Fremtidens Byggenæring 3 utgave 2021 by VALUE PUBLISHING

N o 3 2021

fremtidensbygg.no

Digitalisering er helt nødvendig for bærekraft 42

Bedre digitalisering = Bedre løsninger 109

– DET LEDENDE FRIE MAGASINET FOR BYGGENÆRINGEN

– Det er vanskelig å bli borte, om man skaper noe av verdi

Tv og nett som bare funker. Kanskje derfor vi er best likt 11 år på rad?

Få lynraskt nett og magisk underholdning nå - og i fremtiden. Les mer på altibox.no/nybygg

dormakaba dKey Teknikk så smart at den ikke er synlig

Trygt, smart og enkelt med dormakaba dKey dormakaba dKey er den smarte hybridlåsen som kombinerer sikkerhet i en tradisjonell lås med komfort og funksjoner som digital teknologi muliggjør. Låse opp og låse gjøres med en nøkkel eller digital, enten automatisk eller med dKey-appen for Android og iPhone. All teknologi er montert i låskassen og er helt skjult, noe som betyr at kundene ikke trenger å velge mellom et ekte, klassisk utseende og smart teknologi – de kan få alt i en pakke! dormakaba dKey følger den skandinaviske fordypningsstandarden og er derfor enkel å installere og kombinere med kundens valg av dør, håndtak og beslag. Smart, enkelt! Skann QR-koden for mer informasjon. For å bestille, ta kontakt med din dormakaba-representant eller ring oss direkte på 06866. www.dormakaba.se

E YH

– INNHOLD

N o 3 2021

147

29 08 Kjempeprosjekt for ombruk av trevirke

57 Digitalisering: – Vi må trekke i samme retning

105 Bedre digitalisering = bedre løsninger

Gjenbruk :Både klimagevinst og millionbesparelser

64 Omstillingsvillig optimist

113 Stort potensial for bærekraftig materialbruk

Næringen trenger mer kunnskap om livssyklusen til bygg

– Sikkerhet er et lederansvar

29 God belysning koster mer

73 Arkitekter legger til rette for utviklingen 81 Slik bør vi bygge for fremtiden 87 Nytt verktøy skal gi miljø vennlige boligprosjekter

35 Når gode råd blir billige

91 Vi må tenke nytt om byutvikling

42 Digitalisering = transformasjon

99 Inneklima: Ikke lett å gjøre alle til lags

50 Kompetansebehov

121 BIM: Kan bygge det som faktisk er planlagt 129 Ser slutten på timefakture ringen 137 Inneklima i skyggen av energieffektivisering? 144 Skjerpede energikrav har positive effekter 147 Grønlikaia i Bjørvika Holistisk metodikk for bærekraftig byutvikling 155 Tak kan bli fremtidens problemløsere

N o 3 2021

INNHOLD –

178 162 Derfor må fremtidens tak ha flere funksjoner

201 Slutt på unødvendige tonn på tak

165 AV-Ombruk: Digitalt verktøy for ombrukskartlegging

207 Glassrekkverk med LED belysning: Forefence med ny spennende produktutvikling

171 Ombruk: Nye tanker i gamle bygg 178 Bygg Reis Deg 2021

243 Bærekraftig arbeidstøy 249 Big data i byggenæringen: Mer lønnsom og bærekraftig drift av eiendommer

213 Fasadeløsning designet for ombruk

255 Rehabilitert papirfabrikk blir videregående skole og kulturhus

219 Tilbyr ventil for trøblete trekledning

258 Lydgulv for bedre akustisk inneklima

183 Ni kandidater kjemper om Byggenæringens Innovasjons- pris 2021 225 Glass som byggemateriale: Rask utvikling som ikke 185 Dette er kandidatene til gjenspeiler seg i markedet Byggenæringens Innovasjons pris 2021 231 Digitalisert byggevarelogi stikk: Mangler informasjons195 Er det mulig å bygge miljø utvekslingssystemer i vennlig, raskt og rimelig? byggenæringen 237 Fasadematerialer: Glass og aluminium gir bærekraftig brukervennlighet

261 Norgesrekord i gulvavretting

– LEDER

N o 3 2021

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Reza Shojaei LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Rita Tvede Bartolomei Lars Holm Gunn Iren Kleppe Thor Lynneberg REDAKTØR Sarvnaz Shojaei ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG Ole-Vidar Jensen PROSJEKTLEDER Cristian Fatah FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Erik Burås/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Grensen 3, 0159 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

En digital revolusjon Hvilke utfordringer og muligheter gir digitalisering av byggenæringen? Er digitalisering nøkkelen til en bærekraftig fremtid, og en mer effektiv sektor? Men økt krav til digitalisering og bærekraft, krever omstilling og bredere kompetanse. Det er tid for innovasjon, til å tenke nytt og ta i bruk nye løsninger og metoder. Vi har pratet med administrerende direktør for Byggevareindustriens forening, Jøns Sjøgren. Han ser optimistisk på fremtiden til sine medlemsbedrifter. Men han vet også at fremtiden vil kreve store omstillinger. Leiv Engelschiøn, informasjonssikkerhetsansvarlig i Statsbygg, forteller at det trengs et høyere nivå og økt bevissthet om sikkerhet. Et mareritt ville være om et byggeprosjekt ble stanset grunnet et

løsepengevirus. Informasjon er blitt et stadig mer attraktivt angrepsmål. Alexander Brage Hansen, administrerende direktør i buildingSMART, mener måten vi jobber på vil være annerledes i fremtiden, enn den er i dag. Men det vil ta tid å endre næringen. Og kanskje må det et generasjonsskifte til. Nye verktøy tvinger frem en ny byggenæring, mener Knut Ramstad, teknologileder i Nordic – Office of Architecture. Bli med på teknologilederens reise inn i fremtiden. Det er tid for Bygg Reis Deg 2021. I år har messen produsert en digital messeplattform. Den nye plattformen gjør det mulig å sende live fra messen og vil nå ut til flere enn noensinne. God lesing! Administrerende direktør Reza Shojaei

Bravida er en ledende leverandør av prosjekt og service innenfor elektro, rør og ventilasjon. Vi gir bygninger liv – nå i ny drakt!

SAMMEN SKAPER VI EN GRØNNERE HVERDAG garpcity.no

FULLSTENDIG FRIHET Møt NorDan på stand B02-04 den 20-23 oktober, vi gleder oss til å se dere alle, både nye og kjente ansikter. Kom innom for en hyggelig prat og en NorDan vaffel.

NorDan gir deg unik frihet til å velge ønsket funksjon og design. På årets Bygg Reis Deg presenterer vi helt nye konsept produkter. Disse viser hva vi har mulighet til å få til, om man bare våger å satse. Vi deler våre drømmer for morgendagens vinduer og dører med dere, og sammen se på mulighetene for fremtiden. Kjøper du vindu og dører av NorDan er du med å begrense klimaavtrykket, ecoDigital Ready er vår overliggende strategi for å møte en byggebransje i rask utvikling med høye krav til miljø og digitalisering. nordan.no

– sirkTRE

N o 3 2021

TEKST LARS HOLM FOTO SIRKTRE

Kjempeprosjekt for ombruk av trevirke Gjennom ordningen Grønn Plattform har sirkTRE fått 110 millioner kroner i støtte av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA til et prosjekt med mål om å resirkulere omtrent alt brukt tre i nye produkter og byggeprosjekter innen 2030.

N o 3 2021

sirkTRE –

SirkTRE skal i de neste årene løfte byggenæringen og treindustrien i retning det grønne skiftet ved å sørge for at returtre ombrukes i byggeprosjekter og inngår som råstoff i treindustrien. – I Norge er mengden returtre omtrent like stor som tremengden om inngår i byggeprosjekter. Målet med sirkTRE er at blant andre treindustri, arkitekter, byggherrer, rådgivere, avfalls- og gjenvinningsaktører og entreprenører sørge for gjenvinning og ombruk av returtrevirke, sier Kristine Nore, Prosjektleder i sirkTRE. – Totalt er 27 aktører partnere i dette prosjektet, i tillegg har vi mange støttepartnere som på forskjellige måter er involvert.

for seg skal ivareta forskjellige aspekter av ombruksprosessen. – Delprosjektene circWOOD er et rent forskningsprosjekt og sirkINN holder det hele sammen, forteller Nore. – SirkHELTRE skal fokusere på ombruk av heltrebaserte løsninger. sirkRESSURS har hovedfokuset på å redusere ressursforbruket, dette kan for eksempel være å redusere avfall på byggeplasser. Dette er logisk, at en passer på å bygge akkurat det som trengs. I dag kan en bruke BIM til å lage ferdigkappede plater fordi en vet hvordan alle bygningsdeler skal være på forhånd, slik at en slipper lokal tilskjæring. Delprosjektet sirkTEK skal utvikle ny teknologi for digital produksjon, der vi for eksempel bruker SIVA sitt prosjekt Katapult hvor vi i praksis kan teste ut løsningene våre med top notch utstyr.

Høye mål Målet til sirkTRE er å utnytte 250 000 kubikkmeter av landets avfallstre årlig innen 2024. Dette tilsvarer 100 000 tonn. Innen 2030 skal en million kubikkmeter utnyttes til gjenvinning. – Dette tilsvarer at i 2030 så vil halvparten av alt brukt tre puttes inn i nye produkter og gjenbrukes, sier Nore. – SirkTRE vil med dette bidra med utslippskutt på en halv million tonn CO2ekvivalenter innen 2024 og to millioner tonn årlig innen 2030. Dette vil i 2030 tilsvare en utslippsreduksjon på omkring fire prosent av nasjonale utslipp relatert til 1990-nivå.

Bak fra venstre: Ivar Ragnhildstveit, Per F. Jørgensen, Næringsminister Iselin Nybø, Lone Ross, Kristine Nore. Foran fra venstre: Annagha Mital, Erik Larnøy, Thomas Haavi og Urda L. Høglund.

Helsirkulær verdikjede Den store utfordringen for en byggenæring som i disse dager tenker resirkulering og gjenbruk er hvordan skal en komme fra at en har en stor haug med materialer etter rivning til at disse materialene kan gjenbrukes i nye byggeprosjekt. – I dag er det en missing link mellom innsamlere og de som bruker tre i industrien, vår ambisjon er å etablere denne linken og å sikre en helsirkulær verdikjede for trevirke, sier Nore. – Frem til nå har en i rivningsprosjekter revet uten å tenke nærmere over at materialene skal gjenbrukes. Å ha en kobling fra avfallstre og rett inn i industrien er det smarte, der en henter returtrevirke, renser det og bruker det til nye materialer. Derfor er det ønskelig at rivningsmaterialer skal være så mye heltre som mulig, slik at det har størst mulig gjenbruksverdi. Målrettede delprosjekt For å ha størst mulig innvirkning har sirkTRE etablert seks delprosjekt som hver

Realisering viser resultater Delprosjektet sirkREAL skal realisere prosjekter med sirkulære treprodukter, løsninger og design for ombruk. – i sirkREAL skal konkrete byggeprosjekter realisere løsningene som utvikles i de andre delprosjektene, sier Per F. Jørgensen, delprosjektleder for sirkREAL og daglig leder i Vill Energi. – Vi ønsker å utvikle den helsirkulære verdikjeden for tre parallelt med utviklingen av teknologi og vise løsninger i praksis. Dette skal vi gjøre ved å jobbe aktivt sammen arkitekter og eiendomsselskaper. Kommunisere mulighetene En viktig del av prosjektet er å få sirkulære treprodukter inn i ulike forbildeprosjekter og jobbe med erfaringsoverføring og kommunikasjon. – Dette skal vi i FutureBuilt ha ansvaret for, sier Stein Soknes, Faglig leder i FutureBuilt. – FutureBuilts rolle er at vi sitter i styringsgruppe, vi tar ansvar for kommunikasjon og få brukt treverk i nye prosjekt, dette er en innsalgsprosess. Tre er en av de største avfallsressursene som finnes i dag og vi skal demonstrere at brukt trevirke er produkt som har resirkuleringspotensiale. Vi har erfaring med sirkulære byggeprosjekt, det første var Kristian Augusts gate 13 i Oslo, der vi oppnådde 80 prosent ombruk og 70% klimagassreduksjoner på materialdelen av prosjektet, så vi vet at ombruk både er fullt mulig og en god klimastrategi, avslutter Soknes. /

Eksklusivt, delikat og ekstraordinært. For deg som elsker det tidløst; toppet med «WOW!»

Tegn dit t drømmebad! Med VikingBad sitt tegneprogram kan du enkelt tegne opp ditt drømmebad og velge de produktene du ønsker fra vårt sortiment. Her kan du leke med fargevalg, designe og tilpasse produkter slik at du kan lage ditt personlige og unike baderom. Besøk VikingBad på byggenæringen sin viktigste messe; Bygg Reis Deg 2021 og vi hjelper deg gjerne med å tegne ditt nye drømmebad helt gratis! Eller prøv selv på vikingbad.no/tegneprogram

VI HAR ALT TIL DITT BADEROM Besøk VikingBad på tidenes viktigste messe!

B02-22 i Hall B.

– GJENBRUK

N o 3 2021

TEKST LARS HOLM FOTO MULTICONSULT

Gjenbruk :

Både klimagevinst og millionbesparelser Multiconsult og Loopfront har gjennomført et forsøksprosjekt der de har vurdert 16639 byggematerialer. Målet var å se på mulighetene for å bruke de på nytt i andre bygg. Prosjektet avdekker store potensialer for sirkulærøkonomi.

I løpet av et halvt år er åtte større bygg med 95 000 kvadratmeter bygningsmasse kartlagt for å se på potensialet for ombruk. Besparelsen kan være på opptil 340 tonn CO2-ekvivalenter og omkring 34 millioner kroner dersom disse materialene erstatter nykjøp. – Dette prosjektet illustrerer potensialet som ligger i å tenke sirkulært i byggenæringen. Kartleggingen viser at bare på å gjenbruke materialer i åtte enkeltprosjekter kan vi oppnå besparelser i millionklassen og samtidig drastisk redusere klimautslipp, sier Therese Bodding Sæthre, Direktør for geo, vann og miljø i Multiconsult. – Det forteller oss at samfunnet som helhet kan spare enorme ressurser på å velge sirkulært. I Norge og generelt har vi en bruk og kast mentalitet, vi er blitt veldig vant med å kaste og lage nytt. Nå avhender vi mye materialer som kunne blitt brukt på nytt. Samfunnet er ikke lagt til rette for ombruk, for å få til dette må vi ha systemer for gjenbruk i alle ledd i næringen. Målet med dette prosjektet var å se på hvordan ombruk kan fungere. Lavterskelprosjekt med store aktører Med en million i støtte fra Enova har prosjektet med det ikke så korte navnet «Regionale Ombruksnettverk for byggematerialer» samarbeidet med store aktører som Oslo Areal, Höegh Eiendom,

Omsorgsbygg Oslo KF, Entra ASA, Trondheim kommune og Statsbygg om å kartlegge og planlegge ombruk av byggematerialer i åtte konkrete bygg i Oslo og Trondheim. – I en ideell verden har vi en gjennomgående tankegang der fremtidens ideelle bygg er et legoklossbygg. Når det skal rives finnes en bruksanvisning for hver eneste type legokloss inkludert hvordan den kan fjernes og ombrukes, forteller Sæthre. – Vi har masse byggmasse i dag der det ikke er tenkt slik, og dette er en del av utfordringen. Dette er et lavterskelprosjekt, der vi kartla hva som kunne brukes videre. Suksessfaktoren her er at en finner steder hvor dette kan brukes om igjen. Vi må finne måter å synliggjøre dette på, og gjøre det enklere for aktører som skal bygge og bruke om. Vi har avdekket at det er behov for et sted der aktører kan finne brukt i stedet for å kjøpe nytt. Avdekke behov og barrierer Prosjektet ble gjennomført med to nettverk i Oslo og et i Trondheim, der det ble plukket ut bygg som var relevante for prosjektet. – I samarbeid med Loopfront startet vi kartleggingen av byggene sent i 2020, og fortsatte igjen våren 2021 etter en koronapause, forteller Trude Ytterland >>

N o 3 2021

GJENBRUK –

Therese B. Sæthre

Eirik Rudi Wærner og Trude Ytterland Nygård

– GJENBRUK

N o 3 2021

Elin Hansen. Foto: Loopfront

Nygård, Rådgiver bygningsforvaltning i Multiconsult. – Underveis kjørte vi workshop med byggherrene der vi intervjuet og gjennomførte en spørreundersøkelse. Så kjørte vi en workshop med andre aktører som inkluderte logistikk, entreprenører og produsenter. Målet var å få frem de punktene de opplever som barrierer, avdekke behov for mer kunnskap og kartlegge utfordringer og behov som de selv så. Digital samhandling avdekker gjenbrukspotensial Loopfront har laget en samhandlingsplattform hvor relevante data ble lagt inn. Dette var Loopfronts versjon 1.0, og en del av målene med prosjektet var også å komme med innspill til forbedringer av deres app. – Vi er en IT-startup som har laget en digital plattform for kartlegging av møbler, inventar og bygningsdeler for mulig ombruk, sier Elin Hansen, Prosjektleder i Loopfront. – Hele forretningsideen vår går ut på å redusere utslipp og ressursbruk, og hjelpe eiendomsbransjen med å oppnå resultater innen dette. Under workshopene kjørte vi en til en sesjoner med deltakerne for å hjelpe dem med å komme i gang med plattformen. Appløsningen er skybasert, så det er en web-basert app som er tilknyttet en database. Eiendomsbesitterne og brukerorganisasjonene hadde

oversikt over egne data og kunne invitere tilknyttet personell til å se på detaljene. Dette var et brubyggerprosjekt der vi satte de forskjellige aktørene i kontakt med hverandre slik at de ble gjort klar over mulighetene og potensialet som ligger i gjenbrukstankegangen. Behovet for en markedsplass Den store jobben med å kartlegge materialer avdekket den store utfordringen med gjenbruk, nemlig redistribusjon av materialer. Det må etableres markedsplasser. – Vi gjorde alt her, sier Nygård. – Vi registrerte parametre for de ulike produktene og bygningsdelene, inkludert brannkrav, sikkerhetskrav og dimensjoner. Hva slags materialer som er egnet for ombruk måtte også vurderes. Loopfront har sitt eget økosystem der de registrerer, og der flere aktører kan bruke databasen. Det store potensialet er at eiendomsaktører kan kartlegge egne ressurser på en enkel måte, og det er viktig å kartlegge hva en har og hva som kan gjenbrukes. Den store utfordringen er å finne løsninger for matchmaking i tid og rom slik at en slipper mellomlagring. Ut av et bygg og rett inn i et annet er det ideelle. Loopfront er på ballen når det gjelder denne utfordringen. – Vi utvikler nå en åpen markedsplass for brukte byggematerialer, inventar og møbler. Kundene vil snart kunne dele data med markedet, avslutter Hansen. /

Moelven slik du kjenner, men i ny drakt. Møt oss på D03-23 på Bygg Reis Deg

– KOMPETANSE

N o 3 2021

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ISTOCKPHOTO

Næringen trenger mer kunnskap om livssyklusen til bygg I mer enn 50 år har byggingeniør Svein Bjørberg arbeidet for mer kvalitet i byggenæringen. Men fortsatt er det en stor utfordring at bransjen mangler kunnskap om hele livssyklusen til et bygg.

– Mangelen på kompetanse om det totale livsløpet, er hovedproblemet i dag: Kunnskap om hvordan effekten av bygget bidrar til verdiskaping for eier og bruker. For det er stor forskjell på byggeprosessen; fra ide til ferdig bygg, og den totale livsløpsprosessen. Effekten av bygget, fremkommer ikke før etter noen år, sier Svein Bjørberg, FoU-leder i Multiconsult og professor emeritus ved NTNUs fakultet for arkitektur og design og fakultet for ingeniørvitenskap. Han minner om Stortingsmelding 28 fra 2011-2012, «Gode bygg for eit betre samfunn». Den påpeker viktigheten av livsløpsplanlegging i planlegging og byggeprosessen. – Gode bygg bidrar til et bedre samfunn. Men da må verdikjede-begrepet omfatte alt fra idé til gjenbruk, og en sirkulær livsløpsøkonomi. Virkelig gode bygg skal vare over tid, og da må de tas vare på. Det vil si at de må forvaltes godt slik at det blir en bærekraftig balanse mellom økonomi, miljø og det sosiale for brukerne, sier Bjørberg. Svein Bjørberg forteller at bygget må fungere for: 1) Den enkelte arbeidstakers arbeidsplass, 2) Organisasjonen i bygget, med riktig arealfordeling og god logistikk, 3) Bygningsforvalterne; de som har ansvar for Facility Management (FDVUS) og 4) Besøkende.

– Bygget skal fungere for alle disse gruppene, ikke kun med en gang bygget står ferdig, men over tid - med et lavest mulig ressursforbruk. Begrep som «tilpasningsdyktig» blir et viktig begrep, det handler om hvordan vi skrur bygget sammen, sier han. Mer kunnskap om forvaltning av bygg over tid Nettopp derfor argumenterer Bjørberg for mye sterkere satsing på å øke kompetansen innen livsløpsplanlegging for bygg. Da vil det kreves mye mer variert og oppdatert kunnskap innen spesielt arkitektur- og teknologifagene. – Arkitektur og teknologi må samkjøres bedre, inkludert innspill fra FMkompetansen. Gjennom livsløpet vil det alltid bli et behov for vedlikehold, utskiftninger og ombygginger, sier han. For å oppnå «lavest mulig ressursbruk» må kompetansen dessuten økes om hvordan oppnå lange intervaller for vedlikehold. – Materialvalg, detaljer og utførelse beskytter mot nedbrytning av bygget. Blir et av punktene dårlig forvaltet, så blir det raskt behov for vedlikehold. Er derimot alt ivaretatt, så blir også lange intervaller mellom behov for utskifting. Riktig forvaltning av bygget krever også kunnskap om påkjenninger. >>

N o 3 2021

KOMPETANSE –

– Virkelig gode bygg skal vare over tid, og da må de tas vare på. Det vil si at de må forvaltes godt slik at det blir en bærekraftig balanse mellom økonomi, miljø og det sosiale for brukerne.

Svein Bjørberg

Svein Bjørberg. Foto: Multiconsult

– KOMPETANSE

N o 3 2021

KOMPETANSE –

Minimalisering av ombyggingsbehov oppnås med tilpasningsdyktighet. Dette er kompetanseområder vi må få inn i de ulike byggfagene, sier Bjørberg. Miljøgevinstene ligger ikke i nybygg Han er helt klar på at klimautfordringene, og forpliktelsene Norge har med ulike klimaavtaler, ikke løses gjennom nybygg alene. Det største potensialet ligger i de rundt 400 millioner kvadratmeter med eksisterende bygningsmasse. – Mer kompetanse om denne bygningsmassen og dens potensial for et langt liv videre, krever fagkompetanse om byggemetoder, ombyggingsteknikker for transformasjon av bygninger og tettsteder, men også konsekvenser av tiltak for blant annet bygningsfysikken. Varmere, våtere og vildere, som er hovedordene i klimaendringen, krever at vi bygger mer kompetanse innen fagområdene om hvordan vi skal møte dette, sier han. Demografisk utvikling blir viktigere i den strategiske planleggingen for arealog infrastrukturbehov: Det må utvikles tettsteder og fortetting, spesielt ved knutepunkter. – Tette områder med boliger, kontorer og butikker, offentlig transport, utvendige felles vrimle- og gåområder og sosiale treffsteder. For å opprettholde trivsel her, så trengs noe mer enn vanlig områdeforvaltning for tettbygde strøk (FM). Det må utvikles tettsteds-FM (Urban-FM). Til nå har vi utdannet prosjektledere og byggeledere. Men innen fagområdet FM og Urban-FM er det et stort behov for mer kompetanse, sier han. En kartlegging av kompetansemangelen kan være nyttig, mener han - for omfanget er vanskelig å presist tallfeste. Likevel kan et tettere samarbeid mellom akademia og BAE-næringen være en viktig del av løsningen. – Undervisning, spesielt innenfor ombygging, transformasjon og forvaltning (FM), bør bli mer og mer prosjektbasert og koblet opp mot anvendt forskning, sier han, og trekker frem at gjensidig hospitering mellom akademia og næringen vil være virkelig nyttig. Et slikt samarbeid vil øke forståelsen av behov og muligheter for prosjektbasert undervisning. – Derfor er det også viktig at akademia i områder med sterk utvikling, har disse fagområdene med i sin undervisningsplan, sier han. /

Snakk med noen som vet at gode logistikkløsninger sikrer fremdriften. Wanvisa, Gintaras, Elias, Tom Erik, Ky, Allan og Martin Medarbeidere fra sentrallageret

Maxbo Proff har flere logistikksentre, blant annet et topp moderne sentrallager på Fossum ved Oslo. Her bruker vi avansert lagerstyring og informasjonsteknologi for å effektivisere hverdagen til våre kunder. Takket være dyktige medarbeidere har vi bransjens mest effektive logistikksentre. Enten du ønsker varene levert på byggeplassen eller har behov for mer skreddersydde løsninger, skal vi sørge for

at jobben blir godt gjort. Vi vet at god logistikk sikrer en effektiv byggeprosess og holder kostnadene nede. Ta kontakt med din lokale prosjektselger, ring Maxbo Proff kundeservice på 21 93 76 25 eller les mer på maxboproff.no

– BIM OG SIKKERHET

N o 3 2021

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

– Sikkerhet er et lederansvar Statsbygg ser stadig større utfordringer innen informasjonssikkerhet. I våres ble en ny stilling opprettet. Jobben er for stor og kompleks for en IKT-sjef alene.

– Mye av jobben handler om å holde ledelsen informert. Det må være en rød tråd fra strategi og planlegging ned til teknisk infrastruktur, og det er min oppgave som informasjonssikkerhetsansvarlig. Hensikten er å øke bevisstheten om behovet for sikring av informasjon, og spesielt i forbindelse med kjernevirksomheten vår. Leiv Engelschiøn er informasjonssikkerhetsansvarlig i Statsbygg. Det har han vært siden 1. mars i år, da stillingen ble formelt opprettet. – Dette gir oss én å henge bjella på; én som sikrer at vi har et styringssystem for informasjonssikkerhet, og som kan sikre at vi har et program knyttet til oppfølging av sikkerhetsarkitektur og implementering. Tidligere lå dette gjerne hos IT-sjef og andre, som en del av øvrige oppgaver. Det er ikke lenger tilstrekkelig. Det trengs et høyere nivå og økt bevissthet om sikkerhet. Et mareritt ville være om et byggeprosjekt ble stanset grunnet et løsepengevirus. Informasjon er blitt et stadig mer attraktivt angrepsmål. – Oppgaven begynner å bli så stor at vi har sett at det var behov for en stilling som den jeg har. Oppgaven min kan ikke være en deloppgave i andre posisjoner. Vi ønsker jo i disse dager å ha alt digitalt:

Alt skal digitaliseres. Dette skaper nye muligheter til å jobbe mer effektivt, men samtidig må vi holde all risiko på et minimum. – En annen viktig oppgave er å sikre tilstrekkelig opplæring av brukere, slik at vi er best mulig rustet til å håndtere et angrep eller brudd på informasjonssikkerheten. En viss grad av tillit – Det er ingen tvil om at vi har en del bygg som er spesielt skjermingsverdige, og Regjeringskvartalet hører til blant dem. Aktiviteten som foregår der er underlagt sikkerhetsloven. Det betyr at det gjelder spesielle regler for hvordan informasjon skal behandles. Det er både lover og forskrifter som slår inn. Et spesielt regime gjelder, som gjør at det er vanskelig å komme utenfra og få tilgang til den type informasjon. – Det er veldig mange ledd involvert i et slikt byggeprosjekt. Det kan være en bygningsarbeider som har behov for en tegning, digitalt på et nettbrett, på byggeplass. Derfra når det videre opp, gjennom entreprenør, rådgivere, arkitekter og opp til byggherre. Vi deler ut informasjon etter behov. Du får ikke mer enn hva du i utgangspunktet trenger. >>

N o 3 2021

BIM OG SIKKERHET –

– Det trengs et høyere nivå og økt bevissthet om sikkerhet. Et mareritt ville være om et byggeprosjekt ble stanset grunnet et løsepengevirus. Informasjon er blitt et stadig mer attraktivt angrepsmål.

Leiv Engelschiøn

– BIM OG SIKKERHET

– I et vanlig byggeprosjekt er det slik at vi har en avtale med en entreprenør, som igjen må sørge for at de har ivaretatt informasjonssikkerheten i sin organisasjon. Da må vi stille krav. Til en viss grad er dette basert på tillit. Det er så og si umulig for oss å ha full kontroll på samtlige som er involvert i et hvert byggeprosjekt.

N o 3 2021

– I forbindelse med spesielle bygg, som Regjeringskvartalet, er situasjonen som nevnt en annen. Sikkerhetsregimet er av en helt annen karakter. Dette er imidlertid ganske spesielt. Det er ikke mange slike prosjekter, som har denne type gradering. I andre prosjekter er reglene slik at entreprenører og andre vi

N o 3 2021

BIM OG SIKKERHET –

samarbeider med må stille med eget, kontrollert utstyr til sine medarbeidere. Vi ønsker å unngå bruk av eget, privat utstyr. Deler gjerne erfaringer – Statsbygg er veldig interessert i å dele erfaringer og samarbeide med andre aktører i næringen. Vi ser det slik at vi aldri blir bedre enn det svakeste leddet i et byggeprosjekt. Hvis et selskap vi samarbeider med ikke har tilstrekkelig sikkerhet, løper vi også en risiko. Mange ønsker å kunne jobbe mest mulig sømløst, altså samhandle med minst mulig restriksjoner. De ønsker å jobbe slik som de mener er mest mulig effektivt for dem. Da vil vi måtte balansere hva vi kan tillate, og hva som ikke er mulig. På én side skal vi ta vare på sikkerheten, og på den andre skal vi sørge for mest mulig fleksibilitet og samhandling alle parter i mellom. Vi ønsker jo et mest mulig effektivt prosjekt Statsbygg jobber mye med å gå opp disse linjene. Lytter til fagfolk – Jeg tviler på om en bedrift kan overleve fremover, med mindre de har god kontroll på og har plassert ansvaret for oppfølging av informasjonssikkerhet. Virksomhetene bør også skaffe seg noen samarbeidspartnere som kan bistå når det oppstår en hendelse som må håndteres. >>

– BIM OG SIKKERHET

Vi følger med på risikovurderinger, både fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og etterretningstjenesten. De er alle tydelige på at brudd og angrep på informasjonssikkerheten er et økende problem. – Mitt råd til de som driver med informasjonssikkerhet er å sørge for at ledelsen har tilstrekkelig fokus på

N o 3 2021

området. Ledelsen må være klar over hva slags trusler og utfordringer virksomheten risikerer, dersom informasjonen i eget hus ikke er under kontroll. Arbeidet med informasjonssikkerheten må starte på toppen. Hvis det ikke begynner der, vil du aldri kunne gjøre en god nok jobb. Ledelsen må signalisere nedover i selskapet at dette er viktig, og at dette blir tatt på alvor. /

– Mange ønsker å kunne jobbe mest mulig sømløst, altså samhandle med minst mulig restriksjoner. Da vil vi måtte balansere hva vi kan tillate, og hva som ikke er mulig. Statsbygg jobber mye med å gå opp disse linjene.

