Samvirke 2 2022

117. ÅRGANG

Samvirke

#02 Mars 2022

Hils på Sekketrollet Lammet kom bort fra mora i utmarka. Liss-Karin ­Sandvik hadde heldigvis databrikke på søyene.

Bli med til sauedrift i Kvæfjord.

Side 58

BERGSPRENGEREN SOM BLE MELKEBONDE

GOD DYREVELFERD GIR GODT DEKNINGSBIDRAG

RETT SKA’ VÆRA RETT!

Med utgangspunkt i et båsfjøs for 15 melkekyr ble det bygget robotfjøs for 30 kyr.

Målet er 1000 kroner i dekningsbidrag per slaktegris. Da er ­dyrevelferd en selvfølge.

Om du begynner å pløye langs en jordkant som er både skakk og ujevn, går det ikke mange dragene før iPlough'n har rettet opp.

side 10

side 14

side 24

Format Fødsel - nå enda bedre

Den livsviktige mjølka! Ønsker du å avvenne litt tyngre grisunger? Ønsker du at purka skal mjølke bedre?

Format Fødsel har en mineralsammensetning og fordøyelig fiber som gir mer og bedre råmjølk.

I tillegg korter Format Fødsel ned grisingstiden.

Til sammen gir dette spedgris med bedre vitalitet.

Format Fødsel er en spesialblanding som skal tildeles purka i perioden 3 uker før fødsel til 3-5 dager etter fødsel sammen med det vanlige purkefôret som benyttes.

Format Fødsel inneholder: • Probiotika • Flere kilder til antioksidanter • Stoffer som stimulerer immunforsvaret • Aminosyrebundne organiske mikromineraler

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no/formel

Samvirke

#02 Mars 2022

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Kjære eier!

2

021 er historie og vi ser igjen til­ bake på et krevende år med høy aktivitet. Resultatet vil bli meget bra, i hovedsak på grunn av god drift, kostnadskontroll og vekst i forbrukerrelatert virksomhet. Pande­ mien fortsatte å prege virksomheten vår, og vi har jobbet med å holde den i gang slik at vi klarer å levere det dere trenger i produksjonen. Det har vi fått til takket være solid innsats fra alle medarbeidere i Felleskjøpet.

Pandemien har også medvirket til at stadig flere forbrukere finner veien til avdelingene våre. De stoler på at kompetansen til bonden gir et godt fôr til kjæledyra, planter og gode dyrkemuligheter for egen hage. Vi er avhengig av at den vanlige forbruker besøker oss fordi de bidrar i veldig stor grad til det gode resultatet.

konkurrentene våre heller ikke øker sin inntjening.

stiller opp og gir ditt viktige bidrag til utviklingen av selskapet.

Inntektsnivået i landbruket var sett på som en utfordring før vi fikk de unor­ male prisstigningene vi har sett det siste året. Behovet for å øke bondens inntekt er stort, og forventningene til årets jord­ bruksoppgjør er etter regjerings­skiftet større enn noen gang. Spørsmålet vi alle må stille oss er om det er realistisk at noen vil satse på matproduksjon uten å ha utsikter til en anstendig ­lønnsomhet.

Og så vil det selvsagt bli ­utfordrende å både kompensere kostnadsvekst OG tette inntektsgapet samtidig. Men matproduksjon er en samfunnsoppgave som flere enn norske bønder burde være opptatt av!

På den måten sikrer vi at strategien vi legger for veien foran oss fanger opp det medlemmene ønsker at Felleskjøpet skal jobbe videre med. Jeg håper vi sees!

Kostnadsøkninger og inntektsnivå Året er også preget av store kostnads­ økninger for den norske bonden. Høye energipriser, økte bygningskostnader, sterk prisøkning på gjødsel og nå økte råvarepriser til kraftfôret, legger ekstra press på bonden som i mindre grad kan føre kostnadsøkningen videre. I en slik situasjon blir det viktig at Felleskjøpet lykkes med å skaffe til veie driftsmidler til landbruket, og samtidig holder fast på å bruke faste påslag i stedet for prosenter.

Slik begrenser vi kostnadsøkningen til deg som bonde og vi sørger også for at

Vi ønsker dine innspill på kretsmøtet!

I slutten av februar starter årets viktigste oppgave for styret. Da starter krets­ møtene og i år satser vi på å gjennomføre møtene fysisk. Vi kommer til å snakke om hva vi har fått til i 2021 og hva vi skal fokusere på i 2022. Vi kommer også til å si noe om den igangsatte strategi­ prosessen. Kretsmøtene er den viktigste møteplassen mellom dere som eiere og oss i styret og vi håper dere prioriterer å delta. Vi ønsker innspill fra dere på hva som er det viktigste Felleskjøpet bidrar med i din krets. Hva bør vi videreføre eller forsterke, og hva tenker du er mindre viktig? Styrken til Felleskjøpet er medlemsdemokratiet og vi håper du

Ansv. redaktør:

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET

Journalister:

Marianne Blindheim Eriksen marianne.blindheim.eriksen @felleskjopet.no Mobil: 907 83 297 Håvard Simonsen Karstein Brøndbo Sigbjørn Vedeld Øyvind Stranna Larsen

Postadresse:

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Trykk: Foto forside:

Nucleus AS Ålgård Offset Karstein Brøndbo

Redaksjonen avsluttet: Neste nummer utkommer:

18.02.2022

STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf 906 34 501 Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321 Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Anne Jødahl Skuterud

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 John Arild Leirnes, FKA Bergen, tlf. 970 19 646 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjons- og markedsavdeling.

Du kan også lese S ­ amvirke på nettbrett eller mobil­telefon.

Det gjør du ved å scanne inn QR-koden.

22.04.2022

SAMVIRKE

#02 2022

3

INNHOLD

6

18

Årets unge bonde Sofie Høybakk

10

Rimelig ombygging fra båsfjøs til løsdrift

14

God dyrevelferd gir godt dekningsbidrag

INNHOLD

Tillitsvalgt på tråden.....................................................................................................5 Økonom og agronom.................................................................................................. 6 Bergsprengeren som ble melkebonde........................................................ 10 God dyrevelferd gir godt dekningsbidrag................................................ 14 Venter økt interesse for presisjonsgjødsling.......................................... 18 To slåtter i 750 meters høyde............................................................................ 20 Nok med Opus på Balke......................................................................................... 21 Rett ska’ væra rett!.................................................................................................... 24 Legger ikke om strategien................................................................................... 25 Nærkontakt i såbedet............................................................................................. 26 Fintuner gjødslinga med N-Sensor............................................................... 28 Norges mest moderne traktorverksted..................................................... 32 Riktig søyefôring gir best helse og økonomi......................................... 36 Kornkonferanse med nye politiske signaler........................................... 38 Forbedret fôringsstrategi gir mer bærekraftig eggproduksjon.....42 Moderne potetpakking ved Glomma........................................................... 46 Utnytt potensialene med tilskuddsfôr........................................................ 50 Bring leverer tilskuddsfôret................................................................................ 52 Presisjonsfôring og nye behovsnormer til storfe med ny Formel Biff-serie................................................................................................... 56 Hils på Sekketrollet!.................................................................................................. 58

4

SAMVIRKE

#02 2022

21

Samarbeider om ­redskap og tidsknipen

Ett redskap til jord­­ bearbeiding er nok

Tidlig krøkes som god John Deere-kunde Nylig kjøpte Rolf Ole Humblen og sønnen Edvin seg ny traktor, men kjærligheten til grønne og gule ­traktorer går langt ­tilbake. Edvin var bare tre år da faren kom hjem med sin første John Deere i 2004. Faren fikk imidlertid raskt beskjed om at den traktoren kunne de ikke ha. Den hadde jo ikke passasjer­sete, slik treåringen hadde sett i ­brosjyren.

Treåringen la egenhendig fram pro­ blemet for selger Tore Gjelsten på avdeling Ålesund, som sporenstreks monterte passasjersetet. Atten år senere var det ingen tvil om hva slags traktor far og sønn skulle ha, men denne gangen var det Edvin som kjørte ut av ­avdeling­en med nytraktoren. Takk for tilliten og gratulerer med ny John Deere 6120M.

TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Gå på kretsmøte og bruk medlemsdemokratiet!

- Eg ynskjer at kvar enkelt medlem tenker igjennom og seier ifrå på kretsmøtet kva dei meiner er det viktigaste Felleskjøpet gjer og kva som er mindre viktig. Kva bør vi slutte med? Og kva bør vi bli sterkare på?

Tekst: Karstein Brøndbo

TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Navn: Grim Erik Gillestad Bosted: Bygstad i Sunnfjord Forhold til Felleskjøpet: ­Styremedlem sidan 2021 Produksjon: 500 tonn mjølk og 700 dekar eng og beite i Fauske og Hjelmeland Samdrift DA, pluss 20 vinterfôra sau utanom ­samdrifta i ei oppstartsfase

S

tyremedlem Grim Erik Gillestad vil ha medlemmene med på råd på kva det store konsernet skal gjera.

- Eg er ny i styret og ser at det kjem saker på styrebordet som med­ lemmene engasjerer seg i. Det er kort veg frå medlemmene til styret i Felles­ kjøpet, viktig å gå på kretsmøte og å bruke medlemsdemokratiet, seier mjølke­produsenten, som tidlegare har vore tilsett som rådgjevar både i TINE og Felleskjøpet Agri. Han vart vald inn i styret på årsmøtet i fjor.

Felleskjøpet skal hjelpe oss i krisa - Det er krise i landbruket med prisvekst på mange ulike driftsmiddel; gjødsel, straum, drivstoff og kraftfôr. Det er ei stor utfordring for oss i Felleskjøpet. Vi er til for bonden, vi har kronepåslag på prisane, ikkje prosent, så Felleskjøpet skal ikkje tene meir når prisane går opp.

Vi har ein jobb med å halde prisane og marginane låge på leverandørsida, og vi skal gjere det vi kan for å finne gode løysingar for norske bønder.

Prioritering viktig for kostnadane - Det at medlemmene er klare på kva forventningar vi skal ha til Felleskjøpet

er viktig for strategiprosessen vi er midt oppi. Forventningane har ei fordelsside og ei kostnadsside, og våre prioriteringar er viktige for kostnadene. Difor er det så viktig å ha medlemmene på råd, seier Grim Erik.

No må vi møtast - Det blir fysiske kretsmøte i år, og det gler eg meg til. Vi har hatt, og vi skal framleis ha gode smitteverntiltak. Men no er det viktig at vi møtes og får snakka ut.

Vi har mykje bra å fortelje om. Vi har gode resultat, og det i eit korona-år. Vi gjer det bra på detaljhandel, vi har svært gode marknadsdelar på John Deere ­traktor, DeLaval mjølkerobotar og Felleskjøpet sine kraftfôr. Men vi har óg krevjande saker som Infor-saka og ­Mimiro. Det er viktig at vi er opne og ærlege, og at vi får innspel på kva vi er sterke og svake på i Felleskjøpet, seier Grim Erik.

Sunnfjordingen har vore på mange kretsmøte på Vestlandet, men dit skal han ikkje i år. Trøndelag og Nord-Norge står på planen, og det blir to veker med 14 kretsmøte på Grim Erik.

- Eg både gler og gruer meg til å få ­direkte tilbakemeldingar i frå nye deler av landet for meg. Sjølv om vi er mange her i landet som dyrkar grovfôr og pro­ duserer mjølk, er det ulike utfordringar i ulike produksjonar og i ulike deler av landet, seier Grim Erik.

Prioriterer kjerneverdiar Kva blir viktige saker for kretsmøta og i Felleskjøpet framover?

- Punkt ein blir å halde låg pris på dei driftsmidla bonden treng. Punkt to blir å sikre tilgangen på alle dei driftsmidla som norske bønder treng. Det tredje blir å nå ut med informasjon om det vi arbeider med og kva tankar vi har for framtida for Felleskjøpet og norske bønder, seier den engasjerte styremedlemmen.

Korleis kan medlemmene gjere ­Felleskjøpet betre?

- Dei må kome og seie i frå. Helst på kretsmøtet, men eg har óg både e-post og telefon. I tillegg er det viktig å bruke dei lokale tillitsvalde årsmøterepresen­ tantane, som er medlemmene sine bindeledd inn i organisasjonen. Og da er dette dei viktigste spørsmåla: Kva meiner du er det viktigaste Felleskjøpet gjer? Kva er mindre viktig? Kva bør vi slutte med?

Og kva bør vi bli sterkare på?

SAMVIRKE

#02 2022

5

ÅRETS UNGE BONDE

DRIFTIGE: Agnete Hansen og Henry Ole Larsen mener Finnmark ikke har én melkeprodusent å miste.

Med nytt, selvbygget fjøs med 36 båsplasser og melkerobot er de klare for framtida.

Årets unge bonde håper det skal bli bedre dager enn slik situasjonen er nå for det norske land­bruket.

Tekst: Sigbjørn Vedeld Foto: Fridgeir Walderhaug

J

entene bak sangen «Vestlandet» sang om å kjøre over et fjell, gjen­ nom en tunnel og over ei bru. Det er nesten slik når du skal besøke Årets unge bonde 2021. Hvis du ikke kommer med fly da.

Sofie Høybakk (29) bor på Vigra, øya du gjerne forbinder med flyplassen til Ålesund. I dag er det undersjøiske tunneler som gjelder for å ta veien ut til øya fra Ålesund. Vigra er del av Giske kommune.

For Sofie var det ikke gitt at arbeidslivet skulle bli på traktor og i fjøs sammen med 22 melkekyr og 40 ungdyr. Hun tok over Monsgarden hjemme på Vigra mot slutten av 2018. Året før hadde hun landet på at det var denne veien hun ville gå.

Ble helt satt ut I det idylliske havgapet utenfor Ålesund ligger gården Sofie driver sammen med samboeren Odd Eirik Øyen som nabo til Blimsanden, på sommeren en etter­ traktet badeplass.

– Det har skjedd flere ganger at bade­ gjester fra Ålesund har kommet ut hit med telt og lurer på om de ikke kan slå det opp «på denne plenen her», som de kaller marka mi. Det er noen ganger jeg får lyst til å slippe ut kyrne, sier Sofie og ler.

6

SAMVIRKE

#02 2022

Under Agroteknikk siste helga i ­november ble Sofie lettere sjokkert da hun ble oppropt som vinner av prisen Årets unge bonde.

– Helt ærlig så ble jeg helt satt ut. Jeg var ikke forberedt på at den skulle komme til meg i det hele tatt. I forkant av ut­delingen møttes vi finalistene hos landbruks- og matdepartementet. Det var veldig kjekt å bli kjent med de andre kandidatene. Det var mange flotte men­ nesker blant dem, og jeg var sikker på at det var andre enn meg som skulle få prisen. Jeg prøver å ta det innover meg.

Sofie mener det er viktig å sette fokus på unge gårdbrukere slik Årets unge bonde gjør.

– Det har vel aldri vært noen fra Møre og Romsdal tidligere, og det er veldig gøy at det kom hit. Jeg merker samtidig at jeg er satt i en posisjon som er en ære. En tung posisjon jeg aldri trodde jeg skulle være i nærheten av. Veldig mange i lokalmiljøet vet hvem jeg er, og jeg har fått så mange positive tilbakemeldinger. Samboeren min er servicemann for DeLaval, og får stadig gratulasjoner når han er på gårdsbesøk. Årets unge bonde er uten tvil en veldig god pris for næringa vår, sier Sofie.

Økonom og agronom Ridetrener og økonom 29-åringen tok sin første utdannelse da hun ble ridetrener. Senere lokket ­økonomistudier henne til London. Etter to år var Sofie klar for «work place­ ment», praksisplass på kontor.

– London var for all del en f­ antastisk by, og jeg ville ikke vært den tida for­ uten. Likevel merka jeg ganske raskt at A4-livet på kontor ikke var helt hånd i hanske for meg. Kontorkroppen kom ­ekstremt fort, og jeg følte meg fort som en 40-åring, midt i 20-åra.

Av helsemessige årsaker flyttet hun hjem til Norge, og med bistand fra både NTNU og BI ble økonomistudiene fullført. Da var jeg inne mot det mer gårdsrelaterte.

Jeg skulle finne på noe med hjemgården, men visste ikke om det skulle bli melke­ produksjon eller i hvilken form drifta skulle være.

Sofie fullførte økonomistudiene, men tok samtidig et parallelt løp med agronom­ studier for voksne ved Mo og Øyrane vgs i Førde. I 2018 var hun ferdig utdannet både som økonom og agronom. I april året før ble faren hennes sykmeldt. Sofie og samboer Odd Eirik måtte trå til i gårdsdrifta. Det skulle bli starten.

– Samboeren min kom hjem fra sjøen

et par dager etter påske. Vi fikk beskjed fra pappa at vi måtte kjøre ut gjødsel.

Min erfaring med traktorkjøring var som passasjer – da pappa var barnevakt for meg som liten, minnes Sofie og ler.

Ny fjøs til ungdyr Heldigvis var samboeren litt mer kyndig og fikk raskt kontroll på traktoren.

Gjødslinga ga fort mersmak.

– Pappa var mer eller mindre ­sykmeldt til høsten. Vi fikk ut både gjødsel, kunst­gjødsel, dyra ble sluppet på beite, og vi tok mesteparten av slåtten også.

På høsten bestemte vi oss for å starte ­prosessen med å ta over. I slutten av 2018 var det gjennomført.

I åra som har gått siden har Sofie og sam­ boeren investert i ny driftsbygning for ungdyr. Dette ble finansiert blant annet med forsikringspenger etter at orkanen Tor feide bort en gammel låve på gården i 2016. Melkefjøset har taklet stormene på Nordvestlandet siden 1976, men fikk en oppussing utvendig i 2020. Melke­ anlegget ble byttet i 2015, og skinnebane gjør den fysiske jobben enklere.

– Det har vært tungt de siste årene med bygging av ungdyrfjøset. Jeg har ikke angra, men jeg håper det kommer bedre

tider. Fortsetter prisene og lønnsomhet­ en slik det er nå, frykter jeg det blir van­ skelig. Jeg har ikke mer kapasitet enn det jeg jobber i dag. Vi er helt avhengig av at samboeren min er i full jobb, i tillegg til at vi jobber sammen på gården for å få det til å gå rundt.

«Jeg merket ganske raskt at A4-livet på kontor ikke var helt hånd i hanske for meg.»

Sofie Høybakk Årets unge bonde Store avgjørelser Sofie omtaler fjorårets jordbruks­ forhandlinger og bondeopprør som en «reality check».

– Vi tenkte vi var i starten. En fersk bedrift går jo i minus de første årene, var tanken vår. Med opprøret slo det oss: Kanskje vi rett og slett ikke vil gå

SAMVIRKE

#02 2022

7

ÅRETS UNGE BONDE

ÅRETS UNGE BONDE: Dagens første fjøsstell er over hos Sofie ­Høybakk, 29-åringen ble utropt til Årets unge bonde før jul.

Årets unge bonde • Årets unge bonde ble utdelt første gang i 2010.

• Prisen er et samarbeid ­ mellom Felleskjøpet Agri, ­Norges Bygdeungdomslag og ­McDonalds.

• Kriteriene for å bli Årets unge bonde er enkle: Bonden må være matprodusent, under 35 år, og et sunt forbilde som kan inspirere flere kloke hoder og driftige hender til å finne veien til norsk landbruk.

• I fjor ble det nominert 1200 ­kandidater til Årets unge bonde.

• Sofie Høybakk fra Vigra i Møre og Romsdal fikk prisen for 2021.

• Prisen er 20 000 kroner i reisestipend. Et gavekort på Felleskjøpet verdt 10 000 ­kroner og avløser i inntil en uke, levert av Norske Landbruks­ tenester.

8

SAMVIRKE

#02 2022

så veldig mye i pluss likevel. Hva skal vi gjøre da? Siden har usikkerheten skapt litt tunge stunder, medgir Sofie.

Selv med nytt fjøs for ungdyr står også Årets unge bonde foran store avgjørelser de neste årene. Tall fra Norsk institutt for bioøkonomi har anslått at cirka 4500 bruk må gjennom ombygging for å møte krav om løsdrift innen 2034. Mons­ garden på Vigra er et av disse.

– Kommer vi til å bygge om til robotfjøs, er planen å bygge på det nye ungdyr­ fjøset. Vi er likevel ikke klare for å ta spranget. Usikkerheten rundt økonomi og byggekostnad er for stor. Vi er på tegnestadiet. Vi har 140 tonn i kvote.

Jeg er ikke så lysten på å øke på og kjøpe kvote. Arbeidskapasiteten er ikke større enn det vi har nå.

– Jeg føler vi er veldig gode på brannslokking, og vi kommer oss liksom ikke i forkant for at vi skal ta et så stort sprang som en slik investering er. Jeg håper så inderlig at vi kommer dit, at vi får det til. Gardsdrifta er jo livet mitt. Jeg passer verken inn i et byggefelt eller i en åtte til fire-jobb, sier Sofie Høybakk.

Våronn og slått Nå går Årets unge bonde inn i tiden på året som er høydepunktet. Sofie Høybakk omtaler vår- og slåttonna som perioden hvor hun bare kan jobbe og jobbe.

– Du starter i fjøset, setter deg på ­traktoren, tar en matbit før du fortset­ ter. Så tar du fjøsstellet igjen på kvelden,

FØRSTE KALVING: Datteren Henny fikk være med på sin første kalving i fjor sommer. – Hun ­syntes det var kjempespennende, og ga meg beskjed om å ta inn hånda igjen i rumpa på kua så det kom mer baby ut, forteller Sofie med et smil.

før du setter deg på traktoren og kan holde det gående til godt over midnatt på lyse kvelder. Kroppen får energi og vi produserer det som dyra våre lever av.

Akkurat det er verdens beste kontor, sier Sofie med et smil.

En av hjertesakene til Sofie er alternativ til rundballer.

– Vi bor i en kommune hvor antallet gårdsbruk blir stadig færre. Den siste la ned samme helg som jeg ble Årets unge bonde. Flere teller på knappene, og jeg tror det forsvinner ytterlig nye gårdsbruk når kravet om kalvingsbinge kommer i 2024. Jeg får stadig spørsmål om å ta over jord. Jeg har solgt en del rundballer, men jeg synes ikke så mye om det. 20-40 prosent av rundballen er tørrstoff. Det vil si at 60-80 prosent av ballene er vann, som ikke dyra får nytte av. Du betaler for mye du ikke får igjen. Å frakte rundballer er dårlig økonomi. I tillegg blir veldig mange av rundballene skadet under transporten. Bonden rekker ikke å fôre alt før næringa i rundballen blir forringet.

Ut med ball – inn med høy Sofie har lyst til å se nærmere på høy som et alternativ.

– Vi var på et foredrag om høy som alternativ til melkekyr. I starten av ­foredraget var det mange av oss som dro på smilebåndet, men skjønte raskt at dette kan ha noe for seg. Det er selvsagt mye enklere å frakte, og det er lagrings­ sikkert.

TIDLIG KRØKES: – Meg med kalven min Emma i hagen da jeg var rundt seks år. Da hun måtte nødslaktes som ku et par år senere, kranglet jeg meg til å være oppe sent på kvelden for å få være med på det siden hun var min ku, selv om det var skole dagen etter.

Foto: Privat.

GÅRDSLIV: – Gardsdrifta er jo livet mitt.

Jeg passer verken inn i et byggefelt eller i en åtte til fire-jobb, sier Sofie ­Høybakk.

Etter at hun tok over har Sofie og ­samboeren investert i nytt ungdyrfjøs.

«Gardsdrifta er jo livet mitt. Jeg passer verken inn i et byggefelt eller i en åtte til fire-jobb.»

Sofie Høybakk Årets unge bonde

Sofie er som nevnt utdannet ridetrener, og har hest på en stall i nærheten. På Vigra er det et hestemiljø, og de kjøper høy fra Lesja og Hamar.

– Vi kunne bakketørka høyet her, men med ustabilt vær og fuktige netter er det vanskelige å få høy med god kvalitet. Det samme problemet er med høytørke, hvor du drar fukt inn i tørka så det kan slå seg der også.

Sofie har sett et avfuktingssystem der du trekker ut fukt i lufta før du tar det inn igjen på tørka. Det blir en raskere og mer stabil tørkeprosess.

– Det blir mer tidspunktet for når du slår som avgjør kvaliteten på graset. Ikke hvordan det blir tørka. Høyet kan bli fôr til både hest, storfe og sau. Det kan s­ elges og fraktes i større kvanta enn d ­ agens rundballer. Jeg skjønner ikke anna enn at dette kan bli lønnsomt.

Den fremste teknologien på høytørke med avfuktingssystem finnes i Østerrike.

Bare noen få i Norge har tatt det i bruk.

Sofie har vurdert å bruke prispengene fra Årets unge bonde til en studietur for å lære litt mer.

– Det er langt opp og fram, men jeg håper dette kan bli en fremtidig satsing på gården. I starten vil det ikke være som produksjon til kyrne, men jeg håper det kan bli så god kvalitet at vi på sikt kan nøye oss med ei høstelinje i stedet for to.

