Stiftelsen Norsk Luftambulanse – Akuttmagasinet 01 2023

TAKK FOR STØTTEN!

Les om hva vi fikk til for pengene vi samlet inn i 2022.

HELIKOPTERETS

BESTE VENN?

Magnus Wethal forsker på om redningshunder blir påvirket av helikopterstøy.

Akuttmagasinet «Dødsfallet»

Alle trodde hun omkom i fallet. Men Linda Rindahl (50) overlevde fjellturen i Lofoten.

ANSVARLIG UTGIVER

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

ANSVARLIG REDAKTØR

Hans Morten Lossius

REDAKTØR

Hanna Norberg

REDAKSJON

Erland Kroken

DESIGN Spoon Agency

TRYKK

Ålgård Offset

OPPLAG 300 000

COVERFOTO

Marius Svaleng Andresen

ISSN 1503-951X

MARKEDS- OG

KOMMUNIKASJONSAVDELINGEN

Telefon: 64 90 43 00

E-post: post@norskluftambulanse.no

Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell organisasjon som støttes av 300 000 privatpersoner og 4000 bedrifter.

Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell.

Vi representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus.

Vårt datterselskap Norsk Luftambulanse Helikopter er et operatørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra staten. Norsk Luftambulanse Helikopter er operatør på alle landets 13 baser for legehelikopter.

Vårt andre datterselskap, Norsk Luftambulanse Teknologi, utvikler og leverer teknologiske løsninger og systemer til luftambulansetjenesten.

Vårt oppdrag

Kontonummer for støtte

1617 20 74689

Vipps 2113

Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.

Vi leder an i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette.

Vår forskning og utvikling redder liv.

Mot nye høyder

Luftambulansen har vært i hardt vær i det siste. Mer presist: Deler av luftambulansen har vært i hardt vær i det siste. På tampen av fjoråret ble det kjent at operatøren av ambulanseflyene er solgt til utlandet, og at staten ikke har full kontroll på hvem som egentlig eier selskapet. Det er alvorlig når selskapet har ansvaret for en samfunnskritisk tjeneste, nemlig de ti ambulanseflyene som er i beredskap døgnet rundt, slik at vi nordmenn får akutt helsehjelp når vi trenger det.

På helikoptersiden er det ingen endringer. Norsk Luftambulanse Helikopter er det samme som det alltid har vært – et norsk selskap, som eies av en norsk, ideell stiftelse, som igjen er finansiert av det norske folk. Og sånn skal det fortsette å være.

Men også vi må tilpasse oss nye tider. I 2018 vant vi konkurransen om å få drifte alle baser for legehelikoptre, men nå er det ikke mange år igjen til neste anbudsrunde. Blir det et norsk selskap som vinner denne gangen, eller skal både ambulanseflyene- og helikoptrene driftes av utenlandske selskaper?

Kanskje blir det ingen anbudskonkurranse i det hele tatt. I Hurdalsplattformen står det at «Regjeringen

vil forberede statlig overtakelse av luftambulansen og utrede modeller for samarbeid med ideelle organisasjoner for å avskaffe anbud i tjenesten». Dette er et initiativ vi heier på.

Dersom staten ønsker å samarbeide med en ideell aktør om hele luftambulansetjenesten, både helikopter og fly, vil vi være forberedt. Derfor har vi nå stiftet selskapet Norsk Luftambulanse Fly. Dette er foreløpig ikke et flyselskap, men en juridisk enhet som skal vurdere om vi kan og vil drifte ambulansefly. Ingenting er avgjort ennå, men i et fremtidig offentlig-ideelt samarbeid mener vi at det beste for pasienten og staten er at Norsk Luftambulanse kan tilby både legehelikopter og ambulansefly.

I tillegg har vi med «hele Norge» på laget. Ta gjerne en kikk på side 26 for å se hva pengene dine har gått til i 2022. Vi takker ydmykt for bidraget og håper at du fortsetter å støtte oss.

Hans Morten Lossius Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Fakta Værkamera

Værkamerasystemet er utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse for at luftambulansepilotene kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster.

En værkamerastasjon har tre speilreflekskameraer, sensorer for temperatur og luftfuktighet, 4G-ruter og en liten datamaskin. Stasjonen tar et bilde med hvert kamera hvert 15. minutt. Det blir tatt ca. 40 000 bilder hver dag.

Over 150 værkamerastasjoner er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Systemet brukes også av hovedredningssentralene, politiet, Forsvaret, Avinor og Meteorologisk Institutt.

Landemerket

Ett av værkameraene i Byrkjelo er vendt sørover, og har dermed full oversikt over Eggjenibba.

Fjellet er 1338 meter høyt og danner inngangsporten til Votedalen, som strekker seg fra Klakegg i sør til Byrkjelo i nord. Byrkjelo ligger i Gloppen kommune i Vestland, rett vest for Stryn.

«Jeg var sikker på at hun var død»

Det var en postkortdag – sommer, ferie og nordnorsk natur. Linda og Geir-Ove var i Lofoten sammen med venner. De skulle bare gå en fjelltur.

Hva kunne vel gå galt?

Linda Rindahl (50) var uheldig. Hun raste utfor en fjellskråning på Kongstinden i Svolvær. Hardt skadd ble hun liggende i steinura, 30-40 meter lenger ned. Det var mer enn flaks som reddet livet hennes.

Det er torsdag 28. juli 2022. Lofoten er full av turister som vil oppleve noe av det fineste Norge kan by på. Pandemien er over og turkledde folk koser seg i gatene i Svolvær. Fjelltoppene kneiser rundt byen, som en vakker, taggete ramme. Vestfjorden skinner blankt og båtene er ankret opp ved bryggene. En vennegjeng på fem nyter den første ferieuka. På programmet denne dagen står

Dramatisk ulykke. Geir-Ove Kristensen var helt sikker på at samboer Linda Rindahl omkom i fallet fra Kongstinden i Svolvær. Geir-Ove, hjelperen Bjarne Kveim Lie og vennegjengen gjorde alt riktig da ulykken skjedde. Det var med på å redde Lindas liv.

Ingen å miste

en rolig gåtur over Kongstinden, et kjent turområde i Svolvær.

Blå himmel presser seg gjennom det sprukne skylaget. Solstrålene varmer. De fem vennene, Linda og samboer Geir-Ove Kristensen, Hilde og Pål Arve Dypaune, og Michelle Godwin har tatt på turtøy og gode sko. Turområdet er populært, og de møter flere på vei oppover. Stiene er litt sleipe og fuktige. De går forsiktig.

Det blåser litt på toppen. De nyter utsikten, tar bilder og en «selfie» før de starter på nedturen. Det er fortsatt god stemning.

RINGTE 113

Geir-Ove går noen meter foran samboeren. Han kikker bak seg. Linda og de andre følger på. På venstre side er det bratt – og vakkert.

Så skjer det. Michelle og Hilde går bak Linda og ser at venninnen plutselig snur seg mot høyre. Vrikker hun ankelen? Hilde rekker bare å tenke tanken før Linda faller og forsvinner utfor. Geir-Ove ser det ikke, men reagerer når de andre roper. Han løper de få meterne tilbake. Skrekkslagne forstår de hva som har skjedd. Linda har falt utfor kanten. Hun har rast ned 30-40 meter.

Langt der nede i den bratte steinura ser de henne, så vidt. Hun ser livløs ut. Så beveger den ene hånden seg forsiktig. Geir-Ove puster lettet ut.

Han leter for å finne en vei ned til Linda. Terrenget er svært bratt, og det er ikke farefritt å komme seg ned. Han klatrer, hopper og løper rundt stupet slik at han kan komme til der samboeren ligger. Hilde har allerede ringt 113, som igjen har varslet luftambulansen. Nå haster det.

Geir-Ove er sikker på at han er for sen. Kjæresten hans ligger forvridd, tilsynelatende hardt skadd, mellom to spisse steiner. – Jeg var sikker på at hun var død, sier Geir-Ove.

Så kommer det et svakt rop om hjelp. Det er så vidt han hører det.

DE LANGE SEKUNDENE

Bjarne Kveim Lie er på ferie i Lofoten med familien. Han har forstått at det har skjedd

Glad

en ulykke og ønsker å hjelpe til. Han kommer seg frem til Linda og ser at foten hennes ser ut som om den nesten er revet av. Hun blør fra hodet og munnen, og hoften er vridd i en unaturlig stilling. «Hvilke skader har hun inni seg?» tenker Geir-Ove.

De dekker henne med jakker, så hun ikke skal fryse. Plutselig roper Linda lavt at hun har vondt. Så blir hun stille. Veldig stille.

Geir-Ove og Bjarne frykter det verste. Minuttene går sakte, men de får stadig oppdateringer fra 113-sentralen. Hjelpen er på vei.

De andre har gått ned til lille Kongstinden for å vente der. De har fått beskjed om at legehelikopteret bare er minutter unna. Så hører de rotorlyden i det fjerne.

Så skjer det. Hilde går bak Linda og ser at venninnen plutselig snur seg mot høyre. Vrikker hun ankelen? Hilde rekker bare å tenke tanken før Linda faller og forsvinner utfor.

gjeng. Her er det bare få minutter til ulykken skjer. Linda (over) smiler til fotografen. På bildet til høyre er Hilde (med Milli i sekken), Pål Arve, Michelle, GeirOve og Linda.

SJEKKER VÆRBILDENE

Det har vært en travel dag for mannskapet på legehelikopteret ved basen i Harstad. 113-sentralen har varslet om at «person har falt fra Kongstinden, er hardt skadd». De kommer rett fra et pasientoppdrag i nærheten. Det er fint flyvær, men piloten sjekker likevel bildene fra værkameraene i området. Systemet er utviklet og driftes av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og er betalt av støttemedlemmene. De tar konstant bilder av været og gir viktig informasjon til helikopterpiloten. Det er heldigvis stabilt vær i området.

