Samvirke 1 2022

117. ÅRGANG

Samvirke

#01

Februar 2022

Hos Johan Fredrik får grisene protein fra granskauen Svineprodusent Johan Fredrik Thesen synes det er moro å kunne fortelle folk at grisene hans tester kraftfôr hvor soya er byttet ut med gjærprotein fra norske grantrær.

Side 34

PÅ AVDRÅTTSTOPPEN LANGT MOT NORD

BRØYTING MED ­AUTOSTYRING PÅ SNØRIKE SUNNMØRE

SLIK TILPASSER DU DEG ­REKORDHØYE PRISER

Verdens nordligste melkebønder vil mye heller ha tjue kyr og tre kolleger i bygda enn å drive større selv.

Med GPS-basert autostyring skaper ikke værforholdene lenger hodebry for brøytekjører Overøye.

Nå er agronomi og ­presisjon ­viktigere enn noen gang. ­Ekspertene deler sine beste råd.

side 9

side 30

side 40

Enkel fôring med lite svinn Formel Grov er en 12 mm pellets for tilleggsfôring av sau og ammeku ved overgang til beite. Med Formel Grov kan beitesesongen startes tidligere og gi bedre plass i fjøset i en hektisk periode.

97% fornøyde kunder

Våre kunder sier: • Enkel å fôre med • Redusert svinn • Veldig praktisk

Bestillingsfrist 4. april . Supplering fram til 2. mai – for bestilling ring 72 50 50 50.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no/formel

Samvirke

#01

Februar 2022

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

2022 – eit år for gjennomføring

G

Med Hurdalsplattformen er grunn­ laget for å få til eit meiningsfullt løft for bonden betre enn på lenge. Vi i ­Felleskjøpet vil levere viktige innspel til faglaga, slik at dei er så slagkraftige som mogeleg i jordbruksoppgjeret til våren.

2022 vil og bli prega av Covid-19 og store forstyrringar i verdsøkonomien og ­leveringskjedene. I tillegg til å sikre trygg og effektiv drift uansett kva omverda

kastar på oss av utfordringar, skal vi gjennomføre mange viktige prosjekt: • Vi skal gjennomføre første steg i utfasinga av vårt 40 år ­gamle ­forretningssystem. Microsoft sin ­økonomisystemplattform vil på sikt mogleggjere høgare effektivitet og nye samhandlingsmodellar.

• Vi skal flytte ut frå eksisterande lager på Kløfta og Gardermoen og inn i nytt sentrallageret på Gardermoen.

Dette vil forbetre drifta og redusere kostnadane ved å distribuere varer.

• Vi skal gjennomføre mange tiltak innan HMS. Målet er å bli ein tryggare arbeidsplass enn gjennomsnittet i Norge.

• Vi skal gjennomføre 300 små og store bærekraftprosjekt. Målet er å gjere vårt for å levere på landbruket si avtale med staten om å redusere ­klimagassutsleppa med fire til seks millionar tonn CO2-ekvivalentar innan 2030.

• Som alltid kjem vi til å gjere mange små og store steg for å styrke ­konkurransekrafta vår. Dette må til for å vinne kampen om små og store bønder over heile landet, og hjartet og lommeboka til forbrukaren.

• Og ikkje minst – vi skal gjennomføre mange store og små oppgraderingar av industristrukturen vår over heile landet slik at vi kan drive effektivt og trygt, ta imot meir korn kjappare og fortsetje å levere kraftfôr av høgaste kvalitet.

Ansv. redaktør:

Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET

Redaktør:

Camilla Mellemstrand camilla.mellemstrand@felleskjopet.no Mobil: 456 89 023

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 John Arild Leirnes, FKA Bergen, tlf. 970 19 646 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210

Journalister:

Håvard Simonsen Karstein Brøndbo

Postadresse:

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Trykk: Foto forside:

Nucleus AS Ålgård Offset Håvard Simonsen

odt nyttår og takk for sam­ handlinga de har hatt med Felleskjøpet i 2021!

Fjoråret er no i ferd med å bli til gamle minner. Hardt og godt lagarbeid gjorde at vi auka marknadsandelane både på traktor og kraftfôr. Både innan detaljhandel og datterselskapa har det vore framgang, samstundes med at driftskostnadane har vore under kontroll.

Det er fortvilande for landbruket å sjå ­kostnadane gå opp mens prisane er faste. Å drifte godt, utfordre våre leverandørar og halde prisane nede gjennom faste påslag per tonn er sentrale delar av Felleskjøpet sitt oppdrag om å styrke medlemmane sin økonomi i landbruks­ verksemda på kort sikt.

Nokon minner er derimot meir som arr.

I fjor hadde vi 22 fråværsskader i mor­ selskapet, og enno fleire i dotterselskapa.

Vi har fleire fråværskader enn gjennom­ snittet av norske bedrifter. Dette må vi snu.

I juli tapte vi i lagmannsretten saka mot Infor etter ei mislukka innføring av nytt IT-system, ei sak som vi tidlegare vann i tingretten. Anka vår til Høgsterett førte dessverre ikkje fram. Dette kosta oss dyrt og er ei sak vi må lære av.

Redaksjonen avsluttet: Neste nummer utkommer:

18.01.2022

STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf 906 34 501 Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321 Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Det er snart kretsmøter og vi oppfordrar alle til å møte opp for å gje tilbake­ meldingar på korleis vi kan gjere FKA stadig litt betre. Innspela dykkar er svært viktige i vårt forbetringsarbeid og i ­arbeidet med å legge ny strategi!

Det er mange oppdrag med meining som skal gjennomførast i 2022. Det inspirerar og motiverar!

Svenn Ivar Fure

Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese S ­ amvirke på nettbrett eller mobil­telefon.

Det gjør du ved å scanne inn QR-koden.

03.03.2022

SAMVIRKE

#01 2022

3

INNHOLD

12

Fra bås og milkmaster til løsdrift og VMS310

29

Beltedyr i ­grønnsaksåkeren

14

30

Agroteknikk ble en kjempesuksess

Snøbrøyting med ­autostyring

INNHOLD

Tillitsvalgt på tråden.....................................................................................................5 Bygde fjøset selv for å spare ­kostnader....................................................... 6 Sammen er vi ­mindre alene.................................................................................... 9 – Ville ikke vært en dag uten RePro.............................................................. 12 Agroteknikk ble en knallsuksess..................................................................... 14 Stort og smått fra Agroteknikk......................................................................... 16 Sandra snakket til sine egne.............................................................................. 24 Bedre tider for bruktsenteret............................................................................. 25 Engebret Dæhlin er ny sjef i Norgro............................................................. 26 Det nærmer seg kalving – er du og kua klar?....................................... 28 Juleglede uten hjul.................................................................................................... 29 Brøyting med autostyring i snørike Stordal........................................... 30 Her fôres grisen med protein fra granskauen....................................... 34 Svineavlere i ­verdensklasse............................................................................... 36 Agronomi og presisjon er viktigere enn noen gang......................... 40 Hverdagskutt, direktesåing og delt gjødsling....................................... 44 Økt konkurranse kan gi differensierte priser........................................ 46 De viktige ­veivalgene............................................................................................... 48 Kretsmøter i Felleskjøpet...................................................................................... 50 Tomte-innspurt for nasjonalt kornanlegg................................................ 52 Nå får trønder-kyrne enda bedre kraftfôr................................................ 53

4

SAMVIRKE

#01 2022

34

Fôrer grisene med ­protein fra granskauen

Flere FK-­butikker skal selge ­Nortura-produkter Pilotprosjektet med å selge kvalitets­ produkter fra Nortura i Felleskjøpets ­butikker har vært en suksess. I 2022 ­utvides både sortimentet og antall ­butikker som er med på satsingen.

Butikkene som var med i pilot­prosjektet fra start var Holstad, Kløfta, Hamar, Barkåker og Nordfjordeid. Rett før jul begynte også Felleskjøpets butikk på Fornebu å selge kvalitetsvarer som ­tidligere bare har vært tilgjengelig for hotell- og restaurantkunder. ­Statistikken viser at seks av ti som handler mat i Felleskjøpets butikker er vanlige forbrukere, mens tjue prosent er henholdsvis bønder og ansatte.

TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Vil u ­ trede bondeeid ­dagligvare­kjede Når dagligvarekjedene driver vertikal integrering bakover i ­verdikjeden, må bøndene kunne gå andre veien for å sikre sine leveranser, mener årsmøteutsending Geir Tommy Pedersen.

Han vil utrede en bondeeid dagligvarekjede.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Navn: Geir Tommy Pedersen Bosted: Birtavarre Produksjon: Ca. 250 melke­ geiter med 160 tonn kvote, samt ­høylandsfe.

Hvordan kan Felleskjøpet bli en enda bedre partner for bonden?

Noe som er bra med F ­ elleskjøpet, er selskapets digitale satsing.

Det er avgjørende å ha kontroll over data og dataflyten blant oss bønder. Når vi skriver under en kontrakt på en ­melkerobot eller traktor, er vi med på å ­produsere og dele data som har stor markedsverdi. For meg er det ­viktig at Felleskjøpet fortsetter dette arbeidet og bidrar til at vi kan eie dataene i fellesskap.

-B

øndene må ta egne grep for å møte utviklingen mot stadig færre aktører i dagligvare­markedet, og som stadig går mer direkte inn i foredlingsindustrien og produksjonen i primærleddet. Skal vi bønder sikre våre avsetninger og overleve i fram­ tida, tror jeg vi er helt avhengige av å begynne å tenke annerledes i forhold til eierskap og konkurranse i verdi­ kjeden, sier ­Pedersen. Han represen­ terer ­Felleskjøpet-kretsen i Nordreisa, Kåfjord, Skjervøy og Kvænangen.

Utredning Pedersen understreker at det ikke er nye tanker han kommer med, men at slike utspill ofte er blitt kvalt i fødselen, blant annet fordi det er vanskelig å se for seg at bøndene skal kunne bruke sine store samvirkeorganisasjoner i konkurranse med egne kunder og fordi Tine, ­Nortura og Felleskjøpet sitter med ansvar for markedsregulering og delvis prisfast­ settelse.

– Det er mange måter å gjøre dette på.

Jeg ser for meg at det er bøndene selv som må stå bak en slik kjede i en form for samvirkeorganisering, men ikke nødvendigvis gjennom Tine, Nortura eller Felleskjøpet. Vi bør sette i gang en skikkelig utredning for å se på ulike modeller for en bondeeid dagligvare­ kjede, sier Pedersen.

Samvirkene som bakspillere Han tror det kan være behov for å ha

de tre store i landbrukssamvirke som bakspillere for å sikre seg kapitaltilgang i en startfase, men ser også for seg at enkeltbønder går inn med midler.

– Du er ikke redd for å konkurrere med bøndenes største kunder?

– Vi må selvfølgelig forvente sterke reaksjoner fra dagligvarekjedene, men når de selv går direkte inn i andre segmenter i verdikjeden, er det klart det også slår tilbake på dem selv. De må forvente at også bøndene kan tråkke dem på tærne.

Se til Danmark – Er det et marked for en slik satsing?

– Jeg tror en bondeeid kjede som ­satser på norske råvarer og norskprodu­ serte produkter vil ha positive utslag.

Særlig på lang sikt. På kort sikt vil nok konkurrentene forsøke å skyve oss ut. Et samvirkeinitiativ fra bøndene er kanskje eneste mottiltaket mot en ensidig ut­ vikling mot færre og større aktører. Det er bare å se til England og Danmark der utviklingen allerede har kommet mye lengre. I England diskuteres det nå om man har gått for langt og er i ferd med å presse bøndene for hardt på pris og produktutvalg.

– Hvor realistisk er en bondeeid ­dagligvarekjede?

– Vi må vurdere realismen ut fra hva som er alternativet. Når de store kjedene går inn på flere og flere områder, må vi kunne gjøre tiltak for å møte dem, og en egen dagligvarekjede er en av få alterna­ tiver vi har, mener Pedersen.

SAMVIRKE

#01 2022

5

MELKEPRODUKSJON

DRIFTIGE: Agnete Hansen og Henry Ole Larsen mener Finnmark ikke har én melkeprodusent å miste.

Med nytt, selvbygget fjøs med 36 båsplasser og melkerobot er de klare for framtida.

Bygde fjøset selv for å spare ­kostnader SØR-VARANGER: Henry Ole Larsen (48) og ­Agnete Hansen (49) tror mange overvurderer stordriftsfordelene i melkeproduksjonen. De ville ikke bygge større enn at de klarer seg med egen arbeidskraft.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

6

SAMVIRKE

#01 2022

D

et har allerede begynt å skumre da Samvirke kjører inn på gårdstunet hos Henry Ole og Agnete klokka 11.30 en dag seint i november.

Dagen før viste gradestokken minus 25 grader, men denne dagen er det «mildt», bare minus seks. Hadde det fantes en rødliste over utrydningstrua melkeprodusenter, hadde Henry Ole og Agnete trolig stått på denne. Det finnes bare 90 melkebønder totalt i Finnmark.

Kvotene strømmer fra den arktiske

periferien til Alta og Tana, hvor det er mange store fjøs. Da Henry Ole overtok gården i 2004 var det 21 melkebønder i Pasvikdalen, nå er det bare ti igjen i den 100 kilometer lange dalen.

- Det er kanskje litt mot alle odds at vi satser og bygger nytt fjøs her i ­Pasvikdalen, men vi har bondeyrket i blodet og kan egentlig ikke tenke oss noe annet liv. Det er kaldt, mørkt og lange dager, men vi liker å arbeide. At vi har muligheten til å ta oss en skitur midt på dagen er også en kvalitet man ikke har i alle yrker. At vi ikke har noe særlig penger å bruke på ferie og fritid merker vi ikke så mye til, for vi har uansett ikke tid til å reise på ferie, smiler Agnete.

Høye byggekostnader Det er høye byggekostnader i Finnmark.

For mange år siden fikk Henry Ole og Agnete en fjøsplanlegger fra Tine på Vestlandet til å lage kostnadsoverslag på nytt fjøs. Han hadde lagt på 35 prosent sammenliknet med om fjøset skulle bygges i sentrale strøk og endte opp med et kostnadsoverslag på seks millioner. Da Henry Ole ringte rundt til ulike leveran­ dører, konkluderte han raskt med at totalsummen måtte økes med ytterligere én million. Slik blir det når gården ligger nærmere Nordpolen enn Oslo. De høye prisene skyldes både høye transport­ kostnader og få tilbydere.

- Det er ikke uvanlig med 40 minus­ grader på vinteren, så da kan man heller ikke ta lett på isolasjonen. Fjøset er bedre isolert enn våningshuset, sier Henry Ole. Bønder i Finnmark får 35 prosent av byggekostnadene dekket av Innovasjon Norge, uten noe øvre tak.

- Slik må det nesten være hvis det skal være mulig for oss Finnmarksbønder å bygge, sier Henry Ole. Paret er glade for at de ikke ble presset til å drive større enn gårdens ressursgrunnlag, slik de har lest at kolleger i andre deler av landet opplever.

- For det første er det dyrt med inn­ leid arbeidskraft, for det andre er det slett ikke noen selvfølge å få tak i folk her oppe. Jeg synes mange snakker for mye om stordriftsfordelene og for lite om stordriftsulempene. Skulle vi bygd større fjøs, hadde det blitt mer møkk og større behov for fôr. Vi har allerede åtte ­kilometer å kjøre til den mest avsides­ liggende jorda, og vi ser at det krever svært mye tid. Det er såpass langt at vi ikke sprer møkk på disse jordene. Hadde vi økt produksjonen, måtte vi bytte ut hele maskinparken for å rekke over alt, noe som langt fra er gratis, oppsum­ merer bøndene.

Bygde selv For melkeprodusentene i Pasvik var det ikke aktuelt å sitte igjen med lån i seks-sju-millionersklassen for å bygge nytt fjøs. De bestemte seg derfor for å ta tiden til hjelp og heller bygge fjøset selv.

Henry Ole bygde først en garasje, for å se om snekkerkunnskapene holdt. Da garasjeprosjektet gikk bra, bygde han ny ungdyravdeling på 200 kvadrat­meter av selvhugd tømmer. Da også dette gikk bra, satte han i gang med den nye melkeavdelingen på 630 kvadratmeter.

De to bøndene kan skrive under på at det krever sin mann og sin kvinne å skulle bygge nytt fjøs samtidig som den daglige drifta går som normalt. Fjøsbyggings­ prosessen tok fire, lange år, men nå som det hele er over, er bøndene svært fornøyd med resultatet.

- Det var viktig for oss å bruke lokale håndverkere og leverandører. Vi kunne sikkert fått billigere materialer i Finland eller Russland, men vi ønsker å støtte norsk næringsliv og norske arbeids­ plasser. Støtter vi dem, antar jeg de blir mer positive til å støtte landbruket, sier Agnete.

Ingen å miste Da Henry Ole overtok gården, var kvoten på 93 000 tonn. Etter å ha kjøpt kvote fra staten hvert år, samt 40 tonn fra ordfører-søsteren til Agnete, som valgte politikken framfor bondeyrket, har de i dag 210 tonn kvote. Den nye melke­ avdelingen har 36 båsplasser, så bøndene ser for seg at de kan øke opp mot 300 tonn melk etter hvert.

- Men skal vi øke, må noen andre legge ned og vi har ingen bønder å miste her i Øst-Finnmark. Vi ti som er igjen her i Pasvikdalen produserer like mye som vi gjorde da vi var dobbelt så mange, men et bærekraftig landbruksmiljø ­handler ikke bare om totalproduksjonen.

Ringvirkningene for lokalsamfunnet blir større jo flere bønder man har, og fagmiljøet forvitrer hvis det er veldig få som driver. Det betyr mye for oss å ha de få kollegene vi har, sier bøndene.

Fikser det meste selv Skal du være bonde i Pasvik er du nødt til å være selvhjulpen og kunne fikse det meste selv. Henry Ole var derfor skeptisk til om en høyteknologisk melkerobot med mye finmekanikk ville være den beste løsningen. Lenge var det melkestall som stod øverst på ønskelista, men etter å ha snakket med en rekke fornøyde ­robotbønder i Finnmark, bestemte ­Henry Ole og Agnete seg for å gå for robot likevel. At de skulle velge DeLaval var

«Det er ikke uvanlig med 40 minusgrader på vinteren, så da kan man heller ikke ta lett på isolasjonen. Fjøset er bedre isolert enn våningshuset.»

Henry Ole Larsen Melkeprodusent

PÅBYGG: De to nye avdelingene er bygget i forlengelsen av båsfjøset fra 60-tallet.

KVANTESPRANG: Overgangen fra båsfjøset som ble bygget i 1963 til robotfjøset som ble ferdig i år, er formidabel. Henry Ole har ikke vent seg til alle knappene enda og synes det er litt stressende å vite at det er så mye finmekanikk han ikke lenger kan reparere selv hvis noe går galt.

SAMVIRKE

#01 2022

7

MELKEPRODUKSJON

selvsagt, for det er blå robot som domi­ nerer i Finnmark. Å velge den samme som de andre, gjør det lettere å få hjelp.

- Når du er vant til å tilbringe dagene i et 60 år gammelt fjøs med et melkeanlegg som er mer enn 50 år gammelt, er det litt av en overgang å få robot og kraft­ fôrautomat som styres fra pc. I det gamle fjøset hadde vi fem brytere inkludert lysbrytere, mens nå er det knapper alle steder. Når du vet at servicemannen er mange timer unna og at fjellovergangene ikke nødvendigvis er åpne, føles det litt sårbart å ikke kunne fikse alt selv. Jeg kommer til å følge svært nøye med når servicemannen kommer hit, slik at jeg lærer mest mulig, sier Henry Ole. I dag er både han og Agnete fornøyde med den høyteknologiske budeia.

- Det er dyrere enn melkestall, men den krever mindre plass i fjøset og den frigjør tid. I våronna og slåtten kommer dette svært godt med. Vekstsesongen her er så kort, at da er det arbeid døgnet rundt. Noen ganger vet jeg knapt om det er morgenstellet eller kveldsstellet jeg ­driver med, for det er jo lyst ­døgnet rundt og nok arbeid til alle døgnets ­timer, sier Agnete. Hun trekker også fram at roboten gir bedre dyrevelferd.

forteller at kyrne i snitt går i roboten 2,5 ganger i døgnet og at avdråtten har økt etter at roboten kom til gards.

- Det finnes ingen bonde som melker bedre enn en robot. Man unngår tørr­ melking fullstendig, noe som er svært positivt for jurhelsa, sier bonden. Hun

- Å være bonde i Finnmark føles som å drive på nåde. Vi driver på tross av og ikke på grunn av de økonomiske og ­geografiske rammebetingelsene

Forskjellige planeter Henry Ole jobber mellom 80 og 100 timer på gården hver eneste uke. Det blir mye radiolytting. Noen ganger lurer han på om han lever på samme planet som de urbane dyrevernsaktivistene, politikerne og veganerne i Oslo. Når det snakkes om el-biler som løsningen på klimakrisen, mens kjøttforbruket må ned, ser han ut av vinduet. Der ser han beitende kyr som produserer melk og kjøtt på norske ressurser. Han ser også fabrikkpipene fra nikkelfabrikken på den andre siden av russergrensa. Fabrikken er stengt nå, men inntil for få år siden ble det ­tidligere produsert metall som blant annet inngår i elbil-motorer. Utslippene ødela ­naturen rundt og det ble sluppet ut enorme mengder svovel, tungmetaller og andre avfallsstoffer. Bonden synes ikke det er til å fatte at det er kyrne som har fått rollen som den store stygge ulven i klimadebatten. Verden ser åpentbart ganske ulik ut om du ser den fra et fjøs i Pasvik enn om du ser den fra en café i hovedstaden.

våre. Heldigvis liker vi veldig godt å ­arbeide begge to, men jeg frykte masse­ nedleggelser i kjølvannet av løsdrifts­ kravet. Jeg håper jeg tar feil, for vi trenger mat og vi trenger norsk mat­ produksjon. Mister vi kompetansen til å produsere mat her i landet, er det et stort tap for Norge som nasjon. Vi ser jo hva slags konsekvenser det har når store matproduserende land plutselig ­bestemmer seg for å prioritere hjemme­ markedet. Det er ikke noen selvfølge at andre land vil tenke på oss hvis mat blir en knapp ressurs. For oss er det helt ufattelig at ikke evnen til å pro­dusere mat basert på norske ressurser har høyere prioritet hos myndighetene og folk flest, men vi gjør nå i hvertfall vårt, avslutter melkeprodusenten.

«Det finnes ingen bonde som melker bedre enn en robot.

Man unngår tørr­ melking fullstendig, noe som er svært ­positivt for jurhelsa.» ­Agnete Hansen Melkeprodusent

KALVEKOS: Kalvene går i fellesbinger i det gamle båsfjøset. Agnete bruker mye tid på å sosialisere dem.

8

SAMVIRKE

#01 2022

GODT SAMARBEID: Felleskjøpets salgskonsulent Geir Kåre Pettersen har planlagt og tegnet fjøset i samarbeid med bøndene.

VERDENS NORDLIGSTE: Lise Skreddernes driver verdens ­nordligste melkebruk sammen med mannen Birger. Vinteren 2019 tok de i bruk nytt robotfjøs.

LEBESBY: Verdens ­nordligste melkebonde, Lise Skredder­ nes, vil mye heller ha tjue kyr og tre gode kollegaer i bygda enn å drive størst mulig.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

Sammen er vi ­mindre alene

K

onditoriet i Lakselv har hatt en travel morgen. Kraftfôr­ konsulent og imek-selger Geir Kåre Pettersen har bestilt fire store kaker med kumotiv på grønn marsipan for å gjøre stas på noen av sine dyktigste kunder.

- Det er egentlig mot alle odds at ­samtlige fire melkebønder i verdens nordligste melkeproduserende bygd befinner seg på den eksklusive avdrått­s­ toppen. De har ikke akkurat det enkleste

utgangspunktet, men denne gjengen er utrolig dyktige, driftige og flinke. De er strålende representanter for distrikts­ jordbruket. De er gode eksemp­ler på hva landbruket betyr for mange bygde­ samfunn. Hadde ikke disse famili­ene bodd i Bekkarfjord, hadde det ikke vært grunnlag for verken butikk, skole eller barnehage der, sier salgskonsulenten.

