tross for de tørre forholdene i august. Andre steder opplevde mange at tørken førte til sein og ujevn oppspiring.

Lavere såmengde ved tidlig såing – Nå senhøstes ser vi mindre forskjell mellom såtidspunktene enn vi gjorde tidligere i høst, sier Evju, som forteller at sist i oktober hadde det først sådde nådd 664 døgngrader og det sist sådde 584 døgngrader.

– Det ville vært veldig interessant å se sammenheng mellom sådato og såmengde, men i dette forsøket er det ikke lagt opp til det. Når plantene får det trangt strekker vekstpunktet seg oppover, noe vi ikke ønsker om høsten, fordi planta da blir mer utsatt for frost.

Ved tidlig såing er det derfor aktuelt med lavere såmengde. Ved såing 1. og 20. august kan det være riktig å legge seg på henholdsvis 35-40 og 55-60 planter per kvadratmeter. Men en må selvfølgelig vurdere forhold og laglighet. Spørsmålet

er vel om en tør å så ned mot de laveste nivåene, som betyr en såmengde på 200-250 gram frø per dekar. Det kan nok føles risikabelt, men vil gå bra hvis forholdene er gode, sier Evju.

Klimaendringer kan endre rådene Høye temperaturer i august og ­september har gitt svært kraftig vekst på det tidligst sådde. Noe av det samme opplevde en i fjor.

– Hvis slike høster blir normalen, er det spørsmål om vi kan så rapsen enda seinere enn vi hittil har anbefalt. Det vil imidlertid avhenge av mange forhold som må vurderes på det aktuelle tids­ punktet. Vi vil nok fortsatt anbefale å så så fort det er mulig og når forholdene er laglig fra begynnelsen av august. Hvis en ikke utnytter denne muligheten, kan det komme regnværsperioder som gjør det umulig å etablere høstrapsen tidsnok, sier Evju.

Storskalaforsøk I Vestfold er det også anlagt et storskala­ forsøk med høstraps med tre ­forskjellige jordarbeidingsmetoder og seks ­forskjellige såmaskiner, inkludert såing med frøaggregat på ugrasharv. Generelt står rapsen best på arealene som er pløyd og harvet, mens etableringen er dårlig der det er direktesådd.

– Selv om vi har dyrket høstraps noen år, har vi ikke mange forsøk i Norge å støtte oss på. Dette er derfor veldig nyttig for oss og vi har lært mye allerede, sier Evju.

Det er både tidkrevende og dyrt å pløye.

Forsøket viser imidlertid at e­ tableringen

synes å bli sikrere bare ved å kjøre en harveløsning. Evju trekker fram at etablering med ugrasharv også kan gå, men at det da bør pløyes. Grunnen til at det direktesådde spirte sent og dårlig i dette forsøket, er trolig at det var for tørt og hardt da feltet ble sådd. L ­ ærdommen er at en må vurdere nøye både forhold og jordtype ved direktesåing. Evju peker også på at forsøket viser at det er ­vanskelig å stille inn såmaskinene til oljefrø.

– Vi må øve oss på å vurdere såmetode opp mot forholdene hvert enkelt år. Og den som skal så, bør kjenne jorda godt, konkluderer NLR-rådgiveren.

«Selv om vi har dyrket høstraps noen år, har vi ikke mange forsøk i Norge å støtte oss på.

Dette er derfor veldig nyttig for oss og vi har lært mye allerede.»

Ingvild Evju Rådgiver i NLR Viken

STORE FORSKJELLER: I storskalafeltet i Vestfold står åkeren mye bedre i feltene som er pløyd eller harvet før såing (bildet til venstre), mens etableringen og åkeren ble dårlig på det direktesådde (bildet til høyre). Det var trolig for tørt og hardt for direktesåing.

32

SAMVIRKE

#08 2021

KORN

På bare to år har Urkraft havregryn fra Møllerens tatt 20 prosent av havregrynsmarkedet.

Tekst: Camilla Mellemstrand

Vellykket havresatsing for Norgesmøllene

B

are to år etter at ­Norgesmøllene, som eies av Felleskjøpet, ­lanserte havregrynserien Urkraft, har de oppnådd 20 prosent markedsandel på havregryn på landsbasis. Norgesmøllene er nå blitt hovedleverandør av havregryn til Rema 1000 og har over 50 prosent markedsandel i disse butikkene.

- Vi er veldig fornøyde med denne utviklingen. Da vi lanserte Urkraft hadde svenske Axa nærmest monopol på havregryn. Å endre folks handlevaner er et tidkrevende prosjekt og slett ikke gjort over natta, men vi har nå et godt utgangspunkt for å fortsette arbeidet, sier Henriette Thomsen. Hun er direktør for innovasjon og merkevare i Norges­ møllene.

Vil spille Rema gode Parallelt med at Norgesmøllene selger havregryn under sitt eget merkenavn Urkraft, produserer de også havre­ produkter for andre kunder. Blant ­viktige kunder på havresiden, er Rema 1000 sitt eget merkenavn Kolonihagen.

- Det er begrenset tilgang på norskprodusert økologisk mathavre, men vi satte oss et ambisiøst mål sammen med Kolonihagen om å være 100 prosent selvforsynte i 2023. Vi når denne

­ ålsetningen allerede i 2022, med godt m tilskudd av norsk økologisk mathavre fra gårdene Verp og Ryk i Våle, Myhre gård i Andebu, Lefsrød gård i Revetal og Ousdal gård i Nes i Hedmark, sier Thomsen.

- Hva slags avveininger gjør dere når dere produserer varer som kan ses på som en konkurrent til deres egne merkevarer?

- Vi mener økologisk havregryn fra Kolonihagen og Urkraft havregryn er to forskjellige konsepter med to ­forskjellige målgrupper. Vi er hovedleverandør av havregryn til Rema 1000 og ønsker å være en best mulig samarbeidspartner for dem. Da gjelder det å spille dem gode og bidra til å utvikle, produsere og lansere produkter de trenger til sine konsepter. Uavhengig av om det står Kolonihagen eller Urkraft på posene er vi til stede i butikkhyllene. Vi opplever at både Rema, øvrige dagligvarekjeder og forbrukerne er blitt mer opptatte av norske råvarer, sunn mat og bærekraft.

Her ønsker vi å bidra med norsk korn og produksjon på norske møller, slik at nye sunne, smakfulle og fiberrike produkter finner veien til dagligvarehyllene, sier Thomsen.

Norgesmøllene på havrefronten er bars.

- Bars som mellommåltid er i vinden som aldri før og kategorien er i vekst.

Norgesmøllene tar nå del i denne veksten og har etablert barsproduksjon ved mølleanlegget i Skien. Herfra tilbyr vi norskproduserte bars med høy andel av havre, forteller Thomsen.

TAR MARKEDSANDELER: For to år siden hadde Axa nærmest monopol på havregryn i Norge. Nå har Norgesmøllenes Urkraft 20 prosent markeds­ andel. Norgesmøllene produserer også økologisk havregryn for Kolonihagen.

Bars er i vinden En annen kategori som er viktig for

SAMVIRKE

#08 2021

33

GRØNTMARKEDET

Felleskjøpet satser på grøntprodusentene TØNSBERG: I oktober ble Grønt Maskin forhandler av maskiner og utstyr fra Dewulf i Norge. Heretter kan potetprodusent Jørgen Kjølsrød dermed få reservedeler fra Rygge istedenfor fra Belgia.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

GOD ERFARING MED DEWULF: Grøntprodusent Jørgen Kjølsrød og familien har hatt potet­ opptaker fra Dewulf siden 2005. De er svært fornøyde med både opptakeren og oppfølgingen fra den belgiske produsenten, men setter pris på at de nå har fått en norsk forhandler å forholde seg til.

Å

rets første snø kom natt til 19. oktober, så da Samvirke møter Jørgen Kjølsrød den morgenen, er han tilfreds med at de siste potetene ble tatt opp kvelden før. Sammen med ­broren Agnar dyrker Jørgen poteter, ­kålrot, grasfrø og korn på mer enn 25 gårder og 6300 dekar i Tønsberg, ­Kongsberg og Horten kommune. 1800 dekar med potet er i løpet av noen uker høsta med en torads potetopptaker fra Dewulf.

- Vi vet at det allerede går en del Dewulf-maskiner i norske grønnsaks­ åkre. Ved at Grønt Maskin nå har fått agentur på maskinene og skal tilby alt av reservedeler og e­ ttermarkedstjenester, vil disse gårdbrukerne få en enklere ­hverdag, sier Desiree Kråkøy fra Grønt Maskin. Hun er glad for å høre at

34

SAMVIRKE

#08 2021

­ jølsrød bare har lovord å komme med K om den belgiske potetopptakeren sin.