Leiv Engelschiøn

NÅR DIGITALE TVILLINGER MÅ SIKRES ENTERPRISE BIM FRA JOTNE

Digital tvilling inneholder både offentlig tilgjengelig- og sensitiv informasjon. For et økosystem som for eksempel en flyplass er det viktig at publikum og reisende kan benytte dets tjenester samtidig som at systemer og produkter på flysiden er godt sikret. Dette gjelder for de fleste formålsbyggverk. Jotnes Enterprise BIM løsninger sikrer tilgang til rett informasjon gjennom ett blikk er nok.

jotne.com/it

– XXX

Design og funksjon er viktig for oss

Bygg ditt drømmebad på våre nettsider www.linnbad.no DesignDittBad

Linn Bad AS designer og produserer i hjartet av Sognefjorden. Det betyr kortreist, norsk kvalitet til deg og dine.

Møt oss på vår stand B03 - 25, Hall B

N o 3 2021

BELYSNING OG BÆREKRAFT –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO GLAMOX

God belysning koster mer Belysningen i bygg blir stadig bedre, og mer energigjerrig. Men gode løsninger koster mer, dersom du skal tenke både trivsel og bærekraft.

– I energibesparende løsninger er det viktig at vi også ivaretar god lyskomfort. Skal du ha noe som er svært energieffektivt, trenger du kraftige dioder for å kunne gi mye lys på lite energi. I tillegg til jevn farge på diodene, er diodenes plassering – og at de er dimbare – viktig for lyskomfort. Hvis løsningen ikke er god nok, risikerer du et svært blendende, ubehagelig lys, sier direktør Toril Bache Jenssen hos Glamox. Glamox ble grunnlagt i 1947 av den norske sivilingeniøren, forskeren og oppfinneren Birger Hatlebakk. Selskapet tilbyr komplette belysningsløsninger for skoler, helseinstitusjoner, kommersielle og industrielle bygninger, detaljhandel, hotell- og restaurantvirksomhet. I dag opplever selskapet at sluttkundene er mye mer opptatt av miljøaspektet. Bærekraft er nå et kundekrav, forteller Bache Jenssen. Breeam er blitt en driver – Den mest åpenbare endringen i forbindelse med norske yrkesbygg er Breeam-kravene. Dette gjør seg gjeldende i stadig flere prosjekter, ikke bare fra det offentlige – men også fra private byggherrer. De etterspør dokumentasjon på produktene. I forbindelse med Breeam, etterspør kundene Environmental Product Declaration (EPD). Vi kan levere miljødeklarasjoner i dag, men foreløpig er det få leverandører som leverer EPD, på grunn produktenes kompleksitet. Vi jobber imidlertid med å kunne tilby kundene også denne type miljødeklarasjon. Samtidig >>

– BELYSNING OG BÆREKRAFT

merker vi økt etterspørsel, fordi en EPD kan gi byggherre tilleggspoeng for miljøvennlig belysning. Glamox leverer uansett allerede løsninger som tilfredsstiller Breeam-kravene. Ombruk og åpen standard – Når det gjelder gjenbruk av armaturene, er det like viktig at de kan brukes i eget bygg som i et annet senere. Det vil

N o 3 2021

oppstå endrede behov, for eksempel i layout. Da er det viktig at kunden kan bruke samme armaturer i det samme bygget – selv om belysningsbehovet er endret. Dette setter blant annet krav til hvordan programmeringen er tilrettelagt. Vi er tilhenger av åpne standarder og vi etterstreber armaturer der sensorene kan programmeres på nytt ved behov, sier Bache Jenssen.

N o 3 2021

BELYSNING OG BÆREKRAFT –

– Mye av det som ligger i trådløsteknologien er styrt via app. Det gir deg god kontroll. Samtidig er det slik at det er forskjell på hva du trenger selv – individuelt. Like viktig er det hvordan driftsavdelingen tar styringen. Vi trenger gode løsninger på dashbordet. Det kan gjøre systemet mer energieffektivt, fordi du kontrollerer hvor det er behov for lys, og hvor du kan spare energi. >> Barbara Szybinska Matusiak

Toril Bache Jenssen

– Vi trenger gode løsninger på dashbordet. Det kan gjøre systemet mer energieffektivt, fordi du kontrollerer hvor det er behov for lys, og hvor du kan spare energi.

Toril Bache Jenssen

– BELYSNING OG BÆREKRAFT

Tid like viktig som effekt På NTNU i Trondheim underviser professor Barbara Szybinska Matusiak ved Institutt for arkitektur og teknologi. Hun mener det kan oppstå et dilemma mellom folkehelse og miljøkrav. – Vi trenger mer presise løsninger, slik at behovet for belysning som folk har i dag blir tilfredsstilt – uten at vi bruker mer energi enn nødvendig for å innfri disse kravene. Vi trenger nok lys til å kunne jobbe godt og effektivt, men så fort vi forlater rommet bør lyset slås av. Energisparing handler altså ikke bare om effekt, men også om tid. – I tillegg må vi forsøke å begrense lysforurensing, stort sett i forbindelse med armaturer utendørs. Vi trenger lys om natten, blant annet for trygghetsfølelsen. Samtidig sender vi masse lys opp i atmosfæren uten at det er noe behov eller bruk for det. Vi må i størst mulig grad unngå at lys står på, i tilfeller der ingen trenger det eller oppholder seg der. Systemene må virke sammen – I kontorbygg finnes det i hovedsak to typer styring av belysningen. Den ene er solskjerming, som ofte styres automatisk – basert på hvor mye lys som faller på en sensor utendørs. Den andre styringen er av elektrisk belysning, hvor andre sensorer måler hvor mye lys det er for eksempel på arbeidsbordet til en ansatt. – Fremover trenger vi bedre integrering mellom disse systemene. I dag kan en ansatt oppleve at refleksjon fra sollys forteller sensorene inne at det er nok dagslys, selv om det kun gjelder en liten flekk som sensoren registrerer. Når disse systemene er automatisert, men ikke kommuniserer dem imellom, kan vi fortsatt oppleve merkelige og uønskede resultater som dette, sier Matusiak.

– Jeg hører fra belysningsnæringen at de mener det ofte kan være vanskelig å selge kvalitetsbelysning i byggeprosjekter hvor sluttbruker ikke er definert. Det kan for eksempel være et kontorbygg med tanke på utleie. Hos Glamox forteller Bache Jenssen at en utfordring i forbindelse med kontorbygg kan være kompetansen hos innkjøper. En måte å løse dette på, er tett dialog mellom aktørene: – Får vi inn god belysning helt fra tidlig i prosjekteringsfasen, kan vi øke bevisstheten om hva som finnes av løsninger i markedet. I offentlige anbud er det iblant minstestandard som gjelder for belysning. Da kan det skje at laveste pris blir avgjørende. Det kan gå utover kvaliteten på belysningen, dessverre. /

N o 3 2021

Ansvarlig og positiv byutvikling Vedal har bransjeledende kompetanse innen utvikling, planlegging og gjennomføring av eiendoms- og byggeprosjekter. Dette medfører et stort ansvar og en forpliktelse med tanke på de miljøutfordringene vi står ovenfor. Vi har spesielt fokus på at de viktige miljøambisjonene fører til konkrete tiltak, og at vi gjennomfører prosjekter i henhold til de miljømålene vi har satt oss. Rehabilitering av eksisterende bygg, fremfor å rive og bygge nytt, er det viktigste bidraget til en bærekraftig byggebransje. Det komplekse og utfordrende prosjektet i Kongens gate 21, Telegrafen, er et godt eksempel på hvordan man kan bevare, rehabilitere og modernisere eksisterende bygg. I tett dialog med Byantikvaren og planmyndighetene i Oslo er bygget nå tilbakeført til fordums prakt, med topp moderne kontorlokaler og et attraktivt bygulv, i god harmoni med byggets opprinnelige kvaliteter. Prosjektet vant den prestisjetunge Cityprisen 2021.

Rehabiliteringsprosjektet for Eiendomspar i Urtekvartalet, Fabrikken, var et prosjekt som skulle sertifiseres til Breeam-Nor, Very Good-nivå, i prosessen ble prosjektet oppjustert til Excellent. Ved å utnytte kvalitetene i byggets struktur og bæresystem, og bygge videre på dette med miljøriktige løsninger, er det oppnådd store reduksjoner i klimaavtrykk. Gjennomført LCA-analyse viser nesten en halvering av CO2ekvivalenter i forhold til referansebygg. Dette viser hvordan Vedal hele tiden utfordrer ambisjonsnivået. Det som opprinnelig har vært et trykkeri fra 1927, fremstår nå som et moderne undervisningsbygg fornærmere 2 000 studenter. Når rehabilitering ikke er et alternativ, er Økern Portal et godt eksempel på et nybygg med fokus på nærområdet og bærekraft. For Oslo Pensjonsforsikring har Vedal bidratt til utviklingen av en ny bydel og på rekordtid bygget Norges mest fremtidsrettede og smarte kontorbygg. I byggeriet på hele 83 260 kvadratmeter går bærekraft, fleksibilitet og fellesskap igjen i alle ledd, noe som eksemplifiseres med Norges sterkeste og mest innovative energiløsning.

Bidrag til økologisk mangfold gjøres med Nord-Europas største takhage bestående av spiselige vekster, bikuber, treningsapparater og løpebane. Taket er allment tilgjengelig fra markedsgaten, og her kan barnehager, skoler og naboer delta i samdyrkelag hvor en bybonde fra U-reists lærer bort urbant landbruk. I Vedal er vi opptatt av ansvarlig og positiv byutvikling. Med dyktige og kompetente medarbeidere og de mest rofesjonelle samarbeidspartnerne i bransjen, er vi i stand til å ta på oss de mest kompliserte byutviklingsprosjektene, og sammen utvikler vi Stor-Oslo.

www.vedal.no

N o 3 2021

DIGITALE VIRKEMIDLER –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Når gode råd blir billige Digitaliseringen av byggenæringen er tvingende nødvendig, mener Håkon Reisvang. Om ti år kan det være at Tesla, Google og Microsoft leverer anbud, spår gründeren

– Jeg tror det første autonome byggeprosjektet starter i Norge innen de neste ti årene. Etter det vil vi produsere bygg på fabrikk, etter LEGO-konseptet. Delene blir så til slutt montert på byggeplass. Roboter kommer til å ta over hele byggeplassen. Håkon Reisvang er daglig leder i I4 Technology, et konsulent- og teknologiselskap han startet i 2018. Reisvang har bachelor i konstruksjonsteknikk, master i integrert bygningsteknologi, og fem år som prosjektleder for byggherre. Han er også med på Grønn plattform, en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst. Denne utviklingen vil ytterligere fremskynde industrialisering og fremveksten av smart-fabrikker, tror Reisvang. Autonom prosjektering – I løpet av perioden jeg jobbet som prosjektleder fant jeg ut at incentivene er stokket helt feil. Det lønnet seg der å bruke lenger tid, slik at du kunne skrive flere timer. På samme tid var jeg veldig interessert i kunstig intelligens. Jeg brukte mye tid på å studere de forskjellige teknologien som defineres av ”industri 4.0”. Konklusjonene er rene kioskveltere. Særlig ser det svart ut for de prosjekterende. – Kunstig intelligens (AI) vil i fremtiden bedrive prosjektering. Hele den jobben kan snart gjøres av algoritmer, basert på ulike krav. Vi er altså i ferd med å automatisere prosjektering. Rådgiverne blir de første som kommer til å merke dette. >> Håkon Reisvang

– DIGITALE VIRKEMIDLER

N o3 2021

DIGITALE VIRKEMIDLER –

– Hadde jeg vært sjef for et Big tech-selskap, ville jeg sett hele byggenæringen som moden for plukking. Ting blir mer målbart, risikoen minsker. Kunden betaler kun for resultat – ”as a service”. Byggenæringen må altså bli en servicenæring.

Håkon Reisvang

Ser bygging som service De som bestiller bygg kommer langt bedre ut av den omstillingen Reisvang ser i næringen. – Byggherrer kan drifte mye billigere, og de kan spare masse penger i byggeprosjekter. Entreprenørene bør også kjenne sin besøkelsestid. Hvem skal egentlig levere fremtidens bygg? Er det entreprenørene, eller prosjektlederselskapene? Kan det bli Microsoft? Jeg er sikker på at de som er best til å administrere byggeprosjekter gjennom BIM, er de som kommer til å vinne. – Hadde jeg vært sjef for et Big tech-selskap, ville jeg sett hele byggenæringen som moden for plukking. Med digitalisering kan vi måle mye mer, og få tilgang på mye mer informasjon. Da blir det mindre risiko for kunden. Kunden kan slippe unna med kun å betale for resultat. – Dette er det som skjer innen det meste av industri i dag: Ting blir mer målbart, risikoen minsker. Kunden betaler kun for resultat – ”as a service”. Byggenæringen må altså bli en servicenæring. Jeg håper de store aktørene i byggenæringen kommer til å slå seg sammen, og konkurrere mot Big tech. >>

– DIGITALE VIRKEMIDLER

N o 3 2021

DIGITALE VIRKEMIDLER –

– I fremtiden kan du gå forbi en byggeplass, skanne en QR-kode, og så se bygget som skal stå der på et senere tidspunkt. Vi kan altså på en bedre måte demokratisere beslutningen om hvordan våre byer skal se ut.

Håkon Reisvang

– DIGITALE VIRKEMIDLER

Kunstig kreativitet Reisvang bygger sine resonnementer på modningen av kunstig intelligens, og de følger det vil få for alle deler av byggenæringen. – Jeg er opptatt av å finne en riktig retning for den digitaliseringen som kommer uansett. Et hinder i dag er alle typer ulike programmer som strukturerer informasjon i databaser. Det blir brukt masse penger til å få A til å snakke med B. Internettets far, Tim Berners-Lee, jobber med en metode for å publisere strukturert data på en måte som gjør det mulig å følge koplinger mellom informasjonsobjekter over ulike kilder. Det åpner for en standard datamodell, som vi kan enes om i fremtiden. Dette er kjent som Solid (Social Linked Data), som er proof of consept for web 3.0 – semantisk internett. Det er dette I4 Technology jobber med. – Det geniale med denne modellen er at den gjør det mulig for AI å tolke hva et objekt er, med koblinger til andre ting. Objektet blir et konsept. Det kan for

N o 3 2021

eksempel være en ontologi for en bygning, med dører, vegger, rom og tak. – Helt konkret jobber vi for Statsbygg med noe vi kaller ”spacial web”, i forbindelse med det nye regjeringskvartalet. Vi skal visualisere bygget, og samle inn tilbakemeldinger på designet. Vi har en visuell løsning som kommer med to verdiforslag. Det ene er en AR-sky som gir et lag over virkeligheten. Statsbygg vet dermed helt nøyaktig hvordan bygget skal stå. Løsningen tillater også at du kan rendere ting nærmest fotorealistisk. Det gir mye bedre grafikk. – I dag bruker Statsbygg denne teknologien for å kvalitetssikre prosjektet, men vi ser for oss at i fremtiden kan du gå forbi en byggeplass, skanne en QR-kode, og så se bygget som skal stå der på et senere tidspunkt. Vi kan altså på en bedre måte demokratisere beslutningen om hvordan våre byer skal se ut. Du kan stemme på det som kanskje kan bli, som innbygger i byen. /

– Kunstig intelligens vil i fremtiden bedrive prosjektering. Hele den jobben kan snart gjøres av algoritmer, basert på ulike krav. Vi er altså i ferd med å automatisere prosjektering. Rådgiverne blir de første som kommer til å merke dette.

Håkon Reisvang

– DIGITALISERING

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Digitalisering = transformasjon Effektivisering, bærekraft og økt bunnlinje er gode grunner for å digitalisere, men det er komplisert i en fragmentert bransje med mange små aktører. Det vil ta tid.

N o 3 2021

DIGITALISERING –

Alexander Brage Hansen

– DIGITALISERING

N o 3 2021

DIGITALISERING –

Vi spurte Alexander Brage Hansen, administrerende direktør i buildingSMART hvordan BAE-bransjen kan digitaliseres og effektiviseres bedre: – Det handler i stor grad om å knytte aktørene sammen. Bransjen er veldig fragmentert og består av veldig mange mindre aktører, påpeker han, så det er vanskelig å dra ut effekten langs verdikjeden. – Å få til en digitalisering mellom alle disse aktørene er komplisert, slår han fast. – Det er jo mange store aktører som har en veldig godt digitalisert verdikjede, men det er klart for en stor aktør som har til dels store midler så er det enklere å starte en digitaliseringsreise, og du kan ha personer som jobber dedikert med det. For mindre håndverkere handler det kanskje om å finne små ting som gir en stor nytte i hverdagen, mener Hansen. Eksempler kan være mobilapper for å bestille produkter eller elektronisk registrering av timelister og avviksmeldinger. Etter hvert kan man hente ut statistikk og identifisere hvor det oftest forekommer avvik og forbedre prosessene. – For en mindre aktør så tenker jeg, finn de tingene som du kan ta tak i og som gir deg en verdi. – Kan du si litt mer om utfordringene og hva som skal til? – Det handler om en transformasjon, en større endring av måten vi gjør ting på, svarer Hansen. – Det man veldig ofte glemmer oppi dette her, det er menneskene og prosessene og endringene som vi må gjøre. Da må vi faktisk begynne å jobbe på en annerledes måte, og det kan være utfordrende. Og for de fleste bedrifter så vil det jo være kostnadsbesparende å avvikle stillinger, men det er klart for oss som mennesker så kan det være tungt å la noen gå. Bransjen vil se annerledes ut om en del år. Og det er ikke fordi vi skal ha masse droner og roboter rundt på byggeplassen,

det er ikke så sikkert at det vil være så mye av, men måten vi jobber på vil være annerledes i fremtiden, enn den er i dag. Men det vil ta tid å endre næringen. Og kanskje må det et generasjonsskifte til. Eierskap og ansvar – Og så tror jeg det som er helt kritisk for å få til en endring i en bedrift det er at ledelsen tar eierskap og ansvar for den endringen, sier Hansen, som tror lite vil skje om man legger digitaliseringsansvaret i avdelingene i større bedrifter på grunn av frykt for nedbemanning. – Så det viktigste er nok rett og slett lederansvaret. Her må toppledelsen sette digitalisering på agendaen. Og de må få IT-direktører opp i toppledelsen, understreker han. Prosessen kan gå over flere år, så i bedrifter med korte tidshorisonter bør bedriftseiere også ta ansvar. – Hvilken betydning har digitalisering for bærekraft? – Jeg vil si at digitalisering er helt nødvendig for bærekraft, svarer Hansen. – Og da kommer vi inn på det hvor et bygg kan være en materialbank. Men når vi da skal bygge nye bygg så er vi jo avhengig av å vite hvor alle produktene er hen. Og da må vi digitalisere oss. Og det vi da må gjøre er at vi må ha maskinlesbare produktdata, slår han fast. – Det beste du kan gjøre å la være å bruke mer materialer enn nødvendig, fortsetter han, og digitalisering kan gi bedre oversikt over hvor man kan spare. Digitalisering er også viktig for å redusere mengden feil og gi mer presise operasjoner på byggeplass. Videre kan transport og logistikk effektiviseres, som igjen er bra for miljøet. – Det handler rett og slett om at ting blir mer effektivisert. Og det reduserer mengden utslipp, vi får færre feilbestillinger, vi får færre kranløft, vi ødelegger mindre materialer. Og vi tjener også mer penger. Så jeg tenker at det er litt sånn vinn – vinn – vinn situasjon. >>

– Ut fra et bærekraftperspektiv kan vi ikke fortsette sånn som vi gjør i dag, å rive bygg og bygge på nytt igjen. Vi er nødt til å ta vare på den bygningsmassen vi har.

Alexander Brage Hansen

Informasjon må deles – Hvor er det næringen sliter når det kommer til innovasjon og digitalisering? – Hvis vi skal klare å lykkes med å endre og digitalisere endringen, så er vi nødt til å ha en større delingskultur. Vi kan ikke ha det sånn at skattemidlene våre går inn i selskaper og fører til verdiskapning i de enkelte selskapene. Vi må sørge for at verdiskapingen havner i bransjen som helhet. Der skulle jeg ønske at myndighetene kanskje endret litt på støtteordninger som stimulerer innovasjon i næringen og rett og slett stiller krav til at den informasjonen skal deles. For å digitalisere næringen så er det veldig mange aktører som skal være med på den prosessen. Og det er klart at i en liten bedrift som består av kanskje to ansatte, så er det vanskelig å sette av tid til å digitalisere, så der må også samfunnet komme inn og rett og slett bistå. – Hvor viktig har Digitalt veikart vært? – Der klarte de å samle veldig store deler av næringen og å identifisere utfordringer og problemer i forhold til digitalisering, svarer Hansen. – I etterkant av dette arbeidet oppdaget man at ledelsesforankring er utrolig viktig. Så i Digitalt veikart 2.0 så forsøkte man å ta tak i det og gi noen gode verktøy for ledere, forteller han. Arbeidet ledet også til opprettelse av et samordningsråd for digitalisering av BAE-næringen. – Akkurat som vi har en rekke ulike infrastrukturer for å få samfunnet til å fungere, så trenger vi også å etablere infrastruktur for å få digitalisering til å fungere. Må tilpasse data – Noen tanker om utviklingen videre? – Til nå har BIM handlet mye om det visuelle, nå begynner vi å få prosjekter der det bygges direkte fra modellen – eller den digitale tvillingen om du vil. Men det er jo informasjonen i denne modellen som er viktig. Når vi fremover begynner å berike den modellen med informasjon – digitale data – da begynner det å skje spennende ting. Da kan vi sette kunstig intelligens på det, for eksempel, og få en automatisk planlegging av fremdriften. BIM er jo ikke noe nytt i bransjen, egentlig, det har jo eksistert i mange år, men det er egentlig nå som vi begynner å få stor datakraft at dette begynner å få fart, sier Hansen. >>

– DIGITALISERING

N o 3 2021

DIGITALISERING –

– I fremtiden så vil de som overlever i byggebransjen være de som hardigitalisert seg.

Alexander Brage Hansen

– DIGITALISERING

– Det kommer så mye teknologi nå. Og det henger rett og slett sammen med det at teknologien har nå fått så stor kraft at vi kan begynne å gjøre helt andre ting enn det vi kunne gjøre for få år tilbake. Og igjen så er jo teknologi bare et verktøy for å kunne oppnå noe annet. Så 5G vil selvfølgelig kunne hjelpe bransjen på mange måter, du kan flytte på større mengder data, men jeg tror det som er viktig da, når man tenker på digitalisering, det handler om å tilpasse dataene. Det er ikke sånn at enhver aktør i bransjen trenger absolutt alle dataene som finnes i en digital tvilling. Nå som det oppstår mere data så ser vi også at det er behov for å standardisere denne datautvekslingen og bestemme hvilken type informasjon skal sendes mellom hvilke ledd i verdikjeden. Og dette med åpne standarder er veldig viktig, understreker han, slike at ulike typer programvare kan snakke sammen. Mangler håndverkerne – Hvordan kan bruk av BIM og andre digitale verktøy gi verdi for bransjen? – Jeg tenker at effektivisering, bærekraft og økt bunnlinje er gode begrunnelser for å digitalisere seg. Men for at du skal kunne forbedre dine prosesser, så er du avhengig av de rundt deg. Så det betyr jo at vi må samarbeide, og vi må være villig til å dele med kundene våre og leverandørene våre for at vi skal kunne jobbe mest mulig effektivt. Så her handler det ikke bare om hver enkelt aktør men det handler om hele økosystemet, egentlig. De vi mangler er håndverkerne, forteller Hansen. – Derfor er det også veldig viktig at vi får de med på utvikling av alle disse standardene og programvarene og alt vi trenger for å få digitalisert næringen. Og i dag så er de dessverre litt på utsiden. Men de må med. Og der igjen må vi kanskje komme inn med støtteordninger. Vi må på en eller annen måte få den bransjen med på dette, på den reisen. I fremtiden så vil de som overlever i byggebransjen være de som har digitalisert seg, mener han, med mindre man leverer et veldig spesialisert håndverk. Stor gevinst for byggeier – Noen betraktninger til slutt? – Ut fra et bærekraftperspektiv kan vi ikke fortsette sånn som vi gjør i dag, å rive bygg og bygge på nytt igjen. Vi er nødt til

å ta vare på den bygningsmassen vi har. Det vil si at byggeierne som skal drifte disse byggene må kunne tilrettelegge dem for fremtidig teknologi, de blir veldig viktig i denne sammenhengen, og de må stille noen krav til den informasjonen de får overlevert. Et bygg som har digitale data godt dokumentert burde i utgangspunktet være mere verdt enn et bygg som ikke har det. Men sånn er det dessverre ikke i dag, konstaterer Hansen, som tror den store digitaliseringsgevinsten vil hentes ut av byggeier. – Jeg synes jo selv at jeg har en av de mest spennende jobbene i næringen, sier Hansen, som brenner for effektivisering av næringen gjennom digitalisering. – Men jeg må si det at det er kanskje ikke alt som skal digitaliseres. Det som er viktig er å digitalisere de stedene hvor du som bedrift har en effekt. De siste årene har han også blitt mer oppmerksom på menneskene og endringene og hvordan de påvirker oss mennesker. – Og jeg er veldig ydmyk overfor at jeg har fått den muligheten til å få jobbe med dette. /

N o 3 2021

BiM samhandling i skyen som inkluderer byggeplass XXX –

Streaming av BIM Tegninger og dokumenter

Klippeplan Søk og filtrering Fargekoding

Markedets beste Måleverktøy Avvik, dokumentasjon og sjekklister Objektinformasjon

By Rendra AS JDM Technology Group

– KOMPETANSE

N o 3 2021

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Kompetansebehov Det mangler stadig fagfolk i byggenæringen. I tillegg vil økte krav, til digitalisering og en grønnere sektor, kreve større og bredere kompetanse.

– Bygg- og anlegg er spennende nettopp fordi næringen i så stor grad er utsatt for behovet for innovasjon. De står overfor et rent paradigmeskifte. Norge har sluttet seg til EUs avfallsdirektiv, med krav om at 70 prosent av byggavfall skal gå til ombruk og gjenvinning. Men Norge ligger langt etter. I 2018 gikk mindre enn 43 prosent til materialgjenvinning. Det betyr at kompetanse i innovasjon, utvikling og sirkulær økonomi er helt avgjørende, sier leder for innovasjon og utvikling ved Fagskolen Oslo, Anne Kristine Eggen Lervik. Aktørene vet godt at byggenæringen skal gjennom en stor endring. De bruker til og med det grønne skiftet som et ”lokkemiddel” i rekrutteringsarbeidet, forteller Jørgen Leegaard, direktør for samfunnspolitikk i Byggenæringens Landsforening (BNL): – De som er opptatt av miljø og bærekraft finner både utfordringer og meningsfulle oppgaver i næringen. Det er viktig å få flere unge til å velge yrkesfag. Mer enn halvparten av bedriftene i byggenæringen sier at de sliter med å ansette faglærte folk. Det er stor konkurranse om faglært arbeidskraft, og det er for få som utdanner seg til yrkesfag. Resultatet er at det er et konstant underskudd, sammenlignet med etterspørselen. For få med fagbrev – Hvis vi forholder oss til Statistisk Sentralbyrås fremskrivning, og NHOs kompetansebarometer, mangler både

NHOs egne bedrifter og næringen generelt relevant kompetent arbeidskraft. Det største problemet for disse bedriftene er at de ikke får tak i faglært arbeidskraft. Det finnes selvfølgelig ytterligere kompetanse som er ønskelig, men det vanskeligste er og blir å få tak i faglært arbeidskraft. Det største problemet er utdanningsstrukturen, mener Leegaard. – Strukturen i yrkesfaglig utdanning – ikke i første trinn av videregående opplæring (VG1), men i VG2 – finnes ofte kun på papiret. Tilbudene er ikke der ute, fordi fylkeskommunen ikke vil opprette et program med mindre det er ti – femten søkere. Veldig mange av fagene er små, og mangler det søkere blir det heller ikke tilbud til de som ellers ønsker å studere faget. Manglende tilbud er et av de største hindre innen rekruttering til yrkesfag. Tilbudene eksisterer i tilbudsstrukturen, men ikke i virkeligheten – ute i fylkene. – Generelt sett er det slik at de som har gått lengst på skole, er de som også er mest tilbøyelig til å ta mer etterutdanning. Dette vet vi fra forskning. Det er ikke annerledes i byggenæringen. >>

– Mye av kompetansen innen digitalisering ligger hos de store og mellomstore bedriftene, og her gjøres det mye bra allerede.

Kari Sandberg

N o 3 2021

KOMPETANSE –

Kari Sandberg

N o3 2021

– KOMPETANSE

– Generelt sett er det slik at de som har gått lengst på skole, er de som også er mest tilbøyelig til å ta mer etterutdanning. Dette vet vi fra forskning. Det dreier seg om en barriere som må brytes, selv om det for all del er mange som tar etterutdanning.

