Bolig & Miljø nr. 3 2023

Bolig&Miljø

Våre høyt kvalifiserte fagarbeidere utfører forskaling, armering og støp av alle typer betongkonstruksjoner og fundamenter.

Leder

Lading Elbil og parkering Side 14–16

Strømsparing LED-lys Side 19–20

Guide Uterommet Side 37–38

For kloden og lommeboka

I en verden der kampen mot klimaendringer står øverst på dagsorden, er ny teknologi kanskje den viktigste nøkkelen til å skape en mer bærekraftig framtid. Alle må ta ansvar for å redusere klimagassutslipp, ikke bare i næringslivet, men også mellom husene og der vi faktisk bor – og aller helst med god hjelp fra myndighetene.

I denne utgaven kan du lese om et borettslag som har valgt å gå for solceller, men som møtte utfordringer på veien. Du kan lese om et sameie som har byttet de tradisjonelle lyspærene med LED­lys, til fordel for lommeboka. Med energieffektive løsninger kan et typisk borettslag nemlig regne med å spare 20 til 30 prosent av strømbruken til belysning. Det kan også være forvirrende å vite hva som er beste ladeløsning når parkeringsplassene trenger strøm. Et sameie viser hvordan de har løst problemet, og du får råd om hvordan dere bør gå fram for å installere ladestruktur.

I takt med stadig mer avansert teknologi og økt bevissthet rundt bærekraftige valg, er tiden inne for å omfavne nyvinningene og ta ansvar for å skape en bedre framtid for alle. //

Bolig&Miljø

Redaktør

Pelle Bohn Aarsbog

pba@obos.no

Tlf: 452 58 848

Annonsesalg

HS Media v/ Randi Oppegård

Tlf: 922 61 620

E-post: ro@hsmedia.no

Design: Hyper

Trykk: Aksell

Foto forside: Ilja C. Hendel

PELLE BOHN AARSBOG Redaktør

OBOS er Norges største boligforvalter og tilbyr t jenester innen økonomi, regnskapsførsel, finansiering, juss, drift, teknisk bistand med mer. Vi forvalter alle typer boligselskaper over hele landet.

Styreleder Nicolas Neumann i Holmentunet har tilrettelagt for framtidsrettede ladeplasser. Les historien og få råd på side 14–16.

FOTO: ÅSMUND HOLIEN MO

Lad batteriene - vi tar oss av resten

Movel har lengst fartstid i bransjen og er Norges største uavhengige ladeoperatør. Vår erfaring sørger for smidig og rettferdig fakturering og god support til alle beboere. Vi fjerner stress for styremedlemmer og gjør hverdagen enkel for beboere.

Med oss har dere ingen bindinger til kraftproduksjon og vi viderefakturerer strømforbruket uten påslag, det vil si spotpris + 0 øre.

Vi kan ta over anlegg med alle relevante ladebokser. Det skal være like lett å bytte ladeoperatør som mobiloperatør.

Kontakt oss:

Tlf: 475 04 041

www.movel.no

post@movel.no

Entré

Tips Bolig & Miljø!

Har dere gjort noe som kan være av interesse for andre? Har du forslag til artikler, ris eller ros? Vi setter stor pris på innspill! Kontakt redaktør Pelle B. Aarsbog på pba@obos.no

Nye energikrav fra EU kan påvirke norske boligselskaper. En energikartlegging og tiltaksplan kan være smart.

Det er knyttet spenning til hvordan EUs bygningsenergidirektiv slår ut for boligselskaper i Norge. Innen 2030 skal utslippene ned med minst 50 prosent, og målet er klimanøytralitet innen 2050. Selv om direktivet ikke er ferdigbehandlet i EU, kan det få betydning for Norge, siden Norge er med i EØS.

– Selv om man ennå ikke vet hvilke krav politikerne vil stille når det gjelder energisparing, kommer det nok forventninger fra EU om å forbedre energiklassen på boliger, sier daglig leder i OBOS Prosjekt, Kjell Magne Brobakken.

Han råder boligselskapene til å kartlegge energibruken, og få satt opp en tiltaksplan for energieffektivisering. Hvis bygget bruker mye energi, er det smart å gjøre forbedringer. Man kan også søke om støtte til energikartlegging hos Enova.

– Boligselskapene kan kontakte OBOS Prosjekt for vurdering av bygningene, og få hjelp til rehabilitering og installering av solcellepaneler.

Gjennom styret eller årsmøtet bestemmer boligselskapet tiltak i konstruksjonene, fasadene og hovedanleggene. De mest aktuelle tiltakene er etterisolering av vegger og tak, og bytte av vinduer og verandadør.

– Effektive energisparetiltak inkluderer bytte av gamle og trekkfulle vinduer til godt isolerende vinduer, installering av

– De mest aktuelle tiltakene er etterisolering av vegger og tak, og bytte av vinduer og verandadør, sier daglig leder i OBOS Prosjekt, Kjell Magne Brobakken.

varmepumpe eller ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. Behovene for etterisolering kan variere innad i boligselskapet, og endeleiligheter med tre yttervegger kan ha større behov enn inneklemte leiligheter, sier han.

Selv om det er usikkert hvilke krav norske myndigheter kommer til å stille til energibruk i framtidens boliger, er det ikke noen grunn til å vente med rehabilitering, mener Brobakken.

– Gjør du energisparingstiltak når du likevel skal rehabilitere, er det mye å vinne. Du reduserer utslipp, reduserer strømutgiftene og får et mer bærekraftig bygg. //

Kurskalender

Hvordan fungerer OBOS-nøkkel?

Med OBOS-nøkkel kan styret og beboerne bruke mobilen som nøkkel. På dette webinaret får du en innføring i hva OBOS-nøkkel er og hvordan det fungerer.

Når tir 6. jun 16.30–17.30

Pris G ratis

Introduksjon til Styrerommet Styrerommet.no gjør det enkelt å håndtere økonomi, gjennomføre HMS og avholde styre- og årsmøter. Vi tar en grunnleggende gjennomgang av innholdet.

Når man 12. jun 16.30–18.00

Pris G ratis

Introduksjon til Vibbo

På dette webinaret tar vi en gjennomgang av beboerportalen Vibbo, sånn at dere kan få best mulig utbytte av verktøyet

Når ons 21. jun 16.30–18.00

Pris G ratis

Se flere kurs på obos.no/kurs Tidligere webinarer finner du på obos.no/webinar

Høstseminar 2023

OBOS inviterer styreledere og styremedlemmer til seminar i åtte ulike byer denne høsten. I tillegg til faglig påfyll fra flinke foredragsholdere, blir det servert god mat og drikke, du blir kjent med ansatte og andre styremedlemmer, og kan få inspirasjon eller hjelp fra leverandører og partnere på stands. Meld deg på og se programmet på obos.no/hostseminar

i borettslag og sameier

FOTO: JAN KHÜR

Få smart ladeløsning til ditt borettslag eller sameie

Mer tilbyr smarte ladeløsninger for deg som ønsker rask, sikker og enkel lading i ditt borettslag eller sameie. Som din totalleverandør tar vi oss av hele prosessen, fra installasjon og drift til vedlikehold og service.

DETTE FÅR BORETTSLAGET/SAMEIET

• Mer er totalleverandør - enklere for både beboere, styret og andre involverte parter

• Smart og dynamisk lastbalansering

• Tilpasset betalingsordning

• Skalerbart ladeanlegg - etterbestilling av ladere er enkelt

• Mulighet for lading mot spotpris (kommer våren 2023)

• Full oversikt i appen eller innlogget i Mer Hub

• 24/7 teknisk kundeservice

DETTE FÅR BEBOERNE

• Smarte kvalitetsladere fra Schneider eller Vestel

• Rask og effektiv lading til å stole på

• Riktig og rettferdig fordeling av ladekostnadene

• 15 % rabatt på all offentlig lading hos Mer

- i hele Norge

• Gratis ladebrikke

• Full oversikt i appen

• 24/7 kundeservice

Kontakt oss for en uforpliktende ladeprat!

Epost: offer.no@mer.eco

Les mer på mer.no/ladelosninger

Entré Nyheter

Oppgang i boligprisene

Prisene for brukte OBOS-boliger fortsetter oppover og steg med 1,1 prosent fra mars til april i Oslo, og 1,2 prosent på landsbasis. – Prisene så langt i år har økt mer enn vi hadde ventet, sier sjeføkonom Sissel Monsvold i OBOS.

Oslo trenger gatelading

Elbilister i Oslo er frustrert over manglende lademuligheter. Byrådet lover å få opp farten.

Elbilforeningen har bedt Oslos innbyggere om å komme med innspill til hvor det trengs gatelading. På et digitalt kart kom det inn nesten 1800 forslag til ladepunkter. Ikke overraskende er det i sentrumsnære bydeler at behovet er størst. Deretter kommer en del av de eldste drabantbyene, som Manglerud og Lambertseter.

Nesten en tredjedel av bilene i hovedstaden er nå elbiler, og av disse er det hele 95 prosent som har lademulighet hjemme. Med andre ord er det svært få som har elbil hvis de er avhengig av kommunal gatelading.

Gikk i minus i fjor

Elbilforeningen etterlyser fortgang i utbyggingen, og i april inviterte de til paneldebatt med de politiske partiene. Fagsjef i Elbilforeningen, Erik Lorentzen, innledet med å vise tallene fra i fjor. Da ble det bygd bare 11 nye ladepunkter i Oslos gater. Samtidig ble sju plasser fjernet, og nesten 50 plasser ble reservert bildelingsløsninger.

– Dermed gikk antall plasser i minus for Oslos elbileiere. Vi trenger en kraftig utbygging hvis folk skal satse på elbil. Man kan ikke basere seg på hurtiglading. Det er dyrt, og batteriet tåler det ikke i lengden, sa Lorentzen.

91 plasser hittil i år Byråd for miljø og samferdsel, Sirin Stav (MDG), har som mål å skaffe 350 nye plasser i løpet av en toårsperiode. Hun medgir at det ble bygd ut lite i fjor, men viser til praktiske utfordringer.

– Det gikk tregt blant annet på grunn av verdenssituasjonen og mangel på enkelte komponenter. Det har vært lang ventetid hos Elvia for å få utført det praktiske, og ikke minst er det krevende å finne egnede plasser. Vi skal også ta hensyn til behovet for sykkelfelt og bildeling. Et av målene er å skaffe tusen

Det er stort behov for flere ladepunkter. Ifølge Oslos klimamål skal hele bilparken bestå av nullutslippsbiler i 2030.

bildelingsplasser, og det blir noen målkonflikter angående arealbruk, sa Stav.

Hun understreket at hovedprioriteten er gående, syklende og kollektivreisende, men at kommunen jobber for å ta igjen etterslepet.