- Dette er den andre Dewulf-­opptakeren vi har, og vi er veldig fornøyde. Det har vært veldig lite tull med den. Vi har siltig leire og mye tung jord, og denne potetopptakeren utmerker seg med gode renseegenskaper. Jeg er også veldig fornøyd med kameraene, som gir meg full kontroll over hvordan potetene flyter gjennom maskinen, forteller Jørgen.

Familiebedrift På Kjølsrød er tre generasjoner ­involvert i gårdsdrifta. Den første Dewulf-­ maskinen kom til gards i 2005 og ble direkteimportert fra produsenten. Siden den gang har det vært mange turer til Belgia, både på fabrikkbesøk og hos belgiske potetprodusenter.

- Selv om Dewulf er verdens nest største

leverandør av potetopptakere, bærer ­selskapet preg av å være en familiebedrift som virkelig bryr seg om kundene sine, forteller Hans Johan Kjølsrød, kårkall i full stilling som blant annet sprøyte­ ansvarlig i gårdsdrifta.

Kan få deler fra Rygge Fram til nå har familien Kjølsrød hatt sitt eget reservedelslager hjemme på gården.

Med 6300 dekar å høste i vekstsesongen, har de ikke tid til driftsstans. Trenger de andre deler enn de selv har ­liggende, har disse kommet tilsendt fra Belgia innen to døgn. Fra 1. januar vil Grønt Maskin ha fullt reservedelslager i Rygge, noe som vil være en ytterligere trygghet for de offensive produsentene. De har skrudd mye selv og vært ivrige brukere av Dewulfs videoer på YouTube, mens en landbruksmekaniker i bygda har stått

GODE RENSEEGENSKAPER: Med spesialproduserte tottebånd og aksialruller utmerker Dewulf-­maskinen seg med gode renseegenskaper, mener Jørgen Kjølsrød.

GOD OVERSIKT: Med kameraer plassert ulike steder i maskinen, har Jørgen Kjølsrød god oversikt over høsteprosessen via skjermer i førerhuset.

for årlig service og vedlikehold. Nå som Grønt Maskin og Felleskjøpet har fått Dewulf i produktporteføljen, vil det bli lettere å få hjelp.

- Mekanikerne våre får nå full opplæring i Dewulfs produktportefølje, så det vil bli mye lettere for både nye og eksisterende kunder å få utført service, reparasjoner og vedlikehold, sier Kråkøy hos Grønt Maskin. Åtti års erfaring Dewulf er store både på poteter og rotgrønnsaker. Allerede fra årsskiftet vil Grønt Maskin ha et stort utvalg av maskiner fra Dewulf. Både potetsettere, potetopptakere og gulrotopptakere vil være en del av sortimentet. Daglig leder i Grønt Maskin, Rainer Hivand, er svært glad for den nye samarbeidsavtalen.

- Dewulf er en produsent vi har ø ­ nsket oss en stund. Gjennom de siste 80 årene har de blitt en betydelig aktør i det globale landbruksmarkedet. De er et framoverlent selskap med fokus på innovasjon og trygghet for bonden.

Et samarbeid med dem vil gjøre Grønt Maskin og Felleskjøpet til en enda mer attraktiv samarbeidspartner for norske grøntprodusenter og potetbønder, sier Hivand.

viktig for veksten i det norske markedet.

Kompetanse og oppfølging av ettermarkedet er utrolig viktig for oss og vi er trygge på at dette er godt ivaretatt hos Grønt Maskin, sier Peter Muyssen, salgsog markedssjef i Dewulf.

Klar for brøytesongen Agnar og Jørgen Kjølsrød driver hvert sitt enkeltpersonsforetak. De dyrker mange forskjellige potetsorter og alt

leveres til industrien.

- Når vi driver så stort må vi ha ulike sorter som modner til ulik tid, slik at vi kommer gjennom alt, sier Jørgen. Selv om både grasfrøene, kornet og potetene nå er høsta inn den dagen Samvirke er på besøk, har gårdbrukeren ingen ­planer om å ligge mange dager på sofaen.

Først skal potetopptakeren vaskes, så ­venter klargjøring av utstyr til vinterens snøbrøyting.

KÅRKALL: Hans Johan Kjølrsød kjøpte familiens første Dewulf-maskinen direkte fra Belgia i 2005.

Siden den gang har det vært tett kontakt og mange turer til fabrikken og gårdbrukere i Belgia.

Ønsker lokale forhandlere Også Dewulf er fornøyde med sin nye samarbeidspartner.

- Grønt Maskin har den erfaringen og ekspertisen vi ønsker hos våre forhandlere. Lokal service og reservedeler lett tilgjengelig er viktig for oss og

SAMVIRKE

#08 2021

35

LANDBRUKSPOLITIKK

MØTTE FK-LEDERNE: 2. november presenterte Christian Anton Smedshaug (t.h.) AgriAnalyses framskrivinger for norsk jordbruk fram mot 2030 for ledergruppa i Felleskjøpet Agri. Her i samtale med konsernsjef Svenn Ivar Fure og adm. direktør Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Tror regjeringen snur utviklingen Fortsetter trenden som de siste ti åra, kan det være bare 3 500 melkebruk og 7 000 korn­ produsenter igjen i 2030. Men Christian Anton Smedshaug tror den nye regjeringen kan snu utviklingen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

36

SAMVIRKE

#08 2021

–H

urdalsplatt­formen legger opp til et stort løft for landbruket. Vi har ikke sett noe som har lignet på en slik satsing siden opptrappingsvedtaket i 1975, sier daglig leder i AgriAnalyse, Christian Anton Smedshaug.

Hver femte gård kan forsvinne Analytikeren understreker at satsingen er nødvendig. Omtrent samtidig med at regjeringsforhandlingene pågikk i Hurdal, presenterte AgriAnalyse en fersk framskriving av hvordan norsk land­bruk kan komme til å se ut i 2030 dersom utviklingen de siste årene bare ­fortsetter.

En ren videreføring av utviklingen viser at 20 prosent, eller hvert femte av

dagens gårdsbruk, vil forsvinne. Da vil det være i underkant av 30 000 bruk i 2030. I Nord-Norge og på Vestlandet kan bruksstrukturen i en del områder bli så utarmet at jordbruksmiljøet kommer under kritisk masse. Det vil innebære at det blir vanskelig å opprettholde landbruksverksteder, dyrlegetjenester, avløserordninger og annet som bøndene er helt avhengig av.

– Regjeringens varslede satsing på ­landbruket er helt nødvendig hvis man skal unngå at framskrivingen av dagens utvikling blir et faktum. Hvis man ­ønsker et jordbruk med livskraftige fagmiljøer i alle fylker, må regjeringen lykkes med sine ambisjoner for næringa, sier Smedshaug.

Nytt opptrappingsvedtak Smedshaug mener regjeringens løfte om en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom jord­ bruket og andre grupper i samfunnet, og at opptrappingen skal skje i sam­ arbeid med partene i jordbruksavtalen, i praksis innebærer at vi har fått et nytt ­opptrappingsvedtak.

– For landbruket er regjeringens ­budskap en sterk og gledesfylt ­melding.

Vi har ikke sett noe lignende siden Stortingets opptrappingsvedtak 1. ­desember 1975. Man legger opp til et utrolig løft. Det kan kanskje sammenlignes med det store barnehageløftet fra Stoltenberg II-regjeringen som over en periode økte kostnadene i barnehage­ sektoren med 19 milliarder kroner i året, sier Smedshaug.

Danner grunnlaget for ny strategi Innholdet i regjeringserklæringen var imidlertid ikke kjent da ­Smedshaug ­sammen med Martin Haaskjold ­Inderhaug i AgriAnalyse laget framskrivingen for norsk landbruk i 2030 på oppdrag for Felleskjøpet Agri. Analysen er presentert for konsernstyret og ledelsen, og vil inngå som grunnlag i konsernets strategiarbeid.

Bildet som er tegnet av landbruket i 2030 er en ren ­trendframskriving uten at man har tatt høyde for ­hverken ny ­landbrukspolitikk, ­endringer i forbruket eller internasjonale ­markedsforstyrrelser. Det ligger heller ingen anbefalinger i rapporten.

– Vi har ikke hatt i oppdrag å si hva utviklingen vil bety for ­Felleskjøpet.

Vi har sett på trender og utsatte ­områder. Felleskjøpet må selv trekke ­konklusjoner. Vår framstilling viser hvilken vei det går hvis det ikke skjer noe spesielt. Nå vil det imidlertid være riktig å ta hensyn til at en inntektsutvikling på linje med andre og en tilstrekkelig statlig

investeringspakke, vil være vesentlige endringer som kan påvirke utviklingen, sier Smedshaug.

De kalde fakta Mens framskrivingen av dagens u ­ tvikling viser at antall gårdsbruk blir redusert med 20 prosent, er det forventet at det totale jordbruksarealet holder seg nesten uendret med en nedgang på bare én prosent. Én prosent utgjør likevel 100 000 dekar, eller nesten åtte hovedflyplasser à la Gardermoen. Det forventes også en forskyvning i arealbruken ved at kornarealet går ned med 200 000 dekar, mens grasarealet øker med 100 000 dekar. Potetarealet går ned med 18 000 dekar, mens arealet til grønnsaker, frukt og bær vil øke med 15 000 dekar.