Jørgen Leegaard

Årsaken kan i mange tilfeller være at mange sliter med gamle opplevelser av å ikke lykkes på skolen. Det har ikke vært stedet der de har opplevd mestring. Det har skjedd senere, i en arbeidssituasjon. Dette er arbeidstakere som ikke nødvendigvis ønsker seg tilbake til en skolebenk. Det dreier seg om en barriere som må brytes, selv om det for all del er mange som tar etterutdanning. Eggen Lervik hos Fagskolen Oslo er enig i resonnementet: – I Norge har vi hatt en akademisk tradisjon for utdanning. Det er hva som blir verdsatt. Det er imidlertid ikke det samme som at det er hva vi trenger. Vi trenger flere med høyere, yrkesfaglig utdanning. Vi har alt for få studieplasser, med tanke på det behovet. Fagskolene er på dette området helt avgjørende. Vi dekker et kompetansebehov som ikke er dekket i utdanningssystemet fra før. I Norge bruker vi 40 milliarder kroner på universitets- og høyskolesektoren, men kun 1 milliard på fagskoler. Fagskolen har utviklet et eget studium for innovasjon, utvikling og sirkulær økonomi under tittelen «Fremtidsbygg» i samarbeid med Construction City. – BAE-næringen er den nest største i Norge, etter oljesektoren. Det er en næring med et akutt behov for profesjonelle fagarbeidere. Vi mener vi har en av Norges beste BIM-utdanninger, som kan tilføre fagarbeidere mer kompetanse på byggeplassen. >>

N o3 2021

KOMPETANSE –

Jørgen Leegaard

– KOMPETANSE

– Samtidig er det litt paradoksalt, for næringen går jo så det griner. Det er ikke alltid så lett å kommunisere til en enkelte fagarbeider at det kan være smart å sørge for litt faglig påfyll, litt etterutdanning. Mange fagarbeidere har ikke sittet på skolebenken på mange år, og de kan mangle motivasjon til å gjøre det igjen. – Vi har utviklet ”Den digitale fagarbeider”, som er en kort, modulbasert opplæring som gir kompetanse i bruk av digitale verktøy på byggeplassen. Vi vet det er et stort behov der ute, men det er ikke alltid like lett å mobilisere til videre opplæring. Næringen tenker fremover Hos Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) mener administrerende direktør Kari Sandberg at det må mer til enn bare utdanning og etterutdanning, for at hele bransjen skal dra nytte av digitaliseringsmulighetene. Aktørene i byggenæringen må bli enda flinkere til å samarbeide, og dele erfaringer og informasjon med hverandre. Det er mange initiativer og prosjekter rundt dette allerede i dag, mener hun:

Anne Kristine Eggen Lervik

N o 3 2021

– Næringen er fremoverlent. Det er mange bedrifter som ligger langt fremme og kjører kursing i egenregi av de ansatte, innenfor ulike fagfelt. Det startes også egne forskningsprosjekter, som kommer hele næringen til nytte. Disse blir ofte finansiert av bedriftene selv. De fleste av våre medlemsbedrifter besitter mye kunnskap, som de også er villige til å dele. Det hjelper næringen fremover. – Mye av kompetansen innen digitalisering ligger hos de store og mellomstore bedriftene, og her gjøres det mye bra allerede. Økt kompetanse og digitalisering er med på å effektivisere hele bransjen. I et samfunnsperspektiv har alle nytte av dette. Økt kompetanse bidrar til at prosjekter bygges med færre feil, til lavere kostnader og mer klimavennlig. Som næring vil vi bli bedre på å skape nye forretningsmodeller, arbeidsplasser og muligheter. Men; – Kundene må i større grad etterspørre innovative og miljøvennlige løsninger, og tildele kontrakter etter kriterier som faktisk har den effekten vi ønsker å jobbe mot. Bruk heller gulrot enn pisk, oppfordrer Sandberg hos EBA. /

BLI FAGSKOLEINGENIØR:

TEKNOLOGISTUDIER FOR FRAMTIDEN Fagskolene på Østlandet sikrer deg attraktiv høyere yrkesfaglig kompetanse i et arbeidsmarked med stor etterspørsel etter fagskoleingeniører.

Bli mer attraktiv i arbeidsmarkedet Heltid, Deltid, Nettbasert Korte og yrkesrettede studier

www.fagskolene.no

NYHET! spilka.com

En fasadeløsning helt utenom det vanlige •

50% raskere monteringstid

•

Ingen kilder til råteskade

•

60 års garanti

•

Ingen termiske utfordringer

•

100% ombrukbart

•

Stor designfrihet

Møt oss på Bygg Reis Deg stand D03-02

N o 3 2021

DIGITALISERING –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Digitalisering:

– Vi må trekke i samme retning Et nytt samordningsråd er midt i blinken for det videre arbeidet med digitaliseringen av næringen, mener Egil Skavang hos Arkitektbedriftene.

Kommunaldepartementet ønsker et samordningsråd for digitalisering i bygg-, anlegg- og eiendomssektoren. Det skal være en fortsettelse av arbeidet som har gått under navnet ”Digitalt veikart 2.0”. – Vi oppfatter det som et godt oppspill. Det vil kunne støtte et koordineringsnivå innen digitalisering – ikke bare i byggenæringen, men i hele sektoren. Her er både næringen og myndighetene representert. Næringen trenger å koordinere seg, når det gjelder forskning og utvikling, samt implementering av nye digitale verktøy. Så langt har vi ikke fått til denne koordineringen 100 prosent, så dette synes vi er bra, konkluderer administrerende direktør i Arkitektbedriftene Egil Skavang. – Det er viktig å koordinere det som skjer i sektoren fremover. Vi ønsker å bruke alle ressursene vi har til utvikling mest mulig effektivt. Når vi blir oppmerksomme på at flere arbeider med de samme tingene, kan vi effektivisere det. Det blir en viktig oppgave for dette samordningsrådet. Bedre og grønnere bygg Målet er å tilrettelegge for bedre flyt av digitale produktdata. På den måten blir det lettere å vite hva som er i byggene våre, og spore informasjonen tilbake til produsenten, opplyser kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. – Det gir en rekke fordeler. Bedre flyt av digitale sporbare produktdata vil gjøre det lettere å velge gode løsninger når man prosjekterer. >> Egil Skavang

– DIGITALISERING

N o 3 2021

DIGITALISERING –

Det kan gi produktivitetsvekst, bedre byggkvalitet, og gjøre det lettere å se valgene man tar i sammenheng med hverandre, for eksempel i form av en bygningsinformasjonsmodell. Samtidig er disse dataene en viktig brikke i omleggingen til en mer sirkulær økonomi. Rådet skal bidra til dette gjennom å høste erfaringer, identifisere barrierer, og gjennomføre pilotprosjekter for utvalgte byggevarer, fastslår Astrup. – Jeg tror dette rådet vil bli et viktig skritt i arbeidet med å digitalisere næringen. Digitaliseringen i BAE-næringen de siste årene har ikke gått så raskt som vi skulle ønsket. Vi har lagt opp til at rådet skal jobbe svært konkret, blant annet ved å gjennomføre pilotprosjekter for bedre digital dataflyt for utvalgte byggevarer. Målet med arbeidet er ikke å lage en overordnet strategi for hvordan man kan digitalisere, men skape små sikre suksesser som tar oss i riktig retning. – Rådet skal i tillegg opprette to referansegrupper, som det kan spille ball med. En bestående av toppledere fra ulike deler av næringen, og en med representanter fra forskningsmiljøet. >>

– DIGITALISERING

N o 3 2021

– Vi ønsker å bruke alle ressursene vi har til utvikling mest mulig effektivt. Når vi bli oppmerksomme på at flere arbeider med de samme tingene, kan vi effektivisere det. Det blir en viktig oppgave for dette samordningsrådet.

Egil Skavang

N o 3 2021

Hos Arkitektbedriftene håper Skavang at initiativet fra departementet overlever stortingsvalget. – Det er et spørsmål hvordan departementet vil tenke og prioritere fremover. Det er ikke gitt at etableringen av dette samordningsrådet blir videreført, men det kan godt hende. Jeg har tidligere deltatt i utviklingsprogram under Kommunaldepartementet, der det ble regjeringsskifte etter et drøyt år. Programmet fortsatte imidlertid, ut de fem årene det var tiltenkt. Når det er valg, kan de gode og bærekraftige ideene bli med videre. Jeg har stor tro på at dette vil bli gjennomført, fordi det har støtte i byggenæringen. Har kommet langt – Aktørene i næringen ønsker å kunne prioritere utvikling på bestemte områder, og det bør være en vurdering som vi gjør på et overordnet nivå, basert på de ressurser vi faktisk har. Når det gjelder ressurser, er det viktig at vi får støtte fra virkemiddelapparatet – godt innrettet mot de prioriteringene som vi i byggenæringen mener er riktige. Rådet vil kunne være et sted for dialog mellom departementet og aktørene i sektoren, fortsetter Skavang. – Vi har behov for en løpende utvikling på mange felt. Det er for eksempel behov for å holde fast ved åpne, digitale standarder, slik at de ulike verktøyene kommuniserer seg i mellom. Vi hadde en utfordring med at det ble utviklet et format for bygg, og et for geografiske data. Dette medførte at terrengdata og annen informasjon som gjerne brukes i anleggsprosjekter var i et annet format enn hva vi bruker til bygg. Dette måtte vi få til å henge sammen. Vi må bruke all informasjon, på kryss og tvers. Dette problemet er nå løst, men fremdeles er det nok områder som må videreutvikles. – I dag sender vi for eksempel byggesøknader digitalt, via Altinn, til en hver kommune. Dette arbeidet er imidlertid ikke på noen måte avsluttet. Det er kun et fåtall kommuner som er i stand til å behandle disse søknadene videre digitalt. Der har vi altså et stort utviklingspotensial. Det samme gjelder reguleringsplaner. Her har vi hele områder som må utvikles. Det dreier seg om betydelige oppgaver. Foreløpig er det uvisst når samordningsrådet blir etablert, men: – BuildingSmart sitter med sekretariatsfunksjon for rådet. Vi har fått beskjed av dem om at arkitektenes kandidat får plass der, men vi har fått beskjed om å vente med en kunngjøring om det til pressen. /

E-LÆRINGSKURS E-LÆRINGSKURS E-LÆRINGSKURS

FAGLIGE FAGLIGE KURS FAGLIGE KURS KURS ⊲ Massivtre som byggemetode ⊲ Massivtre som byggemetode ⊲ Fuktmekanikk og fuktkontroll ⊲ Massivtre som byggemetode ⊲ Fuktmekanikk og fuktkontroll ⊲ Hvordan treffe bedre på kalkylene ⊲ Fuktmekanikk og fuktkontroll ⊲ Hvordan treffe bedre på kalkylene ⊲ Trevirke - skogen og trekvalitet ⊲ Hvordan treffe bedre på kalkylene ⊲ Trevirke - skogen og trekvalitet ⊲ Prosjektering - krav, risiko og ansvar ⊲ Trevirke - skogen og trekvalitet ⊲ Prosjektering - krav, risiko og ansvar ⊲ Prosjektering - krav, risiko og ansvar

LOVPÅLAGTE LOVPÅLAGTE SIKKERHETSLOVPÅLAGTE SIKKERHETSKURS SIKKERHETSKURS KURS ⊲ Håndholdt verktøy og bygningssager ⊲ verktøy og bygningssager ⊲ Håndholdt Arbeid i høyden ⊲ Håndholdt verktøy og bygningssager ⊲ Arbeid i høyden ⊲ Stillaskurs ⊲ Arbeid i høyden ⊲ Stillaskurs ⊲ Arbeidsgiveropplæring SHA/HMS ⊲ Stillaskurs ⊲ Arbeidsgiveropplæring SHA/HMS ⊲ Varme arbeider ⊲ Arbeidsgiveropplæring SHA/HMS ⊲ Varme arbeider ⊲ Varme arbeider Bestill og gjennomfør kursene på nett, det passer deg! på nett, Bestill og når gjennomfør kursene det passer deg! på nett, Bestill og når gjennomfør kursene www.byggmesterskolen.no INFO OG BESTILLING når det passer deg!

www.byggmesterskolen.no INFO OG BESTILLING www.byggmesterskolen.no www.byggmesterskolen.no INFO OG BESTILLING www.byggmesterskolen.no www.byggmesterskolen.no

Tarkett går fra ord til handling med sirkulær økonomi i praksis Gjenvinning handler ikke bare om tekniske løsninger og god logistikk. Skal vi få til en omstilling må vi ha med hele verdikjeden, fra tegnebord til byggeplass.

Tarkett startet gjenvinning allerede i 1957 ved fabrikken vår i Ronneby. Da handlet det hovedsakelig om vårt eget produksjonsavfall. Siden da har vi utviklet, og i stor grad utvidet våre sirkulære løsninger. Blant annet lanserte vi for to år siden en banebrytende teknologi som fjerner lim og sparkel fra utrevne vinylgulv, og like etter startet vi opp et gjenvinningsanlegg som kan skille garn fra gamle teppefliser. I Tarkett ser vi på sirkulær økonomi som en avgjørende løsning for å redusere klimapåvirkning. Gjennom økt materialgjenvinning vil vi sørge for redusert mengde avfall til forbrenning, og muliggjøre erstatningen av fossile råvarer med gjenvunnet råmateriale – hvilket gir store klimagevinster. Våre gulv skal bidra til et godt inneklima og ikke ha negativ innvirkning på mennesker eller miljøet. Vi stiller derfor svært høye krav allerede i designprosessen til hvilke råvarer vi bruker, og får hjelp av en tredjepart for kontinuerlig å bedømme produktene. Vi stiller selvfølgelig like høye krav til gjenvunnet materiale. Derfor er vi nøye på hva vi tar imot, og tester alltid resirkulerte råvarer gjennom strenge rutiner. Frem til nå har utrevne gulv nesten alltid gått til forbrenning fra byggeplass,

Les mer om Circular Collection og se utvalget her.

og med det bidratt til utslipp av store mengder klimagasser. Men på lik linje med andre fraksjoner i et bygg, er gulv nå i større grad mulig å gjenvinne. Gjør man dette reduseres utslippene, blant annet ved at vi erstatter jomfruelig råvare med gjenvunnet materiale. Vi må endre tankesett, og ta i bruk teorien! Circular Collection er betegnelsen på vår konkrete ambisjon, og omfatter derfor alle produkter vi for øyeblikket har et fungerende innsamlingssystem for. Dette er gulvmaterialer som blir til råvare i nye gulv. Vi ønsker å utvide kolleksjonen trinn for trinn ved å investere i ny teknologi og implementere flere returstrømmer som resulterer i høyere andel gjenvinning. Men for å lykkes med den ambisjonen behøver vi hjelp til å lokalisere materialet – vi må samarbeid. Dette er bare starten!

Om Tarkett

Tarkett har produsert gulv i Norden siden 1886 og markedsfører i dag gulvog veggmateriale for hjemmemiljø, samt design- og funksjonsløsninger for offentlige miljøer. Med 33 produksjonsenheter og 12.000 ansatte er Tarkett en av de største gulvprodusentene i verden, og i 2020 omsatte virksomheten for 2,6 mrd Euro. Tarkett selger hver dag 1,3 millioner kvm gulv til kunder i over 100 land, og i produktportoføljen inngår blant annet parkett, vinyl, linoleum, laminat og tepper. Tarkett arbeider langsiktig og strategisk for å redusere råvareuttak og klimapåvirkning gjennom sirkulær økonomi. Målet er å skape en positiv effekt på menneskers inneklima – og planeten vår. Les mer om vårt arbeid for bærekraft på tarkett.no

– PROFILEN

N o 3 2021

PROFILEN –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Omstillingsvillig optimist Administrerende direktør for Byggevareindustriens forening, Jøns Sjøgren, ser optimistisk på fremtiden til sine medlemsbedrifter. Men han vet også at fremtiden vil kreve store omstillinger.

– Jeg tenker det er positivt for byggevareprodusentene at det de gjør er helt konkret. Byggenæringen er fragmentert og mange aktører er fortsatt mellomledd. Med økt automatisering av varer og tjenester så må flere begynne å skape helt håndfaste, verdiøkende produkter. For det er vanskelig å bli borte, om man skaper noe av verdi, sier Jøns Sjøgren til Fremtidens Byggenæring. Mer datakraft og økt digitalisering, vil kreve enda mer nøyaktige og strukturerte data. – På sikt vil mange manuelle oppgaver som i dag løses av mennesker, bli erstattet av teknologi og sannsynligvis kunstig intelligens. Både rådgivende og utførende ledd vil bli mindre mennesketungt, tilføyer han. Hvordan omstille seg uten grønnvasking? Jøns Sjøgren er overbevist om at mye kan gjøres for en grønnere bransje, også ved å redusere svinn og avfall på byggeplass. I tillegg til å prosjektere bedre. – Norske vareprodusenter må kanskje i fremtiden tilpasse seg ved å produsere i mindre volum, produsere bedre tilpassede produkter, bruke mindre ressurser, og ta seg bedre betalt, sier han. Han foreslår at det kan være gunstig å synliggjøre enda mer fremover, hva bransjen gjør for miljøet, sirkulær økonomi og bærekraft. – Da er kanskje et klimabarometer aktuelt? Det skjer mye spennende hos våre medlemsbedrifter, og mange av dem har hårete mål. Vi vil gjerne hjelpe dem for å bli flinkest i klassen, sier han. Det er bra for byggevareprodusentene at de fortsatt sitter på nøkkelkunnskapen om produktenes egenskaper. Likevel så krever klimautfordringene en kraftig omstilling av hele BAE-bransjen. – Siste klimarapport fra FN setter nok en støkk i de fleste. Her må mye gjøres, og det tror jeg alle bedrifter har forstått, sier Jøns. Men utfordringen ligger i å vite hvordan omstillingen helt konkret skal gjøres, mener han: Hvordan kan klimautfordringene egentlig løses, og hvordan skal man måle hva som er riktig prosedyre? – En basis for å nå klimamålene er derfor nasjonale og internasjonale fellesstandarder og mer digitalisering av næringen i alle ledd. Om vi ikke tar et tak sammen, blir den grønne omstillingen mer en grønnvasking enn en reell endring som alle kan måles likt på, sier han. Jøns Sjøgrens store frykt er at nye klimakrav fra EU vil gjøre at det svulmer opp med konsulenter som skal håndtere det store byråkratiet. Han mener at fine

– PROFILEN

diplomer og stempler lett kan skygge for gode, miljøvennlige bygg. – Bare se på Sverige, der de nå har opp mot 8-10 ulike miljømerker allerede. Disse krever mye ressurser og oppfølging, sier han. Norge er flinke på automatisering og effektivisering Som del av et sterkt konkurranseutsatt marked, tevler norske byggevareprodusenter alltid med billigere importvarer. – Derfor må vi hele tiden sørge for å møte kundenes behov og levere de beste produktene til dem, sier han. Til tross for konkurransen: Det er ikke alltid slik at produkter som er produsert i utlandet (selv om de er har CE-merke) kan brukes etter tekniske forskrifter i Norge. Akkurat her ligger en gylden mulighet til å hevde seg i konkurransen om kundene, påpeker han. – I Norge har vi en mye høyere grad av automatisering og effektivisering, fordi lønnskostnadene har vært tradisjonelt høyere her. Norske byggevarer ligger i tillegg i toppsjiktet på kvalitet, sier Jøns. Fordi bedriftene hele tiden må konkurrere med utlandet, og samtidig holde kostnadene nede, har de vært nødt til å investere mye penger i ny, og ofte kostbar produksjonsteknologi, minner han om. – Derfor er det viktig at norske byggevareprodusenter er lønnsomme for å sikre fremtidige investeringer og norske arbeidsplasser, sier han. Ønsker høyere krav og flere tilsyn Byggevareindustrien vil gjerne at myndighetene begynner å heve lista og at det stilles entydige krav, forklarer Jøns Sjøgren. – Vi vet at det importeres byggevarer som ikke nødvendigvis tilfredsstiller kravene i Norge, særlig gjennom utenlandske entreprenører, sier han. Derfor vil foreningen at gjerne at det gjennomføres flere dokumenttilsyn i regi DiBK. – Men også byggeplasstilsyn i kommunene, for å avdekke produkter som ikke tilfredsstiller dokumentasjonskrav og tekniske krav, sier Sjøgren. Jøns Sjøgren sier at hans interesseorganisasjon har en visjon om en sterk, norsk byggevareindustri uavhengig av materialene de produserer. – Vår forening skal fronte byggevareindustriens fellesinteresser. Mye av oppgaven vår er å påvirke rammebetingelser og bedre industriens og medlemmenes konkurransekraft, sier han. >>

N o 3 2021

PROFILEN –

Jøns Sjøgrens

– PROFILEN

Sjøgren legger til at Byggevareindustriens forening ønsker et seriøst byggevaremarked, med effektive og rettferdige konkurransevilkår. – Dette også fordi vi jobber for et positivt omdømme for norsk byggevareindustri, sier han. Noen fagområder er hovedprioriteten for medlemsbedrifter. Det er klima, miljø, bærekraft og sirkulær økonomi. – Dessuten er det hvordan vi kan øke myndighetskrav, og hvordan vi

N o 3 2021

klarer å industrialisere og effektivisere gjennom digitalisering, sier han. Stor aktivitet og etterspørsel: Selv under pandemien Til tross for strenge smittevernregler har norsk byggenæring heldigvis klart å holde aktiviteten oppe gjennom pandemien. – Det betyr at det er relativt høy etterspørsel etter byggevarer og fortsatt gode tider. Året 2020 ble derfor et bra år for mange byggevareprodusenter, med

– Jeg tenker det er positivt for byggevareprodusentene at det de gjør er helt konkret. Byggenæringen er fragmentert og mange aktører er fortsatt mellomledd.

Jøns Sjøgren

N o 3 2021

god hjelp fra et godt forbrukermarked, sier han. Han tenker år årsaken mest sannsynlig er at mange benyttet anledningen til å pusse opp hjemme, når de måtte holde seg mye innendørs, og heller ikke kunne reise på ferie. – Både oppussing innendørs, eller bygging av platting utendørs, innskyter Jøns Sjøgren. En annen konsekvens av pandemien har derimot vært en prisøkning på

PROFILEN –

mange råvarer, sier Sjøgren. Prisen på armeringsstål, ulike mineraler og kjemikalier har skutt i været. – Dette skyldes blant annet høy etterspørsel i Kina og økte transportkostnader. Disse økte kostnadene er ikke alltid like enkelt å ta ut i økte priser til kundene, så det vil nok bli reduserte marginer for mange av Byggevareindustriens medlemmer, sier Jøns Sjøgren. Disse økte kostnadene på grunn av pandemien, vil nok etter hvert >>

– PROFILEN

medføre høyere pris for sluttkundene, tror Jøns. – Vi registrerer at Boligprodusentene uttaler at vanlig hytte eller enebolig raskt kan koste opp mot 300.000 kroner mer enn tidligere bare på grunn av økte trelastpriser. Derfor er vi spent på hvordan økte byggekostnader vil kunne påvirke etterspørselen og markedet fremover. Synes det er spennende å bygge Norge 54-åringen er utdannet siviløkonom fra BI, men allerede under studietiden leverte han sin diplomoppgave for Trehusindustriens Landsforening. – Oppgaven fra 1991, tok for seg konsekvenser for norske trehusprodusenter ved et mulig EF-medlemskap, forteller han. I 1993 begynte han i Byggeindustriens Landsforening, som er forløperen til dagens BNL. Jøns har opp gjennom årene holdt seg innenfor BAE-bransjen, og arbeidet i ulike bransjeforeninger innen byggenæringen; slik som Treindustrien, Takentreprenørerens Forening og Boligprodusentene. – Byggenæringen er en spennende næring, og den viktigste fastlandsnæringen i Norge, selv om den kanskje ikke er så synlig. Det er jo litt paradoksalt, siden alle ser aktivitet på bygg i hverdagen – hver eneste dag. Næringen består av mange flinke folk, og jeg synes det er et spennende samfunnsoppdrag å bygge Norge, sier han. At endring og modernisering har gått litt tregere i bygg- og anleggsbransjen, tror han kan skyldes at mange har hatt det for godt. De har rett og slett ikke vært tvunget til å endre adferd. – Andre bransjer har derimot vært nødt til å endre seg hurtigere for å møte krav og holde seg i live, sier Jøns. Felles digitale verktøy, PDT og standardisering Han tror forretningsprosessene blir endret for BAE-bransjen i fremtiden, og i enda større grad vil den bli kundedrevet. – Men å for å realisere alle visjonene, så må vi skape flere felles digitale verktøy som kan brukes av alle i bransjen. Det innebærer noen felles kjøreregler og noen felles standarder på utvekslingsformater. Innenfor byggevaresegmentet så må vi prøve å bli enige om hvordan vi skal

N o 3 2021

definere egenskapene til byggevareproduktene, sier han. Med hensyn til CO2-kalkulasjon, så vil Jøns Sjøgren at det skapes klare regler, slik at ulike produkter som tre og betong kan sammenlignes. – En del produsenter er opptatt av at betong kan ha like miljøvennlige egenskaper som tre om det produseres og brukes riktig, sier han. PDT (Product Data Template) Norge ble stiftet i mars i 2021; etablert av 6 vareprodusenter og DiBK. Jøns Sjøgren opplyser om at allerede i høst skal det jobbes med å utvikle flere standarder, og flere piloter skal igangsettes. – Byggevareindustriens forening tok initiativet til å skape en felles plattform for varedata gjennom PDT Norge. Det er fordi vi står i en varedata-spagat. Vi må skape en digital felleskomponent for å nå et grønnere byggeri, med maskinlesbare produkter og bedre sporbarhet, sier han. PDT Norge skal tilgjengeliggjøre produktdatamaler som vareprodusentene kan legge sine verdier inn i. – Slik at arkitekter og entreprenører også kan lete her. Vi må skape ensartede definisjoner basert på internasjonale standarder, sier Jøns Sjøgren. Tror mer på materialgjenvinning enn ombruk Han tror materialgjenvinning har mye større potensiale enn ombruk på byggevarefronten. – På noen typer murstein og store betongelementer, vil ombruk være realistisk, men ikke på gipsplater, isolasjon og trelast, sier Jøns. For gamle byggevarer kan gjenvinnes i nye byggevarer med stor suksess. – I dag er for eksempel rundt 20 prosent av gipsplatene som Norgips produserer, basert på gamle gipsplater. De er samlet inn fra rivningsavfall. Materialgjenvinning kan økes kraftig fremover, tenker jeg, sier han. Jøns Sjøgren forteller at han likevel deler bekymringen til mange av sine europeiske kolleger: Hva vil skje om det stilles lovkrav til en viss prosentgrad av ombruk av materialer i nybygg? – Da må gamle bygg rives for å få gamle materialer tilgjengelige – til bruk i nye bygg, sier han. /

N o 3 2021

PROFILEN –

INSPIRERT AV NATUREN Modena Fliser er en av landets ledende aktører innen flis, naturstein, terrazzo og baderom. Vi har et unikt sortiment i høy kvalitet fra noen av verdens mest renommerte produsenter. Nøye utvalgt med hensyn til europeiske miljøstandarder og estetisk design. Med teknisk kompetanse, øye for detaljer og genuin interesse leverer Modena Fliser komplette og bærekraftige løsninger til alle type prosjekter.

Photo courtesy Marazzi

MODENA.NO

N o 3 2021

ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Arkitekter legger til rette for utviklingen Grunnlegger av Snøhetta og arkitekt Kjetil Trædal Thorsen, snakker gjerne om et tema som ligger hans hjerte nær: Hvordan bidrar egentlig arkitekter til en mer miljøvennlig og menneskevennlig byutvikling?

– Spørsmålet er jo både nærliggende og viktig. Vi må avgjøre hvilken rolle faggruppene egentlig skal ha for byutvikling og for utvikling av bygg. Faglig posisjonering snakker vi om hele tiden i byggebransjen: Er det oppdragsgiver, entreprenører eller myndigheter? Men vi fastholder at arkitekter er best egnet til å tenke ut hvordan et bymiljø skal se ut. Arkitekter er på en måte som forfatterne i litteraturen, og vi legger til rette for utviklingen, sier Kjetil Trædal Thorsen. Slik kan arkitekter påvirke positivt 63-åringen fra Karmøy, grunnla det nå internasjonalt anerkjente arkitektkontoret Snøhetta i 1987, som nå har nærmere 300 ansatte over hele verden. Han mener arkitekter har en nøkkelrolle i byutvikling, også fordi arkitekter er både generalister og spesialister samtidig. – Vi er gode på å trekke sammen mot et felles mål, og samarbeide med ulike faggrupper. Og vi kan ofte påvirke både gjennom samarbeidspartnere og oppdragsgivere. Nøkkelen ligger i å sette sammen de tverrfaglige teamene, slik at det er mulig å få til realisering av bærekraftige løsninger, sier han. Arkitekter har påvirkningskraft gjennom estetikken, og gjennom formprinsippene som bygninger utformes etter: Selve arkitekturtypologien. – Men arkitekter har også en viktig rolle i en bys sosiale og økonomiske utvikling. >> Kjetil Trædal Thorsen

– ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING

Nå handler det om å finne løsninger som setter byene på kartet. Vi må ikke kun bruke eksisterende kunnskap, sier han. Vi må finne frem til og ta i bruk ny kunnskap som kan fungere positivt for bærekraft. – Både helsefremmende, ikke-giftige materialer, mer produksjon av fornybar energi, håndtering av materialer, CO2-

N o 3 2021

fotavtrykk til materialene og EPDer. Alt dette må vi jobbe med og stille krav til oppdragsgivere, leverandører og myndigheter, utdyper han. Flere utearealer og flere funksjoner Kjetil har som en av sine kjepphester, at vi tilbringer for mye tid innendørs: Faktisk så mye som 90 prosent av tiden er vi >>

N o 3 2021

ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING –

– ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING

N o 3 2021

– Nøkkelen ligger i å sette sammen de tverrfaglige teamene, slik at det er mulig å få til realisering av bærekraftige løsninger.

Kjetil Trædal Thorsen

N o 3 2021

ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING –

innendørs i den vestlige verden. Samtidig så øker fortsatt behovet for innerom og arealer. – Vi trenger flere gode uterom. Og det kan tenkes at vi bygger for mye nytt , og for mange innerom, ut ifra et emosjonelt behov og et statusbehov. Om vi kunne presse ned tiden vi bruker innendørs til 87 prosent, så hadde det hatt veldig mye å bety for videreutvikling av byene, argumenterer han. Veldig mye av det som skjer innendørs, kan like gjerne skje utendørs. Et godt eksempel er aktiviteten som foregår oppe på det Snøhetta-designede operataket i Oslo, trekker han frem. – Her skjer aktiviteter som før skjedde i en vanlig gymsal. Som tai chi om morgenen, eller dans om kvelden. Når det er sagt så er noe av det viktigste fremover å se på sambruk av funksjoner. De fleste skoler brukes jo ikke på kveldstid, og nattklubber brukes ikke på dagen. Koordinert sambruk hvor arealene skifter funksjon etter behov gir bedre utnyttelse av byggene, sier han. Han tror at det er mye å hente på å følge Carlos Morenos prinsipper for urban tilrettelegging: «The 15-minute city». – Hvor alt man trenger kan nås på 15 minutter til fots, sier Trædal Thorsen. Barrier for innovasjon på bærekraft er singulær prosjektering og silotanker. Kjetil tror på flere hybride løsninger for bygg, med overlapping av funksjoner. – Trenger egentlig hver bedrift hver sin kantine? Dessuten har jeg lenge vært opptatt av at vi trenger mer mangfold inn

i bybyggeriene. Alle arealer koster det samme, og tiltrekker seg automatisk de samme typen bedriftene, sier han. Hvordan skapes et bygg vi føler nærhet til? I de store byene er det snakk om klimavennlige løsninger primært, tenker Trædal Thorsen. Det vil da være snakk om å skape byer med egenproduksjon av energi, men også energieffektivisering av bygg og valg av riktige materialer og transport. Gjenbruk av eldre bygg og ombygging av nye bygg er ekstremt viktig for den sirkulære byplanleggingen. – Mye av løsningen på bærekraftutfordringer for byer og bygg kan løses ved hjelp av arkitekter: Form følger miljø. Vi må finne slagkraftige måter å tenke nytt på, sier han. Men bærekraftig byutvikling ligger også i å skape vakre bygg, sosiale bygg og engasjerende bygg. Likevel er det viktig å huske på at det vi mener er estetisk og vakkert i dag, kan oppleves helt annerledes i fremtiden. – Forholdet til gjenstander og omgivelser, også bygg, handler mye om nærheten som skapes mellom menneske og objekt. Et bygg kan gjerne være abstrakt og moderne, for så lenge det er taktilt og inviterer til samspill, så er det lettere å føle nærhet til bygget og det tilhørende uteområdet, sier han. Kjetil Trædal Thorsen mener vi veldig lenge har basert våre opplevelser på det rent visuelle. Dette gjelder også for bygg. >>

– ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING

N o 3 2021

– Vi fastholder at arkitekter er best egnet til å tenke ut hvordan et bymiljø skal se ut. Arkitekter er på en måte som forfatterne i litteraturen, og vi legger til rette for utviklingen.