Men terrenget er utfordrende å lande i. Mannskapet bestemmer seg for å sette av

De dekker henne med jakker, så hun ikke skal fryse. Plutselig roper Linda lavt at hun har vondt. Så blir hun stille. Veldig stille.

Her faller Linda 30-40 meter nedover fjellsiden.

Stupbratt. Etter fallet blir Linda liggende i bratt terreng – så bratt at legehelikopteret ikke kan lande. Men de setter av lege og redningsmann, som har livsviktig utstyr.

Ingen å miste

anestesilegen og redningsmannen i den bratte fjellsiden. Legehelikopteret settes forsiktig ned på den ene meien, rotoren fortsetter å gå, legen og redningsmannen hopper ut og helikopteret flyr ut igjen.

LAGT I VAKUUMMADRASS

Legen og redningsmannen tar seg frem til Linda og gir henne nødvendig medisinsk hjelp. De er glade for at Geir-Ove og Bjarne er på ulykkesstedet. Med fire ekstra hender klarer de å lirke løs Linda og legge henne i en vakuummadrass, som Stiftelsen Norsk Luftambulanse har utviklet. Madrassen er laget for å gjøre transporten av pasienten bedre og mer behagelig, og er nå standard utstyr i luftambulansetjenesten. Når luften presses ut av madrassen, former den seg etter pasienten. Geir-Ove og Bjarne ser at madrassen former seg etter Lindas skadde kropp.

Imens har et redningshelikopter også kommet til ulykkesstedet. Det henger i lufta og er klar til å heise opp pasienten. Etter noen minutter blir Linda heist opp i lufta, liggende stabilt i vakuummadrassen. I Bodø står de ansatte i akuttmottaket på sykehuset klare til å ta imot pasienten.

I KOMA

Det blir noen usikre dager som følger. Linda

blir lagt i kunstig koma og kobles til respirator. To dager etter hendelsen har vennegjengen billetter til en festival i Svolvær. De bestemmer seg for å gå. En av dem som skal spille er Halvdan Sivertsen. Tårene renner når han synger «Førr ei dame».

Også for medhjelper Bjarne Kveim Lie er dette en spesiell hendelse. For 33-år siden var han russepresident i Oslo og Akershus, og var med på å samle inn over to millioner kroner til Norsk Luftambulanse. En julidag i 2022 er han med på å redde liv, og ser med egne øyne hvor viktig luftambulansetjenesten er.

TO MÅNEDER PÅ SYKEHUS

Det er gått fire måneder når Akuttmagasinets reporter treffer Linda og GeirOve hjemme i huset i Bogen i Nordland. Ute bader fjelltoppene i sol og det blålige novemberlyset. I det fjerne kan man se toppen av Stetind, Norges nasjonalfjell. Det kruser svakt på fjorden rett nedenfor huset. Etter ulykken lå Linda i respirator og kunstig koma i 12 dager. Da hun våknet, virket ikke stemmen. Den første operasjonen tok nesten ni timer. Skadene var store: brukket lårbein, avrevet hovedpulsåre, ødelagt kne, brudd i ryggen, brudd i brystbeinet, fem brukne ribbein, punktert lunge, ankelbrudd. Kroppen ble møysommelig lappet

Hjemme igjen. Etter nesten to måneder og mange operasjoner på sykehuset, kom Linda endelig hjem til Geir-Ove i huset på Bogøya. Hun kan ikke få takket nok for all støtte og hjelp hun har fått av familie, venner og samboeren – som var hos henne på sykehuset hver eneste dag i fem uker.

«Jeg er så takknemlig for all hjelp jeg har fått. Jeg har vært utrolig heldig som lever.»

LINDA RINDAHL

Ingen å miste

sammen. En stund var det usikkert om foten måtte amputeres. Ny hovedpulsåre i lysken ble lagt. Kunne det knuste kneet bli bra igjen?

Det tok nesten to måneder før Linda fikk komme hjem. Geir-Ove satt ved sykesengen hver dag i fem uker. Familie og venner var stadig på besøk. Men nå er hverdagen sakte på vei tilbake.

Etter ulykken har Linda fått noen hjelpemidler som skal avlaste livet i huset.

– Den der er jeg ikke så glad i, ler Linda og peker på rullatoren.

– Det er flott at slikt kan lånes, men målet er å få dette levert tilbake.

Krykkene er fortsatt faste følgesvenner.

Foten måtte ikke amputeres. Skinnen på venstre kne stiver opp og støtter, men rørligheten i kneet er noe hun gleder seg stort over.

STARTET INNSAMLINGSAKSJON

I huset i Steigen er det mye takknemlighet å spore.

– Jeg er så takknemlig for all hjelp jeg har fått. Geir-Ove, Bjarne – som tilfeldigvis var i nærheten, luftambulansetjenesten med legehelikopteret, redningshelikoptertjenesten, sykehusene i Bodø og Tromsø, familie og venner. Jeg har vært utrolig heldig som lever, sier hun stille.

Geir-Ove forteller at også han føler stor ydmykhet over hjelpen samboeren har fått.

«Vi i Norge er heldige som har en organisasjon som jobber for å finne nye, livsviktige løsninger for syke og skadde.»

GEIR-OVE KRISTENSEN

LÆR FØRSTEHJELP!

Ta Akutt-ABC! Det er et gratis nettkurs i livreddende tiltak. norskluftambulanse.no/akutt-abc eller skann koden med mobilkameraet ditt:

Derfor bestemte han seg for å opprette en innsamlingsaksjon via Facebook i forbindelse med bursdagen sin i september. Det strømmet på med bidrag. Totalt ble det over 30 000 kroner til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Jeg er svært glad for den store responsen, og glad for å kunne gi et så stort bidrag til stiftelsens arbeid og forskning. Vi i Norge er heldige som har en organisasjon som hele tiden jobber for å finne nye, livsviktige løsninger for syke og skadde utenfor sykehus, sier han.

«SIKKER PÅ AT DU VAR DØD»

En fredag i desember er Geir-Ove og Linda på vei sørover for å besøke venner. Men aller først har de avtalt å møte Bjarne Kveim Lie. De har ikke sett hverandre siden ulykken. Møtet finner sted på flyplassen på

Gardermoen, fordi Bjarne har vært på jobbreise. Det blir et sterkt og tårevått møte for de tre. Linda og Bjarne blir stående lenge og holde rundt hverandre.

– Så fantastisk fint å se deg igjen, jeg var sikker på at du var død da jeg så deg ligge der, sier Bjarne.

Det er så vidt man kan høre hva hun sier, med sprukken stemme:

– Tusen takk for at du var med på å redde livet mitt.

Hvordan kan vi komme raskere frem til pasienten?

Omfanget av bratt friluftsliv og turisme i fri natur har økt eksponentielt de siste ti årene. I 2010 hadde Romsdalseggen under 1 000 besøkende, i 2018 over 30 000, og i 2020 viste en spørreundersøkelse at 130 000 personer planla å gå denne fjellturen.

Norsk Luftambulanse antar at dette betyr at flere pasienter vil trenge nødhjelp der tilkomsten er krevende, også med helikopter. Mennesker som går seg fast ute i terrenget vil raskt kunne komme i farlige situasjoner, på grunn av værskifter, kulde og nedsatt sikt. Slik redning er ett av våre viktigste samfunnsoppdrag. Nå ønsker vi i Norsk Luftambulanse å undersøke hvordan vi kan løse disse oppdragene enda bedre.

I luftambulansetjenesten har vi et solid system for å redde pasienter som ligger uveisomt til, enten det er ute i fjellet eller i urbane strøk. I dag benyttes underhengende redning, som betyr at vi flyr redningsmann inn til pasienten hengende i tau under helikopteret.

I sammenliknbare tjenester i Europa brukes primært en heis (vinsj), som også er en effektiv metode. Utviklingshelikopteret vårt har en slik heis montert, og vi ønsker nå å teste ut om bruk av heis kan være en effektiv og sikker metode også i vår tjeneste.

Utfallet av en slik undersøkelse er høyst usikker, men vi mener det er viktig å utfordre gamle systemer og teste ut nye, hele tiden med fokus på hva som tjener våre pasienter best. I prosjektet vil vi hente kunnskap og inspirasjon fra andre miljøer både i Norge og internasjonalt, som har lang erfaring fra både underhengende redning og heisoperasjoner i uveisomt terreng.

«Så fantastisk fint å se deg igjen, jeg var sikker på at du var død da jeg så deg ligge der.»

BJARNE KVEIM LIE

Sterkt møte. Bjarne Kveim Lie var på ferie i Lofoten og løp til for å hjelpe da ulykken var ute. Det ble et tårevått gjensyn med Linda og Geir-Ove på Gardermoen.

Innovativt samarbeid

Norsk Luftambulanse samarbeider med både Luftforsvaret og politiet. Nå gir vi bort navigasjonssystemet for helikoptre, som gjør at både rednings- og polititjenesten kan fly tryggere i dårlig vær.

Et GPS-system som dette vil bidra til sikkerhet og effektivitet. Denne avtalen markerer starten på et samarbeid mellom oss, og åpner også opp for et mer utstrakt samarbeid framover, sa generalmajor i Luftforsvaret, Rolf Folland, da samarbeidsavtalen ble signert av partene.

Luftforsvaret, Politidirektoratet og Stiftelsen Norsk Luftambulanse har inngått en samarbeidsavtale om navigasjonssystemet PinS (Point-in-Space). Dermed blir det også mulig for rednings- og politihelikoptrene å fly på en sikker måte i skyer og dårlig vær.

Luftig samarbeid. GPS-rutene gjør det enklere for helikopterpilotene å navigere i dårlig sikt, og nå får både Luftforsvaret og politiet lov til å bruke teknologien, som er utviklet av Norsk Luftambulanse.