Framskriving viser altså – ikke ­overraskende – at det blir færre og større bruk. Mest dramatisk kan det bli for melkeproduksjonen, mens ammeku er den eneste produksjonen som forventes å øke.

Framtidig bruksstruktur basert på en ren trendframskriving ser slik ut: Produksjons­ type

2020, Antall bruk

2030, Antall bruk

Endring prosent

Melk

7 147

3 536

÷ 51

Ammeku

5 893

6 829

+ 16

Sau

13 315

12 806

÷ 4

Korn

10 186

7 040

÷ 31

Potet

1 505

378

÷ 75

Grønt, frukt, bær

2 468

2 256

÷ 9

AgriAnalyse peker på at gjennomsnittsprodusenten allerede ligger tett opp til eller over konsesjonsgrensen på 7 500 høner, og at framtidige struktur­ endringer trolig vil være moderate.

- Gitt historiske data, vil landbruket i 2030 drives av færre bønder, men med en produksjon som trolig opprettholdes på samme eller et moderat økende nivå, oppsummerer AgriAnalyse.

Kritisk masse I rapporten pekes det på at antall bønder kan bli så lavt i visse regioner at miljøet og støtteapparatet rundt faller bort, og knapt gjør det mulig å fortsette. Slike forhold får man ikke fram i en trendframskriving, påpeker Smedshaug.

Landsdelene som trekkes fram er Nord-Norge, og særlig Finnmark, samt Vestlandet.

– Det er kritisk i nord og ganske kritisk i vest. I deler av Troms og Finnmark kan jordbruket komme ned i kritisk masse, hvor det ikke lenger er mulig å opprett­ holde servicefunksjoner som avløsere, landbruksmekanikere, dyrleger, klauv­skjærere og saueklippere. Det blir også vanskeligere med for eksempel maskinsamarbeid. Finnmark, som er større enn Danmark, har nå mindre enn 300 aktive driftsenheter. I Troms er det ca. 800 a­ ktive enheter. Vi må snu ­utviklingstrekkene i jordbruket for å sikre ­produksjon i hele landet, sier Smedshaug.

NØDVENDIG: Christian Anton Smedshaug ­­ mener regjeringen i praksis har varslet en ny opptrappingsplan for landbruket, noe han ser som helt nødvendig hvis man ønsker et jordbruk med livskraftige fagmiljøer i alle fylker.

800 svinebesetninger er nok Besetningsstrukturen i svine­ produksjonen har vært relativt stabil siden 2014. I 2020 var det rundt 1 900 produsenter som leverte slaktesvin i Norge. Disse leverte i gjennomsnitt ca.

900 slaktegris i året. AgriAnalyse gir ingen framskriving av utviklingen, men peker på at det ville vært nok med 800 besetninger hvis de fleste lå opp mot konsesjonsgrensen på 2 100 griser pr. år.

Ca. 550 bønder driver i dag med kylling, som er en kontraktbasert p ­ roduksjon.

Konsesjonsgrensen er på 280 000 ­kyllinger i året. Hvis alle produserte opp mot full konsesjon, ville det vært nok med 250 produsenter.

Det er også ca. 550 eggprodusenter.

SAMVIRKE

#08 2021

37

LANDBRUKSPOLITIKK

Felleskjøpets utfordringer og muligheter – Kanskje vil Felleskjøpet få større utfordringer med driftsmessig ­usikkerhet enn med strukturutviklingen i næringa, antydet Christian Anton Smedshaug, da han under en ledersamling ble utfordret på ­trusler og muligheter for Felleskjøpet.

– Forstyrrelsene i forsyningskjedene, kampen om råvarer og de høye kostnadene vi nå ser i hele verdikjeden kan bli langvarige. Det kan skape store driftsmessige utfordringer, blant annet i forhold til hvor store lagre man bør ha av kritiske innsatsfaktorer, sa Smedshaug.

Samfunnet må ta samfunnsansvaret – En annen utfordring vil være å kunne gi tilstrekkelig ­service i de mer glisne områdene, fortsatte Smedshaug.

– Her blir det viktig å tydeliggjøre hvem som har ­ansvaret.

Samvirkene kan ikke ta en akkord som det ikke er ­økonomisk grunnlag for. Det ansvaret må samfunnet ta, understreket Smedshaug. Han pekte samtidig på at det samlede produksjonsvolumet i landbruket ikke er ventet å gå ned, men at den geografiske fordelingen kan endres.

Naturlig nok trakk Smedshaug fram store muligheter for Felleskjøpet hvis satsingen blir slik regjeringen legger opp til i Hurdalsplattformen.

– Det vil innebære store investeringer og sterkt fokus på

automatisering og ny teknologi. Noen må levere dette, poengterer han.

Tror på investeringsstøtte Smedshaug mener Bondeopprøret har vært vellykket og tror ikke Hurdalsplattformen ville hatt det samme innholdet uten det klare budskapet fra opprørerne. Derimot er han uenig med talspersoner for Bondeopprøret, som avviser investeringsstøtte som et godt virkemiddel.

– Noen mener at høyere inntekt er det eneste som teller og at andre tiltak nærmest vil være å lure bonden. Land­bruket har et stort kapitalbehov og jeg tror mye av dette må dekkes via investeringsstøtte. Det er begrenset hvor mye det er mulig å ta ut i markedet gjennom økte priser ut over løpende kostnadsvekst, særlig nå som kostnadene øker så raskt. Dessuten treffer investeringsmidler svært presist, de hjelper umiddelbart og de blir ikke borte med skifte av regjeringer. Jeg forutsetter da også at det skal bli mulig å investere uten nødvendigvis å måtte øke produksjonen, sa Smedshaug.

Mer plantekost vil øke importen AgriAnalyse har ikke tatt hensyn til endrede forbruksvaner, nye ­kostholdsråd eller politiske initiativ som kan føre til at vi vil spise mer planter og mindre kjøtt. Men rapporten peker på at et mer vegetabilsk kosthold vil øke importen av mat.

I gjennomsnitt er nordmenns matinntak i dag dekket av 38 prosent animalske kalorier (meieriprodukter, kjøtt, egg, fisk) og 62 prosent vegetabilske kalorier (korn, ­grønnsaker, frukt, bær, poteter, sukker, oljer). Animalske produkter har en norskandel på 93 prosent, mens norskandelen for vegetabilske produkter bare er 21 prosent. Dette reflekterer at produksjonsgrunnlaget for mat i Norge hovedsakelig er husdyrbasert.

38

SAMVIRKE

#08 2021

En vridning av kostholdet mot grønnsaker, frukt, bær og planter som vi ikke kan produsere selv, vil føre til økt import og lavere selvforsyning av matvarer. I dag er 48 prosent av det vi spiser (målt i energi) produsert i Norge, mens 52 prosent er importert. Importen består av hele 96 prosent vegetabilske produkter, mens bare fire prosent er ­animalske.

ORGANISASJONSNYTT

BERGNESET: Hvis produksjonen går for fullt på alle Felleskjøpets kraftfôrfabrikker, er p ­ roduksjonen betydelig større enn ­etterspørselen.

Om det er hensiktsmessig å bevare alle ­fabrikkene i en slik situasjon er et av flere viktige spørsmål som skal avklares de nærmeste årene.

Strategiarbeidet er i gang Hva skal Felleskjøpet være om fem år? Hvordan skal virksomheten tilpasses at vi blir færre og større bønder? Konsernsjef Svenn Ivar Fure og styreleder Anne Jødahl Skuterud er opptatt av å ta medlemmene med på råd når ny kurs skal stakes ut.

Tekst: Camilla Mellemstrand

D

et er ikke akkurat rolig farvann Felleskjøpet navigerer i om dagen. To gårdsbruk ­legges ned hver dag. Prisene på gjødsel, ­sprøytemidler, trevirke og kraftfôrråvarer går til ­himmels. Det er så stor etterspørsel etter elektroniske ­komponenter på verdensmarkedet at man kan måtte vente et halvt år på en traktor eller et ventilasjons­anlegg. Dansk-støttede konkurrenter er på offensiven for å ta markedsandeler på korn og kraftfôr, det stilles høye krav til reduksjon av landbrukets klimagassutslipp og dagligvarebransjen kvesser klørne for å styrke sine posisjoner. Med dette bakteppet inviterte styrelederen og ­konsernsjefen alle landets distriktsrådsledere til samtale om Felleskjøpets framtid. I løpet av vinteren skal også øvrige tillitsvalgte involveres.