Lokale bondesamlinger Et langsiktig mål for Årets unge bonde er å kvitte seg med rundballer.

– Det er jo et styr med rundballer. Det lukter surt, det er mye plast og det setter seg i hendene. Jeg mener å ha lest at rundballer ble lansert som en midlertidig løsning. Vi har hatt rundballer på gården vår så lenge jeg kan huske. Etter 30 år er

det på tide å finne et godt alternativ, som også er enda mer bærekraftig, sier Sofie Høybakk. Årets unge bonde er engasjert. Når det handler om høy versus rundballer går praten på inn- og utpust. Småbarns­ moren vil også slå et slag for å gjøre bondesamlingene enda mer lokale.

– Jeg ble invitert med på Ny bonde-­ samlinger da jeg ble medlem i Felles­ kjøpet. Den gangen var alt nytt for meg.

Gården var altoppslukende, og det var vanskelig å prioritere samlingene, som gjerne var langt unna. Jeg vil slå et slag for de lokalbaserte tilbudene. Jeg husker selv at jeg var på en fagkveld med ­Trioplast i Ålesund. Små samlinger på bare noen timer skapte mye lavere ­terskel. For meg ble timene med Trio­ plast veldig nyttig, og noe jeg fortsatt henter fram, sier Sofie Høybakk.

SAMVIRKE

#02 2022

9

MELKEPRODUKSJON

FORNØYD: Geir Stian Uthus synes han har fått en effektiv, fin og framtidsretta arbeidsplass. Fjøset kosta 5,5 millioner kroner pluss egeninnsats. Med støtte fra Innovasjon Norge på 1,6 millioner kroner og tretilskudd på 400 000, mener Geir Stian gjelda er håndterbar.

­ ergsprengeren B som ble melkebonde SELBU: Med utgangspunkt i et båsfjøs for 15 melkekyr har Geir Stian Uthus (31) bygget robotfjøs for 30 kyr.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

10

SAMVIRKE

#02 2022

«Planen var et enkelt stolpehus, men det ­eskalerte litt og ble kaldfjøs med talle.»

Geir Stian Uthus Melkeprodusent

D

et nye robotfjøset har vært i drift en måneds tid den dagen Samvirke er på besøk hos den unge bonden i Selbu.

Selv om matprodusenten, i likhet med resten av kollegene over det ganske land, bekymrer seg for galop­ perende priser på både gjødsel, kraftfôr og andre essensielle innsatsfaktorer, ser han først og fremst lyst på framtida i nytt fjøs.

- Jeg kunne åpenbart tjent mer og jobba mindre hvis jeg bare hadde fortsatt i ­jobben som bergsprenger, men hva skulle jeg da gjort etter klokka tre? Da måtte jeg fått meg en hobby. Jeg tenkte som så, at hvis du har mulighet til å leve av hobbyen din, så er det en sjanse man ikke bør la gå fra seg. Jeg har alltid vært glad i å jobbe med dyr og synes det er veldig meningsfylt å bruke gårdens ­ressurser til å produsere melk og kjøtt.

Dessuten er det noe med å være selv­ stendig. Om jeg ikke hadde tatt over hjemme, ville jeg nok ha starta mitt eget sprengningsfirma, sier Geir Stian. Han overtok gården i 2016. I tillegg til bås­ fjøset med 118 tonn i kvote, overtok han også et oksefjøs med plass til 50 okser.

- Faren min er entreprenør med fire traktorer i drift, så han hadde mer enn nok å gjøre til at jeg kunne få slippe til som gardbruker. Det er fint å kunne overta mens man fremdeles har guts, pågangsmot og stor arbeidskapasitet, sier den unge bonden.

Ville ha flere bein å stå på I 2016 var Geir Stian i tenkebåsen. Han tenkte, tegnet, besøkte bønder som hadde bygget og diskuterte med både rådgivere og kolleger. I 2017 hadde han

en kompis som ga seg med melk og gikk over til ammeku. Geir Stian fikk mulighet til å kjøpe kvota hans, men ­siden prisene hadde gjort et byks fra fem til ni kroner literen, var det nok av folk som mente han var en idiot om han kjøpte melkekvote akkurat da.

- Det er litt synd å tenke på, for jeg måtte jo betale mye mer for kvotene nå.

Samtidig er fjøsbygging en modnings­ prosess. Du kan ikke gjøre det før du er helt sikker på at det er det rette valget for deg. Så får man heller akseptere at det optimale tidspunktet kanskje ikke finnes, sier melkeprodusenten. I 2018 endte han opp med å bygge nytt amme­ kufjøs i stedet.

- Planen var et enkelt stolpehus, men det eskalerte litt og ble kaldfjøs med talle.

Jeg kjøpte ti Charolais-kyr. Det er greit å ha litt flere bein å stå på.

Drømte om robot Drømmen om å utvide melkeproduk­ sjonen avtok ikke etter at ammekufjøset var ferdig. Drømmen om melkerobot ble også stadig sterkere. Ikke bare hadde Geir Stian sett på nært hold hvordan faren sleit med belastningsskader etter et langt liv som melkeprodusent, han fikk også sitt første barn.

- Kombinasjonen av at fjøset var veldig slitt og at jeg ønsket mer fleksi­ bilitet for å kunne være sammen med ­familien, gjorde at jeg bestemte meg for åb ­ ygge nå. Det er ikke vits i å slite ti år i et g ­ ammelt fjøs fra 50-tallet, hvis du ­uansett må bygge i 2034, oppsummerer Geir Stian. Han mener han har tegna 60-80 tegninger, men den ende­ lige l­ øsningen ble til i samarbeid med Felleskjøpets fjøsplanlegger i Selbu, Stein Morten Renå.

BRUKT ROBOT: Det var viktigere for Geir Stian å holde kostnadene nede enn å ha den ypperste modellen av melkerobot. Han er veldig fornøyd med å ha fått kjøpt en brukt VMS Classic fra 2017 via Felleskjøpet. Siden roboten ble kjøpt lokalt, er servicemannen den samme som før.

GAMMEL TRAVER: Geir Stian fôrer med en Avant fra 2001, men har mulighet til å installere båndfôring i taket etter hvert, hvis han skulle ønske det.

SAMVIRKE

#02 2022

11

MELKEPRODUKSJON FØR: Slik så fjøset ut før ombygging. Det hadde plass til femten melkekyr.

Det opprinnelige ­fjøset var fra 50-tallet, men ble bygget på i 1974.

PÅBYGG: Den nye melkeavdelingen ble ­bygget i forlengelsen av det gamle båsfjøset.

«Det tok bare en dag å male hele fjøset inn­ vendig og ­utvendig.

Da var vi tretten ­stykker i sving.»

Geir Stian Uthus Melkeprodusent

MANGE TEGNINGER: Geir Stian har brukt mye tid på å snakke med andre som har bygget. Han har besøkt mange fjøs og mener han selv har tegnet mellom 60 og 80 løsninger. Den endelige løsningen kom han fram til i samarbeid med fjøsplanlegger Stein Morten Renå i Felleskjøpet.

12

SAMVIRKE

#02 2022

Sterkt kostnadsfokus Geir Stian og Stein Morten hadde fokus på kostnader i hele planleggings­ prosessen.

- Når du bygger til 30 i stedet for 60 kyr, må du holde kostnadene nede, men jeg var ikke interessert i å bygge større. Jeg har snakket med flere som har bygd store fjøs, som sier de ikke ville gjort det en gang til. Det er ikke bare melkeinntekten som øker i et stort fjøs, det er også fôrbehovet, gjødsla og antall kalvinger. I bunn og grunn blir det jo slik Innovasjon Norge og politikerne vil, men jeg er veldig glad for at de ikke lenger tvinger alle til å bygge for 50-60 kyr. Som ung bruker på et mellomstort bruk som ønsket å legge om fra båsfjøs til løsdrift opplevde jeg var midt i Innova­ sjon Norges drømmemålgruppe nå, sier Geir Stian.

Tilskudd og brukt robot Fjøset har totalt kosta rundt 5,5 ­millioner kroner, pluss egeninnsats. Han er svært takknemlig overfor familie, naboer og venner, som har hjulpet til med m ­ aling, riving, rydding og montering av inn­ redning.

- Det tok bare en dag å male hele fjøset innvendig og utvendig. Da var vi tretten stykker i sving. Det ble servert både ­kaffe, pølser, kake og vafler og vi hadde det riktig så trivelig. Det er rørende når venner kommer og holder på en hel lørdag for å hjelpe meg. Vi får ta en

­ ugnadsfest til sommeren når koronaen d er over, sier den takknemlige bonden.

Geir Stian fikk 1,6 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge og 400 000 i tretilskudd. For å få innvilget støtte måtte han ha underskrevet intensjons­ avtale om kvotekjøp på forhånd. Den aktuelle kvoten var det fjøsplanleggeren i Felleskjøpet som kom over.

- Bonden skulle selge både 360 tonn kvote, en DeLaval VMS Classic fra 2017 og drektige kviger, så jeg kjøpte roboten, 70 tonn kvote og tolv drektige kviger, sier Geir Stian. Han synes det var råflott å kjøpe ny melkerobot til 30 kyr og er glad for at Felleskjøpet fasiliterte bruktsalget.

- I og med at roboten ble kjøpt i nær­ området, er det den samme service­ mannen som har ansvaret for teknisk oppfølging både før og nå. Vi videreførte bare serviceavtalen som den forrige ­eieren hadde. At servicemannen, Lars Petter Hammer, bor rett i nærheten og er flink, var en viktig årsak til at vi valgte blå robot. I og med at roboten bare går på halv kapasitet, regner vi med den kommer til å vare lenge.

Mange fordeler med trefjøs Melkeprodusenten er svært fornøyd med å ha bygget i tre. Først planla han å bygge i betong, men da han fikk tilbud på 660 000 kroner bare for veggene, begynte han å sjekke prisene på tre. Han trekker fram at tre er både miljøvennlig

NYTT FJØS: Slik ser fjøset ut i dag. Fôrbrettet og ungdyravdelingen fra det gamle fjøset er beholdt.

og pent. For 290 000 kroner fikk han fjøskassa på 18,5 ganger 20 meter ferdig satt opp fra Østerdal tre. Lokale firmaer sørget for tak og betongarbeid. De lafta tømmerveggene kom som byggesett og ble satt opp på 3,5 timer. Når valg av tre i tillegg utløste et tretilskudd på 400 000 kroner, var regnestykket svært enkelt.

- Jeg var heldig som bygde rett før prisøkningen. Jeg måtte bestemme meg innen en uke fra jeg fikk tilbudet, for det var varslet prisøkning i nærmeste framtid.

Ville ha gjødselkjeller Geir Stian var bestemt på å ha spalte­ gulv og full kjeller. Han har gjødseltrekk i ­oksefjøset og livets harde fjøsskole har lært han at gjødseltrekk har en tendens til å ryke når det passer som dårligst.

- Jeg tør ikke se den retningen på jul­ aften og andre slike dager. Det er rimelig og lett å grave her, siden vi har sand­ grunn og ikke noe stein. Grovplaneringa til gjødselkjelleren tok totalt atten timer, forteller melkebonden. Sammen med en nabo satt han opp en ekstra gjødsel­ kum i 2019. Her har de plass til all egen møkk, i tillegg til at de tar imot gjødsel fra andre, som betaler for både lagring og ­transport.

Gjenbrukte fôrbrettet Et annet grep som reduserte bygge­ kostnadene, var å gjenbruke fôrbrettet og ungdyravdelingen fra det gamle bås­

fjøset. Fôrbrettet har 29 eteplasser og er 1,40 meter bredt. Foreløpig kjører Geir Stian ut grovfôret med minilaster fra Avant 313 fra 2001, men fjøset er så høyt under taket at det er mulig å installere båndfôring i taket etter hvert. Grovfôret er en blanding av vanlig rundball og grønnfôr av bygg og erter, som blandes i en fôrmikser. I tillegg til det lange fôr­ brettet, har Geir Stian et eget fôrbrett til velferdsavdelingen og sykebingene.

- Det er litt langt å bære nyfødte kalver fra velferdsavdelingen til kalve­ avdelingen og litt upraktisk med et eget fôrbrett, men man får ikke optimalisert alt når man skal gjenbruke gammelt og redusere kostnadene. Jeg får heller kjøpe meg en kalvetralle etter hvert, sier bonden.

Hjelpsomme sambygdinger Geir Stian har melking hele året og har tradisjonelt levert mest melk om ­sommeren når melkeprisen er høyest.

Han hadde siste melking i gamlefjøset 4.juni 2021. Inntil det nye fjøset var innflyttingsklart i desember 2021 ble besetningen melket hos en kollega som hadde ledig kapasitet på roboten sin.

- Dette kalles beitefellesskap i Tines systemer. Roboten registrerte hvor mye mine kyr melka og hvor mye kyrne hans melka og vi fikk betalt hver for oss, selv om kyrne ble melka på samme robot. Da beitesesongen var over og kyrne måtte inn

i to måneder, var det en annen sambygd­ ing som hadde plass til dyra våre. Det er fint at vi kan hjelpe hver­andre på denne måten. Han første som tok imot dyra mine, hadde faktisk sine dyr hos min far da han selv bygde for mange år siden.

Det er morsommere å drive når vi støtter hverandre og jeg er veldig takknemlig for det gode melkeproduksjonsmiljøet her i bygda, forteller Geir Stian.

Fleksible kyr Han er imponert over sine firbeinte melkeprodusenter, som har vist stor fleksibilitet og tilpasningsvilje.

- I og med at kyrne lærte å gå i robot før de flytta inn her, har innkjøringen i det nye fjøset gått svært bra. Mange av dem har gått på tre roboter i tre ulike fjøs, så man må si de har vært tilpasnings­ dyktige, sier Geir Stian.

Nå ser han for seg tretti gode år på sin nye moderne arbeidsplass. Siden han bor nedi bygda, seks kilometer fra fjøset, er neste store post på programmet å få bygd hus på gården.

- Det er upraktisk å bo såpass langt fra gården. Selv om jeg er mer fleksibel på fjøstider etter at jeg fikk melkeroboten, fôrer jeg fremdeles kalvene manuelt og må derfor være i fjøset til omtrent samme tider hver dag. Det er også ­enklere å ta en ekstra tur for å sjekke at alt er greit i fjøset, hvis du bare kan gå over tunet og ikke må sette deg i bilen først, avslutter melkebonden.

SAMVIRKE

#02 2022

13

SVINEPRODUKSJON

God dyrevelferd gir godt dekningsbidrag SNÅSA: Annette og Geir i Brede Bacon har et mål om 1000 ­kroner i dekningsbidrag per slaktegris.

Da er god dyrevelferd og ­systematisk opp­ følging en selvfølge.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

-T

akk for at dere ville komme, sier Annette med et stort smil.

Hun har både kaffen, sjokoladekake og jule­ kaker på bordet når Samvirke kommer på besøk. For selv om det er travelt med kombinertbesetning på gris, tre barn, tillitsverv i Trøndelag bondelag og full jobb som reindriftsforvalter for Annette, og konsernstyret i Norsvin og brann­ mannstilling for Geir, har paret bestemt seg for at folkeopplysning om norsk grisehold er noe de ønsker å prioritere.

Direktesalg skaper bånd Derfor rydder de tid i kalenderen enten det er barnehagebarn, skoleklasser, journalister eller vanlige folk, som ­ønsker å se. De deler bilder fra både oppturer og nedturer i grisehuset på facebook og instagram. Målet er at flest mulig skal få innsikt i hvordan moderne svinehold fungerer. Muligheten til å snakke med kundene er også hoved­årsaken til at ­Brede Bacon, som de kaller gården, rett før jul solgte ti-kilos kasser med egen­ produsert ribbe og andre godsaker.

- Det er mye ekstraarbeid og ikke ­spesielt lønnsomt, men det bygger bro og tillit mellom produsent og forbruker, sier Geir. Han er opprinnelig fra Luster og utdanna elektroingeniør, men synes ikke det var noen ulempe at han fikk gård på kjøpet, da han møtte Annette på Beitostølen.

- Jeg er vokst opp i en søskenflokk på sju, hvorav fem er bønder, så det ligger nok i blodet, smiler Geir. Han jobber heltid på gården, som paret overtok i 2016. I fjor bygde de på grisehuset. I dag har de sju ukers puljedrift med 20 grisinger i pulja, samt framfôring av 1100 slaktegris.

700-800 smågris selges til en slakte­ grisprodusent.

14

SAMVIRKE

#02 2022

Låser grisehuset Hos Brede Bacon står nøkkelen i traktor­ en og bolighuset er svært sjelden låst. De siste månedene har imidlertid grisehuset vært låst.

- Det er trist at det er blitt slik. Dyrevern­ aktivister som har brutt seg inn hos folk om natta, har preget hele næringa. Vi har ingenting å skjule og vil gjerne vise folk rundt i fjøset vårt, men jeg har ikke lyst til at folk skal komme uanmeldt på nattestid. Ingen foreldre hadde likt om det plutselig satt en fremmed på barnas soverom om natta for å sjekke om barnet har det bra. Det handler ikke om at man har noe å skjule, men om at det er veldig ubehagelig. Vi skal ha det slik at vi kan motta besøk når som helst, men når du har tusen levende individer i ett fjøs vil det alltid være mulig å finne et sykt dyr. Skal noen inn her, ønsker vi å være til­stede for å forklare hva som eventuelt har skjedd, oppsummerer Annette.

Setter seg mål Også kraftfôrkonsulent Vegar Håpnes har tatt turen til Snåsa denne dagen. Han forteller at Annette og Geir er flinke til å sette seg nye mål og at de systematisk arbeider for å nå målene sine. En viktig forutsetning for at de lykkes, er at de veier grisene jevnlig. Alle griser veies ved avvenning. I tillegg veies et representa­ tivt utvalg av slaktegrisene hver uke, slik at bøndene holder oversikt over til­ veksten. Med en gjennomsnittlig daglig tilvekst på 1170 gram per slaktegris, er det grunn til å lete etter en årsak hvis veiingen plutselig viser tilvekst på bare 900 gram.

- Er det for lite fôr, for hard opptrap­ ping, overfôring? Når tilveksten ikke er slik vi ønsker, diskuterer vi med Vegar for å finne forklaringen, sier Geir. Som Sp-politiker med samvirkelojalitet i ryggmargen, er han glad for å ha Felles­ kjøpet som kraftfôrleverandør.

«Når purkene går på talle, har de god mulighet til å utøve naturlig adferd. Talla stimulerer til aktivitet og dyra kan rote rundt.»

Geir Brede Svineprodusent

GLAD I GRIS: Salgskonsulent Vegar Håpnes er imponert over drifta til Geir og Annette Brede. De bygget på grisehuset i 2021 og driver kombinertproduksjon.

SAMVIRKE

#02 2022

15

SVINEPRODUKSJON

FÔREFFEKTIVE GRISER: Slaktegrisene har en fôreffektivitet på 2,1 kilo kraftfôr per kilo tilvekst, men får i tillegg en halv kilo lefser fra et lokalt bakeri hver dag.

SMÅGRISENES RASJON: Smågrisene får en bland­ ing av torv, Format Melkestart og Format Kvikk.

HOLDER OVERSIKT: Alle griser veies ved avvenning. I slaktegrisperioden veies et representativt utvalg ukentlig, slik at Geir og Annette kan følge med på tilveksten og at fôringa går som den skal.

- Når du bruker så mye kraftfôr som vi gjør, er man helt avhengig av at kraft­ fôrkvaliteten er god og at man har en kontaktperson man kan ringe til med små og store problemer. Vegar hjelper oss enten det er for mye støv i kraftfôret, vi har utfordringer med tilveksten eller en sjåfør har kjørt ned blomsterbedet til svigermor. Det er viktig for å bevare et godt kundeforhold, sier Geir.

Mange kraftfôrslag Svineprodusentene bruker mange ­forskjellige kraftfôrslag til purkene.

I drektigheten er det Format Drektig på menyen. Etter grising får ­purkene ­Format Fødsel i kombinasjon med ­Format Drektig. I dietiden og fire uker etter avvenning får purkene ­Format Laktasjon. Spegrisene får Format ­Melkestart og torv i smågrishjørnet.

Etter hvert blander bøndene også inn Format Kvikk 1, og en uke før avvenning består smågrisenes rasjon bare av Format Kvikk og torv. Tre dager før avvenning byttes jerntorven ut med avvennings­ torv og denne får de inntil to dager etter ­avvenning.

Livsviktig råmelk For å sikre at alle spegrisene får livs­ viktig råmelk, deler bøndene kullene i to. De stenger den ene halvparten inne i spegrishjørnet og bytter annenhver time det første døgnet etter grising. På denne måten sørger de for at alle får melk,

16

SAMVIRKE

#02 2022

NØKKELTALL FRA INGRIS 2021

Slaktegris Vekt ved innsett, kilo

Alle besetninger 2020

Brede Bacon 2021

31,8

29,6

Slaktevekt, kilo

82,4

87,5

Daglig tilvekst, gram

1066

1156

Fôrenheter per kilo tilvekst

2,68

2,11

Fôrdager per slaktegris Kjøttprosent Døde, prosent

84

86

60,6

59,9

1,6

0,9

Dekningsbidrag, (salgsinntekt minus fôr, dyrlege, strø, strøm, ­tilskuddsfôr og forsikring), kroner

Purker Beregna avvente per årspurke

samtidig som de minimerer risikoen for at purka skal ligge i hjel noen av ­ungene.

Hvis mange purker griser innenfor samme døgnet, samles de aller m ­ inste spegrisene på en purke. Da slipper de ­aller svakeste å sloss for føden med søsken som er mye større og sterkere.

På dag tre får spedgrisene en sprøyte med jerntilskudd. I den forbindelse ser bøndene på hver enkelt spegris, og får god oversikt over helsetilstanden til alle grisungene. De svakeste får tilleggsfôr i form av yoghurt. Den gode oppfølgingen gir resultater. Ifølge Ingris-registrering­ ene avvente Annette og Geir 14,1 smågris per kull i 2021.

Genetisk framgang Annette og Geir vil utnytte avlsfram­ gangen best mulig, så purkene får maks fem kull. Hvis de ikke presterer godt, blir de slakta ut før den tid.

- Vi har 20 purker i sju ukers puljedrift og kjøper inn seks insemineringsklare rekruttpurker i hver pulje. Før rekrut­ terte vi purker selv, men det er litt styr å ha reine landsvinpurker og hybrid­ purker i samme besetning. Dessuten har formeringsbesetningene førsterett på den beste seminen. Det er greit med en viss spesialisering og at man fordeler oppgavene mellom ulike besetninger, sier Geir. Purkene går på talle. Deler av året er det halm fra egne kornåkre i talla, resten av året er det flis fra et lokalt sagbruk.

833

Alle besetninger 2020

Brede Bacon 2021

28,4

32,7

Kull per årspurke

2,21

2,31

Levendefødte per kull

14,6

16,2

Døde til avvenning, prosent

12,2

13,3

Tomdager per kull

16,1

7,9

- Når purkene går på talle, har de god mulighet til å utøve naturlig adferd. Talla stimulerer til aktivitet og dyra kan rote rundt. Vi kan gi så mye grovfôr vi vil uten å måtte bekymre oss for tette rister og problemer med utgjødsling.

Fôrer fram 1100 slaktegris Annenhver pulje blir 243 smågris solgt til en fast produsent, mens resten fôres fram på gården. Det vil si at Annette og Geir selv fôrer fram rundt 1100 slaktegris årlig, mens 700-800 selges som smågris.

Hos Brede Bacon får slaktegrisene Format Vekst 120 i langtro med vann.

Bøndene mener det er positivt for grisen å ha mulighet til å stå og spise sammen, og at grisene ved å spise fra langtro får i seg mer av både vann og kraftfôr. Det er også et poeng at de slipper å gå til en ­nippel for å drikke mens de spiser. ­Annette og Geir er også opptatt av at grisene skal aktiviseres. Hver morgen får de grovfôr og hver kveld får de lefser fra et lokalt bakeri. Lefsene fungerer både som mat og rotemateriale. Med en kårkall som er svært aktiv i skogen, havner støtt og stadig små grantrær i bingene, i tillegg til at grisene får plommer, epler og til og med solsikker fra hagen når det er sesong for slikt. Ved behov, fôrer Annette og Geir også med Format Trivsel.

- I dag blir det også Sosialistisk Venstre­ parti på menyen, ler Geir, mens han kaster en bunke med stemmesedler inn i

bingene. Han sitter i kommunestyret og fikk med seg alle stemmesedlene hjem etter årets valg.

Anbefaler fasefôring Slaktegrisene hos Brede Bacon fôres med Format Vekst 120. Kraftfôrkonsulenten tror tilveksten kan bli enda bedre hvis bøndene går over til fasefôring. Da fôres grisene hardere i begynnelsen, når den har størst potensial for vekst, og svakere mot slutten når vekstpotensialet er mindre.

