Henrik Wergelands brevseddel til Linstow 21. febr. 1845 med tegning av Grotten som viser frontispis og lunettevindu midt på fasaden. Teksten til venstre beskriver hans gjennomtenkte flaggsammensetning. Foto: Nasjonalbiblioteket
HENRIK WERGELANDS «GROTTEN» FORSVANT OVERRASKENDE FUNN VED NY GRANSKING AV KILDENE Av Jens Christian Eldal og Truls Aslaksby
I Henrik Wergelands egen skisse av sin bolig Grotten er det funnet spor av en annen arkitektonisk utforming enn den bygningen vi kjenner i dag. Skriftlige kilder bekrefter at det få år etter Wergelands tid må ha skjedd en ombygging til den hovedformen huset har i dag. Dette rokker også ved etablert arkitekturhistorisk betydning og myten om slottsarkitektens bidrag. Til tapslisten føyer seg også Wergelands to uthus og hans egen monumentale grotteportal.
D
enne undersøkelsen startet med en telefonsamtale: Vi snakket om Jens Christians nylig utgitte sveitser stilsbok og en oppfølgende artikkel i bladet Fortidsvern. Der hadde Wergelands Grotten en fremtredende plass som Norges eldste
bevarte hus i 1800-tallets nye trearkitek turstil.1 Truls bemerket at Grotten må ha sett annerledes ut i Wergelands tid. Den 1
Eldal, 2019, s. 252; Eldal, 2020, s. 17; se også Eldal, 1998, s. 124
FORTIDSMINNEFORENINGEN ÅRBOK 2020
203