SAMVIRKE

#08 2021

39

ORGANISASJONSNYTT

BERGNESET: Hvis produksjonen går for fullt på alle Felleskjøpets kraftfôrfabrikker, er ­produksjonen betydelig større enn ­etterspørselen. Om det er hensiktsmessig å bevare alle ­fabrikkene i en slik situasjon er et av flere viktige spørsmål som skal avklares de nærmeste årene.

- Vi må finne ut hva vi ønsker at Felles­ kjøpet skal være og hvordan vi skal løse våre viktigste oppgaver på en mest mulig effektiv måte. Til dette trenger vi deres hjelp. Jeg er veldig opptatt av å forankre strategiarbeidet både blant eierne og de ansatte. Skal vi lykkes må vi ha en felles forståelse av både nåsituasjonen og hvor vi skal, sa Fure.

Reiser gir innsikt På møtet delte Skuterud og Fure sine betraktninger fra årets mange ­reiser i Felleskjøpet-land. Den nye ­konsernsjefen har vært svært opptatt av å møte de som har fjøsstøvlene og verneskoene på i det daglige. I løpet av sitt første halvår har han og styrelederen reist over fjord og fjell og møtt over nitti tillitsvalgte på gårdsbesøk, fabrikkbesøk og avdelingsbesøk. Reisene har gitt god innsikt i hverdagen på grasrota.

- Det ble veldig tydelig at avskallingen fra landbruket, er helt reell. F ­ agmiljøene krymper, og bøndene har færre ­kolleger.

Et hovedspørsmål for Felleskjøpet blir hvordan vi skal forholde oss til denne utfordringen. Er det mulig å ha nærmere 100 avdelinger når det blir færre bønder? Hvilket samfunnsansvar skal vi ta? Hvor går smertegrensen for ­samfunnsoppdraget når lønnsomheten er under press og det ikke finnes noen utømmelig pengekran? Hvordan skal vi innrette oss på en mest mulig kostnads­ effektiv måte, oppsummerte Jødahl Skuterud.

Under angrep Både Fure og Jødahl Skuterud gjorde det klart at Felleskjøpet opererer i et marked

40

SAMVIRKE

#08 2021

ØKT FOKUS PÅ HMS: Fure vil sette fullt trykk på HMS. Han er bekymret over at det har vært flere eksplosjoner og branner på Felleskjøpets anlegg, samtidig som Felleskjøpet har flere skader med fravær enn gjennomsnittet i norsk industri. .

«Vi er under angrep og det er ikke fra noen småselskap eller regionale representanter.»

Svenn Ivar Fure Konsernsjef

med beintøff konkurranse.

- Vi er under angrep og det er ikke fra noen småselskap eller regionale representanter. Det er danskstøttede selskaper som nå vil sette Felleskjøpet under press ved å etablere seg i indre­ filetene på Østlandet, Trøndelag og Jæren. Vi ser at de har tilbudt både øretillegg og gratis inntransport på korn for å tiltrekke seg de store kundene. ­Disse konkurrentene bryr seg lite om landbruk i hele landet eller andre distriktspolitiske hensyn, men styrer etter best mulig avkastning til eierne, sa Fure til forsamlingen. Flere spurte om Felleskjøpet hadde sett konsekvensene av å innføre litt høyere priser for kornbøndene som leverer størst kvantum.

- Evalueringen er ikke ferdig, men jeg er like spent som dere, sa Fure. Han sa at Felleskjøpet trolig må gjøre noe med kostnadsdekningen på kornmottakene.

- I år var kornet så tørt at vi mistet store tørkeinntekter, samtidig som vi måtte bruke mye ressurser på kjøling av ­kornet. Totalt førte dette til et nettotap på 15 millioner kroner knyttet til tørking og kjøling. Slik kan vi ikke ha det. Vi er nødt til å drive slik at vi har kostnads-

dekning på tørking og kjøling av korn, uansett hvordan været i sesongen er, sa Fure.

Vil beholde Bergneset Flere av distriktsrådslederne minnet om at Felleskjøpet er et samvirke og at deres måte å drive business på bør være annerledes enn andre kommersielle ­aktører.

Distriktsrådsleder Else M ­ argrethe Ballo understreket at bøndene i NordNorge er svært opptatt av å ­bevare ­kraftfôrfabrikken på Bergneset.

Fure fortalte at han besøkte kraftfôr­ fabrikken på Bergneset i sommer og at han nylig signerte en avtale med ­råvareselskapet Cargill om ­forlenget leie av råvaresiloene på ­Bergneset. Hva som skjer når den avtalen løper ut, er uklart og avhenger også av Cargills fremtidige behov for siloene. Han delte også ­inntrykk fra besøket til Bergneset tidligere i år.

- Store skip fra Fiskå la til kai da vi var på Bergneset. De kom fra Rogaland og lempet ut storsekk etter s­ torsekk med kraftfôr, som skulle lagres i ­rimelige ­lagerbygninger før spretting og

­ tkjøring. Det er dette vi konkurrerer u mot, sa Fure.

Må se på anleggsstrukturen - Fure la vekt på at selskapet har overkapasitet på produksjon av kraftfôr og at overkapasiteten vil øke som følge av oppgraderinger av eksisterende anlegg.

Skuterud orienterte om at styret har satt i gang en prosess for å vurdere fremtidig kapasitet. Vi skal ta en grundig gjennom­ gang av hele kraftfôranleggsstrukturen vår. Hvis vi hadde kjørt fulle skift på dagens fabrikker, hadde vi kunnet produsere 50 prosent mer kraftfôr enn vi trenger. Det er vanskelig å se for seg at dette ikke påvirker kraftfôrprisen.

Styrets primære oppgave er å bidra til å holde kostnadene nede i norsk landbruk.

Hvor mye samfunnsansvar har vi, som kommersiell aktør, råd til å ta uten å bli kompensert for det? Det er en krevende og smertefull debatt, men vi er nødt til å ta den. Det er ikke hensiktsmessig at vi tar så store samfunnshensyn at kostnadene i landbruket er høyere enn de kunne være og vi samtidig ødelegger vår egen konkurransekraft, sa Jødahl Skuterud.

Kostbart med nytt økonomisystem Felleskjøpet har i mange år arbeidet med å få på plass et nytt økonomi- og ressursstyringssystem for konsernet som blir levert av Microsoft. Det er et ­standardsystem, som også blir brukt av enkelte av ­Felleskjøpets konkurrenter, blant annet i ­Danmark. Første del av ­systemet, ­økonomimodulen, blir innført

fra 1. januar 2022, mens resten vil bli gradvis innført i perioden frem til 2024.

- Dagens system, FK-meny, har vært en genial plattform som har skapt stor konkurransekraft siden det ble ­introdusert for mer enn 30 år siden.

Dessverre er det egenprodusert og basert på en teknologiplattform som ble i­ ntrodusert i 1959. Systemet har lenge vært utdatert og setter ­stadig ­begrensninger på videre drift og ­utvikling av F ­ elleskjøpets virksomhet.

Selv om det nye systemet fra ­Microsoft tilbyr mye standardfunksjonalitet, kreves det store tilpasninger opp mot Felleskjøpets drift, for eksempel for å lage funksjonalitet som samlefaktura.

Dette tar Felleskjøpets kunder som gitt, men er ikke standard funksjonalitet.

I tillegg krever Felleskjøpets kunder høy grad av integrasjon i forretningsdriften. Det kommer til å koste en halv ­milliard kroner å få på plass et nytt system. I tillegg kommer årlige lisenser og driftskostnader. Totalt sett vil det nye IT-systemet øke Felleskjøpets kostnadsbase med 100 millioner kroner i året.

Det er forferdelig mange penger, men uten et velfungerende IT-system vil ikke Felleskjøpet fungere, sa Fure. Han la til at innføringen av dette systemet er noe av det viktigste som skal skje i Felleskjøpet i årene som kommer og legger grunnlaget for all digital utvikling av selskapet.

Frykter liv kan gå tapt Fure fortalte også at han er svært opptatt av HMS og at Felleskjøpet skal være en trygg arbeidsplass. – Vi jobber med

råvarer som har stort ­skadepotensial.

I tillegg har vi flere skader med fravær enn det som er gjennomsnittet i norsk industri. For å trygge liv og sikre dyrevel­ferden, må vi sette sikkerhet og HMS i fokus, oppsummerte Fure. Han la i tillegg vekt på at han forventet de tillitsvalgte aktivt støtter arbeidet, da de som eierrepresentanter har et ansvar for de ansattes sikkerhet. Åpner for desentralisering Det kom spørsmål fra distriktsråds­ lederne om hva Fure og Jødahl ­Skuterud tenker om at personalkostnadene stadig øker i Felleskjøpet og at både ­kompetansen og beslutningsmyndigheten har blitt sentralisert de siste åra.

- Kostnadene har økt på grunn av ­normale lønnstillegg og høyere aktivitets­nivå, spesielt i detaljhandel, sa Fure.