- Problemet er bare at vi mangler en silo.

Vi har prøvd å fylle siloen bare halvveis og skifte kraftfôrslag midt i innsettet, men da ble fôrskiftet for brått og vi endte med halebiting og mye styr. Det fristet ikke til gjentakelse, sier Geir. Han er veldig fornøyd med hvordan grisene utnytter fôret.

- Snittgrisen i Ingris har et fôrforbruk på 2,65 kilo kraftfôr per kilo tilvekst. Vi har 2,1 kilo kraftfôr per kilo tilvekst, men dette gir et litt skjevt bilde, siden lefsene ikke inngår i registreringene. Hver gris får ca. en halv kilo lefser per dag, sier Geir. Både han og Annette trives svært godt som svineprodusenter.

- Vi vet vi legger oss på hoggestabben når vi går aktivt ut i offentligheten for å tale norsk svineproduksjons sak, men vi har tro på at folkeopplysning fungerer og vil kjempe for at det skal finnes norsk svinekjøtt i butikkhyllene også i fram­ tida, avslutter produsentene.

SAMVIRKE

#02 2022

17

VÅRONN

Hvordan planlegger du vekstsesongen 2022 med rekordhøye ­priser på gjødsel, diesel og andre driftsmidler? Svaret er nesten like kjedelig som det er krevende: Nå er det enda viktigere å gjøre ting riktig.

Tekst: Håvard Simonsen

Venter økt interesse for presisjonsgjødsling

–V

i gjødsler rundt 3 000 dekar i året med ­Geospreaden.

Halvparten er på eget areal og halvparten er leiekjøring. Det aller meste er i eng, men vi overgjødsler også noe korn, forteller Onshus.

Nabosamarbeid Han kjøpte sprederen med veieceller og seksjonskontroll i 2018 sammen med naboen Erik Smestad. Det har i lengre tid vært maskinsamarbeid mellom de to brukene.

– Vi har et nabosamarbeid på generell basis. I tillegg til å ha en del redskap som jordarbeidings- og gjødselutstyr sam­ men, hjelper vi hverandre når det kniper

18

SAMVIRKE

#02 2022

på tida, sier Onshus.

Samarbeidet og leiekjøringen viser hvilke muligheter som ligger i å ­utnyt­te kostbart presisjonsutstyr. Onshus og Smestad får fordelt investerings­ kostnaden på flere brukstimer, og ti-tolv bønder i nærområdet får spredd ­mineralgjødsla optimalt.

– Det er jo ganske dyrt utstyr, og enda mer når du i tillegg må ha GPS-utstyr til sporfølging. Så jo flere dekar, jo ­raskere går du i pluss. Så enkelt er det, sier Onshus.

Til å begynne med styrte Onshus og Smestad manuelt ved hjelp av Kverne­ lands Tellus-terminal, men senere har begge ettermontert GPS-styrt spor­ følgingsutstyr på traktorene de bruker.

Onshus har satt AutoTrac på sin John Deere 6630, som var utstyrt med Isobus, men ikke forberedt for autostyring. Nå styrer han Geospreaden via traktor­ skjermen. Smestad har koplet Geospread­ en til Tellus-terminalen på en Fendt.

Positive tilbakemeldinger – Presisjonsgjødsling er vel mye mer aktuelt med høye priser på mineral­ gjødsel og tilsvarende økt verdi på husdyrgjødsla?

– Det blir nok mer fokus på riktig gjøds­ ling enn tidligere. Jeg er glad vi investerte i en presisjonsspreder da vi gjorde. Vi er i et område med overflod av husdyrgjødsel, som kanskje har vært en pest og en plage for mange. Men vi bør se husdyrgjødsla som en ressurs og utnytte den på en god

SAMARABEID: Arne Onshus (t.h.) drøfter fôring med produktsjef for kraftfôr i Felleskjøpet, Rune Lostuen, under Agrofil-innspillingen i 2020. ­Samarbeidet mellom de to har fortsatt, og Onshus har tatt nye grep for å få bedre grovfôrkvalitet.

Foto: Agrofil/Espen Solli

JOHN DEERE-SYSTEM: Arne Onshus har ­ tter­montert AutoTrac på en John Deere 6630 e og styrer Geospread’n fra skjermen i traktoren.

Foto: Arne Onshus

TELLUS: Tellus-skjermen har vært til god hjelp, og brukes fortsatt i den ene traktoren som kjører med sprederen. Foto: Arne Onshus

måte. Mange mangler imidlertid kapa­ sitet eller utstyr som er godt nok, og da er det ikke lett å fordele gjødsla presist.

Vi har fått positive tilbakemeldinger fra kundene på gjødsling med Geospreaden, selv om de nok ikke har satt seg inn i alle finessene. Jeg regner med det blir enda større interesse for dette nå, sier Onshus.

Imponert Onshus kjører på mange og varierte skifter på alt fra flate sletter langs Lågen i bunnen av dalen, via bratte jorder i ­dalsidene til setervanger helt opp i 700-800 meters høyde.

– Gjennomsnittsskiftet er på rundt 25 dekar. Det er jo ikke verst, men varia­ sjonen er svært stor, vi har skifter fra fem til 80 dekar, sier han.

– Når vi sprer på små skifter, og ofte flere skifter på samme tur, er det en stor fordel med vektsystemet som er på Geospread. Ofte skal det brukes samme gjødseltype og da kan vi fylle sprederen med akkurat det kvantumet som skal til for å dekke flere skifter. Når du er innom mange skifter, kan det jo bli feilmargin­ er, men dette har stemt overraskende bra. Her har Geospreaden rett og slett imponert meg. Arbeidet blir rasjonelt og effektivt. Nå fyller vi akkurat det vi skal ha. Hadde vi måttet kjøre i retur fordi vi manglet 150 kilo på det siste skiftet, ville det blitt veldig dyre 150 kilo, sier Onshus.

Gårdbrukeren sier kapasiteten på sprederen er enorm og at han har ­kapasitet til å kjøre på enda mer areal.

«Du må ha full tillit til systemet og overlate alt til automatikken, for variasjon i sprede­ mengde kan være ganske stor.»

Arne Onshus Gårdbruker

SAMVIRKE

#02 2022

19

VÅRONN

– I praksis med mange skifter, går om lag halve tida til spreding og resten til fylling og transport. Kniper det med ­kapasiteten, samarbeider vi slik at en står med laster i jordkanten og fyller, sier han.

– Du må ha full tillit til systemet og ­overlate alt til automatikken, for ­variasjon i spredemengde kan være ganske stor. Hvis jeg ikke hadde hatt litt erfaring med sprederen, tror jeg det kunne blitt vel spennende, sier han.

Mer tildelingsfiler Onshus har lastet ned biomassekart fra både Atfarm og CropSAT for å lage til­delingsfiler for variert gjødsling, og i noen tilfeller har han også levert ­spredekart til kunder etter gjødsling.

– Jeg har brukt tildelingsfiler i enga på egen gard, men foreløpig mest på forsøksstadiet. I år har jeg mål om å bruke det mer aktivt. Jeg vurderer også å gå mer aktivt ut å tilby variert tildeling til kundene, men vil først se an både interesse og muligheter, sier Onshus.

Onshus sier han har brukt systemet for lite til at han har sett utjevningseffektene med det blotte øye, men han er sikker på at sprederen har utlignet forskjeller.

– Gjødselforbruket mitt er ganske likt, men jeg tror gjødsla blir brukt mer riktig. Tidligere hadde jeg nok mer areal som fikk dobbelt så mye gjødsel som nødvendig og arealer som fikk ­mindre enn de skulle ha. En stor fordel er ­kantsprederutstyret. Det ser jeg veldig godt på veksten, sier Onshus.

Med AutoTrac kan han også over­ gjødsle rett etter slått uten hensyn til om ­traktorsporene synes. Og rekker han ikke alt på dagtid, kan han kjøre selv om det er mørkt.

Riktigere fordeling Han synes det har gått greit å hente ­biomassekart og lage tildelingsfiler, men er glad han hadde satt seg inn i systemet før første turen med variert tildeling.

«En stor fordel er kantsprederutstyret.

Det ser jeg veldig godt på veksten.»

Arne Onshus Gårdbruker

To slåtter i 750 ­meters høyde Arne Onshus har tatt flere grep for å oppnå best mulig grovfôrkvalitet.

G

ården er på 220 dekar med en melkekvote på 130 tonn.

Onshus har også sju-åtte ammekyr og fôrer fram ca.

400 slaktegris i året. I tillegg driver han en god del leiekjøring om sommeren.

Hjorten gir ekstraarbeid Mye av arealet er bratt, men Onshus har som mål å snu enga hvert tredje-fjerde år. Gjenlegg sås alltid om våren. Han er også opptatt av å supplere e­ ksisterende eng etter skader av hjortedyr eller ­utvintring.

– Det kan gå bra, men også galt i bratta.

Styrtregn etter såing kan gi en god del

20

SAMVIRKE

#02 2022

ekstraarbeid, forklarer han.

Onshus sier han gjødsler innenfor normene i gjødslingsplanen fra Norsk Landbruksrådgiving.

– Men jeg er opptatt av å gi litt ekstra i starten for å ta ut det ekstra potensialet tidlig i vekstsesongen, og heller roe noe ned mot slutten. Jeg vet ikke om det er riktig, men synes det har fungert bra, sier han.

Slår tidlig Fôringsrådgiver Rune Lostuen i Felles­ kjøpet har oppmuntret Onshus til å slå tidlig for å få høy kvalitet på grovfôret.

De siste åra har han tatt to slåtter på det meste av arealet. I 2021 gjorde han det på alt areal, også det som ligger 750 meter

over havet.

– Det ga veldig positive tall for kvaliteten på grovfôret, nesten så god at jeg stusset på om prøvene var representative, sier Onshus, som skulle begynne å fôre med en svært god andreslått da Samvirke snakket med ham. Det kan han trolig spare kraftfôrkostnader på.

– Du må være på hugget og ta graset tidlig nok første gang, og så er det ikke til å komme fra at du må være heldig med vær og vind. Jeg får nok ikke større totalvolum, men bedre kvalitet, sier han.

Onshus viser til at det er omstridt med to slåtter høyt til fjells, og at NLR ikke ­anbefaler det, men at han likevel vil prøve for å se hvordan det fungerer.

VÅRONN

Nok med Opus på Balke Bare ett redskap til jordarbeiding er nok for de nye brukerne på Balke i Løten, og valget falt på en Väderstad Opus kultivator.

– Vi er nysgjerrige på ulike løsninger med mål om å kjøre så lite og billig som mulig, og erfaringene så langt er gode, forteller Morten Lunna.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

VÅR I LUFTA: Selv om snøen dekket alt i Løten da Samvirke besøkte Balke, var det vår-vibber hos Morten og Martin Lunna. Opus-kultivatoren er deres eneste jordarbeidingsredskap.

SAMVIRKE

#02 2022

21

VÅRONN

STOR KAPASITET: Lunna harver 40-60 mål i timen med sin 4 meter Opus. Foto: Morten Lunna

BALKE: Balke gård ligger flott til i Løten.

«I fjor startet vi våronna med møkk­spreding en torsdag og alt var ferdig tromla natt til ­mandag.»

Morten Lunna

M

orten og kona Ingrid kjøpte ærverdige Balke gård i Løten på Hed­ marken i 2020 og hele familien på fem har gått «all in». Også Mortens foreldre har flyttet til gården. Gården er på 570 dekar dyrket mark og 430 dekar skog, og de har én driftssesong bak seg.

– Jeg har alltid vært interessert i land­ bruk og har agronomutdannelse fra Jønsberg. Og når hele familien trår til, er det bare moro, sier Lunna.

vært på fjørfekurs og fått gode råd og tips. Det samme har vi opplevd med agronomi og kornproduksjon. Det er moro å komme inn i en næring du alltid har hatt interesse for, og bli tatt imot på denne måten, sier Lunna.

grunngjødsling og delgjødsling. Nå får de også egen gjødsel fra hønsehuset, som skal i drift midt på sommeren.

– Vi vurderer imidlertid startgjødsel-­ aggregat på Rapid'n, for vi har litt tro på det, sier Lunna.

Redusert jordarbeiding – Jeg har alltid vært åpen for redusert jordarbeiding. Det er jo kostnadsbe­ sparende. Ut fra alle råd og erfaringer vi har fått, har vi valgt det vi føler er riktig for oss, sier Lunna.

Ydmyke for «alt» Lunna og familien er ikke ukjent med jordbruksdrift. De har drevet et familie­ bruk i Furnes, men de siste årene har jorda vært forpaktet bort. På Balke er mulighetene større.

– Vi må se på ressursgrunnlaget på gården, hva som er mulig og ta ting litt etter litt. Vi er veldig ydmyke, sier ­Lunna. I fjor hadde de ren korn­ produksjon, men er i gang med å bygge hønsehus til en konsesjonsbesetning med 7 500 høner.

– Nå får vi i gang dyreproduksjon ganske raskt og det er vi fornøyd med. Vi kan ikke så mye om dette og må lære oss ting etter hvert, men vi opplever et utrolig godt kollegialt miljø i næringa. Vi har

Løsningen ble en Väderstad Opus kulti­ vator som eneste jordarbeidingsredskap og en brukt Väderstad 3 meter Rapid såmaskin.

– Vi kjører Opus 1-2 ganger om høsten.

Om våren har vi fått spredd fjørfemøkk, som moldes ned med Opus'n så raskt som mulig. Deretter sår vi med Rapid og tromler, sier Lunna. I fjor startet de våronna med møkkspreding en torsdag og alt var ferdig tromla natt til mandag.

20 kroner målet – Opus'n har stor kapasitet, men vi kjøpte kun ett jordgående redskap, og føler det kan forsvare overkapasiteten vi har i harva, sier Lunna.

De harver 40-60 mål i timen med den 4 meters kultivatoren. Jo fortere det går, jo bedre synes de harva jobber. Normalt ligger de rundt 10 km/t og har Auto­ Trac-styring. De drar harva med en John Deere 6215R, og legger ikke skjul på at såpass med krefter må de ha dersom det skal gå jevnt i det småkuperte terrenget.

De harver ned til 15 cm om høsten og 8-12 cm på våren. De bruker vanlige tinder og er imponert over hvordan soil­ ringene bak klemmer ned stein.

– Pakkeren fungerer slik at det blir jord til jord-kontakt. Sporene i ringene fyller seg med jord og gir en veldig skånsom, men fin pakking, sier sønnen Martin (23) som deltar ivrig i drifta.

22

SAMVIRKE

#02 2022

Lunna sier jorda på Balke er blitt godt drevet. Det er blitt tilført mye hus­ dyrgjødsel, det er høye pH-verdier på 6,4-7,1 og det er høye fosfor- og ­kaliumnivåer. Faktisk så høye at de i år vil bruke Opti-NS 27-0-0 (4S) både til

Lunna har regnet ut at hver overkjøring koster 10 000-12 000 kroner i slitedeler

JORD TIL JORD: Martin Lunna sier soilring-­ pakkeren klemmer godt ned stein og utfører skånsom og fin pakking.

«Bøndene er blitt flinke til å dele kunnskap og gjøre hverandre gode.»

Kim Mangerud Felleskjøpet GODT EKTESKAP: John Deere 6130R og Rapid er et perfekt ekteskap, i følge driverne på Balke.

Foto: Morten Lunna

og diesel, litt avhengig av hvor djupt de harver.

– Da kommer vi ut med ca. 20 kroner pr. mål i direkte jordarbeidingskostnad.

I tillegg kommer selvfølgelig investerings­kostnadene, dekkslitasje osv., men det er en pris vi er fornøyd med, sier Lunna.

Rapid-såmaskinen kjører de med en John Deere 6130R. – Det er et helt ­fantastisk ekteskap. Vi har noen ­ordentlig bratte kneiker, men selv der drar den fint opp, sier Martin. Ønsker å få til heltidsbruk – Målet er å få til et heltidsbruk som står seg i framtida, sier Lunna.

I fjor og i år har de bare bygg, men snart er eggproduksjonen i gang, og de er ikke fremmed for andre produksjoner.

– Vi er åpne og vet ikke hva det kan bli til. Vi kikker på både grønnsaker og poteter, og må se hva som er mulig, sier Lunna.

– Jeg tenker at det er i utfordrende tider vi mennesker blir mest kreative. Vi tror en positiv tilnærming gjør hverdagen mye enklere, sier Lunna.

– Jordvegen må være «preppet»

-N

å som kostnadene øker kraftig på nær sagt alle driftsmidler, er det mange som er opptatt av å finne effektive løsninger.

Derfor har redusert jordarbeiding blitt mer aktuelt igjen, sier salgskonsulent Kim Mangerud hos Felleskjøpet på Hamar.

– Enklere jordarbeiding krever at jord­vegen din er preppet for det. Du må ha kontroll på grøfting, pH og ­andre agronomiske forutsetninger.

Det er ikke bare å parkere plogen og sette i gang med kun å bruke harva.

Ting må gjøres riktig blant annet for å unngå store ugrasproblemer. Du må også være påpasselig med å gjøre arbeidene til riktig tid, understreker Mangerud.

Mangerud viser til at Opus-kulti­ vatoren har etterpakker, der en kan

variere trykkbelastning. Om høsten er det ønskelig å legge mye trykk på pakkeren for å klemme ned stein og starte rask omdanning av halmen. Om våren kjøres det med lettere trykk for å få luftigere jord, sier han. Trykket kan reguleres ved å kjøre bæring på harva enten på pakkerullen bak eller på hjulene.

– Lunna har kjøpt en brukt Rapid med skåler og trykk på labbene, som fint tåler litt halmrester etter Opus-­ kultivatoren, sier Mangerud.

– Det kommer stadig nytt utstyr, klima endrer seg litt og folk prøver forskjellige metoder. Da er det viktig å dele kunnskap og erfaringer, og brukerne her er åpne med hverandre.

Jeg synes bøndene er blitt flinkere til å unne naboen gode resultater. Det er veldig bra, avslutter Mangerud.

SAMVIRKE

#02 2022

23

VÅRONN

Rett ska' væra rett!

Selv om du begynner å pløye langs en jordkant som er både skakk og ujevn, går det ikke mange dragene før iPlough'n har rettet opp retningen så plogfårene ligger snorrett etter traktoren. – Det er dette som imponerer kundene mest, men iPlough'n har også en rekke ­andre finesser, sier Rolf Cato Bjørvik.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

F

elleskjøpets maskinselger på Kongsvinger har det siste året solgt tre Kverneland 2500 ­iPlough. Det spesielle med ­plogen er at den er GPS-styrt og at alle innstillinger styres fra traktorsetet via ISOBUS, enten på traktor­skjermen eller Kvernelands Tellus-terminaler. iPlough, som ble lansert i 2016, var også først ute med andre forbedringer som nå også finnes på Kvernelands nye ­«konvensjonelle» modeller: 80 centi­ meters klarering under åsen, parvis justering av forplogene og frikoplet vendehode, for å nevne noe.

– Blir det bedre pløye?

– Ja, det mener jeg, for stillingen på plogen blir hele tiden justert så den lager god gjennomskjæring. Du kan også selv justere innstillingen så plogen gjør en jevn og riktig jobb, sier Aurland.

Aurland driver med kylling og plante­ produksjon og eier halvparten i en ­ammekubesetning med ca. hundre mordyr. Han har 2500 dekar korn og knappe 500 dekar med gras, og pløyer alt areal. Arealene er stort sett flate med lite avrenningsproblemer. Derfor pløyer han 90 prosent om høsten, mens et mindre bratt areal pløyes om våren.

Jevn og god pløye – Jeg var på utkikk etter en plog som var litt høyere i kroppen enn ES-plogen vi har fra før, for å få bedre gjennom­ strømming av jord og planterester.

I tillegg hadde jeg lyst på GPS-løsningen for å få rette fårer og riktig gjennom­ skjæring hele tiden. Liten prisforskjell i forhold til en like stor plog med samme gjennomstrømming, gjorde at jeg ­valgte iPlough, sier Sigbjørn Aurland på Arneberg i Åsnes. Han er først ute med iPlough i Solør, og pløyde 700-800 dekar med plogen i fjor høst.

– GPS-styringen fungerer som forutsatt og jeg synes plogen går veldig fint, sier den litt over gjennomsnittet teknisk ­interesserte bonden, som også er tillits­ valgt i Felleskjøpet.

Plogen tar styringa iPlough fås med fire, fem eller seks skjær.

Aurland har valgt fem skjær og kjører plogen med sin John Deere 6250R. Her er det krefter nok, men heller ikke for mye, for iPlough er designet for traktorer helt opp til 280 hk.

Når en pløyer med GPS-styrt iPlough, er det plogen som «tar styringa». Siden traktorhjulene er bundet til plogfåra, vil den ikke kunne følge en rett AB-linje i AutoTrac-styringen på samme måte som når traktoren går på friland. I stedet er det iPlough som benytter GPS-antennen på traktoren og sørger for at pløyefårene blir snorrette. Det gjøre den blant annet ved hjelp av vario-systemet på plogen, som automatisk justerer fårebredden.

For at dette skal fungere, må plogen ha

24

SAMVIRKE

#02 2022

noe bredde å gå på. Aurland har kjørt med en standardbredde på 18 ­tommer, men gitt plogen noen centimeters ­«slingringsmonn» til begge sider.

– Du kjører ikke med en repeterbar linje som vanlig med AutoTrac, men plogen gjør selv jobben og sørger for rette fårer.

Det ser du godt på litt kuperte jorder.

Plogen justerer seg selv, drar seg ikke til siden og holder innstillingene. Da får du full gjennomskjæring. Det, og den gode gjennomstrømmingen, anser jeg som de største fordelene med plogen, sier Aurland.

Aurland styrer iPlough'n fra traktor­ skjermen, men har også lagt styringen inn i joysticken på traktoren. Dette ble klargjort hos Felleskjøpet. Han kan blant annet justere vinklingen av plogen og pløyedybden ved å justere dybdehjulet.

– Jeg bruker dette ganske aktivt, blant annet på vendeteiger og i ytterkanten av jorder for å få jevn pløye, sier han.

Mange finesser – Dette er en helt ny måte å bruke plog på som krever noe opplæring og tilven­ ning, sier Rolf Cato Bjørvik i Felleskjøpet.

– Her kan du stille inn både bredde, dybde og tilting fra skjermen i traktoren underveis. Og iPlough har mange tek­ niske finesser. Med hydraulisk dybdehjul får du jevnere pløye når plogen går inn og ut av fåra som en semiplog, uten de karakteristiske «trekantene» du får med

NORSK: Ingen tvil om at det dreier seg om norsk matproduksjon når Sigbjørn Aurland pløyer med flagget på panseret på sin John Deere 6250R Black Edition og norsk­ produserte Kverneland 2500 iPlough bak.

FORNØYD: Rolf Cato Bjørvik (t.h.) i Felleskjøpet har solgt tre iPlough i Solør. Sigbjørn Aurland er godt fornøyd etter å ha brukt den på 700-800 mål i fjor høst.

STYRING: Innstillingene av iPlough styres enkelt fra skjermen i traktoren.

andre ploger. Dette kan programmeres inn. Du kan også enkelt innstille dybden på siste draget når du pløyer vende­ teigen, slik at du ikke får en dyp tomfår mot resten av pløgsla. Det samme gjelder en enkel programinnstilling for tilting og dybde når du skal lage markeringsfår.

Det er også egen programinnstilling for å montere plogen av og på traktoren.

Plogen smalnes, dybdehjulet går ned og tårnet rettes opp så det står i 90 grader.

Når du hekter på plogen igjen, går begge trekkstenger likt opp i plogen, forteller Bjørvik.

Vendehodet kan frikoples slik at ­iPlough'n kan kjøres på dybdehjulet som en henger under transport. Når en ikke må løfte plogen, kan en kjøre med mindre dekktrykk på veien. Dette er en løsning som nå også finnes på andre Kverneland-ploger. Aurdal har imidler­ tid ikke tatt med denne løsningen. Han kjører heller ikke med forploger, blant annet fordi han fjerner det meste av ­halmen til bruk i ammekufjøset. For­ plogene kan reguleres enkelt par for par.

– Det har vært morsomt å reise rundt og sette i gang med å pløye med denne ­plogen, sier Bjørvik, som har ­demonstrert bruken med en John Deere 6140M og 4-skjærs iPlough.

Selv om plogen er litt lengre og tyngre å løfte, har ikke denne modellen hatt noen ­problemer med å håndtere den. ­Traktoren er kjørt med laster.

Legger ikke om strategien

-J

eg holder meg til planen, sier ­Sigbjørn Aurland foran årets vekstsesong.

– Jeg kjøpte drifts­ midler i fjor høst, slik at kostnads­ nivået mitt ikke er vesentlig større enn ellers. Jeg ser ­heller ikke noe poeng i å gjøre endringer. Det er jo en grunn til den strategien jeg har lagt tidligere. Det er ut fra et ønske om å opprett­holde et visst avlingsnivå ved å utnytte potensialet i jorda uten å utarme den, sier Aurdal.