Han håper fjellovergangen er åpen, slik at vi slipper fem timers omkjøring.

- Om vinteren er det ikke så reint sjelden kraftfôrbilen må ta den lange

veien rundt. Det er kanskje ikke så rart vi finnmarkinger blir vant til å klare oss selv. Det er ikke bare å svippe innom Felleskjøpet eller verkstedet eller be veterinæren ta seg en snartur når man driver oppi her.

Brøytevakt og melkerobot Da vi ankommer det romslige fjøsloftet til Wiebke Slåtsveen møter vi represen­ tanter for alle de fire melkebrukene i Lebesby. Ved den ene enden av bordet sitter Viggo Myhre. Han overtok et

SAMVIRKE

#01 2022

9

MELKEPRODUKSJON

­ ureisingsbruk med 55 tonn i kvote og b har nå bygget robotfjøs til sine 180 tonn.

- Noen synes det var sprøtt å bygge robotfjøs til såpass liten besetning, men siden jeg kjører brøytevakt for kommu­ nen, er det helt nødvendig med større fleksibilitet i hverdagen. Det var slitsomt å brøyte om natta, ta fjøsstellet klokka seks og deretter fortsette brøytinga. Nå kan jeg brøyte ferdig før jeg går i fjøset, sier melkeprodusenten.

Livsstil Ved siden av Viggo sitter Geir ­Wirkola og Peder Jenssen. De kommer fra andre steder i Finnmark, men kjøpte ­Elvebakken gård, hvor de nå produserer 125 tonn melk, på det åpne markedet.

Wiebke og Svein Slåtsveen har 11 500 verpehøns og 161 tonn melkekvote på Fribord gård, der Wiebke vokste opp.

Lise og Birger Skreddernes er begge trøndere, men da verdens nordligste melkebruk ble lagt ut for salg, tok de med seg bondedrømmen, flyttelasset og tre barn til Bekkarfjord.

- Kanskje en av grunnene til at vi lykkes, er at vi alle har valgt dette livet v ­ eldig aktivt. Vi må ikke være her, men vi ønsker det. Det er en livsstil å drive gård og det er en livsstil å bo i en liten bygd i Finnmark, men vi har skapt et miljø her som er veldig bra for folk og dyr, forteller Wiebke.

Selv var hun Tine-rådgiver i Alta da hun møtte Svein. Han var født og oppvokst i blokk i en drabantby i Oslo, og jobbet i Alta som dataingeniør i Forsvaret.

- Det var ikke mange som trodde jeg

ville holde ut så mye mer enn et halvt år da jeg satt på en bar på Kreta med paraplydrink i hendene og proklamerte at jeg godt kunne bli melkebonde i Bekkarfjord, men nå har jeg vært her og trivdes i 22 år, smiler Svein.

Viktig med kolleger Det er krevende å være siste bonde igjen i bygda enten du driver på ­Vestlandet, i Innlandet eller i nord. Bøndene i Bekkarfjord er alle enige om at det er gull verdt å ha kolleger. De tror et godt fagmiljø og fellesskap er mye viktigere enn å drive størst mulig.

- Kvotene våre er ikke større enn at totalmengden kunne blitt produsert i ett stort fjøs, men det har ingen av oss lyst til. Det har utrolig mye å si at vi kan hjelpe hverandre, så får vi heller hente litt inntekter utenfor gården. Det første vi sjekker før vi eventuelt planlegger å forlate gården noen dager, er om Viggo skal være hjemme. Er han ikke hjemme, tør vi ikke å reise bort, sier Wiebke.

Svein forteller om en gang ­melkeroboten ikke ville fungere. I og med at reserve­ delen befant seg i Tyskland og at dele­ tilgangen var ekstra upålitelig siden dette var midt under korona-ned­ stengningen, fant bøndene ut at Svein måtte kjøre til Viggo og skru løs den aktuelle robotdelen to ganger i døgnet.

- Planen var at Viggo skulle melke alle kyrne i roboten, så skulle jeg låne den delen jeg trengte. Etter at alle dyra våre var melket, skulle jeg skru delen tilbake på Viggos robot igjen. På ­ettermiddagen skulle prosedyren gjentas. Man blir

ANALYSERER GROVFÔRET: Riktig fôring er viktig for å oppnå høy melkeytelse. Salgskonsulent Geir-Kåre Pettersen tar prøver av grovfôret i siloen til Wiebke, slik at de kan sette opp en fôrplan hvor kraftfôrslag og kraftfôrmengden er tilpasset grovfôrkvaliteten.

­ anske kreativ og løsningsorientert av å g bo på et sted som dette, forteller Svein.

Reservedelslager Siden Bekkarfjord er ganske avsides­ liggende, er det praktisk for bøndene å kunne gjøre mest mulig selv. Mens Wiebke er inseminør for alle gårds­ brukene, er Birger servicemann for DeLaval.

- Når vi kommer til gårder på ­Østlandet synes vi ofte det er så utrolig ryddig der, men rotet på gårdene her i nord, har ofte en funksjon. Det er faktisk reservedelslageret vårt. Du vet aldri når du kan trenge ett eller annet fra en halv plog eller en ihjelkjørt finsnitter. Vårt nærmeste FK-verksted ligger i Alta, 350 kilometer unna. En gang jeg måtte ha en traktor på service der, kom bare transportkostnadene på 30 000 kroner. Under sånne forhold blir det selvsagt til at vi reparerer himla mye selv, sier Svein.

Viggo bekrefter viktigheten av å kunne skru mye selv.

- Vi har egentlig ikke velfungerende landbruksverksteder i nærheten. Det er mulig å benytte andre typer verksteder, men hvis de får inn en lastebil, blir alltid en traktor nedprioritert. Jeg var ganske fortvila da jeg leverte b ­ røytetraktoren til reparasjon tidlig i januar et år og ikke fikk den igjen før det hadde gått to måneder. Alle forstår at det blir svært krevende å drive under slike forhold, sier Viggo.

Avhengig av samvirkene Den lille gjengen på fjøsloftet i

«Kvotene våre er ikke større enn at total­ mengden kunne blitt produsert i ett stort fjøs, men ingen av oss har lyst til å være den ene.»

Wiebke Slåttsveen Melkeprodusent

10

SAMVIRKE

#01 2022

Bekkarfjord har en imponerende mengde tillitsverv. Lise er leder i Finnmark Bondelag, Svein har vært tilllitsvalgt i Nortura, Wiebke er tillitsvalgt i ­Norske Landbrukstenester og har tidligere vært konserntillitsvalgt i Felleskjøpet.

Også Viggo har vært årsmøteutsending for Felleskjøpet i en årrekke. Bøndene mener det er viktig å engasjere seg og at landbrukssamvirkene er en forutsetning for at bønder som dem skal ha mulighet til å fortsette med matproduksjon.

Etter at Wiebke og Svein fikk 11 500 ­verpehøns på gården får de telefon fra Fiskå mølle flere ganger i året, men de er like tydelige hver gang de sier nei takk.

- Hadde det ikke vært for samvirkene og mottaksplikten, hadde vi ikke kunnet drive landbruk i Bekkarfjord. Så enkelt er det. Det er viktig at hele landbruket står sammen. Hvis samvirkelojaliteten rakner i sentrale strøk, slik at vi ikke har den nødvendige markedsandelen, er det distriktsbønder som oss som ryker først.

Lange avstander Mens kraftfôret til kyrne i Bekkarfjord kommer på bil fra Bergneset i Balsfjord i Troms 650 kilometer unna, ­kommer kraftfôret til hønene med båt til et ­kaianlegg i Smalfjord, to timers kjøre­ tur fra gården. Bilen med ­kukraftfôret kommer én gang hver tredje uke og hønekraftfôret kommer en gang i måneden. Bøndene har svært god ­kontakt med sin lokale transportør, som ved hjelp av en batteridrevet lasersensor følger med på hvor mye kraftfôr det til enhver tid er i siloene.

Når det gjelder en eventuell ned­leggelse av kraftfôrfabrikken på Bergneset, ­mener bøndene at fabrikken først og fremst har en svært viktig politisk ­betydning.

- Kraftfôrkvaliteten kan sikkert være like bra om kraftfôret kommer med båt fra Trøndelag, men å ha en kraftfôr­ fabrikk i Nord-Norge har stor symbolsk betydning. Legges den ned, vil det føles som nok en spiker i kista og en forsterket følelse av at vi egentlig ikke er ønsket.

Mer og bedre grovfôr At bøndene i Lebesby har en ytelse rundt 10 000 liter per ku, handler ikke om at de gir mye kraftfôr. Kraftfôrandelen i de fire besetningene ligger mellom 28 og 35 prosent, resten av menyen er gras og grønnfôr. Bøndene sier de har fått større fokus på verdien av å produsere godt grovfôr de siste åra. På 80-tallet var det ikke snakk om å slå to ganger, men nå tar bøndene gjerne førstes­låtten rundt 10. juli og en håslått i slutten av august. For Wiebke og Svein har mer optimal bruk av hønsegjødsla vært det viktigste grepet for å produsere bedre grovfôr til en lavere pris, mens Wiggo mener traktormikseren har ført til bedre grovfôropptak, fordi grovfôret blir mer homogent gjennom året.

- Vi har begrensa med jordbruksland og mye stein, så vi må prøve å få mest mulig ut av teigene våre. Vi pløyer opp omtrent hvert femte år.

skyldes at de er mye i fjøset og får tatt tak i eventuelle problemer tidlig.

- Det er noe med å være lykkelig som liten. Vi går gjerne i fjøset fire ganger i døgnet. Har du tre ganger så mange dyr som oss, har du også tre ganger så mye møkk, tre ganger så mange kalvinger, større fôrbehov, samt flere tilfeller av melkefeber og kalvingsvansker. Det er mange stordriftsulemper som er viktige å tenke gjennom før man øker produk­ sjonen. Selv om roboten har kapasitet til 70 kyr, betyr ikke det at 70 kyr er det beste antallet. Det er mye arbeid man ikke kan automatisere eller mekanisere seg bort fra. Å ha et overkommelig antall dyr i fjøset reduserer stresset og gjør det lettere å få mest mulig ut av de dyra man har, oppsummerer bøndene.

Meningsfull jobb Kakefesten er over og arbeidsdagen må fortsette. Plasseringen på avdråttstoppen kommer ikke av seg selv.

- Det er mye og hardt arbeid å være bonde, men vi liker det. Vi er heldige som har en meningsfull jobb å gå til og et godt fagmiljø. Vi har verken tid eller penger til å dra på de dyreste feriene, men det er tross alt flest hverdager, så jeg er takknemlig for at hverdagene er gode og at vi kan få drive med noe så meningsfylt som å produsere mat, avslutter Wiebke.

Lykkelig som små Bøndene tror også den høye avdråtten

HØY KVINNEANDEL: Finnmark er fylket med den høyeste kvinneandelen blant bønder. Wiebke fikk fjøs i 50-årspresang og ønsket seg rosa interiør.

HJELPER HVERANDRE: Wiebke Slåttsveen, Peder Jensen og Viggo Myhre har stor glede av å ha ­kolleger i bygda. – Det første jeg sjekker når jeg vurderer om jeg kan forlate gården noen dager, er om Wiggo skal være hjemme. Det føles trygt å ha naboer som kan steppe inn når det trengs, sier Wiebke.

SAMVIRKE

#01 2022

11

MELKEPRODUKSJON

STEINKJER: – Det er stor overgang fra båsfjøs med skinnebane og milkmastere til ­løsdrift og melkerobot.

Det har blitt en ­annen og mye mer ­fleksibel hverdag. Vi ville ikke vært en dag uten ­RePro-systemet, sier Gunnbjørn Aunan.

Tekst og foto: Håvard Simonsen NY TID: Med nytt fjøs og melkerobot utstyrt med holdvurderingskamera og RePro, har Magnus og Gunnbjørn Aunan fått en helt ny hverdag.

– Ville ikke vært en dag uten RePro

V

i står i det nye flotte fj ­ øset hos Gunnbjørn (57) og ­sønnen Magnus Aunan (30) på gården Hatlinghus i ­Dalbygda i Steinkjer. Dyra vandrer rolig rundt og holder seg mest inne, siden utetemperaturen er godt over 25 grader den sommerdagen ­Samvirke er på besøk. Kuene har for lengst vent seg til å selv bestemme når det er på tide å stikke innom melkeroboten, for deretter å ta en tur innom fôrbrettet og så slappe av på de myke gummimattene i liggebåsene.

– Det er noe helt annet enn det g ­ amle

12

SAMVIRKE

#01 2022

fjøset. Det er ikke mindre å gjøre, ­kanskje mer, men arbeidet er mye lettere fysisk. Sspesielt ettermiddagsstellet er blitt mye mer fleksibelt, sier Magnus.

Stor satsing Nyfjøset på Hatlinghus sto innflyttings­ klart i februar 2020 og var en stor ­investering. I tillegg til fjøset, kjøpte gårdbrukerne 200 tonn melkekvote i 2018, slik at de nå eier en grunnkvote på 575 tonn. Spørsmålet om nytt fjøs ble aktualisert da Gunnbjørns bror av helsemessige årsaker måtte trekke seg ut av samdrifta i 2017.

– Vi drev i to fjøs, et båsfjøs til 50 kuer og et fjøs til ungdyr. Det var tungvint og i seg selv en stor motivasjon til å samle alt i ett fjøs. Men vi telte på knappene om vi skulle satse. Det avgjørende ble at Magnus ønsker å fortsette driften. Hadde ikke han vært interessert, ville det neppe stått et nytt fjøs her, sier Gunnbjørn.

Voldsom utvikling Det har vært en voldsom utvikling siden Aunan begynte på Hatlinghus i 1982.

Det første driftsåret hadde han tolv dyr og leverte 40 tonn melk. Gunnbjørn og broren har siden den gang kjøpt flere gårder, som Gunnbjørn har overtatt etter brorens helseproblemer. Nå driver Gunnbjørn og Magnus 800 mål, hvorav 650 er eid.

– Vi må ha såpass for å ha gras nok, sier Gunnbjørn, som forteller at de leier både slåing, raking og pressing.

– Nå er det om å gjøre å få det til å fungere i og rundt fjøset. Fjøset er flyttet til nytt sted og vi holder på å få til strukturen rundt med veger, rundballelagre og beiter.

Vi er ikke helt i mål ennå, sier han.

Beitinga fungerer Bøndene synes beitinga har fungert mye bedre i år enn i fjor. De har hugget 30 mål skog og er i ferd med å få 80 mål beite rundt fjøset.

– Jeg tror kyrne rett og slett er blitt mer vant til opplegget. De har fått ett år på

«RePro-systemet er noe vi virkelig bruker.

Dataene om brunst og drektighet er det første jeg ser på om ­morgenen og det siste jeg sjekker om kvelden.»

Gunnbjørn Aunan Melkeprodusent MYE DATA: Gunnbjørn Aunan følger nøye med på informasjonen fra melkeroboten. Noe av det han liker best er grafene som viser utviklingen hos hvert enkelt dyr gjennom hele laktasjonen. Den viser blant annet når det er aktuelt å utrangere dyr.

seg med løsdrift og melkerobot. I tillegg har vi fått inn kviger som ikke har prøvd noe annet system. Vi må hente inn en og annen ku som går ute for lenge, men i sommer har opplegget fungert fint, sier Magnus.

Kyrne melker seg imidlertid noe ­sjeldnere i beitetida. Antall melkinger ligger på 2,7 per døgn, mot 3,2 ellers i året. Økt ytelse – Vi har ikke tidligere melkeroboter å sammenligne med, men skjønner at vi har spart tid på opplæring av kyrne med denne nye modellen. Vi hadde noe tull med armen på roboten i fjor som­ mer, men det ble ordnet av DeLaval og Felleskjøpet, blant annet med skifte av programvare. Etter det har det gått greit, forteller de to.

– Hva er de generelle erfaringene med roboten så langt?

– Det er veldig behagelig med auto­ matisk melking. I tillegg får vi en mengde data og ser med en gang om det er noe tull. Det gjorde vi ikke i båsfjøset.

Nå er vi hele tiden oppdatert og det er mye enklere å være på hugget hvis det er behov for å justere. Vi ser også effekt på ytelsen. Kyrne kommer stort sett raskere opp i produksjon og alle ligger høyere i ytelse etter kalving. I båsfjøset var gjennomsnittsavdråtten rundt 8 600 kilo energikorrigert melk per ku, og vi har

veldig godt håp om å øke den, sier de.

Sikker brunst med RePro Melkeroboten hos Aunan er en DeLaval VMS V310. Den er utstyrt med både brunstregistreringsteknologien RePro og holdvurderingskamera.

– RePro-systemet ble satt inn i august 2020, og jeg ville ikke vært en dag uten, sier Gunnbjørn, før han raskt legger til: – For det har vi nemlig vært. Etter at vi hadde vendt oss til systemet, var det nede i vel 14 dager. Da ble vi virkelig klar over hvor nyttig det er, spesielt når en har mange dyr å følge med på. ­RePro-systemet er noe vi virkelig ­bruker. Dataene om brunst og drektighet er det første jeg ser på om morgenen og det siste jeg sjekker om kvelden, forteller han. Både far og sønn er svært fornøyd med hvordan systemet fungerer.

– Det har vært ett feilslag siden vi tok det i bruk, og det gikk på ei ku som RePro bekreftet som drektig, men som ikke var det. Den største forskjellen med dette systemet er at du er så mye sikrere. Du trenger ikke spekulere på om kua er brunstig og du får en god indikasjon på kvaliteten på brunsten. Ser grafen på ­dataskjermen fin ut, er sjansen for en vellykket inseminering høy, sier ­Gunnbjørn. Bøndene har hittil brukt dyrlege til drektighetsundersøkelse, men sier at det kan bli aktuelt å droppe ­dyrlegen til denne oppgaven etter hvert

som de får enda mer erfaring med ­systemet.

Mye mer interessant Med holdvurderingskameraet har de fått et mer aktivt verktøy i fôringa.

– Vi har delt inn kyrne i fire grupper ut fra blant annet hold, ytelse og alder, og bruker holdvurderingskameraet opp mot fôrplaner og kraftfôrtildeling. I det gamle båsfjøset justerte vi kraftfôret en gang i måneden. Da vi begynte i nyfjøset gjorde vi det hver uke, men etter at vi installerte holdvurderingskamera har vi justert hver 14. dag ved å flytte dyr mellom grupper. Fram til nå er det stort sett rådgiverne i TINE som har hjulpet oss med dette, for vi har hatt mer enn nok med opplæring og igangkjøring av det nye fjøset, men vi har også så vidt begynt å bruke holdinformasjonen selv, sier Gunnbjørn.

– Melkeroboten, holdvurderings­ kameraet og det nye fjøset gjør jo drifta faglig mye mer interessant. Vi får mye informasjon om hvert enkelt dyr og har fått større muligheter til å styre og påvirke drifta. Resultatene er ofte synlige ganske umiddelbart, sier Magnus.

Han driver som snekker, men fra midten av mai og ut juli legger han hammeren på hylla og bruker all sin tid på gården. Ifølge faren er det helt nødvendig. Han roser også Magnus for å være med i helgene og ellers når han har anledning.

SAMVIRKE

#01 2022

13

AGROTEKNIKK 2021

Agroteknikk ble en knallsuksess PUBLIKUMSREKORD: Hele 37 000 besøkende tok turen til Agroteknikk på Lillestrøm i slutten av november. Godt salg vitner om at det fremdeles finnes bønder som har tro på framtida.

Fem på ­messa Hvorfor er du på Agroteknikk?

14

SAMVIRKE

#01 2022

Erik Strømberg (29), Stjørdal

Jeg er ansatt hos bonde og entreprenør Erling Gresseth, så jeg synes det er bra å holde meg oppdatert på relevante maskiner og utstyr. Traktorer er det aller mest interessante, jeg er spent på den nye 6R-serien fra John Deere.

Torjus Ertzaas (14), Levanger

Jeg er her sammen med faren min og naboene våre. Vi driver med ammeku og korn og er på messa for å se på traktorer.

Vi er aller mest interessert i traktorer fra John Deere og Valtra.

LILLESTRØM: Agroteknikk 2021 var et levende bevis på at det fremdeles finnes bønder med tro på framtida.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

H

elt fram til Agroteknikk åpnet dørene torsdag 25. november 2021 var det en viss spenning knyttet til hvor mange som ville komme og hvordan koronasituasjonen ville påvirke besøkstallene. Da messa var avsluttet fire dager seinere, var konklu­ sjonen helt klar: Det finnes fremdeles mye optimisme i norsk landbruk og lysten til å møte bondekolleger og selgere til en real landbruksfest var sterkere enn frykten for smitte. 37 000 besøkende var innom messa i løpet av de fire dagene, en oppgang på 15 prosent siden forrige messe i 2018.

Salgsrekord Felleskjøpet var den desidert største utstilleren på messa og m ­ askindirektør Frode Dahl er svært fornøyd med ­salgstallene. I løpet av messa ble det solgt traktorer, treskere, finsnittere og en hel masse presisjonsutstyr.

- Messa ble en skikkelig energiboost for både kundene og selgerne. Det var godt å se at mange fremdeles har tro på framtida på tross av at det er krevende med kostnadsvekst på mange essensielle innsatsfaktorer som gjødsel, strøm og byggevarer, sier Dahl.

Interesse for presisjon Maskindirektøren sier at mange av

Cecilie Sølna (31), Nord-Odal

Jeg skal snart overta et nedlagt bruk med 60 dekar dyrka mark, så jeg er her for å hente inspirasjon til hva jeg kan drive med der. Det blir nok m ­ angesysleri og jeg har tenkt på alt fra bakeri, høns og lama til sauer og vanskeligstilte ­ungdommer. Vi må begynne helt på scratch og lære oss alt fra grunnen av, så det meste her er av interesse.

kundene var opptatt av presisjons­ landbruk.

- Vi ser at investeringene i større grad går i retning av traktorer, ­maskiner og redskap som er tilrettelagt for ­presisjonslandbruk. Med dagens gjødsel­ priser er det enda viktigere enn ­tidligere med utstyr som legger til rette for å ­utnytte mineralgjødsla og husdyrgjødsla best mulig, sier Dahl.

Konsernsjef Svenn Ivar Fure er svært opptatt av at Felleskjøpet skal sette bærekraft på agendaen og gledet seg stort over å kunne vise fram Felleskjøpets kompetanse på presisjonslandbruk.

- Jeg tror vi hadde flere eksperter på presisjonsutstyr på vår stand enn alle konkurrentene hadde til sammen. Dette er et marked Felleskjøpet skal være best på. Presisjonslandbruk og optimal bruk av innsatsfaktorer er definitivt framtida, sier Fure.

Også produktsjef for Avant, Syed Shah, merket at flere kunder var opptatt av bærekraft nå enn for tre år siden.

- Den elektriske Avant-modellen er fremdeles litt for dyr for mange, men jeg merker at markedet har modnet betraktelig de siste åra. Det er veldig stor interesse for den elektriske Avanten nå, sier Shah.

Randi Trondsen (34), Hustadvika Jeg må bytte traktor neste år, så det er greit å få litt oversikt over hva som finnes. Ellers er det alltid gøy å se på utstyr, hytter og innredning til kalver.

Det er også veldig stas å se så mye folk i­gjen, etter så lang tid med ned­ stengning og ingen messer. Etter ­oppmøte her å dømme, er det ikke bare jeg som føler det slik.

GOD STEMNING: Det sosiale er svært viktig for mange som drar på Agroteknikk. Her tar delega­ sjonen fra Veistad gård en kaffepause sammen med traktorselgerne Ole Jan Moslet og Vidar Espenes før kjøps­kontrakten for en ny traktor skal underskrives.

«Vi ser at investering­ ene i større grad går i retning av traktorer, maskiner og redskap som er tilrettelagt for presisjonslandbruk.»