JØRN SCHJELDERUP

PinS er et navigasjonssystem som er utviklet til bruk i legehelikoptre for å øke flysikkerheten. Systemet er finansiert av midler som er samlet inn til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Begge datterselskapene til stiftelsen har vært involvert i utviklingen og implementeringen av systemet.

Det finnes per i dag rundt 100 slike innflygingsruter i Norge. Stiftelsen Norsk Luftambulanse ønsker at også andre helikopteraktører med et samfunnsnyttig oppdrag skal få tilgang til systemet, og har tilbudt Luftforsvaret og politiet å bruke disse rutene gratis.

– Vårt mål har hele tiden vært å kunne nå enda raskere og sikrere fram til flere pasienter. Takket være de som støtter vårt arbeid innen forskning, innovasjon og utvikling, har det vært mulig å utvikle dette navigasjonssystemet. Nå er jeg både stolt og glad for at også Luftforsvaret og politiet skal bli en del av dette, sa generalsekretær Hans Morten Lossius da avtalen ble signert.

TIL DEKKET BORD

Tom Hanssen, som er direktør for forskning og utvikling i stiftelsen, påpeker at avtalen er et godt eksempel på at Norsk Luftambulanse har tradisjon for å inngå samarbeidsavtaler med offentlige aktører, og ikke sitte på teknologien alene:

– Anført av pilot Lars Amdal i Norsk Luftambulanse har vi i fellesskap

Takknemlig trekløver. Samarbeidsavtalen ble undertegnet av (f.v.) beredskapsdirektør Jørn Shjelderup i Politidirektoratet, generalmajor Rolf Folland i Luftforsvaret og generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Fakta Navigasjonssystem

PinS sørger for at pilotene kan fly oftere, raskere og sikrere når sikten er for dårlig til å fly, fordi de ikke har visuelle referanser til bakken.

PinS baserer seg på to sett med satellitter, noe som gir økt presisjon og sikkerhet.

Totalt er det rundt 100 forhåndsdefinerte innflyvningsruter på plass i systemet, og stadig flere ruter blir lagt inn.

Nå blir det også mulig for redningshelikoptrene og politihelikoptrene å fly på disse «veiene» i luften.

utarbeidet en samarbeidsavtale, som de tre aktørene nå har signert. Vi har med andre ord nådd en ny og viktig milepæl i et samarbeid med staten, til det beste for pasienten. Luftforsvaret og politiet kommer til dekket bord med PinS-innflyginger spredt utover det ganske land. Jobben er likevel ikke ferdig. Det kreves sertifisering, opplæring og kontrollrutiner for å ta i bruk systemet. Det vil ta tid, men arbeidet er allerede i gang og trening kan starte tidlig i 2023, hvis det er ønskelig.

– Jeg vil rette en stor takk til hele Norsk Luftambulanse for innovasjon og utvikling av dette systemet. Politiets viktige samfunnsoppdrag løser vi i samarbeid med andre etater og nære samarbeidspartnere. Denne avtalen gir oss et nytt verktøy og gjør oss bedre rustet til å gjennomføre politiets oppdrag på en sikrere måte. Det er vi veldig glade for, sier Jørn Schjelderup i Politidirektoratet.

«Denne avtalen gir oss et nytt verktøy og gjør oss bedre rustet til å gjennomføre politiets oppdrag på en sikrere måte.»

IKKE SOM ANDRE PILOTER

Det første helikopteret kom i 1939. Over 80 år senere er fortsatt ingen andre flymaskiner i stand til å utføre de operasjonene et helikopter kan.

Det kan lette og lande nesten hvor som helst, enten det er på en veisving på Vestlandet eller en myr på fjellet. Det kan dra ut på kompliserte oppdrag på kort varsel og nå fram innen kort tid. En helikopterpilot har et større manøvreringsrom enn en flyver.

Men også større risiko.

Skiftende vær, snø, tåke, nattemørke, sterk vind og is på rotorbladene. Det er en rekke værfenomener som en helikopterpilot må vurdere før avgang – og underveis. Er risikoen for høy, skal piloten avbryte. Og for en helikopterpilot i luftambulansen avbrytes flyvningen omtrent én av ti ganger – og oftere på vinteren enn om sommeren.

BANEBRYTENDE ROTOR

Offisielt er historiens første helikopterpilot den franske ingeniøren Paul Cornu, som designet og bygget sitt eget helikopter i 1907. Helikopteret hadde to rotorblader – og disse roterte i motsatte retninger, drevet av en enkel motor på 24 hestekrefter. Det var lite manøvrerbart og ingen stor suksess, så de lærde strides om det virkelig var et helikopter.

Derfor regner de fleste russiske Igor Sikorsky som den første helikopterpiloten. I 1939 designet og fløy han en Vought-Sikorsky VS-300, som anses som det første funksjonelle helikopteret. Rotorkonfigurasjonen var banebrytende, og er det samme som brukes av de fleste helikoptre i dag. Sikorsky, som emigrerte til USA i 1919 og startet egen flyfabrikk, modifiserte designet og laget Sikorsky R-4, som i 1942 ble verdens første masseproduserte helikopter.

PILOT I LUFTAMBULANSEN

Det er to veier til å bli helikopterpilot: Du kan utdanne deg i Luftforsvaret og forplikte deg til 14 års tjenestetid, eller du kan utdanne deg på flyskoler i Norge eller utlandet. Deretter kan du søke jobb som pilot i en rekke norske helikopterselskaper, som Airlift, Pegasus, Fonnafly, Arctic Aviation eller Nord Helikopter, for å nevne noen.

Å bli pilot i Norsk Luftambulanse krever

Legehelikopter. I 1978 ble luftambulanse kalt «luksusmedisin» av helsedirektøren. Men senere skulle det vise seg at det å fly sykehuset ut til pasienten kunne ha noe for seg.

mer enn en helikopterutdannelse. Du må ha minimum ti års erfaring i tillegg. Og søkerne må gjennom opptaksprøver og testes i situasjoner en luftambulansepilot kan utsettes for. Personlige egenskaper som samarbeidsevne, ydmykhet og løsningsvilje vektlegges. I et legehelikopter er det alltid tre personer om bord: Piloten, anestesilegen og redningsmannen. Ikke sjelden handler et oppdrag om å fly til et lite framkommelig sted, lande, hente en skadet person og lette igjen. Noen ganger letter piloten mens redningsmannen og pasienten henger i en line under helikopteret.

LUFTIG DRØM

Vel så viktig for en pilot i luftambulansen er kommunikasjonen med værtjenesten. Når du som pilot kommer på vakt, har du studert værrapportene og konferert med meteorologene. Jobber du ved luftambulansebasen på Lørenskog, vet du hvordan været er derfra til Lillehammer.

Lufthjelp. I mars 1978 demonstrerte Norsk Luftambulanse hvordan et helikopter kan hjelpe pasienter. Dette var rett før det var luftambulansetjeneste i Norge.

Men ikke alt handler om plikt og regler. Er det én ting alle helikopterpiloter har felles, så er det gleden av å være i luften. Det er barndomsdrømmen som går i oppfyllelse.

KILDER: ERIK NORMANN, HELIKOPTERPILOT I NORSK LUFTAMBULANSE. NHO LUFTFART, NORCOPTER.NET OG UTDANNING.NO.

FOTO ARKIV

Begynnelsen

Han var 11-12 år, og på skolen var det matte – og siden fysikk – som var favorittfagene. Samtidig var han opptatt av temperaturen hjemme i Tromsø, og var særlig forundret over hvor mye den kunne variere fra dag til dag. Nysgjerrig og interessert fulgte han med på statistikk fra Meteorologisk Institutt.

– Men jeg koblet ikke at været hadde noe med matte å gjøre, sier Eirik Mikal Samuelsen (39).

Det var først etter videregående at

Samuelsen innså hva resten av livet skulle handle om. Han var 20 år, hadde begynt på fysikkstudier på Universitetet i Tromsø og fikk deltidsjobb på «Vervarslinga i Nord-Norge», en avdeling ved Meteorologisk Institutt. Der skulle han måle snødybden, observere skyene fra taket og ta inn nedbørsbøtta.

– Da fant jeg ut at vær er matte. Jeg oppdaget at min glede for naturvitenskapen kunne brukes i et praktisk yrke. Det åpnet øynene mine. Jeg avbrøt studiene i Tromsø og dro til Bergen for å studere meteorologi. Og i Bergen ble værinteressen vekket for alvor.

Der andre så skyer og himmel, så han algebra og ligninger. Siden har Eirik Mikal Samuelsen vært lidenskapelig opptatt av meteorologi.

Nå hjelper han luftambulansen med

været.

Min hjertesak

– Når jeg så opp i luften, så jeg ikke skyer og blå himmel. Jeg så ligninger. Jeg kunne forstå været gjennom matematikken. Da ble jeg frelst.

Drivkraften

Siden ble det mange års studier med mastergrad i meteorologi, og deretter jobb på Meteorologisk Institutt i Tromsø. De siste årene har han også forsket og undervist.

– Jeg har den samme fascinasjonen for faget som da jeg hadde deltidsjobb, men nå forstår jeg mye mer. Som værvariasjonene, det er for eksempel 20 minusgrader i lavlandet i Troms og Finnmark i dag, men pluss 8 på fjelltoppene.

– Kaldere i lavt terreng enn i høyden? Hvordan er det mulig?

– Det er mulig fordi det er vindstille og klarvær, og da blir det kaldt i lavlandet. Da kommer det varme luftmasser med vinden i høyden.

Været i Nord-Norge er ikke alltid til å bli klok på. I forrige uke var det også 1 minusgrad i Svolvær og 15 plussgrader i Uttakleiv, bare syv mil unna.

Han skrev masteroppgave om «Stormen Narve», som rammet kysten og innlandet fra Trøndelag og nordover i januar 2006. Det ble sendt ut ekstremværvarsel, og stormen slo inn som forventet i store deler av Nord-Norge.

