VÅRONN
Fintuner gjødslinga med N-Sensor – I fjor hadde jeg tusen mål med legde. Det er veldig mye og veldig dårlig økonomi! Og det er selvfølgelig fordi jeg har gjødslet for mye. Det sier Johan Børresen, som i år tar i bruk Yara N-Sensor for å fintune gjødslinga. Vi lot han møte Tore Skryten, som har kjørt N-Sensor siden 2015, for å diskutere erfaringene. Tekst og foto: Håvard Simonsen
D
et er siste dagen i januar og høsthveten hos Johan Børresen i Trøgstad ligger uten snødekke på frossen mark. Plantene ser fine ut etter god etablering i fjor høst, men ingen vet hva våren bringer. – Det er alt for tidlig å bekymre seg, ler Børresen. Han har ikke latt seg skremme av at han i fjor måtte så om igjen over 2 000 mål på grunn av at høstkornet ikke klarte vinteren, og har sådd 2 200 mål med Kuban høsthvete også til denne sesongen. Men han har forberedt seg bedre for å gjødsle riktigere og investert i en Yara N-Sensor ALS2. Det er den aktive modellen som kan skanne biomassen i åkeren også når det er mørkt og selv om det er fuktighet på bladene. – Kjøpet av N-Sensor er for å få mest mulig ut av åkeren, blant annet jevne ut avlingen og slippe legde, sier han. Børresen dyrker 2 600 dekar korn og nesten 300 dekar med gras, inkludert beiter og kantsoner. Han har 35-40 ammekyr og praktiserer høstkalving for å frigjøre tid til planteproduksjonen om våren og sommeren. Han selger kalvene når de er vel et halvt år gamle, slik at det bare er kuer på beite på sommeren. I tillegg til tallemøkka fra eget fjøs, får han møkk fra to kyllinghus og ett hønse hus. Han bruker også slam på rundt 300 dekar i året.
28
SAMVIRKE
#02 2022
– Jeg prøver bevisst å bygge opp den stive leirjorda vi har her med husdyr gjødsel, kalking, drenering og andre tiltak, sier han.
Mye husdyrgjødsel og slam gjør N-Sensoren enda mer aktuell for å tilpasse bruken av mineralgjødsla.
Børresen synes det er mye usikkerhet rundt husdyrmøkka. Virkningen er forskjellig fra år til år, og særlig i tørre år synes han det går langt ut i sesongen før han ser noen effekt av den. Det skaper noen dilemmaer i forhold til bruk av N-Sensoren. Både Børresen og Skryten er opptatt av at første delgjødsling i bygg skal gis tidlig, men sensoren er avhengig av et visst plantenivå for å kunne regi strere biomasse på en god måte. – Vekststadiet bør ha kommet til zadoks 25 for å få riktig måling. Men i kombi nasjon med husdyrmøkk vil jeg tro en riktig strategi i vårkornet vil være å vente og se an litt. Kanskje bør åkeren ha kommet til strekningsstadiet før du kjører N-Sensoren. Selv prøver jeg å delgjødsle bygg på buskingsstadiet, sier Skryten.
Bygg – Jeg har heller nesten ikke annet enn leirjord, sier Tore Skryten, som i år har vel 1 100 dekar med ren plante produksjon i Ullensaker. – Strategien er å så mest mulig høstkorn, i hvert fall når det er forhold til det. Jeg har kjørt N-Sensor i 7-8 år, og det er særlig i høsthveten jeg ser nytten av den. Jeg bruker sensoren stort sett også i alt vårkornet, men der er justeringsrommet mindre. Det er kanskje annerledes hos Børresen som har mye husdyrmøkk, sier Skryten.
Børresen sier at også hans erfaring er at det er skummelt å være for sent ute med delgjødsling i bygget, for å oppnå optimal vekst. Skryten grunngjødsler bygget med ca. 9 kg N/daa ved såing. Han mener du fort kan tape avling med lavere nivå. Etter at han gikk over til delgjødsling, har han ikke redusert fosfor og kalium på våren, bare nitrogen. De siste årene har han grunngjødslet med Fullgjødsel 20-4-11, men i år blir det Fullgjødsel 17-5-13. Børresen gir ofte 10 kg N/daa med Full gjødsel 25-2-6 for å få nok kalium. Begge
Børresen sier han har de høye gjødsel prisene i tankene, men at det ikke har vært avgjørende for kjøp av N-Sensor. – Det som betyr mest er å få oversikt og kunnskap om hvordan tiltakene vi gjør egentlig virker. Her tror jeg N-Sensoren kan fortelle oss mye når vi får detaljerte biomassekart som kan sammenlignes med avlingskart fra treskeren, jord prøvekart og hva vi ellers gjør, sier Børresen.