- Vi må hele tiden se på om vi er riktig organisert og tilbyr karriereutvikling til talentene vi har i hele Norge. Etter at jeg startet ble jeg oppmerksom på at det har vært en uskrevet regel om at alle ledere på et visst nivå må ha kontorsted på Lillestrøm. Denne regelen har vi nå reversert. Det er viktigere å få de riktige folka på plass enn at de sitter her på Lillestrøm. Hvordan vi skal ­organisere oss og hvordan vi skal forbinde naturlige verdikjeder i selskapet, slik at ­beslutningene blir tatt nærmest mulig kundene, blir en del av strategiprosessen framover, sier Fure.

MEDLEMSDEMOKRATI: Distriktsrådsledermøtet ble også denne gang avholdt på Teams, men konsernsjef Svenn Ivar Fure, styreleder Anne Jødahl Skuterud og medlemsdirektør Vegard Braate ser fram til å møte tillitsvalgte på samling før Agroteknikk.

SAMVIRKE

#08 2021

41

TRAKTOR

Fire nye modeller i 6R-serien fra John Deere

KLØFTA: 6R-serien, som har den mest effektive ­transporttraktoren, blir nå ­utvidet med fire ­kompakte og sterke modeller, som det norske markedet har venta på.

Tekst: Karstein Brøndbo

GLEDER SEG: Produktsjef Tore Glærum har store forventninger til den nye 6R-serien. Han tror både bønder og entreprenører vil finne en modell som passer. Foto: Sigbjørn Vedeld.

2765 mm

2800 mm

2900 mm

Den nye 6R-serien

6R 230

275 hk

301 hk

253 hk

6R 215

237 hk

6R 195

215 hk

281 hk 259 hk

244 hk

6R 175

193 hk

223 hk

6R 185

204 hk

234 hk

6R 165

182 hk

6R 155

160 hk 165 hk

6R 140

143 hk

6R 120

SAMVIRKE

132 hk 121 hk

#08 2021

192 hk

166 hk 156 hk

145 hk 135 hk

203 hk

177 hk

154 hk

6R 130 6R 110

213 hk

171 hk

6R 150 2580 mm

Max kraft med IPM

6R 250

6R 145

42

Max kraft

6 sylindere 4 sylindere

BEDRE OVERSIKT: Informasjonen fra dashbordet er flyttet til A-stolpen, noe som gir bedre oversikt fra hytta.

-U

ERGONOMISK: Lasterspaken har fått vendegir, noe som gjør det enda enklere å jobbe med frontlaster.

ansett om du er husdyrbonde, grønnsaksdyrker, kornbonde eller entreprenør, kan du finne en 6R som er laget for deg. 6R er en av de mest allsidige traktorseriene på markedet, med fire rammestørrelser og hele 18 modeller fra 110 til 300 hestekrefter, sier Tore Glærum, produktsjef traktor i Felleskjøpet Agri.

To nye sterke og kompakte - I dag er 6130R den største 4-sylindrede 6R med kort ramme.

Her kommer det to nye modeller, 6R140 og 6R150. Det betyr at vi nå kan tilby en 4-sylindret traktor med hele 177 hk maks­ effekt, i samme kompakte størrelse som dagens 6130R. Dette er noe det norske markedet har ventet lenge på, sier Glærum.

To nye sterke i mellomklassen - Og ikke nok med det. I det vi kaller medium ramme, ­kommer det to nye 6-sylindrede modeller. Der har vi allerede ­dagens 6155R, som er en av Norges mest solgte modeller. De to nye 6R165 og 6R185 er også sterkere, så vi kan nå tilby en 6-­sylindret traktor med 234 hk makseffekt i samme ramme­ størrelse som dagens 6155R. Den beste på transport Observante lesere har nå kanskje fått med seg at 6R skifter modellbenevning, slik at 6250R fra nå vil hete 6R250, slik vi kjenner det fra 7R og 8R-seriene. 6R-serien har også fått et nytt design, med inspirasjon fra 7R og 8R. John Deere 6R250 er ellers hittil ubeseiret i DLG sin PowerMix transporttest, hvor den siden 2018 har vært den mest ­drivstoff-effektive. Og landbruksmyndighetene i den t­ yske delstaten Niedersachsen har bekreftet de eksepsjonelle ­resultatene i traktortesten i 2020.

Maksimal holdbarhet Glærum trekker fram John Deeres helrammekonstruksjon som den sterke ryggraden i alle traktorene i 6R-serien. Motor og transmisjon er montert på isolerte blokker i ramma som ­reduserer vibrasjoner og lyd. Ramma er en perfekt plattform for en frontlaster, og frontlasterne har nå fått et nytt veie­ system, hvor man kan veie lasten under kjøring uten å stoppe.

Automatisk oppsett Innstillinger som må gjøres på jordet er redusert med opptil halvparten. Oppgaver som er planlagt i arbeidslista i Operations Center dukker automatisk opp på Gen4-skjermen når du kjører inn på jordet, og du kan klikke på skjermen en gang for å bekrefte innstillingene før du begynner arbeidet.

Praktiske og effektive transmisjoner Nytt er nå at du kan få 6R med CommandQuad Plus, som er som å kjøre med automatgir. Men man kan også velge John Deere sine velkjente transmisjoner som DirectDrive, som utnytter fordelene med mekanisk transmisjon og god utnyttelse av hestekreftene, og den og effektive trinnløse AutoPowr™.

Smartere hydraulikk Boost, også kalt Intelligent Power Management, har tidligere vært tilgjengelig på 6R serien ved PTO-arbeid samt t­ ransport.

Nå vil de nye 6-sylindrede 6R traktorene også gi boost, altså økt motoreffekt, ved arbeid som inkluderer traktorens ­hydraulikk. Dette kan være veldig praktisk for eksempel når man bruker traktoren til en luftassistert såmaskin. 6R har ellers opptil 6 uavhengige styrte uttak med opptil 160 liter olje i minuttet for topp produktivitet.

Enestående førerhytte Hytta på den nye 6R-serien er ekstra romslig (3,33 m³) og veldig støysvak 71 dB(A). Her er instrumentpanelet i dash­ bordet flytta opp i A-stolpen for å gi bedre sikt framover.

Populær Commandpro og ny joystick Den populære kjørespaken CommandPro blir selvsagt med videre på den nye 6R serien. Den betjener transmisjonen, og har 11 programmerbare knapper som kan blant annet brukes til 3-punkt, kraftuttak, SCV, AutoTrac, ISOBUS og mye mer. Etter ønske fra kundene har det i tillegg blitt utviklet en ny joystick.

Den nye joysticken kan selvsagt betjene frontlaster eller andre funksjoner som hydraulikkuttak, AutoTrac, Isobus og mer, og nå kan den også betjene traktorens vendegir! Dette er praktisk særlig i arbeid med frontlaster.

Fire ulike rammer 6R-serien kommer med fire ulike rammer og 14 modeller.

Komfortabel kjøring TLS Plus forakselfjæring og HCS Pluss førerhusfjæring f­ ungerer sammen med traktorens øvrige systemer for å gi den beste kjøreopplevelsen. I tillegg er det mulig å justere ­antallet ratt­ omdreininger for å fullt utslag på styringa i lave hastigheter.

Mindre ratting på vendeteigen eller ved arbeid med frontlaster i trange omgivelser gjør arbeidet mindre slitsomt.

Automatisert kjøring Enda enklere blir det hvis man kobler inn vendeteigsautomatikken, som kan styre alle traktor- og redskapsfunksjoner inkludert styring, hastighetsendringer, kraftuttaksinn- og utkobling samt heving og senking av redskap på riktig tid for å gi riktig tildeling av såkorn, gjødsel eller plantevernmidler overalt og hele tiden. Man kan også plassere en mottaker på sleperedskaper for å kompensere for sideveis forskyvning i ujevnt terreng eller i bakker. Og man kan synkronisere farten på John Deere traktor som følger en John Deere tresker eller finsnitter, slik at man kan fylle hengeren uten søl.

Alltid oppdatert med JDlink JDlink over mobilnettet gjør det mulig med fjernservice og hjelp til sjåføren fra en kollega eller mekaniker, samt ­automatisk oppdatering av programvaren i traktoren.

En John Deere er rimelig å eie Lavt drivstofforbruk, lite vedlikehold og små reparasjons­ kostnader vil sammen med et godt bruktmarked med høye bruktpriser sikre at du får mest igjen for pengene når du kjøper en John Deere.

SAMVIRKE

#08 2021

43

JULEGAVETIPS

Unikt samarbeid skapte grønn tøffel Fra hjemmekontor og digitale møter ble ­historiens første Felleskjøp-tøffel skapt.

Blir det årets hit under juletreet?

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

FØRSTE FYSISKE MØTE: Kategorisjef Beate ­ innesand Solli har hatt mange digitale møter F med Christoffer (t.v.) og Helge Reigstad i Topaz.

Nå har den grønne tøffelen til Felleskjøpet ­kommet i butikk.