Frode Dahl Maskindirektør

Jørgen Kjølsrød (36), Tønsberg

Jeg er her for å holde meg oppdatert på hva som skjer på maskinfronten. Jeg planlegger å kjøpe ny åkersprøyte neste år, så da er dette et bra sted å få oversikt over hva som finnes.

SAMVIRKE

#01 2022

15

AGROTEKNIKK 2021

BONDEROMANTIKK: Tor Espen Helle og Siv Madsen fra Setesdal giftet seg under Agroteknikk 2021.

Sauebønder ga ­hverandre sitt ja Både vigsleren og forloverne var kledd i Felleskjøpet-dress da sauebøndene Tor ­Espen Helle og Siv Madsen ja hverandre sitt ja under Agroteknikk.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

16

SAMVIRKE

#01 2022

D

e fleste brudepar ­ønsker seg en seremoni som ­speiler hvem de er og hva de ­brenner for, og slik var det også for sauebøndene Tor Espen Helle og Siv Madsen. For dem var verken slott i Toscana, det lokale grende­ huset eller toppen av Galdhøpiggen drømmen, de ville gifte seg på Norges største landbruksmesse, omringet av bønder og maskiner.

Kortreist kjærlighet Tor Espen var med i Jakten på kjærlig­ heten i 2014, men fant ikke kjærligheten der. Det viste seg ganske snart at det

ikke var nødvendig å gå over bekken etter vann. Den store kjærligheten fant han nemlig på aldershjemmet i hjem­ bygda i Setesdal, i forbindelse med at han ble innleid til å danse på et romjuls­ arrangement. Siv jobbet nemlig på dette aldershjemmet og viste seg også å være en habil folkedanser. Det oppstod raskt søt (folke)musikk og siden den gang har paret fått fire jenter og bygget nytt toppmoderne sauefjøs.

Både vigsleren og forloverne var kledd i Felleskjøpet-dress under seremonien.

- Det var på tide og føles helt fantastisk, vi er veldig lykkelige, sa den bunads­ kledde bruden etter vielsen.

Feiret Avantsalg nummer 5000

Og nå er det stor ­interesse for ­elektriske minilastere.

POPULÆR: Det er gøy å selge en merkevare som kundene er så fornøyd med, produktsjef for Avant Syed Shah.

R

ett før Agroteknikk gikk av stabelen solgte Felleskjøpet sin Avant nummer 5000 og produktsjef Syed Shah synes det var stas å kunne vise fram de populære finske minilasterne på en proppfull landbruksmesse.

- Det er moro å kunne selge minilaster nummer 5000 det året Avant fyller 30 år. Vi har hatt et godt samarbeid med det finske selskapet helt siden 90-tallet og tror på et godt samarbeid i åra framover også, sier Shah. Han forteller at volum­ modellene Avant420 og Avant 520 står for 40 prosent av totalmarkedet, men at

det er økende interesse for de elektriske modellene.

- For noen år siden var det mye skepsis, men nå er stemningen en helt annen.

Mange lurer og er interessert. Prisen er litt høyere for de elektriske model­ lene, men hvis du tar hensyn til sparte service- og driftskostnader bør mer­ kostnaden være tjent inn i løpet av tre-fire år, sier Shah. Han har sjelden vært borti en merkevare kundene er så fornøyde med.

- Det finnes to typer mennesker, de som har en Avant og de som drømmer om en, smiler produktsjefen, før han forsvinner til neste kunde.

«Det finnes to typer mennesker, de som har en Avant og de som drømmer om en.»

Syed Shah Produktsjef

SAMVIRKE

#01 2022

17

AGROTEKNIKK 2021

AVDUKING: De nye 6R-traktorene er ikke leveringsklare før til høsten, men et eksklusivt eksemplar hadde likevel funnet veien fra Mannheim til Lillestrøm for å være med på Agroteknikk.

Stor interesse for nye 6R Mange møtte opp til avduking av John Deeres nye 6R-serie.

H

ver dag klokka elleve var det folksomt på Felleskjøpets stand på Agroteknikk. Da var det nemlig avduking og informasjon om den nye 6R-serien til John Deere. Gardevete­raner bød på trommelvirvler, og scenelyset og røykmaskinen var en pop-­ stjerne verdig. Mobilkameraene til unge gutter med John Deere-caps gikk varme og det var kø for å ta turen inn i hytta.

- Vi har stor tro på den nye 6R-serien.

6R er en av de mest allsidige traktor­ seriene på markedet, med fire ramme­ størrelser og hele 14 modeller fra 110 til 300 hestekrefter. Uansett om du er ­husdyrbonde, grønnsaksdyrker, ­kornbonde eller entreprenør, kan du finne en 6R som er laget for deg, sier produktsjef Tore Glærum.

Jevnlig bjelleklang fra John Deere-standen Petter Gresseth og Per Egil Hårberg var blant de mange som kjøpte ny John Deere-traktor på Agroteknikk.

18

SAMVIRKE

#01 2022

T

raktormarkedet har vært trått de siste åra, men på Agroteknikk gikk John Deere- traktorene unna. Aldri før har Felleskjøpet solgt så mange traktorer på ei messe. Blant dem som fikk fornyet traktorparken sin, var korn- og svineprodusent Per Egil Hårberg. Han kjøpte seg en ny 6R150, som han skal bruke til å dra sprøyta og så­maskinen, samt til spredning av møkk med slepeslangeanlegg. Hårberg har allerede tre traktorer og en tresker fra John Deere og er svært fornøyd med både

servicen han får fra sin lokale avdeling og verksted, samt alle dokumentasjons- og presisjonsmulighetene som ligger i å ha maskinparken koblet opp mot JD-link.

Stas med traktorsalg Også Petter Gresseth (14) fikk ringe i bjella, da faren, Tyr-leder Erling Gresseth, kjøpte en John Deere 6100M. Traktoren skal brukes til å kjøre rund­ baller og til våronnsarbeid, kunne en stolt odelsgutt, som hadde tatt med store deler av kompisgjengen på messa, fortelle.

Ingen solgte flere traktorer enn Ole Jan Ole Jan Moslet på Felleskjøpets avdeling på Stjørdal ble kåret til årets salgskonsulent i 2021.

D

e traktorselgerne som klarer å selge 15 t­ raktorer i løpet av ett år, får medlemskap i den eksklu­ sive og høythengende «15-­traktorsklubben». Ole Jan Moslet, eller Stjørdal-ekspressen som han også kalles, har solgt mer enn dobbelt så mange traktorer som kreves for dette medlemskapet. I 2021 solgte han hele 35 traktorer.

- Ole Jan forstår seg på kundenes behov.

Han tar alltid telefonen og ringer alltid opp igjen. Selges det en traktor av et annet merke i hans område, prøver han alltid å finne ut hvorfor kunden valgte noe annet enn John Deere. Han er også en stor ressurs for kollegene sine, sier salgssjef Anders Meland.

Kontakt med verkstedet Korn- og kjøttfebonde Erling Gresseth

har også mange lovord om sin lokale salgskonsulent.

- Da Ole Jan bytta arbeidsgiver, bytta jeg traktormerke. Han ordner alt for meg.

Han kjenner meg og drifta og jeg vet jeg får den hjelpen og oppfølgingen jeg trenger. Han har veldig tett kontakt med verkstedet, noe som er av stor verdi for meg som kunde, sier Gresseth.

EN FRYD FOR ØRET: Hver gang noen kjøpte en traktor, hørtes bjelleklang fra den store bjella. Blant dem som kjøpte ny grønn traktor var Petter Gresseth og Per Egil Hårberg.

SAMVIRKE

#01 2022

19

AGROTEKNIKK 2021

Tekst: Camilla Mellemstrand

Ny rundballe­ hekk for redusert ­fôrspill

P

roduktsjef for småfe, Anders Konglevoll, hadde gledet seg lenge til å vise fram den nye rundballe­ hekken Felleskjøpet har utviklet i samarbeid med Tegle.

- Vi var ikke helt fornøyde med de fôrhekkene for småfe som vi hadde i sortimentet, så vi ønsket å utvikle en fôrhekk med bedre kvalitet og funksjonalitet. Rundballe­ hekken er norskprodusert og prisgunstig, den reduserer fôrspill og innebærer ingen klemfare. Den kan gjøres relativt lammesikker ved bruk av to lettgrinder. Disse kan festes på bøylene som allerede er der for å redusere risikoen for at ballen velter over dyrene, sier Konglevoll. Han håper det nye produktet blir tatt godt imot i markedet og har allerede solgt 30 stykker.

NORSKPRODUSERT: Ny rundballehekk fra Tegle.

Dyrevogn fra Metsjø fikk sølvaks UTEN HJULHUS: : Den nye dyrevogna fra Metsjø har hydraulisk utskytbare hjul.

E

n nytutviklet dyrevogn fra Metsjø var blant pro­ duktene som fikk sølvaks under nyhetskåringen på Agroteknikk. Hengeren er 235 centimeter bred og har rette vegger. Akselkonstruk­sjonen har hydraulisk utskytbare hjul, slik at man ikke trenger hjulhus. Dyre­ hengeren kommer i lengder på seks, ni eller tolv meter. Med hydraulisk boogie kan­­lasteplanet senkes så lavt som 20 centimeter over bakkeplan, noe som gir sikker opplasting av dyr.

Det er ­metallplater i taket, men de er be­handlet for å dempe lyden. Det er opplegg for å flytte de innvendige grindene, slik at man for eksempel kan skjerme en behandlingsboks.

En evakueringsgrind som er svært lett å åpne, sørger for sikkerheten til ­mennesker.

20

SAMVIRKE

#01 2022

LILLESTRØM: Årets unge bonde 2021 ville heller være melke­ produsent på Vigra enn økonom i London.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

Sofie Høybakk ble årets unge bonde 2021

Å

rets unge bonde 2021 ble kåret på en festmiddag for unge og nye bønder på ­Lillestrøm i slutten av november. Vanligvis er det landbruksministeren som er leder av juryen, men i år hadde Sandra Borch erklært seg inhabil, fordi hun selv hadde nominert en av finalistene før hun ble statsråd. Juryen bestod av represen­ tanter fra initiativtakerne bak kåringen, Felleskjøpet, Norges bygdeungdomslag og McDonalds.

Ingen kontorrotte Om Sofie Høybakk sier juryen at hun er opptatt av hvordan bønder kan bruke arealet sitt på best mulig måte. Hun ser alltid etter nye løsninger i et distrikt

hvor flere legger ned. Reisestipendet hun vant vurderer hun å bruke til studietur til Østerrike for å lære mer om høy­ produksjon.

– Jeg skulle egentlig ikke bli bonde, men jeg var den eneste i familien som hadde interesse for dyr. Etter økonomi­ utdanning i London merket jeg at en A4-hverdag på kontoret ikke var noe for meg. Jeg behøver å kunne være ute i f­ riluft. Med god støtte fra samboeren min har vi turt å satse på landbruket fordi jobben vi gjør er givende. Dyrene betyr mye for meg og det er alltid gøy å skape noe, sier Sofie Høybakk.

Har oppgradert bygningsmassen Gården til Sofie ligger på Vigra, helt ute

i havgapet. Da Sofie overtok gården, var det stort behov for renovering. Gården består i dag av et nyrenovert eldre ­båsfjøs, samt et nytt ungdyrfjøs. Med sterk vilje og pågangsmot har Sofie brukt de første åra av sin bondekarriere til å renovere båsfjøset innvendig og opp­ gradere høstelinja.

Sofie har et stort engasjement for landbruket i regionen sin. Hun har vært en pådriver i Giske bondelag, der hun som styremedlem har vært med på å ­samle bøndene til å stå sterkere ­sammen i kommunen. I neste nummer av ­Samvirke skal vi besøke Sofie hjemme på gården hennes og høre mer om hva den unge bonden tenker om egen og landbrukets framtid.

SAMVIRKE

#01 2022

21

AGROTEKNIKK 2021

UTGIFTSFØRES: – En leietraktor kan du utgiftsføre direkte, sier salgssjef Tor Helge Uglum foran en John Deere 6155R.

– Det er veldig e ­ nkelt og forutsigbart å leie en traktor. ­Prisen er fast og ­inkludert ­vedlikehold og forsikring. Du trenger bare å kjøre og fylle diesel og adblue, sier salgssjef Tor Helge Uglum.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

22

SAMVIRKE

#01 2022

Markedsførte ­traktorleie

S

algssjef Tor Helge Uglum var på Agroteknikk for å fortelle kundene om Felleskjøpets bruktsenter og muligheten for å leie traktorer og maskiner fra Felleskjøpet. Felleskjøpet leier ut både traktorer, Avant og minigraver.

- Hvis du leier, blir det veldig enkelt å lage et anbud. Du vet nøyaktig hva det vil koste å ha maskinen. Du kan f.eks leie en 6155R med 202 hestekrefter, ­frontlaster og vinterdekk for 32 000 ­kroner i måneden i fem måneder. Da er det inkludert 420 timers kjøring, og du kan kjøpe flere timer om du har bruk for det.

Leietraktor i slåtten eller brøytesesongen Etter å ha testet maskinutleie på Kløfta, har Felleskjøpet nå også leietraktorer på Klett, i Molde og i Harstad.

- Utleietraktorene våre er populære både sommer og vinter. Om vinteren går de stort sett i brøyting, mens om sommeren kan det være snakk om korttidsutleie fordi folk kanskje trenger en ekstra ­traktor i innhøstinga, sier Uglum.

Hvis tilbudet fortsetter å være populært vil Felleskjøpet utvide både maskin­ parken og det geografiske området i leie­satsingen. Se utvalget på maskinutleie.felleskjopet.no eller ta kon­takt med Felleskjøpet på 915 25 603.

Populær møteplass for kvinner i landbruket Det er fremdeles mest mannfolk i messe­ hallen på Agroteknikk, men interessen for konferansen Kvinner i landbruket, viser at damene ikke akter å være noen usynlig ­minoritet.

Tekst: Camilla Mellemstrand

KVINNEFELLESSKAP: Mange hundre kvinner med tilknytning til landbruket deltok på Nationen og Felleskjøpets konferanse Kvinner i landbruket.

D

u trenger ikke kaste mer enn et blikk inn i messehallen på Agroteknikk for å fastslå at det fremdeles er flest menn på landbruksmesser, men da konferansen Kvinner i landbruket gikk av stabelen på fredagen, ble det helt klart at kvinnene er på full fart inn i både fjøs, traktorer og tillitsverv.

Fra 4H til styreleder i Felleskjøpet Temaene som ble tatt opp, favnet bredt og alt fra konsernsjefer til vanlige bønder bidro til å belyse situasjonen og hver­ dagen for kvinner i norsk landbruk.

Felleskjøpets styreleder, Anne Jødahl Skuterud, snakket om viktigheten av å engasjere seg.

- Grunnlaget for at jeg ble den første kvinnelige styrelederen i Felleskjøpet Agri, ble lagt da jeg som niåring fikk mitt første verv i 4H. Ingen går rett til topps, det er snakk om mange små skritt og læring underveis. Jeg tror mange «flinke piker» har godt av å tenke at

«80 prosent er godt nok» og at hvis ­valgkomiteen mener du er god nok, så er du sannsynligvis det. Vi trenger et mangfold av stemmer, sa Jødahl ­Skuterud.

Hvor er bonden?

Blant bøndene som holdt foredrag, var Årets unge bonde 2020, Dina Fonn Sætre.

Hun tok opp flere likestillingsaspekter.

- Jeg og mannen min Henning kjøpte gården sammen og driver den sammen.

Likevel er det flere som spør om de kan få snakke med bonden, når de møter meg i tunet. Når de snakker med mannen min sier de «din traktor», «din gård» og «dine poteter», selv om vi har vært veldig bevisste på at det er «vi» som driver gården og at vi begge er bønder, forteller Dina.

Bare han ble nominert Da Henning ble nominert til Årets unge bonde i 2020, tok ekteparet affære.

- Det føltes utrolig urettferdig at bare

han skulle nomineres, når gården i høyeste grad er et felles prosjekt. Det kostet litt å ta kontakt med juryen for å si at vi begge ønsket å bli nominerte, men vi følte vi tok en for laget og juryen var heldigvis helt enig med oss. Det er utrolig gledelig å se at tre av fire finalister i 2021 var par, sa Fonn Sætre.

Høy gjenkjennelseseffekt En spørreundersøkelse sendt ut til deltakerne etter konferansen, viser at bøndene var de mest populære fore­ dragsholderne. I tillegg til Dina Fonn Sætre snakket melkeprodusent ­Kathrine Sandvold Lundgren om hvordan hun har skapt tre heltidsarbeidsplasser med utgangspunkt i sine 13 økologiske melkekyr. Melkeprodusent Kjersti Ellingsgård fortalte om sin fjøsbyggings­ prosess, mens melkeprodusent Renate Ottersen delte sin historie om da hun nesten møtte fjøsveggen og hvilke grep hun har gjort for å skape seg en mer levelig arbeidshverdag.

SAMVIRKE

#01 2022

23

NY BONDE-SAMLING

Sandra snakket til sine egne Det var en svært engasjert landbruksminister som delte sine tanker og framtidsvisjoner på samling for unge og nye bønder i november.

UNG BONDE: Landbruks- og matminister Sandra Borch kommer fra sauebruk i Troms og vet mye om utfordringene til de som er på vei inn i næringa. Hun håper å kunne gjen­reise optimismen i norsk landbruk, men ber om tålmodighet og forståelse for at hun sitter i en mindretallsregjering.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

D

et var tydelig at landbruksog matminister Sandra Borch følte at hun kom hjem, da hun møtte hundrevis av unge og nyetablerte bønder på Ny bonde-samling på Lillestrøm i november.

- Jeg vet at dere har enorme forvent­ ninger til meg, og jeg håper v ­ irkelig vi kan innfri flest mulig av disse. Det er ikke lenge siden jeg selv gikk i ­demonstrasjonstog sammen med dere foran Stortinget. Vi trenger å få tilbake optimismen i norsk landbruk, sa Borch.

Hun sa at det er langt til mål, men at Hurdalsplattformen er et svært ambisiøst og godt utgangspunkt.

- Jeg er stolt av at vi i våre første tre uker fikk lagt en milliard kroner på bordet.

At vi fikk forhandlet fram 754 ­millioner i kompensasjon for økte utgifter til gjødsel og byggevarer var en god start, så får vi ta resten til våren, sa Borch. Hun hadde ikke noe ferdigskrevet manus fra ­departementet, men snakket fritt og engasjert ut fra sitt eget hode.

- Inntekt er viktig, det samme er velferdsordninger. Bønder må kunne ha tid til ferie, fritid og familie, slik som resten av samfunnet har. Å snakke om sekstimers dag virker ganske v ­ irkelighetsfjernt for en bonde, men det er nok ganske fjernt for den ­vanlige f­ orbruker hvor mye arbeid som ­ligger bak en ribbe eller pinnekjøtt, sa ­ministeren. Hun kommer selv fra et sauebruk i Lavangen i Troms og har tilbragte mangfoldige timer i fjøset.

Vanligvis er den sittende landbruks- og mat­ministeren leder av juryen som kårer Årets unge bonde, men Borch erklærte seg inhabil, fordi hun selv hadde ­nominert en av finalistene.

- Den kåringen er virkelig en fin måte å synliggjøre unge matprodusenter på og gir en unik mulighet til å snakke om hva som må til for at flere skal satse på ­landbruket som levevei. Jeg har lyst til å sette ned et utvalg bestående av blant annet unge bønder for å kunne treffe riktig når velferdsordninger skal videre­ utvikles, sa landbruksministeren.

Inntekt og velferdsordninger Borch proklamerte at hun vil bruke mye tid på å reise rundt på gårder for å høre om utfordringer og muligheter.

Gjennomgår utdanningene Borch informerte også forsamlingen om at landbruksutdanninger på alle nivåer skal gjennomgås.

24

SAMVIRKE

#01 2022

- Vi ser at voksenagronomutdanninga er blitt veldig populær, men vi ser også at naturbruk står øverst på lista over kuttemuligheter når fylkeskommunene skal spare penger. Skal vi ha landbruk, må vi ha gode utdanningstilbud, så vi vil gå gjennom landbruksutdanning på alle nivåer og se på hva vi kan gjøre for å få flere til å velge disse utdanningene, sa Borch. Hun tok også en sveip innom rovdyrpolitikken.

- Får du rovdyr i beiteprioritert område, skal det bli enklere å få skyte den. Vi skal også se på bestandsmålene for ulv og bjørn.

Ambisjoner og tålmodighet Landbruks- og matministeren mener det er essensielt å tette inntektsgapet til andre yrkesgrupper, men at dette må gjøres på en måte som ikke fører til overproduksjon.

- Jeg har veldig store ambisjoner, men det er ikke enkelt å sitte i en mindre­ tallsregjering. Vi er helt avhengige av å ha dere med på laget for å skape en forståelse i samfunnet, slik at vi kan få tilbake optimismen i denne utrolig vik­ tige næringa, avsluttet Borch. ­­

TRAKTOR FARGERIKT FELLESSKAP: Maskindirektør Frode Dahl og bruktmaskinselgerne Ola Hytjan, Kristian Vestgård Thesen og Kenneth Lund er glade for å se at ­profesjonalisering av bruktsalget har vært et positivt grep for Felleskjøpet.

– Strategien med å profesjo­nalisere Felleskjøpets brukt­ salg, har vært en suksess, fastslår maskindirektør Frode Dahl. Etter flere år med røde tall, er det nå lys i tunnellen.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

D

et er krevende å tjene penger på innbyttemaskiner, men ved å profesjonalisere bruktsalget er Felles­kjøpet på god vei mot å gjøre bruktsalget lønnsomt.

- Vi ser at prisene blir riktigere og at salget går bedre når dedikerte ­selgere jobber med bruktmarkedet. Når ­disse spesialiserte selgerne ­takserer og ­selger hundrevis av brukte ­traktorer og redskap hvert år, får de en spesial­ kompetanse og en forståelse for ­bruktmarkedet, som er helt a­ nnerledes enn om alle lokale selgere skal ­taksere et par-tre maskiner hver. At vi har ­spesialiserte bruktselgere, frigjør tid hos resten av selgerne. Mange av dem er glade for å slippe bruktsalget, slik at de kan fokusere mer på nysalg, oppsum­ merer Dahl. Han legger til at de lokale selgerne har en innbyttemaskin til­ gjengelig en måned, før bruktsenteret overtar.

- Hvis de allerede har en lokal kjøper, er det selvsagt ikke vits i å sende maskinen til Kløfta. Vi tar også andre hensyn. Det er dyrt å frakte treskere fra Trøndelag eller store maskiner fra Nord-Norge, så ikke alle maskiner flyttes fysisk selv om bruktsenteret overtar ansvaret, sier Dahl.

Norge er annerledesland Bruktmaskinselger Kenneth Strand

Bedre tider for bruktsenteret forteller at de har travle dager på ­bruktsenteret. I 2021 solgte ­Felleskjøpet flere brukte enn nye traktorer. Brukt­ området har i løpet av de siste tolv månedene omsatt for 320 millioner kroner. Maskinene selges både lokalt, nasjonalt og til eksport.

- Her i Norge er vi ekstremt opptatt av timetall. En traktor som har gått 10 000 timer er nesten usalgbar her i landet, men kan være attraktiv på andre m ­ arkeder.

Generelt er vi gode på vedlikehold i Norge, så det er ofte mye igjen av en maskin selv om den har kjørt mange timer. Da vi skulle prise en rundballe­ presse fra 2017 med 6000 baller nylig, så vi samtidig at en presse som hadde ­pressa 29 000 baller lå ute for 400 000 kroner i Irland. En slik maskin hadde ikke hatt en sjanse her i Norge, sier selgeren.

Blant de mest lettsolgte maskinene på det norske bruktmarkedet er femtentjue år gamle traktorer med lesseapparat, til mellom 100 000 og 200 000 kroner.

- Når vi legger ut sånne blir de gjerne solgt innen ti minutter, sier Strand.

Trenger verksted Når prisene på nytt utstyr stiger, øker også bruktprisen. Det er imidlertid flere ting enn nyprisen som påvirker prisen.