I år kommer Aurland til å dyrke bare bygg i kornproduksjonen.

– Det er litt tilfeldig. I fjor hadde jeg

noe rug som ble veldig bra, men det er ikke aktuelt å kjøre rug etter rug med tanke på mjøldrøye. År om annet har jeg en del hvete, men ikke i år, forteller han.

– Det er mye diskusjon om at bygg i dag er mer lønnsomt enn mat­ hvetedyrking?

– Ja, det er nok en realitet i mange ­tilfeller. På den annen side ønsker jeg å produsere hvete. Det er noe eget ved å dyrke hvete og få god matkvalitet.

Det gir meg en viss stolthet. Derfor prøver jeg gjennom alle mine kanaler å påvirke til at vi får fram nye hvete­ sorter som er på høyde, eller bedre enn byggsortene.

SAMVIRKE

#02 2022

25

SPIRIT INLINE

Nærkontakt i såbedet Nærkontakt har skapt frustrasjon og utfordringer for mange under ­pandemien. Men i såbedet er det motsatt! En passe mengde gjødsel nær såkornet, såkalt kontaktgjødsling, sikrer som regel kornet en god start.

Väderstads nye kontakt­gjødsel­kombi – Spirit InLine – er skreddersydd for formålet.

Tekst: Håvard Simonsen

K

ontaktgjødsling gir ofte ­raskere og jevnere opp­ spiring, og kan være en forsikring for å gi kornet en god start. Mange såmaskiner har utstyr for å legge startgjødsel sam­ men med såkornet, og Väderstad har nå kommet med en kontaktgjødselkombi – Spirit InLine. Konseptet kan passe godt inn i en strategi for å få mest mulig ut av gjødslingen.

Med de skyhøye prisene er det viktig å bruke mineralgjødsla så riktig som mulig, og noen hovedgrep er velkjente.

SAMME RAD: Spirit InLine legger såkorn og gjødsel som «nærkontakter» i samme rad.

26

SAMVIRKE

#02 2022

• Ved å begrense gjødselmengden ved såing og supplere næringstilgangen med delgjødsling ut over i sesongen, får en bedre mulighet til å tilpasse gjødselmengden til vær og vekstfor­ hold og hvordan kornet utvikler seg.

• Hvis en i tillegg kjører variert tildeling innenfor skiftet med presisjonsutstyr og tildelingsfiler som kan hentes via Atfarm, CropSAT eller Yara N-Sensor, utnytter en gjødsla enda mer optimalt.

• Kontaktgjødsling ved såing om våren er godt tilpasset en strategi med ­delgjødsling, og kan ytterligere for­ sterke effekten av gjødslingen.

Kontaktgjødsling Kontaktgjødsling innebærer at såkorn og gjødsel plasseres gjennom samme sålabb, slik at gjødsla blir liggende få centimeter fra såkornet i jorda. Kornet får da raskere tilgang til næringsstoffene og en bedre start. Særlig gjelder dette fosfor, som beveger seg langsomt i jorda, spesielt ved lav jordtemperatur og tørre forhold om våren. Det blir derfor ofte gitt en liten mengde fosforrik startgjød­ sel i tillegg til hovedmengden med annen mineral­gjødsel. De fleste såmaskiner kan leveres med startgjødselutstyr (gjødsel-/ frøkasse).

Dersom det legges for store mengder gjødsel tett inntil såkornet, kan det oppstå sviskader på kornet. En må derfor begrense mengden, og det er ulike løs­ ninger med skåler og labber som blander gjødsla inn i jorda eller legger den litt under eller til siden for såkornet, for å unngå dette.

Her er InLine aktuell Väderstads Spirit InLine er utviklet som en «ren» kontaktgjødselkombi, der en bruker kun ett gjødselslag og legger alt sammen med kornet i samme sårad.

Forutsetningen er fortsatt at gjødsel­

ENKLERE: Dersom man velger bare Crossboard som forredskap, vil InLine være en enklere og rimeligere modell enn de andre Spirit-utgavene.

mengden ikke er for stor. Väderstad anbefaler å ikke bruke mer enn ca. 5 kg N/daa, men dette kan variere noe med gjødseltype.

– Spirit InLine vil passe godt der det ikke er behov for å gi så store gjødselmengder om våren. Det kan være hos brukere som har mye husdyrgjødsel og planteprodu­ senter som praktiserer delgjødsling.

Maskinen er selvsagt godt egnet der det er ønskelig med en rask etablering, for eksempel om en har korte tidsvinduer å arbeide innenfor. Under slike forhold er det fint å kunne legge nærings­ stoffer, ikke minst fosfor, nær såkornet.

InLine er dessuten svært aktuell ved høstsåing, der det normalt brukes bare små mengder gjødsel, og kanskje først og fremst gjødsel med mye fosfor og kalium, sier Jesper Thuresson, som er Väderstads nye markedsansvarlige for Norge.

Først i Solør Den første 600C InLine-modellen som er solgt i Norge tas i bruk i Solør til våren.

Det er en 6 meter maskin, men InLine fås også som 4 meter.

– Det blir spennende å se Spirit InLine i bruk i Norge og høre om de praktiske erfaringene med maskinen. Når den er

kommet ordentlig i gang, vil vi ha mer å vise fram, sier Thuresson. Han håper koronasituasjonen letter slik at det blir enklere å reise på tvers av landegrensene igjen.

– Det er ikke noe annet vi heller vil enn å treffe bønder og kunder. For meg som er ny er det viktig å komme til Norge, skape relasjoner og lære norsk landbruk å kjenne, sier Thuresson. Han har både bakgrunn og utdanning innen land­bruk, og har samboer som driver melke­ produksjon.

Korn og gjødsel i hvert sitt rør InLine-modellen er konstruert spesielt med tanke på kontaktgjødsling. Fra hver av beholderne blåses såkorn og gjødsel ned i sålabben gjennom adskilte slanger/ rør.

– Dette sikrer jevn og nøyaktig utmating av både såkorn og gjødsel. I og med at gjødsel og såkorn går i separate slanger, blir det ingen kontakt mellom såkorn og gjødsel. Vi har valgt denne løsningen for å unngå at gjødselpartikler fester seg til kornet, for det kan føre til at gjødsel­ partiklene drar fuktighet ut av kornet og forårsaker sviskader, sier Thuresson.

InLine er en enklere modell enn sine

søstre i Spirit-klassen, som Fix- og ­Nordic-utgavene. Inline 600C (6 meter) har 4000 liters såkasse som den andre 400C (4 meter). Også InLine kan leveres med ulike forredskaper.

– Avhengig av hvilken type forredskap som anvendes, er InLine en rimeligere modell som heller ikke har like stort trekkraftbehov, sier Thuresson. Han ­antyder at traktoren foran en 6 meter og 4 meter bør ha henholdsvis 170-180 hk og 140-150 hk, for å ha krefter nok til jevn kjøring i all slags terreng.

«Spirit InLine vil passe godt der det ikke er behov for å gi så store gjødsel­mengder om våren.»

Jesper Thuresson Markedsansvarlig i Norge Väderstad

SAMVIRKE

#02 2022

27

VÅRONN

Fintuner gjødslinga med N-Sensor – I fjor hadde jeg tusen mål med legde. Det er veldig mye og veldig dårlig økonomi! Og det er selvfølgelig fordi jeg har gjødslet for mye.

Det sier ­Johan Børresen, som i år tar i bruk Yara N-Sensor for å fintune ­gjødslinga. Vi lot han møte Tore Skryten, som har kjørt N-Sensor siden 2015, for å diskutere erfaringene.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

D

et er siste dagen i januar og høsthveten hos Johan ­Børresen i Trøgstad ligger uten snødekke på frossen mark. Plantene ser fine ut etter god etablering i fjor høst, men ingen vet hva våren bringer.

– Det er alt for tidlig å bekymre seg, ler Børresen. Han har ikke latt seg skremme av at han i fjor måtte så om igjen over 2 000 mål på grunn av at høstkornet ikke klarte vinteren, og har sådd 2 200 mål med Kuban høsthvete også til denne sesongen. Men han har forberedt seg bedre for å gjødsle riktigere og investert i en Yara N-Sensor ALS2. Det er den aktive modellen som kan skanne biomassen i åkeren også når det er mørkt og selv om det er fuktighet på bladene.

– Kjøpet av N-Sensor er for å få mest mulig ut av åkeren, blant annet jevne ut avlingen og slippe legde, sier han.

Børresen dyrker 2 600 dekar korn og nesten 300 dekar med gras, inkludert beiter og kantsoner. Han har 35-40 ammekyr og praktiserer høstkalving for å frigjøre tid til planteproduksjonen om våren og sommeren. Han selger kalvene når de er vel et halvt år gamle, slik at det bare er kuer på beite på sommeren.

I tillegg til tallemøkka fra eget fjøs, får han møkk fra to kyllinghus og ett hønse­ hus. Han bruker også slam på rundt 300 dekar i året.

28

SAMVIRKE

#02 2022

– Jeg prøver bevisst å bygge opp den stive leirjorda vi har her med husdyr­ gjødsel, kalking, drenering og andre tiltak, sier han.

Mye husdyrgjødsel og slam gjør ­N-Sensoren enda mer aktuell for å ­tilpasse bruken av mineralgjødsla.

Børresen synes det er mye usikkerhet rundt husdyrmøkka. Virkningen er forskjellig fra år til år, og særlig i tørre år synes han det går langt ut i sesongen før han ser noen effekt av den. Det skaper noen dilemmaer i forhold til bruk av N-Sensoren. Både Børresen og Skryten er opptatt av at første delgjødsling i bygg skal gis tidlig, men sensoren er avhengig av et visst plantenivå for å kunne regi­ strere biomasse på en god måte.

– Vekststadiet bør ha kommet til zadoks 25 for å få riktig måling. Men i kombi­ nasjon med husdyrmøkk vil jeg tro en riktig strategi i vårkornet vil være å vente og se an litt. Kanskje bør åkeren ha kommet til strekningsstadiet før du kjører N-Sensoren. Selv prøver jeg å delgjødsle bygg på buskingsstadiet, sier Skryten.

Bygg – Jeg har heller nesten ikke annet enn leirjord, sier Tore Skryten, som i år har vel 1 100 dekar med ren plante­ produksjon i Ullensaker.

– Strategien er å så mest mulig høstkorn, i hvert fall når det er forhold til det. Jeg har kjørt N-Sensor i 7-8 år, og det er særlig i høsthveten jeg ser nytten av den.

Jeg bruker sensoren stort sett også i alt vårkornet, men der er justeringsrommet mindre. Det er kanskje annerledes hos Børresen som har mye husdyrmøkk, sier Skryten.

Børresen sier at også hans erfaring er at det er skummelt å være for sent ute med delgjødsling i bygget, for å oppnå optimal vekst.

Skryten grunngjødsler bygget med ca. 9 kg N/daa ved såing. Han mener du fort kan tape avling med lavere nivå. Etter at han gikk over til delgjødsling, har han ikke redusert fosfor og kalium på våren, bare nitrogen. De siste årene har han grunngjødslet med Fullgjødsel 20-4-11, men i år blir det Fullgjødsel 17-5-13.

Børresen gir ofte 10 kg N/daa med Full­ gjødsel 25-2-6 for å få nok kalium. Begge

Børresen sier han har de høye gjødsel­ prisene i tankene, men at det ikke har vært avgjørende for kjøp av N-Sensor.

– Det som betyr mest er å få oversikt og kunnskap om hvordan tiltakene vi gjør egentlig virker. Her tror jeg N-Sensoren kan fortelle oss mye når vi får detaljerte biomassekart som kan sammenlignes med avlingskart fra treskeren, jord­ prøvekart og hva vi ellers gjør, sier Børresen.

SNART VÅR: Kuban-hveten lå snøbar og startklar under besøket hos Børresen. F.v. Johannes Bye, Even Kristian Mangerud, Tore Skryten og Johan Børresen.

tilpasser delgjødslingen til utviklingen i åkeren, men gir sjelden særlig mer enn totalt 15 kg N/daa til bygg.

– Grunngjødslingsnivået er interessant ved bruk av N-Sensor i vårkorn. I vår­ gjødslinga sikter vi mot å tilføre nok fosfor og kalium i forhold til normen, og komplettere med nitrogen senere i sesongen. Når vi bruker maksimalt 14-15 kg N/daa, og i år skal vi sikkert tenke oss om før vi gjødsler mer, er det begrenset hva en har å spille på med N-Sensoren ut over i sesongen, sier Even Kristian Mangerud, som er teknisk sjef i Felles­kjøpet. Han bistår i opplæring av N-Sensor-brukere og hvordan sensoren kan koples opp mot John Deeres presi­ sjonsverktøy gjennom Operation Center.

Høstkorn Børresen og Skryten har begge begynt å gjødsle med YaraMila Høst 8-10,520 til høstkornet. Skryten bruker også startgjødsel, Opti-START 12-23-0, og det er noe også Børresen vurderer. Målet er å gi høstkornet nok, eller alt, fosfor og kalium om høsten, og delgjødsle med bare nitrogen eller en nitrogenrik gjødsel fra våren av og ut over sesongen.

Første delgjødsling på våren kjøres med «flat» tildeling, mens de neste del­ gjødslingene foretas med N-Sensor for å variere mengden etter veksten.

– Jeg kjører stort sett to delgjødslinger

før en tredje og siste proteingjødsling til mathvete, men hvis potensialet er stort, hender det jeg gjødsler tre ganger før proteingjødslingen. Hos meg blir normalt første «flate» gjødsling gitt ca.

10. april. De to neste gjødslingene med N-Sensor foretas som regel første og siste uke i mai. Jeg prøver alltid å få mat­ kvalitet, og siste proteingjødsling skjer vanligvis 10.-15. juni, forteller Skryten.

Ved de første delgjødslingene anslår Skryten et ønsket gjennomsnittlig N-nivå ut fra hvordan han vurderer åkeren. Her er Yara N-Tester, som måler N-opptaket i plantene, et ­hjelpemiddel for å fastsette N-behovet. Ved siste gjøds­ling for å sikre høyt nok protein­ nivå i hveten, bruker Skryten program­ met «Absolutt kalibrering». Han angir forventet avling og hvilket proteinnivå han sikter seg inn mot, og så styrer ­N-Sensoren gjødselsprederen ut fra dette.

– Jeg ser alltid på gjødselprisen, men legger mest vekt på å få tilført riktig med næring, understreker Skryten.

Hverken Skryten eller Børresen har så langt anlagt null- og maksruter i åkeren.

I nullrutene gjødsler en ikke, mens en i maksrutene gjødsler mer enn det som brukes i åkeren. Slik kan rutene hjelpe til å vurdere hvor mye nitrogen som frigjøres fra jorda og om det vil være mer å hente ved å gjødsle enda hardere.

NS-gjødsel eller kalksalpeter?

I år kommer Skryten til å bruke kalk­ salpeter til all delgjødsling i høstkornet.

– Prisene på OPTI-NS og kalksalpeter har jevnet seg mye ut. Forskjellen var 2-3 kr/kg N da jeg kjøpte, og da velger jeg kalksalpeter. Ved forsommertørke eller ­gulning i åkeren tror jeg kalksalpeter har mye raskere og sikrere effekt. Kalk­ salpeter gir også mye større fleksibilitet, blant annet at du er mindre avhengig av nedbør for at den skal løse seg opp. Kalk­ salpeter gir også en viss kalkeffekt, og det tror jeg er gunstig for kornet i vekst­ fasen. Det snakkes om at pH ­forandrer seg mye gjennom vekstsesongen, og at rotutviklingen kan øke 50 prosent ved å heve pH-nivåer fra 6,5 til 7. Hvis pH-en synker i den viktige buskingsfasen kan kalksalpeter kanskje bidra til høyere pH og bedre vekst, sier Skryten.

– Dette er spennende, og jeg savner mer interesse rundt slike problemstillinger fra rådgivingssiden. Rådene som gis blir fort for generelle.

– Hva kan N-Sensoren bidra med i en avansert gjødslingsstrategi?

– Jeg er hundre prosent sikker på at N-Sensoren er flinkere til å tildele riktig mengde enn det jeg klarer selv.

Jeg må selv fastsette nivået, men det er ­forskjeller i åkeren som jeg ikke ser.

Den fordelingen foretar sensoren, sier Skryten.

SAMVIRKE

#02 2022

29

OPPLÆRING: Johan Børresen har gått flere kurs hos Felleskjøpet og Even Kristian Mangerud i vinter for å være klar til bruk av John Deeres Operation Center.

FLINKERE: – Jeg er hundre prosent sikker på at N-Sensoren er flinkere til å tildele riktig mengde enn det jeg klarer selv, sier Tore Skryten, og diskuterer mulighetene med Even Kristian Mangerud.

KARTLESING: Hva kan biomassekartene fra N-Sensoren brukes til? Diskusjonen går ivrig mellom f.v. Tore Skryten, Johan Børresen, Even Kristian Mangerud og Johannes Bye.

Sensor-sprøyting Skryten benytter N-Sensoren også til sprøyting.

– Jeg bruker den til soppbehandling og vekstregulering. Da virker den motsatt av når jeg gjødsler, og har på høyere dos­ er der det er frodig åker, forklarer han.

Skryten bruker i gjennomsnitt 15 liter vann pr. dekar, litt avhengig av d ­ ysevalg.

N-Sensoren styrer vannmengden fra 10-12 til 18-20 liter pr. dekar, slik at tildelingsdosen varierer fra ca. 65 til 135 prosent. Det er dysene som begrenser variasjonsmulighetene.

Børresen har også tenkt å kople sin nye N-Sensor opp mot sprøyta.

– Helt siden jeg kjøpte N-Sensoren har jeg sagt at den kanskje største verdien for meg, som ikke har landbruksutdanning, er at den er ble en øyeåpner i forhold til å søke agronomisk kunnskap andre plasser, sier han.

Kursing og faglig miljø Ved Felleskjøpets avdeling på Mysen er det kjørt flere kurs for kunder i bruken av John Deeres presisjonsverktøy, og Børresen har deltatt på tre kursrunder i vinter.

– Vi har hatt med de som er mest ­interessert og de som kanskje har mest å hente. Johan har vært med i ei gruppe på fire fra nærområdet her. De har sett mulighetene som ligger i dette og gjort hjemmeleksen sin og lagt inn alt av ­opplysninger i My John Deere og ­Operation Center. For det er jo slik at du må bruke tid og gjøre jobben selv,

30

SAMVIRKE

#02 2022

for å få et godt utbytte av teknologien.

Det ­handler om dokumentasjon og planlegging av drifta, sier ­maskinselger Johannes Bye. Han har vært med på å arrangere kursene sammen med ­mekaniker og AMS-ekspert Erik ­Håkenby.

– Dette har vært så vellykket at vi har hatt tre kursrunder med nye grupper i region 1, som omfatter Akershus og Østfold, sier Bye. – Jeg synes systemet er blitt enklere og enklere å bruke, ikke minst med de siste oppdateringene som er kommet. Du kan sitte på vinteren og legge inn avlings­ kartene fra treskeren og hva du har gjort på de forskjellige skiftene i My John Deere, og ha alt klart til våren. Selv er jeg mest nysgjerrig på å se avlingskartene i forhold til det jeg har gjort, for å finne ut av hvorfor det gikk bra et sted og galt et annet sted, sier Børresen, som også legger vekt på at han nå har dokumenta­ sjonen tilgjengelig på alle plattformer enten det er traktorskjermen, PC'en eller smarttelefonen.

Børresen trekker fram at kjøpet av N-Sensoren og bruk av John Deere-­ teknologien har gjort at han treffer like­ sinnede som er like interessert som han selv. Det er et poeng Skryten deler.

Sømløs infoflyt Mangerud peker på at data nå flyter trådløst mellom mobil, PC og traktor eller tresker via JDLink.

– Operation Center har også fått mange flere verktøy og abonnementet er blitt gratis, understreker Mangerud. Han viser blant annet til den nye «Arbeids­ planleggeren» i Operation Center, der en kan legge inn alle operasjoner på et skifte på forhånd.

– Det fine med JDLink, siste display og antenne på taket, er at du kan planlegge jobbene på forhånd og trykke på «send til traktor», så popper alt opp i arbeids­ lista på skjermen når du svinger inn på jordet. Vil du gjøre jobben annerledes, kan du bare overstyre informasjonen på skjermen, forklarer Mangerud.

– Da John Deere for 15 år siden presen­ terte sin nye teknologi, framsto det som science fiction. Men nå er vi der. Jeg er imponert over hva John Deere tenkte og har fått til, sier Bye.

TRAKTOR

John Deere lanserer selvkjørende traktorer Nå kan du gå ut av ­traktorhytta og styre traktoren fra en app på mobilen.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

I

en direktesendt p ­ ressekonferanse lanserte John Deere sin første auto­ nome selvkjørende traktor 4. januar 2022. John Deere har brukt en standard 8R-traktor og lagt til komponenter som gjør den selv­kjørende. Et nytt bremsesystem stopper traktoren når det er ­nødvendig.

Tre par stereokameraer i fronten og det samme bak ser etter hindringer på jordet mens traktoren kjører. ­Systemet bygger på kunstig intelligens og maskinlæring, og det har allerede

trent på over 50 mil­lioner landbruks­ bilder. John Deere-traktorer har styrt selv etter GPS-en i lang tid, og de har også stoppet automatisk for hindringer.

Men nå kan bonden gå ut av traktor­ hytta og styre traktoren fra en app på mobilen. ­Traktoren stopper og sender melding om det skjer noe som krever innsats fra bonden, f.eks ved behov for å fylle drivstoff eller om det skulle dukke opp noe uidentifiserbart på kameraet.

Systemet vil bli til salgs i USA i løpet av 2022.

«Systemet bygger på kunstig intelligens og maskinlæring, og det har allerede trent på over 50 millioner landbruksbilder.»

SAMVIRKE

#02 2022

31

ETTERMARKED

NY ARBEIDSPLASS: Teamet på verkstedet ved Felleskjøpet Otta har nærmest fått en ny arbeidsplass etter at det nye verkstedet åpnet dørene. Fra venstre: Even Åldstedt Løken, Tommy Moen Lauvstad, Kristoffer Lien, Torgeir Holen, Amund Groven, Erik Fuglum, Hans Bjørn Hansen, Jonas Tangen.

Norges mest moderne ­traktorverksted En investering på mange millioner og 1200 nye kvadratmeter: Otta er blitt sentrum for service på traktorer.

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

32

SAMVIRKE

#02 2022

GOD PLASS: De ansatte har gode arbeidsdager i det nye verkstedet.

Her skal det litt til å gå opp i hverandre.

I

november 2020 kunne verksted­ leder Torgeir Holen og staben hans ta i bruk det topp moderne ­verkstedet ved Felleskjøpet på Otta. Stedet ligger midt i smørøyet for dalførene i Gudbrandsdalen i alle retning­er, og er blitt et sentrum for ser­ vice av grønne traktorer – og alle andre maskiner hos kundene til Felleskjøpet.

Det er ikke mange landbruksverksteder hvor hver mekaniker har egen kontor­ plass, men Torgeir Holen mener dette sier mye om framtida.

– Her tar hver mekaniker ansvar for ­jobben de utfører og holder tett ­dialog med kunden. På denne måten får kunden førstehånds informasjon og det er ikke lenger nødvendig å forklare det i flere ledd internt før kunden får beskjed.

Direkte og god dialog gir økt kunde­ tilfredshet, sier Holen.

Fjerndiagnose og ekspertalarm – Vi står midt i en digital revolusjon. Nå for tida sitter mekanikerne mye med feilsøking over nettet. Programvare­ oppdateringer kan sendes digitalt. Vi trenger ikke reise ut til kunden like ofte, men kan fjerndiagnostisere. Vi legger for eksempel inn opptaksfunksjoner av sensorer, slik at vi også kan få registrert sporadiske feil uten å være fysisk til stede.

– Dette opptaket sender vi direkte til John Deere sine ingeniører for analyse, så når vi først reiser ut vet vi allerede hva som er galt og hvilke komponenter vi må ha med oss. Det betyr både lavere regning og kortere ståtid for kunden, sier Holen.

Oljeanlegg og traverskraner Helt fra starten ble de ansatte tatt med på råd for å si sin mening om hvordan

EGEN DATAPLASS: Det er ikke alle verkstedarbeidere som også har egen arbeidsplass med datamaskin.

verkstedet på Otta skulle utformes.

40 millioner kroner senere er land­ bruksverkstedet på Otta rett og slett hypermoderne.

– Vi har jobbet med skisser over verk­ stedet i fire år. Nå er vi endelig i havn, og det er ikke en centimeter vi ville endret, sier Holen.

Masse plass, to traverskraner som til sammen kan løfte 11 tonn og et moderne oljeanlegg er noen av fasilitetene verk­ stedet på Otta kan skilte med. For å ivare­ ta sikkerheten er alle dører og verksted­ porter fjernstyrte med adgangskontroll.