Kjetil Trædal Thorsen

N o 3 2021

Langgodshåndtering med trucker fra: – Men det visuelle er i utgangspunktet en ganske begrenset opplevelse. Dessuten er det ikke noen motsetning mellom en utvidet, mer taktil, estetisk opplevelse av bygninger - og bærekraft. De trenger ikke ødelegge for hverandre. Når man i starten skal eksperimentere med ulike typer bærekraftig design, så kan det være noe ender opp med å se litt rart ut. Men det vil alltid være rom for videreutvikling, sier arkitekten. God arkitektur handler i prinsippet om prioriteringer og kunnskap om mennesker og hvordan de forholder seg til omgivelsene, mener han. – For vi går ikke upåvirket gjennom et liv i våre omgivelser, sier Kjetil. Alltid optimist: Men han er bekymret Selv beskriver han Snøhettas metodikk som en kreativ sammensmelting av flere fagretninger og et bredt, internasjonalt tankesett. – Brobygging mellom ulike lands kulturer og tankesett er viktig for oss. Vi startet med utgangspunkt i å knytte sammen arkitektur og landskapsarkitektur. Her var vi opptatt av hvordan slå sammen budsjettene for inne- og uterom, slik at det ble en helhet mellom ute- og inne. Senere videreutviklet vi til interiørarkitektur, grafisk design, produktdesign og kunst, sier han. Kjetil beskriver seg selv som «alltid optimist», men synes vi jobber altfor tregt mot å nå klimamålene. Vi gir for mye blaffen. – Et jordnært eksempel er fra i sommer. Da fanget broren min St. Peters-fisk i Sveio i Haugesund. Det er en veldig god fisk, men den skal jo ikke være der. Vi tar ikke nok på alvor alt som skjer av kritiske endringer. Hele tiden utsettes tidsfristene vi gir oss selv. Vi må sette absolutte grenser, og de rike landene må hjelpe fattigere land med å få til sine klimamål, konkluderer han. /

Søker du trucker til et spesielt formål, kontakt oss!

C 4000 4-veistruck

CBE 2500 – 3000 kgs

C 4000

HX35 diesel sidelaster

Olav Ingstadsvei 9, Postboks 106, N-1309 Rud Telefon: (47) 67 18 67 00 E-post: material@online.no • www.materialhandtering.no

E NT

U LVE

M E N

U S

E K KE

AK ELE

E RVE

KI LL

GG VE

R A N N

Y T

EG GE

M E N T

E N DI

EK E K V

B Æ

I N N

E G EV G O L TA K S

R A SS E

BYGG RIMELIGERE, RASKERE OG BEDRE

Våre skreddersydde og kvalitetssikrede elementer gir deg en bedre byggeprosess. Overhalla Proff er en av landets ledende leverandører av elementer og takstoler til alle typer bygg. På vår avanserte produksjonslinje kombinerer vi industriell tilvirkning og norsk håndverk, noe som garanterer sertifiserte leveranser til en konkurransedyktig pris.

Vi bistår gjerne entreprenører, byggmestere og eiendomsutviklere i en tidlig fase. Ta kontakt for å høre hvordan vi kan møte dine behov.

Knut Erik Henrikø

Oddgeir Bue

95 25 87 11

48 50 40 80

knut-erik@overhallahus.no

oddgeir@overhallahus.no

Salgsleder proffmarked

proff.overhallahus.no

Salgsrådgiver proffmarked

N o 3 2021

MORGENDAGENS BOLIGER –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Slik bør vi bygge for fremtiden Hvordan bygge miljøvennlige, sosiale boliger som ikke er for kostbare? Men som samtidig er lønnsomme? Kan digitale verktøy hjelpe oss med å realisere flere typer fremtidsrettede typer bygg i Norge?

Grønn Byggallianse og OBOS Living Lab forteller oss om hvordan de ser for seg morgendagens boliger, mens Statsbygg gir sitt perspektiv på hvordan digitalisering gir bedre byggeprosjekter fra start til slutt. – Grønn Byggallianse ønsker boliger som er bra for både helsa, miljøet og lommeboka. Boligene må ha godt dagslys, gi variasjon, sanselige opplever og ha trivelige fellesområder. Det er behov for fellesområder gjerne både inne og ute der folk kan møtes og slå av en prat. I tillegg må vi skape boliger med materialer som gir lave klimagassutslipp ved produksjon og transport, med materialer som lett kan demonteres og brukes på nytt og bygget må ha lang levetid. Vi trenger boliger som ikke er dyrere enn at også folk med vanlige lønninger har råd til å kjøpe dem. Det er mulig å få til alt dette på en gang, men det krever god planlegging og ofte litt andre løsninger enn de standardløsningene som er brukt i mange prosjekter, sier Katharina Th. Bramslev, daglig leder for Grønn Byggallianse. Trygt og lettvint å bruke kjente metoder Hun forteller at en av de største utfordringene for BAE- bransjen i Norge i dag, er at det er trygt og «lettvint» å gjenbruke kjente løsninger. – Men det er de løsningene som har gitt oss utfordringene vi har i mange av dagens nye boligområder. Vi opplever nå heldigvis en stor interesse blant både utbyggere, entreprenører, arkitekter og rådgivere for å lære mer om nye løsninger og har i år rekorddeltakelse på våre arrangementer, sier Bramslev. >> Anett Andreassen, Ingemund Skålnes og Katharina Th. Bramslev

– MORGENDAGENS BOLIGER

– Grønn Byggallianse ønsker boliger som er bra for både helsa, miljøet og lommeboka.

Katharina Th. Bramslev

N o 3 2021

MORGENDAGENS BOLIGER –

For å øke kompetansen om gode, grønne løsninger, arrangerer Grønn Byggallianse en rekke kurs, men har også ulike typer medlemsfora der medlemmer lærer av hverandre. – Det er gjennomført mange spennende pilotprosjekter. Slik som Powerhouse prosjektene som produserer mer energi enn de bruker, FutureBuilt prosjektene som halverer klimagassutslipp eller Entras ombruksbygg, som vi nettopp har flyttet inn i, som har 80 prosent ombruk. Disse er gull verdt når erfaringer herfra deles på tvers i hele næringen, sier hun. Må ikke gå på bekostning av lønnsomhet og pris Men Grønn Byggallianse vil gjerne en innovasjonshindrende myte til livs: Myten om at miljømessig og sosial bærekraft alltid må gå på bekostning av lønnsomhet og pris. – Her tenker jeg at Grønn Byggallianse har en viktig oppgave med å vise frem konkrete løsninger som ikke trenger å koste mer og å få medlemmer til å dele erfaringer på dette, sier hun. Regnes alle kostnader med; også finansielle og livsløpskostnader, vil det faktisk bli mer kostbart å ikke ta hensyn til klima og andre bærekrafthensyn framover. – Fordi både banker og markedet nå har begynt å etterspørre grønne bygg, sier hun. Katharina Th. Bramslev sier at digitale tvillinger kan være spesielt nyttig for å få til bærekraftige bygg. I disse digitale kopiene av bygget vil det blant annet ligge eksakt informasjon og dokumentasjon om alle materialer – for fremtidig demontering og ombruk. – Digitalisering er også viktig for å effektivisere prosessen med å dokumentere nye materialers miljøegenskaper for eksempel inn i BREEAM-prosjekter og for å dokumentere nye EU-krav, sier Bramslev. OBOS bygget levende boliglaboratorium I løpet av høsten 2021 skal om lag 70 mennesker flytte inn i 34 utleieleiligheter i en boligblokk på Vollebekk i Oslo. Prosjektet kaller seg for OBOS Living Lab. Her vil beboerne få mulighet til å teste ut alt fra ny teknologi og boligprodukter, til kreative sosiale løsninger. Leder for OBOS Living Lab, Ingemund Skålnes, forklarer at beboerne selv, er nøkkelen til bedre boliger. – Målet er å skape bedre hjem og bedre livskvalitet for de som bor der. Vi har stor tro på at vi kan gjøre dette gjennom eksperimentering og samarbeid, sier Skålnes. >>

– MORGENDAGENS BOLIGER

Hvor viktige er i så fall digital teknologi? For å skape boliger som både er miljøvennlige, gode å leve i, og i tillegg positive for nærmiljøet? – Teknologien i seg selv er ikke løsningen på alt dette. Men ofte kan den bidra til å gi oss bedre informasjon, og gjøre det lettere å ta miljø- og klimavennlige valg. Digitale løsninger kan også knytte mennesker sammen, slik som for eksempel Nabohjelp-appen, som gjør det

N o 3 2021

mulig for naboer å spørre hverandre om hjelp og bli bedre kjent, sier han. Ingemund Skålnes mener det skjer mye spennende digital utvikling i byggebransjen i Norge. Innenfor flere områder har mange allerede kommet langt på vei. – Utfordringen vår ligger nok i en altfor fragmentert utvikling. Vi har mye å hente på en mer helhetlig tilnærming til mulighetene digitaliseringen faktisk gir, sier han.

N o 3 2021

MORGENDAGENS BOLIGER –

Statsbygg: Miljøoppfølgingsplaner, BIM og klimagassberegninger Statsbygg lager miljøoppfølgingsplaner for alle prosjekter, og har alltid klimavennlighet som ambisjon. Derfor har de utarbeidet en veileder for bruk av GTIN, sammen med andre aktører i bransjen. Veilederen vil gjøre det enklere å spore produkter. – Vi stiller krav om BIM på alle prosjekter og EPDer (Environmental Product Declarations) på produkter, og gjør dessuten klimagassberegninger på prosjekter. Klimagassberegninger er viktig for å planlegge bygninger som er positive for miljøet, for nærmiljøet og for mennesker. Potensialet er stort for å utnytte nye digitale verktøy til formidling og forståelse, som i seg selv vil gi bedre bygg. Det finnes også aktører som jobber med å utvikle AR-løsninger som gjør det mulig å «se» hvordan byggene blir liggende i et område før de realiseres, sier direktør for digitalisering og utvikling hos Statsbygg, Anett Andreassen. Den statseide utbyggeren har også utviklet en automatisk regelsjekker; SIMBA. – SIMBA skal gjøre det enklere, mer standardisert og mer effektivt å levere riktige modeller på riktig tidspunkt i et prosjekt, sier hun. Anett Andreassen sier det er vanskelig å svare på hvor langt digitaliseringen har kommet i BAE-bransjen i 2021, for det avhenger av hvilket område av bransjen det er snakk om. – Men det et godt stykke igjen, selv om vi er på vei. Mer helhetlig forståelse av hvorfor vi skal digitalisere, og hvordan det gir verdi for hvem, er veldig viktig for å kunne satse på de riktige tiltakene. Men jeg opplever at bransjen har fått mer kunnskap om at digitalisering er mer enn bare teknologi. Digitalisering handler om hvordan vi effektiviserer leveranser, tjenester og produkter, sier Andreassen. /

Leverandør av fasadeprodukter til et krevende byggemarked

Borgundvegen 151 i Voldsdalen – Nybygg av 31 moderne leiligheter med livsløpsstandard i trygt og godt nabolag i gåavstand til Ålesund sentrum og til nærliggende turområder. De fleste leilighetene har storslagen panoramautsikt – Bruttoareal på ca. 4200 m2 – Arkitektur ved Moldskred AS i samarbeid med Ana Maria Hoyos – Tiltakshaver Borgundvegen Boligutvikling AS. Tepo bidrar til fasaden med Max Compact Exterior - Fasadeplater i silkematt Blues NT og høyglans Blues NG overflater fra FunderMax.

tepo.no

N o 3 2021

MORGENDAGENS BOLIGER –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO SINTEF

Nytt verktøy skal gi miljøvennlige boligprosjekter SINTEF Community har utviklet et nettbasert verktøy som gjør det enklere for kommuner å utvikle bærekraftige boligområder.

Selamawit Mamo Fufa

– MORGENDAGENS BOLIGER

EE Settlement holder oversikt over energibruk og klimagassutslipp, men også investerings- og driftskostnader. Målet med verktøyet har vært å gi kommuner og planleggere mulighet til å utvikle bærekraftige boligområder, ved hjelp av gode verktøy og retningslinjer. Plassering er nøkkelen Selamawit Mamo Fufa, seniorforsker ved SINTEF Communitys avdeling for bygninger og installasjoner, forteller at flere faktorer kan påvirke utslippene. Utslippene er også avhengig av hvor man velger å plassere bygninger. – Noen eksempler på dette som blir ivaretatt i EE settlement-verktøyet, er avstand til offentlig transport og bysenter, men også tilgang på eksisterende infrastruktur. Dessuten må vi ikke glemme tetthet- og utnyttelsesgrad for boliger. Verktøyet skal hjelpe forskjellige aktører i byggenæringen, da også kommuner, til å evaluere miljøpåvirkningene og offentlige kostnader ved nye utviklingsområder, sier hun. – Da vil det være mulig for dem å ta gode, kunnskapsbaserte beslutninger i tidlig planleggingsfase. For det er akkurat i denne fasen at tilgjengelige data er begrensede, sier Mamo Fufa. Nyttige beregninger og scenarioanalyser Hun forklarer at verktøyet kan beregne bundet energi, energibruk i drift, klimagassutslipp gjennom livsløpet og direkte offentlige kostnader knyttet til nye bygg, infrastruktur, tjenester og transport. – Gjennom scenarioanalyser kan verktøyet dessuten brukes til å sammenligne forskjellige utbyggingsområder

N o 3 2021

med ulik plassering. EE Settlement kan også sammenligne to forskjellige typer bosetninger på samme sted, sier forskeren. Selamawit Mamo Fufa forteller at de fleste eksisterende bygninger i dag, også kommer til å være der i 2050. Og enda lenger frem i tid. – Derfor må vi ikke kun skape nye bygg, men også bli mye flinkere på rehabilitering og gi byggene et nytt liv – i ny form, såkalt «adaptivt gjenbruk», sier hun. Nye måter å samarbeide på Både rehabiliterte og nye bygninger må bygges slik at de er tilpasset et endret fremtidig klima og med minst mulig klimagassutslipp. – I dag er det en utfordring å få tilgang på miljøvennlige materialer og teknologier som bidrar til sirkulære bygg. Sirkulære bygg skal designes for fremtidig demontering og ombruk, sier Mamo Fafo. Hun sier det er behov for nye måter å samarbeide på i bransjen. Men det krever at alle aktører i verdikjeden må komme inn mye tidligere enn før på byggeprosjekter. – Det fører til et større behov for standardiserte metoder og verktøy gjennom digitalisering, insentiver og krav som støtter utviklingen, sier hun. EE Settlement var et tverrfaglig samarbeid som pågikk mellom 2017 og 2020. De involverte var SINTEF Community, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Transportøkonomisk institutt (TØI), Kristiansand kommune, Norske arkitekters landsforbund (NAL), og to partnere fra Wien som har utviklet anbefalinger og verktøy for Østerrike. /

– Verktøyet skal hjelpe forskjellige aktører i byggenæringen, da også kommuner, til å evaluere miljøpåvirkningene og offentlige kostnader ved nye utviklingsområder.

Selamawit Mamo Fufa

Oppfølging for entreprenør, boligprodusenter og håndverkere

Best på kalkyle og produksjonsoppfølging fra tidlig fase og helt i mål

www.isy.no

Informasjonssystemer

Det blir stilt stadig strengere krav til klimafotavtrykket til byggematerialer. Vartdal Plast tar dette på alvor og lanserer en helt ny produktserie bestående av mer bærekraftige produkter. SIRKULÆRE PRODUKTER ER FREMTIDEN VARTDAL LOOP er en produktserie som består av produkter laget av resirkulerte og fossilfrie råvarekilder. Mengden av fornybar råvare er fordelt til spesifikke produkter etter massebalanseprinsippet med tredjepartssertifisering. Produktene i VARTDAL LOOP-serien har de samme egenskapene og tilfredstiller de samme kravene som de fossilbaserte variantene. VARTDAL RINGMUR LOOP er det første produktet i serien. Å bygge sitt eget hus er som regel den største investeringen vi gjør. Da er det viktig med et godt fundament, slik at investeringen holder seg over tid. Med VARTDAL RINGMUR LOOP får man akkurat det.

ISOLASJONSPRODUKT AV RESIRKULERTE OG FOSSILFIRE RÅVAREKILDER

MØT OSS PÅ STAND

C02-22

VARTDALPLAST.NO

N o 3 2021

BYUTVIKLING –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Vi må tenke nytt om byutvikling Ombruk av eksisterende bebyggelser, bygg og materialer kommer til å bli store innsatsområder for fremtidens byutvikling. Det mener både tidligere byplansjef Ellen De Vibe og Cathrine Barth, fagleder for sirkulærøkonomi i Circularities i Natural State.

Ny bruk og istandsetting av gamle bygninger nevnes blant annet i Stortingsmelding 16 fra 2020, som dreier seg om nye mål i kulturmiljøpolitikken. – Vi lever i et så rikt land, at det til nå har vært mye enklere å rive fremfor å bevare. For å få til en bærekraftig byutvikling fremover må arkitekter og landskapsarkitekter hankes inn tidlig, ja, selv på små prosjekter. Dessuten må vi planlegge bedre hvordan vi går inn i landskapet, uavhengig om det er et veianlegg, en hytte eller firemannsbolig som skal bygges. Med den tiden vi har igjen nå på å nå klimamålene, så går den bærekraftige omstillingen i BAE-bransjen altfor sakte, sier Ellen De Vibe, sivilarkitekt MNAL, byplanlegger, og tidligere byplansjef for Oslo kommune. Ellen var blant annet med på å starte opp forbildeprosjektet Future Built. De siste 20 årene av yrkeskarrieren, var hun etatsdirektør for Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo. Stedsanalyser, nye finansieringsmodeller og klimastandarder Hva tenker hun bør kjennetegne byutviklingen fremover i Norge generelt? – Stedsanalyser er verktøy for helhetlig planlegging som definerer eksisterende kvaliteter og behov. Vi trenger også en større andel rimeligere boliger, og det må utvikles nye finansieringsmodeller som gjør det enklere for flere å eie boliger. Dessuten er det viktig at Norge starter med utvikling av felles klimastandarder, for å få nødvendige målinger av om vi når klimamålene, sier hun. >> Cathrine Barth og Ellen De Vibe

– BYUTVIKLING

N o 3 2021

BYUTVIKLING –

Hun sier byspredningen er en av våre største utfordringer fremover, og at den omfattende og spredte hytteutbyggingen er en av flere årsaker. – Vi trenger mer fortetting av hytter, mest av alt fordi de beslaglegger enormt store naturområder. En del vei- og transportanlegg er også en stor utfordring for arealene våre. Ofte tilpasses transportstrengene dårlig til landskapet. Enorme sår i landskapet og beslaglegning av natur, dyrket mark og boområder er resultatet, sier hun. Hun mener at mange av de store aktørene jobber bra med bærekraft og miljø. – Men det er fortsatt et behov for å bygge nok kompetanse hos de mindre kommunene - og de mindre BAEbedriftene, slik at vi ikke ender opp med A- og B-lag, sier Ellen De Vibe.

rehabiliteres. Det er også en betydelig mangel at det kun er transport på tomta, og ikke til tomta, som skal inngå i klimaregnskapet. Dette fremmer ikke bruk av kortreiste materialer, sier De Vibe. Kommunal- og moderniseringsminster Nikolai Astrup sier til Fremtidens Byggenæring at det ikke er utenkelig at obligatorisk klimagassregnskap også vil kunne gjelde for mindre bygg på et senere tidspunkt. – Vi skal være ambisiøse og har et klart mål om å redusere miljø- og klimaavtrykk fra bygg. Samtidig må vi sørge for at tiltakene vi innfører er treffsikre og ikke gir urimelige kostnader, sier han. Han mener at krav om klimagassregnskap for boligblokker og yrkesbygg vil bidra til at næringen får økt bevissthet om klimagassutslipp fra bygg, og nødvendig erfaring med å dokumentere klimagassutslipp fra materialer. – Men vi tenker at med tiden kan kravet til klimagassregnskap utvides til andre bygningskategorier, som småhus, sier Astrup. KMD foreslår også at boligblokker og yrkesbygg som dokumenterer bruk av materialer med klimagassutslipp under et gitt nivå, får større fleksibilitet til å oppfylle øvrige energikrav i TEK17. – Ordningen gjelder også ved hovedombygging av eksisterende bygg, og gjør det lettere å oppnå kostnadseffektive løsninger ved renovering, sier Astrup. >>

Obligatorisk klimagassregnskap kun for store nybygg? Dessuten innrømmer hun en viss bekymring for KMDs foreslåtte forskrift (som er ute på høring) om obligatorisk klimagassregnskap. – De foreslår at forskriftet kun skal være obligatorisk for store bygg, men de fleste i Norge bygger jo småhus. Så vidt jeg forstår skal obligatorisk klimaregnskap kun gjelde for nye bygg. Da får vi ikke med oss klimaeffekten av eksisterende bygningsmasse som bør ombrukes og

– Det er fortsatt et behov for å bygge nok kompetanse hos de mindre kommunene - og de mindre BAE-bedriftene, slik at vi ikke ender opp med A- og B-lag.

Ellen De Vibe

– BYUTVIKLING

N o3 2021

– Dette er også et etisk spørsmål knyttet til naturvern og respekt for jordens ressurser. Nå må vi begynne å ta vare på og gjenbruke de materialer vi har tatt ut – ikke minst bygninger vi allerede har skapt.

Cathrine Barth

N o3 2021

BYUTVIKLING –

– BYUTVIKLING

– For å få til en bærekraftig byutvikling fremover må arkitekter og landskapsarkitekter hankes inn tidlig, ja, selv på små prosjekter.

N o 3 2021

Ellen De Vibe

N o 3 2021

Sirkulær økonomi for alle eiendomsprosjekter Cathrine Barth, i Natural State, sier at bygg- og anleggsbransjen må forberede seg på et helhetlig skifte til sirkulær økonomi på alle eiendomsprosjekter. – Først og fremst fordi bransjen opererer langt utenfor det som er reell bærekraft på ressursbruk. De vil ikke greie å levere på noen av klimamålene med dagens system. Det har vært gjort mange gode klimatiltak på energieffektivisering det siste tiåret. Men det er viktig å få til det samme retningsskiftet på bruk av materialer, råstoff og uttak av naturressurser generelt. Bevaring av eksisterende bygninger er essensielt, sier hun. Hun mener at BAE-bransjen har holdt igjen alt for lenge, selv om et skifte må skje. Men hun synes det er godt at ledende aktører har begynt å bane vei. – Jeg gir bransjen tre år på å ha etablert en norm for helsirkulære bygg og boliger. Her må Huseierne, Husbanken, NAL og Norsk Eiendom ta noen ledergrep, og stille krav om store omstillingsmidler, sier hun. Men mindre underleverandører, mellomstore eiendomsutviklere og aktører i leverandørkjeden, har ikke har vært med på omstillingen, påpeker Barth. – De risikerer å bli tatt på senga når neste løp med rammevilkår og EUreguleringer trer i kraft. Dette er også et etisk spørsmål knyttet til naturvern og respekt for jordens ressurser. Nå må vi begynne å ta vare på og gjenbruke de materialer vi har tatt ut – ikke minst bygninger vi allerede har skapt, sier hun. Nye forretningsmodeller og nye arbeidsplasser Snart er det mulig for eiendomsbransjen og byggesektoren å utvikle nye, inntektsgivende forretningsmodeller, arbeidsplasser og håndverk. – Nye lokalbaserte material- og produktutviklere vil konkurrere ut gamle verdikjeder som fortsatt henter ut jomfrumaterialer, og krever lengre transportlinjer uegnet for gjenbruk og med lite varighet, sier hun. Hun er enig med Ellen De Vibes ønske om gode metodikker for stedsanalyser. – Det finnes en rekke gode metodeverk som bidrar til at byplanleggere kan få en rolle som ressursplanleggere, sier hun. Hovedutfordringen for sirkulær økonomi har vært et marked preget av for høyt konsum og kortsiktighet, samt høy betalingsvillighet for dårlig kvalitet. – Men også at eiendomsmarkedet i stor grad opererer på egen hånd, med relativt svak nasjonal politisk styring og regulering. Vi mangler en «eiendomsminister» slik andre nøkkelnæringer har, sier hun. /

Besøk oss på Bygg Reis Deg

i overflateteknikk Du finner oss i Hall E På stand 03-28

RIKTIG FLOMBELYSNING FÅR DU HOS LEDVANCE WAGO Energi Målere (MID) Kommunikativ M-Bus/Modbus® RTU og 2 stk S0 utganger er standard

Ekte plassbesparing 35 mm bredde for eksterne måletrafoer 72 mm med direktemåling opp til 65A

Enkel tilkobling Takket være hendel på alle tilkoblingene

Full oversikt Tydelig belyst display viser alle essensielle data

Artikkel og El.Nr:

879-3000, 65A direktemåling: 8200182 879-3020, 65A direktemåling: 8200183 879-3040, for eksterne måletrafoer: 8200184

Kontakt:

www.wago.no Tlf: 22 30 94 50 Mail: info.no@wago.com

Intuitiv Betjening via touch sensitive knapper eller via app med Bluetooth®

N o 3 2021

INNEKLIMA –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO DIVERSE

Inneklima:

Ikke lett å gjøre alle til lags Brukerstyrt klimakontroll kan øke trivselen på kontoret. Et inneklima godt for alle, mest mulig energieffektivt, er imidlertid en kunst.

– Jeg ser ikke energibruk og inneklima som to forskjellige forhold. Først og fremst handler det om et godt inneklima, og etter det om å få det på plass med lavest mulig energibruk. Mads Mysen er fagdirektør hos GK Inneklima, som leverer tekniske installasjoner og rådgivning som skal bidra til betydelige energi- og miljøgevinster i kombinasjon med optimal komfort for byggets brukere - i hele byggets livssyklus. Mysen mener at et perfekt inneklima tilfredsstiller personlige behov. – Vi er forskjellige. Menn på 40 har behov for å kvitte seg med varme, og trenger derfor en omgivelsestemperatur på drøyt 21 grader. Det gir en god termisk balanse. Kvinner og eldre har lavere metabolisme. God, termisk komfort for dem innebærer gjerne en høyere omgivelsestemperatur, kanskje opp mot 24 – 25 grader. – For å dekke slike personlige behov i et åpent kontorlandskap, må vi tenke nytt. Vi kan bruke én aktiv tilluftsventil per arbeidsplass, som kan påvirke mikroklimaet akkurat der. En slik ventil kan også samvirke med andre kilder, som for eksempel strålepanel i tak. Ellers kan også en stol eller en musematte fungere som varmekilde. – Når det gjelder kjøling, kan vi installere dyser, som kan styres fra den aktuelle arbeidsplassen. Dysene kan også være koblet til det generelle tilluftssystemet, som kan sørge for økt hastighet på luften rundt den aktuelle arbeidsplassen. >> Krever sertifisering Mads jobber med fagutvikling, fokus på kompetanse, konsepter og faglig kvalitet. – Breeam-standarden viktig, fordi våre kunder er opptatt av den type sertifisering. Mads Mysen Foto: GK Gruppen AS/ Nicolas Tourrenc

100

– INNEKLIMA

N o3 2021

– Noen sannheter gjelder fortsatt, uansett teknologi. Rommene må være rene, og det samme må utstyr og inventar. Bygninger må også vedlikeholdes, og avfallet må ut.

Sverre Bjørn HoløsLuptiur, conecate nem doloresti quas sanditat.

N o3 2021

INNEKLIMA –

101

102

– INNEKLIMA

Det gjør det enklere å synliggjøre klimavennlige ambisjoner. Det gir en økt, finansiell risiko å ha en eiendomsportefølje med svak miljøprofil. I utleiemarkedet vil mange leietakere kreve et miljøvennlig bygg. I tillegg kan det være økte kostnader til energibruk i bygg som ikke er gjerrige nok. – Videre har du en økt risiko dersom du sitter på en eiendomsportefølje med svak miljøprofil. Den vil kunne bli verdsatt lavere. Til slutt har vi EUs taksonomikrav, som gjør at miljørisiko også blir finansiell risiko for en eiendomsportefølje. Kort sagt risikerer du at det blir vanskeligere å få lån, i prosjekter der miljøprofilen er svak. To tips til byggherrer – Byggherrer kan gjøre to grep for å sikre at de ansatte på et kontor har et godt innemiljø. For det første bør de benytte seg av teknologi, som kan sikre at det blir nok luft i forhold til hvor mange som oppholder seg i ulike rom. Et typisk eksempel er et møterom hvor ventilasjonen er konstant. I tilfeller der det er mange til stede, vil kvaliteten på luften bli dårligere. Folk kan bli slitne og de kan få vondt i hodet, forteller gruppeleder for energi og miljø i Asplan Viak, Magnar Berge. – Byggherrer bør sørge for større grad av brukerkontroll. Teknologien vil i fremtiden bli smart nok til å beregne hvordan de ansatte ønsker seg et inneklima, basert på tidligere brukeradferd. Men vi har fortsatt en lang vei å gå. I dag er mye alt for komplisert. Mange boligaggregater er ikke intuitive nok, og de

N o 3 2021

lever sine egne liv. Beboere er henvist til en tykk brukermanual, som ikke gir noen mening for de som ikke har interesse for teknologi. De ender opp med ikke å røre displayet likevel. Berges team jobber med løsninger for å redusere miljømessige ulemper knyttet til en sunn og bærekraftig samfunnsutvikling, både ute og inne. – Sensorteknologi vil i økende grad bli brukt i kontorlokaler fremover. Prinsippet er at kvaliteten på luften blir målt og analysert, og så blir belysning, ventilasjon og temperatur justert etter det. Da kan driften bli billigere, for eksempel ved at ventilasjonen er langt mindre i rom som ikke er i bruk, eller at lys blir slått av. Samtidig kan luftkvaliteten opprettholdes i et fullt møterom, fordi sensorene registrerer et midlertidig behov for det. Kunsten er altså å være energigjerrig når du kan, og sørge for komfort der folk er. Må snakke sammen – Som byggherre ville jeg sikret meg at styringssystemene er integrert; at de trekker i samme retning, uansett om det gjelder solskjerming, belysning, oppvarming eller ventilasjon. Hvis systemene jobber mot hverandre, blir det ingen energisparing. Sannsynligvis heller ikke et særlig godt inneklima, sier seniorforsker ved Sintefs avdeling for bygninger og installasjoner, Sverre Bjørn Holøs. – Det mest lavthengende eplet innen energisparing er nok fortsatt å ikke fyre for kråka eller ventilere for kontorstolen. Hvis ingen er til stede, trenger vi ikke ekstra

N o 3 2021

oppvarming eller ventilasjon. Brukere blir mer fornøyde hvis de selv kan påvirke inneklimaet, så en god kombinasjon av bruker- og sensorstyring er nok et godt utgangspunkt. – Vi regner med at flere ønsker mer smittesikre bygninger. Ventilasjon blir nok hovedløsningen mot luftsmitte også fremover. Luftrensere kan ha en rolle, men da trenger vi bedre kriterier for hva som er godt nok, og hva som snarere er luftforurensere. Noe forskning tyder på at tørr luft kan øke smitterisiko, men biologen i meg er bekymret for at befuktning fører til sopp- og bakterievekst. Slår et slag for sunn fornuft Trenger vi et bedre lovverk? Hos GK Inneklima tror ikke Mads Mysen at det er behov for det. Med Breeam gjelder strengere byggeregler for å ivareta inneklima, enn i TEK 17. – Å holde lovverket oppdatert er en kontinuerlig prosess. Økt fokus på personlig klimatisering i kontorlandskap kommer med et behov for å se på detaljer. I det store og det hele mener jeg at lovverket i Norge er godt. Sverre Bjørn Holøs tror også på sunn fornuft. – Noen sannheter gjelder fortsatt, uansett hvor mye teknologi vi har tilgang til. Rommene må være rene, og det samme må utstyr og inventar. Bygninger må også vedlikeholdes, og avfallet må ut. Er dette på stell bør du slippe klager på luftkvalitet, selv om du ventilerer med lave luftmengder før folk kommer på jobb. /

INNEKLIMA –

103

Magnar Berge Foto: Asplan Viak

Sverre Bjørn Holøs Foto: Sintef

– I dag er mange løsninger for komplisert. Mange boligaggregater er ikke intuitive nok, og de lever sine egne liv. Beboere er henvist til en tykk brukermanual, som ikke gir noen mening for dem. De ender opp med ikke å røre displayet.