- Det kan også være geografiske for­ skjeller. Folk vil ikke kjøpe en traktor som ikke har forhandler eller verksted

i nærmiljøet. Maskiner går i stykker og da må hjelpen være til stede lokalt, sier Lund.

Avtakende interesse for rundballer Bruktmaskinselger Ola Hytjan fortel­ ler at bruktsenteret opplever dalende ­interesse for brukte rundballepresser.

- Det henger blant annet sammen med økt interesse for finsnittere og plansilo. Skal du kjøpe en tre-fem år gammel presse, er den fortsatt såpass ­kostbar at det kan være rimeligere å leie ­entreprenør, sier Hytjan. Han synes det er givende å hjelpe folk i starten av bondekarrieren i gang.

- Er du atten år og skal overta gård, så er det ikke veldig aktuelt å kjøpe nytt.

For mange er brukt førstevalget. Det er veldig bra for oss å etablere en kontakt med kunder i etableringsfasen, for vi ser at relasjoner er svært viktig i maskin­ bransjen, sier Hytjan.

Bistår med import Bruktsenteret bistår også kunder som vil importere brukte spesialmaskiner som ikke finnes på det norske markedet.

- Vi har bistått med import av både finsnittere og beltetraktorer, men etter fjorårets valutasmell, satte folk seg på gjerdet og de har ikke helt kommet ned enda, sier Hytjan.

SAMVIRKE

#01 2022

25

NORGRO

Engebret Dæhlin er ny sjef i Norgro STANGE: – Norske grøntprodusenter har et stort potensial og ­produserer varer folk gjerne vil ha, fastslår Engebret Dæhlin. Nå ser han fram til å gjøre Norgro til en enda bedre samarbeidspartner for dem som lever av å dyrke grønnsaker, frukt, bær og blomster.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

U

nder luke nummer en i Engebret Dæhlins jule­ kalender, lå første dag på jobb som daglig leder i ­Norgro. Felleskjøpets datterselskap selger alt fra settepoteter og frø til jord, gjødsel, potter, fiber­duker og biologiske skadedyrsbekjempere.

Kundene dyrker alt fra gresskar, løk og poteter på friland til julestjerner i vekst­ hus og jordbær i tunnel.

- Det er snakk om en temmelig begren­ set andel av Norges totale landbruks­ areal, men med stor verdiskapning.

Førstehåndsverdien i grøntnæringa er faktisk nesten dobbelt så stor som i norsk kornproduksjon. Mens norske kornbønder omsetter for 3,5 milliarder, omsetter gartnere og g ­ røntprodu­senter for om lag 6,5 milliarder. Det er et ­perspektiv det er viktig å ta med seg, sier Dæhlin.

Lang erfaring fra landbruket Å komme til Norgro med sterkt fokus på planteproduksjon var som å komme hjem for Engebret Dæhlin. Plante­ produksjon har vært en grønn tråd gjennom hele hans karriere. Han er selv kornprodusent på Stange, men etter ­ferdig plantefaglig utdanning på NMBU på Ås, ble Norgro et av de første stoppene

26

SAMVIRKE

#01 2022

i arbeidslivet. Da Felleskjøpet kjøpte Norgro, gikk Dæhlin over til morselskap­ et, hvor han blant annet var produktsjef for gjødsel og plantevern. Senere fulgte mange år i Yara i ulike lederposisjoner, før kortere perioder i en skog- og tre­ relatert næringsklynge og i Nortura.

- En bred og variert yrkeserfaring er godt å ha med seg inn i lederjobben i Norgro, konkluderer Dæhlin.

framtida og at Kristen Bartnes, som var ansatt midlertidig som daglig leder det siste året, har lagt godt til rette for at vi kan drifte og utvikle selskapet videre, ikke minst med den sterke lagånden, sier Dæhlin. Han forteller om en organisa­ sjon med unik fagkompetanse og som er virkelig gode på salg og kundetilfreds­ het, men som nok har en del å hente på kontroll og systemer.

Sterkt fagmiljø og flinke på salg I 2021 omsatte Norgro for ca. 330 ­millioner kroner og hadde et resultat etter skatt på ca. ni millioner. Både ­omsetningen og resultatene har økt jevnt og trutt fra oppstarten på 90-­tallet.

Selskapet treffer tidsånden, har høy standing blant kundene, solide markeds­ andeler og svært kompetente med­ arbeidere. Med Felleskjøpet og Gartner­ hallen som sterke eiere, kan Norgro tenke langsiktig. Det har likevel ikke bare vært sus og dus, grønne enger og ro i rekkene. I løpet av fjoråret sluttet blant annet økonomisjefen, markedssjefen, logistikksjefen og daglig leder etter intern uro i organisasjonen. I løpet av 2021 ble det imidlertid rekruttert inn mange nye og svært kompetente medarbeidere.

Dæhlin tenker mest på veien fremover.

- Jeg opplever at Norgro er godt rigga for

- Det er den fag- og salgsrettede kunde­ kontakten som er kjernevirksomheten vår. For å støtte oppunder dette må vi også ha god orden i g ­ runnleggende styrings­systemer, internkontroll, HR-systemer osv. Krav fra leverandører, kunder, myndigheter og eiere gjør at slike ting bare må være skikkelig på plass. Når dette skal forbedres, er det godt å være en del av et større konsern. Vi samarbeider mer og mer på tvers i konsernet og kan lære av hverandre, sier Dæhlin.

- Endringsledelse er generelt sett krevende, særlig i veldig dedikerte organisa­sjoner. Det er helt essensielt å forankre og skape forståelse for hensikten med endringene både før, under og etter at de gjennomføres. Involvering og kom­ munikasjon er nøkkelord i denne sam­ menhengen. Det er utrolig mange kompe­ tente folk med et brennende engasjement

«Jeg synes ikke vi er helt i mål med ­begrepet bærekraft.

Det er ikke nødvendig­ vis slik at man ­driver bærekraftig bare ­fordi man produserer ­grønnsaker. » Engebret Dæhlin Daglig leder i Norgro

SPENT: Engebret Dæhlin ser fram til å jobbe med landets grøntprodusenter.

Her er han på besøk i lageret til grønnsaksprodusent Louise Gjør.

i Norgro og som har mye å bidra med i en slik sammenheng, sier Dæhlin.

Tror på trefiber Selv om økt produksjon av frukt, grønn­ saker og bær har en naturlig plass i det grønne skiftet, har også grøntnæringa sine forbedringspotensialer. Det er all­ menn oppmerksomhet rundt bruken av torv som vekstmedium, både til proff­ dyrkere og til konsumentmarkedet. For å finne gode løsninger som kan redusere bruken av torv, har Norgro satt i gang et prosjekt sammen med Hunton på Gjøvik som produserer trefiber.

- Fabrikken produserer i utgangs­punktet trefiber som skal brukes til isolasjon i tak og gulv, men det kan også brukes som erstatning for torv i ulike vekst­medium.

Så langt ser det virkelig lovende ut å putte inn en god andel trefiber i torv­ produktene til proffsegmentet. Men vi må teste skikkelig, for i produksjoner hvor alt styres i minste detalj og mange faktorer henger sammen, kan det være sensitivt å gjøre større endringer i ­vekstmedier. Vi ser også på erstatninger for myrtorv i produkter vi produserer for den vanlige forbruker. Der har vi i større grad muligheten til også å bruke kom­ post og andre tilsvarende restmaterialer.

Jord- og torvproduktene vi omsetter er

produsert på Norgros fabrikk i Degernes.

Det å ha egen produksjon betyr at vi kan utvikle og tilpasse produktene i langt større grad.

Bærekraft Når det er snakk om bærekraft, mener Engebret Dæhlin at dette er et stort og mangefasettert begrep.

- Jeg synes ikke vi er helt i mål med begrepet bærekraft. Det er ikke nød­ vendigvis slik at man driver bærekraftig bare fordi man produserer ­grønnsaker.

Grøntnæringen fanger og frigjør karbon og er i den grønne sirkelen av karbon­ kretsløpet, men det er behov for energi og denne er i mange tilfeller svart ­karbon. Men jeg har en oppfatning om at våre grøntprodusenter står godt i dette når en sammenligner med produksjoner og import fra andre land, oppsummerer Dæhlin. Han legger til at det ikke hjelper å finne løsninger som er bærekraftige fra et miljø- og klimaperspektiv, hvis løsningene ikke bidrar til økonomisk bærekraft hos produsentene.

Krevende kostnadsvekst Selv om både politikerne og for­ brukerne sier de ønsker seg økt norsk grøntproduksjon, er det økonomiske motkrefter som gjør det krevende å øke

produksjonen.

- At både strømmen, gjødsla og alt som er laget av plast, som d ­ ekkemateriale, potter og emballasje, har hatt en ­vanvittig prisøkning i det siste, rammer kundene våre veldig hardt. Hvis prisene skal holde seg på et slikt nivå over lengre tid, kan det få dramatiske ­konsekvenser.

Det er ikke enkelt å øke prisene på blomstene og agurkene så mye som ­kostnadsøkningen egentlig krever, så disse utfordringene må settes på den politiske agendaen, sier Dæhlin.

Grønne tak byr på muligheter Den første tiden i ny jobb skal Engebret Dæhlin først og fremst bruke til å bli mest mulig kjent med drifta, organisa­ sjonen og hele gjengen. Å se etter nye markedsmuligheter blir også en ­viktig del av jobben. Norgro leverte blant annet 2000 kubikk med spesialjord da Nord-Europas største grønne, spiselige tak ble etablert på et næringsbygg på Økern i Oslo.

- Slike prosjekter kan bli viktige for oss, men det kreves at organisasjonen rigges litt annerledes enn i dag. Det er stor forskjell på å selge varer til en tomat­ dyrker i en familiebedrift og å selge varer til offentlige byggherrer, ingeniører og landskapsarkitekter, avslutter Dæhlin.

SAMVIRKE

#01 2022

27

KALVING

Årets kalvingssesong er rett rundt hjørnet. Her kommer noen tips for å gi ku og kalv en best mulig start.

Tekst: Ann-Lisbeth Lieng, fagsjef drøv

Det nærmer seg kalving – er du og kua klar?

1) Vurder grovfôret til mordyra Forberedelsene starter med mordyret.

Grovfôret som ble høstet sommeren 2021 gir grunnlaget for rasjonen både i drektigheta og etter kalving. Vi vet at grovfôrkvaliteten varierer stort, og riktig disponering av grovfôret til ammekua avgjør holdutvikling og energidekning.

Snittprøvene for sesongen viser generelt god energi- og proteindekning, men også store variasjoner. Generelt anbe­ fales et seint slått grovfôr når amme­ kua går drektig for å unngå overfôring og ­vektøkning. Etter kalving vil både energi- og proteinbehovet øke. Enkelt kan vi gå ut fra at kuas energibehov er det dobbelte av vedlikeholdsbehovet etter kalving. Med innefôring kan dette reguleres med et tidligere slått grovfôr, eller kompenseres med kraftfôr.

Fôrprøver gir gode indikasjoner både på energi og protein. Bestillinga fra kua er et seint slått grovfôr med moderat ­protein til tidlig drektighet og et tidlig slått grovfôr med høgt protein til etter kalving. Grovfôret bør inneholde mer enn 0,85 fôrenheter per kilo tørrstoff og 140 gram råprotein for å dekke kuas behov etter kalving for å gi godt med mjølk til kalven. Er innholdet lavere bør kraftfôr vurderes. Formel Ammeku ­Konsentrat har et høgt innhold av protein og kan gis i mengder opp til 1,5 kilo etter kalving. Viser grovfôret en energi under 0,80 fôrenheter per kilo tørrstoff eller under 120 gram råprotein, er det ofte behov for mer kraftfôr om holdet på kua ikke skal gå ned. For å unngå overfôring

28

SAMVIRKE

#01 2022

TILPASS FÔRINGA: Kua må få den energimengden hun trenger, verken mer eller ­ indre. Når hun er drektig er det viktig å unngå overfôring, men etter at kalven m er kommet til verden er det viktig at hun får nok energi og protein til å produsere nok melk.

med mineraler og vitaminer bør da et kraftfôr til okse eller mjølkeku vurderes.

2) Fôring fram til kalving Grovfôr alene dekker ikke behovet for mineraler og vitaminer, og mordyret trenger tilskudd, enten tilført via kraft­ fôret eller som et tilskuddsfôr. Uten til­ skudd vil det bli underdekning av viktige mineraler, som for eksempel selen som vi vet har direkte effekt på kalvehelse.

Et tilskuddsfôr tilpasset ammeku, som Pluss Ammeku, gir både kua og kalven et godt utgangspunkt. Pulveret inneholder alle viktige mineraler og vitaminer, og er tilsatt organisk selen for god overføring til kalven og inneholder ekstra vitamin E. 3) Råmjølkskvalitet for friske kalver God råmjølk til kalven gir et godt passivt immunforsvar fram til det aktive immun­ forsvaret er på plass. Med lav kvalitet på råmjølka, eller for lite råmjølk blir den kritiske perioden lengre. Dette øker risiko for sjukdom på kalven og kan sette tilveksten ned. Med refraktometer kan råmjølka enkelt måles og kvaliteten vur­ deres. Er mjølka for svak på immunstoffer (mindre enn 24 brix eller 50 g IgG/liter) bør kalven suppleres med god råmjølk fra fryseren, eller Pluss Råmelkserstat­ ning. Kalven bør ha minimum 100 g IgG tilført i første målet. Et lavt innhold kan kompenseres med et høgere inntak av råmjølka eller Råmelkserstatning.

4) Gjør kalvingsplassen klar En tørr og rein kalvingsplass ­minsker risiko for direkte smitte via navle­

streng eller gjennom munnen. Vask og desinfeksjon av området før sesongen reduserer smittepresset. Området bør tørke godt før bruk, og tørt og reint strø tilføres mellom hver kalving. Med god organisering kan alt nødvendig utstyr være i umiddelbar nærhet slik at du er godt forberedt når det er behov for hjelp.

Plan A er at alt går fint, og kalven holder seg frisk – men det er fornuftig å ha en plan B klar ved behov.

5) Ha en plan B En frisk kalv er alltid plan A – med gode forberedelser legger man til rette for dette. Skulle kalven likevel vise tegn til sykdom, så gjør tiltak tidlig. Begrens smitte og forebygg, slik at ikke flere blir sjuke. Undersøkelser i norske beset­ ninger viser utfordringer både med parasitter, virus og bakterier. Et reint fjøs og kalvingsplass, kombinert med en motstandsdyktig kalv gir et bedre utgangspunkt for å lykkes.

6) Kraftfôr er bra for vomutvikling Tidlig opptak av kraftfôr hjelper kalven i gang med vomutvikling- kalven bør derfor ha tilgang til eget kraftfôr i kalvegjømmet. Formel Kalv og Mysli Start er spesielt tilpasset kalvens behov, og har mange gode egenskaper. Et kalvekraftfôr skal, i tillegg til å hjelpe med god og tidlig vomutvikling, gi kalven nødvendige næringsstoffer og god tarmhelse. Kraftfôret er tilsatt mellom­ lange fettsyrer som har en god effekt på å redusere uønskede bakterier og kan dermed forebygge diare.

TRAKTOR

UTFORDRINGEN: Som en test på framkommeligheten ble 8RX-en testa opp en løs sandtipp.

BREDE SMIL: Nils Edvart og Anstein Freberg, mekaniker ­ lexander Sundby og traktorselgerne Per Sigbjørn Aas og Henrik A Moseby fra Felleskjøpet har hatt sine første turer med Norges første John Deere 8RX, som går på belter.

Juleglede uten hjul

-J

ulekvelden kommer tidlig i år. Dette blir noe helt annet. Her slipper vi, som har så mye bykjøring, å plages med brede tvilling­ hjul, som det ikke er plass til i trafikken, verken i bomstasjoner eller tunneller, smiler Anstein Freberg. Han har kjørt fra Toten til brødrene sine i Vestfold for å få første glimt av nykomlingen, som kom med amerikabåten fra Baltimore.

– Jeg ønsker meg belter også på mindre jordbrukstraktorer, sier han.

Investering for å redusere klimarisiko – Klimaendringer og kostnader med ugunstig vær ligger bak denne ­investeringen, sier grønnsaksprodusent Bernt Freberg i Stokke.

– Ved innhøsting av knollselleri til ­fryseindustrien er vi opptatt av å høste så tett opp mot produksjon i f­ abrikk som mulig. Høstingen foregår maskinelt, og lagringsevnen blir av den grunn svært redusert på grunn av hard b ­ ehandling under høsting. H ­ østemaskinen har blitt trukket av en tradisjonell t­ raktor som vi nå tenker å erstatte med ­beltetraktoren. Skrekkscenarioet har vært en langvarig periode med nedbør og brå overgang til sterk kulde hvor vi

STOKKE: Gleden over å få levert Norges første John Deere 8RX med bedre framkommelighet og mindre jordpakking ga brede smil i Stokke rett før jul.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

ikke får høstet varene. Denne risikoen vil vi nå r­ edusere, og derfor vurderer vi denne investeringen som en fornuftig forsikring til å få inn disse grønnsakene, sier Bernt Freberg.

– Jeg håper også at vi skal kunne ­unngå trykkskader på våren, sier pappa Nils Edvart Freberg, som kjøpte ­Norges første amerikanske John Deere i 8000-­serien i 1995. Han har parkert lastebilen med sandlass for å testkjøre ny ­traktor. Og Nils Edvart har forberedt en ­skikkelig utfordring til larveføttene bak ­redskapshuset.

Mekaniker Alexander Sundby fra Felleskjøpet Barkåker får æren av å kjøre 8RX-en ned fra sleden til dagens julenisse, som er Gøran Homnes Nygård fra Toten Anlegg og Transport. Og så kan prøvekjøringa begynne.

Svinger lett med beltene Nils Edvart og Anstein Freberg tester fjæring og komfort ved å kjøre på tvers av frosne furer uten påmontert redskap.

Beltene jevner ut, og hytta på 8RX-en duver lett.

– Den svinger bedre enn en traktor med hjul, sier Nils Edvart.

– Helt fantastisk fin. Så lettkjørt. Du må bare prøve, Per, sier Anstein.

Avtroppende traktorselger Per Sigbjørn Aas på Barkåker og hans arvtaker Henrik Moseby får også en fin dag på jobben.

– Alle spaker og menyer er like uansett om du kjører liten eller stor John Deere.

John Deere har alltid vært gode på dette området, sier Traktor-journalist Espen Opheim, som fotograferer og prøve­kjører.

Imens flyr fotograf Erlend Moberget rundt, både med drone og raske bein, for å filme seansen, til RX-en går tom for amerikansk diesel og stopper.

God framkommelighet Nils Edvart gliser og fyller norsk diesel, og så utfordrer han sønnen til å kjøre opp på sandtippen bak redskaps­huset.

Tippen er løs, bratt og høyere enn traktoren. Men RX-en larver seg opp, og flere må prøve. Til og med Samvirkes utskremte blir utfordra til å ta en tur opp i haugen.

– Ikke hver dag du får leke deg i ­sandkassa, sier Nils Edvart.

Etter prøvekjøringen skal 8RX-en til Felleskjøpet Barkåker for klargjøring, med justering av belter og oppgradering av programvare, og så må den innom trafikkstasjonen for registrering, slik at den blir klar for våronna. Da kommer vi tilbake.

SAMVIRKE

#01 2022

29

TRAKTOR

Brøyting med autostyring i snørike Stordal:

– Styringa skal brukes når det er skikkelig styggvær FJORD: Når snøen laver ned og vinden føyker på tvers av veiene, er det ikke lett å finne fram mellom hyttene i Stordal på Sunnmøre. Men værforholdene skaper ikke lenger hodebry for brøytekjører Johan Arnt Overøye. Han kjører med John Deeres GPS-baserte autostyring som sørger for at traktoren selv finner fram – med to centimeters nøyaktighet!

Tekst og foto: Håvard Simonsen

30

SAMVIRKE

#01 2022

-D

et er ikke på sånne dager jeg trenger GPS-styringa, smiler Johan Arnt Overøye. Han har sluppet rattet og viser hvordan traktor­en følger veien helt presist. Selv kan han konsentrere seg om den nye Tokvam-fresen bak. Johan Arnt driver Overøye Camping og Hytteservice øverst i Stordal i Fjord kommune på ­Sunnmøre, der mye av vinteren går med til snø­ brøyting. Denne dagen er det bitende kaldt og sola lager et magisk lys på de snødekte toppene som omkranser dalen.

Men det er slett ikke alltid slike dager.

– Det er et snøsikkert område, på godt og vondt. Brøytesesongen kan fort bli sju måneder. To meter snø er ikke

uvanlig, og det kan blåse snøstorm i dalføret. Da er det krevende brøyte­ forhold. I ­styggvær ser du knapt noe og ­brøytestikkene er kanskje snødd ned.

Du må sitte og vente til det blir god nok sikt før du kan kjøre videre. Sånt blir du jo lei av, så da ville jeg prøve GPS-­ styring, sier Overøye.

RTK via mobilnettet Traktoren av typen John Deere 6155R er utstyrt med autostyring og den bruker han til å finne fram. Han har kjørt opp alle hovedveiene i hyttefeltene med GPS og lagret dem i skjermen i traktor­ en. Under snøbrøyting kan han hente opp igjen veiene og la traktoren overta styringa. I høst tok han i bruk RTK via mobilnettet, som er det mest nøyaktige GPS-signalet med et avvik på bare pluss

minus to centimeter.

– Det er ikke akkurat tofelts ­veier i hytte­felt. Derfor valgte jeg det ­«argeste», som vi sier.

Uten avvik Vi er med Overøye i traktoren, der han viser oss hvordan autostyringen ­fungerer.

– Som du ser, er det akkurat nå ikke avvik i det hele tatt på den linja jeg har kjørt. Det er betryggende, for ­systemet er tenkt brukt når det er skikkelig ­dritt­vær. Når det blåser, er veiene som går på tvers av dalen sterkt utsatt. ­Vindretningen gjør ofte at veiene føyker igjen og er vanskelige å se.

Av og til er det også veldig flatt og trasig lys å sitte og brøyte i. Da kan jeg bruke autostyringen.

SAMVIRKE

#01 2022

31

TRAKTOR RESERVEDELER

– Har det fungert etter hensikten?

– Ja, systemet fungerer. Så spørs det om mannen fungerer, men jeg har begynt å kunne det litt nå. Det er utrolig mange muligheter. Hittil er jeg veldig godt fornøyd med det. Det er jeg virkelig.

Nå kan jeg sitte å holde jevn fart uten å måtte vente til det blir en glippe i været, sier Overøye.

Svart ridder i hvitt eventyr Det er en ganske spektakulær brøyteekvipasje Overøye kjører med.

John Deere-traktoren er en «Black Edition», og bak sitter en flunkende ny Tokvam 256 THS Big, som er den råeste fresen fra produsenten på Toten.

– Du er den svarte ridderen som redder hyttefolket i fjellheimen?

– He he he, ja, jeg er det.

Komfortabel hytte Da samboeren kjøpte seg svart BMW, syntes Overøye at han fortjente en svart John Deere.

– 6155R er en veldig ideell størrelse til denne jobben. Det kan være veldig mye snø og da er det greit å ha en stor og kraftig traktor som er litt langbeint, for å si det slik, sier Overøye. Han har også

32

SAMVIRKE

#01 2022

en John Deere 6130R, og sier at den også har nok krefter under normale forhold.

Men når snømengdene blir ekstreme, er det godt med noen hester ekstra. 6155R er bygget på den mellomstore ­helramma i John Deeres 6R-serie. Traktoren har sekssylindret motor med 155 hk ­nominell effekt og en boosteffekt på 202 hk, som Overøye kan dra nytte av under fresing. 6R-serien er også kjent for sin store og komfortable hytte.

– Traktoren brukes 750 timer i året, og da må du ha en god arbeidsplass, sier Overøye.

Stor kapasitet i all slags snø – Og det går unna med den nye ­Tokvam-fresen?

– Ja, den er jeg godt fornøyd med. Jeg har samme fres også på en annen traktor.