– Vi har også installert et moderne vaskeanlegg for traktorer, dette gjør at vi kan levere ut igjen rene traktorer fra service, uten ekstra kostnad for kunden.

På bakgrunn av dette, kommer kunden med traktoren inn til verkstedet, samt at vi får utført en bedre service.

– Med eget oljeanlegg slipper vi å håndtere så mye emballasje lenger. Nå kommer det bulkbiler og fyller tankene.

Leverandøren overvåker mengden i tankene selv, så vi trenger ikke tenke på at det skal gå tomt. Tidligere brukte vi bøtter og plasttanker på 1000 liter. Nå er vi i førersetet hva kommer til bærekraft på dette stadiet også.

– Det er også et stort pluss at vi ­faktisk kan kjøre et vogntog tvers gjennom verkstedet. Dermed kan vi bruke traverskranene til å løfte tunge land­ bruksredskaper av en trailer. Med topp moderne anlegg ligger vi også veldig langt framme når det gjelder HMS. Det er veldig viktig for oss i Felleskjøpet, sier Torgeir Holen.

Stor forbedring Til sammen er det 15 ansatte tilknyttet staben til verkstedleder Torgeir Holen.

Da er også verkstedavdelingen i Skjåk inkludert.

Kristoffer Lien er både ­produktteknikker og verneombud ved avdelingen på Otta.

Da vi var innom hallen var han i ferd med å bytte en tetning i et nav. I tillegg hadde ekspertalarmen til John Deere sendt melding om feil ved motor­ temperatur.

– Vi har en ekspertalarm på at ­motoren ikke er varm nok. Vi får da en epost fra John Deere om å kjøre konkrete feilsøkinger utover de feilsøkingene John Deere selv har utført i denne alarmen.

Nå skal vi få reparert dette raskt, og på grunn av ekspertalarmen ­oppdages feilen før den skaper større skade. ­Enklere jobb for oss, og bedre økonomi for eieren.

Spektakulær åpningsfest Holen og medarbeiderne hans tok i bruk verkstedet allerede i november i 2020. På grunn av koronarestriksjoner ble åpningsfesten utsatt i nesten ett år, men i begynnelsen av oktober 2021 ble verkstedet åpnet med en spektakulær konsert.

Torgeir Holen startet som verkstedleder ved Felleskjøpet Otta i 2012.

– Arealet hadde blitt altfor lite, og i et prosjekt som dette blir de andre om­ rådene også automatisk innlemmet.

Dermed tok det mer tid, men nå har hele anlegget her på Otta fått et skikkelig løft. Alle forretningsområdene har blitt fornyet, sier Holen.

Da Holen startet ved avdelingen for ni år siden var det fem mekanikere ansatt.

I dag er det 10 ved avdelingen på Otta.

– Det har vært en eventyrlig utvikling her. En utbygging til 40 millioner viser at Felleskjøpet satser i Gudbrandsdalen.

Det er også viktig å nevne at det meste av arbeidet er utført av lokale leverandører.

Det er både vi og våre eiere selvsagt glade for, sier Torgeir Holen.

SAMVIRKE

#02 2022

33

ETTERMARKED

Minimal ståtid Han mener nøkkelen for å lykkes er å ha evnen til å snu seg rundt.

– Vi setter vår ære i å finne løsninger for kundene slik at de får hjelp fort. Vi skal være på alerten. Det er ingen som kjøper maskiner til opp mot to millioner, for deretter å vente flere dager på service.

Fordelen vår er at vi er så mange at vi kan prioritere fortløpende. Målet vårt er å ha minimal ståtid samt riktig reparert første gang.

– Før vi får maskinen inn på verksted har John Deere kjørt diagnose for oss gjen­ nom ekspertalarmen. Vi vet hvilke deler vi trenger. Ekspertvarsler er proaktive varsler for å utføre service basert på tele­ matikkdata fra maskinen. Ekspertvarsler gir handlingsrettede anbefalinger for å redusere diagnose og reparasjonstiden og bidrar dermed til mere oppetid på maskinen. Med ekspertalarmen til John Deere vet vi om problemene nærmest før kunden opplever at han har et problem.

Det er da vi kan snakke om service på et nytt nivå, sier Torgeir Holen med et smil.

Gamleverkstedet ble salgshall Verkstedlederen og teamet gleder seg til hver dag på jobb.

– Jeg er også glad for at vi fikk involvert alle sammen fra første stund. Her kan ingen ansatte komme og si at noe burde vært endret med det nye verkstedet. Det er lett å bygge et godt verksted når vi har en stabil arbeidsplass med engasjerte og dyktige ansatte med bred kompetanse.

Det gamle verkstedet på Otta har blitt omgjort til salgshall for traktorselgerne på Otta. Kjetil Steineide har jobbet i Felleskjøpet i over 25 år, og passerte tusen solgte traktorer i 2016.

– Vi flyttet inn her i april. Det har blitt noe helt annet enn det vi hadde før.

Tidligere måtte vi spa fram traktorene i snøværet. Nå har vi dem utstilt inne i en varm salgshall. Det har enkelt sagt blitt et nytt arbeidsliv, og en ny opplevelse for kundene våre, sier Steineide og smiler.

FORNØYD: Verkstedleder Torgeir Holen har god grunn til å smile. Nå leder han trolig landets mest moderne traktorverksted.

Løsningen når råmelka uteblir Pluss Råmelkserstatning til kalv, lam og kje bør være i alle fjøs hvis råmelka uteblir, ved lite eller dårlig kvalitet på råmelka. Pluss Råmelkserstatning kan også gis til spedgris og føll som tillegg ved lite eller dårlig råmelkskvalitet.

Produktet er fremstilt av tørket råmelk fra ku, fra første utmelking, og inneholder livsnødvendige antistoffer (IgG).

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no/pluss

34

SAMVIRKE

#02 2022

NY VEDSTANDARD

NY VEDSTANDARD:

Hva betyr det for ­vedprodusentene?

Ny norsk standard for ved gir norske vedprodusenter et objektivt grunnlag for å differensiere prisen.

Tekst og foto: Øyvind Stranna Larsen

H

STRENGE KRAV: Bjørk klasse ekstra har de strengeste kravene i den nye standarden.

Mange vedprodusenter leverer ved som tilfredsstiller de nye kravene i denne klassen.

østen 2020 fikk Norge en ny norsk vedstandard «NS 4414:2021 Ved til brensel».

Den gamle standarden var fjorten år gammel, så mange i bransjen mente det var på høy tid med en revidert versjon.

Treslagsreint eller blandet. Inntil 23 prosent fuktighet. Inntil 5 prosent av kubbene kan ha råte.

Klasse 3. Alle treslag inkludert bakhun.

Treslagsreint eller blandet. Inntil 23 prosent fuktighet. Inntil fem prosent av kubbene kan ha råte.

Ikke lovpålagt Den nye standarden er bygget over samme lest som den gamle. Innen bygge­næringen er aktørene lovpålagt å følge enkelte bestemmelser i Norsk Standard, men en slik forpliktelse finnes ikke innenfor vedbransjen. Det er altså ikke noe formelt krav om at ny norsk vedstandard må følges. Standarden gjør det derimot lettere for selger og kjøper å differensiere ved av ulike kvaliteter.

Kravene til vedkvalitet har vært økende de siste årene, og det vil helt klart ha markedsmessige fordeler dersom man produserer og markedsfører ved innen­ for en bestemt klasse. Også kundene vil nok etter hvert registrere at det nå har kommet en ny standard og dermed bestille ved med bestemte klassekrav.

Produsenter som selger til bensinsta­ sjoner og andre utsalgssteder vil trolig møte krav om at veden skal oppfylle kravene til en bestemt klasse.

I tillegg har alle klassene krav til stand­ ard lengder, tverrmål på kubbene samt krav om ingen muggdannelse.

Dette er klassene Som i den gamle standarden har også den nye vedstandarden fire klasser.

Bjørk klasse ekstra. Kun bjørk. Inntil 20 prosent fuktighet. Ingen råte.

Klasse 1. Ask, bjørk, bøk, eik og rogn.

Treslagsreint eller blanding. Inntil 20 prosent fuktighet. Inntil fem prosent av kubbene kan ha råte.

Klasse 2. Blandet fyringsved. Alle treslag.

Mindre svevestøv I den nye standarden er fuktighets­ kravene i klasse 2 og 3 redusert fra 25 prosent i den gamle standarden til nå 23 prosent. Årsaken er nyere under­ søkelser som dokumenterer vesentlig økning av svevestøvutslippene fra 23 prosent og oppover. Standarden setter også helt bestemte krav til hvordan fuktighetsmåling skal skje. Målingene skal foretas på splittet kubbe, på minst tre tilfeldige kubber fra samme kunde­ leveranse. På hver kubbe skal det tas tre målinger: En måling fem centimeter inn fra hver av endene, og en i midten av kubben.

Praktiske eksempler Standarden inneholder også noen tillegg med informative sider. Her finnes et eksempel på merking av fyringsved, typiske vekter for bjørk, gran og furu i småsekker og storsekker, samt egenvekt og vekt per kubikkmeter for 20 norske treslag beregnet ut fra 20 prosent fuktig­ het. I det siste tillegget i standarden har man satt opp et praktisk eksempel på utregning av energimengden i ved. Den nye standarden selges av Standard Norge og kan kjøpes både på nett og på telefon.

Prisen er kr 530 eks. mva, pluss porto.

SAMVIRKE

#02 2022

35

SAUEFÔRING

VÅRENS VAKRESTE EVENTYR: Riktig fôring av søya hele året er en forutsetning for at lamminga blir en god opplevelse for mennesker og dyr.

Foto: Camilla Mellemstrand.

Riktig søyefôring gir best helse og økonomi For å oppnå best resultater med friske dyr og god tilvekst trenger søyer og lam riktig fôring. Formel-sortimentet til søya har flere produkter. Kjenner du godt til fôrets ulike egenskaper, og velger du riktig kraftfôr?

36

SAMVIRKE

#02 2022

Tekst: Ingrid Strømstad, fagsjef

HVILKEN FORMEL-BLANDING ER DEN RETTE FOR DEG? Kraftfôr

Godt grovfôr moderat ­lammetall

Svakt grovfôr

Middels /godt grovfôr Høgt ­lammetall

Ved fri tilgang av kraftfôr etter lamming

Støttefôring på tidlig beite

Ønske om soyafri fôring

Økologisk produksjon

Formel Sau

0

Formel Sau Ekstra

0

Formel Sau Intensiv

0

Formel Linnea Sau

0

Formel Grov

0

Natura Sau = Kraftfôret er spesielt godt egnet til dette

= Godt egnet

= Kan brukes

0 = Ikke tillatt

«Kraftfôr bidrar med nødvendig ­energi og ­protein, men også viktige vitaminer og ­mineraler.»

G

rovfôr er og blir det viktig­ ste fôrmiddel til sauen. Men fra høgdrektighet til søye og lam kan gå på godt nærings­ rikt beite, er det en periode der søya skal prestere like mye som en toppidrettsutøver. Fosterveksten er stor og lammas behov i dieperioden er krevende. Det er derfor nødvendig å supplere med kraftfôr. Kraftfôr bidrar med nødvendig energi og protein, men også viktige vitaminer og mine­ raler. Formel Sau er en av vår eldste Formel-blandinger, men i likhet med de andre kraftfôrblandingene våre er den årlig inne til oppgradering, slik at produktet stadig blir bedre. Ny forsk­ ning blir vurdert, og tatt i bruk der det er hensiktsmessig, slik at vi alltid har et kraftfôr som er optimalt. Felleskjøpet har et bredt sortiment med kraftfôr til sau, der vi tilstreber oss å treffe kundens ulike behov. God kjennskap til pro­ duktene gjør det lettere å velge riktig til din produksjon.

God dyrevelferd er god økonomi Når lamminga starter, er det som å gå opp til eksamen. Da skal vi få svar på om arbeid og forberedelser i forkant gir

ønsket resultat. Lavt lammetall, høg lammedødelighet og syke søyer tærer på økonomien og humøret. Tiltak som bedrer dette, er tett forbundet med fôring av søya gjennom hele året. Riktig mengde mineraler og vitaminer er en viktig faktor. Når dyra får mer enn 0,5 kilo kraftfôr er mineral- og vitamin­ behovene dekket, men det er jo kun en kort periode gjennom året at de får det. Mesteparten av året går dyra uten kraftfôr og det er nødvendig med ­supplement av alle de viktige vitaminene og mineral­ene. Grovfôret, også beite, har lavt innhold av spesielt ­mikromineraler.

For å sikre god dekning bør det gis et ­vitamin og mineral-tilskudd. Velg et Pluss produkt med totalstempel. Spør i butikk eller din salgskonsulent om råd.

Mer E-vitamin og metionin Felleskjøpet har i de siste åra økt inn­ holdet av både E-vitamin og metionin i våre blandinger. Dette er viktige tiltak for å bedre søyas helse og sikre færre dødfødte lam. Vi benytter også organisk selen i vårt sauekraftfôr. Norge har lavt innhold av selen i grovfôret, derfor er dette et viktig mikromineral å tilføre gjennom fôret. Sammen med E-vita­

min bidrar dette også til livskraftige lam. Organisk selen gir en noe bedre overføring fra mor til lammet via melka, enn uorganisk selen.

Til lamma anbefaler vi Formel Lam. Et nyfødt lam er ingen drøvtygger, og det er derfor viktig at kraftfôret som de får har «litt ekstra». Vårresepten til Formel Lam inneholder blant annet ­C-vitamin og jern. I tillegg har den litt høyere proteininnhold enn høstresepten for å gi lamma en god start. Økte råvarepriser I år ser vi økning i råvarepriser. Både protein, men også vitaminer, ­mineraler, fett og andre ingredienser gir økte ­kraftfôrpriser. Det er derfor ekstra viktig vi benytter rett type og mengde kraft­ fôr. Kjenner du til grovfôrets innhold av ­protein og energi kan du velge rett produkt og mengde for best øko­nomisk resultat. Kraftfôrmengde bør alltid tilpasses grovfôret og vommas funkjon.

Flere tildelinger gjennon døgnet, spesielt ved høge kraftfôrmengder, gir mer stabil pH i vom og bedre utnyttelse av både grovfôr og kraftfôr.

SAMVIRKE

#02 2022

37

KORNKONFERANSEN

– Vi har satt oss et ­ambisiøst mål om å bedre inntektsmulig­ hetene i landbruket slik at næringsutøvere i landbruket skal ha samme inntektsmulighet som andre grupper. Jeg ser fram til at partene i landbruksforhand­ lingene skal lage en nødvendig plan for inntektsopptrapping for jordbruket.

Tekst: Karstein Brøndbo

LANDBRUKS- OG MATMINISTER SANDRA BORCH PÅ KORNKONFERANSEN 2022

Kornkonferanse med nye politiske signaler

D

et sa landbruks- og mat­ minister Sandra Borch på den digitale kornkonfe­ ransen, som ble overført på fk.no tirsdag 18. januar, og som du kan se i opptak der.

- Første uka i regjering var vi i gang med tilleggsforhandlinger med ­næringa, og vi har fått til en kompensasjon på 754 millioner kroner for økte kost­ nader til gjødsel og bygningskostnader.

For kornprodusentene vil dette bidra til bedre likviditet, selv om kostnads­ økningene har fortsatt etter dette, og det er krevende for mange. Vi har lagt til 200 millioner i investeringsmidler utenfor jordbruksavtalens rammer.

Summen på 950 millioner er en histo­ risk stor tilleggsbevilgning mellom to

38

SAMVIRKE

#02 2022

jordbruks­oppgjør. Selv med økte priser hos N ­ ortura og en god etterbetaling fra TINE, er det en sterk ubalanse mellom inntekter og kostnader. Situasjonen er krevende for mange. Jeg har stor forståelse for ­situasjonsbeskrivelsene fra faglagene, og vi har de siste ukene arbeidet med å finne en løsning som kan kompensere for de økte strømutgiftene.

Her vil Landbruksdirektoratet utbetale kompensasjon uten søknad basert på forbruksdata i slutten av februar, sa Sandra Borch.

Hun viste til at Budsjettnemda skal belyse kostnadsutviklinga for 2021 og 2022 foran jordbruksforhandlingene.

Men det er ikke en automatikk i at alle kostnader skal kompenseres. Prisene på mat øker internasjonalt, og det gir også

muligheter for prisøkninger på norske landbruksvarer, uten at konkurranse­ kraften til norske matvarer svekkes.

- Kan statsråden gi kornbøndene et løfte om at det bare er å gjøre våronna som vanlig?

- Det er et alvorlig spørsmål for meg å gå inn på hvert enkelt gårdsbruk å anbefale det. Det kan jeg ikke. Jeg kan si at regjer­ingen arbeider aktivt med å bedre den situasjonen som er rundt de ekstra­ordinære kostnadene. Selv om jordbruksforhandlingene handler om inntektsåret 2023, så er jeg innstilt på å også utbetale deler av det i 2022, det som går på de økte prisene. Jeg skjønner at det er en krevende situasjon som mange står i. Det jeg kan love er at denne regjer­inga ønsker en ny kurs i norsk landbrukspoli­

MULIGHETER OG UTFORDRINGER MED NY REGJERING: På Kornkonferansen møtte styrelederne Bjørn Gimming i Norges Bondelag og Anne Jødahl ­Skuterud i Felleskjøpet statsråd Sandra Borch til ­diskusjon, med Bondelagets Sigrid Hjørnegård som ordstyrer.

REALISTISK OPTIMIST: Deltidspensjonert Nibio-forsker Ivar Pettersen i Alo-Analyse mener at 90 prosent norsk matkorn i 2030 er mulig.

tikk, og vi jobber med de to sporene som er den akutte krisen rundt økte kost­ nader, der det vil komme utbetalinger i to runder i februar. Og så går vi inn i det som blir et veldig viktig jordbruks­ oppgjør til våren, hvor denne politikken skal fastsettes, som skal bidra til å endre kursen i norsk landbruks­politikk og tette inntektsgapet, svarte Sandra Borch.

Glad for politiske signaler - Det er mye usikkerhet, og vi har en kostnadsgalopp som vi ikke har sett maken til. Det utfordrer oss alle på en ny måte og vi vet ikke hvor lenge det vil vare. Jeg ble veldig imponert over kornprodusentene og alle norske bønder som satset igjen etter 2018. Landbruket har en egen evne til å finne løsninger, og vi har i et samspill med myndighetene

også tradisjon for å få inndekning for de kostnadsøkningene som har vært, så det er betryggende å høre at ministeren er så tydelig på at de vil skape trygghet for norske matprodusenter. Skal vi nå de måla som er satt for norsk sjølforsyn­ ing, må vi produsere mer mat på norske ressurser. Det er oppdraget som vi skal bidra til å finne gode løsninger på, sa Anne Jødahl Skuterud som er styreleder i Felleskjøpet.

- Vi skal klare å levere det bonden trenger i sesongen, og Felleskjøpet spiller også en viktig rolle for å holde kostnadene nede. Vi har kronepåslag, så dette er ikke galopperende inntektskilde for Felleskjøpet. Vi skal gjøre en jobb for norsk landbruk, og står på hver dag for det, sa styrelederen.

«Skal vi nå de måla som er satt for norsk sjølforsyning, må vi produsere mer mat på norske ressurser.»

Anne Jødahl Skuterud Styreleder i Felleskjøpet

SAMVIRKE

#02 2022

39

KORNKONFERANSEN

Felles satsing på 90 prosent norsk matkorn Forskere, møllere og dagligvarekjedene er enige om økt matkornandel i norske brød opp til 90 prosent i 2030. To forskere har skissert hvordan dette er mulig.

Tekst: Karstein Brøndbo

D «Fra å sloss om kakestykkene, kan ­bransjen ­samarbeide om å gjøre kaka ­«norske kornprodukt» mest mulig verdi­full.»

Ivar Pettersen Nibio-forsker

40

SAMVIRKE

#02 2022

eltidspensjonert Nibio-for­ sker Ivar Pettersen har sam­ men med Christian Anton Smedshaug i AgriAnalyse tenkt høyt om rammevilkår, politikk og tiltakene for å få 84 tusen tonn ekstra norsk mathvete inn i norske brød og frokostblandinger, selv om ­uforutsigende avlinger gjør det krevende.

Målrettet bruk av import 17 tusen tonn Vi må gå fra å erstatte norsk produk­ sjon vi ikke får til selv til å importere for å utfylle norsk produksjon og til å øke verdien av den produksjonen vi får til selv. Dette er krevende fordi det påvirker hvordan tollvernet administreres, og det må utredes nærmere, foreslo forskeren.

- Norske forbrukere forbinder norsk korn med kvalitet. Utfordringen avhenger av om vi lykkes i verdikjeden med utvikling av konsumet av grove typiske norske kornsorter som bygg, havre og rug, og erstatter importerte produkter av havre og rug, sier Ivar Pettersen. Han har delt opp utfordringen i spiselige kakestykker:

Utviklingen av prognosearbeidet 17 tusen tonn Prognosene må brukes til å finne ut hvordan vi best forvalter det norske kornet; Lagringen, logistikken, markeds­ føringen, tilpasningen av resepter osv. i en digital kornforvaltning som vil komme.

Ubalanse i kvalitetsfordelingen 25 tusen tonn matkorn må import­ eres fordi det er ubalanse mellom de kvalitets­klassene som dyrkes og de som mølleindustrien trenger for å bake gode brød. De to siste årene har det blitt for mye Mirakel i klasse 1. Her har Felles­ kjøpet ­allerede signalisert bedre betaling på klasse 3 for å justere dette.

Bufferlagre mot avlingssvikt 10 tusen tonn Vi må bygge en buffer på ca. 50 ­tusen tonn mathvete av rett kvalitet for å motvirke variasjonen i avling. Det krever ­investeringer, men det gir også en økt robusthet.

Bedre bakeresepter og melblandinger 17 tusen tonn - Er det mulig å bygge inn større fleksi­ bilitet? Kan man gå fra at all variasjon gir merkostnader og bryderi til at man kan høste verdier av forberedt fleksibilitet?

Dette krever sterk samordning mellom møllene, bakerne og dagligvarebransjen, og bakehåndverket en viktig buffer for å kunne håndtere variasjonen.

Verdikjedeoptimalisering 17 tusen tonn Fra å sloss om kakestykkene, kan ­bransjen samarbeide om å gjøre kaka «norske kornprodukt» mest mulig verdi­ full. Dette krever en viss samordning i verdikjeden, sterke merkeordninger og sertifisering, samtidig som man har differensiering og konkurranse.

CROPMAP

Lag tildelingsfiler sjølv med pris­vinnande CropMAP Det nye programmet CropMAP er no til­ gjengeleg i Noreg og hjelper deg med å finne ut kva du bør fokusere på å forbetre.

Tekst: Jon Ole Botnevik, utviklingsleder ­presisjonsjordbruk

C

ropMAP er eit kart- og analyse­ verktøy og er det nyaste tilskotet i Dataväxt-universet.

Det nyttar posisjonsbestemte kart av mange typar og man kan lage tildelingsfilar for fleire inn­ satsmiddel basert på karta sine. Dataväxt lanserte CropMAP på Agroteknikk i november og fekk stor merksemd blant publikum. I tillegg vart CropMAP, som offisiell Agroteknikk-nyheit, premiert med Sølvakset!

Pakkeløysing med CropPLAN Her i Noreg er CropMAP inkludert i CropPLAN-abonnementet. CropPLAN er eit gardstyringsprogram som gjev deg full oversikt over skifta dine, lagerstatus på innsatsmiddel og økonomi, inkludert dekningsbidrag ned på skiftenivå. Det inneheld ein grovfôrmodul for grovfôr­ produsentar, med oversikt over alder på enga og eigendefinert inndeling av arbeid og innsatsmiddel etter slåttar.

Er det ønskje om meir nøyaktig inn­ sikt i maskin- og drivstoffbruk kan ein installere LogMASTER, som registrerer tid og hastigheit i tillegg til at den hentar motor­data frå traktoren. I CropPLAN kan vekstsesongen planleggjast og ein kan setje opp gjødselplan utifrå jord­ prøvar og avlingsnivå.

CropMAP les alle karta dine I CropMAP lastar ein opp kart over jorda si, anten det er jordprøvar, avlingskart,

biomassekart, grøftekart eller andre kart ein har tilgjengeleg, så lenge dei er posisjonsbestemte. Karta knytast til dei forskjellige skifta og i analyse-visninga kan ein opne opp til 4 forskjellige kart ved sidan av kvarandre. Det gjer det enkelt å samanlikne karta og finne ut kva faktor som har mest å seie for variasjo­ nen på skifta sine. Deretter kan ein lage tildelingsfiler basert på den avgjerande faktoren, anten det er filer for gjød­ sel, såkorn, sprøytemiddel eller kalk.

Til­delingsfilene kan lagrast som den filtypen ein sjølv ønskjer og støttar dei fleste leverandørar av presisjonsutstyr.