– Samtidig kunne man, for eksempel på Sør-Senja, holde et stearinlys i luften og ikke kjenne et vindpust. Det var enorme variasjoner innen kort avstand. Det skyldes topografien i landet vårt, der fjellene skaper vindskygger som holder vinden unna.

Han ler, noe han gjør ofte. «Vær-Eirik» er kjent for sitt gode humør.

– Det er det som gir meg inspirasjon: Interessen for faget. Vi bor i et land der været nesten aldri er det samme. Jeg kunne aldri vært meteorolog i Spania.

Veien videre

Han tok en doktorgrad om ising på skip, der han laget en varslingsmodell. Det har igjen ført til et samarbeid med Norsk Luftambulanse om ising på helikopterrotorbladene. Framover skal Samuelsen jobbe deltid for luftambulansen og forske mer på ising på helikoptre.

– Isingsproblematikk tar aldri slutt, og luftambulansen ønsker seg mer forskerkompetanse på dette. Det kan også bli opprettet en doktorgradsstilling på Institutt for fysikk og teknologi ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø for å jobbe mer med ising de neste årene.

Han er også involvert i et annet prosjekt, sammen med luftambulansen og Airbus, der de skal måle skyvann – vann i atmosfæren som kan fryse til is.

– Det oppleves meningsfullt. Været er jo viktig for luftambulansen. Og det er viktig å få mer kunnskap om ising for å kunne ha god dialog med luftfartsmyndighetene og helikopterfabrikanter – særlig om sikkerhet i luften.

For ni år siden startet han hobbyprosjektet «Eiriks værblogg» på Facebook. Der gir han sine 7000 følgere mer detaljert informasjon om lokale værforhold.

– Etter en vakt på Meteorologisk Institutt kan jeg brenne inne med kunnskap som jeg ønsker å dele. Det er fint med et faglig alternativ til værvarslingene som de tradisjonelle mediene presenterer.

Bakgrunn

De siste årene har Stiftelsen Norsk Luftambulanse satt opp speilreflekskameraer 154 steder i Norge. De tar bilder av været hvert kvarter. Da kan luftambulansens helikoptre bedre planlegge hvor – og om – de kan fly. Pilotene forholder seg også til noen fastbestemte ruter som kan flys med instrumenter, på samme måte som fly.

Og skulle pilotene trenge mer detaljkunnskap, har de alltids Samuelsen.

– Jeg elsker å snakke med pilotene i luftambulansen, for de har mye kunnskap om vær. For eksempel Jens Fjelnset, som hadde ideen til værkameraene og som har bidratt med opplæring av andre piloter.

Eirik Mikal Samuelsen forteller at han også har hjulpet pilotene med innføring i meteorologiske verktøy:

– Fjelnset har vært med i utviklingen av en nettportal med værinformasjon for luftambulansens piloter, som rutevarsler med informasjon om ising. Her har jeg fungert som konsulent. Han smiler.

– Da får pilotene litt mer informasjon enn de kan få på TV2-nyhetene.

«Når jeg så opp i luften, så jeg ikke skyer og blå himmel. Jeg så ligninger. Jeg kunne forstå været gjennom matematikken. Da ble jeg frelst. »

EIRIK MIKAL SAMUELSEN

Forskning

En treningssak

Legen, redningsmannen og piloten har hvert sitt fagfelt, men på bakken er de sammen om pasienten. Kan de trene mer på vakt for å bli enda bedre til å løse oppdrag?

TEKST VIBEKE BUAN FOTO THOMAS T. KLEIVEN

Det har luftambulanselege Per Bredmose forsket på – og nå har han tatt doktorgraden.

Bredmose har sett på hvordan og hva som skal til for at mannskapet på legehelikopteret kan gjennomføre treninger i en travel arbeidshverdag. De er som regel på vakt på basen i en uke om gangen – og da skal de være klare til å rykke ut når som helst. Innimellom er det perioder hvor de har mulighet til å trene sammen. Men de vet aldri når de får tid, noe som gjør planleggingen vanskelig.

Mannskapene som har vært med i forskningsprosjektet var med i perioder mellom 2012 og 2016. De har hatt simuleringstreninger, der de etterligner virkelige oppdrag så mye som mulig, både inne og ute.

FELLES FORSTÅELSE

– Vi kan trene på det som skjer veldig sjelden, for å mestre det. Og vi kan trene på det vi gjør ofte, for å gjøre det enda bedre. Målet er at alle i mannskapet skal ha en felles forståelse av hva vi skal gjøre på oppdrag. Alle har hvert sitt ansvar, men de må hjelpe hverandre. Det er som et fotballag – det vil ikke funke hvis spillerne trener hver for seg, forklarer Per Bredmose.

– Det kan være redningsteknisk krevende oppdrag, for eksempel med pasienter på et

sted som er vanskelig å komme til. Da har vi brukt en dukke som markør. Vi har trent på oppdrag med kuvøse, pasienter som er nedkjølte eller har hjertestans. På slike oppdrag må vi også ta hånd om pårørende – hvordan kan vi ivareta dem best? Og hvordan kan vi snakke med pasienter slik at de føler seg trygge? Her kan piloten få en viktig rolle, men det må trenes på, forklarer Bredmose. Etter alle simuleringstreninger har mannskapene hatt en debrief, altså en samtale i etterkant:

– Hva funket, og hva kunne vært gjort annerledes eller bedre? Hva om oppdraget hadde kommet på vinteren i stedet for på sommeren, hvordan kunne det ha blitt løst da? Slike ting har vi snakket om.

FIRE STUDIER

I dag er det mange arenaer hvor mannskapene i luftambulansen trener. For det første krever staten at jevnlig trening gjennomføres. Mannskapene har også fast simulatortrening og medisinsk trening, og noen baser har egne treninger. I tillegg arrangerer og finansierer Stiftelsen Norsk Luftambulanse den årlige treningssamlingen Camp Torpomoen, som går over flere uker.

– Fordelen med å trene på vakt er at vi kan trene med de vi vanligvis jobber med og vårt vante utstyr. Det er en kostnads- og ressurseffektiv måte å trene på, siden vi slipper

Fakta Dette er forskningen

Per Bredmose er overlege ved Luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Han har vært stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og disputerte for doktorgraden ved Universitetet i Stavanger 2. november 2022.

Bredmose har forsket på hvordan mannskapet i luftambulansen kan trene i vakttiden på en effektiv måte og med minst mulig ressursbruk.

Bredmose og medarbeidernes artikler har vært publisert i tidsskriftene BMC Advances in Simulation, Air Medical Journal og BMC Medical Education.

Hovedveileder på prosjektet har vært Stephen Sollid, professor i prehospital akuttmedisin ved Universitetet i Stavanger. Biveiledere har vært Doris Østergaard, klinisk professor ved Københavns Universitet, og Jostein Hagemo, forsker ved Universitetet i Oslo og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

å reise, sier Per Bredmose. Han har gjennomført fire studier: I første studie ble det igangsatt simuleringstrening med instruktør på en base, for å se om det var mulig. Så ble samme konsept forsøkt innført på alle helikopterbasene i Norge, samt en base for Forsvarets redningshelikoptre. Etter ett år ble instruktørene intervjuet om erfaringer. I fjerde studie testet Bredmose en løsning der instruktører

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr.

kombinerte simuleringstrening på baser og observasjoner ute på oppdrag.

– Kort oppsummert fant vi ut at simuleringstrening for mannskapet på vakt er gjennomførbart. Folk var positive til dette, selv om det er en ekstra oppgave på vakt. Men det må være avsatt ressurser, det må være forankret i ledelsen, og det må være økonomi til at en instruktør kommer for å gjennomføre det, sier Bredmose.

Samhandling. – Alle i mannskapet har hvert sitt ansvar, men de må hjelpe hverandre. Det er som et fotballag – det vil ikke funke hvis spillerne trener hver for seg, sier luftambulanselege og forsker Per Bredmose.

«Fordelen med å trene på vakt er at vi kan trene med de vi vanligvis jobber med og vårt vante utstyr.»

PER BREDMOSE

Fire dager med fag og forskning

Alle som forsker vet at forskning tar tid. Og underveis er det viktig å dele erfaringer med andre. Før jul var forskere fra Europa, USA og Australia samlet for å dele ny kunnskap i gamle lokaler hos The Royal Geographical Society. Da ble

London Trauma Conference arrangert. Dette er en stor konferanse innen traumer og prehospital medisin, og Stiftelsen Norsk Luftambulanse var en av medarrangørene.

– Internasjonal utveksling er viktig. Å vise frem vårt arbeid, og se og lære av andre – hva de driver med, hvor langt de har kommet og hvordan de presenterer funnene sine – det er den eneste måten vi kan plukke opp det som skjer på, sier generalsekretær i stiftelsen, Hans Morten Lossius.

Og det fikk stiftelsens fagfolk gjort: 800 deltagere var samlet på konferansen. Fire dager var satt av til forelesninger, faglige diskusjoner og

vitenskapelige presentasjoner. Seniorforskere og stipendiater fra stiftelsen holdt foredrag om prosjekter de jobber med – blant annet forskning på hjertestans, hjerneslag, nyfødttransporter, eldre traumepasienter og smertebehandling i ambulanse.

– London Trauma har utviklet seg til å bli en viktig møteplass for det internasjonale prehospitale fagmiljøet. Her møtes folk fra mange luftambulansetjenester, og mellom alle forelesningene er det gode diskusjoner om forskning, systemer, utdanning og trening, sier seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Jostein Hagemo.

TEKST OG FOTO VIBEKE BUAN

Utveksler kunnskap. Stipendiat Mathias Cuevas-Østrem (f.v.), seniorforsker Jostein Hagemo og forsker Ingrid Nygren Rognes fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse på medisinsk konferanse i London.