Det som er bra med fresen, er at den tar all mulig slags snø. Og de har veldig stor kapasitet. Når jeg bruker denne ­traktoren, som har ok med hestekrefter, kan jeg bare kjøre på om det ligger en 30-40 cm snø, forteller Overøye.

– Jeg har forsøkt flere typer fresere.

Men til mitt bruk, er Tokvam det eneste som fungerer slik jeg vil at en fres skal ­fungere. Samme hva slags snø som

«Jeg har forsøkt flere typer fresere. Men til mitt bruk, er ­Tokvam det eneste som ­fungerer slik jeg vil at en fres skal fungere.

Samme hva slags snø som kommer, så går det gjennom.»

Johan Arnt Overøye Brøytekjører

SVART RIDDER: Johan Arnt Overøye brøyter hyttefeltene øverst i Stordal med en John Deere 6155R Black Edition og Tokvams 256 Big-fres.

kommer, så går det gjennom. Løsningen på fresen er gjennomtenkt, og den lager fin vei, som jo også er viktig. Tokvam og Felleskjøpet har dessuten god support hvis det skjer noe, sier han.

Back up Overøye har kjørt Tokvam siden 2009.

Den første fresen han kjøpte var en 255 og den har han fortsatt som back up.

Tokvams 256 THS Big er en oppgrader­ ing av 255-modellen. Fresen har samme innmaterskrue som på 256 THS Flex, som gir 30-60 prosent større kapasitet.

Fresen leveres med fem års garanti på vinkelgir. Med kantvinger er arbeids­ bredden opp til 2,92 meter. Fresen er enkelt bygd med tanke på få deler som kan ryke.

«Alt» på kjørespaken I traktoren har Overøye John Deeres avanserte kjørespak CommandPro. Med CommandPro kan du betjene transmis­ jonen og programmere inn dine egne funksjoner for traktor og redskap.

– Jeg valgte denne kjørespaken fordi jeg hadde hørt veldig mye bra om den, og det valget angrer jeg ikke på, under­ streker Overøye.

– Jeg har jo bikka 60 og spurte Tore Gjelsten hos Felleskjøpet i Ålesund om jeg ville klare og lære meg dette, og det har gått greit. Under freskjøring er det veldig kjekt å ha alle funksjonene så lett tilgjengelig som du har på en kjørespak.

Jeg har blant annet lagt inn løft, toppstag og kraftuttak, og på andre siden har jeg svingen på tuten og klaffen. Det er genialt, sier han.

Slutt på verkende hender Overøye forteller at det tidligere verket i hånda og håndleddet etter en brøyte­ sesong med «vanlige» knapper til hydraulikkuttakene.

– Det var slitsomt. Men nå går det som en lek. Jeg har fått koplet og program­ mert slik at knappene ligger logisk for meg. Men junior er ikke alltid enig i måten jeg har satt opp funksjonene, sier han.

– Poenget er vel at funksjonene kan tilpasses individuelt?

– Ja, og det er veldig enkelt å program­ mere. Det er veldig bra.

Sikkerhet med brøytvakta Overøye har Felleskjøpets service- og garantiavtale på traktorene.

– Det må en ha selv om utstyret er nytt.

En vet aldri hva som skjer. Utstyret går ikke i stykker uten at du bruker det.

En annen ting som er bra, og som jeg ikke kjenner til at andre matcher her i om­rådet, er Felleskjøpets brøytevakt.

Samme når på døgnet du ringer, så får du tak i noen, og du kan få hjelp enten det er lørdag eller søndag, sier Overøye.

Han husker ikke i farten om Black ­Edition-modellen er den femte eller sjette John Deere-traktoren han har kjøpt ved Felleskjøpets avdeling i Ålesund.

– Jeg er veldig godt fornøyd med avde­ lingen, både butikken, deledisken og ikke minst verkstedet. Felleskjøpet er ryddige å handle med. Jeg har et veldig godt forhold til selgeren, Tore Gjelsten, og håper at han har et like godt forhold til meg, ler Overøye. Han trekker også fram deleleveringen.

– Har du bruk for en del som ikke er i Ålesund, kan du ringe Felleskjøpets deletelefon før halv fire om ettermid­ dagen og få delen i Ålesund mellom åtte og halv ni neste morgen. Det er veldig bra. Når det er snøvær, er det viktig at utstyret fungerer, understreker Johan Arnt Overøye.

SAMVIRKE

#01 2022

33

SVIN

Her fôres grisen med protein fra granskauen VORMSUND: Hos Johan Fredrik Thesen tester smågrisene ­kraftfôr hvor soya er byttet ut med gjærprotein laget av sukker fra ­norske grantrær. – Moro å kunne fôre på mest mulig norske ­råvarer og bidra til bærekraftig innovasjon, sier svineprodusenten.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Sigbjørn Vedeld

S

om testvert for Felleskjøpet Fôrutvikling er Johan Fredrik Thesen vant til å teste ut nye fôrresepter. Det er imidlertid ikke så vanlig at en helt ny og kortreist proteinråvare finner veien inn i grisehuset.

- Det er klart det er gøy når jeg kan fortelle folk at grisene min får protein fra skauen i stedet for soya fra Brasil. Det er jo et mål at vi skal kunne fôre dyra våre på mest mulig kortreiste råvarer. Hvis man kan finne konkurransedyktige og bærekraftige alternativer til soya, vil det helt klart være en veldig god historie for norsk landbruk, sier grisebonden.

Det er tydelig at de hyppige fôrskiftene ikke påvirker resultatene i grisehuset på en negativ måte. På kontorveggen henger diplomene for høye plasseringer på Ingris-statistikken på rekke og rad.

- Å være forsøksvert gjør at vi registrerer mer enn vi ellers ville gjort og får tett oppfølging fra fôrutviklerne. Å få være med på forsøk gjør det enda mer spen­ nende å være bonde, sier Johan Fredrik.

Bedre tarmhelse Inne hos smågrisene står ­professor og direktør i Foods of Norway,

34

SAMVIRKE

#01 2022

­ argareth Øverland, og Anne Stine M Ekker, ­produktutvikler for svinefôr i ­Felleskjøpet Fôrutvikling. Også de er spent på hvordan grisene responderer på det innovative kraftfôret. Fôret har tidligere vært testet i småskalaforsøk på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), men dette er første gang det testes i storskala i en kom­ mersiell besetning. Forsøket er ikke avsluttet, men foreløpig ser det ut til at tilveksten og fôreffektiviteten er like bra som med vanlig kraftfôr.

- Det er veldig spennende å se hvordan dette fungerer i praksis. Forsøkene på Ås har vist at tilveksten og fôreffektivi­ teten er like bra når grisene fôres med dette fôret, i tillegg har gjær en ­positiv virkning på tarmhelse. Vi har sett ­tørrere gjødsel, mindre diaré og en bedre t­ armflora. Fordi gjær er dyrere enn eksempelvis soya hadde det vært veldig gunstig om vi kunne påvise noen ­helsemessige og dyrevelferdsmessige fordeler ved å bruke denne proteinkilden framfor andre. Da vil det trolig øke ­lønnsomheten og dermed være lettere å skaffe investorer til å kunne kom­ mersialisere denne teknologien, sier Øverland.

TESTVERT: Johan Fredrik Thesen har lang erfaring med å teste kraftfôr for Felleskjøpet, men det er ikke ofte det dukker opp en helt ny proteinkilde. – Det er klart det er moro å kunne si til folk at jeg nå tester fôr hvor soya er bytta ut med protein fra gran, sier svineprodusenten.

BEDRE TARMHELSE: Tilsetting av gjær ser ut til å ha positiv innvirkning på grisens tarmhelse og tarmflora. – Hvis vi kan påvise helsemessige og dyrevelferdsmessige fordeler ved å bruke gjær som proteinkilde, vil dette øke lønnsomheten for gjær som fôringrediens, og dermed vil det være lettere å ta dette videre til kommersialisering, tror professor Margareth Øverland.

Foods of Norway Foods of Norway er et senter for forskningsdrevet innova­ sjon som kobler akademia og kommersielle industriaktører for å utvikle nye fôrressurser til oppdrettsfisk og husdyr.

Senteret har sitt hovedsete på NMBU på Ås. Professor ­Margareth Øverland er leder for Foods of Norway.

«Det er klart det er gøy når jeg kan fortelle folk at grisene min får protein fra skauen i stedet for soya fra Brasil.»

Johan Fredrik Thesen Testvert for Felleskjøpet Fôrutvikling

SPENTE: Professor Margareth Øverland i Foods of Norway og produktutvikler for svinefôr i Felleskjøpet, Anne Stine Ekker, håper de gode resultatene fra forsøksfjøset på Ås gjentar seg nå som det innovative kraftfôret testes i storskala i en kommersiell besetning.

Proteinmel av gjærsopp Gjærproteinet lages ved at avkapp fra tømmerproduksjon kuttes til flis og spaltes til blant annet cellulose. Ved å tilsette spesielle enzymer utviklet på NMBU, omdannes cellulosen til sukker.

Dette sukkeret puttes så i en bioreaktor, sammen med nitrogen fra blant annet biprodukter fra kyllingproduksjon.

Deretter tilsettes spesielle gjærsorter som kan vokse på disse næringsstoffene.

Gjæren høstes, sentrifugeres og tørkes, og blir deretter malt til proteinrikt gjær­ mel. Gjærsoppen har et proteininnhold på rundt 50-55 prosent, omtrent det samme som soya. Det arbeides imidler­ tid med å ta i bruk nye gjærsopper som har et proteininnhold på opp mot 65 prosent.

- Skal vi lykkes med det grønne skiftet, må vi ta utgangspunkt i de ressursene vi har her i landet og utnytte disse best mulig. Å bruke restbiomasse fra tømmer­industrien til å produsere kraft­ fôringredienser er sirkulærøkonomi av beste sort, sier Øverland.

Foreløpig er gjærproteinet laget i ­Estland, men det langsiktige målet er å kunne produsere det i Norge.

SAMVIRKE

#01 2022

35

SVINEPRODUKSJON

Svineavlere i ­verdensklasse

– At fôringa fungerer er en forutsetning for at vi kan konsentrere oss om å lage verdens beste gris, sier Tonje og Jan Boltilsrud. De er kåret til Norges beste foredlingsbesetning for Landsvin tretten ganger.

I VERDENSKLASSE: Norsk svineavl har mye å takke Tonje og Jan Botilsrud for.

Gode foreldredyr er en forutsetning for gode resultater i bruksbesetningene og som foredlingsbesetning har Tonje og Jan bidratt til avlsframgang i en årrekke.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Privat

D

et ligger et hvitt teppe av snø over gårdsplassen til Tonje og Jan Botilsrud på Kongsgården i Grue kom­ mune. Salgskonsulent Terje Heggelund har bilen full av julelunsj og marsipankake for å gjøre stas på noen av sine aller dyktigste kunder.

- Det er nesten litt vanskelig å forstå hvor gode Tonje og Jan er, og hvor mye deres innsats har betydd for norske og utenlandske svineprodusenter. Svineavl er litt som langrenn, hvis du er best i Norge, er du også blant de aller best i verden. Det er enormt mye kompetanse

36

SAMVIRKE

#01 2022

på gris og genetikk innenfor veggene på denne gården, sier salgskonsulenten.

Eventyrlig avlsframgang Norske svinegener blir stadig mer popu­lære. Topigs Norsvin selger i dag gener til mer enn 50 land. Bare i 2020 økte omsetningen med 20 prosent, og det er TN70-purka som er en stor del av ­suksessformelen. Avlsframgangen er ikke noe som bare skyldes dyktige forskere. Norske bønder i kommersielle besetninger har i høyeste grad bidratt til arbeidet.

- Avlsframgangen på gris har vært helt eventyrlig. På slutten av 80-tallet av­

vente vi rundt 20 grisunger per årspurke.

Med samme innsats i dag avvenner de beste over 30 grisunger på årspurka, sier Jan. Han forteller at de viktigste egenskapene i avlsmålet er fruktbarhet, moregenskaper, tilvekst, fôrforbruk, slaktekvalitet, kjøttkvalitet og helse.

Tenker på slektskap TN70-purka, som har tatt Norge og verden med storm, er en krysning mellom Landsvin og Z-line. Skal du få en mest mulig perfekt TN70-purke, må du ha de aller beste reinrasa dyra både på morsiden og farsiden. Det er her Tonje og Jan kommer inn i bildet.

«Å ha en fast transportør som kjenner både oss og gården, sparer oss for veldig mye tid og usikkerhet.»

Tonje og Jan Boltilsrud Svineavlere

- Vår oppgave som foredlingsbesetning er å lage de aller beste landsvinpurkene og de aller beste landsvinrånene, sier svinebøndene.

- Når purkene er brunstige har Jan finlest tappelista for eliteråner. De aller beste purkene bør insemineres med de aller beste rånene, men man må også ta hen­ syn til slektskap. Hvis alle har samme far, blir det raskt slutt på avlsframgangen.

- Forrige gang vi skulle inseminere, så jeg at en råne som heter Isbrann stod på tappelista. Han er ikke den aller beste, men han er ganske lite i slekt med de mest populære rånene. Hvis man kan få en ny, god råne etter han, ville det være svært positivt. Jeg inseminerte da to av de beste purkene med denne rånen. Hvis jeg bare tenkte kortsiktig og ønsket å få det beste avkommet her og nå, ville jeg ikke valgt Isbrann, men svineavl er både langsiktig og et felles­skapsprosjekt, så jeg gjorde dette fordi jeg tenkte at fellesskapet kunne trenge et slikt avkom, sier Jan. I tillegg til å bli beste foredlingsbesetning i 2021, fikk Jan og Tonje også Norsvins avlstatuett for årets beste råne i 2021.

Den prisbelønte rånen heter Green og kommer til å få utallige avkom over hele verden.

kullet til Norsvins avlsstasjon Delta for å følges opp der. U ­ ngpurkene forblir hos Tonje og Jan og følges opp der. Bøndene registrerer blant annet vekter, fôr­forbruk, kullstørrelse og morsevne og alle dataene går inn i Norsvins store data­ base. I­ nformasjonen brukes til å regne ut avlsverdi på de ulike dyra. Et dyrs avlsverdi vil derfor ikke være konstant, men utvikle seg ettersom det kommer nye registreringer på avkommene. De aller beste ungpurkene beholder Tonje og Jan selv, mens de nest beste selges til flere formeringsbestninger. Når de beste purkene har fått ett kull hos Tonje og Jan, selges ofte også disse videre.

Forskjell på hundeoppdrett og svineavl Tonje og Jan har også vært litt involvert i hundeavl og det slår dem hvor store forskjeller det er mellom hundeavl og svineavl.

- Svinavl er samvirkeavl, det vil si at alle som er med drar i samme retning for å få felles gode resultater, samtidig som det er en konkurranse innad blant oss foredlingsbesetninger. Den norske modellen er tuftet på fellesskapets beste, samtidig som du får utnytte det private initiativ. At vi opptrer som et fellesskap og tenker langsiktig er grunnlaget for suksessen, sier Tonje og Jan.

Viktige relasjoner Tonje og Jan bruker Felleskjøpet som kraftfôrleverandør. De berømmer både fôret, sin faste transportør Brattås og salgskonsulent Terje Heggelund.

- At fôret er bra, slik at drifta fungerer ute i fjøset er en forutsetning for at vi skal kunne trives på jobb og konsentrere oss om avlsarbeidet. Men når det gjelder kraftfôrleverandør er også personlige relasjoner viktig. Terje er et unikum. Han er en sånn type som kundene ville fulgt etter, hvis han skiftet arbeidsgiver. Han er kunnskapsrik, løsningsorientert og tar alltid telefonen, slik at vi får hjelp med små og store utfordringer. Han er en viktig årsak til at vi velger Felleskjøpet som leverandør, sier svineprodusentene.

- Å ha en fast transportør som kjenner både oss og gården, sparer oss for veldig mye tid og usikkerhet. Hvis transpor­ tøren ser i papirene sine at det er et annet kraftfôr enn sist, ringer han og dobbeltsjekker at dette stemmer. Han kjenner siloene og hvordan dimen­ sjonene på rørene er. Det er veldig mye greiere med selvgående kjentfolk enn med transportører som aldri har vært her før og som ikke kjenner fasilitetene, sier bøndene.

Sender inn vevsprøve fra øret I fjøset griser 16-17 purker hver sjuende uke og deretter starter jakten på de beste avkommene. Straks et kull er født, blir smågrisene øremerket. Den lille biten av øret som blir borte når øremerket settes i, blir sendt til genetisk analyse. Basert på disse testene, sendes de beste rånene i

Prøver nye ting Salgskonsulent Terje Heggelund synes det er motiverende å jobbe med kunder som Tonje og Jan, fordi de alltid er åpne for å prøve nye produkter. ­Purkene får Format Drektighet + og Format ­Laktasjon. Smågrisene får Format Melke­start, før de går over på Format

GODT TEAM Tonje og Jan er et godt team. De er takknemlige for at de begge kan leve av gården og at de kan dele både utfordringer og oppturer i fjøset.

FÅR SKRYT: Salgskonsulent Terje Heggelund får mye skryt av Tonje og Jan. – Han er en viktig årsak til at vi velger Felleskjøpet som kraftfôr­ leverandør. Han er kunnskapsrik, løsningsorien­ tert og tar alltid telefonen, sier bøndene.

BESTE RÅNE: I 2021 fikk Tonje og Jan prisen for beste avlsråne. Rånen heter Green og har i løpet av to måneder fått en avlsverdi på 138 etter at avkommene var ferdig testet.

SAMVIRKE

#01 2022

37

SVINEPRODUKSJON

Kvikk1. Ungpurkene som skal fôres fram før de insemineres eller selges som livdyr til formeringsbesetninger, får Format Komplett 1 blandet med myse fra Synnøve Finden.

- I tillegg får dyra mye høyensilasje og grove pellets, Format Trivsel, når vi setter ned fôringa, forteller Tonje.

Smågrisene får Pluss smågristorv til tre dager før avvenning og avvenningstorv etterpå. Purkene får multitilskudd i en ukes tid ca to uker før avvenning og E-vitamin-tilskudd fram til de er bedekt. I drektighetstiden får purkene jevnlig multitilskudd og e-vitamin.

Viktig med fagmiljø Tonje og Jan er ikke bare svært gode på svineavl. De er også svært opptatt av rekruttering til næringa.

- Det betyr utrolig mye at vi har et sterkt fagmiljø her i området. Vi hadde ikke vært like gode om vi ikke hadde hatt sparringspartnere. Vi har hatt en egen studiering for damer siden 1987, og der er det ingen som sitter på hemmelig­ heter. Vi deler erfaringer og gjør hveran­ dre bedre. Vi ønsker velkommen alle nye

medlemmer og gleder oss virkelig over at tre gårder som nylig er solgt på det åpne markedet, er blitt kjøpt av e­ ntusiastiske unge svinebønder, forteller Tonje. Årsaken til kjønnsdelte studieringer, er ikke at damene og mennene ikke trives i hverandres selskap. Det handler mer om at alle skal kunne delta.

- Når man har små barn, blir det oftest bare en som kan gå på møte. Da vi starta i 1987, ble det ofte mannen. For å forsikre oss om at også damene skulle få være med, startet vi damene en egen studiering. Når både mannen og dama er aktivt med i drifta, blir det helt feil at bare den ene parten skal få faglig påfyll, oppsummerer Tonje. Hun og Jan synes de er heldige som er både kolleger og ektefeller.

- Det er essensielt at vi begge har forståelse for denne livsstilen. Det hadde vært tungt hvis en kjedelig oppgave tok lenger tid enn du trodde, og du attpåtil fikk kjeft når du kom inn igjen. Når vi gjør ting sammen, blir de morsomme oppgavene enda morsommere og de kjedelige oppgavene overkommelige, avslutter Jan.

«Det betyr utrolig mye at vi har et sterkt ­fagmiljø her i området.

Vi hadde ikke vært like gode om vi ikke hadde hatt sparrings­ partnere.»

Tonje Boltilsrud Svineavler

Merete og Jon Birger har Norges beste formeringsbesetning Ingen i landet er bedre på å lage TN70-­purker enn Merete Lie og Jon-Birger Hangaard.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

DYKTIGE: Full kontroll og nitidig registrering av alt som skjer i fjøset har gjort sitt til at Merete Lie og Jon-Birger Hangaard har Norges beste formeringsbesetning.

38

SAMVIRKE

#01 2022

Løsningen når råmelka uteblir Pluss Råmelkserstatning til kalv, lam og kje bør være i alle fjøs hvis råmelka uteblir, ved lite eller dårlig kvalitet på råmelka. Pluss Råmelkserstatning kan også gis til spedgris og føll som tillegg ved lite eller dårlig råmelkskvalitet.

Produktet er fremstilt av tørket råmelk fra ku, fra første utmelking, og inneholder livsnødvendige antistoffer (IgG).

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no/pluss

E

tter at Tonje og Jan Botilsrud har laget de aller beste land­ svinpurkene, kjøper Merete og Jon-Birger disse purkene. Også hos disse avlerne begynner pokalsamlingen å bli imponerende.

De startet som formeringsbesetning i 2015 og har gått helt til topps blant 34 ­besetninger fire ganger siden oppstart.

- Det er klart det er moro å jobbe med produsenter som er så dyktige. Slike resultater kommer ikke av seg selv. Her er det fokus på detaljer i absolutt alle ledd, sier salgskonsulent Terje Heggelund.

God oversikt i små besetninger Merete og Jon-Birger bedekker Land­ svin-purkene med Z-line-semin, slik at avkommene blir griser av typen TN70.

Mens rånesmågrisene fôres opp eller ­selges til andre ­slaktegrisprodusenter, fôrer Merete og Jon-Birger selv opp småpurkene til de er bedekningsklare avlsdyr ved seks-sju måneder. Da selges de videre til navet i Raumartoppen ­purkering. Nitid registrering av insemi­ nering, grising, treukersvekt, spener, sykdom, behandling og antall avvente er en svært viktig del av hverdagen.

- Det føles meningsfylt å bidra til at ­norske svineprodusenter skal få best mulig griser. Det er våre og våre kollegers registreringer som er grunnlaget for hele avlsframgangen. At vi har forholdsvis små besetninger og derfor svært god kontroll med hvert eneste individ, tror jeg er en medvirkende årsak til at norsk svineavl er så langt framme internasjo­ nalt. Det er ikke lett å ha samme kontroll på enorme farmer, slik man har mange steder i utlandet, sier svineavlerne.

Godt fagmiljø Det er ikke en tilfeldighet at den beste foredlingsbesetningen og den beste for­ meringsbesetningen er rett i nærheten av hverandre. I likhet med Tonje og Jan setter Merete og Jon-Birger stor pris på det sterke fagmiljøet i Solør.

- Jeg tror ingen av oss hadde fått de resultatene vi får i dag, hvis det ikke var for det gode samarbeidet. Vi motiverer, hjelper og støtter hverandre og det er gull verdt. Svineavl er ikke noe m ­ annen i gata vet noe om, så det er viktig å finne sparringspartnere som forstår hva ­arbeidet vårt og hverdagen vår går ut på, sier Merete.

Fornøyd med Felleskjøpet Også Merete og Jon-Birger kjøper fôr fra Felleskjøpet og er svært fornøyd med det. De fôrer purkene med ­Format Drektig+ og Format Laktasjon.

Smågrisene får først Format Melke­ start, deretter Format Pigg og Format ­Stjerne 130. Når de blir større, får små­ purkene Format Purke og rånene Format Vekst 120. Rikelig med torv både før og etter avvenning, samt tilskudd av ­multivitamin og E-vitamin er rutinen også her.

Beskytter spenene I og med at Merete og Jon-Birger lever av å selge avlsdyr, er de svært bevisste på å beskytte spenene til smågrisene helt fra start.

- Ei god purke er avhengig av at spenene er helt intakt, derfor teiper vi spenene til alle småpurkene det første leve­ døgnet, samtidig som vi øremerker og filer tennene deres. Når alle skal finne sin spene, blir det en del kravling og slossing, og skader som oppstår i denne perioden kan gjøre uopprettelig skade på spenene, forteller Merete.