– Fram til midten av april i år er det blitt 91 nye plasser, så vi er på vei. Vi må tenke kreativt angående arealbruk, blant annet sørge for mer kommersiell utbygging og at private områder kan tilrettelegges for lading, sa byråd Sirin Stav. //

Behov for gatelading

Ifølge kartleggingen på ladeher.no er behovet for gatelading i Oslo størst i følgende områder: Frogner, Sant Hanshaugen, Sagene, Grünerløkka, Manglerud, Lambertseter, Oppsal, Tonsenhagen og Kjelsås. Kilde: Norsk elbilforening

FAKTA

Sola tar tak

Interessen for solceller har eksplodert i borettslag og sameier, men det finnes noen hindringer

TEKST: HENRIK SØRLIE FOTO: ILJA C. HENDEL

Sola skinner på Ammerudsletta i Oslo, et stort borettslag fra 1959 med 256 boliger. Styreleder Hans Olav Toft er en ivrig tilhenger av solceller. Borettslaget består av fem store blokker med flatt tak, og alt skulle ligger til rette for å utnytte solenergien. Beboerne er også positive, og det ble rent flertall for solceller på ekstraordinær generalforsamling.

– Estimatet så veldig lovende ut, men ved nærmere undersøkelser viser det seg at takene ikke er dimensjonert for å fylles med solcellepaneler. Vi kan derimot legge solceller over bæreveggene. Det begrenser omfanget til omtrent 20 prosent av taket, og vi må ta en ny vurdering i styret. Noen utgifter er faste – som vekselretter og ledningstrekk. Dermed blir det mindre lønnsomt enn først antatt, sier styreleder Toft.

Selv bor han i enebolig i Våler kommune, og han fikk 44 solcellepanel på taket for et år siden. Toft antar at han nå får «gratis» strøm i mer enn sju av årets måneder.

– Det gir en god følelse å kunne være med på det grønne skiftet. I tillegg sparer jeg penger på sikt.

Forskriftsendring

Solceller har vært mindre aktuelt for de som bor i blokk, men en etterlengtet forskriftsendring ble endelig vedtatt i februar. Den innebærer at borettslag og sameier skal slippe å betale nettleie og elavgift for egenprodusert strøm. Dermed blir det mulig å bruke strømmen i beboernes leiligheter, og ikke bare til fellesarealer og felles varmtvann.

Ting tar tid, og man venter på at forskriftsendringen faktisk blir iverksatt. Det skyldes blant annet nødvendige avklaringer

Det er anslått at norske borettslag og sameier har tak tilsvarende 1800 fotballbaner. Bildet viser Ammerudsletta, og i bakgrunnen er Ammerudlia.

om EØS­rettslige spørsmål om offentlig støtte.

– Slike avklaringer tar tid, men nå er det bestemt at endringen trer i kraft 1. oktober. Vi er i full gang med å hjelpe boligselskap som vil utrede mulighetene, sier forretningsutvikler Trine M. Holden i Solway.

Enorm interesse

Solway AS ble lansert i september i fjor, og det eies av Hafslund og OBOS. Selskapet retter seg mot boligselskap og næringsbygg som ønsker solceller.

Interessen for solceller har skutt i været den siste tiden.

seg for dem å installere solceller. For et år siden var det bare 20–30 boligselskap i Norge som hadde solceller, sier Holden.

Kollegaen hennes, teknisk ansvarlig Ørjan Bakkland, legger til at det også er andre faktorer enn forskriftsendringen som gjør at interessen har økt. Produksjonskostnadene har falt vesentlig, og samtidig har strømkrisen gjort folk mer opptatt av egenprodusert energi.

Styreleder Hans Olav Toft på et av takene i Ammerudsletta borettslag.

– Vi har siden lansering fått nærmere 300 henvendelser fra borettslag og sameier som ønsker å utrede om det lønner

– Det er globalt en stor etterspørsel etter solceller, og det er litt vanskelig å vite hvordan dette påvirker prisene framover. Det samme gjelder strømprisene. Vi tror at slik det ser ut nå, kommer mange boligselskap til å få en estimert nedbetalingstid på bare 7–10 år, sier Bakkland.

Bærekraft Solenergi

Kan ta installasjonsregning

En av de store hindringene kan være installasjonskostnaden. Dette gjør at en del boligselskap kvier seg, spesielt hvis det betyr låneopptak og økte felleskostnader for en periode. Men nå kommer en løsning som kan være aktuell for mange.

– Solway vil tilby å dekke installasjonskostnaden for byggeiere med stort potensial for solcelleanlegg. Til gjengjeld kan byggeieren kjøpe strøm av oss til en fastpris innen et intervall – inntil anlegget er nedbetalt. Når anlegget er nedbetalt kan kunden overta anlegget. Kunden kan også velge å kjøpe ut anlegget etter «åpen bok»­prinsippet med innsyn i alle kostnader. Dette kommer til å være en god finansieringsmodell for boligselskap som ikke har økonomi til å ta investeringen selv i dag, men som likevel har lyst på solceller, sier Bakkland.

Trine M. Holden og Ørjan Bakkland i Solway forteller at interessen for solceller har skutt i været.

Tilskuddsordninger

• F or borettslag og sameier i Oslo kommune er tilskuddet på 35 prosent av godkjente investeringskostnader. Maksimalt tilskuddsbeløp er 1,8 millioner kroner.

• K ristiansand kommune gir tilskudd til boligselskap som vil etablere solceller.

• Trolig vil flere kommuner snart gi tilskudd, sjekk med din kommune.

• OBOS-tilknyttede borettslag kan benytte midler fra ordningen «OBOS gir tilbake til bomiljø, klima og uterom».

• Enova gir i dag (mai 2023) ingen støtte til solceller i boligselskap, men dette kan endre seg.

• H usk å søke om tilskudd før av taler inngås og arbeid igangsettes.

Solway ønsker å gjøre veien til solceller så enkel som mulig for næringseiendom og boligbygg.

Hindringer og egnethet

Det er mange tak i Norge som er aktuelle for solceller, men ulike forhold påvirker lønnsomheten. Blant dem er størrelsen på takflaten og hindringer som piper og ventilasjonsanlegg. Lokale solforhold spiller også en rolle. For eksempel har Østlandet i snitt 20 prosent høyere strømproduksjon enn Vestlandet for et solcelleanlegg på tak. Skygge fra trær og nabobygg må også tas med i beregningen. Taket må vende mot øst, vest eller sør. Nordvendte tak egner seg ikke til solceller.

– Det er mange som glemmer fasadeveggene. Sørvendte gavlvegger kan egne seg svært godt

til solcellepanel. Fremover vil vi også se mer av bygningsintegrerte solceller, for eksempel i takstein og fasadeplater, sier Bakkland. Når man vurderer egnetheten for solceller i et boligselskap, ser man blant annet på takets alder og bæreevne, elføring, vernestatus og hvilke høydebegrensninger som finnes i reguleringsplanen. Holden forklarer at disse tingene kan Solway hjelpe med. – Vi hjelper borettslag og sameier med hele prosessen, fra energirådgivning til søknader og installering. Ta gjerne kontakt hvis du ønsker et gratis estimat for boligselskapet ditt, sier Trine M. Holden i Solway. //

-LA OSS HJELPE DEG!

Trenger du CONTAINER?

Vi tilbyr containere fra 4,5 m3 til 30 m3, disse har forskjellige bruksområder.

I over 80 år har vi stått til tjeneste for våre kunder. Vaktmesterkompaniet kan hjelpe deg med å rydde opp til våren. Vi tilbyr feiing av gårdsplasser og veier, container til vårrydding, gartnertjenester, graving og asfaltering. Vi hjelper alt fra store bedrifter og borettslag til private hjem. Ingen jobb er for liten, ingen jobb er for stor.

VÅRFEIING/VEDLIKEHOLDSFEIING

Vi hjelper deg med å finne den løsningen som dekker ditt behov –om det er økonomi, miljø eller begge faktorer som er viktig for deg.

La oss gjøre jobben!

Vi leverer containere i Stor-Oslo. Er du usikker på om vi kan levere til deg, ta kontakt med oss.

Ta kontakt med oss i dag! Befaring er selvfølgelig gratis!

23 17 22 00 vk.no

I over 80 år har vi stått til tjeneste for våre kunder. Vaktmesterkompaniet kan hjelpe deg med å rydde opp til våren. Vi tilbyr feiing av gårdsplasser og veier, container til vårrydding, gartnertjenester, graving og asfaltering. Vi hjelper alt fra store bedrifter og borettslag til private hjem. Ingen jobb er for liten, ingen jobb er for stor.

Tlf 23 17 22 00 / post@vk.no / vk.no

Vi har leveransegaranti på containerutleie, og leverer og henter som avtalt. Hos oss kan du alltid være trygg på at du får container som avtalt.

La oss gjøre jobben!

Kontakt oss på telefon 23 17 22 00, eller på container@vk.no for bestilling. Se våre nettsider for mer info. www.vk.no

Ta kontakt med oss i dag! Befaring er selvfølgelig gratis!

Tlf 23 17 22 00 / post@vk.no / vk.no

23 17 22 00 vk.no

UTEMILJ Ø

PRODUKTER TIL UTEMILJØET

- når kvalitet er viktig!

Klargjør for elbil

Hvordan skal man gå fram når parkeringsplassene trenger strøm?

TEKST: HENRIK SØRLIE FOTO: ÅSMUND HOLIEN MO

Det er fortsatt mange borettslag og sameier som synes det er forvirrende å vite hva som er beste ladeløsning. Sameiet Holmentunet har nylig installert ladestruktur, og styreleder Nicolas Neumann forteller at prosessen gikk greit. Sameiet består av 56 boliger, og det ligger i bydel Vestre Aker i Oslo.

– Vi hadde bare stikkontakter med kurs til motorvarmere. Disse kontaktene var ikke i henhold til kravene, og vi måtte gjøre noe. Vi etablerte en gruppe med engasjerte beboere, og denne gruppen innhentet noen timers rådgivning fra et elektrofirma. I tillegg ga Elbilforeningen gratis rådgivning. Deretter var jobben å finne leverandør, sier Neumann.

Valgte åpen protokoll Han forteller at de kontaktet sju ulike leverandører. For noen var det uaktuelt å ta jobben, og noen svarte ikke. Men tre leverandører kom på befaring, og av disse var det to som leverte et tilbud.

– Ideelt sett ville jeg hatt tre tilbud å velge blant, men de to tilbudene var såpass like at vi var trygge på at prisen var riktig. Valget falt på Mer. De var billigst, og de tilbyr en løsning med åpen protokoll som gjør at vi ikke blir knyttet til en bestemt leverandør.

Nå er det tilrettelagt for 30 ladeplasser. Det betyr at en del av beboerne har parkeringsplass uten lademulighet, men infrastrukturen er klargjort for å kunne utvide kapasiteten ved behov.

– Det gjør vi når flere av beboerne har skaffet seg elbil, sier styrelederen i Holmentunet.

Mange er usikre

Ifølge Mer er det mange borettslag og sameier som synes det er vanskelig å vite hvordan de skal gå frem når de skal skaffe ladeanlegg til beboerne.

Styreleder Nicolas Neumann i Holmentunet synes de har fått en fremtidsrettet ladeløsning med åpen protokoll uten binding til leverandører.

– De lurer blant annet på hvordan de skal få til en rettferdig fordeling av kostnader og tilgjengelig effekt, sier Monica Godø, som er produktansvarlig for privatlading i Mer.

Mange av boligselskapene som tar kontakt har installert noen ladere fra før av, men opplever utfordringer når de skal skalere opp anlegget sitt.