Magnar Berge

Krav om digital sporing av byggematerialer GS1 har i samarbeid med Statsbygg, Construction City, Helse Sør-Øst, Bane NOR og Sykehusbygg HF utviklet en veileder for digital sporing av byggematerialer. Dette vil påvirke alle aktører i byggeprosjektene direkte, enten de er produsent, entreprenør eller eiendomsforvalter. Fra 1. juli er det krav til at alle produkter som inngår i et bygg, og leveransen til byggeprosjektet, skal identifiseres med den globale standarden for produktidentifikasjon, GTIN (Global Trade Item Number). GTIN-standarden skal sikre at all informasjon om

Digital sporing Statsbygg har stilt som krav at alle produkter som inngår i et bygg/leveranse skal identifiseres med GTIN fra GS1. Scan QR koden for mer informasjon!

produktene i et bygg er riktig. Den nye veilederen skal hjelpe deg som produsent å ta det i bruk. Ta gjerne kontakt med oss, så hjelper vi deg på veien!

Knut Mathisen km@gs1.no / 951 96 044

The Global language of Business

N o 3 2021

DIGITALISERING OG BÆREKRAFT –

105

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Bedre digitalisering = bedre løsninger SINTEFs Nathalie Labonnote, mener bransjen må samarbeide for å utvikle digitale verktøy som kan brukes på tvers av faggrupper. Sirkulær rådgiver for Loopfront, Elin Hansen, sier deres mål er å tilby en programvare som hjelper alle i bransjen med ombruk av bygningsdeler, møbler og inventar.

Labonnote argumenterer med at for mange dataprogrammer som har blitt utviklet til nå, er tilpasset enkelte fagfelt. De fungerer heller ikke godt sammen med andre typer dataprogrammer. – Akkurat dette er hovedproblemet for bedre digitalisering av bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen nå i Norge. Langs hele verdikjeden bruker ofte arkitekter og ingeniører helt fagspesifikke programvarer, ulike dataformater og ulike digitale verktøy: Men de skal jo faktisk designe det samme bygget sammen. I tillegg bruker ulike firmaer ulike verktøy, selv om også de er involvert i samme byggeprosjekt. Det er ineffektivt, og gjør optimalisering veldig tungvint og tidkrevende. Ja, noen ganger umulig, sier Nathalie Labonnote, forskningsleder ved avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner hos SINTEF Community. Bransjen må samarbeide om teknologiutviklingen Det hun beskriver som «silobasert» digital, utvikling», får dessuten flere negative effekter. Skal vi få til stordata-analyser, maskinlæring, kunstig intelligens med mer, trenger vi mest mulig data, mener hun. – Dataene må være strukturerte og av kvalitet, slik at de gir virkelig verdi og gevinster. Om vi ikke klarer å integrere data fra flere kilder, langs hele verdikjeden og på tvers av sektoren, kan vi bare glemme å ta i bruk «fancy» Big Data og AI-applikasjoner. Bransjen trenger en felles satsning, slik at ingen trenger å finne opp hjulet helt på nytt, og helt alene, sier forskningslederen. >> Elin Hansen og Nathalie Labonnote

106

– DIGITALISERING OG BÆREKRAFT

For det er ingen tvil om at digitale verktøy vil gjøre bransjen mer miljøvennlig og mer effektiv: Rett og slett rustet for fremtiden, bekrefter Labonnote. Uten digitale verktøy klarer vi ikke å løse morgendagens utfordringer, og hun sier at Big Data er nødvendig for å «ta hensyn til alt». – Derfor blir det veldig interessant å kunne kjøre prosesser for maskinlæring (ML) og kunstig intelligens (AI), for å undersøke mønstre og optimalisere, sier hun. Med nok data av god kvalitet, kjørt gjennom et strukturert system, kan analyser lages som gir nytte og konkret kunnskap. – De fleste er i dag opptatt av data, men det vi egentlig trenger er kunnskap, slik at vi kan ta bedre beslutninger. Verktøy for datadrevet beslutningsstøtte, er nødvendig for å kunne løse komplekse utfordringer, som kan gjøre byggebransjen «future-proof». Vi snakker da om både klima, miljø, produktivitet, helse med mer, tilføyer Labonnote. Men hun bekrefter at alt naturlig nok avhenger av økonomi. Det er derfor viktig å utvikle riktige digitale verktøy, for å forstå hele livssyklusen til et bygg. – For å få BAE-bransjen mer bærekraftig, trenger vi å endre forretningsmodeller. Slik at interessekonflikter ikke oppstår langs verdikjeden. En slik forandring vil ta tid, sier hun.

deling av informasjon og kunnskap i sine nettverk, sier Hansen. – Gjennom blogg og nyhetsbrev løfter vi gode eksempler til etterfølgelse. Vi er også i ferd med å etablere et partnerprogram for tjenesteleverandører i bransjen. Vi ønsker å koble verdikjeder og heve kompetansen. På sikt vil vi gjerne integrere tjenesteleverandører i vår plattform, sier Elin A. Hansen. >>

N o 3 2021

DIGITALISERING OG BÆREKRAFT –

107

108

– DIGITALISERING OG BÆREKRAFT

N o 3 2021

– For å få BAE-bransjen mer bærekraftig, trenger vi å endre forretningsmodeller. Slik at interessekonflikter ikke oppstår langs verdikjeden.

Nathalie Labonnote

N o 3 2021

DIGITALISERING OG BÆREKRAFT –

109

Å endre forretningsmodeller representerer en høy risiko: – De som er små, har ikke store nok økonomiske muskler for dette, og de som er større flytter seg sakte og har mangler smidige nok metoder. Det er viktig å huske på at i dag består rundt 90 prosent av Norges BAE-bedrifter, av færre enn 10 ansatte, legger hun til. Loopfront: Digitalt verktøy som skal fungere for alle faggrupper Så hvordan hjelper egentlig Loopfront bransjen med bedre digitalisering og bærekraft? Elin Hansen, sirkulær rådgiver og prosjektleder for det norske selskapet, forteller at materialer effektivt kan kartlegges i plattformen, som har samme navn som selskapet bak. – Ved å laste opp bilder og data direkte til en database. Man kan senere søke og filtrere basert på materialenes tekniske stand, muligheter for ombruk, eller andre relevante egenskaper. Systemet kan lage rapporter med beregnet potensiell gevinst av ombruk ved å legge til grunn vekt, pris og CO2-verdier for tilsvarende, nye produkter. Dette er data vi akkurat nå jobber med automatisert innhenting av, for å hjelpe kundene. All denne informasjonen skaper viktige beslutningsgrunnlag som også kan inngå i ulike bærekraftsrapporteringer, forteller Elin A. Hansen, som tidligere arbeidet i Statsbygg. Programvaren skal fungere nettopp slik som SINTEFs Nathalie Labonnote etterlyser: Anvendbart på tvers av faggrupper og nyttig for mange i bransjen. -– Arkitekter, rådgivende ingeniører, logistikkfirmaer, redesign-aktører og andre kan dessuten gis tilgang til plattformen, slik at informasjonsdeling og samhandling mellom leddene i verdikjeden forenkles, sier hun. I tillegg til at Loopfront tilbyr kundene en digital plattform, er de aktive med >>

110

– DIGITALISERING OG BÆREKRAFT

– Ved innkjøp av materialer må ombruk av produkter prioriteres foran nytt eller resirkulert.

Verktøy for mindre sløsing og mer sirkulær økonomi For å bli mer bærekraftig må bransjen bryte den tradisjonelle bruk-og-kast tankegangen og omstille seg til en sirkulær økonomi. – Ved innkjøp av materialer må ombruk av produkter prioriteres foran nytt eller resirkulert. Arealbehov må dessuten i langt større grad dekkes gjennom mer effektiv utnyttelse av eksisterende bygg, sier Hansen. Om det absolutt må bygges med nye byggematerialer, så må det velges materialer designet for fremtidig ombruk: Det vil si lett demonterbare. Men for å lykkes må oppdragsgiverne sette av mer tid og kompetanse for planlegging av ombruk, påpeker hun. Digitale markedsplasser og fysiske mellomlagre Skreddersydd ombruk av bygningsdeler krever at arkitekter har avklart tilgang på spesifikke materialer med gitte dimensjoner og egenskaper lang tid i forveien. – Markedet trenger derfor at det etableres fysiske mellomlagre for ombruksmaterialer, samt digitale markedsplasser der man kan finne materialer til rett tid, sier hun.

Digitalisering av materialer og prosesser er kritisk nødvendig for å få god informasjonsflyt i hele verdikjeden, forteller Elin Hansen. – Arkitekter må vite dimensjoner og utseende på materialer som de skal designe for nye prosjekter. Rådgivende ingeniører trenger teknisk dokumentasjon for å sikre samsvar med regelverk. Entreprenører trenger informasjon for å planlegge fremgangsmåte, fremdrift og kostnad for byggeprosessen. Spredte, interne ombruksrapporter i PDF og Excel er ikke lenger nok. Hele markedet trenger løpende oversikt og tilgang til materialer, sier hun. Digitalisering innebærer også at ulike digitale verktøy må begynne å «snakke sammen», presiserer prosjektlederen, som er helt enig med Nathalie Labonnotes betraktninger om hindre for dårlig, digital kommunikasjon. – Kartleggingsverktøy trenger dokumenter fra FDV-verktøy. Prosjektering for ombruk krever utveksling av data fra 3D-modeller. Estimater av priser og CO2-verdier kan effektiviseres gjennom automatisk datautveksling. Ulike markedsløsninger bør kunne synliggjøre hverandres materialer for å lette markedets materialsøk, sier Elin A. Hansen. /

N o 3 2021

Elin Hansen

- De mest bærekraftige byggene er allerede bygget!

Råmaterialer

Andre formål

Produksjon

Materialgjenvinning/ oppsirkulering

Nybygging

Bruk Ombruk

Ombrukskartlegging Restavfall

Rehabilitering/ riving

Illustrasjon: Grønn Byggallianse & Statsbygg 2021

I få land bygges det like mye nytt som i Norge. Det er en klimautfordring. Derfor må vi satse på en grønn, sirkulær økonomi. - Byggsektoren er en klimaversting med utrolige mengder avfall. Ufattelige 1,9 millioner tonn avfall i året, for å være eksakt. To tredjedeler av dette avfallet kommer fra riving og nybygg. Hovedsvaret på byggenæringens klimautfordring er gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. Og når vi må bygge nytt, kan en ombygging eller et tilbygg til den eksisterende bygning også være en løsning. Gjenbruk kan være mer krevende enn nybygg, og er ikke nødvendigvis rimeligere heller, men det er ofte et godt miljøvalg. Rehabilitering krever dessuten

langt mer spesialistkompetanse og gir grunnlag for å opprettholde etterspørsel etter kvaliﬁserte håndverkere her i landet. Avfallsmengdene fra byggebransjen må gå drastisk ned, og de materialene som rives må inngå i en bærekraftig, sirkulær økonomi der avfallet blir en ressurs som gjenbrukes. Statsbygg vil stille tøffere krav til ombruk og gjenbruk i årene som kommer.

Harald Vaagaasar Nikolaisen Administrerende direktør Statsbygg Foto: Statsbygg/Geir Anders Rybakken Ørslien

Marnar Bruk Royal er et norskprodusert trevirke av nordisk furu, med svært lang levetid. Det nordiske klimaet setter store krav til kvalitet, og våre kunder har en forventning om frihet til å skape et uttrykk som tilfører ønsket identitet til fasaden. Vi leverer kvalitetssikrede produkter og tilbyr samtidig et stort antall fargekombinasjoner som gir et unikt resultat. Transparente farger løfter frem spillet i treverket, og fremhever den naturlige følelsen som et kvalitetsprodukt fortjener.

Besøk oss på Bygg Reis Deg 20. – 23. oktober, eller ta turen innom House of Builders i Brobekkveien 107 B

N o 3 2021

MILJØ OG BÆREKRAFTIGE BYGNINGSMATERIALER –

113

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO DIVERSE

Stort potensial for bærekraftig materialbruk Det er et stort potensial for bærekraftig materialbruk om vi får forløst noen av barrierene med praktisk tilrettelegging, tydeligere regelverk og økonomisk støtte.

– Som miljørådgiver er jeg veldig lite opptatt av nye og fancy materialer, sier Una Myklebust Halvorsen, energi og miljørådgiver på store byggeprosjekter hos Asplan Viak AS. – Jeg mener at siste nytt innen bærekraftige bygningsmaterialer er sirkulære bygg. Jeg går sjelden inn i et byggeprosjekt og tenker, hvordan skal vi finne det siste nye innen byggematerialer. Men jeg er veldig interessert i å se på hvordan kan vi effektivisere bruken av dette materialet, hvordan kan vi velge en løsning som gjør at det er mulig å demontere og reparere det og eventuelt bruke det på ny. Utfordringer med vedlikehold, ombruk og hvor det havner i avfallskjeden, gjør Halvorsen skeptisk til nanomaterialer og kompositter. Med prefabrikkering stiller hun spørsmål ved avfallsreduksjon i produksjonen, oppussingsmuligheter og ombrukbarhet. Og selv om det jobbes med å utvikle nye typer betong, synes hun materialforbruket er alarmerende. – Jeg opplever at mange ser for seg materialproduksjon uten CO2-utslipp som den hellige gral, slik at vi kan fortsette å bruke så mye vi vil, sier Halvorsen, som har observert en tendens til å ville koble utslipp fra ressursbruk, så man kan fortsette ressursbruken. >>

Una Myklebust Halvorsen. Foto: Tormod Erevik Lea

114

– MILJØ OG BÆREKRAFTIGE BYGNINGSMATERIALER

Utfordringer – Hvis vi skal få til både reduksjon i ressurser og utslipp, så må vi bruke det vi har. Der har vi mange barrierer. Det krever økonomisk støtte og det krever praktisk tilrettelegging. Og der må myndighetene mye tydeligere på banen, oppfordrer Halvorsen. – Det er allerede sluppet ut store mengder CO2 for å bygge dagens

N o 3 2021

bygninger. De innebyggede materialene, med tilknyttet energibruk og utslipp, må tas vare på. Men det er fortsatt ikke krav til å registrere byggevarer fra bygg som skal rives. Det mangler også krav til å tilgjengeliggjøre dem gjennom en FINN for brukte byggematerialer, påpeker hun. I tillegg har bygninger fra de siste 50 årene utfordringer fordi de består av tegl murt med sement, plasstøpt betong og

N o 3 2021

MILJØ OG BÆREKRAFTIGE BYGNINGSMATERIALER –

materialer som er limt og sveiset sammen. Dette gjør dem svært lite demonterbare. – Vi må få mye større insentiver for å tilpasse og oppgradere eksisterende bygg. Halvorsen viser også til manglende dokumentasjon av nye byggevarer, som vil gjøre det vanskelig å ombruke også i fremtiden. GS1 Norway har, sammen med Statsbygg og andre toneangivende aktører, lansert en veileder for GTIN >>

115

Foto: Tormod Erevik Lea

116

– MILJØ OG BÆREKRAFTIGE BYGNINGSMATERIALER

for å bedre dokumentasjon og sporbarhet av byggevarer, men dette er fortsatt ikke noe krav. Stor interesse – Myndighetene må mye tydeligere på banen og tilrettelegge og støtte, mener Halvorsen, for ombruk og ombrukbarhet er kostnadsdrivende. I ny TEK kommer et forsterket punkt om ombrukbarhet som hun likevel mener er altfor svakt. Heller ikke kravet om klimagassregnskap for større byggeprosjekter, hvor man kan omfordele mellom materialer og energi, finner hun strengt nok. Det foreslåtte kravet til klimagassregnskap av byggematerialer har heller ikke med kjellerarbeider, utgraving og massehåndtering, og her er det store utslipp tilknyttet utgraving og transport. – I tillegg forsvinner jo ikke de massene vi kjører bort, de deponeres i økosystemer, påpeker hun. Regjeringens unntak fra CE-merking ved omsetning av brukte byggevarer produsert før 2013 og endringene i DOK som er ute på høring nå, er derimot positivt. Ombruk betinger også trygg og god mellomlagring og koordinering mellom nybygg og riveprosjekter. – Her er det egentlig – opplever jeg – en ganske stor interesse fra bransjen selv om å få til noe. Men vi stanger litt mot dette praktisk-økonomiske taket, sånn som det er nå. Får vi forløst noen av de barrierene der, så kan vi få til masse bærekraftig materialbruk, avslutter Halvorsen.

N o 3 2021

Mer bevegelse – Det er noen utfordringer knyttet til dette med å bruke bygningsprodukter på nytt, og det jobbes det med både på EU-nivå og på norsk side, sier Hans Olaf Delviken, fagleder for bygg og anlegg i Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØ) anskaffelsesdivisjon. Det nye er en sterk driv fra EU, som gir mer bevegelse. Og i Norsk handlingsplan for byggavfall (NHP) jobbes det nå mye mer med sirkulærøkonomi, ombruk og tilrettelegging for senere ombruk. – Det vi tenker er viktig når man bygger nytt, er å systematisere og innhente god dokumentasjon på bygget, forteller han, så man vet hva man kan gjenbruke. – Her er det viktig at de store aktørene tør å gå foran og vise vei. Vi trenger praktiske eksempler på hva som er mulig når vi skal veilede om regelverk og muligheter. Logistikk og marked – Det må være en logistikk på plass for brukte bygningsprodukter og et marked som kjøper og selger slike produkter. Vi ser at noen av de større aktørene har prøvd seg på dette, og jeg tenker at vi kommer kanskje til å se mer av at man tar inn igjen brukte produkter inn i sin egen infrastruktur, tror Delviken. Det er også klart at optimalisering og standardisering i produksjon reduserer svinn. – Det krever jo da en enorm digitalisering og at alt er godt prosjektert og gjennomtenkt, og at brukerne har vært godt med inne i tidlig fase, understreker han. >>

– Det er noen utfordringer knyttet til dette med å bruke bygningsprodukter på nytt, og det jobbes det med både på EU-nivå og på norsk side.

Hans Olaf Delviken

N o 3 2021

MILJØ OG BÆREKRAFTIGE BYGNINGSMATERIALER –

117

Hans Olaf Delviken. Foto: Erik Burås/Fremtidens Byggenæring

118

– MILJØ OG BÆREKRAFTIGE BYGNINGSMATERIALER

– Og her skjer det jo mye for tiden. Vi for vår del jobber med å digitalisere innkjøpsprosessene.

laget et verktøy, forteller Delviken, hvor en stor brukergruppe har deltatt for å ivareta brukerperspektivet best mulig.

Innkjøp – I offentlige anskaffelser skal du minimere miljøbelastninger og fremme klimaløsninger, det går helt tydelig frem av loven, sier Delviken. For å gjøre miljøvennlige og innovative innkjøp kan man ta utgangspunkt i behovet og åpne opp for nye løsninger og måter å gjøre ting på. Det kan bety andre leverandører eller å revurdere funksjoner: kjøpe, lease eller leie, eller hva med flerbruk? – Hvorfor skal kontorlokaler med møterom stå tomme på kveldstid, spør han. Kriterieveiviseren, som er under oppdatering, skal gjøre det lettere å ivareta miljø ved innkjøp. «Smørbrødlisten» her gjør at oppdragsgivere slipper å utarbeide egne kriterier. – Nå driver vi med å lage nye krav til klimagassutslipp fra materialbruk. Vi har

Næringsutvikling – Vi prøver jo å kaste oss inn i spennende prosjekter i viktige segmenter der vi ser at overføringsverdien kan være stor, sier Delviken. – I handlingsplanen vi har lansert om grønne innovative innkjøp, viser vi hvor det er viktig å se på nærings- og utviklingsperspektivet i lav- og nullutslippsløsninger, sirkulærøkonomi med mere. Vi kan få en spin-off effekt av å trigge utvikling, påpeker han. For små virksomheter kan utvikling være tøft, da det krever mye endring, men ved å stimulere dem så de blir mer fremoverlente, kan det bidra til økt grønn konkurransekraft. – Vi tror også at presiseringer i det byggtekniske regelverket vil bidra til at risikoen reduseres. Dette vil stimulere og booste sirkulærøkonomien, avslutter Delviken. /

N o 3 2021

LEKKASJESIKRING SOM ER BRA FOR ØKONOMI, HELSE OG MILJØ

I fremtiden bør lekkasjesikring bli like vanlige som det er med jordfeilbrytere i norske hjem. Vannskaden koster enorme summer helt unødvendig. Ifølge VASK statistikken utgjør vannskader nærmere 5 milliarder norske kroner hvert år.

Lekkasjesikring bra for miljøet

Lekkasjesesikring bra for helsen

Bygg- og anleggssektoren står for om lag en sjettedel av Norges klimapåvirkning og rammer igjen mange andre sektorer. Derfor må bygg- og anleggssektoren endres og bli mer bærekraftig. Ambisjonen må være å arbeide bærekraftig på alle måter for å redusere klimapåvirkningen. Den mest bærekraftige konstruksjonen er det som gir boliger som kan stå i hundrevis av år. Det er bærekraftig både fra et miljø- og klimaperspektiv og fra et økonomisk perspektiv.

Mange opplever en sammenheng mellom ulike symptomer og innemiljøet de befinner seg i. Vanlig er symptomer er respirasjonsirritasjon, hodepine, tretthet og hudproblemer, som også ses under en rekke andre forhold. Ifølge FHI er det oppdaget fuktproblemer som kan medføre helseskader i 3 av 10 boliger. Mer fuktighet enn normalt innendørs fører ofte til vekst av mugg og/eller bakterier. WHO har vurdert at det er "tilstrekkelig bevis" for forholdet mellom fuktighet/mugg og tilstedeværelse av luftveissymptomer.

Vannskadene er en sterk negativ bidragsyter knyttet til klimagassutslipp med tanke på erstatning av friske bygningsmaterialer og øker mengden bygge- og rivningsavfall. Installasjon av lekkasjestopper reduserer omfanget av vannskader og bidrar til å forbedre miljøet og oppnå bærekraftig konstruksjon.

Det er også sammenhenger mellom fuktighet/mugg og forverring av astma hos både barn og voksne, samt med økt forekomst av luftveisinfeksjoner hos barn. I tillegg anses det å være "noen bevis" for forholdet mellom fuktighet / mugg og allergisk rhinitt og nye tilfeller av astma hos barn. Lekkasjestoppere bidrar til å redusere vannskader, som igjen forhindrer helseproblemer for de som bor i bygningene.

Vannskader har negative effekter på miljøet og bærekraften i landets bygninger, da store deler kan bli revet ut av bygningen etter en vannskade og vil bli erstattet med nye produkter.

DIBK har normer for utforming av bygninger slik at fuktighet ikke forårsaker skade som kan påvirke menneskers hygiene og helse. Barn regnes som mer følsomme for luftveisproblemer enn voksne.

Ifølge SINTEF kunne om lag 30 prosent av alle vannskader vært unngått dersom det var installert lekkasjesikring i alle kjøkken, bad, vaskerom og WC rom. Finansnorge sin VASK statistikk påpeker at fukt og lekkasjer i bygninger er en kostbar historie, og at en viktig årsak til dette er vannrør som lekker. I tillegg til at vannskader koster enorme penger, kan det føre til helseproblemer til de som oppholder seg i bygningene og påvirke negativt på bærekraft og miljø.

Les mer på waterguard.no

Waterguard Smart Stop

Har du digitalisert din byggeprosess? Vi har utviklet BIM innholdspakker for VA og VVS spesielt tilpasset det norske markedet.

Vi forstår dine utfordringer, og det konstante presset med å redusere tid og kostnader, uten å gå på bekostning av kvalitet. Wavin ønsker derfor å bli en pålitelig partner i en tidlig fase av byggeprosessen. Med et komplett sett av design- og kalkulasjonsverktøy sammen med prefabrikasjon, hjelper vi deg å identifisere feil på forhånd, og lar deg levere prosjekter raskere. For oss betyr det å effektivisere byggeprosessen gjennom bygningsinformasjon modellering- BIM.

Ved å bruke leverandørspesifikke BIM objekter kan arkitekter, ingeniører og designere får en nøyaktig “As-built” modell av ett byggverk, med riktige produktegenskaper og dokumentasjon som alle involverte parter i byggeprosjekt har tilgang til. Korrekt materialliste som er klart til bestilling hjelper deg å unngå overbestilling, redusere avfall på byggeplassen og skaper en nøyaktig fremdriftsplan.

Lag komplette modellbaserte design med Wavin BIM revit pakker og 3D CAD tegninger som inneholder utskiftbar og sporbar informasjon, som varer hele prosjektets levetid.

N o 3 2021

BIM –

121

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

BIM: Kan bygge det som faktisk er planlagt Bruk av BIM kan gi mange fordeler, og her har benyttelsesgraden mye å si. BIM får også konsekvenser for kontrakter, hvor det er viktig å være bevisst og avklare forholdene på forhånd.

BIM-filosof og foredragsholder Diderik Haug snakker varmt om fordelene med BIM, som å kutte kostnader og å bygge bedre bygg, som også øker byggenes verdi. Som 3D modell kan BIM også gi bedre forståelse for brukerne av bygget av hva som faktisk planlegges. Videre gir en 3D modell også bedre forståelse av infrastruktur under bakken. Og i tillegg til informasjon om hvert enkelt objekt, har man eksakt informasjon om plassering i forhold til andre objekter. – Hvorfor skal vi ikke planlegge i tre dimensjoner når vi tross alt bygger i tre dimensjoner, spør han. – Geometrien er jo selvfølgelig interessant og gir stor og rask nytte, ikke minst gjennom forståelsen, mindre feil og riktigere bygg. Men når du begynner å prosessere informasjonen, og bruke datakraft, da begynner man å virkelig kutte kostnader. Datamaskinen finner da ikke bare feil og avvik, den foreslår gode løsninger, sier Haug. – Det som virkelig er arvesølvet i de aller, aller fleste bedrifter, det er erfaringene, kunnskapen og dataene om hva de har gjort, slår han fast. Alt dette kan du finne i eller via BIM-en, som dermed gir innsyn i prosesser, resultater og kunnskap, så du kan planlegge bedre og finne bedre løsninger for fremtiden. Får vi det som er planlagt? – En av de største svøpene med kontrahering i det offentlige er at de nesten alltid kontraherer billigste anbyder, hevder >> Reidar Lunde og Diderik Haug

122

Haug, og da er det spørsmål om anbyder har råd til å gjøre jobben og vil ha fokus på å bygge optimalt. – En av de store utfordringene vi har, er dårlig planlegging av uerfarne planleggere og entreprenører som ikke bygger det som er planlagt, fortsetter han. Haug har holdt foredrag over hele den vestlige verden, men har til gode å finne deltakere som har sett «as built» tegninger som er lik det som er bygget. – Har vi da fått et bygg som er det vi bestilte, spør han. Under prosjekteringen med BIM vil imidlertid regelsjekkere si fra om man prøver å få til noe som ikke vil fungere. Videre, når det gjelder FDVdokumentasjon, blir informasjonen tilgjengelig i den digitale tvillingen. Da er det lettere å ta beslutninger, bestille reservedeler, bygge om eller resirkulere materialer senere. Behov for åpne formater Informasjonen som legges inn i modellen av forskjellige aktører, legges inn via deres programvare som snakker sitt eget «språk». – Derfor ønsker vi at all utveksling av informasjon skal foregå på åpne formater, understreker Haug, slik at programmene kan forstå hverandre. Når det gjelder rettigheter, ansvar og eierskap mener Haug dette burde standardiseres og at det må lages et offentlig regelverk. Kan unngå sløsing – Hvis vi kan bygge billigere gjennom å bygge riktigere, gjennom å bygge bedre, kreere mer «value for money», hvis vi kan prosessere mer i forkant av hva vi bygger, hvis vi kan klare å planlegge bedre, så blir byggene billigere eller bedre eller begge deler, sier Haug. Og i valg av materialer kan man lettere kalkulere klimapåvirkning og velge bedre løsninger. – Man kan lage digitale sjekkere som kontrollerer sånne ting, forklarer han. – Noen har fortalt meg at all informasjon i et byggeprosjekt blir lagt inn syv ganger. En ting er at alt dette koster penger, fortsetter Haug, men det øker også sannsynligheten for feil og betyr sløsing med tid og ressurser – som BIM kan spare en for. >>

– BIM

N o 3 2021

BIM –

123

124

– BIM

Videre kan man skanne et bygg i produksjon og sammenligne med BIM-en, slik at man får et korrekt og oppdatert fremdriftsbilde som også fanger opp avvik. Avslutningsvis minner Haug om at ved tildeling av kontrakter bør man sikre at tilbyderne faktisk har kunnskap, vilje, evne og utstyr til å nyttiggjøre seg de digitale modellene slik at bygget blir bedre enn uten. Rettslige aspekter BIM vil ha innvirkning på kontrakter. Her understreker Reidar Lunde, advokat MNA hos COWI AS, viktigheten av å avklare hvilke prosjekteringsverktøy som skal benyttes og hvilke formater som skal leveres. – Der er det jo et sentralt skille mellom det man kaller åpne for mater og lukkede formater, påpeker han. – Skal bransjen kunne bruke dette til det fulle, så bør det være åpne formater og dataene må kunne brukes på tvers av ulike verktøy og på tvers av ulike formål, mener Lunde. Så er det spørsmål om man i tillegg ønsker de lukkede eller proprietære formatene, som den prosjekterende har utarbeidet BIM-modellen i. Formål og rang Ved kontraktsinngåelse med prosjekterende aktører og utførende entreprenør må man være bevisst i hvilken grad de skal benytte BIM, og hvorvidt

N o 3 2021

BIM-modellen skal benyttes senere i drift, vedlikehold og eventuell ombygging. – I alle disse stadiene er man avhengig av å sette krav til hva leveransen skal være fra de ulike aktørene for å sitte igjen med noe man kan anvende, understreker Lunde. – Ved å definere opp så tidlig som mulig hvilket formål man har med BIM-modellen og hvilken informasjon som skal finnes i denne, så tror jeg man kan få mer ut av det. Da kan man stille klare krav til hva prosjekterende skal levere som igjen er avgjørende for hva entreprenøren får av informasjon til sin utførelse. I siste omgang er dette avgjørende for hva byggherren sitter igjen med ved prosjektets avslutning. Dette gir kontraktuelt en ryddig prosess, slår han fast. En annen problemstilling gjelder rang mellom informasjonsbærerne (underlagene) i kontrakten. Hvilken rang skal BIM-modellen ha, og hva om det er ulikhet mellom tegning og BIM-modell eller beskrivelsestekst og BIM-modell? – Dette må man ha et bevist forhold til og sørge for en tydelig regulering av. Kommunikasjon og lagring Når flere aktører samarbeider i en BIM-modell, er det en ny måte å kommunisere på som også er litt fremmed kontraktuelt, ifølge Lunde. RIF og Arkitektbedriftene har utarbeidet et nytt kontraktstillegg for BIM-leveranser, hvor løsningen er at >>

– En av de store utfordringene vi har, er dårlig planlegging av uerfarne planleggere og entreprenører som ikke bygger det som er planlagt.