SAMVIRKE

#01 2022

39

PRISØKNING PÅ INNSATSFAKTORER PRESIST: Såing med autostyring uten ­overlapp sparer både såkorn og gjødsel.

Agronomi og presisjon er viktigere enn noen gang Hvordan planlegger du vekstsesongen 2022 med rekordhøye ­priser på gjødsel, diesel og andre driftsmidler?

Svaret er nesten like kjedelig som det er krevende: Nå er det enda viktigere å gjøre ting riktig.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

40

SAMVIRKE

#01 2022

–J

eg sier ikke dette for å provosere i en situasjon som er uhyre vanskelig for mange. Men kan vi bruke denne krisa til å gjøre ting bedre? Det er ofte en del lavthengende frukter i drifta å ta tak i, men det krever at ting blir gjort litt annerledes. De fleste kan kjenne på at det er krevende. Men nå er vi utsatt for sterke markedskrefter som har store konsekvenser. Da er det kanskje tida for endringer som gjør at en kommer ut av krisa som bedre agronom og bedre økonom, sier Ragnar Dæhli. Han leder forretningsområdet korn og plantekultur i Felleskjøpet.

Enorm kostnadsvekst Gjødselprisene viste stigende trend alle­ rede sist sommer og hadde sterk vekst utover høsten. Prisene på NPK-gjødsel var ved nyttår mer enn doblet siden mai. Norsk såkorn følger som vanlig

kornprisene her i landet, men prisene på importert frø og såkorn har gått opp.

Grasprodusenter møter en nær tre­ dobling av prisene på ensileringsmidler og priser på strekkfilm er klart høyere enn ved starten av forrige sesong. I tillegg slår dyrere råvarer og transport inn i det norske kraftfôret. På toppen kommer høye priser på strøm, diesel og plantevernmidler. Kalk er et lite lys­ punkt med relativt stabil prisutvikling.

– 2021 har på mange måter vært et spinnvilt år, der vi har opplevd nye priser nesten ukentlig på mange viktige driftsmidler. Landbruksnæringen går inn i 2022 med betydelig høyere priser, sier Dæhli.

Gjødsling i korn Kornrådgiver Harald Solberg i NLR Innlandet har fulgt prisene i gjødsel­ markedet tett siden sist sommer, men ble likevel overrasket over den kraftige

Ventet med å ­forhandle «lange» priser

prisøkningen i slutten av november.

– Jeg ble som alle andre tatt på senga fredagen under Agroteknikk. Da fikk gjødselpriser rangen foran både Nytt på Nytt og Lindmo, sier Solberg, som satte seg ned og regnet på økonomien i korndyrkinga med ulike gjødslings­ strategier.

– De aller fleste kornprodusenter kjøper gjødsla tidlig, slik at mange har en gjødselkostnad på det laveste av hva som har vært mulig denne sesongen. Men hva da om du blir tilbudt mer jord? Skal du «tynne ut» gjødsla du allerede har, eller skal du kjøpe mer gjødsel til over åtte kroner kiloen? Jeg har regnet på ­økonomien med disse høye prisene og blitt veldig overrasket, sier Solberg.

Sterkere gjødsling ikke lønnsomt Solberg har benyttet resultatene fra NIBIOs forsøksserier over flere år, der man har sett på avlingsutslag ved å variere N-gjødslinga. Variasjonen har gått fra 4,5 kilo mindre nitrogen per dekar enn gjødslingsplanen tilsier til 4,5 kilo mer enn anbefalt gjødslingsplan.

– Hvis forholdene ellers ligger til rette for gode avlingsutsikter, har vi tid­ ligere anbefalt noe sterkere gjødsling enn ­gjødslingsplanen. Dette har vært lønnsomt fordi det har gitt noe større avlinger i forsøksfeltene enn gjennom­ snittet for jordet. Men prisøkningen 26. november endret på dette. Med priser på over åtte kroner kiloen for gjødsla er det i byggdyrking faktisk flat netto­ inntekt, det vil si korninntekt minus gjødselkostnad, fra ÷ 4,5 kg N/daa til +1,5 kg N/daa i forhold til gjødslingsplan.

Meravlinga ved å gjødsle sterkere betaler ikke for den økte gjødselkostnaden, sier Solberg. Han understreker at regnestyk­

U

nder de ekstraordinære forholdene med skyhøye priser inngikk Felleskjøpet en kortvarig avtale med Yara i slutten av november, for så å forhandle nye priser for resten av g ­ jødselåret i slutten av januar. Vår­ kampanjen på gjødsel er derfor for­ skjøvet et par uker i forhold til normalt, og starter nå rundt 1. februar.

– Bakgrunnen er at vi har ønsket å se an vinteren i Europa. Værforholdene har stor betydning for gassprisene som

utgjør 85-90 prosent av kostnadene ved produksjon av ren nitrogengjødsel. Ved å skyve på forhandlingene om de «lange» prisene, reduserer vi forhåpentligvis risikoen både for oss og bøndene, sier Ragnar Dæhli.

Det er først og fremst nitrogengjødsel bransjen er opptatt av, fordi den er så sterkt påvirket av energiprisene. Prisene på fosfor og kalium har også steget mye, men Dæhli tror risikoen for videre prisøkninger for disse næringsstoffene er mindre.

kene gjelder for områdene med relativt stabile avlinger på begge sider av Mjøsa, og at rådet nødvendigvis ikke er gyldig i områder med andre forutsetninger.

Presisjon – I tillegg til god gammeldags agronomi med tanke på drenering, jordstruktur og kalking, handler et godt resultat også om så kjedelige ting som å stille inn utstyret ordentlig, ikke minst gjødselsprederen.

Avvatring av sentrifugalsprederen kan ses som et første enkelt steg på trappa mot større presisjon, sier Dæhli, og fort­ setter med de mange mulighetene som nå finnes.

– Kantsprederfunksjon vil hjelpe deg å ta ut potensialet langs kantene og få opp totalavlingene. Neste steg er spreder med seksjonskontroll, og deretter å lage til-

God agronomi lønner seg Solberg deler fullt ut Dæhlis innspill om at kostnadsbildet gjør det ekstra ­lønnsomt å drive best mulig.

– Agronomi er alfa og omega. Det ­understreker vi i våre møter foran ­sesongen. Det er nå du virkelig skal passe på å lage best mulig forhold for kornet.

Gjør du noe galt, spesielt i starten, klarer du aldri å hente det inn igjen med gjøds­ ling. Nå er det dessuten fryktelig dyrt.

Våre forsøk viser for eksempel at sterk gjødsling der det er pakkeskader gir dårligere avling enn svakeste gjødsling uten pakking. Slik er det med mange forhold. Har du gjort noe galt, og du fortsetter som tidligere, vil du stort sett gjenta de samme feilene, sier han.

Ivrer for delgjødsling Dæhli og Solberg ivrer begge sterkt for delgjødsling i korn.

– Flere må over på delgjødsling for å ut­ nytte et driftsmiddel som gjødsel bedre og for at vi skal nå målene om å redusere landbrukets klimaavtrykk, sier Dæhli.

– I vårt område med mye byggdyrking er det nyttig å senke gjødselnivået om våren og kombinere med en relativt tid­ lig delgjødsling. Bygg tåler lite i starten, men mye senere i sesongen. Vi ser ofte at rundt 20.-25. mai er bygget kommet over det verste, og da vet vi omtrent hvordan sesongen blir og hva som kreves av videre gjødsling. For hvete er det annerledes, men der er delgjødsling mer innarbeidet, sier Solberg. Han er også enig med Dæhli i at bedre åker på jord­ kantene representerer et stort potensial.

UTNYTT KRISA: – Kan du utnytte krisa til å ta nye grep, spør Ragnar Dæhli (t.h.). Her sammen med Sigurd Enger i NLR Øst og kollega Kristian Thunes i Felleskjøpet.

SAMVIRKE

#01 2022

41

PRISØKNING PÅ INNSATSFAKTORER

NØKTERN KALKYLE: I sine beregninger har Harald Solberg i NLR Innlandet brukt dagens priser og ikke tatt høyde for eventuelt nye kompensasjonsordninger. Men han er spent på hva som vil skje med kornprisene. (Foto: Morten Berntsen Livenengen)

alt kjøpes inn til vårgjødslinga. Plante­ kultursjefen i Felleskjøpet har et klart råd til de som kjøper gjødsel til over­ gjødsling senere på sommeren.

– Vi vet ikke hvordan ting blir og jeg kan ikke utstede noen garantier, men vi kjenner historikken. Normalt får vi en prisnedgang når vi nærmer oss nytt gjødselår, som slår inn i det norske markedet fra 1. juni. Det er ikke mange som trenger å gjødsle til andreslåtten før dette. Det vil trolig være lurt å vente med innkjøp til etter denne datoen. Også en del kornprodusenter vil kunne kjøpe til delgjødsling etter 1. juni, sier Dæhli.

delingsfiler for å variere gjødslinga opti­ malt. Mange synes dette er dyrt utstyr.

Da er det lurt å se om noen i nærheten har egnet utstyr og kanskje vil være glad for å utnytte det bedre. Mange kan nok spørre seg om de har for sterkt eierskap til å gjødsle selv, eller om de heller burde bruke en entreprenør, sier han.

Mange muligheter for tildelingsfiler Norsk Landbruksrådgiving har registrert at avlingene langs kantene bare er 65-70 prosent av avlingene inne på jordet.

Det handler ikke bare om gjødsel, men ofte om kantvegetasjon og at det er for bløtt, sier Solberg. Han peker også på at en bør være nøye med å sjekke pH langs kantene.

– Har du kontroll på vann og pH, og ikke pakker jorda i starten, har du veldig god kontroll på det som skjer videre utover sesongen, sier han.

Dæhli trekker fram at det nå finnes mange muligheter for de som vil variere gjødslinga med tildelingsfiler.

– Med Atfarm og CropSAT kan en få til enkle variasjoner. Og har du ikke avansert utstyr, kan du i alle fall variere hastigheten på traktoren. Skal du gjødsle litt mer presist, krever det at du ikke bare kopierer fjoråret, sier Dæhli. Økt verdi av møkka Da gjødselprisene gikk til værs i 2008/2009, var det en del som skjønte at husdyrmøkka de satt på, hadde en verdi.

- Fram til da hadde de stort sett vært uvitende. Jeg er helt enig med Ragnar i at det kan komme mye godt ut av ei god krise, og en ting er nettopp at mange blir mer klar over verdien av møkka de har, sier Solberg.

– Men hvor mange tar prøve av husdyr­ gjødsla? Og hvor mange bruker 25-2-6

42

SAMVIRKE

#01 2022

i tillegg til husdyrgjødsel? Her brukes det ofte både belte og bukseseler. Dette bør flere utfordre seg selv på, sier Dæhli, før han slår et slag for å bruke «jordbank­ en» smartere.

Utnytt jordas reserver – I Norge er vi ikke flinke nok til å ­utnytte investeringene vi har gjort ­gjennom mange års gjødsling og bruke reservene som ligger i jordbanken når prisene varierer. Vi praktiserer balansegjødsling nesten uansett. Når prisene er så høye som nå, spesielt på NPK-produkter, er det enda viktigere å se på om en kan tære på noe av tidligere investeringer, sier Dæhli.

– Her er det lett å være enig med Ragnar.

Vi har prediket dette overfor råd­ giverne i NLR Innlandet som arbeider med ­gjødslingsplaner. Rådgivere har praktisert dette allerede, særlig overfor grasdyrkere ved for eksempel å anbefale NS 27-0-0-4 framfor NPK 25-2-6. Men vi kan også hente en del i kornproduk­ sjon, sier Solberg.

Kua må ha mat Dæhli minner imidlertid grasbøndene om at naturlovene fortsatt gjelder selv om gjødselprisene går opp.

– Kua trenger like mye fôr, sier han, og viser til at Grovfôr 2020 viste at avling har størst betydning for lønnsomheten i grovfôrproduksjonen.

– En må tenke seg godt om før en går ned på gjødselnivå og intensitet i ­grasdyrkinga. Bruk heller krisa til å bli flinkere til å prioritere hvor du produ­ serer toppfôret og hvor du dyrker fôr til sinkua, råder Dæhli.

Snu enga Dæhli og Solberg (som understreker at han først og fremst er kornrådgiver) slår også et slag for å snu enga hyppig og så i eksisterende eng der det er lite kløver.

– Er du tidlig ute, vil du kunne etablere både rød- og hvitkløver på nytt, sier Dæhli.

Han advarer mot å redusere bruken av ensileringsmiddel selv om prisen har gått opp.

– Når du har gjort alt som skal til for å få et optimalt grovfôr, blir det helt feil

Lønnsomt med større gjødsellager Solberg viser til at grisemøkk har et næringsinnhold i nærheten av NPK ­20-4-11, men at en del svineprodusenter mangler lagerplass.

– De bør enten øke lagerkapasiteten eller få mer igjen for møkka de kjører til naboen. I nye gjødselforskrifter kan det bli forbud mot å spre om høsten, og ­verdien av gjødsla er også mye større hvis den spres om våren. Nå er det mer aktuelt å investere i kapasitet til 12 måneders lagring, sier han.

«Generelt er det grunn til å være ­bekymret for ei næring som får enormt mye ­kostnader, mens inntekten i stor grad er gitt.»

1. juni Det meste av mineralgjødsla som brukes i Norge går til grasproduksjon, men ikke

Ragnar Dæhli Markedssjef Korn og Plantekultur

å til slutt spare på konserveringsmiddel som tar vare på det du har produsert. Jeg synes det er merkelig at mange fortsatt tenker slik, sier han.

Dyr diesel Solberg konstaterer at det ikke er samme ramaskrik rundt dieselpriser i landbruket som blant privatbilistene, men det kan være mye penger å spare. Pløying krever mye diesel, og Solberg forteller om bønder som ikke forstår hvorfor andre ikke går over til direktesåing som er klart mindre energikrevende.

– Vi vet også at bruk av faste kjørespor bidrar til å få trekkraftbehovet ned og avlingene opp. Kanskje kan en nå se inn i denne verdenen, spør Dæhli.

– Samarbeid om dyre maskiner er vel enda mer aktuelt?

– Det er ingen tvil om at mye utstyr har veldig stor kapasitet. Vi ser entrepre­ nører som farter over 10-20 000 mål med gjødselspreder. Det viser at det er

–J

eg kan forstå de som ennå ikke har kjøpt ­gjødsel og som vegrer seg for å handle når ­kilosprisen er åtte kroner eller mer, men de må samtidig spørre seg hva som er alternativet. Venter du for lenge, kan du ende opp med å måtte kjøpe gjødsel til disse prisene, men kan­ skje få den for sent, sier Ragnar Dæhli.

Han understreker at Felleskjøpet og hele bransjen alltid utnytter transport­ kapasiteten fullt ut fram mot våronna, og at det ikke er rom til ekstra tonnasje.

Dårligere utvalg mot våren – Hvis mange venter og skal gjennom samme døra, vet vi at vi kommer til å levere for sent til en del av bøndene.

De som venter, må vite at de stiller seg veldig langt bak i køen. Så bestill i tide, oppfordrer Dæhli.

Han sier at det også kommer til å bli et smalere sortiment mot våren.

– De som skal ha noe annet enn de store slagene, må vite at det på et tidspunkt vil bli tomt, sier han.

Bakgrunnen er at Felleskjøpet ikke kan ta unødig stor risiko ved å sitte inne med store lagre av alle gjødselslag nå når ­innkjøpsprisene er så høye, for en prisnedgang vil raskt kunne gi et verdifall på mange millioner kroner på gjødsellageret.

gode muligheter, sier Solberg, som ble overrasket over hvor mange traktorer og maskiner som ble solgt på Agroteknikk, tatt i betraktning den krevende ­situasjonen landbruket står i.

Spent på kornprisene Solberg er svært spent på kornprisene framover. Prisene vil uansett ikke være klare før våronna, siden de fastsettes i jordbruksoppgjøret mot slutten av mai.

I sine regnestykker om gjødsling og avling har Solberg brukt eksisterende priser. Han har heller ikke spekulert i former for kompensasjon.

– I tilleggsforhandlingene i høst ble kompensasjonen for økte ­gjødselpriser gitt flatt på alt areal. Da spiller det ingen rolle om du bruker 0 eller 40 kilo på målet. Skal kompensasjonen treffe bedre, vil det være riktigere at den gis per kilo levert korn. Dette er jeg spent på hvordan Bondelaget, Småbrukarlaget og staten vil forholde seg til, sier han.

Overlagring koster Solberg viser også til at kornprodu­ sentene pålegges ekstra kostnader ved at det nå er overlagret Mirakel vårhvete to vintre på rad.

– Dette er kostnader som slår direkte inn hos produsentene i form av økt ­omsetningsavgift. Det hadde vært å håpe at møllene kunne brukt av denne hveten med sterk kvalitet den tredje vinteren, nå når det er null toll og norsk korn ­fortsatt er billigere enn importert, sier han.

– Generelt er det grunn til å være ­bekymret for ei næring som får enormt mye kostnader, mens inntekten i stor grad er gitt. På godt og vondt er norsk landbruk preget av planøkonomi på inntektssida og markedsøkonomi på kostnadssida. I denne situasjonen må vi for enhver pris unngå politiske løsninger som påfører landbruket mer avgifter og høyere utgifter. Det er det siste bonden trenger nå, sier Dæhli.

Bestill i tide!

KAN BLI KØ: Sprengt transport­ kapasitet på våren vil gjøre at sene bestillinger ­kommer langt bak i køen.

SAMVIRKE

#01 2022

43

PRISØKNING PÅ INNSATSFAKTORER

FRONTLØPER: Hoen har alltid vært en frontløper, blant annet som ivrig deltaker i Eiker høstelag.

Men maisen går ut av vekstskiftet når ammekubesetningen avvikles.

Egil Hoen møter økte kostnader med ­«hverdagskutt», ­direktesåing og gjøds­ ling som er godt til­ passet planteveksten.

Og blir det tid mellom alle møter og bonde­ lagsoppdrag, skal han bruke presisjons­ utstyret mer aktivt.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Hverdagskutt, direktesåing og delt gjødsling

–E

n må prøve å tilpasse seg så godt en kan.

Det er alltid v ­ iktig i alle bedrifter å ha fokus på å drive smartest mulig og kutte kostnader der det er mulig, sier Egil Hoen.

Den aktive Hokksund-bonden driver allsidig planteproduksjon på rundt 1800 dekar, mens kona Ingvild Bartnes Hoen tar seg av svineproduksjonen på gården.

Hoen er 1. nestleder i Norges Bondelag, men i dette intervjuet uttaler han seg som «privatbonde».

Sparte 21 000 kWh – Det snakkes veldig mye om alterna­ tiv energi, som for eksempel solceller.

Men samtidig er det masse enøktiltak en kan gjøre på gården. Det er lite vits med ­solceller på taket hvis fjøset er fullt av gamle glødepærer. Det er slike ting en først må ta tak i. For halvannet år siden byttet jeg og en kollega, som også driver med gris, ut alle lysstoffrørene i grisehusene våre med led-belysning. Det sparer jeg 21 000 kWh på i året. Det er jeg veldig glad for nå, sier Hoen.

Materialkostnaden lå på rundt 10 000 kroner, og arbeidet besto stort sett i å bytte rørene.

44

SAMVIRKE

#01 2022

– Det gamle anlegget var bare ni år og ikke utslitt, men likevel var dette ­lønnsomt. Det er også mye å spare ved å sørge for at ventilasjonssystemene fungerer optimalt. Alle slike ting er noe enhver bedrift bør ha fokus på, enten du er matprodusent eller driver med noe annet, sier Hoen.

5-6 gjødslinger Hoen peker på at de fleste bønder ­allerede hadde planlagt neste sesong før de siste store prisøkningene på gjødsel i fjor høst.

– Hva gjør vi da? For mitt vedkommende handler det om å ta en risikovurdering i forhold til hvor mye jeg skal gjødsle, når jeg skal gjødsel og hvor ofte jeg skal gjødsle. Mitt råd er å legge opp til en gjødslingsstrategi hvor en deler opp gjødslinga mest mulig.

– Hva gjør du selv?

– I for eksempel mathveteproduksjon kan jeg godt ha fem-seks gjødslinger i løpet av vekstsesongen. Jeg bruker vanlig Yara Fullgjødsel som grunn- og hoved­ gjødsling og kjører en del bladgjødslinger med nitrogen og andre mikronærings­ stoffer. Da kan jeg gi plantene næring akkurat når de trenger det, eller eventuelt spare gjødsel hvis forholdene tilsier det.

Hoen håper det er mulig å styrke økonomien så det er interessant å dyrke mer matkorn framover. Han viser til at mange de siste årene har funnet det mer lønnsomt å dyrke bygg enn mathvete.

– Det har ført til i overkant mye bygg, og vi kunne også hatt mer proteinvekster.

Hvetedyrking blir mer krevende med gjødselprisene vi har nå, for hvetedyrk­ ing innebærer større risiko og krever mer nitrogen. Det gjør meg litt ­bekymret, for det er rom for mer mathvete hvis vi treffer på det bakerne vil ha, sier han.

Låst til høstkorn Hos Hoen har de mye grisemøkk til grunngjødslinga, og det aller meste av møkka kjøres ut med slangespreder. Han kjører med autostyring og fl ­ ow-måler på gjødsla for å ha kontroll på mengden per dekar.

– Har du gjort noen spesielle valg i planteproduksjonen i år?

– Utfordringen er at prisøkningen på gjødsel kom etter at jeg planla hvilke sorter jeg skulle så. Jeg hører om stort salg av åkerbønner og erter, og det er forståelig. Jeg har alltid åkerbønner i planen, også i år. Det aller viktigste er å tenke vekstskifte og legge opp et system for åra som kommer, og ikke bare satse

på én ting.

– Jeg har sådd 2/3 av arealet med høstkorn, både bygg, hvete og rug. Det gjorde jeg før gjødselprisene gikk i taket, så hvis overvintringen går fint, er jeg litt låst. Når det passer inn, har jeg også høstraps, men har ikke fått til det de to siste årene. Med høstbygg i omløpet, er planen å så raps til høsten igjen. Raps er spennende, men en vekst som krever mye nitrogen. På Østlandet ble det sådd en del raps i fjor høst og den må uansett tas vare på, sier Hoen, som forklarer at vårraps ikke passer så godt i hans opplegg.

Med en så stor andel høstkorn, har ikke Hoen så mange muligheter til å tilpasse seg et nytt kostnadsnivå. Vårkornet ble også bestilt tidlig, før de siste økningene i gjødselprisene.

– For meg vil det derfor handle mest om å bruke gjødsla fornuftig ut fra plantenes behov, sier han.

Presisjon, men...

Hoen har lenge vært kjent for å ta i bruk ny teknologi og nye dyrkingsteknikker, men verv i Bondelaget har begrenset hva han rekker.

– Jeg har så mye møter og andre opp­ gaver at jeg må gjøre ting litt enkelt.

Jeg har tidligere kjørt variert gjødsling, men det har blitt mindre den siste tida.

Presisjonsgjødsling er jo virkelig et tema nå, og planen min er å utnytte det til sommeren. Jeg har lekt meg med å lage tildelingsfiler ved hjelp av CropSAT og Atfarm, men ikke brukt dem i praksis, forteller han.

Gå for optimal grasavling Fram til nå har Hoen også hatt en god del gras til sin ammekubesetning, men denne er han i ferd med å avvikle. Han er imidlertid klar i sine råd til grovfôr­ durkerne.

– Også i grasproduksjonen må en ha et bevisst forhold til bruken av gjødsla, men spillerommet er mye mindre. Når en gir vårgjødslinga vet en ikke hvordan ­sesongen blir. Jeg er sikker på at det lønner seg ta ei optimal grasavling. Det sikrer ikke bare avling, men også bedre kvalitet. Hadde jeg vært melkeprodu­ sent, ville jeg vært veldig forsiktig med å kompromisse med næringstilførselen til grovfôret mitt. Jeg mener også det skal veldig mye til at det vil lønne seg å ha et mye større grasareal og ta lav avling, sier Hoen.