– Man bør vurdere å installere infrastruktur til alle, selv om ikke alle trenger å kjøpe egne ladebokser akkurat nå. Ladeanlegget bør bygges slik at det gir rask lading selv om mange biler lades samtidig, såkalt effektdimensjonering for samtidighetskonflikt.

I de fleste tilfeller er det mulig å få til dette ut fra hovedtavlen, uten å måtte øke kapasiteten fra nettleverandøren.

Når det gjelder finansiering blir ofte løsningen at boligselskapet står for infrastrukturen, og at beboerne som trenger elbillader betaler for ladeboksen selv.

FAKTA

Samarbeidsavtale

O BOS har samarbeidsavtale med to leverandører av elbilladetjenester – Mer og Movel. Vi vurderer disse som solide aktører som evner å levere et komplett opplegg for lading, fra prosjektering til drift og fakturering sluttbruker. Som samarbeidspartner på elbil-lading har OBOS kvalitetssikret leveransen, blant annet knyttet til avtaleverk. Borettslag og sameier forvaltet av OBOS kan benytte seg av avtalen, men vær oppmerksom på at vi ikke kan garantere at Mer eller Movel til enhver tid er rimeligst i markedet.

Mer info om avtalen ligger på Styrerommet under Filer og dokumenter → Hjelpemidler → Samarbeidsavtaler. Styret også ta kontakt med våre tekniske rådgivere.

Monica Godø i Mer forteller at rettferdig fordeling av kostnader og tilgjengelig effekt er typiske problemstillinger.

Jeg anbefaler å velge et åpent ladeanlegg for å ha størst fleksibilitet i fremtiden.

Monica Godø

Styremedlem

Kåre Johan Haarr har både elbil og parkeringsplass i Holmentunet, og nå også egen ladeboks.

– Det bør også tas en vurdering på om man skal eie eller leie og hvordan det skal finansieres, sier Godø.

Be om rådgivning

Det finnes en rekke aktører som tilbyr å bistå med hele prosessen, inkludert rådgivning. I tillegg kan det være gode råd å hente hos en del elektrofirmaer og Elbilforeningen.

– God rådgivning er verdifullt for å få et best mulig ladeanlegg til en så gunstig kostnad som mulig. Jeg anbefaler å velge et åpent ladeanlegg for å ha størst fleksibilitet i fremtiden. Et godt råd er å velge et tilbud med dynamisk lastbalansering, som ikke er bundet opp til spesifikke ladebokser, men som gjør ladeanlegget leverandøruavhengig ved behov for ytterligere ladebokser, sier Monica Godø i Mer. //

Kjøp av ladeanlegg

Slik går du fram

Kartlegg behovet for lading

Ta stilling til hva boligselskapet og beboerne har behov for. Tenk både på nåværende og fremtidige behov.

Kontakt leverandører

Finn leverandører av ladeanlegg som kan tilby riktig løsning for deres behov, og kontakt dem for å innhente tilbud og avtale befaring. Befaring er som

regel viktig for å finne gode løsninger skreddersydd til deres behov. Se etter fleksible ladeløsninger, så dere ikke bindes opp mer enn dere ønsker. Løsningen bør ha åpen protokoll, slik at man enkelt kan bytte leverandør på et senere tidspunkt.

Vurdering av tilbud

Basert på befaringen og dialogen kommer ladeleverandøren til å få et godt bilde av behovet og hva som kreves for å bygge en helhetlig ladeløsning. For størst fleksibilitet kan det være lurt å velge et åpent anlegg. Sjekk at alle kostnader er med i tilbudet.

Byggestart

Når tilbudet er godkjent koordinerer leverandøren med installatør og lager en konkret framdriftsplan. Sjekk at det er enkelt å bestille og etterbestille ladebokser for å minimere manuelt arbeid for styret.

D rift av ladeanlegget

Hvordan hver enkelt beboer blir fakturert, og hvordan driften av ladeboksene gjennomføres, avhenger av hvilken leverandør som er valgt.

KILDE: MER

Bærekraft Elbil

Ladeanlegget bør bygges slik at det gir rask lading selv om mange biler lades samtidig.

Monica Godø

NAYAX BETALINGSLØSNING: NÅ MED VIPPS BETALING!

Betalingsløsningen NAYAX er installert på over 6000 utsalgssteder i Norge. Kunden betaler raskt, uten å taste pinkode, med VISA, Eurocard og Mastercard (chip, magnetstripe og kontaktløst). Kunden kan også betale med: Vipps, Apple Pay, Google Pay, Monyx mobilapp eller verdikort. NAYAX - et trygt valg.

Noen bruksområder:

FELLESVASKERIER

LADESTASJONER FOR ELBIL

SELVVASK AV BIL

Til deg som fellesvaskeriadministrerereller lading av elbil

Fordeler:

• Åpent døgnet rundt hvis du ønsker det. Kunden kan betjene seg selv.

• Frigjør tid til andre arbeidsoppgaver.

• Alltid oversikt med Online back office system med rapporter for salg, drift, prislister og lagerstyring i sanntid.

GOLFBALLAUTOMATER

PÅ DRIVING RANGE

TOALETTER KAFFEMASKINER

Kundetilpassede løsninger

• Skreddersy rapportene slik du selv ønsker. Se salgstrender, kostnadsanalyser og fortjenestemargin.

• Alarm til sms og epost for driftstans ved strømbrudd eller annet.

• Kundestøtte på norsk

EBS Digital AS

Glynitveien 21, 1400 Ski

Tlf. 66 80 50 20 | ebsdigital.no

Miljøhus for std. plastbeholdere

Kapasitet 240–1000 liter. Føres med brannsikker stålkonstruksjon, trepaneler eller vedlikeholdsfri poly-plank. Kundetilpasses med farger, luker, trilleramper og justerbare ben. Krever minimalt med grunnarbeid.

Bærekraft i felles uteområder

Helt vedlikeholdsfrie benker og sittegrupper i stål med paneler i enten resirkulert plast eller polyplank (resirkulert plast/ trevirke). Se flere spennende og miljøvennlige løsninger på enviropac.no

EnviroPac AS er en del av San Sac Group, Skandinavias ledende leverandør av maskiner og utstyr til kildesortering, komprimering og behandling av avfall. Salg & service i hele Skandinavia.

Tel. 400 06 130

info@enviropac.no

www.enviropac.no

når du gjør andre ting!

Ta kontakt for mer informasjon og tilbud.

Nyheten HILL er designet av Morten&Jonas. Avfallsbeholderen er utformet i svensk stål og produseres i verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk. Den kan leveres med ett eller to rom for kildesortering og pulverlakkeres i 200 RAL-farger.

Lysende idé

I et sameie på Hamar har de tradisjonelle lyspærene blitt byttet ut med LED­lys. Det kjennes på lommeboka.

Det er ingen tvil om at dette er lønnsomt, sier styreleder Terje Sund.

Midtbyen Terrasse Boligsameie på Hamar består av 41 leiligheter fordelt på tre blokker, med fire, fem og seks etasjer, og et felles parkeringsanlegg.

Lite har blitt gjort med belysningen siden blokkene sto ferdige i 2004. I de felles trappeoppgangene har lyset stått på døgnet rundt, og vaktmesteren har med jevne mellomrom skiftet lyspærer.

Da styret så de økte strømutgiftene i takt med at strømprisen steg til værs høsten 2021, tok de grep. I februar og mars 2022 byttet sameiet ut alle de tradisjonelle lyspærene med LED­belysning, både i garasjen og i fellesanlegget innendørs.

– Det er bare å gå i gang med det! Det eneste som trengs er penger til installering, men på sikt sparer du inn beløpet, forklarer Sund.

Sparer tusenvis

Å skifte ut all belysning, i tillegg til å installere bevegelsessensorer i trappeoppgangene, kostet 120 000 kroner.

Styret har vært nøye med å sette opp regnskap som viser hvor mye sameiet har spart. Ved å måle strømforbruket i mai,

Fornøyde beboere: – Når noe fungerer bra så hører vi ikke så mye. Vi har i alle fall ikke fått noen klager, forklarer styreleder Terje Sund.

juni og juli 2022, og sammenligne det med tallene fra 2021, har de sett hvor stor betydning endringen har hatt.

– Det er lite annen strøm som blir brukt i sameiet i sommerhalvåret. Om vinteren står varmeovner på, og det er en usikker variabel som kan forstyrre oversikten. I sommermånedene bruker vi kun strøm på heis og belysning i fellesområdene, forklarer Sund.

Tallene viser at strømforbruket i fellesanlegget og garasjean­

legget var 14 326 kilowattimer sommeren 2022, mot 19 887 i de tilsvarende månedene året før.

Mulig samarbeid

I forbindelse med at lysrør med kvikksølv fases ut i 2023, jobber OBOS i disse dager for en samarbeidsavtale med en leverandør på lysarmaturer og installasjon. Følg med i kanalene våre i tiden framover.

TEKST: VERONIKA SØUM FOTO: JAN TORE ERIKSEN

FAKTA

Bærekraft Strømsparing

TIPS

Kutt strømforbruket i fem steg

• Sjekk belysningen Skaff en oversikt over borettslagets totale antall lyspunkter og glødepærer. Lag en plan over hvilke lyspærer som bør skiftes ut.

• Velg rett sparepære Sjekk at sparepæren passer til sokkelen. I tillegg bør den nye lyspæren ha en levetid på 8000 timer eller mer, og lysutbyttet bør helst være over 50 lumen per watt. Denne informasjonen finner du på emballasjen.

• Innhent pristilbud Som borettslag kan dere henvende dere direkte og be om tilbud fra leverandørene. Be også om å få vareprøver på pærer og test dem.

Det er en reduksjon på 28 prosent, som tilsvarer 5561 kilowattimer.

I alt estimerer Sund at borettslaget sparte over 40 000 kroner i strøm i løpet av fjoråret.

– Vi er veldig fornøyde, spesielt siden vi kan vise til konkrete tall. Det var en lur investering.

Ved å regne ut strømprisen basert på gjennomsnittsprisen i en gitt periode, har styret også funnet ut hvor kort tid det tar å betale ned investeringen.

– Det tar i underkant av tre år, men kommer litt an på strømprisen. Uansett er det miljøgevinst fra første dag. De drøyt 5000 kilowattimene kan brukes til andre ting.

Én time i døgnet

Nå kan beboerne fryde seg over fungerende lys, og sensorer som

Etter diskusjoner internt bestemte styret i Midtbyen Terrasse Boligsameie på Hamar seg for å bytte ut belysningen i fellesområdene. Årsaken var de stigende strømutgiftene, som hadde blitt til en betydelig utgiftspost.

slår seg på etter behov. Sameiet består av en blanding av yngre og eldre, men hovedsakelig pensjonister, siden mange flyttet fra større boliger og inn i leilighet da sameiet var nytt i 2004.

– Et ekstra pluss var at det ble mer behagelig lys i garasjen. Lyspærer basert på LED lyser skarpere, det ble mer opplyst.

Å skifte ut de 20–30 lampene

i garasjen tok to–tre dager. Omtrent det samme tok det å gjøre oppgraderingen i oppgangene.