Å gi varme til de kalde

Hvordan bør vi varme opp nedkjølte pasienter utenfor sykehus? Det vil lege Sigurd Mydske undersøke.

Hva forsker du på?

Jeg forsker på behandling av nedkjølte pasienter utenfor sykehus, og vil finne ut hvordan vi skal varme dem opp best mulig ved å tilføre varme fra for eksempel en varmeflaske eller et varmeteppe. Hvilken metode er mest effektiv? Hvor mye varme er det trygt å tilføre? Dette er spørsmål vi ønsker å svare på.

Hvordan skal du finne ut av det?

Vi har et konsept som vi kaller Fjell-laboratoriet, der vi flytter tradisjonelle labforsøk utendørs i realistiske omgivelser. Eksperimentene utføres med frivillige forsøkspersoner, og det er strenge etiske og sikkerhetsmessige regler som må overholdes. Vi planlegger å kjøle forsøkspersonene forsiktig ned og deretter varme dem opp på ulike måter. Vi vil gjøre en rekke avanserte målinger underveis, blant annet blodtrykk, puls, temperatur og pustefrekvens, for å få gode data og for hele tiden å vite at forsøkspersonenes sikkerhet er ivaretatt.

Hvorfor er dette viktig?

Alvorlig nedkjøling er en farlig tilstand. Viktige prosesser som immunforsvar, kognitiv funksjon og blodets evne til å koagulere svekkes desto kaldere en person er.

Tidligere mente man at det var farlig å varme opp nedkjølte pasienter utenfor sykehus. Man skulle hindre at de ble kaldere, men ikke varme dem opp, fordi man mente dette kunne gi blodtrykksfall eller hjerterytmeforstyrrelse. Det har senere vist seg å ikke være holdepunkter for dette, og det er i dag anbefalt å varme opp pasienter utenfor sykehus.

Vi håper å finne ut hvordan vi bør varme opp nedkjølte pasienter utenfor sykehus slik at luftambulansen, ambulansen og den frivillige redningstjenesten kan gi pasientene best mulig sjanse til å overleve.

TEKST VIBEKE BUAN FOTO JON TONNING

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

TUSEN TAKK!

Vi har fått til mye i 2022, og det hadde ikke vært mulig uten dere. Takket være våre medlemmer og støttebedrifter kan vi fortsette med forskningsog utviklingsprosjekter som kan gjøre luftambulansetjenesten enda bedre. Her er noe av det pengene har gått til.

74 545

videosamtaler ble gjennomført med Stiftelsen Norsk Luftambulanse sin løsning. Dette har gjort at AMK og legevaktsentralene nå har øyne på skadestedet og kan få en mye bedre forståelse av situasjonen, enten det er en ulykke eller sykdom. Videoen aktiveres via innringers mobil og overføres direkte fra mobilkameraet til sentralene. I dag er det 80 legevaktsentraler og 10 AMK-sentraler som benytter Stiftelsen Norsk Luftambulanse sin videoløsning, som er et resultat av et samarbeid med Helsedirektoratet og en del av dugnaden «Sammen redder vi liv».

70

kurs i opplæring av førstehjelp holdes hver måned for akutthjelpere. Dersom medisinsk personell og ambulanse er langt unna, blir akutthjelpere sendt ut i stedet. Dette er brannvesen eller frivillige som er blitt kurset i tiltak for frie luftveier, stans av blødninger, forebygging av nedkjøling, bruk av hjertestarter, samt hjerte- og lungeredning. Kurset innebærer både grunnkurs og re-trening. I dag har vi rundt 6200 aktive akutthjelpere rundt om i Norge.

prosent eierandel i Ambulanseforum AS. I løpet av 2022 tok Stiftelsen Norsk Luftambulanse over en større eierandel i Ambulanseforum AS. I dag eier Stiftelsen Norsk Luftambulanse 85 prosent av aksjene i firmaet . Dette er et selskap som utgir et fritt og uavhengig digitalt fagtidsskrift. Tidsskriftet har siden starten i 1975 vært en arena for å drive ambulanse- og redningstjenestens utvikling i Norge framover. Ambisjonen er å dele livreddende kunnskap og styrke prehospital akuttmedisin.

prosjekter er gjennomført med stiftelsens utviklingshelikopter. Forsknings- og utviklingsprosjekter som testing av kuvøse i helikopter, ultralydapparat med overføring til s ykehus, testing av heis, redningshunder som søker under helikopter, støydemping av mikrofon i kabindør og test av avanserte innflygingslys på Lørenskog er noen av dem. Dette er det eneste legehelikopteret i verden som er dedikert til innsamling av forskningsdata, testing av nye løsninger og operativ trening.

1 100

stipendiater og 15 forskere jobber for å finne de beste løsningene for framtida. For å få en enda bedre luftambulansetjeneste trenger vi å forske på pasientbehandling, nye prosedyrer, systemer og medikamenter. Dette gjør vi i tett samarbeid med helseforetak og universiteter over hele landet. Fem stipendiater har disputert for doktorgraden i året som gikk, og en ny stipendiat har startet på sin doktorgrad.

deltakere fra politi, brann og helse deltok på til sammen 55 TAS-kurs. Dette er opplæring i tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid, der målet er å spare livsviktig tid for pasientene.

Kursene, som er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, tar blant annet for seg ledelse på skadested, hurtigfrigjøring av pasienter i bil, livreddende førstehjelp, kunnskap om redningsarbeid med større kjøretøy og store hendelser med mange skadde. Siden oppstarten i 1998 har rundt 25 000 personer deltatt på kursene.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Tallenes tale

meter lang lysrekke er installert på landingsplassen ved luftambulansebasen på Lørenskog. Lysene gjør at pilotene kan se landingsplassen på lang avstand. Dette skal bidra til en tryggere innflyvning og landing når det er dårlig sikt.

Løsningen skal testes videre i 2023. Resultatene kan spille en viktig rolle når nye luftambulansebaser skal bygges, og ikke minst for eksisterende baser for legehelikoptre.

nye GPS-ruter er i bruk – og 10 nye er planlagt. Disse kalles PiNsruter (Point in Space) og benytter satellittbasert navigasjon. På den måten kan legehelikopteret fly «i blinde» ved hjelp av instrumenter. Det er med på å redusere sjansen for at piloten må snu på grunn av uforutsigbare værforhold. I år har Redningshelikoptertjenesten og Politiets helikoptertjeneste fått tilgang til disse prosedyrene, slik at de kan ta i bruk GPS-rutene.

værkamerastasjoner står i dag rundt i landet for å kunne bistå helikoptermannskapene med å kartlegge værforhold før oppdrag. Da kan de selv ta avgjørelser om det er trygt å fly, hvilke forhold som er i vente og hvilken rute de skal velge.

Værkamerastasjonene overfører nye bilder hvert kvarter til Stiftelsen Norsk Luftambulanses servere. Lufttrykk og temperatur sendes annethvert minutt. Bildene og værdata kan sees på alle basene, enten på storskjerm eller via en egen mobilapplikasjon.

I dag har aktører som Politiet, Forsvarets 330-skvadron, Kystvakten, Hovedredningssentralen, NVE skredvarsling, privatflyklubber, Yr.no og Meteorologisk institutt tilgang til data fra værkamerastasjonene via systemet HemsWX, som er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

kurs i pasientundersøkelse ble gjennomført i fjor. Totalt deltok 1850 deltakere fra helseforetak, akuttmottak, universiteter, høgskoler og Forsvarets sanitet. Kurskonseptet gir deltakerne en innføring i systematisk undersøkelse og behandling av den akutt syke eller skadde pasienten. Det skal bidra til at pasienter over hele landet møtes med samme, kvalitetssikrede metoder for undersøkelse og behandling.

Med din støtte kan vi fortsette det livsviktige arbeidet for å gjøre luftambulansen enda bedre. Takk for at du er med på å redde liv.

deltakere fra nødetatene var samlet for å trene på samarbeid under Ulendt, som er et samarbeid mellom hovedarrangør Stiftelsen Norsk Luftambulanse og en rekke aktører som er involvert i redningstjenesten i Innlandet. Instruktører, veiledere og utstillere ble invitert til å trene sammen på tvers av nødetater, og sammen med frivillige. Deltakerne gjennomførte en rekke ulike øvelser og utfordringer som søk og redning i jordskred, elveredning, voldsrisikovurdering og konflikthåndtering i prehospitale oppdrag, landbruksulykker, søk med drone og redning i krevende terreng.

Målet med samlingen var å øke kompetansen og styrke samhandlingen for redningstjenesten i Innlandet.

europeiske land var samlet for å delta i spennende diskusjoner under forskersamlingen Euphorea, og flere forskere og stipendiater fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse presenterte sine prosjekter. Euphorea (European Prehospital Research Alliance) er et nettverk av europeiske fagfolk som jobber for å fremme forskning innen avansert prehospital akuttmedisin. I oktober 2022 ble det arrangert samling i Oslo. Dette var den 20. samlingen i rekken. Stiftelsen var i 2011 initiativtaker til Euphoreanettverket, som gjennom disse årene har blitt en viktig møteplass for utveksling av erfaringer, vitenskap og forskning på akuttmedisin på tvers av landegrenser.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Forskning

HUND + HELIKOPTER = SANT?

Er en redningshund like god til å finne savnede når det henger et støyende helikopter over

den?

Da kvikkleireskredet gikk i Gjerdrum i romjulen 2020, var det for farlig å sende hund og fører til fots inn i skredområdet for å søke etter savnede.

– Løsningen ble å fly inn hunder og førere med redningshelikopter. Hundeføreren ble festet med line til helikopterets redningsmann, mens hunden søkte etter

savnede i katastrofeområdet. Dersom det skulle gå nye ras, kunne hundeføreren raskt løftes ut, sier Christian Høie, hundefører og instruktør ved Politiets hundetjeneste i Oslo.