Hoen dyrker ikke lenger mais, men er fortsatt med i Eiker høstelag, som har gått sammen om en finsnitter, og mange av deltakerne dyrker mais.

– Mais er en vekst som krever lite næring i forhold til utbytte. Den trenger bare ei

god grunngjødsling med husdyrmøkk og en fosforrik Fullgjødsel som startgjødsel.

Maisdyrkinga i høstelaget har økt litt for hvert år og for mange har det vært vellykket de siste årene. Risikoen er blitt mindre, først og fremst fordi vi har fått nye og bedre sorter, men også fordi vi har litt lengre vekstsesong enn for 20 år siden, sier Hoen.

60-70 prosent mindre diesel Bøndene merker også høyere oljepris i sine dieselinnkjøp.

– Nå betaler vi nærmere ti kroner literen, konstaterer Hoen. Selv er han derfor svært fornøyd med å ha gått over til direktesåing.

– Dieselforbruket i kornproduksjonen har gått ned med 60-70 prosent. Det blir fort veldig mye penger. Med de prisene vi har nå, er det behagelig å være ferdig med våronna med et forbruk på seks desiliter på målet, sier han.

– Men direktesåing er krevende. Det er ikke rett fram. Du må lære deg ting litt på nytt. Det gjelder alt som såtids­ punkt, jordas laglighet, ugraskamp og drenering. Du gir plantene litt andre forutsetninger – på godt og vondt. Spør du naboene mine, er det ikke sikkert de vil være enige, men selv er jeg svært fornøyd. Jeg kan ikke si at avlingene har gått opp, men de har heller ikke gått særlig ned. Og dekningsbidraget i kornproduksjonen min har økt. Selv om avling er det aller viktigste for en god økonomi, prøver jeg å leve etter å oppnå et høyest mulig dekningsbidrag, ikke nødvendigvis størst mulig avling, sier Hoen, og minner igjen om hvor viktig det er med delgjødsling.

– Ambisjonsnivået om våren er ­alltid skyhøyt, men en må ha et drifts­ opplegg så en kan tilpasse seg etter ­utviklingen i sesongen. Vi lærte veldig mye t­ ørkesommeren 2018. Da så vi hvor viktig det er å kunne bremse ned på innsatsfaktorene, sier han. Én endring om gangen Hoen innrømmer at han selv har tatt noen store steg i drifta, som den ­omfattende omleggingen til direkte­ såing, men anbefaler likevel å gå mer skrittvis fram.

– Noen bønder tar en avgjørelse, hopper utfor stupet og går «all in» for nye løsninger. Jeg er imidlertid blitt i­ nspirert av en amerikansk podcast, «The reg­ nerative agricultural podcast», der de drøfter å sette seg ett og ett mål og gjøre én endring om gangen. Da har du bedre kontroll og det tror jeg kan være en god tilnærming.

– Hva er det neste målet du har satt deg for sommeren?

– Å bli dyktigere på det jeg driver med, og kanskje aller viktigst: Å drenere mer jord. Fokus på jorda har vært neglisjert i alt for lang tid. Vi må bli mye flinkere til å få forståelse for hvor viktig det er å holde jorda i god hevd. Det hjelper ikke med GPS og fancy sprøyter og gjødselspredere hvis jorda ikke er i god stand. Vi må sette mer fokus på å få mest mulig ut av den jorda vi har enn å være opptatt av å drive større og større. Jeg tror dette er i ferd med å endre seg, sier Hoen, som synes tidligere bondelagsleder Bjørn Iversen har satt ord på det.

– Bjørn har sagt at mens vi i det siste har hatt fokus på å dyrke to mål i stedet for ett, må vi i stedet ha fokus på å dyrke fram to strå der vi før dyrket ett, sier Hoen.

Gris og korn Ingvild Bartnes Hoen og Egil Hoen driver gården Øvre Hoen i Hokksund. Ingvild tar seg av svineproduksjonene som er kombinert produksjon i purke­ ring, mens Egil har ansvaret for planteproduksjonen. De har også hatt ammeku, men besetningen er under avvikling.

2021-planen for vel 1800 daa med planteproduksjonen, ser slik ut: • 1100 daa høstkorn – bygg, hvete, rug • 400 daa vårkorn – hvete, bygg • 300 daa åkerbønner

SAMVIRKE

#01 2022

45

SAMLING FOR TILLITSVALGTE

Økt konkurranse kan gi differensierte ­priser

FORSKJELLSBEHANDLING: NL-sjef Gaute Lenvik understreker at samvirkeforetak med markedsreguleringsansvar ikke kan differensiere på mottaksplikten, men at økt konkurranse kan medføre ulike markedspriser. – Foretakets beste må ligge til grunn for forskjellsbehandling. Hvis vi ikke løfter denne diskusjonen, vil vi sitte igjen med et utkonkurrert samvirke, sier han.

ULLENSAKER: – Utviklingen i ­markedene kan medføre at samvirkene må differensiere på pris til medlemmene for å ivareta ­selskapenes beste, sier Gaute ­Lenvik.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

46

SAMVIRKE

#01 2022

–K

onkurransen i matsektoren øker og ledelsen i samvirke­ selskapene står overfor nye og tøffe avgjørelser for å ta vare på selskapene, understreker Lenvik.

Samvirkene er kommersielle bedrifter Den nye sjefen i Norsk Landbrukssam­ virke har i det siste foredratt for tillits­ valgte i en rekke samvirkeorganisasjoner om samvirkets betydning og egenart.

Lenviks hovedbudskap er at bøndene ikke må glemme at Felleskjøpet, Tine, Nortura og de andre samvirkeforetakene er kom­ mersielle bedrifter som skal ivareta eiernes økonomiske interesser. Han går rett inn i debatten om samvirkeforetakenes rolle.

– Før valget i fjor høst var det flere tilfeller der sentrale politikere sa at samvirkefore­ takene må ta ansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken. Flere av landbruks­ samvirkene ivaretar rollen som markeds­ regulator, men hvis de også skal ta ansvar for øvrige landbrukspolitiske mål i tillegg til egne økonomiske mål, kan man gå seg vill i å klare det forretningsmessige, sier Lenvik, som ber bøndene være veldig

bevisste på hvordan de prioriterer.

– Skal bøndene, som eiere av kommer­ sielle bedrifter, ta samfunnsansvar for andre forhold enn det som er nedfelt i selskapenes formål, må de få kompensert for det. Hvis ikke, vil samvirke ta på seg konkurranseulemper i forhold til andre aktører i bransjen, understreker han.

Forskjellsbehandling – Det er den økonomiske samhandling­ en og de økonomiske interessene til bøndene, eierne, som ivaretas i samvirke.

Men det er en ganske bred inngang på hva som er medlemmenes økonomi­ ske ­interesser. Hadde Felleskjøpet vært et aksjeselskap, ville oppgaven vært å maksi­mere avkastningen av eierskapet.

Nå er oppdraget annerledes. ­Felleskjøpet skal sørge for at den samhandlingen dere har med selskapet, bidrar til at dere får best mulige økonomiske betingelser.

Det er en vesentlig forskjell, framholder Lenvik.

Forskjellsbehandling krever saklig grunn I Samvirkelovens paragraf 17 heter det: «Et samvirkeforetak skal behandle alle

Dette betyr samvirke for eierne • SIKKERHET FOR LEVERING – For en bonde som har investert alt hun eier og har i sin produksjon, er leveringssikkerhet helt avgjørende. Slik er samvirke en kollektiv forsikrings­ ordning. Vi kan sammenligne med vaksinering. Hvis for mange dropper forsikringen det er å vaksinere seg, har vi et problem. De som velger å kjøpe av eller levere til andre enn samvirke, er fullstendig klar over at de kan gjøre det fordi samvirke ligger i bunnen. Men den dagen for få bønder velger samvirke, har samtlige et kjempestort problem.

• GOD PRIS – Prisen settes ikke for å m ­ aksimere avkastningen, men ut fra hva som tjener eierne. I dagens bilmarked ser vi at leverandørene innfører mye lengre ­leveringsfrister og skrur opp prisene.

Med samvirke har vi en aktør som sørger for at dette ikke skjer og at konkurrent­ ene ikke kan utnytte situasjonen. Men det er vanskelig for samvirke å være pris­ leder. Det vil alltid være andre aktører som kan overby utvalgte produsenter.

medlemmer likt. Forskjellsbehandling krever saklig grunn.»

– Dette er en beskyttelse så ikke et flertall av medlemmene kan diskriminere et mindretall. Men paragrafen må leses i 2021-kontekst, hvor konkurrentene kan oppføre seg som spekkhoggere og ta de mest lønnsomme kundene og leveran­ dørene. Da kan samvirke sitte igjen med redusert konkurransekraft og færre å dele kostnadene på. Dette vil kunne ramme de små og mellomstore brukene sterkest, sier Lenvik.

Frykter utkonkurrerte samvirker – Eierne og styret må sammen med administrasjonen vurdere hva som er foretakets beste. Foretakets beste må ligge til grunn for forskjellsbehandling. Hvis vi ikke løfter denne diskusjonen, vil vi sitte igjen med et utkonkurrert samvirke. Man behøvde kanskje ikke være så opptatt av dette på 1980- og 1990-tallet. Men når man nå har store konkurrenter med utenlandsk kapital i bakgrunnen, må man tenke annerledes. En forskjellsbehandling som er begrunnet i hva som er nød­vendig for selskapets beste, bryter ikke med samvirkeprinsippene, fastslår Lenvik.

• ANDEL AV OVERSKUDDET – Dette er ikke hovedpoenget med samvirke, men en veldig positiv bieffekt.

Når du handler med Felleskjøpet, får du en del av overskuddet. Et godt drevet samvirkeselskap genererer overskudd.

Etter at årsmøtet har bestemt hvordan mye av dette som skal investeres i videre utvikling, vil det overskytende gå til bøndene som etterbetaling. I et aksjeselskap blir overskuddet fordelt ­mellom aksjonærene og kan bli tatt ut av sektoren.

• FELLESOPPGAVER – Den mest typiske fellesoppgaven er markedsregulering som er hjemlet i ­Omsetningsloven. Det kan også være ­andre oppgaver, som ­produsentregister og helse- og kvalitetskontroller.

Fellesoppgaver medfører kostnader, og det er viktig med et godt medlems­ demokrati som drøfter omfanget av dem.

• LANGSIKTIG NÆRING – Bønder investerer med langt tids­ perspektiv. Det samme gjør samvirke.

Da han snakket til alle Felleskjøpets tillitsvalgte under deres samling i forkant av Agroteknikk, understreket Lenvik at dette pålegger bøndene et stort ansvar som eiere.

– Dette er ingen koseklubb. Felleskjøpet er et konsern med 18 milliarder i om­ setning. I de store landbrukssamvirkene handler det om å forvalte et eierskap til en av de største industrigrenene i Norge, poengterte han.

Demokrati En av hovedforskjellene mellom samvirke og andre organisasjonsformer, som for eksempel et aksjeselskap, er at det er en demokratisk organisering der hvert medlem har én stemme. NL-sjefen viser til at driften av et samvirkeforetak skal bestemmes på demokratisk vis.

– Vi må hele tiden spørre oss hvordan demokratiet fungerer og hvordan vi kan ha gode prosesser internt for å ­ivareta dette. Det er gode og transpar­ ente demokratiske prosesser som gir ­legitimitet når man må ta vanskelige beslutninger, som å legge ned anlegg eller innføre ulike betingelser. Debatten på sosiale medier har en tendens til å være

Man vet at man har en avtaker og part­ ner med like lang tidshorisont som en selv. Kapitalen er dessuten uavhengig av ­enkelteiere. Om en bonde bestemmer seg for å slutte, vil det hun har vært med på å bygge opp i Felleskjøpet, bli i Felles­ kjøpet. Dette er en kollektiv forsikring og et gode for eierne som er igjen.

• NASJONALT EIERSKAP – Samvirkeforetakene er garantister for nasjonalt eierskap. En av de tre daglig­ varekjedene kan for eksempel bli solgt til en utenlandsk eier med vertikalt integrert industri. Vi ser nå at franske Carrefour, verdens nest største daglig­ varekjede, kommer inn i Norge gjennom innkjøpssamarbeid med COOP. Foreløpig sier de at samarbeidet omfatter tørr­ varer, men en kan tenke seg at dette utvides til fryste og bearbeidede varer, som for eksempel egne merkevarer som ikke konkurrerer i forhold til opprin­ nelsesland. Dette viser hvor viktig det er å ha norsk eierskap i næringsmiddel­ industrien som tar et langsiktig ansvar for avsetning for norske produkter.

en kontinuerlig generaldebatt om styre og stell. Det gjør ikke administrasjonen og selskapet bedre. Den demokratiske debatten bør tas i fora der den hører hjemme, sier Lenvik.

«Ledelsen i samvirke­ selskapene står overfor nye og tøffe ­avgjørelser for å ta vare på selskapene.»

Gaute ­Lenvik Direktør i Norsk Landbrukssamvirke

SAMVIRKE

#01 2022

47

ORGANISASJONSNYTT

De viktige ­veivalgene INVOLVERING: Det var stort engasjement fra de tillitsvalgte i strategiarbeidet da de endelig kunne møtes fysisk igjen.

ULLENSAKER: Rundt i rommet står tillitsvalgte i store og små grupper og ­diskuterer.

Foran dem, langs ­veggene, henger store plakater, der de har god plass til å beskrive hvordan de mener Felleskjøpet skal utvikle seg framover.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

D

et var nesten som i før­ pandemisk tid. I forkant av Agroteknikk i slutten av november, og før nye restrik­sjoner, var alle årsmøteutsendingene fra hele landet samlet på et av konferansehotellene ved Gardermoen.

– Det er så godt å se dere igjen, sa Anne J. Skuterud, og stemningen i salen var like begeistret som hos styrelederen.

Endelig fikk de tillitsvalgte møtes fysisk igjen. Men selv om det sosiale var viktig nok, var den viktigste oppgaven å stake ut kursen for et konkurransedyktig

48

SAMVIRKE

#01 2022

Felleskjøp. De tillitsvalgte står sentralt i arbeidet med å ta strategiske veivalg for selskapet.

– Vi skal være åpne og ærlige for å få et godt bilde av nåsituasjonen og fram­ tida. Vi skal utveksle erfaringer og se muligheter sammen, sa medlemsdirek­ tør Vegard Braate, og poengterte at ingen konkurrenter har den samme kapitalen å spille på som Felleskjøpets tillitsvalgte.

Ulike syn på bordet Styreleder Skuterud innledet med å understreke at Felleskjøpet skal være for alle, men at det også kan innebære noen vanskelige valg.

– Vi må være foretrukket av alle, små og store bønder, enten de ­driver ­vestpå, nordpå eller sønnafor. Men det er krevende å møte konkurransen med like vilkår for alle. Dette er det v ­ iktigste spørsmålet vi må diskutere i denne strategiprosessen, og som vi må ha en felles forståelse av. Jo bedre vi kan ­diskutere og samarbeide, jo ­sterkere står vi. Det er lov å være uenig og det er ­viktig å få på bordet eventuelle å­ rsaker til at vi tenker ulikt. Innspill blir ikke ­alltid tatt til følge, og jeg tror ikke Felleskjøpet klarer å innfri alles forvent­ ninger til enhver tid. Men vi er til for bonden, og målet er en omforent strategi med klare mål, sa hun.

Avhengig av høy oppslutning Skuterud viste til at et samvirke ikke har særlige muligheter til å hente inn kapi­ tal, men må skape resultatene selv.

– Derfor må vi ha høy oppslutning blant bøndene, og vi skal fortsette å maksi­mere inntektene fra tilgrensende områder. For meg er det viktig å fastsette finansielle mål i strategien vi legger. Det vil bidra til forutsigbarhet for alle våre eiere, sa styrelederen.

Hun trakk blant annet fram Felleskjøpets tilstedeværelse over alt der bonden er og flinke ansatte som et stort ­potensial for selskapet, og for å kunne bistå bønder over hele landet med kloke råd i ­drifta. Hun var også opptatt av å bruke ­Felleskjøpets innkjøpsmakt enda bedre, også overfor store leverandører.

Bondeopprør Felleskjøpet hadde også invitert 1. nest­ leder i Bondelaget, Egil Chr. Hoen, og lederen i Småbrukarlaget, Kjersti Hoff til tillitsvalgtsamlingen. De tok blant annet for seg hvordan landbruket bør følge opp Hurdalsplattformen, som de opplever som den mest positive regjer­ ingserklæringen på svært lenge.

– Hvordan bruker vi en slik regjerings­ erklæring best mulig? Vi må snu skallen på bonden, forvaltningen og ­politikerne og utforme løsninger. Det er lite frukt­ bart å bare kritisere. Vi er nødt til å bygge politisk trøkk fra grasrota mot våre lokalpolitikere. Det er vi vant til, men det er viktigere enn noen gang. Og vi er nødt til å samle landbruket. Min ­ønskedrøm er at vi tar de tøffe disku­ sjonene internt og kjører så ­koordinert som mulig utad. Da får vi størst gjennom­slagskraft, sa Hoen.

Fem om Felleskjøpet framover Hva er Felleskjøpets største utfordringer framover?

Bør Felleskjøpet ta ansvar for å jevne ut kostnader mellom regioner og små og store produsenter?

Randi Hokland Borkenes. Melke- og potetprodusent.

Felleskjøpets største utfordring er færre bønder og økt konkurranse fra aktører som går bevisst på de største brukene i de mest sentrale strøkene. Samvirkene har en svært viktig rolle for fortsatt variert produksjon og bruksstørrelser i hele landet. Fraktutjevning er en viktig faktor her, samt så lik pris som mulig på leveransene.

Vi er alle avhengige av hverandre – små som store. ­Samvirkene må stå sterkt, ellers rakner det norske ­landbruket. Her har også staten et stort ansvar.

Harald Kavli Snåsa. Melkeprodusent og skogeier.

Den største utfordringen er konkurransen fra aktører som velger de største og de mest sentralt plasserte kundene.

Nedgangen i antall bruk vil nok også merkes etter hvert.

Samvirkeforetakene verken skal eller må stå for distrikts­ politikken. Et samvirkeforetak kan ikke velge sine kunder eller velge bort noen. Det gir utfordringer i et tøft marked.

Selv om målet er en så jevn pris som mulig, er nok både prisdifferensiering og best mulig anleggsstruktur å foretrekke. Alternativet til et sterkt samvirke kan være at vi bønder blir valgt bort – enten vi er store eller små, eller ligger sentralt eller perifert.

Randi Trondsen Hustadvika. Melkeprodusent.

Inntekt er viktigst Hoen understreket at det er inntekts­ utvikling som må prioriteres i jord­ bruksoppgjørene framover, og at penger til blant annet Bionova – finansi­ eringsfondet for klimatiltak i landbruket – må komme over statsbudsjettet.

Hoff mente Hurdalsplattformen gir mange muligheter. Men hun pekte også på at den ikke er like forpliktende som ønskelig på en del områder.

– Som faglag må vi være tydelige på en fireårig opptrappingsplan av inntektene.

Det står ikke i plattformen. Det står mye om dagligvaremakta og varsles en ny stortingsmelding om markedsmakt i verdikjeden. Men dette er det nød­ vendig å følge opp. Dagligvarekjedene styrer som de vil. Selv om våre priser relativt sett har gått ned i forhold til verdensmarkedsprisene, går importen opp. Uten at dagligvarekjedene presses til å være med på laget, vil arbeidet med maktforholdene bli uthulet, sa hun.

Hoff ønsker å styrke samvirkene, og ønsker seg at samvirkeselskapene skal være noe mer enn kommersielle markedsaktører.

– Vi må få tilbake mulighetene til å ivareta samfunnsoppgaver som ­regulering og å være til for alle bønder i hele landet, sa Hoff, og hadde følgende oppfordring til Felleskjøpet: – Felleskjøpet må tilby teknologi og ­utstyr som passer topografien og de små teigene som preger store deler av Norge.

Felleskjøpet vil stå overfor samme utfordringer som oss bønder. Viktige forhold er prisene på gjødsel, korn og kraftfôr, samt miljøkrav. Vi venter i spenning på hva Hurdalsplattformen kan bringe med seg.

Om vi skal ha differensierte priser er et vanskelig tema, men jeg tenker at store driftsenheter er viktige for omsetningen og stabiliteten til Felleskjøpet. Det er sårbart økonomisk om noen faller fra. Så disse må sikres. Men samtidig er det viktig med forutsigbarhet for de som er mindre. Nesten samme hva man sier og gjør, vil det føles urettferdig for noen.

Sylvi Soini Johansen Sørkjosen. Butikkselger i Felleskjøpet.

Den største utfordringen tror jeg er å klare å skaffe varer like kjapt som vi har vært vant til, og prisøkninger på grunn av koronaviruset og dets ringvirkninger. Men vi har mange muligheter også. Kanskje kan trenden med mindre reising føre til at folk heller bruker tid og penger på hus og hage. Folk er mer opptatt av å spise kortreist og norsk mat, og jeg tror trenden med å dyrke selv i småskala fremdeles vil øke.

Samvirkene må i stor grad ta ansvar for utjevning. På den måten kan vi sikre og opprettholde produksjonen over hele landet. Vi utnytter ressursene vi har og bidrar til arbeidsplasser i distriktene.

Knut K. Græsli Tydal. Melkeprodusent.

Jeg tror Felleskjøpets største utfordringer er knyttet til råvaretilgang og priser på importvarer, egentlig hele den globale utviklingen.

Hvor mye ansvar landbrukssamvirkene skal ta for ­utjevning mellom produsenter og regioner er en krevende og vanskelig sak for markedsregulatorene.

Flertallet av den norske befolkningen har ikke forstått at den beste maten produseres i Norge, og synes ikke å være villige til å betale en høyere pris for den.

SAMVIRKE

#01 2022

49

KRETSMØTER 2022

Kretsmøter i Felleskjøpet REGION 1

REGION 4

Dato

Krets

Sted

Kl.

Dato

Krets

Sted

Kl.

28. feb

Halden og Aremark

Fredriksten Hotel

19:00

14. mars

Nore, Uvdal, Rollag og Veggli

Veggli vertshus

19:00

01. mars

Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler, Råde, Rygge, Moss og Våler

Quality Sarpsborg

19:00

15. mars

Kongsberg og Flesberg

Rakkestad /Degernes

Bye Kroa

19:00

Felleskjøpet ­Kongsberg

19:00

02. mars 07. mars

Follo (Frogn, Ås, Vestby, Nesodden, Ski og Oppegård)

Folkvang

19:00

16. mars

Øvre Eiker og Nedre Eiker

Fosseholm Herregård

19:00

17. mars

Hobøl, Spydeberg, Enebakk og Skiptvet

Fjellheim

19:00

Fruene Haugstad i Lier

19:00

08. mars

Drammen, Svelvik, Sande, Lier, Røyken, Hurum, Asker og Bærum

03. mars

Trøgstad, Askim, Marker, Eidsberg og Rømskog

Bamsrudlåven

19:00

23. feb

Gran, Lunner og Jevnaker

Thorbjørnrud Hotel

20:00

22. feb

Ringerike, Hole og Krødsherad

Klækken Hotel

19:00

14. mars

Fet, Rælingen, Sørum, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Oslo og Auskog-Høland

FK Kløfta

19:00

24. feb

Modum og Sigdal

Rosthaug ­vidergående skole

19:00

15. mars

Nes, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll og Hurdal

FK Kløfta

19:00

21. feb

Hol og Ål

Pers Hotel på Gol

19:00

21. feb

Gol, Nes, Hemsedal og Flå

Pers Hotel på Gol

20:00

28. feb

Sandefjord, Larvik og Lardal

Erik Mathisen/ Furu egg

19:00

01. mars

Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Andebu og Stokke

Jarlsberg konferanse­ 19:00 senter

01. mars

Re, Horten, Holmestrand og Hof

Jarlsberg konferanse­ 19:00 senter

07. mars

Bamble, Porgrunn, Skien, Siljan, Nome (til Ulefoss), Kragerø og Drangedal

Thon Hotel Høyers

19:00

08. mars

Bø, Sauherad og Nome (til Ulefoss)

Bø Hotel

19:00

10. mars

Notodden, Hjartdal og Tinn

Tinnsjø kro

19:00

09. mars

Nissedal, Fyresdal, Seljord og Kviteseid Vinje og Tokke

Morgedal Hotel

19:00

REGION 2 Dato

Krets

Sted

Kl.