Julegavetips:

Den grønne tøffelen til 799 kroner seiler opp som en het kandidat under mange juletrær i år.

T

idligere i år satt ­kategorisjef Beate Finnesand Solli i Felles­ kjøpet Agri på hjemmekontor med ideen om å skape en tøffel for tøffe arbeidsfolk. Nå seiler grønne tøfler opp som en av de mest populære julegavene i Felleskjøpets ­butikker landet rundt.

– Jeg mener tøffe arbeidsfolk trenger komfort også når de skal slappe av. Jeg kikket mye rundt, og husket at jeg som barn hadde en selskinnstøffel fra Topaz.

Slik ble kontakten skapt.

Ny serie På midten av 80-tallet g ­ runnla skotekniker Knut Reigstad s­ kofabrikken Topaz på Ulefoss. ­Familiebedriften er ­internasjonalt kjent for ­selskinnsstøvletter og -tøfler. I dag er barnebarnet ­Christoffer daglig leder, mens hans far Helge Reigstad jobber med utvikling og den kreative biten i ­selskapet.

Topaz tok utfordringen på strak arm da de fikk spørsmål om samarbeid med Felleskjøpet.

– Vi vet at Felleskjøpet er en seriøs aktør, så her brukte vi veldig kort tid

44

SAMVIRKE

#08 2021

på å bestemme oss for å være med, sier Christoffer Reigstad, før far følger opp: – Jeg synes dette samarbeidet er svært givende. Jeg har kamerater som er bønder, som synes det er stas at vi nå lager tøfler til Felleskjøpet.

De grønne tøflene er det første produktet i den nye serien KORN, som Felleskjøpets kategorisjef har utvikla. Navnet spiller på både bondesamvirkets historie og kornakset i logoen til Felleskjøpet.

Skapt digitalt Beate Finnesand Solli forteller at det er flere produkter under utvikling, som vil komme i Felleskjøpets butikker landet rundt i 2022.

Hun fremhever likevel at det er ­ekstra stas med Topaz-samarbeidet og den norske familiebedriften med lange tradisjoner.

– Meg bekjent har ikke vi i F ­ elleskjøpet hatt samarbeid som dette ­innenfor ­detaljhandel tidligere, sier Beate ­Finnesand Solli.

På grunn av koronarestriksjoner ble hele prosessen med tøflene gjennomført digitalt med møter på Teams.

– Det føltes nesten som en kunstig måte å jobbe på, men vi fikk veldig god kjemi fra første stund. Det skal sies at prototypen så helt annerledes ut i starten.

Jakten på filten I møtene ble det også brukt en del tid på å finne den korrekte grønnfargen på filten.

– Filten ble et prosjekt uten like. Vår leverandør i Italia fikk store leverings­ problemer på grunn av Covid-19. Her skulle vi i tillegg ha grønn filt, og lykken var stor da en svensk agent klarte å finne en leverandør, sier Christoffer Reigstad.

I 2008 sto familiebedriften på Ulefoss på terskelen til to valg: Legge ned eller overleve ved å flytte produksjonen utenlands. De landet på det siste ­alternativet.

I dag blir mesteparten av Topaz’ merkevarer produsert i Estland, men på maskiner fra Ulefoss.

–Da vi flyttet ut produksjonen, ble også maskinene flyttet ut. Vi har noen maskiner igjen som brukes i utviklingen av nye modeller. Alle varer er i tillegg innom oss på Ulefoss før de går ut til salgsleddet, sier Helge Reigstad.

… og her er flere grønne gavetips til jul Traktor-sokker

Lite er vel tøffere enn sokker med ­traktor. Populær hos den norske bonden, og veldig mange andre.

Felleskjøpet har mange typer sokker, men traktorer er jo en gang traktorer.

Kr 35,- pr par

Boxershorts

Vi får aldri nok undertøy.

Boxershortser fra Felleskjøpet favner gutter og menn i alle aldre. Her kan du velge om du vil ha Felleskjøpet over hele boxeren, eller bare i strikken.

Kr 179,- for 2-pack PS! Felleskjøpet har selvsagt ­undertøy til damene også. Fra den kule ­hipsteren til den frekkere string­ tangaen. Alt i grønt, selvsagt!

Håndkle

Planlegg sommersesongen ­allerede nå. Vi spår mange solbrune ­kropper liggende på håndkle fra ­Felleskjøpet neste sommer. I tillegg til ­badehåndkle til 249 kroner, vil du også finne et håndhåndkle til 99 kroner.

Jumpsuit

Sov godt i grønn pysj

Unngå å fryse i halsen med denne myke, elastiske halsen i hurtig­ tørkende materiale. Kan brukes hele året.

Kosedress, eller rettere sagt jumpsuit, har blitt en skikkelig hit allerede i Felleskjøpets butikker. Nå er den på plass over hele landet igjen. Hvorfor kjøpe kosedress med julemotiv?

Denne kan du bruke hele året – også i jula. Klassisk design og myk bomull – alt er klart for julekosen.

Kr 39,-

Kr 649,-

Pysj til voksen: 399,-, til junior: 299,-

Hals

Pysjamasen er en sikker julegave­ vinner til nesten alle generasjoner.

I år har Felleskjøpet lansert helt nye pysjer. De med sau er til menn, høne er til damer. De med traktor er junior­variantene. Og de aller minst får pysjamasen med Felleskjøpet-logo.

SAMVIRKE

#08 2021

45

GROVFÔR

Jakter på «lavt­ hengende protein» EngProt EngProt er et 4-årig forsknings­ prosjekt, der hovedmålet er å forbedre proteinkvaliteten i grovfôret. Prosjektet ledes av NMBU med Felleskjøpet ­Fôrutvikling som den v ­ iktigste industripartneren. Blant de ­andre deltakere er NIBIO, Aarhus ­universitetet, Sveriges Lantbruks­ universitet, Tine og Addcon.

INDIVIDUELT: I Formelfjøset får kuene grovfôret i bokser med veieceller. Slik kan dyra fôres ­individuelt og man kan måle hvor mye hvert dyr eter.

PRODUKTUTVIKLER: Martha Grøseth

Til våren kommer trolig de første resultatene fra EngProt-prosjektet om hvordan fortørking og ensilering påvirker grovfôrkvaliteten.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

46

SAMVIRKE

#08 2021

–G

rovfôr har tradi­ sjonelt ikke vært karakterisert som et proteinfôr. Men gras inneholder 14-18 prosent protein og er en lavt­ hengende frukt å sjekke ut for å øke norskandelen i rasjonen til drøvtyggere, sier Martha Grøseth. Hun er produkt­ utvikler for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet ­Fôrutvikling.

Mer protein fra gras Hovedmålet i EngProt-prosjektet er å forbedre proteinkvaliteten i grovfôret, slik at melkekyr og andre drøvtyggere kan dekke mer av sitt proteinbehov gjennom norskprodusert gras. Bedre proteinkvalitet i grovfôret vil også gjøre at man kan bruke mer norsk korn i kraftfôret til drøvtyggere. Hvis man lykkes, vil det være en vinn vinn-løsning for å øke selvforsyningen med norske råvarer og gjøre oss mindre avhengig av ­importerte proteinråvarer som soya og raps. ­Utviklingssjef Leidulf Nordang i Felles­kjøpet Fôrutvikling har anslått at importen av råvarer til kraftfôr til melkeku kan reduseres med 25-50 prosent ved bedring av grovfôrkvaliteten.

– Målet er at EngProt skal bidra til bedre økonomi hos bonden og økt selvforsynings­grad som vil styrke legitimi­ teten til norsk landbruk. I det siste har vi også sett at prisene på protein på verdensmarkedet har steget, og det gjør denne forskningen enda viktigere, sier Grøseth.

Ensilering og fortørking Grøseths del av prosjektet er blant annet å se hvordan ensilering og fortørking kan påvirke proteinkvaliteten i surfôret. I fjor startet forsøk med bruk av ensilerings­ midler for å oppnå intensiv og restriktiv gjæring i graset, og i sommer er det gjort forsøk med fortørking som har resultert i høsting av gras med henholdsvis 25 og 45 prosent tørrstoff. Neste sommer vil det bli høstet gras til forsøk ved NMBU for å kunne vurdere kombinasjoner av fortørking og ensileringsmetoder – Noe er som forventet, men noen ­resultater er ikke helt som vi så for oss.

Det er veldig mye data og det tar tid å finne ut av sammenhengene. Derfor er vi ennå ikke klare til å offentliggjøre ­resultater, men vi håper å kunne gjøre det til våren før ny grassesong, sier Grøseth.

God nytte av Formelfjøset Fôringsforsøkene er utført i Formelfjøset, Felleskjøpets nye forsøksfjøs på Klepp på Jæren. Her kan man gjøre forsøk med grovfôr der man kan fôre dyra ­individuelt og ha full kontroll på hvor mye hvert enkelt dyr eter. Slik kan man også lage kombinasjoner av grovfôr og kraftfôr.