– På forhånd regnet vi ut at lampene ville lyse maks én time i døgnet. I virkeligheten er det nok mindre.

Kutt i strømforbruket er bra for både klima og lommeboken til sameiet.

– Vi har ikke akkurat fått noen klager, sier styrelederen. //

• B ruk styringssystemer Med styringssystemer med bevegelsessensor, lyssensor (fotocelle) eller tidsbryter kan du spare ytterligere på strømbruken.

• M ål fellesforbruket Bevissthet rundt strømb ruk bidrar ofte til gode strømvaner. Mål strømbruken og vis fram kostnadene for å skape forståelse for lysprosjektet blant boligeierne.

KILDE: ENOVA

Det eneste som trengs er penger til installering, men på sikt sparer du inn beløpet.

Terje Sund

Styrearbeid

Organisering

Ta en omstart

Nytt styre gir nye muligheter. Legg en plan for godt styrearbeid!

Idisse dager er det mange nyvalgte styrer som har sitt første styremøte. Noen har nye styremedlemmer, mens andre har ingen utskifting. Uansett kan man se på det som en ny start.

– Start med å skaffe oversikt over oppgaver. Selv om alle er gjenvalgt, kan det være en smart øvelse å gå gjennom avtaler, planer og vedtak på første styremøte. Dere kan også ta en kort evaluering av året som har gått. Prat om hvilke planer dere hadde for et år siden, og om noe bør gjøres annerledes i året som kommer, sier teamleder Morten

W. Røstengen i OBOS Eiendomsforvaltning.

Han anbefaler også å ha noen retningslinjer for hvordan man skal diskutere i styret, alt fra takhøyde til taushetsplikt.

– Noen retningslinjer kan hindre konflikter, og dermed øke sjansen for at folk ønsker å ta gjenvalg. Det kan dessuten være en god investering å gjøre noe sosialt sammen for å bli bedre kjent. For eksempel et restaurantbesøk er greit så lenge det vises litt måtehold.

Deleger ansvar og myndighet

Det er viktig å inkludere nye styremedlemmer. Hva slags kunnskap og interesser har de, og hvordan skal oppgavefordelingen være i det nye styret?

– I starten av styreåret bør man sette opp de store oppgavene og tildele ansvarsområ­

På obos.no/ webinar finner du opplæringsvideoer om ulike temaer og funksjoner i Vibbo og Styrerommet.

der innad i styret. Det bør delegeres beslutningsmyndighet slik at styremedlemmene settes i stand til å jobbe mellom styremøtene. Dermed kan man i større grad bruke styremøtene til de viktigste beslutningene og orientering om pågående saker. Dette gir ofte raskere framdrift

TEKST: HENRIK SØRLIE ILLUSTRASJON: NICOLE KAMENOVIĆ

og mindre arbeidsbelastning på styreleder. Husk også at styret må kjenne sin begrensning og innhente ekstern hjelp ved behov, sier Røstengen.

Ta i bruk hjelpemidlene

Han mener at vellykket styrearbeid kjennetegnes av grundig forarbeid, regelmessige styremøter, klar oppgavefordeling og gode styrereferat. Han anbefaler å sette opp en møteplan på første styremøte.

– Det er en fordel å ha jevnlige møter, men antall møter avhenger av antall saker og størrelse på boligselskapet. Iblant trenger man kanskje et ad hoc­møte for å ta en avgjørelse, og det kan gjerne gjøres digitalt. Et styrevedtak er lovlig så lenge protokollen blir signert. Jeg anbefaler å bruke

møtemodulen på Styrerommet. Da kan du enkelt og effektivt foreslå saker, lage innkalling og sende protokoll. Det er mulig å bruke ferdige møtemaler, blant annet en mal for konstituerende styremøte.

Han oppfordrer også til å benytte andre muligheter i Styrerommet. Gå inn på hovedmenyen og gjør deg kjent med de ulike modulene.

– Se blant annet på modulen «Vedlikehold og bærekraft». Det er viktig at styret skaffer seg oversikt over vedlikeholdsbehovet. Hva er gjort, hva bør sjekkes, og hva bør prioriteres de neste årene? God oversikt og planlegging av vedlikehold kan spare boligselskapet for store summer. I tillegg er det langt hyggeligere å sitte i et styre som har oversikt. //

TIPS

11 råd til nye styreledere

• E ngasjement og sunn fornuft er gode egenskaper. Som styreleder skal du forholde deg til mange type mennesker og bidra til at styret tar gode beslutninger.

• G jør deg kjent med styrets oppgaver og boligselskapet ditt. Snakk med avtroppende styreleder, og si ja til oppstartmøte med rådgiver fra OBOS.

• G jør deg kjent med Styrerommet og bruk det aktivt! Med dette verktøyet kan du slippe papir og utallige ringpermer. Styrerommet har en rekke funksjoner som hjelper styret med å organisere arbeidet og å ta vare på historikken. Det finnes gratis opplæringsvideoer på Styrerommet og obos.no/webinar.

• Få oversikt over den økonomiske situasjonen, planer, prosjekter, avtaler og leverandører. Hva krever oppfølging?

• S ett mål for styrets arbeid. Legg en plan for styremøter og hvilke oppgaver som bør prioriteres.

• S om styreleder er det viktig å involvere hele styret. Skaff deg oversikt over styremedlemmenes kompetanse, engasjement og interesser. Det gjør det lettere å fordele oppgaver internt i styret.

• Lag en strategi for god kommunikasjon med beboerne. Bruk mulighetene som ligger i Vibbo!

• H usk at hele styret skal behandle alle saker og fatte beslutninger i fellesskap.

• S kaff deg mer kompetanse gjennom deltagelse på kurs og webinar. Her kan du få nyttig info og sjekklister som hjelper deg til å jobbe smartere. Se oversikt på obos.no/kurs

• Kontakt rådgiver i OBOS når du er usikker eller hvis styret trenger hjelp til å få utført administrative oppgaver.

• M angler dere retningslinjer for styrearbeid? OBOS har utarbeidet et forslag til retningslinjer. Disse finner du på Styrerommet under «Filer og dokumenter» → «Hjelpemidler» → «Maler og skjemaer».

Tre om styrearbeid

Har du et tips til nye styreledere?

Roy-Erik Mårtensson

Styreleder i Ekeberg Park (48 seksjoner), Holmestrand

– En nyvalgt styreleder bør bruke tid på å sette seg inn i formelle krav og ansvar til ledervervet, som økonomi og brannsikkerhet. Prat også med de som har vært med i styret tidligere. Tenk gjennom hva du selv ønsker å få ut av vervet, og hva du kan få til på lengre sikt. Selv har jeg jobb og to styrelederverv, og jeg anbefaler å sette opp en møteplan og årshjul for å skape god struktur. Struktur skaper kultur. Avklar forventninger, kompetanse og interesser i styret. Min største feil som styreleder har vært å ikke delegere. Da ble det mye jobb, og det bidro heller ikke til engasjement blant de andre i styret. Husk også at du ikke er vaktmester, da kan du bli spist opp.

Melonie Helgesen

Avtroppende styreleder i Pynten (566 andeler), Oslo

– Start med å sjekke regnskap, budsjett og de store avtalene. Det kan være mye å spare på å reforhandle avtaler. Prat med vaktmester og rådgiver. Finn ut hva styremedlemmene har av kompetanse og interesser, og fordel oppgaver internt i styret. Dere rekker ikke å gjøre absolutt alt, så det må prioriteres. Innhent ekstern hjelp hvis dere mangler tid eller kunnskap til en viktig oppgave. Og husk at kommunikasjon er viktig. I borettslaget vårt bruker vi blant annet Vibbo, SMS og infoskriv. Annenhver uke har vi åpent styrerom der beboere kan komme innom. Jeg har vært med i styret i åtte år, og jeg synes det har vært veldig givende og lærerikt.

Frank Buarø

Styreleder i Vannspeilet (144 seksjoner) og Dyre Halses gate 2–4 (65 seksjoner), Trondheim

– Det er alfa og omega å sette seg godt inn i vedtekter og gjeldende årsmøtevedtak. Det er arbeidsinstruksen til styret. Lag en årsplan. Selv har jeg brukt en god mal som ligger på Styrerommet. Hvis store oppgaver skal gjennomføres, anbefaler jeg å sette ned en arbeidsgruppe som også inkluderer andre beboere enn styret – eventuelt en konsulent. Kommunikasjon kan ta mye tid, og Vibbo anbefales. Jeg får nesten ikke telefoner lenger fra beboere etter at vi aktivt begynte å bruke Vibbo. Styrerommet er også et nyttig verktøy, og der samler vi alle dokumenter. Det gir god oversikt og bidrar til at det er enklere med digital saksbehandling.

Struktur skaper kultur.

Må felleskostnadene økes?

Dette er et spørsmål mange beboere stiller når det blir snakk om rehabilitering. Som kunde i OBOS har du og resten av styret en dedikert rådgiver i OBOS-banken, som kan gi råd om hvordan små og store rehabiliteringsprosjekter bør finansieres, og hvordan felleskostnadene påvirkes. Det gir større trygghet når det skal tas beslutninger om økonomi og vedlikehold.

Ring oss på 22 86 58 00, eller finn din rådgiver på styrerommet.no

Fant tonen

Barnepass, hybridløsning og konsert. Etter flere smarte grep strømmer beboerne til generalforsamlingen ved Gamlelinja borettslag.

Mens det slurpes kaffe og knases wienerstang, prates det løst og ledig i klubbhuset til Holmlia sportsklubb. Om kort tid er det klart for generalforsamlingen ved Gamlelinja borettslag sør i Oslo.

Men først skal fire av ungdommene som også bor i borettslaget ha et musikalsk innslag. Praten stilner idet musikkgruppa «Gam­

lelinjas musikalske fremskritt» gjør seg klare.

Kveldens nummer er Leonard Cohens «Hallelujah» akkompagnert av keyboard. I det de siste tonene spilles, bryter applausen løs. Når rommet faller til ro igjen, kan aprilkveldens egentlige agenda bankes i gang.

– Vi ser på generalforsamlingen som en viktig del av

F.v: Emilie Haugholt, Eva Rognan Kurverud, Johanne Kurverud Storløkken og Ludvig Lund Doknæs framførte «Hallelujah» til stor applaus.

arbeidet med å skape et godt bomiljø. Den er med på å bygge fellesskap, kultur og et rom for å snakke om fellesskapstingene, sier styreleder Audun Westad. Styret i borettslaget har jobbet mye med å finne ut hva som hindrer folk i å delta på generalforsamlinger. Undersøkelsene har ført til flere grep. I et borettslag med 180 enheter er det

TEKST: VERONIKA SØUM FOTO: SKJALG BØHMER VOLD

Styrearbeid

utfordrende å samle alle. Derfor er generalforsamlingen hybrid. Det betyr at møtet foregår både digitalt og fysisk, og avstemningene skjer digitalt.

Mer enn doblet oppmøtet

I fjor begynte også borettslaget med et tilbud om barnevakt, der ungdommer i borettslaget tjener noen kroner på å passe de minste mens foreldrene er på møte.

– Hvis du er aleneforsørger eller en av foreldrene må jobbe, er det kanskje den eneste muligheten til å komme på generalforsamling, forklarer Westad.