Denne metoden er blitt benyttet flere ganger, men hittil har det manglet dokumentasjon på at hundesøk fungerer like godt i samhandling med helikopter som ellers.

– En prosedyre med å fly inn hundefører og redningshund i skredområder bør baseres på en studie som viser at det er en effektiv metode for å søke etter savnede. Derfor gjennomfører vi denne studien. Vi ønsker å finne svar på om metoden er formålstjenlig i tilfeller der risikoen er for stor til å bevege seg uten sikring med helikopter, sier redningsmann Magnus Wethal i Norsk Luftambulanse Helikopter.

Wethal bestemte seg for å gå vitenskapelig til verks for finne ut om søkehunder og helikopter er en god «match».

Samtidig hadde kloke hoder hos både Politiets hundetjeneste og Norske Redningshunder tenkt i samme baner. De ønsket å bidra, og det ble startet et prosjekt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

BLÅSER LUKTEN BORT?

Det er en sur novemberdag i steinbruddet til et pukkanlegg i Bærum. Nå skal spørsmålene besvares på vitenskapelig vis. Politiet og Norske Redningshunder står klare med totalt seks hunder og førere, med varierende erfaringsbakgrunn fra tidligere søk.

Vil hundens følsomme sanser påvirkes når det henger et helikopter 60 meter over den?

– Støyen kan forstyrre hundene. Kanskje endres luktene av rotorvinden som blåser

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr.

Fakta Redningshunder

Spesielt trent til å brukes i redningsarbeid.

Hundene har én eller flere av følgende spesialiteter:

• Søk i skog og barmark

• Søk i snøskred

• Søk ved naturkatastrofer og i ruiner

Norske Redningshunder er en frivillig, landsomfattende redningsorganisasjon som trener hunder og førere for tjeneste under redningsaksjoner. De deltar på cirka 500 søk- og redningsoppdrag årlig.

Politiets hunder har også godkjenning til å være med på søk i redningsoperasjoner.

Det tar rundt 2-3 år å utdanne en redningshund. Norske Redningshunder, Norsk Redningshund Organisasjon, Politiet og Forsvarets hundeskole utdanner søkshunder i Norge.

KILDER: NORSKE REDNINGSHUNDER, WIKIPEDIA OG STORE NORSKE LEKSIKON

«En prosedyre med å fly inn hundefører og redningshund i skredområder bør baseres på en studie som viser at det er en effektiv metode for å søke etter savnede.» MAGNUS

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr.

ned? Både hund og hundefører kan bli distrahert. Hvordan håndterer de å fly hengende under helikopteret? spør Wethal. Forsøket går over to dager. Den første dagen blir det foretatt et ordinært hundesøk uten helikopter. Frivillige markører gjemmer seg godt rundt om i steinbruddet, som ligner et ekte rasområde. Et dommerpanel tar tiden og måler hundenes prestasjoner etter gitte parametere.

Én etter én søker hundene i området og markerer funn med korte bjeff, før hundeføreren strekker hånden i været og signaliserer det samme til juryen.

FLINK, FLYVENDE BISK

Dag to er dommens dag. Nå skal hundene flys inn hengende under Stiftelsen Norsk Luftambulanses utviklingshelikopter, sikret i en godkjent sele sammen med hundefører og redningsmann.

Hundefører Merete Hauge har 20 års

erfaring fra Norske Redningshunder. Sammen med den niårige malinoisen Erox stiller hun og de andre deltakerne opp på egen fritid.

– Erox har bare flydd helikopter én gang tidligere, men han har ikke flyskrekk. Det går nok bra, men jeg er spent på om evnen til funn blir dårligere, sier Hauge, før de begge løftes opp i lufta.

Observatørkorpset har satt i ørepropper og det er klart for søk. Markørene har gjemt seg andre steder enn sist. I dag er hundeførerne sikret med tau til redningsmann og helikopter under søket, og får derfor ikke «fred og ro» til å konsentrere seg.

Merete og Erox går systematisk gjennom steinrøysa. Hundenesen lokaliserer de savnede effektivt. De andre biskene er like flinke.

– Observasjoner fra dagen tilsier at alle hundene er like effektive begge dager. De bruker omtrent like lang tid før de gjør

Søker

Redningsmann

Wethal

Søker i rasområdet. Hund, fører og redningsmann jobber under helikopteret for å finne savnede.

Hjelp, vi flyr! Hundefører Jorg Jørgensen og Kompis løftes inn i søkeområdet.

etter svar.

Magnus

prøver å finne ut om hund og helikopter er en god kombinasjon.

funn, uavhengig om helikopteret er med. Dataene vi har samlet skal analyseres videre, men vi ser allerede nå at metoden fungerer, sier Magnus Wethal.

Prosjektet vil danne grunnlaget for Wethals masteroppgave ved Universitetet i Stavanger. Men han håper også at resultatet vil bidra til at det vurderes om søk med hund under helikopter bør innføres som en standardisert metode i redningstjenesten.

– Da kan vi unngå å bruke improviserte og ineffektive løsninger, men heller anvende kvalitetssikrede metoder når det haster, som når man skal søke etter savnede i skred, sier han.

Redningshunder er et uvurderlig verktøy i redningstjenesten.

Hunder er helt unike, fordi de har ekstremt god luktesans. De kan søke i veldig store områder på kort tid. Det øker sjansen for å finne folk i live, sier Merete Hauge i Norske Redningshunder.

Klar for aksjon. Katastrofehunden Erox har mistet et øye på grunn av grønn stær, men fortsetter i jobben sammen med matmor Merete Hauge.

Mange deltok. De fleste hundene hadde gått for å ta en velfortjent hvil da bildet ble tatt.

Planlegge oppdraget

Alle luftambulansebaser har et «OPS-rom», der viktig informasjon om oppdraget, flyruter og været er samlet på ulike skjermer. Der vises blant annet bilder fra de 154 værkamerastasjonene i Norge, slik at pilotene kan se om det er mulig å fly ut til pasienten. Ti prosent av alle luftambulanseoppdrag avbrytes på grunn av været, men Norsk Luftambulanse jobber kontinuerlig med å kunne fly trygt også i dårlig vær.

En ny værdag

Pilotene i Norsk Luftambulanse bruker

banebrytende teknologi for å kunne

fly i dårlig vær.

GPS-ruter

Kanskje viser værkameraene at sikten er dårlig og skydekket lavt. Da kan det hende at det likevel er mulig å fly helikopter, fordi Norsk Luftambulanse har laget en rekke ferdigprogrammerte GPS-ruter, slik at piloten kan fly «i blinde». Norsk Luftambulanse var først i Europa med å innføre dette for luftambulanse.

Tåkelys

Du ser dem på flyplasser over hele landet. Gule master på rullebanen, på rekke og rad, med lys i toppen. De gjør at pilotene på flyene kan se at de er på rett vei. Hvorfor skal det være sikrere at du kommer deg til Syden i fly, enn at et legehelikopter kan fly deg når du er syk eller skadet? Nå tester Norsk Luftambulanse om tåkelys kan brukes ved helikopterbasene.

Vil du engasjere deg i Norsk Luftambulanse?

Har du lyst til å være med og påvirke arbeidet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse? Da kan du som støttemedlem bli med på rådsmøtet i din region.

Der blir du bedre kjent med stiftelsens utviklingsarbeid, som er gjort mulig av din støtte til oss. Et utvalgt forskningsprosjekt blir særlig presentert av en av våre forskere.

Se temaet for møtet i din region på neste side.

Regionrådsmøtene ivaretar stiftelsens demokratiske oppbygging ved å velge regionrådsmedlemmer og rådsmøterepresentanter. Dette er frivillige representanter for støttemedlemmene. Representantene deltar på møter og aktiviteter over hele landet for å spre kunnskap om Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og for å sikre at stiftelsen hele tiden jobber for formålet – til det beste for den akutt syke eller skadde pasienten.

Les mer:

Du kan lese mer om Stiftelsen Norsk Luftambulanses regionrådsmøter og frivillige på norskluftambulanse.no/ region eller ved å skanne denne QRkoden med mobilkameraet ditt:

Regionrådsmøter 2023

Region midt

For deg som bor i Møre og Romsdal eller Trøndelag.

Sted: Scandic Seilet, Molde.

Tid: 21. mars 2023, kl. 18-20.

Tema: Akutthjelpere.

Påmelding: Innen 11. mars: norskluftambulanse.no/region

Region nord

For deg som bor i Nordland eller Troms og Finnmark.

Sted: UIT, Norges arktiske universitet Campus Alta.

Tid: 16. mars 2023, kl. 18-20.

Tema: Nyfødttransporter.

Påmelding: Innen 6. mars: norskluftambulanse.no/region

Region øst

For deg som bor i Innlandet, Viken (unntatt Buskerud) eller Oslo.

Sted: Quality Hotel Sarpsborg.

Tid: 13. mars 2023 kl. 18-20.

Tema: Hjerneslag.

Påmelding: Innen 3. mars: norskluftambulanse.no/region

Region sør

For deg som bor i Agder, Buskerud, Telemark eller Vestfold.

Sted: Clarion Collection Hotel Atlantic, Sandefjord.

Tid: 20. mars 2023, kl. 18-20.

Tema: Nyfødttransporter.

Påmelding: Innen 10. mars: norskluftambulanse.no/region

Region vest

For deg som bor i Rogaland eller Vestland.

Sted: Clarion Hotel Stavanger.

Tid: 23. mars 2023, kl. 18-20.

Tema: Hjerneslag.

Påmelding: Innen 6. mars: norskluftambulanse.no/region

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Kunstig intelligens finner savnede personer

Droner kan brukes til mye mer enn spionasje og krigføring. Norsk Luftambulanse tester om droner med kunstig intelligens kan gjenkjenne savnede personer i terrenget.

En søkedrone svever over et skogsområde i fjellbygda Lom. Fartøyets kameralinse sveiper systematisk over terrenget.