Diderik Haug

N o 3 2021

BIM –

125

126

– BIM

N o 3 2021

– Skal bransjen kunne bruke dette til det fulle, så bør det være åpne formater og dataene må kunne brukes på tvers av ulike verktøy og på tvers av ulike formål.

Reidar Lunde

mer formell dialog om kontrakt, endringer og ansvar fortsatt skjer på mer tradisjonelle måte, noe han mener er fornuftig: – At ikke all kontraktuell dialog foregår gjennom disse verktøyene fordi det kan være mindre sporbart, kanskje vanskeligere å få tak i i etterkant, og det kan være uklarhet rundt oppbevaring. Og når det gjelder bruk av skytjenester og software tror Lunde det blant annet kan oppstå spørsmål om rettigheter, oppbevaring og tilgang. – Der er det jo sikkerhetskrav, og det er mange aktører som har ganske strenge krav til hvor disse modellene kan befinne seg. Rettigheter og ansvar – I de tradisjonelle prosjekteringskontraktene har byggherre eller oppdragsgiver en bruksrett til det som blir prosjektert, påpeker Lunde. Bruksrett betyr at oppdragsgiver kan bruke BIM-modellen til å bygge bygget pluss til drift og vedlikehold, men ikke til å bygge et lignende bygg eller å videreutvikle modellen til annet bruk. Eiendomsretten forblir hos de prosjekterende.

– Men det ser vi jo i veldig stor grad at det endres på i mange kontrakter nå, og at byggherrene sikrer seg såkalt ”alle rettigheter” til prosjekteringsmaterialet, forteller han. – Her er det nok en del problemstillinger partene ikke har tenkt fullt igjennom og hvor man må finne ut av hvordan dette kan løses. Hvis man snakker om det åpne IFC formatet, så er nok dette i begrenset grad et problem, for da forsvinner ofte en del av denne «smartheten» … på disse tekniske objektene. Når man konverterer dette fra det lukkede formatet man har arbeidet i over til dette åpne formatet, så får man tilgang til en mer «ren fil» hvor det ikke i så stor grad ligger denne type problematisk informasjon, forklarer Lunde. – [Og] hva har man egentlig ansvar for av feil og hvem har ansvar for hvilke deler av disse modellene når det kanskje er flere som jobber sammen inni de også? – Jeg tror det viktige fremover er at man sørger for å få felles standardisering både av ytelse og prosesser, og at den kontraktuelle reguleringen i standardkontraktene kommer up-to-date på dagens situasjon, avslutter han. /

proresult ARBEIDSHVERDAGEN GJORT SMARTERE OG ENKLERE

D03-11

Prosjektstyring gjort enkelt. Digitaliser dine byggprosjekt med Fonn. Fonn har en stor verdi for effektiv samhandling i byggeprosjektene Hilde Skar, Kvalitetsdirektør, BoligPartner Vi har samlet alt av dokumentasjon i byggprosjektene i Fonn Siri White Prosjektsjef, Hallgruppen Prøv Fonn gratis

www.fonn.io hello@fonn.io +47 94 81 23 12

Skap ditt eget flotte uttrykk. Prøv vårt splitter nye digitale verktøy. Her kan du lett og enkelt leke med våre mange profiler, farger og blandinger i både loddrett og vannrett uttrykk.

MØT OSS PÅ BYGG REIS DEG 2021 Du finner oss på stand hall D – D04-29 Prøv konfiguratoren! Bruk telefonen til å ta et bilde av QR-koden eller besøk superwood.no

Tre ER verdens beste byggemateriale – hvis det behandles på best mulig måte. Det tror vi på hos Superwood. Vi ble født ut av ønsket om å skape noe som ikke eksisterte tidligere – en prosessteknologi og et anlegg som kan gjennomimpregnere grantre. Et holdbart og miljøvennlig alternativ til tradisjonell vakuum- og trykkimpregnering. Uten tungmetaller og med minimal bruk av impregneringsmiddel. Vi har skapt et bord som er vakkert, bærekraftig og holdbart. Derfor sier vi: Superwood – Verdens Beste Bord!

Verdens Beste Bord

N o 3 2021

ARKITEKTUR OG DIGITALISERING –

129

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Ser slutten på timefaktureringen Nye verktøy tvinger frem en ny byggenæring, mener Knut Ramstad. Bli med på teknologilederens reise inn i fremtiden.

– I dag skjer det så mye at vi må være ydmyke. Fysiker og Nobelprisvinner Richard Feynman sa at «Hvis du tror du forstår kvantemekanikk, forstår du den ikke». Jeg vil påstå at hvis du tror du til fulle forstår teknologiutviklingen, har du ikke forstått den. Det er umulig å ha hele oversikten. Knut Ramstad er teknologileder i Nordic — Office of Architecture, med et professorat på NTNU, ved institutt for arkitektur og planlegging. Nordic er et av Nordens største arkitektkontorer, med base i Oslo og kontorer i København og Reykjavik. Ramstad mener vi går fra informasjonsalder til forsterket virkelighet. – Det kommer en dag hvor vi ikke lenger søker informasjon. Den får du direkte – dersom du ønsker den. På en byggeplass betyr det fravær av overraskelser. De skal ikke forekomme. All tilgjengelig informasjon skal distribueres. Videre kan publikum vite hvordan et nytt bygg vil se ut, der de er, ved hjelp av augmented reality (AR)-skyløsninger. Lønn som fortjent – Lavere kostnader og betydelig utvikling i robotikk og sensorteknologi vil gi oss maskiner som utfører arbeid som er risikabelt, tungt eller rutinepreget. For arkitektene betyr dette tettere kontakt med byggeplassen; autonome droner skanner og registrerer avvik fra luft og roboter foretar registrering inne i byggene. – Utvikling av nye artificial intelligence (AI)-baserte verktøy betyr også at rådgivere må endre deres forretningsmodeller; fra fakturering av medgått tid til honorering av verdiskapning og informasjon levert. >> Knut Ramstad

130

– ARKITEKTUR OG DIGITALISERING

N o 3 2021

– Vi ser bygg som har stått i 30 år, hvor folk plukker ned fasadene. Slikt kan vi ikke fortsette med. Telegrafen er et eksempel på vellykket ombruk.

Knut Ramstad

N o 3 2021

ARKITEKTUR OG DIGITALISERING –

131

132

– ARKITEKTUR OG DIGITALISERING

Satser på transparens og begeistring Samtidig er norske arkitekter, planleggere og rådgivere langt fremme i internasjonal målestokk, ifølge Ramstad. – Det er i tverrfaglig samarbeid magien ofte oppstår; vi er så heldige å være er en del av et utrolig vitalt innovasjonssamarbeid med Norconsult, dette er fantastisk inspirerende og verdifullt. I Norden jobber vi aktivt med å involvere og skape begeistring, og dermed godt eierskap. Det gjør vi ved å kommunisere helt åpent. I så måte er verktøy som virtual reality (VR) helt uovertruffent, fordi vi begrenser tolkningsrommet eller abstraksjoner. Slike abstraksjoner medfører feil og misforståelser. Det gir igjen økte kostnader. – God visualisering gir effektivisering. Det demper også konfliktnivå. Store byutviklingsprosjekter vil forhåpentligvis i fremtiden ha en digital arena, med full transparens. Det vil si at vi har en digital visningsarena, som gir folk mulighet til å la seg omslutte av modellene. Da unngår vi disse teoretiske diskusjonene om skala, siktlinjer og andre ting. Det blir åpenbart for alle hvordan dette blir, og vi får et felles, tverrfaglig samlingspunkt der vi kan diskutere prosjektet.

N o 3 2021

Ombruk blir viktigere – Vi ser bygg som har stått i 30 år, hvor folk plukker ned fasadene. Slikt kan vi ikke fortsette med. Telegrafen er et eksempel på vellykket ombruk. Vi samarbeidet med Kima i det prosjektet, og vi har lykkes med å skape topp moderne kontorer i en fantasisk flott bygning. Materialkvaliteten i det originale bygget er fantastisk, og deler av det er også fredet. Nå har bygget en veldig lang levetid foran seg, og det er også så fleksibelt at vi kan ha moderne møterom, auditorier og mye annet i et bygg fra 1924. Dette kommer vi til å se stadig mer av. Vi tar vare på bygg på en helt annen, mer nennsom måte. Billigere i drift Rasjonell bygging blir bare viktigere fremover, både med tanke på miljø og kostnader, mener Ramstad. Det gjør at arkitektene fremover i økende grad vil jobbe med komponenter. De tegner altså komponenter med tanke på et helt livsløp. – Vi må i større grad jobbe med design for produksjonslinjen, og utvikle løsninger for modularisering og prefabrikasjon og i design for produksjon og montasje – i faget kjent som DfMa. >>

– Om ti år er mange kommuner arealnøytrale, og det er stor oppmerksomhet rundt naturtap. De brutale hytteutbyggingenes tid forbi. Både markedet og myndigheter vil kreve en helt annenstedsog terrengtilpasning.

Knut Ramstad

N o 3 2021

ARKITEKTUR OG DIGITALISERING –

133

134

– ARKITEKTUR OG DIGITALISERING

– Tidligere hadde vi en mester- og svenneløsning. Dette prinsippet viderefører vi med interne, analoge prosesser for erfaringsoverføring. Utover dette kan vi være digitale; i dag kan vi lagre mye annen relevant kunnskap i felles databanker. I tillegg til byggeprosessen, gir dette også store muligheter innen drift og vedlikehold. Industribedrifter som Elkem bruker AR i virtuelle befaringer, ekspertstøtte, fjernsupport og som en neste generasjons kontrollrom. En person med AR-briller er den eneste som trenger å være fysisk til stede på en befaring. BIM-modellen eller andre relevante data vises i sanntid over video. Det gir enorme muligheter og store besparelser. Tegner med tanke på fremtiden – Bærekraft må gjennomsyre alt vi gjør, og teknologien må støtte opp under det. Vi har vært gjennom en periode med ”starchitects” og spektakulære prosjekter. Den tiden er heldigvis forbi. Fremover driver vi ressursforvaltning på en helt annen måte. Vi må vise ansvarlighet i bruk

N o 3 2021

av natur- og materialressurser. Det er allerede en helt annen bevissthet rundt disse tingene. Det er byggenæringens store utfordring. – Om ti år er mange kommuner arealnøytrale, og det er stor oppmerksomhet rundt naturtap. De brutale hytteutbyggingenes tid forbi. Både markedet og myndigheter vil kreve en helt annen steds- og terrengtilpasning. Planleggere og arkitekter vil bruke reality capture i prosessen for å prosjektere infrastruktur og bygningsmasse. Kostnadsnivå på både maskin- og programvare for bakke- og luft-fotogrammetri vil synke betydelig. – Arkitekten har i dette perspektivet en unik posisjon, for det er ingen andre som forvalter helheten i byggeprosjektet på tilsvarende måte. I Nordic streber vi etter å bygge med høy kvalitet, med tanke på et lengre livsløp. Vi designer med tanke på en fremtidig endring. Tegner vi i dag et kontorbygg, jobber vi inn en fleksibilitet som gjør at bygget kan ha en helt annen bruk, og helt andre brukere, på lengre sikt. /

Vi definerer fremtidens bygg

Byggherre Aker Property Group / Illustrasjoner Aker Tech House: Wingårdhs

ERICHSEN & HORGEN har i over 90 år vært opptatt av å skape rom der mennesker trives. Faktisk, til den dag i dag, så tror vi på at vår rolle i samfunnet er å være med på å definere morgendagens bygg. Bygg som gir rom for menneskelig utvikling, som ivaretar og forbedrer livskvaliteten, og som representerer fremtidens boliger, arbeidsplasser og institusjoner. erichsen-horgen.no

BEWI Byggesystem Lavenergihus etter byggekloss-prinsippet, den absolutt enkleste veien til et nytt bolighus, fritidsbolig, industribygg, svømmebasseng etc. Med BEWI Byggesystem er alt mulig!

Egenskaper: • Miljøvennlig • Permanent, isolerende forskaling • Kort byggetid • Flatpakkede elementer = lavere transportkostnad = markedes mest miljøvennlig byggesystem • Fleksibel betongkjerne. • De innstøpte ”spikerslagene” gjør festing av kledning/fasade/bygningsplater enklere

• Ingen kuldebroer i konstruksjonen • Alle produkter som lagervare = kort leveringstid • Rask, landsdekkende distribusjon • Lett å bygge med • Tåler høyt støpetrykk • Spesialtilpasset støttesystem • Element størrelse 600x1200 mm = 0,72 kvm

MARKEDETS MEST FLEKSIBLE BYGGESYSTEM An initiative from BEWI

bewi.com

N o 3 2021

INNEKLIMA –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Inneklima i skyggen av energieffektivisering? Inneklimaekspert hos Norconsult, Arne Pihl Bordi, er ikke enig i at energieffektivisering av boliger gir dårlig inneklima. Men NAAFs Kai Gustavsen mener nye boliger ofte har et reelt inneklimaproblem.

Knut Helge Sandli og Arne Pihl Bord

137

138

– Jeg drister meg til å si at energisparing gir bedre inneklima. Det er fordi alt av nye boliger har balansert ventilasjon med varmegjenvinning. I tillegg har små ventilasjonsanlegg, for eneboliger og leilighetsmontasje, fått effektive varmegjenvinnere. Da brukes minimalt med energi på å varme opp friskluften vi tilfører, sier Bordi, høgskoleingeniør, VVS Inneklimateknikk hos Norconsult. Bygger etter minimumskrav Han forteller at det atmosfæriske innemiljøet (selve innelufta) består av alle forurensningene vi mennesker bringer inn: Avgassing fra byggematerialer, møbler, ulike gjenstander innendørs og aktiviteten i bygget. – Slik som pusting, svetting, dusjing, matlaging, klesvask og sopp- og råteskader. Likevel skal standard ventilasjon etter TEK17, kunne fjerne normale mengder med forurensninger. DiBK er likevel tydelige på at kravene til ventilasjonsluftmengder er minimumskrav, sier han. Dessverre er det ofte minimumskravene i TEK17 som blir benyttet, og mange i bransjen mener at oppgitte minimumsluftemengder, i veiledning til TEK17 for avtrekk på kjøkken, er for lave. – Dette pekte vi på i utredning av ventilasjon i boliger for DiBK i november 2020. Der tok vi også opp forhold slik som plassering av kjøkkenhetter og avtrekksventiler, sier han. >>

– INNEKLIMA

N o 3 2021

INNEKLIMA –

139

– I mine øyne har boligbrukerne større utfordringer enn utbyggerne. Til tross for lavere luftmengder i boliger enn i yrkesbygg, er det ikke mange klager på luftmengder.

Arne Pihl Bordi

140

– INNEKLIMA

N o 3 2021

Kai Gustavsen

N o 3 2021

INNEKLIMA –

141

Lite kontroll på «alt vi tar inn i boligene» Avgassing fra bygningsmaterialer har bransjen fått ganske god kontroll med, sier Arne Pihl Bordi. Men hva vi selv tar inn i boligene av møbler, gjenstander og utstyr har prosjektørene lite kontroll på. – Det er heller ingen forskrifter som regulerer hvordan du skal bruke boligen din. Heldigvis. Her er det ofte snakk om riktig bruk av boligen: Problemer vil oppstå når lufteluker stenges eller ventilasjon skrus av. Forurensninger på grunn av flere personer enn ventilasjonen er dimensjonert for, eller mye klestørking inne, gir et ekstra behov for lufting, sier han. Han påpeker at utelufttilstanden en del steder er uegnet for vinduslufting, på grunn av støy og dårlig luftkvalitet. – Da har man ikke samme mulighet til å ha forhøyet forurensning fra aktiviteter inne, og samtidig oppnå et godt inneklima, sier han. Kvaliteten på inneklimaet i eldre boliger, varierer sterkt, og i eldre boliger uten balansert ventilasjon, er det fristende å stenge igjen friskluftventilene. – Enten fordi det trekker fra dem, eller fordi man er redd for høye strømregninger.

Selv om emisjoner fra byggevarer var høyere tidligere, vil de gjerne være «ferdig emitterte» i dag, sier Bordi. Utfordring ved rehabilitering vil ofte være å finne føringsveier for kanaler, plass til ventilasjonsaggregater og å få til gode luftinntaksplasseringer. – Mye er løsbart om VVS-rådgiver, arkitekt og byggherre har et felles mål om gode løsninger og et godt inneklima, sier han. Ulike forventninger og vagt regelverk Hvordan står det til med inneklimaet i Norge i 2021? Hva er utfordringene utbyggere har fremover? – I mine øyne har boligbrukerne større utfordringer enn utbyggerne. Til tross for lavere luftmengder i boliger enn i yrkesbygg, er det ikke mange klager på luftmengder, sier Arne Pihl Bordi. Han forklarer at gjennom utredningsarbeidet for DiBK høsten 2020, var Norconsult i kontakt med flere ventilasjonsentreprenører og ventilasjonsleverandører. De kommenterte at det ikke var mye klager relatert til luftmengder. – Klagene går mest av alt på overtemperaturer. Mange synes gjerne det er for varmt når det blir over 24 °C inne. Her er det stort forventningsavvik mellom boligbrukere og utbyggere, ytterligere komplisert av et vagt regelverk, sier Bordi. Forskriftsteksten i TEK17 §13-4 sier at: «Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensynet til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt bruk» og Bustadoppføringslovas §7 sier at: «Entreprenøren skal utføre arbeidet på fagleg godt vis og elles vareta forbrukarens interesser og omsynet til miljøet med tilbørleg omsut.» – Forskriften har gode intensjoner, men få håndfaste krav som kan måle om en leilighet er så varm på sommeren som beboeren mener den er. TEK17s diffuse tekst «noe høyere enn 26 °C i korte perioder», avviker ofte med folks forventninger til kvalitetene i en ny bolig i 2021, sier han. Mer behov for kjøling Med klimaendringene får vi også i Norge lengre varmeperioder. Løser vi det med at boligbrukere må tolerere enda mer varme innendørs? – Kanskje må entreprenører være flinkere til å selge inn svalende løsninger som solavskjerming, kjøling med frikjøling fra eksempelvis geobrønner? Sier Arne Pihl Bordi. >>

142

– INNEKLIMA

Men hva med bærekraften: Skal vi bruke energi på å kjøle ned byggene våre? Spør inneklimaeksperten hos Norconsult. – Vi ser at elektrobutikkene selger romkjølere i «bøtter og spann» om sommeren, så ønsket om et svalt soverom er der. Ettermontert kjøling bruker ikke mindre energi enn integrerte løsninger utbygger har inkludert. Snarere tvert imot, sier Bordi. NAAF får 500 årlige henvendelser Kai Gustavsen, fagsjef for inneklima, HMS og miljørettet helsevern hos Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), sier de hvert år får over 500 henvendelser fra boligeiere, leietakere, studenter og ansatte i bedrifter som opplever at inneklimaet gjør dem syke.

N o 3 2021

– Utfordringen er at ventilasjonsanlegg ofte er vanskelige å bruke riktig. Energieffektive boliger kan bli for varme, for tette og ha veldig lav luftfuktighet. Da øker mengdene med svevestøv innendørs, han. Han etterlyser mer kompetanse hos entreprenører om hvordan inneklimaet optimaliseres av boligbrukeren. – Kapittel 13 i TEK17 om inneklima og helse, må alltid etterleves av entreprenørene. Å tilby brukervennlig drift av alle boligens tekniske anlegg er omdømmebyggende for en moderne boligutbygger. En forenklet FVD-veiledning som også går på oppvarmingskilder og ventilasjonsanlegg bør nok deles ut til boligeiere mye oftere, sier Gustavsen. /

BOEN Sportsgulv

Hva er din arena?

Et slitesterkt og vakkert gulv er hjertet i enhver sports- og fritidsarena. I BOEN er vi opptatt av å lage tregulv som passer de spesifikke aktivitetene og behovene som trengs. Våre flateelastiske gulv er i samsvar med den europeiske standarden EN14904. Vi finner den beste gulvløsningen som gir optimal ytelse for dine behov!

Idrettshøyskolen i Oslo har lagt 757 m2 med Arenaflex Stadium i Ask i sportshallene sine, i tillegg til 200 m2 med Boflex sportsgulv i Aerobic rommet.

Arenaflex Stadium

Boflex Stadium

boensport.com

Miljødokumenterte vinduer og skyvedører

ØMERKE ILJ T M

Besøk oss på Bygg Reis Deg

144

– INNEKLIMA

N o 3 2021

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Skjerpede energikrav har positive effekter Knut Helge Sandli, senioringeniør hos Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), er tydelig på at energikravene som ble skjerpet i 2016, har vært positive for helse og inneklima.

– Det førende prinsippet ved endring av energikrav for bygg, er at endringen ikke skal skje på bekostning av redusert inneklimakvalitet. TEK17 har mange bestemmelser om inneklima og helse. Helsevennlig oppholdsmiljø i et bygg favner dessuten mye bredere enn det som er krav i byggteknisk forskrift, sier Sandli. TEK17 skal fremme god helse Det ligger i selve formålsbestemmelsen for plan- og bygningsloven, og tilhørende forskrifter, at regelverket skal utvikles «til det beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner». – Vi skal utvikle et regelverk som enda bedre kan ivareta helseaspektet. Dette er noe som omfatter de fleste av bestemmelsene i TEK17, sier Knut Helge Sandli. Hva ønsker i så fall DiBK å gjøre fremover for å videreutvikle forskriften for fremtiden? – Når vi utvikler regelverket jobber vi for at det skal møte de behov og ønsker som samfunnet, bransjen og ikke minst brukerne av bygningene har, sier Sandli. Regelverksutviklingen skal være kunnskapsbasert og støtte seg på alt fra undersøkelser og utredninger, til forskning med mer, forteller han. – Utviklingen av regelverket henger derfor alltid sammen med hva som skjer i samfunnet ellers, sier han. Regelverket må tilpasse seg nye utfordringer Stadig flere digitaliserte prosesser for bygging, drift og avhending av byggene, gir nye utfordringer for DiBK:

Knut Helge Sandli

– Brukerne av regelverket blir mer og mer digitale. De forventer derfor at vi leverer både regler og veiledningsmateriell tilpasset deres digitale hverdag, sier han. I tillegg til mer digitalisering, blir klimaet våtere og villere, og vi blir stadig flere eldre i Norge, med strenge krav til bærekraft, nevner Sandli. – Alt dette gjør at det også stilles større krav til at byggene våre er tilpasset endrede behov og endrede forutsetninger, sier han. /

Norges største solcelleinvestering setter standarden for fremtidens anlegg

SETTER STANDARDEN: Solcellespesialisten har levert det som er Norges hittil største solcelleinvestering, med en rekke innovative løsninger.

På REMA 1000 sitt nye lagerbygg på Vinterbro har de gjennomført det som er Norgeshistoriens hittil største solcelleinvestering. Det nyskapende flattaksanlegget har en kapasitet på hele 2,5 MWp – nok til å dekke energibehovet til 120 eneboliger. REMA 1000 er vi opptatt av å drive både effektivt og miljøvennlig. Med denne løsningen henter vi ut stordriftsfordeler i form av både energi- og kostnadsbesparel- ser, som er en vinn-vinn-situasjon for oss, uttaler Beate Storsul, administrerende direktør i REMA Distribusjon. – Dette er en solskinnshistorie. Med en fremtidsrettet byggherre og kunde som tør å stille krav om bruk av den nyeste teknologien, har vi sammen skapt store besparelser for REMA 1000 og solcellemarkedet for øvrig, sier Håkon Hartmark Person i Multiconsult. Multiconsult står bak konseptet, mens Solcellespesialisten vant anbudskonkurransen for byggingen av solcelleanlegget, som leverer 1,9 millioner kilowattimer i året. – Sammen med Solcellespesialisten og REMA 1000 har vi gjennom dette Enova-støttede prosjektet drevet utviklingen i hele bransjen framover, slår han fast. KOSTNADSKUTT PÅ 15 PROSENT

Gjennom innovative teknologivalg oppnås en kostnadsbesparelse på opptil 15 prosent i forhold til det som hittil har vært standarden i bransjen. Ifølge Person er de trolig de første i Europa til å flytte teknologien som brukes i bakkemonterte solkraftanlegg opp på taket. – Ved at vi flyttet kraftverksmoduler opp på taket får vi samme stordriftsfordeler som en solpark, samtidig som det fører til en betydelig kostnadsreduksjon knyttet til ressursbruk og arbeidskraft. Prosjektleder i Solcellespesialisten Ulrik Rør forteller at profilen til lagerbygget gjør at solceller er desidert best egnet. – Distribunalen inneholder både tørrlager, kjølelager og fryselager, som passer

solcellespesialisten.no bedrift@solcellespesialisten.no +47 69 10 90 65

solcelleanlegg veldig godt. Spesielt kjøleanlegget og fryselager har en forbruksprofil som øker betraktelig med varmen ute for å holde ting temperert, men det er også på denne årstiden man får mest effekt ut av solcellene, sier han. REDUSERT MATERIALBRUK OG ENERGIKOSTNADER

På anlegget har de benyttet en ny type solcellemoduler der hver celle er delt i to, som medfører lavere tap i solcellepanlet og igjen høyere virkningsgrad. De har også tatt i bruk ny infrastruktur på anlegget fordi de bruker 1500V-teknologi, som kutter ressursbruken og kostnadene betydelig. – Tidligere anlegg i Norge har vært på 1000V på likestrømssiden, altså spenningen man opparbeider seg i en serie med solcellepaneler. Grensen for elektriske lavspenningsanlegg er maks 1500V på likestrømssiden eller 1000V AC, men det har lenge vært standard å ha 1000V i solcelleanlegg, som har påvirket tilbudet i markedet, forteller Rør. – På større anlegg har det nå åpnet opp for 1500V-utstyr fordi det fører til mindre kabeltap på store anlegg. 1500V-moduler gir flere paneler i serie, som gjør at vi bruker mye færre kabler og får mye lavere effekttap i kabler. I tillegg medfører det færre komponenter og komponenter med høyere energitetthet nedstrøms i anlegget. Dette er et av de mest oversiktlige og ryddige anleggene vi har satt opp, sier Rør. Rør forteller videre at solcelleanlegg på flate tak i denne størrelsen er noe av det mest pris- gunstige og effektive man kan bygge. – Det gir oss en enkel og oversiktlig arbeidsplass, særlig med tanke på HMS, så vi lettere og raskere kan installere store anlegg. Vi sparte også masse på å montere anlegget fire meter fra kanten av taket, siden HMS-kravene da blir mindre omfattende.

AUTOMATISERT POWER-SWITCHING MED VEKSELRETTERE PÅ 100 KW

Rør forteller at mens man vanligvis har man drevet litt laststyring ved å flytte lasten etter behov på døgnet, så kjører de her produksjonsstyring for å ytterligere øke byggets direkte egenforbruk av solenergi. – Vi har levert en egenutviklet Solar Power Switch for å styre hvilken av de fire tavlene i bygget som det er mest økonomisk å sende den produserte solenergien til, som er ganske unikt, forteller han. De er nå i gang med å automatisere denne prosessen i samspill med et innovativt energisystem. – Vi jobber nå med en løsning for forecast av solcelleanlegget, der vi basert på værvarslet kan forutsi hvor mye kraft som produseres i de enkelte timene gjennom dagen. Når vi kjenner fremtidig kraftproduksjon kan vi planlegge forbruket, og vi jobber også med et system for dynamisk fordeling av solkraft på tvers av el-tavlene, avslutter Rør.

Venstre: Håkon Hartmark Person i Multiconsult. Høyre: Ulrik Rør, prosjektleder i Solcellespesialisten

Annonse fra

PRODUSERT I NORGE

Massivtre for nordiske forhold Splitkon leverer komplette byggesystemer i massivtre og limtre. Moderne og miljøvennlige trebygg er fremtiden. Fra en av verdens største massivtrefabrikker, forsyner vi den norske byggebransjen med bærekraftige løsninger. Massivtre fra Splitkon lages kun med PEFC-sertifisert trelast fra norsk skog. Dette gir den høyeste kvaliteten – tilpasset nordiske forhold.

Avansert CNC-teknologi gir oss uendelige muligheter, og en presisjon på millimeternivå, selv på elementer som er opptil 3,5 x 16 m. Tre er både sterkt, lett i forhold til styrke og kan formes i alle fasonger. Tre er det mest miljøvennlige byggematerialet vi har. Fakta: Miljøgevinsten/ besparelsen ved bruk av massivtre vs betong er 1 tonn CO2 per m3.

Les mer på splitkon.no

Spor X - et av verdens mest miljøvennlige kontorbygg Spor X i Drammen blir et tietasjers kontorbygg med kortreist massivtre fra Splitkon. Prosjektet består av over 200 tilpassede limtrebjelker og 2500 m3 massivtre. Helt uten betong og stål fra grunnmur og opp.

ILLUSTRASJON: DARK ARKITEKTER

N o 3 2021

BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING –

TEKST LARS HOLM FOTO RODEO ARKITEKTER

Grønlikaia i Bjørvika:

Holistisk metodikk for bærekraftig byutvikling Ved å ta i bruk ny økonomisk teori vil Hav Eiendom sørge for at utbyggingen av Grønlikaia ivaretar bærekrafthensyn både for mennesker og natur - lokalt og globalt.