Få full utnytting Med tanke på det siste årets prisutvikling er det viktigare enn nokon gong før å få mest mogleg ut av driftsmidla man til­ fører jorda si. Då er det viktig å ha fokus på pH. Kanskje skal man kalka med vari­ ert mengde i år, for å jamne ut forskjellar og få jamnare vekst og kvalitet? Er det i år man skal byrje med å variere mengda såkorn? Eller dele opp og variere gjøds­ linga si? I CropMAP kan man få satt opp filer for å gjere alt dette!

Tilbod på CropMAP og CropPLAN No kan du kjøpe CropPLAN, som inklu­ derer CropMAP, til berre 3 250 kroner for eitt heilt år og få med tre timar opp­ læring og rådgjeving frå Norsk Land­ bruksrådgiving! Les meir og bestill på cropplan.no

SAMVIRKE

#02 2022

41

EGGPRODUKSJON

Forbedret fôrings­strategi gir mer bærekraftig ­eggproduksjon

Tekst: Hanne Christine Øverli, produktsjef

Det er flere gode grunner til å fôre norske ­verpehøner med mindre protein og aminosyrer ut fra et bærekraftperspektiv. I et ­prosjekt gjennomført av Felleskjøpet Fôrutvikling og Felleskjøpet Agri i 2021 fant vi at det er fullt mulig å få til et fôr som gir mindre miljø­belastning, like god produksjon og bedre ­lønnsomhet. Under ser du åtte gode grunner til å endre din fôringsstrategi.

GODT RESULTAT: Eggprodusent Morten Engan er blant produsent­ ene som har testet ny fôringsstrategi med godt resultat. Her er han avbildet sammen med fôringssrådgiverne Anne Line Dørum og Guri Johansen .

42

SAMVIRKE

#02 2022

ÅTTE GODE ­GRUNNER TIL Å FÔRE MED ­MINDRE PROTEIN

M

iljøbelastningen fra eggproduksjon skyldes hovedsakelig nitrogen­utslipp fra gjødsel til luft og miljø. Nitrogenet i ­gjødsla kommer fra overskuddsproteinet som tilføres i fôret. Ved å redusere proteinet i kraftfôret, samtidig som god p ­ roduksjon ­opprettholdes, vil mer av proteinet utnyttes. For å tenke bærekraftig er det viktig å skifte fokus fra råprotein til fordøyelige aminosyrer og fra eggvekt til eggmasse og totaløkonomi i hele innsettet. Et fôrkonsept ­basert på dette prinsippet ble testet hos produsenter og resultatet vargodt så over­ Kromat Verp muliggjør presisjonsfôring av norske verpehøner med bevisende atresultat. en ny fôrveiledning ble bra lansert høsten og 2021. økonomisk Det er samtidig for miljøet bidrar til god dyrevelferd.

Forbedret fôringsstrategi gir bedre økonomi Felleskjøpet har videreutviklet fôrsortimentet til verpehøns og gir nye fôranbefalinger som gjør det enklere å styre mot dine produksjonsmål.

En mer presis fôring tilpasset dyras behov, reduserer overskudd av næringsstoffer.

Det bidrar til bedre fôrutnyttelse, bærekraftig produksjon og gode produksjonsresultater.

Egg Vedlikehold Tilvekst Fôrprotein

Overskudd - ugunstig for økonomi, miljø og helse

Det nye sortimentet og anbefalingene bidrar til mer bærekraftig bruk av næringsstoffer og reduserer unødvendig overskudd. Når overskuddsnitrogen begrenses, blir ammoniakkproduksjon og klimagassutslipp mindre, ugunstig bakterievekst reduseres og hønene bruker fôret mer effektivt.

ØKONOMI

STANDARD Høy eggvekt

God fôrutnyttelse og lavere fôrkostnad

PERIODE

19-45

Kromat Verp 1

Kromat Verp 2

Topproduksjon

Fra 45

Kromat Verp 1 S

Kromat Verp 2 S

Midtproduksjon

55

Kromat Verp 2 S

Kromat Verp 3 S

Sluttproduksjon

65

Kromat Verp 3 S

Alder i uker

19-26

Kromat Verp Opp

65

Kromat Verp 4 S

Sluttproduksjon

Tiltaksblandinger

BEDRE LØNNSOMHET: Fôringsstrategien som heter Økonomi gir best fôrutnyttelse og lave fôrkostnader. Kromat Verp Opp er en tiltaksblanding som bør brukes der fôropptaket er lavt i oppverpingsperioden.

1) Bedre luft i fjørfehuset. A ­ mmoniakk i luften reduseres ved mindre over­ skuddsprotein og dette gir bedre luftkvalitet og mindre luftveisirrita­ sjon for både folk og dyr. Det er vel hyggeligere å jobbe der det er lettere å puste og dyra trives?

2) Mindre eggvasking. Overskudds­ protein er kjent for å gi utfordringer for tarmhelse hos dyra. Det kan bidra til ubalansert tarmflora og bløt gjødsel som gir skitne egg. Med bedre tarmhelse sparer du tid og arbeid ved eggvasking. Tid spart, er penger tjent!

3) Redusert antall XL egg. M og L egg gir bedre betalt og med rett inn­ hold av fôrprotein blir det enklere å kontrollere eggvekten mot slutten av innsettet. En reduksjon i antall XL egg gir bedre inntekt.

4) Mindre klink og knekk. Som et ­resultat av færre XL egg får man bedre skallkvalitet og færre egg som må sorteres ut. Dette betyr mindre trekk for utsortering og mindre klin på eggbåndet.

5) God dyrehelse og dyrevelferd. Nitro­ genet som ikke benyttes av dyra ­virker som mat for ugunstige tarm­ bakterier og gir en ubalansert tarm­ flora og bløt gjødsel. Et fuktig miljø, med en høy nitrogenbelastning, kan føre til sviskader og helseproblemer for dyra.

6) Bedre fôrutnyttelse. Høner som har god helse og lever i et godt miljø har en bedre fôrutnyttelse. Vinn-vinn?

Ikke sant?

7) Billigere kraftfôr. Protein er en ­kostbar del av fôret. R ­ edusert protein­innhold vil gi billigere kraftfôr­blandinger.

8) God samfunns- og miljøsamvittighet.

Det meste av proteinråvarene må importeres til Norge. Det betyr at vi bruker en del av verdens begrensede ressurser. Mer effektiv bruk av ressursene bidrar til økt selvforsyn­ ing for det norske landbruket og til reduserte Co2- utslipp som følge av at transporten reduseres.

SAMVIRKE

#02 2022

43

KRAFTFÔR

Aldri solgt mer ­kraftfôr til fjørfe Salget av kraftfôr til fjørfe har hatt en ­formidabel økning de siste åra. Nå tar ­Felleskjøpet Agri nye grep for å sikre enda flere bærekraftige løsninger.

Tekst: Sigbjørn Vedeld

I

2021 satte Felleskjøpet Agri ny rekord da samvirket solgte mer enn 220 000 tonn av kraftfôret Kromat til fjørfe. Dette er en næring i vekst.

Siden 2015 har Felleskjøpet økt ­omsetningen av fjørfefôr med 19 prosent.

– Det er gledelig å se at vi befester vår viktige posisjon på dette kraftfôret, som er en avgjørende innsatsfaktor for god drift og dyrevelferd, sier produktsjef for Kromat, Hanne Christine Øverli.

– Mest mulig norskprodusert Helsedirektoratet publiserer årlig ­rapporten «Utviklingen i norsk kost­ hold». Like før jul kom rapporten for 2021. Den viser at nordmenn har høyt forbruk av både egg og hvitt kjøtt.

«Engrosforbruket av hvitt kjøtt (fjørfe) økte fra 1 til 21 kilo per person per år i perioden 1959–2013, og har siden vært på et noe lavere nivå. I perioden 2015– 2019 gikk forbruket opp fra 18 til 20 kilo per person per år. I 2020 har engros­

44

SAMVIRKE

#02 2022

forbruket av hvitt kjøtt endret seg lite», skriver Helsedirektoratet.

I samme rapport kommer det fram at nordmenn spiste i snitt 13,4 kilo egg i løpet av 2020.

– Vi er opptatt av å bidra til at vi kan ha mest mulig norskprodusert mat.

Felleskjøpet Agri jobber langsiktig med å sikre gode forutsetninger for fjørfe­ næringa gjennom godt fôr og fôringsråd, som er selve grunnstenen i et godt liv for dyrene, sier Øverli.

Felleskjøpet var en av de sentrale aktør­ ene da en samlet næring gikk sammen og tok ut narasin av fôret til slaktekylling.

Antiparasittmiddelet ble assosiert med antibiotika. I dag tilsettes det ikke lenger narasin rutinemessig i fôret til slakte­ kylling.

Forskning på fôr, en nøkkel i bærekraftarbeidet Fjørfe spiser mye norske råvarer i dag, og det arbeides for å øke denne delen enda

SJEF: Hanne Christine Øverli er produktsjef for kraftfôr til fjørfe i Felleskjøpet Agri.

mer. I tillegg er Felleskjøpet med sitt fôrutviklingsmiljø sentrale i utviklingen av fôrblandinger til kylling med betyde­ lig redusert innhold av importert soya.

I Trondheim jobber Felleskjøpet ­Fôrutvikling med bærekraft- og øko­ nomispørsmål gjennom blant annet fôringsforsøk på NMBU, internasjonalt samarbeid, feltforsøk og ulike prosjekter.

Målet er å jobbe mot resepter som gir god effektivitet, og hvor proteinkildene samtidig brukes mer riktig.

– Ved å redusere proteininnholdet med cirka 1 prosent, kan man spare cirka 10 øre pr. kilo fôr med dagens råvarepriser.

Spesielt på verpehøner viser ny råd­ givning vi kom med i fjor at man kan fôre billigere enn det som gjøres i dag, og samtidig få like bra produksjon, sier Kari Ljøkjel, utviklingssjef, svin- og fjørfefôr i Felleskjøpet Fôrutvikling.

For slaktekylling er det utviklet et 3-faset fôrprogram, og for verpehønene har Felleskjøpet Agri lagt om fôr­ rådgivningen. Det jobbes aktivt med god dyrevelferd. For eksempel vil det nye fôrprogrammet i tre faser gi mindre ­proteinoverskudd i dyra, noe som er bedre for både dyras helse og for miljøet.

– Dette mener vi skal gi bedre ressurs­ utnyttelse og lavere kostnader. I sum en mer lønnsom og bærekraftig drift for bonden, sier Hanne Christine Øverli.

HOBBYHØNS GODT LIV: Christin Nordahl har seks høner i den ombygde lekestua i hagen på ­Nordstrand. Dette er en silkehøne.

TAMME: Hønene i hagen til Christin Nordahl på Nordstrand kommer raskt når matmor finner frem godbitene.

2021 ble hønas år I hvert fall hobby­høna!

Antallet urbane og små besetninger når stadig nye høyder.

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

F

ra 2020 til 2021 økte Felles­ kjøpet volumet av kraftfôr til hobbyhøns med nesten 400 tonn. Et grovt anslag ­tilsier at denne økningen mettet rundt 10 000 flere hobbyhøner i 2021 sammen­lignet med året før. Alt kraftfôr til hobby­høns som Felleskjøpet selger ­metter om lag 175 000 hobbyhøner og -haner i Norge. Hobbyhøns har vært i vinden i flere år og Felleskjøpet har doblet sin omsetning på kraftfôr til ­hobbyhøns fra 2016 til 2021.

- Hobbyhøns er tydelig mer populært enn noen gang. Mange ser nok nytten i å kom­ binere matauken i form av eggene hønene legger, og det faktum at hobbyhøns kan være tamme kjæledyr også, sier produkt­ sjef Idun Rosenfeld i Felleskjøpet Agri.

Pandemieffekt Hun merker at det har vært en spesielt sterk økning etter pandemien kom i mars 2020. Mange valgte å skaffe nye kjæledyr, og mange valgte høner til hagen, selv om portforbudet på grunn av fugleinfluensa har lagt en demper på gleden for de som helst ville hatt sine høns løse på tunet.

På Facebook har gruppa «Høner i hagen» over 27 000 medlemmer

GODT UTVALG: Fryd-serien til Felleskjøpet i­nneholder flere alternativer til hobbyfjørfe.

Disse kan også kombineres for å tilpasses nøyaktig til flokken.

Barna ut – hønene inn På Nordstrand i Oslo bor Christin Nordahl sammen med ektemannen. Da de to ­voksne barna flyttet ut for tre år siden, valgte Christin å omgjøre den gamle ­lekestua til hønsehus.

- Jeg har alltid vært glad i dyr, og andre i familien har også høner. Jeg koser meg masse med hønene, og i tillegg gir de oss egg hver dag. Tre år med høner har vært tre veldig gode år, sier Nordahl.

Selv om det er kaldt ute, har de seks hønene på Nordstrand det godt inne i den ombygde lekestua. Utenfor går hønene i et overbygd, inngjerdet område.

Utvider i 2022 Våren 2020 lanserte Felleskjøpet den nye fôrserien Fryd. Varianten Fryd Egg har hatt en sterk vekst i 2021, og i løpet av året har det blitt solgt 20-kilossekker av dette fôret for nesten 25 millioner kroner ut av Felleskjøpets butikker fra nord til sør i Norge. Dermed står dette fôret for over halvparten av kraftfôret som selges til hobbyhøns fra Felleskjøpet. Den nye premiumvarianten Fryd Gullkorn har også raskt funnet sin plass i norske hønsehus.

I tillegg til kraftfôret har også Felleskjøpet et bredt utvalg av tilbehør til hobbyhøns – alt fra drikkebøtter, fôrtrau til eggbrett og fotringer. Idun Rosenfeld forteller at Felleskjøpet vil utvide sortimentet og satsingen på hobbyhøns i 2022.

- I nytt sortiment til våren kommer blant annet fôr- og drikkekar til hobbyhøns laget av resirkulert materiale og småskala rugemaskiner. Vi ønsker å tilby hobby­ hønseieren «det bonden kan», men tilpasset hobbyhøns og hobbyhønseierens behov, sier produktsjef Idun Rosenfeld.

SAMVIRKE

#02 2022

45

GRØNTSEKTOREN

SKARNES: Store ­investeringer har gjort Odd Potatoes til et av potetpakkeriene som er lengst framme i støvlene.

Tekst: Sigbjørn Vedeld Foto: Trygve Sørli

S

Moderne potetpakking ved Glomma

iden tidlig på 90-tallet har Glomma potetpakkeri pakket tonnevis med poteter, meste­ parten fra egen produksjon på familiegården.

- Faren min solgte i starten mye poteter til Bama. Det ble så bestemt at de ville starte eget pakkeri. Vår familie bygde dette pakkeriet og leide det ut i 5-6 år.

Deretter har vi drevet selv, forteller Gustav Michelson (27).

går til matkasser. Poteter som kasseres ved pakkeriet selges videre til gårder, som tar det inn i fôring av kyr.

- Motivet med det siste er for å kvitte oss med det vi kaster. Potetsvinn er en ut­ fordring. Vi kunne solgt det til brenneri­ er, men da får vi regning ettersom prisen for frakten er dyrere enn det vi kan selge potetene for. Derfor har vi skapt en god sirkulær økonomi i at vrakede poteter går til fôr, sier Gustav Michelson.

Startet Odd Potatoes Hans far Odd Kolbjørn Michelson (63) er fortsatt driver av både gården og pakkeriet, men hele familien stepper inn i familiebedriften. I 2008 ble mye av potetene fra Glomma potetpakkeri solgt gjennom varemerket Odd Potatoes, fritt oppkalt etter bonden selv. I starten ble potetene solgt gjennom Smart Club, men dette forsvant da Coop kom inn på eier­ siden. Familien på Skarnes har beholdt varemerket.

I 2019 investerte familien i ny pakke­ maskin. I løpet av de siste ti årene har pakkeriet gått over i en stadig mer ­automatisert hverdag. Gustav har stått for mye overgangen.

- Det er mye av utdanningen. I løpet av de fire årene i Stockholm har jeg lært masse om maskiner, vedlikehold og automatisering. En utdanningsvei innen automasjon tror jeg er av veldig stor ­nytte for en fremtidig bonde, sier Gustav.

Han har ikke fullført skolegangen helt, men har heller prioritert å være med på driften av hjemgården og pakkeriet.

I tillegg til pakkemaskinen, er det kjøpt inn en robot, som i løpet av kort tid stabler 15 kilos potetsekker perfekt på paller. Oppdateringen av det elektriske anlegget har også gjort hverdagen enda enklere i pakkeriet.

- Jeg kan gå rundt med laptopen og nærmest bestemme hva som skje når, sier Gustav.

Odelsgutt Gustav har studert automa­ sjon i Stockholm, og har full kontroll på maskinene i pakkeriet.

- Vi blir enige om hva vi skal gjøre innad i familien. Selv er jeg jo oppvokst her i pakkeriet, og startet mest med å være i veien. Husk at det også kan være en veldig god start. Det var det i hvert fall for meg, sier Gustav og smiler.

I løpet av en sesong går det cirka 3000 tonn poteter ut fra pakkeriet. Det meste går inn til grossister i Oslo, som selger det videre til restauranter og grønnsaks­ butikker.

Automasjon Pakkeriet like ved Glommas bredd ­pakker også poteter i små pakninger som

46

SAMVIRKE

#02 2022

Tunge investeringer I 2015 kjøpte Glomma potet en optisk sorterer, som allerede hadde gått 50 000 timer.

- Den gjorde en god jobb på hvite ­poteter, men slet litt med røde. Etter hvert ble det mye vedlikehold og service.

Det ble feil på sylindre og mye leven.

I fjor investerte potetpakkeriet i en ny optisk sorterer fra Grønt Maskin, en Newtec Celox.

- Da ble vi også overbevist om at vi ville få enda mer ut av den dersom vi investerte i en ny poleringsmaskin.

Den vi hadde tidligere var en vanlig børstemaskin, hvor børstene lå i en ­vugge. Så fort en stein eller en stubbe gikk inn i den ble børstene ødelagt.

Derfor ble det investert i en trommel­ polerer fra WYMA, også forhandlet gjennom Grønt Maskin.

- Denne polereren er det råeste som finnes på markedet. Den er bygd på New Zealand, og har det største polerings­ systemet for grønnsaker i verden, sier Dag Fredrik Eftedal, selger av pakkeri­ utstyr i Grønt Maskin.

Senket svinnet Gustav Michelson har et svært godt førsteinntrykk av de siste investering­ ene.

- Nå har vi hatt drift med de nye maskinene i cirka et halvt år. Jeg må si det har fungert veldig greit, og det fjerner problemene vi hadde tidligere. En ny polerer og ny optisk sorterer har også senket svinnet betraktelig. Nå kaster vi færre poteter, sier 27-åringen.

Potetdyrkeren og -pakkeren i Sør-Odal håper på en fremtid hvor kundene bryr seg enda mer om hva som står på bordet.

- Det er så klart noe vi ser på som veldig positivt. Hvis folk bryr seg mer om hva de spiser, så kanskje de velger et produkt som ikke har blitt kjørt fra Trondheim til Oslo for pakking, for deretter å bli kjørt tilbake til Trondheim.

GULL FRA JORDA: Gustav Michelson med poteter fra eget pakkeri, før de går gjennom den splitter nye poleringsmaskinen og den optiske sortereren.

Gustav Michelson brenner tydelig for familiebedriften, bransjen, og ikke minst poteten.

- Vi bør bli enda mer obs på å vite hvor maten vi spiser kommer fra. Vi er heldige som kan sette tollgrenser på maten vi produserer. Det smaker jo litt bedre når det er norsk, sier den unge potetbonden med et smil.

Håper på mer løsvekt I pakkeriet fylles sekker på 15 kilo med poteter fra Odd Potatoes. F ­ amiliebedriften er fleksibel, og linja inne i pakkeriet kan bygges om etter behov. For eksempel til å fylle matkasser med poteter.

- Men det blir mye emballasje når du skal fylle halvkilosposer med poteter. Det blir mye arbeid og dårlig bærekraft. Jeg håper vi går mot en fremtid hvor kundene ­handler enda mer i løsvekt.

- Det er ikke så nøye for meg hvordan ting endrer seg, men jeg er interessert i å få redusert all emballasjen som kom­ mer til oss. I en butikk havner varene fort i tre lag med plast når du kommer hjem med dem. Det er ikke nødvendig.

Til slutt er det kunden som bestem­ mer, og dersom ingen kjøper disse små for­pakningene i plast, vil de jo til slutt forsvinne, sier Gustav Michelson.

Tross sin unge alder er Gustav Michelson blitt rutinert i potetnæringa. 27-åringen spiser gjerne potet i alle fasonger.

I pakkeriet går det mye i Asterix og Nansen, og i tillegg er sorten Osprey noe som går til en god bakepotet.

- Jeg er glad i poteter, men du skulle spurt min bestefar på 93 år. For ham finnes det ikke middag uten poteter, sier Gustav Michelson.

FAR OG SØNN: Gustav og pappa Odd Kolbjørn Michelson foran den nye poleringsmaskinen fra WYMA, innkjøpt fra Grønt Maskin AS.

Grønnsaksteknikk 2022 15. mars, Rygge

Velkommen til Grønnsaksteknikk, et faglig seminar for alle grønnsaksprodusenter. Hold av datoen og meld dere på i dag!

Seminaret arrangeres 15. mars på Carlberg Gaard i Rygge.

Vi starter 09.00 og holder på til cirka 16.00. A ­ rrangementet er ­gratis, og det blir enkel servering og kaffe gjennom hele dagen.

Du finner mer informasjon og påmelding på nettsidene til Grønt Maskin AS, grontmaskin.no

Glomma ­potetpakkeri

Grønt maskin AS

• Stiftet i 1990

• Ledende leverandør av ­kvalitetsutstyr til landbruket og grønnsakspakkerier i ­Norden i over 100 år

• Leid ut til Bama fra 2000-2005 • Egen merkevare: Odd Potatoes • Dyrker poteter på cirka 700 mål, hovedsaklig sortene ­Asterix, Nansen og Osprey • Leverer til grossister og ­matkasser • Driften har også 800 mål med korn • Familiedrift med tre genera­ sjoner potetprodusenter

• Grønt Maskins kunder er melkeprodusenter, kjøttprodusenter, kylling-, svine- og sauebønder, ­grønnsaksprodusenter samt grønnsakspakkerier • Hovedkontor i Rygge • Grønt Maskin er heleid datterselskap av Felleskjøpet Agri

SAMVIRKE

#02 2022

47

PLANTEVERN

Nye plantevernprodukter og ­endringer 2022 Tekst: Trond Chr. Anstensrud, produktsjef plantevern

T

il hver vekstsesong blir det gjerne godkjent noen nye midler, mens andre mister sin godkjenning eller må fases ut.

Til årets sesong er det foreløpig bare godkjent ett nytt soppmiddel i korn og ett insektsmiddel i veksthus. Dertil har Propulse fått utvidet bruksområde mot sopp i potet og oljevekster, og Sencor SC har igjen fått dispensasjon mot ugras i gulrot.

Balaya Nytt soppmiddel i alle kornarter. ­Balaya har både forebyggende og kurativ virkning, og inneholder de to virksomme stoffene mefentriflukonazol (Revysol) og pyraklostrobin. Revysol er et helt nytt virksomt stoff i gruppen ­triazoler (FRAC-kode 3), og i denne gruppen har det ikke kommet nye stoffer siden prothiokonazol. I enkelte rapporter fra utlandet er det rapportert om redusert effekt av triazoler på enkelte kornsyk­ dommer som hvetebladprikk. Revysol har derimot vist meget god ­effekt på mindre følsomme isolater. ­Balaya er

«For å oppnå god kontroll anbefales det å sprøyte t­ idlig, ved første tegn til ­symptomer på ­angrep.»

således et interessant soppmiddel å ­veksle med for å forebygge resistens.

Balaya har god effekt mot en rekke ­kornsykdommer, spesielt hveteblad­ prikk og byggbrunflekk (se plantevern­ katalogen 2022).

vernmidler. Produktet er plassert i avgifts­ klasse 3 og selges i 5 liters pakninger.

Sprøytetidspunkt. For å oppnå god kontroll anbefales det å sprøyte tidlig, ved første tegn til symptomer på angrep.

Behandling er tillatt fra begynnende strekning til avsluttet blomstring (BBCH 30-69). I hvete anbefales 75-100 ml/daa.

Ved angrep av hvetebrunflekk anbefales 50-100 ml Balaya + 20 ml Proline per daa. I bygg mot grå øyeflekk og bygg­ brunflekk anbefales 50-100 ml/daa. Ved kraftige soppangrep i begge korn­arter bør dosen økes til 150 ml.

Balaya er regnfast etter 1/2-1 time.

Avstand til vann er 10 m, men kan redu­ seres til 5 meter i vårkorn med 90% avdriftsreduksjon. I høstkorn er det krav om 10 meter vegetert buffersone (VBS).