Disse grepene har utvilsomt vært en stor suksess, og har ført til at flere har prioritert å få med seg den årlige generalforsamlingen.

– Det har gitt et skyhøyt oppmøte over det vi har pleid å ha. Tidligere har vi ligget på rundt 20 prosent. Nå er det godt over 50 prosent, forklarer styrelederen.

Lett å føle seg hjemme

Beboer Bjørn Erik Løken var en av mange som var fysisk til stede på vårens generalforsamling. Å starte møtet med et kulturelt innslag mener han lager en fin ramme rundt det hele.

– Jeg synes styret er veldig flink til å legge til rette for at alle skal få være med, uavhengig av livssituasjon, med hybridløsning og barnevaktordning.

Han og familien flyttet til Gamlelinja våren 2021, og ble umiddelbart tatt godt imot i det han beskriver som et borettslag med småbyfølelse og inkluderende miljø.

– Det er et borettslag det er veldig lett å føle seg hjemme i, utdyper Løken.

Livet mellom husene

Det er nemlig ikke kun til årsmøtet at beboerne i Gamlelinja møtes. Året rundt er det flust av begivenheter. Sommerfester, julegrantenninger, familiepride, 17. mai­feiring, byttemarked og

julegaveutdeling er noe av det som har blitt arrangert. Så godt er miljøet at Gamlelinja fikk andreplass i kåringen av årets bomiljø av NBBLs kåring i 2021.

– Mange av arrangementene er drevet av beboerne. Forskjellige folk engasjerer seg i ulike ting og ordner til, forklarer Westad.

Den årlige dugnaden har blitt døpt om til dugnadsfestival, og foregår over to dager slik at

flest mulig skal få anledning til å stille opp. Og ikke minst for å gjøre noe hyggelig sammen over en litt lengre periode.

– En del av dugnaden er å treffe naboer, og ikke nødvendigvis bare de du vanligvis treffer til daglig. Jobber du kveldsskift kan du komme på dagtid, og motsatt. Det gjør det lettere for flere å være med. Det er viktig at vi er mer enn bare felleskostnader. //

Styreleder

Audun Westad er veldig fornøyd med at oppmøtet til generalforsamlinga har doblet seg etter grepene fra styret.

Skattejegerne

En gjeng «skattejegere» på Oppsal redder fine møbler og ting fra komprimatorbilen. Nå sprer suksessen seg til andre nabolag.

Jeg fikk skikkelig vondt i magen av å se alt det fine som ble kasta hver gang komprimatorbilen kom til nabolaget. Møbler, vaser, sykler, bøker, leker, kopper og kar ... Noen naboer og jeg begynte å plukke ut brukbare ting og sette det i «gi bort­esker» slik at folk kunne ta med seg det de likte. Eskene ble raskt tømt, forteller Lise Strandlien.

Popkorn og sukkerspinn Hun er en av folka bak Kulturverksted Øst (Kvøst) som jobber for et «levende, stimulerende og inkluderende lokalmiljø, med aktiviteter som fremmer kreativitet og bærekraft». Initiativet ble til under pandemien, og delingsøkonomi, redesign og gjenbruk i fokus. Noen sin søppel kan være en annens skatt.

Skattejakt: Kulturverksted Øst ønsker å sørge for at fine ting ikke blir knust i komprimatorbilen, men heller kommer andre til gode.

– Flere av oss i Kvøst har jobbet som frivillige under Oppsal gatefest som er en årlig musikk­ og kulturfestival med gratis konserter og aktiviteter for alle. «Skattejegerne» begynte i det små, men vi forstod raskt at det var et tiltak som folk satte pris på. Vi søkte borettslagene på Oppsal om midler til å kjøpe inn en hagetralle og en sykkel­

TEKST: CAROLINE KORSVOLL FOTO: JAN KHÜR

tralle, og så søkte vi bydelen om «grønne midler» for å kjøpe inn telt der vi kunne sette møbler og ting i ly for regnet, forteller hun.

Gjengen i Kvøst satte opp de store teltene slik at beboere i nabolaget kunne plassere møbler og ting der noen dager før komprimatorbilen kommer. På den måten ble det mulig å redde en brukbar sykkel, et skap eller et lass med bøker før det ble kastet. Det var mange som tittet innom teltet og tok med seg ting de trengte. I september 2022 opprettet de Facebook­siden «Skattejegerne på Oppsal». Engasjementet spredte seg raskt til andre borettslag i andre deler av byen, og i løpet av kort tid fikk gruppa over 200 medlemmer. Det gleder Lise.

– Jeg synes det er forferdelig at folk sliter økonomisk samtidig som at naboen kaster fine og fullt brukbare ting som andre trenger. Teltene vi kjøpte inn kan dessuten brukes til andre ting. Vi låner for eksempel ut telt til naboer som ikke har plass til å arrangere store bursdagsselskaper hjemme. I den forbindelse søkte vi også Sparebankstiftelsen om midler til «grønn fest». Vi kjøpte inn bord, stoler og ulike karnevalskostymer som barn kan låne. Vi låner også ut popkornmaskin og sukkerspinnmaskin, samt en del verktøy til dem som trenger det. Vi har blant annet en del elektriske maskiner og håndverktøy, printer og symaskin. Alle behøver jo ikke å eie alt når man kan dele.

Marked for marked Kvøst arrangerer også brukt­ og håndverksmarkeder der folk kan selge brukt, eller ting de lager selv – gratis.

– I sommerhalvåret arrangerer vi marked på lekeplassen i borettslaget der vi selger brukt og håndverk. Det er gratis å stå der, og vi leier ut bord og eventuelt teltplass om det regner. I fjor arrangerte vi «Barnas marked» og det var en stor suksess. Barna solgte leker og bøker. Noen laget

Naboene på Oppsal har blitt «Skattejegere» som sørger for at fine klær og ting ikke blir kastet, men kommer andre til gode.

skikkelige stands med plakater og det hele, mens andre rigga seg til på et teppe. Vi i Kvøst hadde en liten kafé med salg av kaffe og kaker.

Lise Strandlien tror at pandemien har fått folk til å skjønne at nærmiljøet er viktig.

– Det dukker opp folk og ressurser vi ikke ante om i nabolaget, og kontaktnettet vårt vokser fra uke til uke. Vi ser at aktivitetene gjør folk glade, og det er jo det som driver oss, at folk blir glade når det skjer noe i nærmiljøet.

Lise Strandlien legger ikke skjul på at det krever en del jobb og at det er viktig at flere vil bidra.

– Den største utfordringen er å få med seg folk. Ildsjeler brenner også ut, så det er viktig at flere er med. I tillegg til at det er meningsfylt, er det også sosialt og hyggelig. Jeg fikk for eksempel en ny venninne, forteller Lise med et smil.

– Vi har bodd noen oppganger unna hverandre i mange år, men

da vi begynte å engasjere oss i nærmiljøet, vokste vennskapet fram.

Snakk om å finne fine skatter i nabolaget! //

FAKTA

Lag gjenbruks- og

lånestasjon:

Har borettslaget eller sameiet en ekstra bod, hyller eller ekstra plass i fellesarealene, kan disse brukes til bytting eller deling av ting beboerne ikke trenger lenger eller hele tiden, og som andre kan få glede av. På dugnaden kan disse ryddes for å unngå rot, og overskudd kan for eksempel gis til det lokale loppemarkedet.

SVANEMERKET

Søve - Norges eneste produsent av Svanemerkede lekeapparater

Leter du etter lekeplassutstyr til ditt sameie eller borettslag?

Vi i Søve tilbyr gratis befaring og løsningsforslag, og hjelper deg å finne det perfekte utstyret for deres behov.

Våre produkter er designet for å gi barna timesvis med moro og spenning, samtidig som de gir foreldrene trygghet.

Med Svanemerkede produkter, kan du være sikker på at produktene samsvarer med strenge miljø- og kvalitetskrav.

Det beste av alt, vi bruker vedlikeholdsfrie materialer, så du kan spare tid og penger på vedlikehold, og la barna nyte produktene.

Ikke nøy deg med mindre når det kommer til barnas leketidvelg norskproduserte produkter av topp kvalitet i dag!

Finn dine favorittprodukter ved å scanne QR-koden, eller besøke sove.no

Hjemme alene

Single på boligmarkedet – fra «boliger for enslige» til sykepleierindeksen.

INorge er det over én million mennesker som bor alene. Faktisk utgjør aleneboerne den største husholdningsgruppen med 1.027.942 husholdninger, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Til sammenligning finnes det «bare» 302.790 husholdninger som består av ektefeller med barn, og 183.732 samboerhusholdninger med barn. Også i Oslo er det vanligst å være alene hjemme – her består 48 prosent av husholdningene av bare én person.

Sammen med de enslige forsørgerne representerer aleneboere den gruppen som i minst grad eier sin egen bolig. En annen statistikk som sier noe om det å være alene på boligmarkedet, er den såkalte sykepleierindeksen. Den angir hvor stor andel av boligene i en by en enslig sykepleier har råd til å kjøpe. For Oslos vedkommende er tallet nedslående – kun 1,5 prosent av boligene som er på markedet er innen rekkevidde for en sykepleier uten formue på lur.

Når sykepleierne får representere aleneboerne på boligmarkedet er det ikke fordi de er ekstra dårlig stilt, men fordi de representerer en gruppe

med solid utdanning og trygge og viktige jobber. Det kunne like gjerne vært lærere eller politi­ og brannfolk. Poenget er at det kan være vanskelig å få seg sitt eget hjem for den som er alene. Og det er ikke noe nytt.

Boliger for enslige Etter andre verdenskrig var boligmangelen så prekær at enslige rett og slett ikke fikk lov til å flytte inn i leiligheter: «Enkeltpersoner gis ikke anledning til å tilflytte leilighet. Dog kan enkeltpersoner gis tillatelse til å ta i bruk hybelrom som etter sin art er bestemt for enslige personer», het det i Oslo kommunes romfordelingsnorm fra 1950.

Boliger var et knapphetsgode som måtte fordeles etter behov. Og det var familienes behov som kom først. Det var politisk bestemt, og førte til at aleneboere ble diskriminert på boligmarkedet helt fram til 1980­tallet. Regelen gjaldt husbankfinansierte boliger og OBOS­leiligheter, men også private utleieboliger. De rommene som etter sin art var bestemt for enslige personer var ofte mørke rom i

Anne-Kristine Kronborg: Kunsthistoriker med bolig- og byhistorie som spesialitet, jobber som formidlingsrådgiver i OBOS.

På 1960 ­tallet ble det bygd mange høyblokker med småleiligheter, som her på Lambertseter. I drabantbyene la man singelblokkene ofte i nærheten av T­ banen, og begrunnet det med at enslige ofte var yrkesaktive, og ønsket kortest mulig arbeidsvei. At man valgte å stable de enslige i høyden var også et spørsmål om fordeling. På den måten kunne man forbeholde den lave bebyggelsen for barnefamiliene.

Det var først i 1983 at Oslo kommune opphevet rom-

Lekende barn til tross – Fossheim borettslag på Grünerløkka er et typisk singel­ b orettslag. Med sine 19 etasjer var dette det høyeste bolighuset i Oslo da det sto ferdig i 1966.

underetasjer, trange «pikeværelser» eller overprisede krypinn i hybelhus.