147

148

Grønlikaia er det siste store området skal utvikles i Bjørvika. I den østlige enden av Bjørvika får Oslo enda en kilometer havnepromenade og store friområder til glede for alle. Bebyggelsen vil bestå av næringsbygg og store boligkvartaler som vil bli tydelig preget av de grønne og sjønære omgivelsene. – Som siste del av bjørvikautbyggingen blir dette et stort område, her planlegges over 200 000 kvadratmeter bygningsmasse for bolig og næring, sier Henning Sunde, Arkitekt og partner i Rodeo Arkitekter. – Vi i Rodeo er planarkitekter som holder i masterplan og reguleringer på oppdrag for Hav Eiendom. Et område for alle I den opprinnelige reguleringsplanen for området fra 2003 er havnepromenaden regulert på innsiden av boligbebyggelsen, og ville avskåret publikum fra deler av den enestående fjordutsikten. – Dette mente Hav eiendom og vi at ikke var godt nok, så derfor planlegges den nå helt ut mot vannkanten med fantastisk utsikt og solforhold, forteller Sunde. – I arbeidet har Hav og vi jobbet med at bærekraftbegrepet ikke bare skal dreie seg om klimautslipp, men også ta inn og virkeliggjøre begrepet sosial bærekraft. Eksempelvis har vi hatt fokus på at Grønlikaia ligger som en forlengelse av Oslo øst mot fjorden, samtidig som den mentale avstanden til Fjordbyen, i all sin prakt, kan være stor for noen. Hvordan vi utformer og programmerer byrommene blir dermed viktig og derfor har det vært et spesielt fokus på medvirkning i denne prosessen. Evalueringen av dette arbeidet lanseres nå straks og der mener vi det ligger noen interessante perspektiver å ta med seg videre. Ny økonomisk metode for bærekraft Hav Eiendom representerer en næring som har tatt formidable skritt i retning klimavennlig og bærekraftig byutvikling. Med Grønlikaiaprosjektet tar de et stort skritt videre og legger den nye økonomiske teorien ’Doughnut Economics’ til grunn for utviklingen av området. – I utviklingen av Grønlikaia ønsker vi å gå foran for en mer bærekraftig og klimavennlig byutvikling, og da må vi våge å tenke nytt, sier Marie Indrelid Winsvold, Bærekraftsjef i Hav Eiendom. >>

– BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING

N o 3 2021

BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING –

149

– For å sikre at Grønlikaia blir et godt sted for både mennesker og natur er det nødvendig å tenke både nytt og helhetlig.

Marie Indrelid Winsvold

150

– BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING

N o 3 2021

BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING –

151

Henning Sunde Foto: Rodeo Arkitekter

Marie Indrelid Winsvold Foto: Hav Eiendom

– I arbeidet har Hav og vi jobbet med at bærekraftbegrepet ikke bare skal dreie seg om klimautslipp, men også ta inn og virkeliggjøre begrepet sosial bærekraft.

Henning Sunde

152

– BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING

– Målet vårt er sikre at Grønlikaia, som vi liker å kalle ’østkantens fjordby’, blir et godt sted å være for mennesker og samtidig ivareta hensyn til natur over og under vann, uten at prosjektet overbelaster kloden eller går på bekostning av mennesker hverken her til lands eller globalt. Til å hjelpe oss med dette har vi tatt utgangspunkt i Kate Raworths økonomiske teori Doughnut Economics og Doughnut Economics Action Labs metode for byportrett. Vi har nedskalert denne og tilpasset den til Grønlikaias størrelse. Vi har kalt den DEiG, en forkortelse for ’Doughnut Economy In Grønlikaia’. Indikatorer for bærekraftmål Doughnut economics - også kalt smultringmetoden - er holistisk, der en ser byutviklingen gjennom fire linser eller aspekter, og analyserer hvordan disse henger sammen og påvirker hverandre. Teorien går ut på å drive en økonomisk utvikling som ivaretar jordens bæreevne, med hensyn på 9 miljøparameter så som klimagassutslipp, landtransformasjon, havforsuring, forurensing i luft og i hav, ferskvann og tap av biodiversitet, dette kan vi kalle det økologiske tak. Det sosiale fundamentet representerer grunnleggende menneskelige behov som tilgang til mat helsefasiliter, vann, bolig, energi, utdanning, arbeid, rettferdighet, demokrati, likeverd og fred. Leed University har laget forskjellige indikatorer på tåleevne slik at det er mulig å sammenligne over bygrenser og landegrenser. – De fire tilnærmingene er lokal sosial bærekraft, global sosial bærekraft, lokal økologisk bærekraft og global økologisk bærekraft. Disse fire tilnærmingene vil gi oss innsikt i positive virkninger og utfordringer og påvirke hvordan vi planlegger og bygger ut dette byområdet, sier Winsvold.

N o 3 2021

– Styret og ledelsen i Hav eiendom har vist begeistring for denne metoden og sammen med ett knippe forskere og rådgivere har vi fått Enova-støtte til utviklingen i og med at dette er et innovativt prosjekt. Fire parametre for helhetlig bærekraft Grønlikaiaprosjektet vil ivareta de fire aspektene på flere måter, som spenner over alt fra områdeplanlegging, utbygging og området når det er tatt i bruk. – Havnepromenaden vil for eksempel påvirke det lokale sosiale aspektet positivt ved å gi tilgjengelighet til fjorden for folk på østkanten og bli et positivt bidrag til hele byen. Vi må samtidig se på hvordan dette påvirker det globale sosiale perspektiv for eksempel ved å sikre ansvarlig etisk innkjøp av materialer og varer da de fleste materialer vi bruker i en bygging i dag er importert. Her har bygg og eiendomsbransjen mye å lære av andre næringer. Lokalt økologisk så vil bygging av en konstruksjon ut i fjorden påvirke livet under vann og vi vil undersøke mulighet for å bruke konstruksjoner aktivt for regenerering av livet i fjorden. Det siste perspektivet – linsen - innebærer å se på hvordan utbyggingen påvirker det økologisk globale perspektivet, som hvordan materialer er produsert, hva slags klimagassavtrykk, landtransformasjon og forurensing det genererer og hvordan vi kan optimalisere materialbruk ved bedre ressursutnyttelse og ombruk. For å sikre at Grønlikaia blir et godt sted for både mennesker og natur er det nødvendig å tenke både nytt og helhetlig. Målet er at folk på Grønlikaia skal leve og trives uten at det går på bekostning av jordens eller menneskers tåleevne, avslutter Winsvold. /

BLÅGRØNT TAK Fordrøyer 20-årsflom Utnytter 100% av tomt Forlenger levetid på takmembran Øker biologisk mangfold Økt trivsel Bedre luft og mindre støy

Velkommen til mer informasjon om blågrønt tak på STAND D01-08 I HALL D

bergknapp.no / post@bergknapp.no / 51 62 75 48

N o 3 2021

TAK –

155

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Tak kan bli fremtidens problemløsere Mange flere ønsker nå ulike funksjoner på et tak, forteller Bjørn Nordseth hos Protan. Men flere funksjoner krever også mer av takene. Likevel kan en bedre utnyttelse av takareal være en del av løsningen på økte mengder overvann, sier NVEs Knut Magne Møen.

– Tak bør og kan brukes til mindre parsellhager, rekreasjonsområder, som fellesarena for bygget, med innslag av alt fra betongheller, singel eller elvegrus, blomsterkasser, gress, sedum, mindre busker, matproduksjon med mer. Mange vil gjerne også kombinere slike funksjoner med egen energiproduksjon fra solcellepaneler. Alle grønne tak er i tillegg stort sett alltid fantastisk pene, enten de er store eller mindre, med sedum eller torv. Dessuten gir de ofte økt biologisk- og biotopisk mangfold på taket, sier Nordseth som er sjef for teknisk salg hos blåtakprodusenten Protan. Flere funksjoner krever mer av tak Bjørn Nordseth presiserer at det i tillegg er økt behov for nedbørsforsinkende løsninger for takmembraner, som kan skaleres opp når det trengs. – Men alle disse funksjonene stiller utvidete, og nye strenge krav til takbelegg. Her er det om å gjøre å holde seg oppdatert på typer løsninger og produkter hos produsenter, SINTEF, TG og Takprodusentenes forskningsgruppe (TPF), sier han. Selv om de fleste nyere bygg kan dokumentere egenskaper for snølast, er det ikke sikkert at større, ekstra installasjoner kan plasseres på taket. – Alt vil medføre endringer i laster med påfølgende fare for bygget i en eller annen form. Et eksempel kan være at tilleggsisolasjon kan medføre dårligere avsmeltning og avrenning. Igjen kan det føre til at mer snø blir liggende på taket som ikke er konstruert for denne lasten og vekten, sier han. >> ørn Nordseth og Knut Magne Møen

156

– TAK

Sedum er en lettere masse Derfor kan det å etablere et grønt tak med lette masser, slik som sedum, medføre en minimums lastøkning på 40 til 60 kilogram. – Ved å skifte til et nytt takbelegg med systemkomponenter som har de økte kvalitetene for også å ivareta stående vann, kan taket ofte bygges om til et fordrøyende tak. Ved korrekt prosjektering går ikke dette ut over lastkapasiteten eller bæreevnen i konstruksjonen, sier han. Bjørn Nordseth sier det likevel er kritisk for løsningen at det benyttes produkter som har dokumenterte egenskaper, utover å være tette. – Det er absolutt ikke bare å benytte standard produkter og å «tette» et sluk som gir en tilleggsfunksjon. Dette må prosjekteres etter hvilke mengder vann som treffer taket. Det er ikke antall lag, men takbeleggets forsterkede kvalitet ut over standard løsninger som gir deg det du er ute etter, sier han. Livstidsløp og elektrifisering av produksjon For å redusere klimagassutslipp vil det være nødvendig å se på forbruk fra vugge til grav, påpeker Nordseth. Han mener det jobbes for lite målrettet med blant annet installasjons- og bruksfasen helt til endt levetid. – Husk at valget entreprenørene foretar i dag, det skal alles barn og barnebarn håndtere om 30 til 60 år, sier han.

N o 3 2021

Fremdeles benytter mange propangass til sammensveising av takbelegget, i 2021, minner han om. – Men det finnes flere europeiske produsenter som benytter og har benyttet elektrisk teknologi for sammensmelting under installasjon i over 50 år, sier han. Protan har i mange år resirkulert eget avkapp ved sin fabrikk i Lier. Fabrikken benytter seg av andres restprodukter i produksjonen. Selskapet er også med i den europeiske ordningen for resirkulering av gamle takbelegg; Roof Collect. – Det er viktig å tenke på om ditt valg av takbelegg medfører avfallsbelastning i deponier, eller om det tas inn i gående produksjon for gjenbruk. Hva om produsentene la til rette for og tok materialene tilbake etter endt levetid? I form av en panteordning, sier Bjørn Nordseth. NVE: Overvann gir flere kostbare skader Overvann er en viktig årsak til de økte skadeutbetalingene på grunn av vannskader, forteller Knut Magne Møen, senioringeniør, for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). – Årsakene «Ytre påvirkning» og «Drenering» i Vannskadestatistikk (VASK) fra Finans Norge, indikerer at overvann er en viktig årsak til skadeutbetalingene. Antagelig forårsaket av nedbørrelatert vanninntrenging. Mange tettsteder i Norge ligger nederst i nedbørfeltet og er sårbare for økning i korttidsnedbøren, sier Møen. >>

– Det er et problem at tradisjonelle rørsystemer som overvann har blitt ledet til, ofte er i dårlig tilstand. I tillegg er det mangel på kapasitet flere steder i Norge.

Knut Magne Møen

N o 3 2021

TAK –

157

158

– TAK

Klimaprojeksjoner viser at vi kan forvente økt temperatur og nedbør i de fleste sesonger i hele landet. Knut Magne Møen forteller at flere studier viser at ekstremnedbøren vil øke mer en middelnedbøren, både i intensitet og frekvens. En slik økning kan skape flere hendelser med flom og oversvømmelser. – Det er et problem at tradisjonelle rørsystemer som overvann har blitt ledet

N o 3 2021

til, ofte er i dårlig tilstand. I tillegg er det mangel på kapasitet flere steder i Norge. Dessuten avsettes det ikke nok areal til åpen og mer naturbasert håndtering av overvann. En slik type håndtering ville gitt nødvendig plass til vann i byer og på tettsteder, sier han. Flerfunksjonelle tak, som også skal kunne håndtere økte nedbørmengder, er derfor en viktig del av den nye, grønne >>

N o 3 2021

TAK –

159

Bjørn Nordseth

160

– TAK

strategien til Oslo kommune. I 2019 kom også en ny handlingsplan for håndtering av overvann i hovedstaden. – Grønne tak kan forsinke avrenning etter regn og snøsmelting, slik at toppene blir lavere. Dette kan bidra til å unngå skader fra overvann, sier Møen. Vega Scene: 90 prosent reduksjon i spissavrenning NVE har ikke analysert alle målingene fra Vega Scene i Oslo enda. Men en enkelthendelse i august i 2020, viste at reduksjonen i toppen av avrenningen var nær 98 prosent i momentan-intensitet, forteller Møen. – Den dagen kom 20 mm nedbør i løpet av 15 minutter, etter mange dager med tørt vær, sier han. I juli 2021 var været annerledes: På grunn av en del dager med småregn, inneholdt det grønne taket allerede en del vann.

N o 3 2021

– Målinger vi tok da, under en litt kraftig regnbyge med 10 mm nedbør, ble reduksjonen i spissavrenning om lag 90 prosent. I tillegg kom spissavrenning 20-30 minutter etter spissnedbør, sier han. Knut Magne Møen forklarer at spissavrenninger er den høyest observerte avrenningen, målt i liter per sekund. Ofte er det høy spissavrenning som fører til skader i byområder, fordi rørsystemene ikke har kapasitet til å lede bort store mengder vann på kort tid. – Reduksjonen i spissavrenning fra taket er beregnet ut fra forenklede antagelser. Vi antar at dersom taket ikke var grønt, ville den målte nedbøren nå avløpsrøret innen 1 minutt. Vi sammenligner dette med faktiske målinger av avrenning i røret som leder overvann ned fra taket, sier han. /

MØT O STAN SS PÅ VÅR DIH ALL C

orv er et organisk materiale, og dannes ved delvis nedbryting av våtmarksplanter uten oksygentilgang, over hundrevis av år. Torv finnes i store mengder, og kan kategoriseres i ulike kvaliteter.

C03-2

Hvor stor er norsk torvproduksjon?

• • • •

Norsk myrlandskap dekker 27.000 km2. En tusendel av dette brukes i dag til torvproduksjon. Norsk torvuttak er på 300 000 kubikkmeter (m3) årlig. Svensk torvuttak er på 3-4 millioner m3 årlig, fra et totalt myrareal på 70.000 km2. Finsk torvuttak er på 60 millioner m3, fra et myrareal på 104.000 km2.

Hva betyr torvproduksjon for klimaet? Myra er et viktig karbonlager i norsk natur. Når en myr dreneres til skogbruk, jordbruk eller annet, kommer det luft til i torva, slik at nedbrytning starter og det frigis CO2. Derfor skjer torvproduksjonen effektivt, på noen få arealer. Nedbygging av norske myrer til veier og annen infrastruktur legger beslag på mange ganger det arealet som benyttes til torvuttak. Areale som benyttes til torvuttak kan revitaliseres til våtmarksområder, med ny fangst og lagring av CO2. «Det grønne skifte» og fokus på resirkulering og gjenbruk gjør at vi faser inn kompost i mange jordblandinger. Kompost kan som regel ikke brukes ublandet til å dyrke i, ettersom kompost kan være så rikt på næringsstoffer eller tungmetaller at det tar knekken på plantene. Riktig mengde torv og kompost gir gode vekstforhold for plantene, slik at behovet for gjødsel og kalk blir mindre. Konsekvenser ved en utfasing av norsk torvproduksjon • Norske, drenerte myrer vil fortsatt lekke CO2. • Eksport og import av torv og torvprodukter omfattes av EØS- avtalen. • Særnorske regler vil ramme innenlandsk produksjon. • Økt import vil medføre økte transportbelastninger • Økt import vil øke behovet for å drenere myr i andre land • Økt import av planter og blomster vil medføre betydelig høyere risiko for import også av skadelige og uønskede skadegjørere. Dette kan være sopp, ugress, skadedyr og tungmetaller/miljøgifter.

Nittedal Torvindustri A.S Telefon: +47 62 95 58 20 firmapost@nittedal-torvindustri.no

WWW.NITTEDAL-TORVINDUSTRI.NO

162

– TAK

N o 3 2021

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO SINTEF

Derfor må fremtidens tak ha flere funksjoner Seniorforsker hos SINTEF Community, Trond Bøhlerengen, sier det med klimaendringer og økt nedbør, vil bli enda viktigere å skape virkelig gode, flerfunksjonelle tak.

Men hvilke funksjoner skal da morgendagens tak egentlig ha for å være rustet for fremtiden? – Takets hovedfunksjon skal i fremtiden fortsatt være å sikre bygget mot skader fra utvendige påkjenninger, slik som eksempelvis nedbør og temperaturforskjeller, sier forsker og sivilingeniør Trond Bøhlerengen. Han arbeider ved SINTEF Communitys avdeling for bygninger og institusjoner i Oslo. Voldsomme og plutselige nedbørsmengder øker i omfang Fremover må alle typer takkonstruksjoner, både flate og skrå tak, i mye større grad være egnet for utplassering av energivennlige tiltak, minner forskeren om. – Slik som solcellepaneler, tilføyer han. Han forteller at styrtnedbør, som i andre land, også vil være en hovedutfordring for fremtidens tak i Norge. – For i enda større grad enn tidligere, må takflatene kunne håndtere både flere, større og plutselige nedbørsmengder, sier han.

Må også tåle andre typer påkjenninger Takene må selvsagt også konstrueres for å tåle forskjellige typer påkjenninger, avhengig av brukssituasjonen: – Slik som takterrasser, installasjoner for styring av klima og energigjenvinning, med mer. Her må det tas hensyn til belastninger fra ettersyn vedlikehold og eventuelle utskiftinger, sier Bøhlerengen. Bransjen er ofte litt bakpå: Men ikke alltid På spørsmål om hvor flinke BAE-bransjen selv er på å ta i bruk, nye og fremtidsrettede takløsninger, så svarer Trond Bøhlerengen at det ikke er et entydig svar på akkurat denne problemstillingen. – Utviklingen går nok litt tregt, og man er ofte litt «bakpå». Men likevel så mener vi at bransjen egentlig er flinke til å finne nye løsninger når man ser at behovet er der, utdyper han. /

Grønne tak er fuktbelastede Bruk av grønne takarealer ser vi allerede er i sterk vekst, sier Trond Bøhlerengen. Men flere grønne tak krever mer av løsningene. – Samtidig som behovet for ettersyn og vedlikehold av slike fuktbelastede tak blir større. De må dessuten være robuste mot økte påkjenninger som følge av mildere og våtere klima, sier han. Hvordan man skal håndtere avrenningsvann fra tak og terrasser må prosjekteres spesielt nøye, argumenterer Bøhlerengen. Trond Bøhlerengen

Fossli AS - Torvtakspesialisten

Ta kontakt for hyggelig prat!

fossli.no

mail@fossli.no 40401865 / 97592770

M A N G F O L D

O G

07 Media

K V A L I T E T

G O D T

S A M A R B E I D

Materialer for tak og fasade State of the Art Tak- og fasadeløsninger for varig arkitektur Astrup AS leverer fasadematerialer i bestandige metaller med høy overflatekvalitet og finish, som kan designes og formes slik arkitekter og fasadeentreprenører ønsker. Vi kaller dette State of the Art materialer for varig arkitektur! Se astrup.no for mer informasjon.

nordic products

Vi ha mater r ialene

Astrup AS: Tel: 22 79 15 00, Postboks 8 Haugenstua, N-0915 Oslo, Haavard Martinsens vei 34, N-0978 Oslo, E-post: astrup@astrup.no Salgskontor: Oslo 22 79 15 00, Skien 48 99 88 95, Stavanger 51 32 51 80, Bergen 55 50 61 80, Ålesund 70 15 36 60, Trondheim 92 67 96 05

Totalleverandør på trelast og byggevarer thaugland.no

Vi har alt du trenger til ditt neste byggeprosjekt! Sjekk vår

NETTBUTIKK. Alltid med

GODE TILBUD!

Stikk innom oss - vi deler info om produktnyheter og smarte løsninger. Hos oss ﬁnner du de ﬂinkeste fagfolka, som gir den beste kundeservicen i Oslomarkedet.

Kvalitetsprodukter fra kjente merkevarer - og tjenester som forenkler din jobb gjør Thaugland til et bra valg.

Mandag til fredag 06:00 - 17:00. Lørdag stengt.

Storo: Vitaminv. 5

| Abildsø: Enebakkv. 292 | Vækerø: Drammensv. 200

N o 3 2021

OMBRUK –

165

TEKST LARS HOLM FOTO/ILLUSTRASJON ASPLAN VIAK

AV-Ombruk:

Digitalt verktøy for ombrukskartlegging Asplan Viak har laget det digitale verktøyet AV-Ombruk for ombrukskartlegging og prosjektering med brukte byggevarer. Rapporter kan brukes direkte i BREEAM. Et åpent grensesnitt gjør det også mulig å koble databasen opp mot markedsplasser for gjenbruksvarer.

Karen Skaali

166

– OMBRUK

Byggenæringen står som kjent for 40 prosent av globale CO2-utslipp, noe mindre i Norge. Presset for å redusere utslippene er økende. Ombruk av eksisterende byggevarer er et viktig virkemiddel for å redusere utslipp, og aktørene i byggenæringen ser etter praktiske muligheter for å kunne resirkulere og gjenbruke mer. Asplan Viak har laget

N o 3 2021

det digitale verktøyet AV-Ombruk for dette formålet. – Vi har over tid sett et økende behov i markedet for å få oversikt over mulige varer for ombruk, sier Karen Skaali, Digital forretningsutvikler i Asplan Viak. – Med dette verktøyet prøver vi å svare på behovene som byggherrer og andre aktører i næringen har for å få kjennskap

N o 3 2021

til varer som er mulig å gjenbruke i nær geografisk avstand. Aktørene her kan for eksempel være rådgivere som trenger enklere kartlegging og dokumentering av ombruk. Byggherrer som trenger oversikt over tilgjengelige materialer og bygningsdeler i et geografisk område, eller arkitekter som på en enklere måte kan inkludere ombruksmaterialer i prosjekter. >>

OMBRUK –

167

168

– OMBRUK

N o 3 2021

– Vi har over tid sett et økende behov i markedet for å få oversikt over mulige varer for ombruk.

Karen Skaali

Enkel registrering AV-Ombruk er både en database og en app. Databasen sørger for at alle materialer er registrert og kan gjenfinnes, mens appen er for registreringsbruk ute i bygg. – Vi startet med å bygge databasen som har vært i bruk siden 2020, forteller Skaali. – Deretter har vi utviklet appen nå i 2021, den har vært testfase med testkunder og er nå tilgjengelig i Apple Store og Google Play. Verktøyet fungerer på den måten at en kan gå rundt i bygg med appen og kartlegge elementer og materialer for ombruk. Her kan en dokumentere med bilder og notater og angi plassering i bygget. Alle byggevarer merkes med sin geografiske plassering, som en del av et bygg eller på mellomlagring. Byggevarene kan registreres når som helst i byggets livssyklus. Deretter synkroniseres informasjonen med databasen for systematisk vurdering. En sentral funksjon ved dette verktøyet er GIS-merking (Geografiske Informasjonssystemer), som gjør at aktøren både kan finne informasjon hvilke materialer som er tilgjengelige og hvor de befinner seg. Oversiktlig og BREEAM-kompatibelt I utgangspunktet er ikke AV-Ombruk tenkt som et markedsføringsverktøy for salg og kjøp av gjenbruksmaterialer, men et kartleggingsverktøy for aktørene i byggenæringen.

– AV-Ombruk sørger for at du har oversikt over hva du har tilgjengelig og hvor det befinner seg, sier Skaali. – Dermed blir det enklere og raskere å nyttiggjøre seg materialer og varer slik at du kan ta materialer fra en plass og bruke dem på en annen. Både appen og ombruksdatabasen er organisert i henhold til den norske bygningsdel-tabellen, så det er enkelt å eksportere rapporter om forskjellige kategorier eller hele bygninger i Excel- eller PDF-format. Rapportene kan deretter brukes for eksempel direkte som dokumentasjon i BREEAM. Mulighet for markedsplasser I AV-Ombruk er det brukeren som selv er eier av informasjonen. En kan selv velge om visning av informasjonen skal publiseres. – Vi ønsker mest mulig synlighet og oppfordrer til å dele data slik at en kan øke gjenbruken. Systemet er bygget på en standard, og dataformatet bruker bygningsdelstabellen slik at det via API (programmeringsgrensesnitt) kan kobles til andre markedsplasser. Dermed kan AV-Ombruk både være nyttig i et bærekraftperspektiv i og med at en reduserer CO2-utslipp og minimerer avfall, og for lønnsomheten ved at en unngår å kjøpe nytt og sparer tid og penger, avslutter Skaali. /

N o 3 2021

Vi har slått hodene sammen! Byggevareselskapene Weber, Glava Isolasjon og Gyproc har slått seg sammen og blitt GLAVA®. Når så mye kompetanse, erfaring og kunnskap samles under ett og samme tak, sørger vi for en mer effektiv byggeprosess for deg som bygger. Se alle fordelene på glava.no

169

N o 3 2021

OMBRUK OG REHABILITERING –

171

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO KYRRE SUNDAL /MAD ARKITEKTER

Ombruk: Nye tanker i gamle bygg Byggene er både gamle og nye, men tankegangen er ny: På Tullinløkka i Oslo sentrum flytter de grenser innen ombruk og rehabilitering.

– Rehabilitering av eksisterende bygningsmasse kan by på utfordringer. I gamle, ærverdige bygg er ikke alle kvadratmeter benyttet. Da kan vi boltre oss. Slik er det imidlertid ikke alltid. For å tilfredsstille dagens standard, er teknikken som skal inn temmelig mye mer omfattende enn hva det ofte er lagt opp til i slike bygg, forteller sivilingeniør VVS i Sweco, Oskar Stadaas Sjøgren. Oskar har blant annet jobbet med Universitetsgata 7-9. Sweco har bidratt med prosjektering av både rør og ventilasjon, samt elektro, vann og avløp. Entra er byggherre, i prosjektet mange kaller Tullinkvartalet. Satsingen inkluderer også nybygget Domus Juridica - Juridisk fakultet for UiO i Kristian Augusts gate 15-17, samt ombruksprosjektet Kristian Augusts gate 13 (KA13). – Entra ønsker å være fremoverlent. De vil at Universitetsgata 7-9 skal være bærekraftig, med sertifiseringen Breeam Excellent. Det er blitt et flott kontorbygg, med en næringsbit i første og noe av andre etasje. Det er sykkelparkering i kjelleren, restauranter i første etasje og kontorer oppover, i et kvartal som det nå skal bli mye mer liv i. Det er gøy å være med på å løfte frem et slikt sentralt byområde, tilstår Stadaas Sjøgren. Vanskelig ventilasjon – Swecos oppgave har vært å sørge for at det har vært nok luft i bygget, at det har vært tilstrekkelig med varme og kjøling, at luftutskiftingen er god. Vi planlegger for sluttbruker, og tar derfor blant annet høyde for variasjon når det kommer til >>

172

– OMBRUK OG REHABILITERING

N o 3 2021

– Hovedoppgaven var å tenke sirkulærøkonomi. Materialene kommer fra ulike steder, blant annet 21 hulldekker fra Regjeringskvartalet. Drøyt 70 prosent av stål og konstruksjon er ombrukt, og kommer fra andre prosjekter i Oslo.

Noora Khezri

N o 3 2021

OMBRUK OG REHABILITERING –

173

hvordan rommet brukes, hvem og hvor mange som bruker det, og hvor i bygget det er. – I dag øker pådraget ved bruk. Ventilasjonen står altså ikke på full rulle i tomme rom. Dessuten snakker systemene sammen. For å sikre en energivennlig løsning er ventilasjonen behovsstyrt, og dette fører til at vi ikke bruker unødvendig energi i rom som ikke brukes. Denne reguleringen er kompleks, og det er ikke alltid like enkelt å bygge opp et solid system som sikrer riktig regulering. – Heldigvis samarbeider vi med dyktige folk på automasjon som sørger for at systemene snakker godt sammen. Dette er også en nøkkelfaktor for å få et godt inneklima. Det er ikke særlig lurt å benytte snarveier. Dårlige løsninger kan både skape misnøye blant brukere, og høyere driftskostnader.

I nabobygget Kristian Augusts gate 13 har prosjektansvarlig arkitekt i Mad, Noora Khezri, gjort seg opp noen tanker om dagens krav til ventilasjon: – I dag er kravene til ventilasjon alt for høye. Skal vi ta ønsket om å redusere CO2-utslipp på alvor, må vi begrense oss litt. Et godt inneklima er viktig, men de krever enorme ventilasjonssystemer. De er ressurskrevende, og regelverket utelukker alternative løsninger – som større grad av naturlig ventilasjon. Vi må tenke nytt om dette. Mye fint i feilbestillinger Entra omtaler Kristian Augusts gate 13 som Norges mest ambisiøse ombruksbygg. I prosjektet har Entra jaktet på materialer fra rivningsklare bygg. KA13 er et kontorbygg fra 1950-tallet, og sto ferdig rehabilitert denne våren. Ombruksgraden er på nærmere 80 prosent. I mars 2021 ble KA13 tildelt prisen DOGA Hedersmerket. – Hovedoppgaven var å tenke sirkulærøkonomi. I bakgården bygger vi også et tilbygg i åtte etasjer, og det aller meste er gjenbrukte materialer. Materialene kommer fra ulike steder, blant annet 21 hulldekker fra Regjeringskvartalet. Drøyt 70 prosent av stål og konstruksjon er ombrukt, og kommer fra andre prosjekter i Oslo. Fasader, vinduer, himling, rekkverk og mye annet er også plukket fra andre bygg, sier Khezri. – Vi har fått fatt i mye fint. Noe er rene feilbestillinger, andre ting blir vraket på grunn av feilprosjektering. Dette er helt nye elementer. Blant annet har vi helt nye vinduer i tilbygget, som kommer fra et boligprosjekt i Kværnerbyen. Vinduene manglet åpningsbare felt, som er et krav i boligbygging. Men kravene er ikke helt de samme i kontorbygg. Det var mange vinduer som skulle kasseres, men vi fikk dem gjennom ombruksspesialisten Resirqel. Dette er vinduer av god kvalitet, laget i 2016. – Jeg synes det er veldig spennende å jobbe med ombruk. Slike prosjekter kommer med mange begrensninger og overraskelser. Det blir et helt annet nivå av fleksibilitet og improvisasjoner, sammenlignet med et nybygg. Det oppstår mye som ikke er planlagt, og så må vi bare ta utfordringene. Det blir en annen prosess, som også krever mye og tettere samarbeid med andre fag. >>

174

– OMBRUK OG REHABILITERING

N o 3 2021

OMBRUK OG REHABILITERING –

175

Oskar Stadaas Sjøgren Foto: Nicki Twang

Noora Khezri Foto: Mad arkitekter

– Rehabilitering av eksisterende bygningsmasse kan by på utfordringer. For å tilfredsstille dagens standard, er teknikken som skal inn temmelig mye mer omfattende enn hva det ofte er lagt opp til i slike bygg.