Her kan avstand til vann kun reduseres i de tilfellene det er unntak for VBS. Balaya kan blandes med en rekke andre plante­

Mainspring Er godkjent mot skadeinnsekter på prydplanter i veksthus. Produktet inne­ holder et nytt virksomt stoff cyantranil­ iprol som bekjemper sommerfugllarver, trips og minérfluer. Cyantraniliprol er det første produktet fra diamidgruppen (IRAC-kode 28) på det norske markedet.

Som for andre insektsmidler bør ikke Mainspring brukes ensidig for å unngå resistensutvikling. Mainspring er farlig for bier og humler, men blomstrende planter kan sprøytes om det ikke er bier eller humler tilstede.

Mainspring er et systemisk preparat, og endelig et produkt som bekjemper amerikansk blomstertrips og andre tripsarter, i tillegg til minérflue- og sommerfugllarver. Dosering 10g/100 l vann (0,01%) fra 0,010 – 0,025 kg/daa avhengig av kultur (se etikett). Sprøyt ved begynnende angrep. Produktet er plassert i avgiftsklasse 1 og selges i ­pakningsstørrelser på 0,2 kg.

Plantevernmidler som utgår 2022/23 Produkt

Tillatt solgt

Tillatt brukt og lagret

Merknader

Nufarm MCPA 750

14.03.2022

14.03.2023

Erstattes av Agroxone

Steward

19.06.2022

19.09.2022

Siste bruksår!

Plantevernmidler som er på vei ut, men endelig dato ikke bestemt Produkt

Tillatt solgt

Tillatt brukt og lagret

Merknader

Sencor WG /600 SC

2022

2022

Metribuzin vurderes i EU

For mer informasjon se Plantevernkatalogen 2022 eller vår nettside, samt se lister hos mattilsynet.no

48

SAMVIRKE

#02 2022

Duplosan Super Er godkjent mot ugras i eng og beite uten kløver. Produktet er ikke nytt i det norske markedet, men vi har valgt å ta det inn pga. bredspektret ugras­ virkning. Duplosan Super består av tre velkjente fenoksysyrer; mekoprop-p, ­diklorprop-p og MCPA. Fenoksysyrer er som kjent systemiske og rene blad­ herbicider. Best virkning oppnås i varmt vær når ugraset er i god vekst.

Duplosan Super har god virkning mot en rekke tofrøblada ugrasarter, bl.a. høy­ mole, brennesle (stornesle), engsoleie og tistel. Dessuten er Duplosan det eneste godkjente middelet mot dikesvineblom og landøyda. Doseringen varierer fra 250–400 liter per daa avhengig av ­ugrasart.

Anbefalt sprøytetidspunkt er i godt etablert grasmark uten kløver, når ­frøugraset er på 2-4-blad stadiet og/eller rotugraset er på rosettstadiet til synlige blomsterknopper. Sprøyt på våren eller på håa/gjenveksten etterslått/beiting når temperaturen er >10-12 °C. Regn

de første timene etter ­sprøyting kan redusere virkningen. Duplosan Super har en behandlingsfrist på hele 21 dager før en kan slå eller slippe dyr på ­beitet.

Produktet er plassert i avgifts­klasse 3 og selges i 10 liters kanner.

Propulse SE 250 Er et soppmiddel i korn som til årets sesong har fått utvidet bruksområde mot sopp i oljevekster og potet. I raps og ryps har produktet god effekt mot storknollet råtesopp, skulpesopp og gråskimmel.

Propulse inneholder prothioconazol og fluopyram. Førstnevnte inngår i Proline og det andre virkestoffet er en SDHI, og Propulse er et alternativ istedenfor Proline eller Pictor Active. Dosering i oljevekster er 80-100 ml/daa og sprøytes ved begynnende angrep i blomster­ knoppstadiet fram til avsluttet blom­ string (BBCH 57-69). Behandlingsfrist i oljevekster er 56 dager. Avstand til vann i oljevekster er 5 meter.

I potet er Propulse godkjent mot tørr­ flekksjuke (Alternaria) med en dose på 45ml/daa. Anbefalt sprøytetid er ved

angrep fra midten av juli og to uker senere (BBCH40-89). Propulse anbefales som siste behandling mot tørrflekk­sjuke og i blanding med et tørråtemiddel. ­Behandlingsfristen er 21 dager. Propulse er regnfast etter 1-2 timer. Avstand til vann i potet er 3 meter. Selges i 5 liters pakninger.

Nufarm MCPA har fått nytt navn, og skal heretter hete Agroxone. Ellers er innhold og virkning som før!

Plantevernmidler som utgår Dersom et plantevernmiddel ikke får fornyet godkjenning fastsettes det en avviklingsperiode som maksimalt er på 18 måneder, 6 måneder for salg og ytterligere ett år for bruk. Behandlings­ prosessen blir mange ganger forsinket i EU, og derfor kan preparater vi regnet med skulle utgå fortsatt være godkjent.

Steward er unntaket! Den har mistet sin godkjenning og både siste salg og bruksår er i år (se tabell). I tabellene er det en oversikt over de mest aktuelle endringene for 2022.

SAMVIRKE

#02 2022

49

SAUEFÔRING

Utnytt potensialene med tilskuddsfôr – Her er fôret og drifta fantastisk. Men selv de flinkeste sauebøndene har nytte av å sikre ­tilgangen av mineraler og vitaminer!

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

D

et sier Åshild Tiller, fag­ konsulent på drøvtygger i Molde til ekteparet Jorunn Karin Kvernen og Hilmer Kleppe. De driver Dalen ­Sauegård som omfatter 11 bruk på øya Frei i Kristiansund.

– Ja, hundegraset er ensilert med Xtrasil LP eller Ultra, alt etter hvor høyt tørr­ stoff vi måler i steikeovnen før vi presser baller. Det har en fôrenhetskonsentra­ sjon på 0,94 Fem/kg tørrstoff ifølge analysene. Jeg får nesten sjokk når jeg ser hvor mye de spiser, og de trenger ikke mye kraftfôr. Men jeg er skeptisk til å justere ned kraftfôret så mye som Finn Avdem i Nortura anbefaler, sier Hilmer Kleppe.

GODT GROVFÔR: – Dette surfôret lukter så søtt og godt, og du ser at det fortsatt er mye grønt i det, sier Åshild Tiller til Jorunn Karin Kvernen og Hilmer Kleppe på Frei.

50

SAMVIRKE

#02 2022

Ingeniøren og økonomen veier rund­ ballene som de heiser inn med silotalja inn i de selvkonstruerte Islands-kassene i det arkitekttegna sauefjøset fra 2014.

Kassene har fronter som er hengsla høyt oppe for å gi god fleksibilitet, og muligheter til å justere avstanden mel­ lom bommene trangt for at sauene skal måtte snu hodet når de går tilbake, slik at de ikke drar fôret inn i bingene.

– Graset er slått i en streng med en 3-meters slåmaskin og fortørka en dag.

Men det er ikke rakt i, for sauen tåler lite jordbakterier, sier Hilmar.

– Vi har fôrplanleggingsprogram, og jeg kan godt regne på fôringa di, sier Åshild

DETTE KOSTER ­TILSKUDDSFÔRET Middel

Pris pr. enhet

Pr. sau pr. dag

Fri tilgang

250

0,25 kr

Ja

7086

0,19 kr

Ja

244

0,39 kr

Nei

4800

0,24 kr

Nei

Pluss Sau Mineralbøtte 22,5 kg

386

0,34 kr

Ja

Pluss Sau Mineralstein 15 kg

318

0,42 kr

Ja

Natura Minovit Sau 20 kg*

266

0,27 kr

Ja

Pluss Sau 20 kg pulver* Pluss Sau storsekk pulver 750 kg Pluss Sau 25 kg pellets* Pluss Sau storsekk pellets 800 kg

Priser er eks. frakt og mva pr. januar 2022 *inkl. rabatt for hel pall

«Presis fôring fram til lamming er dyrevelferd.»

Hilmer Kleppe Dalen Sauegård

Tiller når Hilmer etterlyser rådgivere som kan noe om fôring.

Fra hester til 160 vinterfôra sau – Vi er opptatt av at sauene skal ha grovfôr hele tida. Dessuten er vi ikke så unge og spreke at vi kan trille inn tonnevis med fôr, sier Jorunn Karin Kvernen. Som aktiv politiker i Kristian­ sund og tillitsvalgt i Nortura og Felles­ kjøpet trenger hun også et lettstelt fjøs og en god avløser. Bakgrunnen hennes er i ­tekstil og butikkdrift, og hun driver fortsatt nettbutikken dalensauegard.no, som selger barnetøy med gårds­motiver.

– Det første småbruket i Frei leide vi for å produsere høy til dattera på 12, som ­hadde fått seg hest. Fra en bonde på Lesja kjøpte vi ei brukt slåmaskin og ti ­kopplam. På høsten klarte vi ikke å slakte gimrene, og de har blitt til 160 vinterfôra sau, ler Jorunn Karin.

Flytter snart til fjøset Ekteparet Kvernen og Kleppe ser fram til en hektisk måned hvor de omtrent bor i fjøset og bare er hjemom for å vaske klær. Det er kontor, hvilerom og kjøkken i fjøset, og det kan være 10-12 lamminger i døgnet med det dobbelte av lam. 60-70 kopplam blir fôret opp med en automat fra DeLaval og en halv sekk Lambert melkepulver pr. lam. – Det har fungert bra. Vi har dosert litt kraftigere enn norm, det har gitt bedre mage, sier

Jorunn Karin. – Vi deler lammebingen i tre deler etter størrelse, og lammene får Formel Lam vår og høst, sier hun. Det var litt problemer med leddbetennelser hos lammene da fjøset var nytt, men det har blitt bedre. Et og annet kopplam dør uten at de har noen forklaring på årsaken.

– Vi er veldig nøye med hygienen under lamming. Desinfiserer mye, og fôrer svake lam med sonde, forteller Hilmar.

Justerer med kraftfôr – Presis fôring fram til lamming er dyrevelferd. Vi har søyer med fra 1 til 4 lam, og vi justerer fôringa med de to kraftfôrautomatene, for de skal være i riktig hold før lamming, sier Hilmar.

Han har bygget en vinkelgang inn i auto­ matene for å unngå stanging. Søyene får opptil 2 kg Formel Sau Intensiv. Utenom kraftfôret får sauene Pluss Saltstein Hvit og Pluss Sau Mineralstein. – Vi tok blod­ prøve av 10 sauer og fikk beskjed om at vi bare trengte å gi E-vitamin og biotin de siste 6 ukene før lamming, sier Hilmar.

Velg enkelt og sikkert tilskuddsfôr – E-vitaminet i graset taper seg med kon­ servering, og det er positivt å gi E-­vitamin både for brunst, fosterproduksjon, jur­ opp­bygging og for å styrke sugere­fleksen hos nyfødte lam. Men det er rimeligere å gi dette tilskuddet som en del av et multi­ tilskudd, som inneholder alt, enn å gi et spesialmiddel, sier Åshild Tiller.

– Alle sauer som får mindre enn en halv kilo kraftfôr pr. dag bør få tilskudds­ fôr. Multitilskuddet er vår rimeligste forsikring mot problemer. Det sikrer at det ikke er ett næringsstoff eller vita­ min som er minimumsfaktoren som begrenser veksten og produksjonen til sauer og lam, sier Åshild Tiller og viser til tønnestavmodellen – Med så mye grovfôr og lite kraftfôr som dere bruker, kan dere sikre til­ gangen på alle mineraler og vitaminer med Pluss Sau i pulverform i hele inne­ fôringssesongen, ca. 15-20 gram pr. sau pr. dag. Det er det enkleste og billigste tilskuddsfôret som dekker alle mineral­ er og vitaminer inkludert E-vitamin, i stedet for kun E-vitamin med selen og biotin. Dere dekker behovet godt med saltstein og mineralstein, men dere ville spart en god tusenlapp i måneden på å bytte ut mineralsteinene med Pluss Sau pulver i storsekk, sier Åshild Tiller.

– Dette er interessant, og det vil vi prøve, sier Hilmar. Han vurderer også å legge inn mineralbolus på 20-30 sauer til sommeren for å se om det har en positiv virkning. – Vi har for dårlig fjellbeite, og vi må også passe på at sauene ikke blir gående langs E39. Vi bruker drone og GPS-klave på hver tredje sau, slik at vi kan følge med på hvor de er, og flytte dem med hund og tilhenger når de er på feil sted, sier Jorunn Karin Kvernen.

SAMVIRKE

#02 2022

51

LOGISTIKK

Bring leverer ­tilskuddsfôret – Nå får vi oftere, raskere, bredere og ­ferskere levering av ­tilskuddsfôr til hele landet, sier logistikksjef Per-Kenneth Øye.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Bring

52

SAMVIRKE

#02 2022

BRING I NARVIK: Bring kjører med både små og store biler, og de utfyller Felleskjøpets vogntog med storsekk og bulktransport.

SAMVIRKE

#02 2022

53

LOGISTIKK

«Vi kan opprettholde et bredere sortiment over hele landet, vi kan levere raskere enn tidligere, og tilskuddsfôret vi leverer er ferskere enn før.»

LOGISTIKKSJEFEN: Per-Kenneth Øye i Felleskjøpet Agri kjøper transport for en milliard i året.

N

oen kunder lurer på om det kan lønne seg å sende ­tilskuddfôret med Bring.

– Vi får SMS fra Bring når varen er sendt fra Felles­ kjøpet. Vi kan følge med forventa levering på sporingen, og så tar sjåføren kontakt før levering. Det har fungert fint for meg, sier Kaare Furre Moan som driver med ammeku i Fauske og sist bestilte en pall mineralbøtter og en del saltstein. – Men som tillitsvalgt er jeg også opptatt av å sikre Felleskjøpets tilstedeværelse lokalt med både butikk, lager og vareruter. Jeg vil derfor gjerne se et regnestykke som viser at om­legginga er lønnsom, sier Moan.

logistikkarbeidet ute i organisasjonen og frigjør tid til salg og service. Det lønner seg.

Vi har stilt spørsmålet til Per-Kenneth Øye, som har ansvaret for å organisere strømmen av varer i Felleskjøpet.

Nesten aldri utsolgt – Siden april 2020 har vi levert alle varer til butikk direkte fra vårt sentrallager på Gardermoen, i stedet for å levere fra regionale lagre eller direkte fra fabrikk.

Unntatt er enkelte sesongvarer som leveres fra distriktslager. Automatisert påfylling i butikk og sentrallager med Relex gjør at vi nå nesten aldri er utsolgt.

Vi kan opprettholde et bredere sortiment over hele landet, vi kan levere raskere enn tidligere, og tilskuddsfôret vi leverer er ferskere enn før. Med regionale lagre hadde vi smalere sortiment og oftere tomt på lager, samtidig som vi hadde større svinn pga. varer som gikk ut på dato.

Bedre service – Vi legger om logistikken først og fremst for å gi bedre service til bøndene.

Dette går tilbake til Bondeløftet 2020. ­Butikkansatte brukte tidligere opptil 60 prosent av tida til varemottak, plukking av varer som skulle ut igjen på varerute og annet logistikkarbeid. Sentral vare­ distribusjon fra Gardermoen reduserer

Leverer på tunet – Bring har i samme periode også levert direkte på tunet til kunder på Vestlandet og nord for Dovre, når disse har bestilt via Min gård på nett eller via en t­ elefon til Kundeservice. Erfaringene etter to år er gode, og vi har hatt minimalt med reklamasjoner i forhold til antall leveranser. På Østlandet vil vi gå over til

54

SAMVIRKE

#02 2022

Per-Kenneth Øye Logistikksjef i Felleskjøpet

levering med Bring når Felleskjøpets nye sentrallager Flog på Gardermoen er i full drift, noe som er forventet fra midten av mars. Denne omstillingen gjør at vi også kan levere i områder der det tidligere ikke har vært vareruter, for eksempel til Dalsbygda i Nord-Østerdalen. Vi kan også levere oftere, om kunden ønsker det. Men det vil som regel lønne seg å bestille mer hver gang, når man først bestiller tilskuddsfôr og butikkvarer, siden det alltid vil være en minstefrakt pr. bestilling, sier Øye.

Noen varer passer ikke sammen – Men kunden kan ikke lenger få ­storsekker med kraftfôr og slikkestein med samme bil?

– Nei, det blir ikke vanlig. ­Storsekkene blir lastet på 50-tonns vogntog med kran for levering til kunder. Disse vogntogene er ikke egnet for å laste på ­Gardermoen, som er et høyeffektivt lager med laste­ ramper. Da er det urasjonelt at vi har biler som må laste om storsekker på uteområde for å få plass til paller og kartonger med varer. Vi har også enkelte steder fått så mange små leveringer på disse store vogntogene at vi har brukt flere dager på å få losset, sier Øye.

BRING PÅ FOSEN: - Veldig fint å slippe å hente dette med personbilen, sier Håvard Green, på Oksvoll i Ørland kommune ytterst på Fosen. Han får levert 625 kg Pluss Stjerna melkeerstatning til kalv med pallerabatt og 100 kg Pluss Sinku Pellets av Bring. Foto: Sara Stensland

Svært effektivt på Gardermoen – Vi er veldig effektive på Gardermoen, for vi har spesialisert oss på effektiv lagring, plukking og pakking for distri­ busjon til mange ulike kundegrupper, forteller Roar Jørgensen, som er sjef for sentral logistikk. – Ingen andre steder i Felleskjøpet kan vi plukke like mange varer pr. timeverk, og samtidig levere over 99,5% av det som blir bestilt – uten klager. Når så mange varer av Felles­ kjøpets store sortiment er lagret på ett sted, gjør det at en bestilling av til­ skuddsfôr nå også kan sendes sammen med andre driftsmidler. Alle varer plast­ pakkes, merkes og scannes inn på trailere fra Bring, som går i skytteltrafikk mellom hovedlageret på Gardermoen og Bring sin terminal på Alnabru i Oslo, sier han.

Lokal samordning i Posten – Bring og Posten har den tetteste lever­ ingsplanen i hele landet. Bring kjører med både små og store biler, de kan samordne leveranser fra flere leveran­ dører til hvert enkelt lokalsamfunn, og de skal ofte likevel kjøre samme vei for å levere dagens post, sier Øye. – Når det er sagt, så ser vi at det ikke er bra for kundene at store leveranser som inne­ holder mange paller ikke er så bra å få

levert med Bring sine biler, som kom­ mer med løftelem og jekketralle. Derfor ­jobber vi med løsninger der vi leverer store forsendelser med våre egne biler.

Fornøyde kunder – Andelen klager på leveranser fra Bring er svært lav, sier Thomas André Riiser, leder på Kundeservice hos Felles­kjøpet.

– Det er viktig for oss at kundene sier fra til oss hvis de ikke er fornøyd. Vi følger nøye med på tjenesten som Bring leverer, og vi har driftsmøter en gang i måneden, der særlige saker blir gjen­ nomgått, sier han.

Viktigst at varene kommer når de skal – Det var litt innkjøringsproblemer i starten, og vi har vært bortskjemt med gode lokalkjente sjåfører på våre vareruter tidligere, sier melkeprodusent og tillitsvalgt Tore Kaldahl på Namdals­ eid. Han viser til skader på noen sekker med melkepulver i starten. Men det har Felleskjøpet ordna opp i. Siden har det vært greit.

«Vi får SMS fra Bring når varen er sendt fra Felleskjøpet. Vi kan følge med forventa levering på sporingen, og så tar sjåføren kontakt før levering.»

Kaare Furre Moan Melkeprodusent

– Det viktigste for meg er at varene kommer når de skal. Da er det ikke så nøye hvem som står for transporten, sier han.

SAMVIRKE

#02 2022

55

FORMEL BIFF

Presisjonsfôring og nye behovsnormer til storfe med ny Formel Biff-serie Nye behovsnormer, bedre oversikt over grovfôrkvaliteten og store endringer i råvarekostnader er bakgrunnen for at Felleskjøpet oppdaterer Formel Biff-serie.

Tekst: Ann-Lisbeth Lieng, Felleskjøpet Agri og Margareth Opheim, Felleskjøpet Fôrutvikling

S

amtidig oppdateres anbefalinger på bruk av serien for bedre pre­ sisjon i fôring til okser. De nye tilrådningene er bedre tilpasset nye behovsnormer og dagens grovfôrkvalitet. Vi ser muligheter for å spare råvarekostnader ved å redusere inngangen av protein i kraftfôret, og samtidig oppnå minst like god tilvekst og slaktekvalitet i storfekjøttproduksjonen.

Felleskjøpet relanserer en kjent og kjær serie med nye navn og nytt innhold.

Formel Biff 2+, Formel Biff 4+ og Formel Biff 6+ Det nye sortimentet skal gjøre det enklere å velge riktig kraftfôr til oksene på den enkelte gård. Ved å vurdere tilgjengelige innsatsfaktorer opp mot målsetninger for produksjonen kan en bestemme en god strategi for fôringa. Generelt vil rase og tilvekstpotensiale virke inn, men også tilgang og kvalitet på grovfôr, ønsket tilvekst og rutiner i fjøset bør vurderes.

Formel Biff 2+ anbefales til NRF og lette raser som Aberdeen Angus og Hereford i mengder fra 2 kg per dag. Formel Biff 2+ passer veldig godt sammen med godt grovfôr og gir dekning av vitaminer og mineraler fra 2 kg kraftfôr per dyr/dag.

Formel Biff 4+ anbefales spesielt til tunge kjøttferaser som Charolais, Limousin og Simmental i mengder fra 4 kg per dag. Mengde kraftfôr bestemmes av grovfôrkvaliteten og ønsket tilvekst.

56

SAMVIRKE

#02 2022

Formel Biff 4+ egner seg også godt til NRF og krysninger.

Formel Biff 6+ anbefales når en skal gi mer enn 6 kg kraftfôr per dag. Det kan være i situasjoner med tunge kjøttferaser der vombelastningen blir for stor ved bruk av Formel Biff 4+. Formel Biff 6+ kan brukes i fri tilgang, men følg da nøye med på gjødselkonsistens. Ved fri tilgang er det viktig at det virkelig er fri tilgang, og at det aldri går tomt. Formel Biff 6+ anbefales til NRF og lette raser kun ved grovfôrmangel.

Svarer ut trender i markedet Økte krav til råvaresammensetning, ­presisjonsfôring og optimalisering er trender i landbruket, samtidig som produksjonsresultater opprett­holdes eller forbedres. Sterkere søkelys på grovfôr­ produksjon til drøvtyggere de siste årene og bedre datagrunnlag fra grovfôr­ analyser viser tydelig ­potensiale for høgere norskandel i den totale ­rasjonen til drøvtyggere med økt innhold av energi og protein fra grovfôret. Dette kommer bonden til gode med mulighet for lågere fôrkostnader på kraftfôr – både i form av muligheter for framfôring med lågere kraftfôrandel, og sammensetningen av kraftfôret. Med gode erfaringer fra praktiske tester og faglige vurderinger har vi en mulighet til å utnytte potensi­ alet i grovfôret og å justere ned protein­ nivået i kraftfôret til okser uten reduserte produksjonsresultater. Dette stiller klare

krav til grovfôrkvaliteten, men gir også mulighet for redusert bruk av protein i kraftfôret. Dette reduserer virkningen av de økte råvareprisene og kommer dermed produsenten til gode.

Bedre grunnlag for vurdering av ­behovsnormer i storfekjøtt­ produksjonen Grunnlaget for modellering av behovs­ normene for dyr i storfekjøttproduksjon endres over tid. Større datagrunnlag, bedre verktøy for behandling av data og flere analyser danner grunnlaget for oppdaterte behovsnormer og tilvekst­ modelleringer. Ulike deler av verden har ulike produksjonsforutsetninger og vi i Felleskjøpet er opptatt av å bruke sam­ menlignbare data som grunnlag for våre vurderinger av behov og respons i storfe­ kjøttproduksjonen. De ­franske norm­ene for behov og respons ble oppdaterte i 2018 og ligger til grunn for justeringer av behovsnormer som brukes i dag.

Sammen med bedre tilpasning til ulike grovfôrkvaliteter kan vi bidra til å holde kraftfôrkostnadene nede. Dette vil ha stor betydning for produsenter som har god grovfôrkvalitet med protein­innhold over 120 gram pr. kg tørrstoff og høg AAT-­verdi, som kan velge et kraftfôr med redusert protein og AAT-verdi og likevel dekke dyras behov. Dette har ført til tydeligere anbefalinger rundt kraftfôrvalg til ulike grovfôrkvaliteter, og det er lettere å treffe mer presist med total­rasjonen uten å sløse med kostbart protein.

Erfaringer fra testfôring på Staur og Angusgården gjennom de siste åra viser at det er fullt mulig å oppnå høg tilvekst og god slaktekvalitet med høg norskandel og reduserte proteinnivå.

Råvarepriser De siste årene har det vært relativt stabile priser på råvarer til kraftfôr. Det meste av protein- og fettråvarer, vitaminer og mineraler må importeres, siden vi ­produserer lite av dette i Norge. Situa­ sjonen i løpet av det siste året snudd.