«Human 73,9 %» kommer opp på skjermen hos dronepiloten på bakken. Algoritmen har avslørt at det med stor sannsynlighet er et menneske som ligger skjult i skogen.

– Denne dronen bruker nyutviklet kunstig intelligens, som gjør den i stand til å gjenkjenne mennesker, hunder og biler.

Det gjør den helt på egen hånd. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre treffsikkerheten, forteller systemutvikler Jørgen Hauge Skogmo i Norsk Luftambulanse Teknologi.

Kunstig intelligens (KI), eller «Artificial Intelligence (AI)» på engelsk, er datasystemer som kan lære av egne erfaringer og løse komplekse problemer i ulike situasjoner og miljøer.

Teknologien ble for første gang demonstrert under en samling i Lom i fjor høst. En «savnet» person ble plassert i skogen, og

dronen ble sendt ut for å finne vedkommende, noe den klarte – på tross av noen barnesykdommer.

SØKER RASKERE ENN MENNESKER

I over ett år har Skogmo, i samarbeid med Telenor og dataprodusenten Intel, kodet, testet og utviklet algoritmene som styrer hvordan dronen opererer. Programvaren trenes opp til å gjenkjenne mennesker, hunder og biler i skog, snø og vann. Tanken er at når en person er savnet, flys dronen ut fra en stasjon i nærheten av søkeområdet. Den fjernstyres over mobilnettet, filmer mens den flyr og overfører videostrømmen tilbake til kontrollrommet.

«Denne dronen bruker nyutviklet kunstig intelligens, som gjør den i stand til å gjenkjenne mennesker, hunder og biler.»

JØRGEN HAUGE SKOGMO

Er det et menneske? Dronen med kunstig intelligens gjenkjenner den savnede i skogen, og er 73,9 prosent sikker i sin sak.

Droner

I kontrollrommet analyseres bildematerialet både av menneskelig og kunstig intelligens.

Hvor mye tid som går før man blir funnet, kan være avgjørende for om en pasient overlever. Tanken er at droner kan gjøre grovsøk raskere enn mennesker.

– Dronene skaffer et overblikk, slik at man kan sende søkemannskaper dit det er mest behov for dem. Målet er å finne og nå frem til pasienter raskere, sier Skogmo.

Den samme teknologien kan benyttes på alle videostrømmer, for eksempel fra mobiltelefonene til søkemannskapene. Mulighetene er mange.

VIL UTPLASSERE DRONER

Den kunstige intelligensen blir stadig mer treffsikker etter hvert som den trenes opp og brukes i reelle søk. I søk- og redningsaksjoner vil det alltid være begrensninger på tilgjengelige helikoptre og mannskaper. Men fremover vil droner kunne være først ute for å søke etter savnede over store områder.

– Droner kan plasseres i bokser på strategiske steder rundt om i landet, for eksempel i fjellområder hvor det ofte er leteaksjoner. Når noe skjer, kan de raskt sendes ut for å søke på egen hånd.

Når droner er i luften, er det ekstra viktig å ivareta flysikkerheten for helikoptrene. Under samlingen i Lom trente man på samarbeid mellom helikopter og droner, forteller Jørgen Skogmo i Norsk Luftambulanse:

– Vi i luftambulansen må rigge oss slik at droner ikke blir en trussel mot helikoptrene, men et verktøy som jobber sammen med dem, til pasientenes beste.

Daglig leder i Norsk Luftambulanse Teknologi, Rune Stark-Olsen, er stolt av det innovative miljøet i organisasjonen:

– Vi er stadig på utkikk etter hvordan tilgjengelig teknologi best kan tjene pasientene. Vi er så heldige at vi har brennende engasjerte medarbeidere – her representert ved Jørgen, som evner å kombinere lang erfaring fra 113-sentralen med interesse for utvikling av kunstig intelligens og tilgjengelig drone- og videoteknologi. Sånn oppstår nye og spennende muligheter for fremtiden.

Fremtiden er her! Jørgen Hauge Skogmo i Norsk Luftambulanse Teknologi demonstrerte den nye teknologien for et nysgjerrig publikum i Lom.

«Vi i luftambulansen må rigge oss slik at droner ikke blir en trussel mot helikoptrene, men et verktøy som jobber sammen med dem, til pasientenes beste.»

JØRGEN HAUGE SKOGMO

Fikk pris for livslang innsats

lanse og sjeflege i Norsk Luftambulanse, seksjonsoverlege ved Rikshospitalet og sjef for ambulansetjenesten i Oslo.

I 2011 var Nilsen en av flere leger som tok imot og behandlet skadde fra Utøya 22. juli. Senere var han med på å etablere det som kalles PLIVO – nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående, livstruende vold. Nilsen har også hatt oppdrag utenlands, blant annet som leder for norske helseteam i flyktningleirer og ved terrorangrep.

– Gjennom min karriere har jeg hatt et engasjement for hele den akuttmedisinske kjeden. Hvis vi skal løse oppdragene krever det ofte samarbeid med både helse, brann og politi, og med frivillig sektor, redningsgrupper, førstehjelpslag og publikum, sier Nilsen.

Det er også dette han har jobbet mye med de siste 13 årene, som sjef for NAKOS.

«EN STOR RESSURS»

I over 40 år har overlege Jan

Erik Nilsen vært med på å redde liv – både på bakken, i lufta og til sjøs. For det ble han tildelt Marit Ribes minnepris.

– Det er med stor ydmykhet jeg tar imot en slik pris. Jeg er i selskap med gode folk som har betydd mye for meg, og jeg vet hva de står for. Det gjør det ekstra ærefullt, sier Nilsen.

Han mottok prisen da han nylig ble takket av ved Prehospital klinikk ved Oslo universitetssykehus. Nilsen

har de siste årene vært overlege ved klinikken og daglig leder for Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS).

Marit Ribes minnepris deles ut til personer som har utvist særlig stort engasjement og som har gjort en forskjell innen akuttmedisin og flymedisin.

AKUTTMEDISIN I 40 ÅR

I over fire tiår har Jan Erik Nilsen arbeidet med akuttmedisin, de fleste av årene prehospitalt. Han har jobbet som anestesilege på sykehus, på ambulansefly og legehelikopter, på Forsvarets redningshelikopter og i bilambulanse. Han har også vært medisinsk direktør i Stiftelsen Norsk Luftambu-

Marit Ribes minnepris deles ut av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, i samarbeid med Ribes familie. Det var generalsekretær Hans Morten Lossius som overrakte prisen til Jan Erik Nilsen. Om tildelingen skriver juryen blant annet:

«Jan Erik Nilsen har store deler av sin legekarriere jobbet utenfor sykehus, og har bred erfaring fra alle områder innen akuttmedisin. Han har lang fartstid i luftambulansetjenesten, både på fly, helikopter og ambulanse. Nilsen er en stor ressurs inn mot alle kompetansesentre i faget, har skrevet og bidratt til flere fagartikler, og har bidratt i mange store prosjekter knyttet til akuttmedisin og katastrofemedisin.»

TEKST VIBEKE BUAN

FOTO KIRSTI STRØMMEN HOLM

Gjort en forskjell. Generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse delte ut prisen til Jan Erik Nilsen.

Samfunnsansvar på skinner

For åttende år på rad har Baneservice AS valgt å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid. I år er fokuset på innovasjon og teknologi.

Det er med stor glede jeg signerer en slik avtale, sier administrerende direktør i selskapet, Kjersti Kanne når Akuttmagasinet møter henne på hovedkontoret i Oslo.

– Å støtte stiftelsens arbeid er så meningsfylt og passer vår virksomhet svært godt. Vi har mye til felles, sier hun. Det er én ting toppsjefen er spesielt opptatt av:

– Det at stiftelsen legger ned store ressurser i å utvikle ny teknologi som redder liv, er så flott. Innovasjon og teknologi ligger mitt hjerte nært, forteller Kanne.

Fakta

Baneservice AS Norges største jernbaneentreprenør.

Har over 600 ansatte.

Ble etablert i 1992 og eies av Nærings- og fiskeridepartementet.

Har siden 2015 vært en av Stiftelsen Norsk Luftambulanses viktigste støttebedrifter.

TEKST ERLAND KROKEN FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN

Samarbeidspartner. Kjersti Kanne er sjef for landets ledende jernbaneentrepenør, og er glad for å kunne bidra til Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid. Her i samtale med Erland Kroken, som er markedssjef i stiftelsen.

Hun begynte i toppsjefstillingen i Baneservice 1. januar i fjor. Før det jobbet hun som administrerende direktør i det børsnoterte innovasjonsselskapet Elop. Derfor vakte stiftelsens værkamerastasjoner stor interesse – stasjonene som er luftambulansemannskapenes «nye øyne».

VÆRKAMERASTASJON

Nå skal Baneservice AS få eierskap til en av værkamerastasjonene i Norge. Over hele landet er det nå montert over 154 slike stasjoner som tar bilder av været, måler temperatur og gir informasjon om lufttrykk, for å nevne noe. Bildene kan luftambulansemannskapene se inne på basene på store skjermer, i tillegg til på de bærbare enhetene. Bak det hele ligger en egenutviklet programvare. Hvert døgn tar disse stasjonene over 40 000 bilder. Når legehelikoptrene rykker ut, kan mannskapene på en helt ny måte vurdere flyruter – og om de i det hele tatt kan fly.

– Vi synes det er veldig hyggelig at dette er et av prosjektene vår støtte går til, sier Kanne.

Når hun ikke jobber, er det familieliv og hytteliv i Gudbrandsdalen som gjelder. – Jeg er fra Lillehammer, så jeg liker å gå på ski, sier hun og smiler.