– Formelfjøset gir oss helt nye muligheter til grovfôrforsøk. Vi er veldig takknemlig for disse fasilitetene. Nå tar vi også tørr­stoffprøver av fôret hver dag, slik at vi også får nøyaktig mål av dyras tørrstoff­opptak, forteller Grøseth.

Felleskjøpet lanserer nå Modulfjøset, hvor du kan starte med en grunnmodell og utvide både i bredden og i lengden etter hvert.

Tekst: Sigbjørn Vedeld

LITT ETTER LITT: Grunnmodellen i m ­ odulfjøset er et husdyrrom på 400 kvadrat­meter som gir plass til 25 liggebåser til melkeku, kalvingsbinger og spedkalv.

Nå kan du bygge fjøset gradvis

D

et tradisjonelle båsfjøset er snart historie, men flere tusen bønder har ennå ikke bestemt seg for hvordan de skal tilpasse seg løsdriftskravet. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) anslår i en rapport fra mars 2021 et samlet investeringsbehov på 18-23 milliarder kroner frem mot 2034. Fra 2024 kommer det også krav om kalvingsbinge, samt nye beite- og mosjons­ krav for de som fortsatt har båsfjøs.

Modulfjøs - tilpasset små og mellomstore gårder Nå lanserer Felleskjøpet Agri den nye løsningen Modulfjøs, et konsept som gjør det mulig å starte med en grunnmodell.

Med enkle grep kan man seinere utvide denne både i bredde og lengde, samt øke mekaniseringsgraden etter hvert som behovet melder seg eller likviditeten gir rom for videre utbygging.

– Dette er en fleksibel løsning som bør vekke nysgjerrighet og inspirasjon hos mange som nå vurderer hvordan det

fremtidige driftsapparatet på gården deres skal se ut, sier Karl Arne Leivestad, avdelingsleder bygg i Felleskjøpet Agri.

Leivestad anslår at om lag 1800 gårdsbruk står på terskelen for å bygge, og mener at modulfjøset vil være et svært godt ­alternativ for mange.

– Må starte enkelt Lars Erik Ruud er førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet Blæstad, og er prosjektleder for prosjekt I­ nnlandsfjøset, et prosjekt som er kjørt i gang for å finne lønnsomme fjøsløsninger for de som skal bygge mindre løsdriftfjøs enn 30 båsplasser.

– Hovedutfordringen for de små og mellomstore besetningene, er at det rett og slett blir færre båsplasser å fordele kostnadene på. For å komme i mål med en lønnsom utbygging må en derfor starte enkelt, og ta tida til hjelp.

Ruud sier det for svært mange kan være en god løsning å benytte eksisterende bygg til for eksempel ungdyr og sinkyr, mens en bygger en ny og effektiv avdeling

til melkekua.

– Denne kan enten være frittstående, eller bygges inntil et eksisterende bygg. Både plass og innendørsmekanisering koster penger, og det er derfor nødvendig å være nøktern ut fra start.

– Den store fleksibiliteten i ­Felleskjøpets løsning vil gjøre dette konseptet ­interessant for mange melkeprodusenter, sier Lars Erik Ruud.

En perfekt start – Modulfjøset er en perfekt løsning for de små og mellomstore gårdsbruka.

Grunn­modellen har et husdyrrom på 400 kvadratmeter som gir plass til 25 liggebåser til mjølkeku, kalvingsbinger og spedkalv. Biroms­avdelingen er på 44 m2, og overbygget er satt opp i tradisjonelt bindingsverk med takstoler. Dette gir et husdyrrom uten innvendige bæringer, forteller Karl Arne Leivestad i Felleskjøpet.

– Modulfjøset er planlagt slik at det med letthet kan utvides og bygges på etter behov. Dette mener vi er en perfekt start på et fremtidsretta bygg, sier Leivestad.

SAMVIRKE

#08 2021

47

NYE BØNDER

FULLT HUS: Konferansesalen i Hardangerfjord Hotell var fylt da gårdbrukere fra nord til sør i Vestland kom til Ny bonde-samling.

Nye bønder samlet i Hardanger

KVAM: Mer enn 70 gårdbrukere i alle aldre meldte seg på til innholdsrike dager.

Tekst: Sigbjørn Vedeld Foto: Atle Roset

D

et var Felleskjøpet Agri, Gartnerhallen, ­Landkreditt Bank, Nortura, Tine og Vestland Bondelag som gikk sammen og arrangerte Ny Bonde-samling 5-6. november. Stedet var Hardangerfjord Hotell i Øystese, og deltakerne kom fra Nordfjord i nord til sørsiden av Hardangerfjorden.

– Vi ønsket å skape et faglig og sosialt treffpunkt for nye bønder fra Vestland.

Med stor glede så vi at p ­ åmeldingene strømmet på. Vi hadde ventelister for å bli med, og heldigvis klarte vi å ­innlosjere alle, slik at vi hadde hele 79 deltagere, forteller regionsjef Atle Roset, regionsjef for Region 5 Vestlandet i Felleskjøpet Agri.

Bredt aldersspenn Selv om dette var en samling for nye bønder, kom bønder i alle aldre. Fra de

48

SAMVIRKE

#08 2021

minste på noen måneder i vogn, til godt voksne på over 60 år.

– Aldersspennet sier at det aldri er for sent å bli bonde. Den røde tråden i årets samling gikk på stikkordene bærekraft og samvirke, sier Roset.

Programmet startet fredag 5. november med foredrag fra flere fagmiljøer. Peder Skåre i Landkreditt Bank snakket blant annet om hvordan man får penger til å gro. Ragnar Tafjord fra Klar Energy AS holdt foredrag om framtidas energi fra fjøstaket.

– Fjøsbesøk er alltid populært. Slik ble det også denne gangen. Veldig givende, og vi fikk mange gode tilbakemeldinger, sier Atle Roset.

Det faglige innholdet fredag ble avsluttet med gårdsbesøk hos Kjosås og Stue ­Samdrift i Øystese, før det på fredags­ kvelden var middag på hotellet med veldig god stemning rundt bordene.

Dyrker vennskap Lørdag morgen var det faglig program med innlegg fra Nortura, Gartnerhallen og Tine fram til lunsj.

– Vi måtte improvisere litt, og kjøre noen innlegg digitalt på grunn av sykdom, men det løste vi elegant, syns vi selv, sier Roset.

Møteleder på samlinga var Peder Nernæs fra Vestland Bondelag.

– Med denne samlinga har vi satt en veldig god standard for Ny bonde-­ samlingene. Dette er samarbeidsprosjekt vi kjører både i den sørlige (Vestland) og nordlige (Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal) delen av Vestlandet – det ser vi er med å knytte livslange bånd og ­vennskap blant deltagerne på ­samlingene våre. Vi skal ha flere slike, sier Atle Roset.

SKADEDYRSBEKJEMPELSE

Nytt middel mot rotter og mus Med det nye gnagermiddelet Selontra kan du være kvitt mus og rotter innen en uke.

Tekst: Camilla Mellemstrand

PRODUKTSJEF: Bent Ove Karlsen.

M

ange bønder har opplevd problemer med rotter og mus. En av u ­ tfordringene er at de uønskede ­gjestene spiser korn og fôr, men avspiste kabler i traktorer og s­ kurtreskere, som dermed ikke vil starte, er også et problem. I verste fall kan kortslutninger føre til brann.

Nå kan Felleskjøpet tilby et nytt m ­ iddel fra Vilofarm til deg som vil ta opp ­kampen mot rotter og mus. Middelet heter Selontra og kan brukes av både ­utdannede skadedyrbekjempere og bønder med autorisasjon.

Attraktiv gnagermat For å lykkes med skadedyrsbekjempelse er det viktig at gnagerne synes middelet er attraktivt å spise. Selontraen er svært attraktiv for rotter og mus.

- Labforsøk viser at rotter foretrekker Selontra framfor både maisensilasje og hamburger. Vi har også gode tilbake­ meldinger fra profesjonelle skadedyrsbekjempere som har tatt dette i bruk.

En av våre kunder har blant annet brukt produktet på en søppelplass hvor gnagere hadde blitt et stort problem.

Selv om rottene har svært mye attraktiv

mat på en søppelfylling, var Selontraen populær også her, sier produktsjef hos Vilofram, Bent Ove Karlsen.

Overdose D-vitamin De fleste av dagens gnagermidler er blodfortynnende midler, som gjør at gnagerne dør av indre blødninger. ­Selontra er ikke blodfortynnende ­middel, men en overdose D-vitamin.

- Gnagerne dør raskere med Selontra enn med tradisjonelle midler. De stopper å spise etter 24 timer og dør i løpet av to til fire dager. Med tradisjonelle midler tar det fem til sju dager før gnagerne dør. Ettersom gnagerne stopper å spise S ­ elontra etter bare 24 timer, blir den totale giftmengden lavere, sier ­produktsjefen.

må ikke gå tomme. Alle skadedyrene må få en dødelig dose, sier Karlsen.

