Østre frikirke i Oslo.
Foto: Jan-Tore Egge
RELIGIØSE KULTURLANDSKAP I SKANDINAVIA PÅ 1700- OG 1800-TALLET Av Arne Bugge Amundsen
Frem til midten av 1800-tallet hadde de lutherske statskirkene – med noen få unntak – full kontroll over det religiøse kulturlandskapet gjennom kirkebyggene og en kirkeorganisasjon basert på territorielle grenser. I løpet av 1800-tallet ble statskirkenes hegemoni utfordret både fra nye religiøse grupperinger og fra liberale politikere, som alle ønsket å fristille de individuelle borgerne i spørsmål som handlet om religiøs overbevisning og tilknytning. Kirke og religion flyttet inn i sentrum av sterke konflikter, og i takt med dette ble tenkning og praksis knyttet til kirkearkitektur og religiøs estetikk sterkt endret.
FORTIDSMINNEFORENINGEN ÅRBOK 2020
53