FØRSTEHJELP FOR ANSATTE

Kjersti Kanne forteller at Baneservice har fokus på sikkerhet. Ute på skinnegangene opererer de ansatte ofte svære og tunge maskiner. Nylig har de hatt beredskapsøvelse. Under de årlige Baneservice-dagene, hvor alle ansatte er samlet, er det alltid øvelse i livsviktig førstehjelp.

– Vi er veldig glade for at Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennomfører disse øvelsene. Dette er et samarbeid på skinner, avslutter Baneservice-sjefen.

«Det at stiftelsen legger ned store ressurser i å utvikle ny teknologi som redder liv, er så flott.»

KJERSTI KANNE

Førstehjelpstips

– Det er livsviktig å gi varme

Det er mye man kan gjøre for å redde en person som er kritisk syk eller skadet. Å beskytte pasienten mot kulde kan være livsviktig.

Ambulansearbeider May-Liss Thorvaldsen (48) har vært på over 25 000 oppdrag siden år 2000. Hun blir glad når de kommer frem til en pasient og ser at noen har forsøkt å beskytte den syke eller skadde mot kulden. Da har nemlig pasienten bedre muligheter til å bli frisk.

May-Liss er assisterende seksjonsleder ved ambulansestasjonen i Fredrikstad, og har bred erfaring som profesjonell livredder. Hun er opptatt av at vi redder flest liv dersom alle bidrar med så god førstehjelp som mulig. Det inkluderer å gi varme og omsorg til pasienter frem til den profesjonelle hjelpen kommer frem:

– Forskning viser at det går dårligere med pasienter som ikke er blitt beskyttet mot kulde. Det er rett og slett livsviktig førstehjelp å gjøre dette, sier hun.

Det å gi varme til syke og skadde er viktig – også om sommeren.

– Dette er like viktig i alle årstider. Det er jeg veldig opptatt av.

TEKST ERLAND KROKEN ILLUSTRASJON ODD-ØYSTEIN JOHANSEN

Varme viktig. May-Liss Thorvaldsen har gode råd om førstehjelp.

Førstehjelpstips

Ulykker og sykdom rammer på så mange forskjellige vis. Ambulansearbeider May-Liss Thorvaldsen oppfordrer alle til å lære seg livsviktig førstehjelp. Her er hennes enkle tips til å gi førstehjelp:

Ved hjertestans må man sette i gang hjerte- og lungeredning.

Hvis pasienten puster, sørg for at noen passer på pasienten og følger med på våkenhet og pust til profesjonell hjelp kommer.

Gjør det du kan for å hindre at den skadde blir kald. Bruk pledd, klær og redningsfolie (hvis du har). Pakk den skadde godt inn i folie eller pledd. Jo tettere rundt, desto bedre – det hindrer varmetap.

Mye av varmen forsvinner via hodet. Bruk gjerne en lue eller noe annet som beskytter hodet.

Hvis den skadde er bevisstløs og ligger på bakken, legg vedkommende i sideleie.

Forsøk også å legge noe under pasienten, som beskyttelse mot den kalde bakken.

Nedkjøling

Nedkjøling er farlig. Når kroppen taper mer varme enn den kan produsere, oppstår det som på fagspråket kalles hypotermi.

Dersom kroppstemperaturen synker til under 32 grader, kan man miste bevisstheten og pulsen, og pusten blir svakere.

Dersom temperaturen går under 28 grader, blir man bevisstløs og i livsfare. Hjertet kan når som helst slutte å slå.

Man kan bli nedkjølt året rundt. Dersom man ligger stille på bakken med tynne klær i 15 plussgrader, tar det ikke lang tid før man begynner å fryse.

Mange har valgt «Luftambulansestrøm»

Etter bare noen få uker er det mange som har valgt å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse når de bruker strøm.

Polar Kraft lanserte produktet «Luftambulansestrøm» før jul, hvor 1 øre av hver brukte kWh går til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Vi synes det er veldig hyggelig å se den gode responsen på «Luftambulansestrøm». Det er mange som vil gi mer kraft til det livreddende arbeidet, sier Herold Myrland, administrerende direktør i Polar Kraft.

Polar Kraft er nest største leverandør av strøm i Nord-Norge, og har omtrent 90 000 kunder over hele landet. Nå gleder de seg over å støtte det livsviktige arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Du kan lese mer om produktet på nett-

Fotballtrøyeauksjon ga 100 000 kroner

23. oktober i fjor spilte FK Haugesund hjemmekamp mot Lillestrøm i eliteserien i fotball. Haugesund-laget stilte i spesialdesignede fotballtrøyer, og Stiftelsen Norsk Luftambulanse stilte med Utviklingshelikopteret og stand. Etter kampen ble trøyene som spillerne hadde brukt, auksjonert bort. Totalt kom det inn over 100 000 kroner til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Vil du også støtte oss? Designet på fotballtrøyene er det samme som på Ask-genseren, som selges som en strikkepakke. Av hver Ask-pakke som selges, går 10 prosent til Stiftelsen Norsk

sidene til Polar Kraft: kampanje. polarkraft.no/norskluftambulanse

Luftambulanses arbeid. Strikkepakken kan bestilles på garnius.no.

Du kan også lese mer om prosjektet på våre nettsider: norskluftambulanse.no/bedrift/ stotter-stiftelsen-med-strikkepakker/

Auksjonerte. Sigrun Gilje Hindahl og Erland Kroken med fotballtrøya i Ask-design.

Samarbeid. Herold Myrland i Polar Kraft er glad stadig flere velger «Luftambulansestrøm».

Støttespilleren

Anna Charlotte Steinsholt

ANNA CHARLOTTE STEINSHOLT BØHN

Anna Charlotte ble støttemedlem i februar i 2021, etter at hun fikk besøk av en feltverver hjemme på Nøtterøy. Når hun ikke styrer familien med to gutter på 2 og 6 år, jobber hun hos Barnas Hus i Tønsberg.

Hvorfor velger du å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse?

Ververen som ringte på døra traff meg, må jeg si. Faren min falt stygt i skibakken for syv-åtte år siden, og vi trodde han skulle bli lam. Mannen min var med på turen, og var den som måtte ringe etter hjelp og informere familien. Pappa ble først hentet av Røde Kors, og så kom legehelikopteret. Det fløy ham først til Hønefoss, så videre til Ullevål sykehus. Heldigvis gikk det bra med ham. Dette har selvfølgelig gjort inntrykk på meg, derfor var det fint å få en verver fra dere på døra, slik at jeg fikk snakket litt om det og spurt om luftambulansens arbeid.

Har du appen Hjelp 113 på telefonen?

Ja, den har jeg på telefonen. Jeg så en del informasjon og reklame om den, og fikk lastet den ned for en tid tilbake.

Leser du Akuttmagasinet, og følger du med på hva Stiftelsen Norsk Luftambulanse driver med?

Det blir litt lite tid til å lese og følge med på slikt med to smågutter hjemme, men jeg ser kjapt over saker som kommer. Jeg har jo ikke vært støttemedlem så lenge, men ser at dere stadig sender ut saker og informerer digitalt.

Har dere noen planer for vinterferien som nærmer seg?

Vi har hytta på Rødberg vi liker å bruke. Kanskje det blir en tur dit.

Rundt i vårt langstrakte land er det mange som støtter arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Bøhn (29) har vært støttemedlem i snart to år.

TEKST ERLAND KROKEN FOTO PRIVAT

Stiftelsen Norsk Luftambulanse støttes av 300 000 privatpersoner og 4000 bedrifter.

Nøtterøy

Takk for din støtte!

Støtten går til forskning og utvikling for bedre og raskere behandling utenfor sykehuset.

Ta gjerne kontakt med oss:

TELEFON

64 90 43 00

E-POST

post@norskluftambulanse.no

Det finnes flere måter å støtte vårt arbeid på:

Minnegave

En meningsfull gave i avdødes navn er en fin og verdig siste hilsen. Gi en gave som skaper håp for andre. Du kan gi en minnegave ved å fylle inn skjemaet på vår nettside: norskluftambulanse.no/minnegave Du kan også gi via nettbank til kontonr. 1617 20 74689.

Bli støttemedlem

Hver dag jobber vi for at hjelpen skal komme raskest mulig frem, og for at livreddende behandling skal kunne utføres på skadestedet, slik at den akutt syke har større sjanse for å overleve. En støtte til Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en verdifull hjelp til dette arbeidet. norskluftambulanse.no/stott-oss

ADRESSE

Storgata 33A, 0184 Oslo

norskluftambulanse.no

Gi en gave til vårt arbeid

Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasientene. Rask og riktig behandling på skadestedet kan være avgjørende for utfallet til den akutt syke. Din gave kan bidra til dette arbeidet. norskluftambulanse.no/gave

Kontonr. for gaver: 1617 20 74689

Vipps: 2113

SMS: 2113 (200 kr)

Gi en gave til andre

La en gave til en du er glad i være en gave til vårt arbeid. Vi har ulike gaver til både feiring og merkedager.

norskluftambulanse.no/ gi-en-gave-i-andres-navn/

Vil din bedrift støtte oss?

Vi samarbeider med en rekke små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp og blir dermed en støttebedrift. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv.

Se norskluftambulanse.no/bedrifter eller send e-post til: erland.kroken@ norskluftambulanse.no

Returadresse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby

Hvis ulykken er ute, eller noen blir syke, er det viktig å gi pasienten varme.

Gi et bidrag og få vårt nye

varmepledd med redningsfolie

Pleddet og redningsfolien er pakket i en praktisk pose, hvor nødnumre og hva du skal gjøre som førstemann til trafikkulykke også er beskrevet.

• Størrelse: 90 x 140 cm.

• Praktisk å ha i bilen, på hytta og hjemme.

Kr 595,-

For å hindre nedkjøling er det viktig å gi syke og skadde varme.

Gi ditt bidrag på: https://norskluftambulanse.no/gi-en-gave-fa-en-gave/ eller skann denne QR-koden med mobilkameraet ditt.

Fint å ha når barna sovner.