Balansen mellom effekt og miljø Virkestoffet i Selontra brytes ned i ­naturen og hoper seg ikke i kroppen.

Dette betyr mindre fare for sekundærforgiftning av hunder, katter og fugler som spiser døde gnagere.

NYTT PRODUKT: Selontra er svært attraktivt for gnagerne, de dør fortere enn ved bruk av tradisjonelle midler og totalmengden som trengs er også mindre.

Myke blokker Tradisjonelle midler selges enten som pasta eller som voksblokker. Selontra er en mellomting mellom disse. ­Middelet skal legges ut på forsvarlig måte i åtestasjoner.

- Det er viktig å følge med slik at det er åte tilgjengelig for alle gnagerne. ­Selontra brytes ned raskere i kroppen enn antikoagulerende midler, så åtene

SAMVIRKE

#08 2021

49

FRA KUNDESERVICE

Mangler du bilag?

Fortvil ikke. Bilagene er nærmere enn du tror. På Min Gård kan du finne oversikt over alle dine bilag fra oss i Felleskjøpet Agri. Alle bilag som er sendt til deg (faktura, kreditnota, pakkseddel osv), ligger tilgjengelig under Mine Kundedata/­ dokumentbibliotek.

Du kan også gi regnskapsføreren din tilgang til kontoen din i Min Gård, slik at bilagene kan hentes ut direkte. Regnskapsføreren må først ha en forenklet kundekonto hos Felleskjøpet og deretter opprette bruker på Min Gård. Når dette er gjort, legger du inn regnskapsførers kundekonto under Mine Kundedata/Brukere/Virksomheter og sender regnskapsføreren en invitasjon til kundekontoen din. Regnskapsføreren får da en forenklet lesetilgang, som gir mulighet til å hente ut bilag.

For mer informasjon rundt dette, ta kontakt med Kundeservice på tlf. 72 50 50 50 eller e-post: kundeservice.landbruk@felleskjopet.no.

Ønsker du å digitalisere fakturaene og betalings­løsningene dine?

Det finnes i dag en rekke ulike digitale betalings­løsninger som gjør hverdagen enklere og ­reduserer bruk av papir. Her er en oversikt over de viktigste løsningene.

Foretakskunder: • EHF-faktura (Elektronisk Handels Format) • En norsk tilpasning til et felleseuropeisk fakturaformat. Det benyttes av statlige, kommunale og private ­virksomheter for mottak av fakturaer.

• En EHF-faktura er en e­ lektronisk ­faktura som sendes direkte fra avsenders til mottakers økonomisystem. Fakturaen mottas og leses automatisk, så du er trygg på at den kommer raskt frem til deg som riktig mottaker.

• Du må melde deg inn i Elma-­ registeret gjennom avkrysning i regnskapssystemet ditt. Dersom du har regnskapsfører, gjør du en avtale om EHF med din regnskapsfører og bank.

• Dersom du i tillegg er ­innmeldt i Landbrukets Dataflyt, får du ­konteringsinformasjon med ­fakturaen. (NB! EHF kan ikke ­kombineres med samlefaktura)

50

SAMVIRKE

#08 2021

Autogiro • Krever fullmakt fra deg til ­Felleskjøpet Agri SA • Skjema finnes på Min Gård, under finansiell informasjon • Dette er en avtale du har med Felles­ kjøpet Agri, hvor du har gitt oss fullmakt til å trekke inntil en gitt beløpsgrense fra din konto, enten daglig, ukentlig eller månedlig.

• Du som kunde er selv ansvarlig for å justere din autogirogrense, slik at det er dekning for å belaste trekk av dine driftsmidler (som f.eks. gjødselfaktura) • Ved Autogiro med trekk dag 1 kan du oppnå én prosent kontantrabatt på tonnvarer.

Privatpersoner: • E-faktura Opprettes i din egen nettbank. ­Faktura sendes da direkte til nettbanken. Alle e-faktura må ­bekreftes i nettbanken. Din e-faktura referanse vil alltid være det samme som ditt kundenummer i Felleskjøpet Agri.

• Avtalegiro Belastes automatisk i n ­ ettbanken.

Avtalegiro må settes opp i din nettbank.

• Faktura på e-post Faktura sendes som vedlegg til din e-post adresse. Denne kan ­kombineres med vanlig OCR-­ betaling, Autogiro eller Avtalegiro.

ORGANISASJONSNYTT

Husk å bestille kraftfôr til jul

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50

Det er kjedelig å stå med FK-dressen utenpå finstasen og tom kraftfôrsilo.

Bestill julematen til dyra i dag.

Jula i år har ikke så mange røde dager utenom helgene, men det kan ­likevel være lurt å være ute i god tid med å bestille kraftfôr. Logg inn på Min gård allerede nå og legg opp ordrene dine ut dette året. Du kan også ringe kunde­ service landbruk på 72 50 50 50 eller sende e-post til k ­ undeservice.l­and­ bruk@felleskjopet.no

KUNDESERVICE Tast 3 og 1 kundeservice.landbruk@felleskjopet.no Mandag-fredag 07.00–18.00.

Lørdag 09.00–13.00.

Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365)

Følgende dager er ikke kjøredager i jula: • 24. desember julaften • 25. desember 1. juledag • 26. desember 2. juledag • 31. desember nyttårsaften • 1. januar – 1. nyttårsdag • 2. januar – søndag

KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00.

Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00

Kundeservice sine åpningstider i julen: • 23.12.: 0700-1800 (normal) • 24.12.: 0800-1200 (julaften) • 25.12.: Stengt • 26.12.: Stengt • 27.12.-30.12.: 0800-1700 (romjul) • 31.12.: 0800-1200 (nyttårsaften) • 01.01.: Stengt (1. nyttårsdag)

SERVICETELEFON PROFF- OG LANDBRUKSMASKINER 72 50 50 50 – tast 5.

Døgnåpent alle dager.

En riktig god og fredfull jul ønskes deg fra alle oss på Kundeservice.

Helsveiste felger, 18*38, 275/221/8, brukt på JD 6420. Felgene er meget bra. Kan ta smalere felger som passer 480/80*38 i bytte. Tlf 907 42 461.

Høyrive og stuttkjerre for hest, Kvernland kombinert lunnepanne/snøskjær til traktor, Kvernland høysvans, Stamas

steinhenger (rep.objekt), 3 meter bred Stegsted grubbeharv, Snipe varehenger med 13 tomms hjul, Amazone sentrifugalspreder, Bekkevold potet­ opptaker selges pga avvikling.

Ringsaker, tlf 924 02 516. Ikke sms.

ØNSKES KJØPT Hydraulisk gjødselmikser. Også ­hydraulisk motor med propell av ­interesse. Trenger også deler/deleplog til Kverneland vendeplog kropp 8.

Tlf, 907 42 461. Skjåk, Innlandet.

116. ÅRGANG

TIL SALGS Serigstad rundballekutter, i god stand, ikke rust. TKS siloriver. DeLaval kalveboks på hjul, grisevekt med lodd.

Tlf 412 529 69. Heidal, Innlandet.

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 Døgnåpent alle dager.

Samvirke #08

Desember 2021

Store forventninger til nye 6R John Deeres populære 6R-serie kommer med fire nye modeller. - Disse modellene har det norske markedet venta på, sier produktsjef Tore Glærum.

Side 42

STARTER KARRIEREN I NYTT SELVBYGGET FJØS

SEPARATOR LØSTE GJØDSELUTFORDRINGENE

FELLESKJØPET MEISLER UT NY STRATEGI

Med brukt robot og nytt fjøs ser snekker Ole Kristian Barsok (21) lyst på framtida som bonde.

Hans og Sigbjørn Emmerhoff var lei av å træle med grisemøkka.

Separator ble løsningen.

Både ansatte og tillitsvalgte blir tatt med på råd når Felleskjøpet staker ut framtidskursen.

side 6

side 12

side 39

Neste Samvirke kommer 01.02.2022

SAMVIRKE

#08 2021

51

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Nyhet

Felleskjøpet tar i bruk gjær som tåler varmebehandlingen i pelleteringsprosessen Tilsetting av autolysert gjær i kraftfôret har i forsøk gitt bedre fiberfordøyelighet, mer stabil pH i vom og økt AAT-tilførsel til tarmen. Dette gir forbedret fôreffektivitet og bedre mjølk- og kjøttproduksjon.

Fakta: • Egenskapene i autolysert gjær opprettholdes selv med sterk varmebehandling i pelleteringsprosessen • Autolysert gjær vil gi best effekt i rasjoner der vombelastningen er høy • Felleskjøpet tilsetter autolysert gjær i Formel Linneaserien, Formel Basis-serien og Formel Optima fra september 2021

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjøpet.no/formel