Mange enslige losjerte også i private leiligheter, og i den første etterkrigstiden måtte alle tre­ og fireromsleiligheter utformes slik at ett av soverommene egnet seg til utleie. Men å bo på hybel eller på en annen families nåde, opplevdes sjelden som noen varig løsning. I 1957 organiserte aleneboerne seg og stiftet Ensliges Forening – med retten til et eget hjem som kampsak nummer én.

To rom, men én seng

To år senere, i 1959, ble regelverket revidert. Nå kunne enslige få leilighet med ett rom og kjøkken. Det opplevdes som en stor seier, og gjorde straks utslag i boligbyggingen. Allerede i 1960 utlyste OBOS et reinspikka singel­borettslag: en høyblokk på Teisen med 108 ettromsleiligheter. Etterspørselen etter små leiligheter var enorm. Men for evig og alltid å sove på stua…?

De enslige krevde å ta del i den allmenne velstandsveksten, og to rom og kjøkken ble det nye kravet. Og her åpnet det seg faktisk et lite, om enn nokså absurd, smutthull. Hovedregelen var fortsatt at toromsleiligheter var forbeholdt ektepar med eller uten barn. Unntaket var leiligheter som «i tillegg til oppholdsrommet har sovealkove eller et lite soverom med bare plass for én seng», som det het hos Husbanken.

I OBOS var man ikke begeistret, og kviet seg for å bygge det man mente aldri kunne bli noe annet enn amputerte toromsleiligheter. Men fordi etterspørselen var til stede, ble det bygd noen toroms av «singeltypen» i noen av borettslagene på Ammerud, Tveita og Haugerud.

fordelingsnormen, og alle husholdningsgrupper var likestilte på boligmarkedet.

Boligpolitikk var familiepolitikk i etterkrigstiden. Kjernefamilien med mor, far og barn var normen, og andre grupper ble bevisst nedprioritert. Da Ensliges Forening ble stiftet i 1957 ble det anslått at det fantes 70.000 enslige i Oslo, og at 60.000 av dem manglet det man kunne kalle et eget hjem. Det ble sett på som en stor seier da enslige fikk lov til å ta i bruk vanlige toromsleiligheter, og ikke den amputerte typen med plass til bare enkeltseng.

Takarealer forutsetter et visst tilsyn, spesielt med sluk og andre gjennomføringer. Å kontrollere takets tilstand med jevnlige inspeksjoner og vedlikehold er en svært rimelig og god forsikring mot uforutsette overraskelser.

Et tøffere klima med mer ekstremvær og større nedbørsmengder vil kunne resultere i store belasninger på taket ditt. Her kan du som huseier være i forkant, og sørge for at taket er best mulig rustet for å tåle klimaendringene.

PROTAN tilbyr sjekk av taket med skriftlig rapport om hvordan tilstanden er på taket ditt, samt oversikt over hva som bør utbedres og hva som bør gjøres av vedlikeholdsarbeid.

Les mer på våre nettsider: www.protan.no/takforvaltning

Kontakt oss for en takprat:

Terje: 907 40 424

Øyvind: 908 63 428

Ove: 991 29 531

Christian: 940 05 636

Telefon 03350 (08 -16)

e-post: takforvaltning@protan.no

Portåpning med skiltgjenkjenning i garasjen deres

Parqio er det moderne systemet for garasjeåpning med skiltgjenkjenning, app og oppringning. Enkel administrasjon av brukere og plasser.

Oppgrader garasjen i dag! Kontakt og bestilling: www.parqio.com

Guide

Velkommen til GUIDE-seksjonen!

På de neste sidene finner du nyheter, tips og råd som skal gjøre styrehverdagen litt enk lere, enten du har lang eller kort erfaring.

Den grønne guiden

Bekymret for knusktørre planter og brunsvidd plen etter ferien? Her er en overlevelsesguide for hagen og uterommet.

TEKST: VERONIKA SØUM

Sommeren nærmer seg, og mange av oss pakker kofferten og forlater hjemmene våre for en periode. Og det er ikke alltid lett å vite hva en skal gjøre med de bugnende krukkene, den nyplantede hekken eller de far­

gerike blomsterbedene når det er ferietid og mange er på tur.

Har dere grønnsaksbed eller vekster som trenger ekstra omsorg, kan dere vurdere å sette opp en dugnadsliste for vanning og tilsyn i løpet av sommeren. Heng opp lister i oppgangene, der beboerne kan skrive seg opp. Det finnes også vaktmestertjenester som kan passe på utearealene.

Og heldigvis finnes det flere smarte løsninger for å sikre at planter, hekker, busker og trær får nok vann mens mange er bortreist.

Hvis dere i tillegg gir grøntområdene litt ekstra omsorg før feriestart, kan sameiet eller borettslaget nyte frodige fellesarealer hele sommeren.

Med stell og ekstra omsorg før avreise, og noen smarte løsninger, holder uteområdene seg grønne og fine når mange i sameiet eller borettslaget er på sommerferie.

TIPS!

Har dere planer om å sette blomsterløk til høsten for blomstring neste vår? Da kan det være lurt å bestille allerede nå!

Klipp gresset før avreise

For å unngå at gresset vokser himmelhøyt i løpet av sommeren, bør det klippes før feriestart. Og ikke minst:

– Gå over plenen og rydd bort det som ligger der. Da slipper du å kjøre over noe som ligger i det høye gresset når du kommer hjem, sier butikkoordinator Jørgen i Felleskjøpet Agri.

En robotklipper lar dere justere både hvor ofte den skal klippe

og når på dagen det skal skje. Et gartnertips er å justere klippehøyden slik at gresset ikke blir klippet for lavt. Fint vær og kort gress kan nemlig føre til tørke og sviskader.

– Det er best å klippe gresset på morgenen eller kvelden. Er det stekende sol og varmt kan gresset svi seg om det klippes midt på dagen ved lav klippehøyde, forteller Jørgen.

Sørg for nok vann Vann er helt uunnværlig om sommeren. For at planter og vekster ikke skal tørke ut og dø, er det flere lure grep du kan ta. Skal du plante noe nytt kan det være lurt å velge planter som tåler tørke og ikke trenger så mye vann. Her er det mye å velge mellom, som sukkulenter, lavendel og nelliker.

– Svetteslange er veldig smart å sette opp, spesielt der det er tørke­, vind­ og lysutsatt, sier Jørgen.

Svetteslangen har en myk overflate med mange små hull, som gjør at vannet pipler ut. Slangen kan kobles rett på vannkranen, og legges over eller graves ned i jorda.

I tillegg kan dere montere smart vanningskontroll, som automatisk styrer vannforsyningen i hagen. Sett på vanning tidlig om morgenen eller om kvelden for å hindre fordamping.

– Det smarte vanningssystemet kan styres via app; da har du full kontroll. Du kan sjekke værmeldinga, og har det regnet mye kan du skru den av. Har det derimot vært tørt og varmt, kan det være lurt å skru på litt ekstra, forteller han.

Har dere blomster i potter, kan det være lurt å flytte dem til et mer skyggefullt sted før dere reiser bort. Det hindrer at de tørker ut fort. Sett gjerne flasker med vann opp ned i jorda, slik at plantene kan suge opp fuktighet etter behov.

Husk å oppgi at dere er forvaltet av OBOS hvis dere handler varer og utstyr til uterommet hos Felleskjøpet.

Sett opp feller Med frodige utearealer følger også bekymringer og frustrasjon over skadedyr. Spesielt for dere som har grønnsakskasser og krydderurter. Hvert år er det mye snakk om sneglene, som mange engster seg for å få i hagen.

– Det finnes effektive feller med lokk til snegler. Du kan grave ned fella i jorda, og fylle den med øl. Ølet inneholder noe som snegler liker, og da velger de å gå dit framfor på plantene.

Bind opp det du kan

Det er mye som vokser og gror mens man er bortreist i noen uker. Derfor er det lurt å binde opp så mye som mulig før ferien. Har dere for eksempel tomatplanter, er det smart å sørge for at de har noe å klatre på, slik at de ikke tipper over ende.

Jørgen anbefaler også å ta en runde i bed og busker for å fjerne døde kvister, blomster og greiner.

– Knip visne blomster av med en gang. Det er noe planten ønsker å kvitte seg med, så jo før det skjer, desto bedre.

Husk gjødsel!

Gjødsling er også lurt å tenke på før ferien. De fleste planter trenger jevn tilførsel av næring på sommeren. Sørg for å ta en runde og gjødsle før avreise, slik at vekstene har de beste groforholdene mens du er borte.

– Gjødsle ofte, og bland gjerne kugjødsel inn i jorda når du planter – det gir masse næring. Les deg opp på hva den enkelte plante trenger, anbefaler Jørgen. //

Rabattavtale

Husk at dere får opptil 20 prosent rabatt hos Felleskjøpet på utvalgte produkter til alt dere trenger til hagen og uterommet.

Kjenner dere vedlikeholdsbehovet? En tilstandsrapport med vedlikeholdsplan gir forutsigbarhet.

Ta vare på dine verdier

OBOS Prosjekt er styrets naturlige medspiller når boligselskapet skal planlegge og gjennomføre vedlikehold, rehabilitering og ombygging. Vi kjenner prosessene som skal til for riktige vedtak og gjennomføring av kvalitetsmessige gode og helhetlige prosjekter i boligselskapene.

Byggeprosjekter fra A-Å

• Prosjekt- og byggeledelse

• Byggherreforskriften

• Uavhengig kontroll

• Skadevurderinger

• Tilstandsvurderinger

• Vedlikeholdsplaner

• Utredninger og forprosjekt

• Internkontroll

• Innemiljø

• Miljøkartlegging

• VVS og våtrom

• Enøk og energitiltak

• Heis

• Elektrotekniske anlegg

• Betongskader

• Brannsikkerhet

• Uteområder

• Avfallshåndtering

Foto: Charlotte Wiig

Guide Spørsmål og svar

Noe du lurer på?

OBOS motter daglig en rekke spørsmål fra styrene om drift og forvaltning. Her har vi samlet noen av spørsmålene som ofte blir stilt.

ne (eierseksjonsloven og borettslagsloven). Vanligvis innebærer disse minimum en søknadsplikt til styret, men i mange tilfeller må man også melde det inn som sak til årsmøtet.

Hvilke regler gjelder for bygging av bod i boligselskapet vårt?

Svar: Reglene for bygging av små tilbygg ble forenklet i 2021, og i noen tilfeller kan det bygges inntil 50 m2 på egen tomt uten å måtte søke kommunen. Men hvilke regler som gjelder ved oppføring av bod er todelt. På den ene siden har vi det privatrettslige som boligselskapets vedtekter og boliglove­

Årsmøtet har fattet vedtak.

Hva må styret gjøre nå?