16. mars

Sør-Odal, Nord-Odal, Eidskog og Kongsvinger

Vinger Hotel

18:00

21. feb

Åsnes, Våler og Grue

Skarslien Gjestegiveri

18:00

24. feb

Vang, Hamar, Løten og Stange

Herredsvang

18:00

28. feb

Ringsaker unntatt Brøttum

Tingvang

19:00

22. feb

Stor-Elvdal, Rendalen og Engerdal

Øiseth Hotel

11:00

22. feb

Elverum, Åmot og Trysil

Elgstua

19:00

23. feb

Folldal, Alvdal og Tynset

Taverna Kro Alvdal

11:00

15. mars

Os og Tolga

Trollkroa, Os

19:30

REGION 5

23. feb

Røros og Holtålen

Bergstaden, Røros

19:30

Dato

Krets

Sted

Kl.

21. feb

Luster, Leikanger, Sogndal, Lærdal, Årdal

Lyngmo Ungdomssenter Hafslo

20:00

22. feb

Balestrand, Vik

Blix Hotel, Vik

11:30

22. feb

Askvoll

Askvoll Fjordhotell

20:00

22. feb

Fjaler, Hyllestad, Høyanger Nord

Askvoll Fjordhotell

20:00

23. feb

Gloppen

Gloppen Hotel, Sandane

12:00

REGION 3 Dato

Krets

Sted

Kl.

03. mars

Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal

Scandic Fagernes Hotel

18:00

09. mars

Vestre Toten og Østre Toten

Gran Gård

18:00

10. mars

Gjøvik unntatt Biristrand, Nordre Land, Søndre Land

Bjørnen, Odnes

19:00

23. feb

Flora, Svelgen

Quality Hotel, Florø

20:00

01. mars

Lillehammer m/Brøttum og Biristrand, Øyer og Gausdal

Scandic Øyer

11:00

24. feb

Naustdal, Førde, Jølster Gaular

Scandic Sunnfjord Hotell, Førde

20:00

01. mars

Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron

Peer Gynt Hotel og Spiseri AS

19:00

28. feb

Rauma, Vestnes

Vestnes Fjordhotell

11:00

28. feb

Sande, Ulstein, Herøy, Hareid

Sunnmøre ­Folkehøgskule

19:30

02. mars

Lom og Skjåk, Sel og Vågå

Vågå Hotel

18:00

02. mars

Dovre og Lesja

Toftemo, Dovre

11:00

50

SAMVIRKE

#01 2022

Fortsetter neste side...

REGION 7

REGION 5 forts.

Dato

Krets

Sted

Kl.

Dato

Krets

Sted

Kl.

01. mars

Lepsøy, Haramsøy, Longva, Midøy, Haram Fastland, Harøy, Fjørtoft

Gunnabuda, Longva

11:00

15. mars

Levanger og Frosta

Thon Hotell Backlund

19:00

01. mars

Giske, Ålesund, Sula, Skodje, Ørskog

FKA Ålesund

20:00

16. mars

Verdal og Røra i Inderøy

Scandic Stiklestad Hotell

19:00

02. mars

Nesset, Molde, Midsund, Sandøy, Aukra

Scandic Alexandra Hotell, Molde

11:00

17. mars

Steinkjer og Snåsa

Felleskjøpet Steinkjer

19:00

16. mars

Inderøy unntatt Røra

Scandic Stiklestad Hotell

19:00

17. mars

Namdalseid, Flatanger og Osen

Scandic Rock City

11:00

17. mars

Namsos unntatt Namdalseid

Scandic Rock City

11:00

17. mars

Høylandet, Overhalla og Grong

Scandic Rock City

11:00

15. mars

Lierne, Røyrvik og Namsskogan

Joker Brekkvasselv

11:00

16. mars

Nærøysund, Leka og Bindal

Bakkalandet Hotell

11:00

02. mars

Averøy, Fræna, Eide

Hustadvika ­Gjestegård

20:00

03. mars

Aure, Halsa, Smøla

Gurisenteret, Edøy

11:00

03. mars

Gjemnes, Kristiansund

FKA Kristiansund

20:00

04. mars

Sunndal, Tingvoll

FKA Sunndalsøra

11:00

07. mars

Osterøy, Os, Bergen, Askøy, Austevoll, Sund, Fjell, Øygarden, Samnanger

FKA Bergen, Åsane

19:30

08. mars

Gulen, Masfjorden, Høyanger Sør, Solund

Brekkestranda ­Fjordhotell

12:00

08. mars

Fedje, Austrheim, Radøy, Lindås, ­Meland, Modalen

FKA Bergen, Åsane

19:30

09. mars

Kvam

Thon Hotel Sandven, Nordheimsund

20:00

09. mars

Tysnes, Kvinherad, Fusa

Thon Hotel Sandven, Nordheimsund

20:00

10. mars

Vaksdal, Voss, Aurland, Granvin, Ulvik

Scandic Hotell, Voss

20:00

14. mars

Norddal, Stordal, Geiranger, Liabygda

Valldal Fjordhotell

12:00

14. mars

Sykkylven, Stranda

Standa Hotell

20:00

15. mars

Stryn

Visnes Hotell, Stryn

12:00

15. mars

Hornindal, Sunnylven

Tronstad Grendahus

19:30

16. mars

Vanylven

Eidsåtun

12:00

16. mars

Vågsøy, Selje, Eid, Bremanger utan Svelgen

Nordfjord Hotell, Nordfjordeid

17. mars

Volda, Ørsta

Hotell Ivar Aasen, Ørsta

REGION 8 Dato

Krets

Sted

Kl.

11. mars

Brønnøy, Sømna, Vevelstad og Vega

Thon Hotel ­Brønnøysund

11:00

10. mars

Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Herøy

Scandic Syv Søstre, Sandnessjøen

12:00

09. mars

Vefsn, Grane og Hattfjelldal

Fru Haugans Hotel, Mosjøen

19:30

09. mars

Rana, Hemnes, Nesna, Træna, Lurøy og området Øresvik i Rødøy

Clarion Hotel Helma, Mo i Rana

11:00

07. mars

Meløy, Gildeskål og Rødøy unntatt Øresvik

Ørnes Hotell

11:00

08. mars

Bodø, Beiarn, Sørfold, Fauske, ­Saltdal, Værøy og Røst

Fauske Hotell

11:00

20:00

23. feb

Steigen, Hamarsøy og Tysfjord

Dyping Grendehus, Steigen

11:00

20:00

24. feb

Vestvågøy, Flakstad, Vågan, Moskenes og Austvågøy

Lofoten Turistsenter, Alstad

11:00

22. feb

Sortland, Bø, Andøy, Øksnes, Hadsel, Gullesfjord, Rinøyvåg og Øksneshamn

Felleskjøpet Agri avdeling Sortland

11:00

21. feb

Ballangen, Narvik, Evenes, Skånland, Tjeldsund og Gratangen

Tjeldsundbrua Hotel

11:00

21. feb

Harstad, Ibestad unntatt Andørja, Kvæfjord og Lødingen

Tjeldsundbrua Hotel

11:00

15. mars

Salangen, Dyrøy, Lavangen, Bardu og Andørja i Ibestad

Salangen Kulturhus, Lysthuset

19:30

15. mars

Sørreisa, Lenvik, Målselv, Tranøy, Berg og Torsken

Finnsnes Hotell

11:00

14. mars

Balsfjord og Storfjord

Vollan Gjestestue, Nordkjosbotn

11:00

17. mars

Tromsø, Karsøy og Lyngen

Scandic Grand, Tromsø

11:00

16. mars

Nordreisa, Kåfjord, Kvænangen og Skjervøy

På Taket Kafe, ­Sørkjosen

11:00

02. - 03. mars

Alta, Kautokeino, Hasvik, Sørøysund, Loppa, Kvalsund og Hammerfest

Scandic Hotel Karasjok

11:00

02. - 03. mars

Porsanger, Måsøy, Nordkapp, Lebesby, Gamvik og Karasjok

Scandic Hotel Karasjok

11:00

02. - 03. mars

Tana, Nesseby, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Sør-Varanger og Berlevåg

Scandic Hotel Karasjok

11:00

REGION 6 Dato

Krets

Sted

Kl.

02. mars

Surnadal og Rindal

Thon Hotell Surnadal

11:00

02. mars

Orkdal, Meldal og Skaun unntatt Buvika

Bårdshaug Herregård

19:00

02. mars

Hemne og Snillfjord

Bårdshaug Herregård

19:00

03. mars

Hitra og Frøya

Hamna Gård

11:00

11. mars

Agdenes og Ørland

Ørland Kysthotell

11:00

10. mars

Åfjord og Roan

Fosen Fjordhotell

11:00

10. mars

Indre Fosen

Skaugdal Grendehus

19:30

01. mars

Oppdal, Kvikne i Tynset og Rennebu

Skifer Hotell

19:30

09. mars

Midtre Gauldal

Støren Bageri og Kro

11:00

09. mars

Trondheim, Klæbu, Melhus og Buvika

Sandmoen Kro

19:00

08. mars

Selbu og Tydal

Selbusjøen Hotell

11:00

08. mars

Stjørdal, Meråker og Malvik

Scandic Hell

19:00

SAMVIRKE

#01 2022

51

KORN

VEST OG ØST: Tillitsvalgt på tomtebefaring, først på Felleskjøpets egen bruktsenter-tomt nær Felleskjøpets øvrige virksomhet øst for E6, og deretter ved «Shell-tomta», som ligger øst for nordgående avkjøring på Kløfta.

Tomte-innspurt for nasjonalt kornanlegg To tomter på Kløfta framstår nå som de mest ­aktuelle for Felleskjøpets nye, store kornanlegg på Romerike. Samvirke var med da de tillitsvalgte i området var på befaring rett før jul.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

D

et ene alternativet er Felleskjøpets egen tomt som ligger nord for det gamle hovedlageret og som i dag anvendes til bruktmaskin­ senter. Den andre tomta ligger rett øst for trafikkmaskinen på E6 ved Kløfta, og er eid av andre.

– Vi har jobbet med fire tomtealterna­ tiver, og står nå igjen med disse to. Dette vil være et viktig anlegg for bøndene på Romerike. Samtidig er det et anlegg av nasjonal betydning, der vi på sikt plan­ legger å kunne lagre opptil 50 000 tonn korn, sa medlemsdirektør Vegard Braate, under befaringen for de tillitsvalgte på Romerike.

Nærhet til dagens anlegg Felleskjøpets mål for et nytt Romeriks­ anlegg, er at det skal være en god investering med fornuftig avkastning.

Det er ønskelig med nærhet til dagens kornanlegg på Kløfta, som bøndene allerede har god kjennskap til og som profilerer Felleskjøpet på en god måte.

At det ligger til rette for nødvendig ­byggehøyde og andre forutsetninger for et effektivt anlegg, og at det må kunne ha stor lagerkapasitet, har også vært viktige momenter når ny tomt skal velges.

– Poenget med et stort anlegg er å kunne la kornet ligge på rett sted lengre, for å oppnå en bedre logistikk. Men vi vil nok

52

SAMVIRKE

#01 2022

starte med en mindre utbygging enn til 50 000 tonn, sa sjef for industri, Arnfinn Sjøseth.

Rett ved E6 Å legge det nye anlegget på Kløfta, rett ved E6, er fornuftig med tanke på å kunne frakte kornet videre til havner og Felleskjøpets produksjonsanlegg.

Under besøket la de tillitsvalgte vekt på at det er viktig å bygge stort nok og med stor nok mottakskapasitet, i og med at det tidvis har vært vanskelig å få levert korn under innhøstingen. De ba også Felleskjøpet sørge for godt sesongmottak i Sørum og Nedre Romerike, som er store og viktige kornområder. Det ble spurt om togtransport kan være en mulighet, i og med at Felleskjøpets egen tomt ligger rett inntil jernbanen, men Felleskjøpets ansatte opplyste om at dette per i dag ikke er aktuelt.

God dialog Tomta øst for E6 er avsatt til nærings­ formål, men Statens Vegvesen har lagt bånd på store deler av den. ­Felleskjøpet har hatt møter med Vegvesenet og Ullensaker kommune, som nå arbeider videre med saken.

– Det er en god dialog. Ullensaker kom­ mune er veldig positive til Felleskjøpet og landbruket og vil gjerne bidra til en løsning, sa Braate.

KRAFTFÔR

Den nye blanderen i Felleskjøpets kraftfôrfabrikk på Steinkjer sørger for et enda mer ensartet fôr. I teorien vil hver enkelt kraftfôrpellets inneholde nøyaktig det samme.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Nå får trønderkyrne enda bedre kraftfôr

D

en nye kraftfôrblanderen i fabrikken på Steinkjer ble tatt i bruk i slutten av ­november. Den sikrer enda jevnere kvalitet på kraft­ fôret, bidrar til mer effektiv produksjon og tar fabrikken i grønnere retning.

Blanderen er første steg i en betydelig oppgradering av Steinkjer-fabrikken, som igjen er en del av Felleskjøpets ­industrisatsing i Midt-Norge.

– Med den nye blanderen får vi en mye mer homogen blanding enn vi klarte å få til med den 30 år gamle ­blanderen vi bytta ut. Råvarene i kraftfôret blir godt fordelt og blandet slik at hver enkelt ­pellets blir lik, sier fabrikksjef Arild Thomassen, og forklarer ivrig om hvordan teknologien fungerer.

Som fullgjødsel Prinsippet for den nye blanderen er som når Yara blander alle næringsstoffer inn i granulatene i sin Fullgjødsel, eller som når legemiddelindustrien blander nøyaktig det samme innholdet i pillene du skal ta. Kyr og andre drøvtyggere i Trøndelag, som får kraftfôr fra Steinkjer-­ fabrikken, vil dermed være sikret et jevnere og bedre kraftfôr.

I Steinkjer produserer Felleskjøpet bare drøvtyggerfôr og fabrikken har i dag to produksjonslinjer. Koronaeffekten, som har ført til større innenlandsk etterspør­

GRØNNERE: Fabrikksjef Arild Thomassen (t.h.) og leder for produksjon, Steinar Hoff, ved den nye kraftfôrblanderen som tar Steinkjer-fabrikken i grønnere retning. Foto: Felleskjøpet Steinkjer.

sel etter mat, har også slått inn her.

– Vi satte produksjonsrekord i 2021 med i underkant av 145 000 tonn. Den tidligere rekorden var 136 800 tonn, forteller Thomassen.

Grønnere teknologi Den 17 tonn tunge blanderen måtte heises 15 meter opp langs fabrikkbygget i Steinkjer for å få den på plass i riktig etasje. Blanderen er en såkalt twin­ shaft-blander med to rotorer. Den har en motorteknologi som sørger for at mer av kreftene går ut i akslingene, slik at mindre av energien forsvinner som varme. Blanderen kan håndtere opp til seks tonn, men ved Steinkjer-fabrikken kjører de normalt batcher på fem tonn.

Blandetiden for en batch er nå ett og ett halvt til to minutter, mens den gamle brukte seks minutter. Hele investeringen har kostet vel elleve millioner kroner.

– Vi har fått en blander som sørger for mye mer effektiv blanding og mer bærekraftig energibruk og produksjon, understreker Thomassen.

Kapasitetsøkning – Vi valgte å starte oppgraderingen av fabrikken med blanderen. Vi har fått en vesentlig kapasitetsøkning som ruster oss for større og utvidet produk­ sjon i framtida, hvis det blir aktuelt.

De neste stegene er å se på presse-

og ­møllelinjene, lagerkapasitet for ­ferdigvare og utlasting. Oppgraderingen er beregnet å gå over tre-fire år, blant annet fordi vi kommer til å utbedre bare én produksjonslinje om gangen, slik at vi hele tiden kan kjøre med minst 50 prosent kapasitet, sier han.

Bedre kornmottak Felleskjøpet har en samarbeidsavtale med Steinkjer Kornsilo, som er eid av 400 lokale bønder, om mottak og ­tørking av korn. Steinkjer Kornsilo er i full gang med å bygge ut og øke ­kapasiteten ved kornmottak, oppgradere ­tørkekapasiteten og bygge lagersiloer.

Lagerkapasiteten skal utvides med ca.

10 000 tonn.

– Med denne langsiktige avtalen har vi ikke behov for å øke egen råvare­ kapasitet. Vi får ferdig tørket korn ­direkte fra Steinkjer Kornsilo og Felles­ kjøpets anlegg på Rindsem, Stjørdal, Verdal og Frosta, forklarer Thomassen.

Steinkjer Kornsilo driver også såkorn­ produksjon for Felleskjøpet med bruk av ThermoSeed-teknologi. Såkornet lastes i storsekk som settes på lager for salg hos Felleskjøpet.

SAMVIRKE

#01 2022

53

ORGANISASJONSNYTT

GOD STEMNING: De ansatte på Felleskjøpets kundetjeneste ser på hver eneste telefonsamtale eller mail de mottar som en mulighet for Felleskjøpet til å bli enda bedre.

– Kunden er ­kongen LILLESTRØM: I fjor svarte ­Felleskjøpets kunde­ service på nærmere 400 000 ­telefonsamtaler og over 100 000 digitale ­hen­vendelser. Innsikten de sitter ­igjen med er gull verdt når Felleskjøpet leter etter forbedrings­ potensial.

Tekst: Camilla Mellemstrand

F

å vet mer om hva som gjør Felleskjøpets kunder glade og frustrerte enn de 35 med­ arbeiderne på kundeservice.

Det er nemlig de som tar imot henvendelsene når kundene ønsker å legge inn ordrer, har glemt å bestille kraftfôr og når de har spørsmål om faktura. Det er kundeservice som svarer når kundene ikke finner åpningstiden til butikken sin på nett, når de lurer på hvor lenge det er til gjødsla kommer, når de har spørsmål om Min gård eller når de trenger sugebil fordi de har fått feil kraftfôr på siloen sin.

- Ingen dager er like og vi løser små og store forespørsler og utfordringer dagen lang. Skal du jobbe på kundeservice, må du være ekstremt løsningsorientert og det er alle våre ansatte. At vi er så tett på kundene gir oss det beste ­utgangspunktet for å ivareta kundeperspektivet når Felleskjøpet skal utvikle nye løsninger og tjenester. Vi arbeider hver dag for at det skal være lettest mulig å samhandle med Felleskjøpet, sier sjef for Kundeservice i Felleskjøpet, Elin Merethe Håland.

Hver telefon er en mulighet Kundeservice sitt livssyn er at enhver

54

SAMVIRKE

#01 2022

telefon eller mail fra kundene innebærer et forbedringspotensial eller salg for Felleskjøpet.

- Optimalt sett bør kundene finne svar på alt de lurer på ved å gå inn på ­nettsiden. Vi er i tett dialog med de som lager nettsidene våre, slik at alt det vi vet at kundene lurer på, ligger på nett, sier Håland.

Aktiv oppfølging Tidligere ble alle kraftfôrbestillinger tatt imot manuelt. I dag bestilles nærmere 70 prosent av kraftfôret digitalt via Min gård. Kundeservice er alltid involvert når nye digitale løsninger, som for eksempel timebestilling for levering av korn, skal utvikles.

- Jo mer kundene kan ordne selv uten manuell innblanding, jo bedre. Å lære folk å bruke Min gård og utvikle denne appen er derfor en svært viktig oppgave for oss. Jo mindre tid vi bruker på å ta imot bestillinger manuelt, jo mer tid kan vi bruke på aktivt å hjelpe kundene med rådgivning eller salg, sier Thomas Riiser. Han er leder for bondedelen av kundeservice. I år har han og kollegene blant annet ringt opp 4500 kunder i forbindelse med gjødselkampanjen.

ORGANISASJONSNYTT

John Deere ble markedsleder i 2021 John Deere var Norges desidert mest populære traktormerke i 2021. Av de totalt 2688 traktorene som ble ­registrert her i landet i fjor, var hele 615 en grønn og gul hjort. John Deere endte dermed opp med en markeds­ andel på nesten 23 prosent. John Deere registrerte over 100 traktorer mer enn Massey Fergusson, som endte på sølvplass. Valtra endte på tredje­ plass og Fendt på fjerde. Ser man på enkeltmodeller, hadde John Deere begge de to mest populære modellene.

Aller mest populær var John Deere 6155R, tett etterfulgt av 6120M.

TIL SALGS

Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50

FORNØYD: Maskindirektør Frode Dahl er svært stolt og glad over at John Deere var Norges mest solgte traktor i fjor.

Høy i småbunter.

Hernes, Innlandet.

Tlf: 901 78 360

Mandag-fredag 07.00–18.00.

Lørdag 09.00–13.00.

Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5

SERVICETELEFON PROFF- OG LANDBRUKSMASKINER 72 50 50 50 – tast 5.

Døgnåpent alle dager.

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 Døgnåpent alle dager.

LEDER FOR KUNDETJENESTEN: Elin Merethe Håland.

117. ÅRGANG

Fornøyde forbrukerkunder gir sunn økonomi Kundeservice tar også imot mange telefoner og digitale henvendelser fra forbrukerkunder.

- At vi hjelper forbrukerkundene gagner eierne og bøndene indirekte, fordi fornøyde forbrukerkunder er en forutsetning for at vi kan ha så mange butikker som vi har i dag. Mange av butikkene hadde ikke gått rundt om ikke vanlige forbrukere også handlet der, sier Marianne Moen, som leder forbruker­delen av kundeservice.

KUNDESERVICE Tast 3 og 1 kundeservice.landbruk@felleskjopet.no

BESTILLING AV RESERVEDELER Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00.

Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00

- Å hjelpe kundene til å handle når prisene er lavest, er god bondenytte, sier Riiser.

Nytt saksbehandlingssystem En annen viktig ting kundeservice jobber med for tiden er nytt saks­ behandlingssystem. Med det nye ­systemet vil all historikken på hver kunde ligge samlet på ett og samme sted. Da vil kundene få samme hjelp uansett hvem de treffer på telefon eller mail, fordi alle har tilgang til all relevant informasjon.

FELLESKJØPET AGRI

Samvirke #01

Februar 2022

Hos Johan Fredrik får grisene protein fra granskauen Svineprodusent Johan Fredrik Thesen synes det er moro å kunne fortelle folk at grisene hans tester kraftfôr hvor soya er byttet ut med gjærprotein fra norske grantrær.

Side 34

PÅ AVDRÅTTSTOPPEN LANGT MOT NORD

LEDER FOR FORBRUKERKONTAKT: Marianne Moen.

BRØYTING MED AUTOSTYRING PÅ SUNNMØRE

SLIK TILPASSER DU DEG REKORDHØYE PRISER

Verdens nordligste melkebønder vil mye heller ha tjue kyr og tre kolleger i bygda enn å drive større selv.

Med GPS-basert autostyring skaper ikke værforholdene lenger hodebry for brøytekjører Overøye.

Nå er agronomi og presisjon viktigere enn noen gang.

Ekspertene deler sine beste råd.

side 9

side 30

side 40

Neste Samvirke kommer 03.03.2022

SAMVIRKE

#01 2022

55

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Format Fødsel - nå enda bedre

Den livsviktige mjølka! Ønsker du å avvenne litt tyngre grisunger? Ønsker du at purka skal mjølke bedre?

Format Fødsel har en mineralsammensetning og fordøyelig fiber som gir mer og bedre råmjølk.

I tillegg korter Format Fødsel ned grisingstiden.

Til sammen gir dette spedgris med bedre vitalitet.

Format Fødsel er en spesialblanding som skal tildeles purka i perioden 3 uker før fødsel til 3-5 dager etter fødsel sammen med det vanlige purkefôret som benyttes.

Format Fødsel inneholder: • Probiotika • Flere kilder til antioksidanter • Stoffer som stimulerer immunforsvaret • Aminosyrebundne organiske mikromineraler

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjøpet.no