Råvareprisene påvirkes nå sterkt av ­kostnader på innsatsfaktorer til produk­ sjon av råvarer, og priser på for eksempel energi har økt kraftig fra høsten 2021.

I tillegg er råvaretilgang og priser på disse preget av at flere store, folkerike nasjoner bygger opp beredskapslager og profesjonaliserer egen husdyrproduk­ sjon. Politisk ustabilitet i verdens store ­landbruksområder har også bidra til økning av råvarepriser på verdens­ markedet.

Kraftfôrleverandørenes varslede prisøkning er allerede en realitet, og det er viktigere enn noen gang at du ­optimaliserer fôringsstrategien i din besetning for å styrke økonomien. Mer nøyaktige behovsnormer gjør at vi kan tilpasse kraftfôret med mindre sikker­ hetsmargin, og sammen med spisset rådgivning skal dette komme bonden til nytte.

Historisk sett har verdens­markedsprisen på protein vært på et nivå der det har vært uproblematisk å fylle oksens pro­ teinbehov med noe sikkerhetsmargin uten at kraftfôrprisene har økt betydelig.

Dette er i ferd med å endre seg, og det er nødvendig å gjøre grep som krever mer av både kraftfôrprodusenten og bonden.

Med høge gjødselpriser og mulig ­svakere gjødsling for neste vekstsesong, kan dette påvirke både avlingsstørrelse og ­kjemisk innhold i grovfôret. En høg og god avling krever tilstrekkelig gjødsling – og kan potensielt gi en lavere kraftfôr­ regning. Dagens dilemma er hvor blir kostnaden minst? I dagens kostnadsbilde på både gjødsel og råvarer til kraftfôr er det ­vanskelig å komme med en sikker konklusjon.

«Vi ser muligheter for å spare råvarekostnader ved å redusere inngangen av protein i kraftfôret, og sam­ tidig oppnå minst like god tilvekst og slakte­kvalitet i storfekjøttproduksjonen.»

Klarer vi å spare 10 mill i året for norske storfekjøttprodusenter?

Gevinsten av mer presisjon i fôringa av okser og bedre tilpasning til dagens grovfôrkvalitet er sparte råvare­kostnader.

Målet for 2022 er å spare over 10 millioner kroner i råvarekostnader, og samtidig ha minst like god tilvekst og slakte­kvalitet.

Den som produserer godt grovfôr vil spare kostnader. For å nå målet må ­kraftfôret passe bedre sammen med dagens grovfôrkvalitet slik at vi får en ernæringsmessig og økonomisk effektiv totalrasjon. Det får dere nå med den nye Formel Biff-serien.

SAMVIRKE

#02 2022

57

SAU

– Hils på ­Sekketrollet!

– Jeg ser på lamma om søya har nok melk, sier ­Liss-Karin Sandvik i Borkenes.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

T

ett snødrev i Kvæfjord sprekker opp, og vi får øye på Kveøya, før vi runder Sandvikaksla på vei mot Hemmestad. – Jeg tar ut sauene om det blir oppholds, sier Liss-Karin Sandvik. Sauebonden, travkusken og intensivsykepleieren på Harstad sykehus ser at kombinasjonen av bevegelse, mat og hvile er godt både for store og små. 120 vinterfôra norsk kvit sau passer fôrgrunnlaget på Sandvik gård ved Gullesfjorden, som hun har drevet siden 2004. 150 ble for mye.

Motivert av resultater – Fire kopper fra Nortura betyr at du har vært blant de 200 beste på ROSanalysene på slakt, og fatet de tre siste årene betyr at du er på topp 100. Hvilke tiltak har du gjort for å komme dit?

– Det har gått litt prestisje i det, man blir livredd for å levere noen som er litt for feite, så plukkslakting har blitt ­veldig viktig. Jeg veier lamma og vurderer ­holdet på hvert enkelt lam for å finne rette tidspunktet for slakting hver 14. dag, før innmelding til Nortura.

– Avlsarbeidet i Kvæfjord værring gir ­resultater. Alle sauene får indeks. ­Gentesting skal gi en sikrere indeks ­tidligere, før sauen eller væren brukes i avl. Påsettet velges på bakgrunn av ­indeksen og lammetilveksten på beitet.

58

SAMVIRKE

#02 2022

Fôrer åringene godt – Det er viktig å fôre åringene godt.

Mordyret må være stort nok til å få en enkel lamming. Da produserer de like godt som de voksne. Godt surfôr fra plansilo, gjødselplan fra NLR og ­Formel Lam hele året er oppskriften, pluss E-vitamin-tilskudd med selen og biotin et par ganger i uka, hvite og røde salt­ steiner, forteller Sandvik. Når Samvirke er innom andre uka i februar, får søyene et hekto kraftfôr pr. dag, toåringene får 3-4 hekto og åringene får et halvt kilo.

Sandvik har også prøvd mineralstein og multitilskudd.

Velger total-tilskudd – De som får minst kraftfôr burde fått Pluss Sau Multitilskudd i tillegg. Total­ tilskuddet sikrer at sauene får nok av alle de mineralene og vitaminene de trenger.

Det er en rimelig forsikring, 25 øre pr. sau pr. dag, sier Kurt Johansen, salgs­konsulent på drøv hos Felleskjøpet i Harstad.

Liss-Karin er enig, og starter med det.

– En justering som jeg har gjort er å øke tildelingen kraftfôr gradvis etter lamming. For rask økning av kraftfôr for ­tidlig etter lamming gir ubalanse iv ­ omma på sauen og kan gi nedsatt matlyst og løs avføring. Økningen gjør jeg når sauen melker mer og kommer ut tredje dagen etter lamming.

400 gram tilvekst pr. dag på de største lamma – Jeg har blitt flinkere til å vurdere melkemengden til søya, tar meg tid til å observere. Hvis lammet sover lite og stadig er bortpå juret, kan det være at det er lite å få. Da får de litt tilskudd til mora får opp produksjonen. Jeg slipper aldri med flere enn to lam til fjells. Søya har bare to spener, og det tredje lammet blir en taper. Trillinglam blir adoptert bort til søyer som bare skal få ett lam, hvis det går.

– Kopplammene blir tatt fra mor tredje dagen. Da har de fått godt med råmelk og immunstoffer fra sauemelka. Jeg får godt resultat på kopplamma med Ulla lammedrikk og automat fra DeLaval.

Ulla blander seg godt i automaten, og jeg har ikke opplevd tette slanger. Automat­ en rengjør jeg minimum en gang i uka, sier Liss-Karin.

Melketilskuddet avslutter hun før kopp­ lamma blir for store, ca. 18 kilo eller minst 4 uker, og så får de fri tilgang til kraftfôr, tørrhøy og surfôr. I starten har kopplammene tilsyn minimum en gang i timen. Dette for å se at de spiser og gjøre tiltak tidlig dersom de blir syke.

Etter ­utslipp på beite er det daglig tilsyn, og det har gått bra, forteller Liss-Karin Sandvik i Borkenes.

VELG TOTAL: – Velg et tilskuddsfôr med Total-­stempel som Pluss Sau pulver eller mineralstein når sauen får mindre enn en halv kilo kraftfôr. Da får du dekka behovet for alle mineraler og vitaminer, også E-vitamin og Selen, sier Kurt Johnsen til Liss-Karin Sandvik.

UTSLIPP I PLANSILOEN: : Tredje dag etter lamming blir søyene og lammene flytta ut i en av de to plansiloene, hvor det er lagt til rette med strø, fôr, vann og lammegjømme. Foto: Privat

SEKKETROLLET: – Vi hadde et lam som kom bort fra mora etter slipp i utmarka. Men vi hadde databrikke på søyene og kunne se på datakartet hvor mora var. Så da la vi lammet i sekken, og sønnen min, Jørgen Sandvik, bar det opp til mora, så de kunne gå sammen. Og siden har navnet vært Sekketrollet, sier Liss-Karin Sandvik. Foto (innfelt): privat .

SAMVIRKE

#02 2022

59

KALKING

Mulighet for best mulig u ­ tnyttelse av avlingspotensial Tekst: Håvard Pedersen, produktsjef gjødsel og kalk

R

Kalking er god økonomi Ved generell vedlikeholdskalking gir kalking 4 ganger avkastning ved ­korndyrking og 4-6 ganger avkastning ved grasdyrking*. Kalk er en viktig investering landbruket gjør for å utnytte produktiviteten på jordbruksarealer.

iktige pH-verdier i jorda fremmer gode avlinger til fôrog matproduksjon. Kalking gir økt arealproduktivitet og bedre utnyttelse av andre innsatsfaktorer som gjødsel, såvarer med flere. Derfor er kalking et bærekraft­ tiltak.

Jordartene i Norge har stort sett opp­ rinnelse fra sure bergarter. Det er derfor et generelt stort kalkbehov. Kalking fører til at pH-verdien i jorda stiger. ­Riktig pH gir god rotutvikling. Det har stor betydning for vann- og nærings­ opptak.

Tap av næringsstoffer Nitrogengjødsling virker forsurende.

Det samme gjør nedbrytning av organisk materiale. Næringsstoff som kalsium og magnesium vaskes også ut og bidrar til pH-senkning. Lette jordarter er mest ­utsatt for slik utvasking. Kalsium og

Næringsstoffenes tilgjengelighet ved ulik pH i jorda Plantetilgjengelig næringsstoff i jord har en klar sammenheng med jordas pH-tilstand. Ved både for lav og for høy pH-verdier hemmes plantene i få tak i de næringsstoffene de trenger for å vokse. Figuren viser ved hvilke pH-nivåer i jorda hvor de aktuelle Middels sur (pH)

4,5

5,0

næringsstoffene er lettest tilgjengelig for planten (større høyde på stripene i figuren betyr bedre tilgjengelighet). De fleste næringsstoffene har en god tilgjengelighet for plantene i intervallet 6,0 – 7,0.

Svakt sur 5,5

6,0

Nitrogen Kalium Svovel

Fosfor

Magnesium Kalsium

Jern

Mangan

Kobber

Sink

Bor

Molybden

60

SAMVIRKE

#02 2022

Nøytral 6,5

7,0

7,5

magnesium fjernes også med ­avlinga.

Alle disse prosessene gjør at det må kalkes regelmessig. Årlig forsuring tilsvarer et kalkbehov i størrelsesorden 20-50 kg kalk per daa.

Kalkverdi er betegnelsen på hvor lett kalken løses opp i jorda, eller sagt på en annen måte, hvor mye kalk løser seg opp i løpet av et bestemt tidsrom. Det er vanlig å benytte begrepet kalkverdi over 1 år og 5 år. Gjennom dette begrepet får man et uttrykk for hvor rask kalken løser seg opp og hvor god langtidsvirkning kalken har.

Jordprøver og analyser Kalkbehovet kartlegges ved å analysere jordprøver. I tabellen til venstre er det angitt de kalkmengder som trengs for å heve pH-verdien med 0,1 enhet ut fra ulike jordarter. Leirinnhold og mold­ innhold har størst betydning. NLR er behjelpelig med å ta og sende inn jordprøver til laboratorium. Jord­analyser bør ikke være eldre enn 6-8 år. En jordprøve kan representere alt fra 5-25 dekar. Er man i tvil er det mye bedre å ta nye ­jordprøver, slik at man får det mest mulige korrekte grunnlag for å vurdere kalkbehovet. I Felleskjøpets butikker vil du finne prøveesker beregnet på innsending av jordprøver.

Hvordan skal man så kalke?

Som eksempel kan vi nevne følgende.

Når det skal kalkes (se for eksempel på bygg i figuren til venstre) må man sikte mot øvre halvdel av intervallet for den kulturen man skal dyrke. pH vil umid­ delbart starte å synke etter spredning og nedmoldning, gjennom prosesser i jorda og ved tilførsel av nitrogenholdig mineral­gjødsel. Sikter man for eksem­ pel på 6,0 når en skal dyrke bygg, vil pH være for lav året etter kalking. Her må man heller sikte mot 6,4 slik at pH kan gå nedover i noen år før en kommer nedenfor det optimale pH-intervallet.

Optimalt pH-verdi for ulike vekster Middels sur (pH)

Kalkmengder: Ta utgangspunkt i jor­ dprøvene. 100 kg kalk per daa vil heve pH med ca. 0,1 pH-enhet på leirjord og jord med bra moldinnhold. Lette jordarter med lavt moldinnhold vil ha en sterkere pH-økning, men også en raskere pH-nedgang (svakere bufret jord).

Forskjellige typer av kalk, hvilke ­egenskaper har de forskjellige Hvilke kalktyper som tilbys ­varierer ­fordi kalken normalt leveres fra det nærmeste kalkverket. I alle o ­ mråder tilbys det kalk både med og uten ­magnesium (Mg). For å heve pH er begge aktuelle, men er det behov for Mg bør en Mg-holdig kalk (dolo­ mittkalk) velges da dette er den rimeligste måten å tilføre Mg på. De aller fleste kalktyper er tillatt brukt i økologisk produksjon.

Kalktyper Agri Dol og Agri halvbrent er populære produkter grunnet sitt innhold av ­magnesium.

Magnesium er et svært viktig nærings­ stoff å tilføre, spesielt i grovfôr­ produksjon for å forebygge mot gras­ krampe og melkefeber. Det er viktig å fokusere på magnesiumverdier på jordprøveresultater. På gras anbefales det å ha verdier mellom 16-20. Ved kalking på beiter anbefales det å bruke konsekvent Mg-holdig kalk Kalk uten Mg – kalksteinsmel (finmalt kalk) eller granulert kalksteinsmel. I tillegg kan man benytte grovkalk (knust kalk).

Vedlikeholdskalking skal sikre at vi kan holde på oppnådd kalktilstand og ­motvirke forsuringsprosesser som ­skyldes ammoniumholdig mineral­ gjødsel, sur nedbør, naturlig for­sur­ ende omdanning i jord og utvasking av basekation i et klima med nedbørs­ overskudd, og bortføring med avling.

Det trengs 20-50 kg kalk/daa/år.

Minste mengde gjelder for korn­ dyrkingsområde med små nedbørs­ mengder og moderat N-gjødsling, største for kystområde med 3 gras­ avlinger og sterk gjødsling.

Når du ønsker å kjøpe kalk, henvender du deg til en av Felleskjøpet Agri sine butikker og tar forbindelse med vår ­tonnvareselger.

* Kilde: Bergli, Franzefoss Minerals, ­Landbruks­tidende 2013

5,0

Svakt sur 5,5

Nøytral

6,0

6,5

Svakt basisk

7,0

7,5

8,0

Fôrvekster Kålvekster

man må sikte mot øvre halvdel av intervallet for den kulturen man skal dyrke

Rødkløver Hvete Havre Bygg Raigras Grasarter Poteter Oljevekster

Kilde: H. Pedersen 2021 (etter Nedrebø & Nome 1976)

Kg kalk/daa som skal til for å øke pH med 0,1 enhet (kalkverdi 50) Brukes kalk med annen kalkverdi enn 50 som er i tabellene, multipliser tallet i tabellene med 50 og del på nye kalkverdi, da får mengde av kalk med annen kalkverdi. % organisk innhold (mold) 4-6 7-12

Jordart

Leire

0-3

Sand, siltig sand

< 5%

50

Silt

< 5%

60

70

80

90

Sand, siltig sand, silt

5-9%

70

80

90

100

10-25%

80

90

100

120

>25%

80

100

110

130

Lettleire Mellomleire, stiv leire

60

70

13-20 80

Jordarter med høyt innhold av organisk materiale (OM) Mineralblandet moldjord (21-40% OM)

120

Organisk jord (41-75% OM)

150

Organisk jord (>75% OM)

180

Torv, lite omdannet (>75% OM)

80

Kilde: Tore Krogstad

PRESISJONSKALKING Av: Jon Ole Botnevik, utviklingsleder presisjonslandbruk

Presisjonskalking er å nytte moderne teknologi til å variere kalkmengda som spreiast utifrå koordinatfesta jordprøver som visar variasjonen av pH og jordtypar på eit skifte. Når ein nyttar variabel tildeling av kalk vil jorda motta korrekt mengde kalk for å oppnå optimal pH på heile skiftet, ikkje berre der dette oppnåast med ein gjennomsnittleg kalkmengde for kvart skifte. Det er og mogleg å få

ut dokumentasjon for kva som er spreidd. At ein større del av skiftet oppnår optimal pH vil og føre til betre utnytting av gjødsla som tilførast i løpet av ein sesong. Dette er berekraftig, økonomisk og god agronomi. Presisjonskalking kan utførast med både sentrifugal­ spreiarar og kalkvogner som er rusta for variabel tildeling. Stadig fleire entreprenørar kan tilby presi­ sjonskalking av våre kalkprodukt.

SAMVIRKE

#02 2022

61

ENDRET FORSYNINGSMODELL

Endring av forsyningsmodell på ­små­emballert tilskuddsog kjæledyrsfôr Modellen vil gå fra ­regional til nasjonal ­lagring og distribusjon.

Bakgrunn: Historisk har Felleskjøpet vært inn­ delt i en regionslagermodell, hvor blant annet fabrikker har kunde­ plukket ordre.

Dagens regionale modell ble ut­ fordret av innspillene som kom fra prosjektet vareforsyning ­Retail og dens innføring av Relex prognose­ system. Målsettingen i Retail-­ prosjektet er å sikre en jevn flyt av varer fra et sentrallager og ut til butikk, med den målsettingen endres varevei fra direkte, sampakk og region­modell til over sentral­ lager. Ved å gjøre dette vil butikkene ­redusere sin logistikkjobb formi­ dabelt, les: varemottak og innkjøp.

I tillegg til prosjekt vareforsyning ­Retail har det kommet innspill fra prosjekt Forsprang som viser til kompleksiteten rundt dagens region­ modell under designet av D365.

62

SAMVIRKE

#02 2022

D

et betyr at ­sentrallager Gardermoen vil lagre, plukke og distribuere alt av småemballert tilskudds- og kjæledyrsfôr, med unntak av Ulla og Lambert melkeerstatning som har høyt volum på kort sesong.

av bortfall småplukk vil det gi positive effekter.

Transportkost vil øke noe, da kunder kan få flere leveranser på en ordre og lengre transportstrekning, men på butikk vil kostnaden på sikt gå ned suksessivt med økning av lagerført sortiment.

Ordrehåndtering og distribusjon fra Gardermoen vil gå til alle kunde­grupper; egne avdelinger, netthandel, engros kunder, innkjøps-/kjedelag og bonden fra 2. mars.

Ordrefrister og leveringsdager blir i ­henhold til enhver tids gjeldende salgsog leveringsbetingelser. Rutebegrepet vil bli borte på denne vareflyten, så bonden vil i all hovedsak få kortere ledetid – i snitt vil det bli 3-5 dagers ledetid.

Ordre til kunder(bonden) i regioner utenfor 1-4 vil i all hovedsak sendes via Bring på daglig basis i pakke/stykk­ godssystemet med standard levering mellom 8-16. I begynnelsen vil telefon­ nummer overføres til Bring slik at de kan ta kontakt med kunden i forkant av leveranse. Sendingsinformasjon fra Axia frakt vil gå tilbake til FK meny slik at kundetjenesten har mulighet til å finne sporingsnummer ved eventuelle etter­ lysninger. Angreretten gjelder ikke da dette er næringskjøp.

Ordre til kjede-/ og innkjøpslag vil plukkes og leveres i henhold til den ­enhver tids gjeldende kjøre-/ruteplan.

Ved å samle beholdning på et sted og benytte Relex som innkjøps-/prognose­ system vil vi sikre en bedre vare­ tilgjengelighet totalt sett og redusere totalbeholdning i varekjeden, som igjen vil redusere svinn og kapitalbinding. Det vil i tillegg gi bedre rapportmuligheter slik at vi kan følge opp leverandører på servicegrad, pr. i dag er det mangelfulle leveranser fra leverandør som gir for dårlig varetilgjengelighet på Garder­ moen.

På kort og mellomlang sikt vil det ikke gi stor effekt på driftskostnadene, men etter hvert når fabrikker ser virkninger

ORGANISASJONSNYTT

«Sammen med gode kollegaer både i og utenfor Felleskjøpet skal vi videreutvikle lønnsom, trygg og bærekraftig norsk gras­basert matproduksjon.»

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50

Linda Karlsson

Linda Karlsson (41) er tilsatt som utviklingssjef ­drøvtyggerfôr i Felleskjøpet Fôrutvikling AS.

L

inda har vært ansatt i Felles­ kjøpet Fôrutvikling (FKF) siden 2011. Hun kom da fra en stilling som forsker ved Institutt for norrländsk jordbruksvetenskap (SLU) i Umeå, Sverige. Som produkt­ utvikler i FKF har Linda hatt forskjellige oppgaver bl.a ansvar for utvikling av Pluss-sortimentet i fem år, for utvikling og vedlikehold av matriser på Formel­ sortimentet og for forsøksvirksomheten i Formelfjøset på Felleskjøpets forsøksgård på Klepp.

I perioden 2014 – 2016 var Linda prosjekt­leder for prosjektet ­«Styring av melkas fettinnhold gjennom fôr­ sammensetningen» som var del­ finansiert av Forskningsrådet. Kunnskap fra dette prosjektet ble raskt tatt i bruk i Formelsortimentet og bidrar fortsatt til at Formel og Felleskjøpet sine kunder oppnår god ytelse, høy fett- og protein­ prosent i melka.

Linda har en mastergrad og en doktor­ grad i husdyrernæring, begge fra ­Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU).

Hun er født og oppvokst i Luleå i ­Norrland. Hun er bosatt i Trondheim med samboer og to barn.

- Vi er svært glade for at Linda har takka ja til denne stillingen. Når vi lyser ut en stilling og finner at den aller beste ­kandidaten allerede er ansatt, er det et tegn på at vi har gjort et godt rekrut­ teringsarbeid før, at vi klarer å utvikle kompetanse mens vi utfører den jobben vi er satt til å gjøre, og at vi har et bra arbeidsmiljø. Derfor er jeg i dag stolt over å tilby Linda denne stillingen, sier Knut Røflo.

- Etter å ha vært i FKF i 10 år har jeg blitt glad i både Felleskjøpet og norsk landbruk. Jeg ser veldig fram til å ta fatt på ­arbeidet som utviklingssjef drøvtygger­fôr. Dette er en av de mest spennende opp­gavene i norsk landbruk.

Sammen med gode kollegaer både i og utenfor Felleskjøpet skal vi videreutvikle lønnsom, trygg og bærekraftig norsk gras­basert matproduksjon, sier Linda Karlsson.

Leidulf Nordang, som har vært ut­ viklingssjef drøvtyggerfôr i nesten 28 år blir pensjonist fra 1. april 2022. Linda overtar hans oppgaver og ansvar i løpet av februar.

Mandag-fredag 07.00–18.00.

Lørdag 09.00–13.00.

Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00.

Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00 SERVICETELEFON PROFF- OG LANDBRUKSMASKINER 72 50 50 50 – tast 5.

Døgnåpent alle dager.

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 Døgnåpent alle dager.

117. ÅRGANG

Ny utviklingssjef drøvtyggerfôr

KUNDESERVICE Tast 3 og 1 kundeservice.landbruk@felleskjopet.no

Samvirke #02 Mars 2022

Hils på Sekketrollet Lammet kom bort fra mora i utmarka. Liss-Karin Sandvik hadde heldigvis databrikke på søyene.

Bli med til sauedrift i Kvæfjord.

Side 58

BERGSPRENGEREN SOM BLE MELKEBONDE

GOD DYREVELFERD GIR GODT DEKNINGSBIDRAG

RETT SKA’ VÆRA RETT!

Med utgangspunkt i et båsfjøs for 15 melkekyr ble det bygget robotfjøs for 30 kyr.

Målet er 1000 kroner i dekningsbidrag per slaktegris. Da er dyrevelferd en selvfølge.

Om du begynner å pløye langs en jordkant som er både skakk og ujevn, går det ikke mange dragene før iPlough'n har rettet opp.

side 10

side 14

side 24

Neste Samvirke kommer 22.04.2022

SAMVIRKE

#02 2022

63

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Nyhet

Ny og bedre Formel Biff Oppdaterte proteinnormer viser at vi kan redusere protein i kraftfôret og opprettholde god tilvekst. Resultater fra Staur og Angusgården bekrefter dette.

Ny Formel Biff -serie er bedre tilpasset variasjon i grovfôrkvalitet til en lavere kraftfôrpris.

Riktig fôring for høy tilvekst og god helse, gir bedre økonomi med Formel Biff!

Nytt sortiment Formel Biff 2+ fra 2 kg kraftfôr.

NRF, lette raser, godt grovfôr.

Formel Biff 4+ fra 4 kg kraftfôr.

Tunge raser, godt til middels grovfôr.

Formel Biff 6+ fra 6 kg kraftfôr.

Tunge raser, grovfôrmangel, høg kraftfôrandel.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjøpet.no