Svar: Årsmøtet er boligselskapets øverste myndighet, og innebærer at styret som den store hovedregel må rette seg etter instrukser og pålegg fra årsmøtet. Når årsmøtet har fattet et vedtak kan det i utgangspunktet kun overprøves av et nytt årsmøtevedtak. Styret må forholde seg til dette selv om de er uenige i beslutningen. Det forutsetter likevel at vedtaket ikke er lovstridig etter borettslagsloven eller eierseksjonsloven, og eventuell annen lovgivning. Dersom vedtaket er lovstridig, har styret verken rett eller plikt til å effektuere vedtaket.

På den andre siden har vi offentligrettslige regler i plan­ og bygningsloven, og diverse kommuneplaner (reguleringsplanen). Disse regulerer hvorvidt og hvordan man må søke til kommunen, og avgjør hva og hvordan en kan bygge. Både de privatrettslige og offentligrettslige reglene må overholdes for at oppføring av bod skal være lovlig. Dere kan finne en god veileder for de offentligrettslige reglene hos DiBK (Direktorat for byggkvalitet). Søk «Dette kan du bygge uten å søke».

Har du et spørsmål?

Har du spørsmål som også er relevant for andre borettslag og sameier? Nye spørsmål og svar blir trykket i kommende utgaver av Bolig & Miljø. Send inn til redaktør Pelle B. Aarsbog på pba@obos.no

opptak. Hemmelig avlytting eller opptak av samtaler mellom andre er forbudt etter straffeloven. Den som vil registrere, lagre og på annen måte behandle personopplysninger ved hjelp av video­ eller lydopptak, er ansvarlig for å gjøre dette i samsvar med regelverket. Video­ og lydopptak kan kun finne sted dersom:

Er det lov å ta video ­ eller lydopptak på årsmøter og generalforsamlinger?

Svar: Video­ og lydopptak av samtaler innebærer registering og lagring av personopplysninger. Personopplysningsloven gjelder ved slike

• Det er rettslig grunnlag for video­ og lydopptak.

• Informasjonsplikten er tilfredsstillende ivaretatt. De det tas opptak av må informeres.

• Opptaket er til et klart formål og opptaket er relevant for formålet.

• Opptaket ikke lagres lenger enn det som er relevant for formålet.

KILDER: ALEKSANDER SVINDAL GRIPSTAD, HEIDI KIPLESUND, MINDA GRODÅS CHRISTIANSEN, FAGANSVARLIGE BOLIGFORVALTNING I OBOS EIENDOMSFORVALTNING.

Vi tar vare på dine verdier!

Trenger ditt borettslag litt omsorg?

Thorendahl har jobbet med rehabilitering siden 1971, og har dyktige ansatte som kan hjelpe dere med jobben.

thorendahl.no

Pusse opp trappegangene og fellesarealene?

Mesterbedriften LUND tilbyr alt av innvendig vedlikehold og rehabilitering for borettslag og boligsameier. Vi tilbyr tjenester som maling, utskiftning av dører og vinduer, gulv- og trappesliping og gulvlegging for å nevne noe.

Ta kontakt i dag for gratis befaring!

Telefon 64 92 58 28 | post@mesterbedriften-lund.no | mesterbedriften-lund.no

Ja, det er en irriterende lukt i oppgangen. Men bruk heller styremøtet til å diskutere strømsparing.

Få støtte til energitiltak på

Klimatilskudd.no

Malertjenester Tømrertjenester Gulvtjenester

Sliter dere med nettroll?

Enkelte beboere er ufine i kommentarfeltene på nett. Det gjør at mange kvier seg for å ta i bruk digitale løsninger som Vibbo. Her er noen tips til å håndtere dem.

TEKST: EILIV LILJEVIK ILLUSTRASJON: NICOLE KAMENOVIĆ

Nettroll er et velkjent fenomen fra digitale løsninger og sosiale medier, og mange nettaviser har måttet skru av kommentarfeltene på grunn av dette. Styrene er ikke valgt for å håndtere kranglefanter, men for å forvalte økonomi og bygninger på vegne av eierne.

Alle som bruker Vibbo opererer med fullt navn og adresse. Det i seg selv virker nok preventivt. Men det kan være vanskelig å skille mellom kranglefanter og sterke meningsutvekslinger, og det er viktig å tillate god diskusjon for lokaldemokratiet.

Jeg har fått råd fra flere styreledere jeg har snakket med om dette problemet og deler gjerne disse:

Lag spilleregler

Når man tar i bruk Vibbo, er det lurt å informere beboerne om at styret har laget spilleregler for bruken. Disse kan være enkle eller detaljerte, og bør presenteres på et årsmøte eller beboermøte for å sikre at alle er enige om dem. Fordelen med å ha spilleregler på plass, er at dere kan gjøre tiltak om spillereglene blir brutt. Styret har jo muligheter til å slette innlegg og kommentarer i Vibbo. Dere kan også lage et eget tema om spilleregler på Vibbo. På Vibbotoppen.no kan du også finne et eksempel som

heter Slik bruker du Vibbo

Styret er valgt av beboerne for å gjøre en jobb for dem. Jeg syns det er en ærlig sak å sette som premiss for å ta en styrejobb at beboerne oppfører seg som folk. Nettrollene vil som regel ikke ta slike verv…

Vær saklig

Det er lett å la seg provosere av nettroll. Det er nok nettopp det en del av dem ønsker å oppnå. Korte, saklige svar på usaklige kommentarer og kritikk kan ofte gjøre at den som har kommentert føler seg litt dum.

Eiliv Liljevik, leder for digitale forvaltningstjenester i OBOS, gir råd for hvordan man kan håndtere nettroll.

Meldinger

På Vibbo er det en veldig bra meldingstjeneste. Jeg ser at flere styrer svarer på usaklige kommentarer med at de i stedet kan kontakte styret gjennom meldingstjenesten.

Skaff deg allierte

En styreleder jeg snakket med hadde funnet et effektivt middel mot nettrollene; han hadde alliert seg med noen «fornuf­

tige» beboere, f.eks. tidligere styremedlemmer, og bedt dem om å svare nettrollene saklig og oppfordre dem til å være saklige. De sa «Sånn vil vi ikke ha det hos oss». Interjustis som dette kan ofte være veldig effektiv.

Nyhetssaker

På Vibbo kan dere enkelt velge om dere vil ha kommentarer på en nyhetssak. Vanligvis er det lurt å åpne for kommentarer og spørsmål, men ikke alltid. Noen orienteringssaker trenger ikke kommentarer, og man kan heller avslutte saken med at spørsmål kan rettes til styret.

Nyhet vs. oppslag

Helt siden vi startet å designe Vibbo, har tanken vår vært at Nyheter skal være den offisielle kanalen for informasjon fra styret. Vi ser at en del styrer også bruker Oppslag til lettere nyheter. Det er ikke feil, men jeg tror terskelen for å skrive ufine kommentarer på en nyhetssak er høyere enn på et oppslag. Vår anbefaling er derfor at dere bruker Nyheter om all offisiell informasjon fra styret.

Hva om det ikke holder?

Jeg har tatt en prat med juridisk direktør i OBOS, Terje Sjøvold, om hva han tenker dere kan gjøre hvis alle forholdsregler er tatt og det likevel er problemer.

– De fleste problemer lar seg som regel løse ved å følge de forholdsreglene som er skissert ovenfor. I noen tilfeller er det imidlertid klart at man står

overfor adferd som går utover dårlig nettikette og manglende folkeskikk. Enkelte beboere kan dessverre opptre på en måte som er kvalifisert uakseptabelt ved å framsette trusler eller på andre måter opptre trakasserende overfor styret eller andre beboere. I disse tilfellene bør styret vurdere skarpere lut.

• Trusler er straffbart. Det bør være nulltoleranse for trusler om vold eller skadeverk. Slike forhold bør anmeldes til politiet.

• Trakassering kan være straffbart, i hvert fall hva angår de grovere tilfeller, også slike forhold bør anmeldes.

• En spesiell form for trakassering er såkalte hatytringer som framsettes mot noen på grunn av rase, religion, seksuell orientering mv. Dette er også straffbart og bør anmeldes til politiet.

• Selv om trakasseringen ikke er å anse som straffbar, representerer det et mislighold av beboerens forpliktelser overfor boligselskapet. Dersom misligholdet blir å anse som vesentlig, og fortsetter til tross for skriftlig advarsel, kan dette gi grunnlag for pålegg om å selge boligen og eventuell etterfølgende begjæring om tvangssalg. Dette er imidlertid en formell prosess der boligselskapet bør søke bistand av forretningsfører eller advokat for å sikre at alt blir ivaretatt. //

Ring 48 300 500 og få gratis befaring!

Alt av solskjerming og garasjeporter!

-30%

5 grunner til å investere i sol- og innsynsskjerming

1. Skjermer for solen

2. Mørkere soverom

3. Behagelig temperatur

4. Fjerner gjenskinn i skjermer

5. Reduserer innsyn

markisemannen mora garasjepor ter

• Vi utfører vaktmestertjenester for over 60 borettslag og sameier.

• Vi er opptatt av at kundens behov blir ivaretatt til en fornuftig pris.

• Kan også være behjelpelig med å vikariere ved ferie/ sykdom hos Deres faste vaktmester.

post@novak-vaktmester.no

Tlf.: 992 18 110

Selma Ellefsensv. 2, OSLO

www.novak-vaktmester.no

Partneravtaler

Ikke glem at OBOS har inngått samarbeid med leverandører av noen av de vanligste tjenestene som trengs i et borettslag eller sameie. Her finner du en oversikt over rabattog samarbeidsavtaler som styrene kan benytte seg av.

Energi og lading:

Ladeløsning for elbiler

Movel sikrer at borettslag og sameier får et ladeanlegg skreddersydd til fellesskapets ønsker og behov. Movel leverer komplett opplegg for elbillading, prosjektering, installasjon, drift, service og fakturering til den enkelte bruker. Avtalen sikrer best mulig pris.

Kontakt post@movel.no

475 04 041 no.mer.eco/obos

Ladeløsning for elbiler

Med smart ladeløsning fra Mer får ditt borettslag et fremtidsrettet ladeanlegg som sikrer rettferdig fordeling av både strøm og kostnader. Mer leverer komplett opplegg for elbillading, prosjektering, installasjon, drift, service og fakturering til den enkelte bruker.

Kontakt 901 94 110 oyvind.haug@mer.eco no.mer.co

Bærekraftig energi

Få rabatt på 100 prosent fornybar strøm fra norsk kraftproduksjon. Avtalen gjelder strøm til selskapets fellesarealer. Målet er å levere en kraftpris som i gjennomsnitt er lavere enn spotprisen i løpet av ett år.

Kontakt

christer.jensen@entelios.com 957 75 505 entelios.com

Kontroll og service av heis:

Gass og biofyringsolje

Få rabatt på propangass og fornybar biofyringsolje fra Flogas. Avtalen gjelder alt fra utleie av gasstanker til finansiering av nøkkelferdige gassanlegg. Ta kontakt for mer informasjon.

Kontakt 902 48 000 flogas.no

Avfallshåndtering:

Avfall, vann- og avløp

Rammeavtalen med Franzefoss sikrer gode priser på containerleie og andre avfallstjenester, og at avfallet blir tatt hånd om på en miljømessig god måte. Avtalen gir dere opptil 15% rabatt på avfallshåndtering, container- og sekkeutleie samt vann- og avløpstjenester.

Kontakt 22 80 08 00 firmapost@franzefoss.no franzefoss.no/obos

Service på heis

Samarbeidsavtalen med Schindler gir dere et helhetlig, oversiktlig og rabattert tilbud på service, vedlikehold og andre produkter og tjenester knyttet til heis. Serviceavtalen kan gi besparelse på opp mot 30 prosent.

Kontakt 918 68 602 service-storkunde.no@schindler.com schindler.com/no

Service på heis

Samarbeidsavtalen med Otis gir dere et helhetlig, oversiktlig og rabattert tilbud på service, vedlikehold og andre produkter og tjenester knyttet til heis. Serviceavtalen kan gi besparelse på opp mot 30 prosent.

Kontakt 954 07 346 daniel.danielsen@otis.com otis.no

Containere til opprydding

Bruk avtalen med Norsk Gjenvinning for å få gode priser og miljøriktige løsninger til dugnader og opprydding. Du finner også gode råd og gratis materiell på nettsiden for boligselskaper.

Kontakt: 987 09 700 ngn.no/borettslag

Service på heis

Samarbeidsavtalen med Kone gir dere et helhetlig, oversiktlig og rabattert tilbud på service, vedlikehold og andre produkter og tjenester knyttet til heis. Serviceavtalen kan gi besparelse på opp mot 30 prosent.

Kontakt obosavtalen@kone.com kone.no

Lovpålagt heiskontroll

Avtalen med Norsk Heiskontroll er en landsdekkende rammeavtale som sikrer gjennomføring av den lovpålagte heiskontrollen annet hvert år.

Kontakt kundeservice@nhk.no nhk.no/obos

Klesinnsamling:

Innsamling av tøy

Samarbeidet med Røde Kors gjør det enklere for beboerne i boligselskapet å gi bort tøy. Innsamlingen skjer gjennom pakkeløsning på dugnad eller ved utplassering av egen innsamlingsboks i borettslaget eller sameiet. Ordningen er kostnadsfri.

Kontakt

911 25 747 tekstil@redcross.no rodekors.no/tekstil/obos

Uterom og fellesområder Uterom

Avtalen med Felleskjøpet AGRI gir rabatter på 5 til 20 prosent for utvalgte produkter og varekategorier innen maskin, utstyr og planter.

Kontakt

72 50 50 50 kundeservice@felleskjopet.no felleskjopet.no

Uterom

LOG er Norges ledende grossist innen gartneri, hagebruk, utemiljø og hagesenter. Boligselskapet ditt får 15 prosent rabatt på utemøbler og øvrig sortiment innen utemiljø.

Kontakt 815 20 100 utemiljo@log.no log.no/obos/

Byggevarer

Skadedyrkontroll

Anticimex utfører forebyggende skadedyrkontroll, og bekjemper alle typer skadedyr på en effektiv og bærekraftig måte. Samarbeidsavtalen lar dere velge mellom forskjellig typer avtaler etter risiko og behov. Avtaleprisene gir en årlig besparelse på cirka 25 prosent.

Kontakt 41 41 41 28

firmapost@anticimex.no

Bildeling:

Bildeling i boligselskapet

Bildeling gir fleksibel tilgang til bil uten behov for å eie. Zipcar er foreløpig kun tilgjengelig for OBOS-medlemmer og beboere i utvalgte boligselskap i Oslo. Alle nye medlemmer får 400 kroner gratis kjøretid inkludert i medlemskapet. Om du tenker at ditt boligselskap kan være en egnet lokasjon for Zipcar, så kontakt for videre dialog.

Kontakt

scandinavia@zipcar.com zipcar.no

Innsamling av tøy

Samarbeidsavtalen gjør at boligselskapet ditt kan få kostnadsfrie innsamlingsbokser for klær, sko og tekstiler. Samtidig bidrar du til en miljøvennlig retur, samt at du gir inntekter til Kirkens Bymisjons arbeid med personer med ulike utfordringer i livet.

Kontakt

990 92 199 kirkensbymisjon.no/tekstil/obos

Hos Maxbo får dere 15 prosent rabatt på maling og malingsutstyr, og 10 prosent på øvrige varer i varehusene over hele landet. Rabatten gjelder på ordinære priser, og kan ikke kombineres med andre rabatter eller kampanjer.

www.maxbo.no

Skadedyr og radon:

Radonmåling og sikring

Avtalen med Radonmannen sikrer god kvalitet til inntil 40 prosent rabatt, og garanti om godkjente radonnivåer etter gjennomført sanering.

Kontakt 63 81 60 00 radonmannen.no/obos

Bildeling i boligselskapet

Otto tilbyr deling av biler, elsykler og el-sparkesykler som en tjeneste til boligselskapene. Hvis du tror boligselskapet deres kan være egnet lokasjon for Otto, ta kontakt med Martin Vik.

Kontakt 913 79 218

hei@otto.no otto.no

Container til fastpris uansett vekten på avfallet

Bestill utstyr til en rekke typer avfall i nettbutikken

Ragn-Sells hjelper både borettslag og sameie med god avfallshåndtering, som er til det beste for miljøet, under dugnaden eller oppussingen.

Ved bestilling i nettbutikken kan fakturaen sendes rett til fakturamottak.

Bestill ved å scanne QR-koden eller besøk ragnsells.no

Kontakt oss gjerne for en uforpliktende prat!

Telefon 410 30 090

Trenger du elektriske

installasjoner eller el-kontroll ved kjøp eller salg?

Gulbrandsen & Olimb AS

Jan Olimb, mob 410 30 090

E-post: jan@g-o.no

gulbrandsen-olimb.no

Vi utfører alt innen sterk- og svakstrømsarbeider til bolig og næring. Vi har godkjenning innenfor alt av utførelse og el-kontroll etter NEK 405.2 for bolig, og 3 for næring. Er også godkjent eltakst etter NEK 405.20, tilstandsrapporter og tredjeparts kontroll.

Trustscore utmerket - 4,7 av 5 - basert på over 3700 tilbakemeldinger

NB! Hjelp oss med å unngå branner på gjenvinningsanleggene, kast aldri batterier sammen med annet avfall.

Baktrappa

? Test deg selv!

OBOS-quizen

av Eddie Chr. Thomas

1. Fra hvilken amerikansk film (1978) og musikal er låten «Summer nights» hentet?

2. H vilken moromann og kjent TVfjes gav i 1993 ut diktsamlingen «Sumaren eg fylte diesel»?

3. I hvilken europeisk hovedstad skal Sommer-OL arrangeres i 2024?

4. I et akvarium har man fisker, men hva har man i et aviarium: insekter, fugler eller smågnagere?

5. H vilken internasjonal kjent svensk regissør laget filmen «Sommernattens smil» som kom ut i 1955?

6. Fra kristendommen: hvem feires Sankthans og Jonsok til minne om?

Fornøyelsesparker for liten og stor

Det skal lønne seg å være OBOS-medlem. Derfor får medlemmer gode fordeler på en rekke spennende aktiviteter man kan finne på i sommer. Du får blant annet:

• Inntil 30 prosent rabatt på TusenFryd

• 15–30 prosent rabatt på Bø Sommarland

• 25 prosent rabatt på Akvariet i Bergen

• 2 for 1 i Legoland i Danmark

• Inntil 425 kroner i Hunderfossen

• OBOS-pris 349 kroner i Kongeparken

Sjekk ut alle fordelene du kan bruke i sommer på obos.no/medlem

7. H va heter isen fra Diplom-Is med smak av ananas og drue, og som har sjokoladetupp og en ispinne av tyggegummi?

8. H va slags skutetype er Christian Radich: skonnert, bark eller fullrigger?

9. H va er promillegrensen for å kjøre fritidsbåter (under 15 meter) i Norge?

10. I hvilken kommune i Troms og Finnmark fylke kan du besøke verdens nordligste dyrepark, Polar Park?

11. H vilken kjent sanger fra Canada gav i 1985 ut låten «Summer of 69»?

12. H va har du fått på kroken om du drar opp en fisk med det latinske navnet

Scomber scombrus: torsk, makrell eller flyndre?

13. I hvilken norsk by kan du både besøke Posebyen, bade på Bystranda og shoppe i «Markens»?

14. H vilken dato i juni markeres FNs Verdenshavenes dag (World Ocean Day)?

15. H vem var statsminister i Norge sommeren 2003?

Alone, we can do so little; together, we can do so much.

HELEN KELLER

SVAR 1. Grease 2. Arne Hjeltnes 3. Paris

4. Fugler 5. Ingmar Bergman 6. Døperen Johannes 7. Kræsj Pink 8. Fullrigger 9.0,8

10. Bardu 11. Bryan Adams 12. Makrell

13. Kristiansand 14. 8. juni 15. Kjell Magne

Bondevik (KrF)

ASSISTENT PARTNER AS

LEVERANDØR AV ELEKTRO- OG LÅSESMEDTJENESTER

Assistent Partner er registrert elinstallatør og leverandør av tradisjonelle elektro- og låsesmedtjenester, med dørautomatikk, porttelefon, adgangskontroll og elektroniske låsesystemer som spesialfelt. Vi leverer også postkasser med elektronisk lås tilpasset adgangskontroll-systemet.

Assistent Partner – din digitale låsesmed i Oslo, Viken, Vestfold/Telemark og Rogaland.

KONTAKT OSS PÅ TEL. 48 10 11 00

ILOQ

– et digitalt låsesystem, helt uten batterier!

iLOQ 5-serien er et fleksibelt og programmerbart låssystem som lar kunden velge hva slags «nøkkel» de ønsker å bruke: digital nøkkel, mobilnøkkel, nøkkel-FOB eller bare en kode.

DØRAUTOMATIKK

Drammen – Oslo Sarpsborg – Stavanger assistentpartner.no

PORTTELEFON OG ADGANGSKONTROLL

EN SMAK AV FRIHET

MED DITA-CREATE SERIEN, KAN DU SKREDDERSY DITT EGET TABLÅ

Våre dørtelefoner gir deg avansert fleksibilitet via 4g. Create serien gjør det mulig å skreddersy tablå med antall knapper, kodetastatur, og brikkeleser. Alt i den farge/finish man vil.

Takket være vår trådløse teknologi, kan besøkende få kontakt med beboer, uansett hvor denne måtte befinne seg. Beboer mottar anropet på sin telefon, smarttelefon, eller sitt nettbrett. De kan med et enkelt tastetrykk slippe den besøkende inn. Beboere kan også bruke tablået til å låse seg inn via kode eller adgangsbrikke (valgfritt tilbehør).

Vaktmester eller bygningsansvarlig håndterer enkelt skifte av navn, telefonnummer, adgangskoder og brikker, via online tjenesten intratone.info. Alt fra sin PC, hvor som helst.

Opplev sikkerhet og full frihet med vårt 4g dørtelefonsystem

Fibernett gjort lekende lett

Med fleksibelt fibernett fra OBOS OpenNet gjør du det enkelt for hver beboer å tilpasse internett og TV til sitt eget behov. Vi tar etableringskostnaden.

Frihet til å velge – og velge bort

Les mer på obos.no/fiber

Returadresse: Bolig & Miljø, Postboks 6666 St. Olavs plass, 0129 Oslo