Oskar Stadaas Sjøgren

176

– OMBRUK OG REHABILITERING

Dessuten er elementene og de ombrukte materialene med på å definere designet og prosjektet. Prosjektet blir til underveis, for vi vet ofte ikke hva vi får fatt i på forhånd. Dermed lar det seg ikke gjøre å planlegge alt ned til minste detalj. Trenger nytt regelverk – Fremover må vi bruke mye mer på nytt, og vi må begrense nybyggingen. Dette synes jeg i liten grad speiles i TEK17. Nå har det kommet forslag om endring av forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk på høring, som har som mål å forenkle omsetning av brukt materiale. Blir det enklere å omsette og bruke materialer på nytt, blir det også enklere å tenke sirkulært. – Vi ønsker oss et regelverk som i større grad støtter naturlig ventilasjon, som

N o 3 2021

oppfordrer til ombruk og begrenser riving av eksisterende bygg. Det bør også inn et krav om at det i større grad må legges til rette for at materialer og elementer kan brukes igjen. – Entra som byggherre har imponert meg. De har hele tiden hatt et ønske om å flytte grenser innen ombruk og tilhørende nytenkning, og sammen med leietaker Spaces og mange andre aktører har de klart å realisere prosjektet. De har også etter beste evne oppmuntret alle fag til å tenke nytt og miljøvennlig. – I KA13 er det mange ting som er gjort for første gang. Entra har med det tatt et beundringsverdig ansvar. De har som byggherre tatt rollen som bjellesau på alvor. Det har en positiv effekt. Nå kan det virke som at det pågår en revolusjon i byggenæringen. Det er det veldig spennende å få være en del av. /

Takk for innsatsen Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at 900 000 PCB-ruter har blitt samlet inn og fått en trygg sluttbehandling. Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon er Ruteretur blant pionerene innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden fire bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002. Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

www.ruteretur.no

178

– BYGG REIS DEG

TEKST LARS HOLM FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Bygg Reis Deg 2021 Bygg Reis Deg arrangeres 20. - 23. oktober 2021 på Norges Varemesse i Lillestrøm. Med over 370 utstillere fra hele næringen presenteres det meste av løsninger innen bygg, bolig og anlegg for over 40 000 bygginteresserte besøkende. Nytt av året er også endrede åpningstider etter ønske fra de besøkende i 2019.

Norges Varemesse, Lillestrøm 20. - 23. oktober 2021 Nye åpningstider: Onsdag 09.00 – Torsdag 09.00 – Fredag 09.00 – Lørdag 10.00 –

18.00 20.00 18.00 18.00

N o3 2021

BYGG REIS DEG –

179

180

– BYGG REIS DEG

Digital messeplattform Nytt av året er at Bygg Reis Deg har produsert en digital messeplattform. Med den nye digitale messeplattformen ønsker Bygg Reis deg å nå ut til flere enn noensinne, der målgruppene er alle ansatte i byggenæringen og at disse skal få faglig relevant påfyll og informasjon. – Den nye plattformen gjør det mulig å sende live fra messen, sier Gunnar Glavin Nybø, Administrerende direktør for Bygg Reis Deg. – Her vil vi publisere nyheter og ha dekning fra stander rundt om på messen. Vi vil også kjøre live-studio med Eirik Normann Hansen som konferansier. Hansen er kjent som en som har teknisk innsikt og med formidable formidlingsevner, vi har store forventninger til dette. I tillegg legger vi opp til at alle seminarscener kommer live på plattformen, eller i opptak. Plattformen er åpen fra 1. oktober og alt som publiseres vil ligge ute på plattformen i 12 måneder. Målet med appen er at verdien av å delta på Bygg Reis Deg øker, og at vi når ut til et større marked. Bærekraft er hovedsaken Hovedtematikken for årets messe er hvordan en kan bidra til en mer bærekraftig byggenæring. – Seminarene vil dreie seg om bedre produksjonsprosesser, hvordan disse kan støttes av digitale løsninger og verktøy, samt nye innovative løsninger som utvikles i og for næringen, sier Nybø. – Summen av dette skal bli en mer bærekraftig byggenæring der hensynene til miljø og storsamfunnet blir stadig viktigere. Mer effektivitet vil jo også si mindre svinn og mer bunnlinje, samt at vi vil vise at en kan få mer bygg for pengene når bygging skjer bærekraftig. Innovasjonsprisen Byggenæringens Innovasjonspris ble etablert av Bygg Reis Deg i 2011. Hensikten med prisen er å fremheve innovative aktører i næringen som bidrar til økt konkurransekraft og verdiskapning. Prisen deles ut til en bedrift, organisasjon eler et team som har gjort en spesiell innsats knyttet til innovative prosesser,

N o3 2021

produkter eller tjenester som bidrar til en mer bærekraftig og konkurransedyktig byggenæring. Et kriterie er at løsningen skal være funksjonell og ha dokumentert økt konkurransekraft og verdiskapning. – Erfaringen med å introdusere Byggenæringens innovasjonspris viser at det er fryktelig mange bra prosesser, ideer og produkter som utvikles i norsk byggenæring, sier Nybø. – Denne konkurransen viser at i næringen florerer det med løsninger, prosesser, teknologi og produkter som gir mer bærekraftige og lønnsomme byggeprosjekt. Næringen utvikler stadig flere og bedre produkter og tjenester som er viktige å få tatt i bruk, og dette vil Bygg Reis Deg være en bidragsyter for. Digital Arena Bygg Reis Deg introduserte Digital Arena under forrige messe i 2017, og viderefører denne også i år. – Sammen BIM Verdi videreutvikler vi Digital Arena i 2021, forteller Nybø. – Her presenterer vi lønnsomme digitale prosjekter som skal gi de besøkende innsikt i hvordan de kan oppnå bedre økonomisk effekt av sine digitaliseringsprosjekter. Det Norske Byggemøtet Alle seminarer- og konferanser presenteres under Det Norske Byggemøtet. Målet er å utvikle Bygg Reis Deg fra å være utstillingsarena til en utviklingsarena for alle profesjoner i bedriftene i byggenæringen. – I år har vi valgt å legge alle møter og seminarer til Hall A, dette gir mer umiddelbar oversikt over denne aktiviteten. Det Norske Byggemøtet er en møteplass for alle bransjer, roller og faser i byggenæringen. Her er det åpent for utstillere og bransjeorganisasjoner til å arrangere egne innlegg som er nyttig for fellesskapet og som bidrar til felles kunnskap på tvers av fagområder. Et mål er også at dette bidrar til økt kunnskap om hvordan man kan ta i bruk dagens og fremtidens løsninger for å få mer effektive, lønnsomme og bærekraftige byggeprosjekt, avslutter Nybø. /

Start dagen som en proff. Proffe kunder fortjener proff service. Vi stiller med fagkunnskap, hjelper deg med logistikk og administrasjon, dokumentasjon og planlegging av ditt prosjekt. Og godt vareutvalg, selvfølgelig. Pluss kaffe.

på lag med proffen

Derfor bør du velge en mester

estermerket er en garanti for solid fagkompetanse

En mester har fag/-svennebrev, toårig mesterutdanning og lang praksis i faget sitt. Mesterutdanningen er både en videreutdanning i eget fag og en utdanning i bedriftsledelse. Mesteren har høy faglig kompetanse, er oppdatert på gjeldende lover, regler og bransjestandarder, og jobber aktivt med kompetanseheving og utvikling av sine ansatte.

n mester betyr trygghet

Mesteren utfører arbeidet sitt med basis i lange håndverkstradisjoner. Som kunde vil du bli orientert om alternative løsninger med hensyn til pris og kvalitet.

ikkerhet og seriøsitet

Det er bare håndverkere godkjent av Mesterbrevnemnda som kan benytte mestermerket og mestertittelen. Tittelen og merket signaliserer at arbeidet blir fagmessig utført. Velger du en mesterbedrift støtter du også opp om et seriøst arbeidsliv.

rygghet for gode løsninger og skriftlige avtaler

Med bakgrunn i utdanningen og erfaringen som kreves for å bli mester, vil du få en løsningsorientert håndverker som gir deg gode råd og fagmessig oppfølging. Du får skriftlige avtaler, også for mindre arbeider.

n mester er fremtidsrettet

En mester tar bevisste valg ved bruk av materialer. Mesteren er opptatt av potensialet i nye materialer, redskaper og teknikker, og skaper nye muligheter tuftet på gamle tradisjoner.

esultater du kan være trygg på

En mester er opptatt av bærekraft og kvalitet og leverer produkter av høy håndverksmessig standard med lang levetid. Det gir en sikkerhet for at investeringen du gjør svarer seg på både kort og lang sikt.

MESTERBREV

Fagkunnskap gir trygghet mesterbrev.no

En fersk undersøkelse fra Norstat viser at 84% av de som skal kjøpe håndverkstjenester føler seg tryggere ved å velge en bedrift som har mester. Gå for kvalitet og seriøsitet når du skal velge leverandør - velg mellom 14 500 mester og 7 000 mesterbedrifter innen 70 ulike fag. Mesterbedrifter er en garanti mot svart arbeid, dårlige arbeidsforhold og lettvinte løsninger. Og en garanti for solid fagkompetanse, god ledelse, bærekraftige løsninger, skriftlige avtaler og fagmessig utført arbeid. Velg alltid en mesterbedrift. Sjekk mesterregisteret.no før du velger leverandør.

BYGG REIS DEG –

N o3 2021

183

TEKST REDAKSJONEN

9 kandidater kjemper om Byggenæringens Innovasjonspris 2021 Byggenæringens Innovasjonspris 2021 har 10 års jubileum i år og aldri har interessen vært større. Det har medført at juryen hadde en ekstra stor utfordring da de skulle gjennomgå alle kandidatene og vurdere seg frem til de kandidatene som skulle få gå videre i årets konkurranse.

Byggenæringens Innovasjonspris deles ut til et firma, organisasjon eller et team som har gjort en særlig innsats når det gjelder innovasjon knyttet til prosesser, produkter og tjenester samt bidratt til en mer bærekraftig og konkurransedyktig byggenæring. Løsningen skal være i funksjon og kunne dokumentere økt konkurransekraft og verdiskapning. I år har juryen lagt ekstra vekt på kandidater som kan vise til en klimaeffekt- eller bidrar til økt søkelys på sirkulær økonomi. Det er administrerende direktør i DOGA, Tor Inge Hjemdal, som har fått oppgaven som juryleder og har ansvaret for at alle kandidatene blir vurdert opp imot de gjeldende kriteriene og årets fokusområder. – Første runde har gitt juryen en god oversikt over hva som rører seg av innovasjon i næringa og det er en fremoverlent og innovativ næring sier Tor Inge Hjemdal. – Det har vært en real utfordring å plukke ut kandidatene til neste runde. Det er svært moro at det er så mye innovasjon som foregår i alle leddene i næringa: fra produktutvikling, prosjektering, produksjon, til ferdige bygg. Juryen merker også at bærekraft har blitt en selvfølge for næringa der alle kandidatene på ulikt vis synliggjør mulighetene for en mer bærekraftig fremtid. Juryen skulle i utgangspunktet evaluere seg frem til 8 kandidater, men antall kandidater og kvaliteten på disse gjorde

det ekstra vanskelig å velge ut de som skulle få presentere seg for juryen og deretter legge frem sitt kandidatur under Byggenæringens Innovasjonskonferanse i forbindelse med Bygg Reis Deg, fredag 22.oktober 2021. – Da juryen spurte om det var praktisk mulig å ta med 9 kandidater i årets konkurranse brukte vi ikke lang tid på å legge til rette for dette sier administrerende direktør i Bygg Reis Deg, Gunnar Glavin Nybø. Målet til Bygg Reis Deg er å utvikle en messe- og kunnskapsarena som alle

aktører i byggenæringen synes er nyttig å besøke. – Vårt mål er å bidra til økt kunnskapsdeling for å styrke konkurransekraften til norsk byggenæring og det er akkurat det denne konkurransen om Byggenæringens Innovasjonspris handler om. Vi skal utvikle en kunnskapsarena for byggenæringen hvor mest mulig nyttig informasjon blir spredd til flest mulig. Det kan godt hende at vi ønsker å presentere flere av kandidatene under årets messe 20.-23. oktober avslutter Nybø. /

Tor I Hjemdal. Foto: Erik Burås/Fremtidens Byggenæring

LLULOSEISO CE

IDSGARA

ISOCELL CELLULOSEISOLASJON DET OPPLAGTE VALG FOR NYBYGG OG REHABILITERING VELDOKUMENTERT • SMART • FREMTIDSRETTET

LES MER PÅ Norge CBI WWW.CBINORGE.NO Cellulose Basert Isolering 950 73 777

VS T

SJON LA

ISOCEL L

– BYGG REIS DEG

BYGG REIS DEG –

N o3 2021

185

TEKST REDAKSJONEN FOTO VEGARD BREIE

Dette er kandidatene til Byggenæringens Innovasjonspris 2021 Asplan Viak med kandidaten «AV Ombruk» – AV Ombruk er ett digitalt verktøy for ombrukskartlegging og prosjektering med brukte byggevarer. Asplan Viak har utviklet en app for enkel ombrukskartlegging. Appen er koblet til deres Ombruksdatabase for bygningsdeler for systematisert vurdering og rapportering i BREEAM. – AV Ombruk er ikke en markedsplass, men en databaseløsning der byggeiere kan registrere byggevarene som finnes i eksisterende bygg, slik at de er tilgjengelige ved rehabiliteringer og prosjektering av nye bygg. Når flere markedsplasser for brukte byggevarer kommer på plass, og blir tatt mer allment i bruk, vil AV Ombruk kunne levere data sømløst til disse. – Foreløpig er løsningen brukt internt i Asplan Viak, og vil bli lansert for andre i industrien i løpet av 2021. – Hvorfor er løsningen innovativ og nyskapende? – Vi bruker en GIS basert database til å finne byggedeler i ett geografisk området. Kategoriene er basert på en åpen workshop som vi hadde med andre aktører i markedet. – Hvordan bidrar løsningen til en mer bærekraftig (miljø, økonomi, samfunn) og konkurransedyktig byggenæring med søkelys på klimaeffekt og sirkulær økonomi? – Bygg- og anleggssektoren står for rundt 30% av globale klimautslipp, og materialbruk er den største bidragsyteren til disse utslippene. En nøkkel til å redusere utslippene fra bygg og anlegg er mer ombruk av eksisterende byggevarer.

Vi kan ikke fortsette å bygge med engangs byggematerialer! Denne databaseløsningen vil hjelpe Norges byggesektor i overgangen til en mer sirkulær økonomi. – Det er en rekke barrierer som gjør ombruk av byggevarer er vanskelig, og mange aktører arbeider med å redusere disse. Få byggeiere har i dag oversikt over hvilke byggevarer som kan ombrukes i byggene de eier, og det er vanskelig for prosjekterende å finne egnede brukte byggevarer, særlig med en tidshorisont som gjør det mulig å inkludere dem i prosjekteringsunderlaget. I Asplan Viak har vi valgt å se på hva som er mulig å gjøre nå – innenfor de rammene som eksisterer – for å redusere disse barrierene. Drammen Kommune ved Drammen Eiendom KF med kandidaten «Bygningskompleks som produserer sommervarme for vinterbruk. (Geotermos)» – I Drammen kommune ble det i 2011 etablert et områdeutviklingsprosjekt med navn Fjell 2020. Som en del av dette prosjektet ble det senere besluttet å bygge en ny skole på ca. 6000 m2 til erstatning for Fjell gamle skole og Fjell Arena på 4000 m2, som er et bygg med flerbrukshall, bibliotek m.m. Dette var ferdig i 2020. Drammen Kommunes Eiendomsforvaltning (DEKF), som gjennomførte prosjektet, hadde da en idé om å sette sammen flere avanserte teknologiske løsninger på en ny innovativ måte. Løsningen ble å produsere samt levere både kjøle- og varmeenergi til byggene, samtidig som man lagrer sommervarme til vinterbruk.

– Det ble det konstruert et termisk batteri i fjellgrunnen kalt GeoTermos, hvor sommervarmen fra sol og luft lagres i fjellgrunnen. GeoTermos består av 100 stk. 50 meter dype lagringsbrønner som er satt i ringer i en sirkel med relativt tett avstand. Til selve oppvarmingen benyttes to solvarmesystemer. – Både bygningsmassen og GeoTermos er spesialdesignet for å fungere optimalt sammen, og i realiteten er systemet konstruert som et «gratis» kraftverk som skal levere 350 MWh varme til bygningene gjennom vinterhalvåret. I tillegg lades 94 randsonen i GeoTermos som da gir gratis kjøling av bygningene. – Hvorfor er løsningen innovativ og nyskapende? – GeoTermos er en ny innovativ modell for effektiv solenergiutnyttelse og integrasjon på tvers av energibærere som elektrisitet og termisk varme i kombinasjon med energilagring. GeoTermos skal levere varme til bygningen direkte, uten å måtte løfte temperatur via varmepumpen i vinterhalvåret. Varmepumpen vil kun være i drift i sommerhalvåret, og da med et lavt temperaturløft og god effektfaktor (COP). – Det er valgt en miljøvennlig CO2 varmepumpe som er et relativt uvanlig valg til bygningsoppvarming, men som i realiteten har vist seg svært effektiv ved riktig drift. Konseptet benytter ikke overskuddsvarme fra avfallsforbrenning eller industrielle prosesser med dertil tilhørende distribusjonsnett slik flere nå planlegger, men kun gjennom av egenprodusert lokal energi. Dette betyr at løsningen kan benyttes lokalt overalt. >>

186

Prosjektet er unikt og nyskapende i både nasjonal og internasjonal sammenheng. Det er en del av forskningsprosjektet RockStore, som har meget stor deltagelse fra mange forsknings- og universitetsmiljøer: (NORCE, NTNU, SINTEF, KTH, NMBU) samt partnere som NVE og Enova og flere representanter fra byggeiere og industrien forøvrig. – Hvordan bidrar løsningen til en mer bærekraftig (miljø, økonomi, samfunn) og konkurransedyktig byggenæring med søkelys på klimaeffekt og sirkulær økonomi? – Siden varmeenergien produseres ved bruk av en meget bærekraftig varmepumpe, som drives med det naturlige kjølemediet CO2, tar energi ut av sommerluften og benytter solenergi til drift av kompressorer, er det ingen klimautslipp. Og siden all kjøleenergi også hentes i GeoTermos, og varmesystemet benyttes til å distribuere kjøling, medfører det

N o3 2021

ingen behov for installasjon av kjøleanlegg med tilhørende klimautslipp. En betydelig del av energibruken i norske bygg er varmeenergi. – Når denne varmeenergien kan produseres uten klimautslipp om sommeren, og dermed unngå å belaste nettet ved store effektbehov, vil Geo Termos være en viktig del av klimaomstillingen. Siden all varmeenergi hentes fra GeoTermos på kalde vinterdager reduseres effekttoppene og dertil behovet for ombygging og forsterking av netteiers distribusjonsnett, med de miljøbelastninger som det kan medføre. (Ref. monstermaster). 7Analytics med kandidaten «Flomkuben» – Flomkuben er en Software-as-a-service løsning for modellering av overvann som nå tilbys til alle aktører som deltar i plan- og byggesaksprosesser. Her kan man jobbe i en dynamisk nettbasert

løsning, plassere tenkt bebyggelse og blågrønne tiltak – og se hvordan vannet vil oppføre seg på minutter; helt ned på tomtenivå. – Dette medfører at man raskt kan konkludere med hvor bebyggelse bør plasseres og videre hvordan vannet bør håndteres best mulig på tomten. Når analysen er fullført kan den deles med beslutningstakere med et tastetrykk – vi kaller det «overvann digitalisert». – Hvorfor er løsningen innovativ og nyskapende? – Det finnes ingen tilsvarende løsninger som Flomkuben, verken nasjonalt eller internasjonalt. Derfor er den både innovativ og et viktig og nyskapende verktøy for både planleggings- og gjennomførings fasen i byggebransjen. Det er flere innovative faktorer som ligger til grunn for utviklingen av Flomkuben – men det vi ønsker å trekke frem henger

N o3 2021

XXX –

187

tett opp mot brukerfordelene (ytterlige beskrevet i neste kategori). Det handler om tid, noe som krever enorme prosesseringsmuskler i skyen sammen med smarte algoritmer. Det handler også om innovativ brobygging for å kunne skape en helhetlig samarbeidsplattform, og det handler om helt ny teknologi i form av maskinlæring – for bedre presisjon. – Flomkuben er det første verktøyet som kalkulerer hvor mye vann som faktisk renner til et gitt punkt, før og etter utbygging. Og dette er helt sentralt å vite, men samtidig utrolig komplisert å komme frem til. I dag kreves flere verktøy og mye manuelt arbeid – og resultatet blir likevel ofte ikke riktig. – Hvordan bidrar løsningen til en mer bærekraftig (miljø, økonomi, samfunn) og konkurransedyktig byggenæring med søkelys på klimaeffekt og sirkulær økonomi? – Effektiv og presis planlegging er helt nødvendig for å oppnå sikker og bærekraftig samfunns- og byutvikling. Flomkuben vil direkte føre til færre skader på boliger, infrastruktur og mennesker. Det er derfor en høy samfunnsmessig gevinst, samtidig som det også har en klar miljøeffektiv i form av at færre bygg/ infrastruktur må repareres eller bygges opp på ny. Kartlegging av trygge flomveier er også essensielt for å forebygge ras og unngå at forurenset vann skal ende opp i områder med høy verdi for naturmangfoldet. – Bruk av Flomkuben i planlegging av nybygg og for tiltak i eksisterende bebyggelse vil ha stor påvirkning for utviklingen av bærekraftige samfunn. Ifølge Direktoratet for Byggkvalitet vil økt presisjon i overvannsplaner kunne føre til at 90 prosent av skadene unngås i fremtiden. Dette vil også ha en stor positiv klimaeffekt.

– Betydelig redusert syklustid, omstillingstid og ledetid har gitt bedriften økt kapasitet, lavere miljøpåvirkning, høyere automatiseringsgrad pr produsert enhet og redusert lagerbeholdning (reduksjon av varer i arbeid tilsvarende kroner 1.500.000 på 1 år). – Hvorfor er løsningen innovativ og nyskapende? – Siden det ikke finnes hyllevareteknologi som løser Gilje Tre sine effektivitetsbehov for å konkurrere i et stadig tøffere marked, har bedriften vært avhengig av å forske fram og utvikle nye produksjonsprosesser. Skal bedriften være konkurransedyktig i framtiden er fleksibilitet, totalleveranser og rask leveringstid viktige prestasjonskriterier. Hvert vindu og hver dør er unik, slik at produksjonsutstyret må respondere på dette variantspektret på en rask, adaptiv og effektiv måte. Adaptivt betyr at produksjonsutstyret må omstille seg raskt, lik en syklustid, i forhold til type produkt som skal produseres og effektiv håndtering mellom kritiske prosesser slik at ledetid kan reduseres. Når prosjektet er helt ferdigstilt vil Gilje med denne teknologiutviklingen vil være ledende i Norge og Europa produksjonsteknologisk. – Produkter som kan industrialiseres på en effektiv måte kombinert med en generisk produksjonsprosess. Prosjektet er så nyskapende at forskningsrådet ønsket å støtte med både BIA og Skattefunn midler, Anvendbarheten for innovasjonen som gjøres i Gilje strekker seg langt utenfor bransjens grenser og kan som sagt være en ledestjerne for mange! – Hvordan bidrar løsningen til en mer bærekraftig (miljø, økonomi, samfunn) og konkurransedyktig byggenæring med søkelys på klimaeffekt og sirkulær økonomi? – Store deler av klodens produksjonsindustri er bygget rundt masseproduksjonskonseptet. Resultatet er at man overproduserer, noe som i seg selv er svært lite bærekraftig. Masseproduksjon baseres i stor grad på prognoser, prognoser er aldri helt treffsikre, dermed genererer denne produksjonsmåten unødvendig svinn og en stor miljøbelastning. Vi ønsker å bryte vei for en annen måte å praktisere tilvirkning på, en måte som gjør det logisk å lage bare én av hvert produkt. Alt skal være unikt og tilpasset kundens ønsker. – Gilje har konkretisert dette i form av en nettbutikk uten standard produkter, slik at kunden kan bestille sine produkter 24-7 uten behov for videre prosessering. Vår nøkkel til suksess er å bruke verktøy fra >>

Gilje Tre AS med kandidaten «Flyt 2021» – Vinduer og dører har blitt mer og mer et designelement, der utbyggere skreddersyr løsninger som produsentene må respondere på. Det vil si at hvert produkt er unikt og at konkurransekraft må bygges rundt raske prosesser, fleksibilitet og omstillingsevne. Gilje Tre AS har gjennom prosjekt Flyt 2021 klart nettopp dette. Prosjekt 2021 er totalt fleksible prosessløsninger som gjør oss i stand til å tilby skreddersydde produkter til markedet på en svært kort tid (8,5 timer). Denne kunnskaps og teknologisatsningen har gitt et betydelig løft med hensyn på fleksibilitet, effektivitet og ledetid.

188

lean filosofien. Ved å angripe hinder for skreddersøm vil man kunne gjøre det ulogiske logisk. Denne filosofien gjør at vi kan produsere mer for stadig mindre, noe som igjen reduserer klimaavtrykket bedriften setter. Entra ASA med kandidaten «Kristian Augustgt 13» – Bygninger og anlegg krever en stor del av jordens ressurser med tanke på materialer, energi og avfall. Kristian Augusts gate 13 (KA13) er et unntak! Prosjektet er i stor grad skapt av elementer som ellers ville ha blitt kastet. I Kristian Augusts gate 13 finner du Norges mest ambisiøse ombruksbygg. Reduksjon i klimagassutslipp fra materialbruk og energi er på 45 prosent sammenlignet med et standard referansebygg. – 80 prosent av materialene i KA13 er ombruk. Vinduer, toaletter og himlingsplater er hentet fra rivningsklare bygg rundt om i byen. Hulldekker fra regjeringskvartalet har blitt til etasjeskillere i KA13. Ett eksempel er etablering av nytt gulv på takterrasse. I dag er praksisen å kjøpe granittheller fra Asia, som blir fraktet til Norge. I dette prosjektet ble det i stedet brukt fasadestein fra nærliggende bygg til nytt gulv. Det har til tider vært en utfordring å finne alle puslebitene, men

– XXX

miljøeffekten er stor. Måten KA13 er bygget på, har gjennom materialbruken spart miljøet for hele 70 prosent i CO2 ustlipp på grunn av 80 prosent ombruk. Men en annen effekt er den samfunnsøkonomiske. – Hvorfor er løsningen innovativ og nyskapende? – Vi ønsket å bidra til en bærekraftig byggenæring. KA13 er således en pilot for storskala ombruk og prosessen har verken vært enkelt eller billig å gjennomføre. Målet med KA13 har vært å vise at gjenbruk er mulig, og kan lønne seg. Det har vært mange utfordringer i prosessen, men sammen med Scenario interiørarkitekter MNIL, Mad arkitekter og leietageren Spaces, har vi insistert på å gjennomføre prosjektet med så stor grad av ombruk som mulig, nettopp for å vise vei for resten av bransjen. Prosjektet har stor innovasjonsverdi og er en viktig brikke for kunnskapsdeling i bransjen. Prosjektet setter nytt fokus på hva som kan og bør ombrukes i fremtidens byggeprosjekter. Nye bygg og byer må planlegges med omtanke for livsløp, kvalitet, fleksibilitet og ombruk. – Hvordan bidrar løsningen til en mer bærekraftig (miljø, økonomi, samfunn) og konkurransedyktig byggenæring med søkelys på klimaeffekt og sirkulær økonomi?

N o3 2021

– Bygget har endret tankegangen rundt hva som kan gjenbrukes selv med krevende forutsetninger. Det beskjedne kontorbygget fra 1950-tallet er bevart istedenfor revet. I tillegg er det oppført et tilbygg bestående hovedsakelig av ombrukte byggematerialer. Prosjektet er støttet av Futurebuilt. For å lykkes med prosjektet måtte vi blant annet lete byen rundt etter materialer fra rivningsklare bygg, og hentet blant annet 21 hulldekker fra Regjeringskvartalet til ombruksprosjektet vårt KA13. Det er utarbeidet en omfattende erfaringsrapport som er utarbeidet av ombruksteamet i prosjektet. Alle prosjekterende, utførende, leverandører og leietaker har vært viktige bidragsytere med fakta og deling av erfaringer i rapporten. – I arbeidet med KA13 er det utviklet flere prinsipper for sirkulær økonomi som vi kan forvente å ha betydelig samfunnsøkonomisk verdi. Alle materialer vi har brukt på nytt har blitt demontert, lagret, fraktet og tilpasset. Dette kan bidra til nye lokale arbeidsplasser på sikt. – Dette er Norges første bygg hvor ombruk av byggematerialer og sirkulære løsninger er benyttet i større skala. Avfallsmengden er med dette prosjektet drastisk redusert, både gjennom ombruk av den eksisterende bygningen og gjennom bruk av materialer fra rivingsprosjekter. Dessuten er bevaring og videreutvikling av eksisterende bygg og byrom verdifullt for byenes identitet og historie. Prosjektet har stor innovasjonsverdi og er en viktig brikke for kunnskapsdeling i bransjen. Prosjektet setter nytt fokus på hva som kan og bør ombrukes i fremtidens byggeprosjekter. Nye bygg og byer må planlegges med omtanke for livsløp, kvalitet, fleksibilitet og ombruk Rambøll Norge AS med kandidaten «Rehub» – Rehub er en tosidig markedsplass som kobler tilbud og etterspørsel av ombrukbare bygningsmaterialer. På Rehub kan alle laste opp sine ombrukbare materialer og på den måten bidra til å redusere avfall, løfte materialene i avfallshierarkiet og gi gamle materialer en ny digital identitet. Dersom man ønsker å selge materialer kan man fritt søke gjennom hva som er tilgjengelig for reservasjon/salg på Rehub.no. Visjonen er å gjøre ombruk til det naturlige valget i byggeprosjekter. Rehub ble utviklet for å løse det som av byggebransjen er ansett som de største barrierene for ombruk. >>

Vi gjør det enklere for deg og ditt byggeprosjekt og introduserer Hunton Komplett™ på Bygg Reis Deg Nå snur vi på flisa Gjennom generasjoner har vi gjort granflis om til byggematerialer. Laget i respekt for naturen og for norske byggetradisjoner. Vindsperre, undertak, trinnlydplater, trefibrisolasjon og konstruksjon alt av tre og trefiber. Nå gjør vi det enda enklere for deg å bygge med tre. Tvers igjennom veggen. Gulvet. Taket. Det tekniske undertøyet til boligen, om du vil. Som ikke synes. Bare merkes. Nemlig at det er godt å bo med tre. Vi har dristet oss til å kalle det Hunton Komplett™. Selv om vi vet at en bolig består av så mye mer.

Det er innsiden som teller, og vi gjør den helt komplett Ta med eller send oss byggetegninger på forhånd og møt oss på Bygg Reis Deg. Så byr vi på en kopp kaffe, prosjektprat og gir deg en estimert pris. Uansett hva slags bygg du har i tankene. Gleder oss til å treffe deg på stand C03-13! Alle gode ting er tre - hunton.no

190

– Rehub vil kunne koble på alle tjenester som er nødvendige i et prosjekt for å ivareta ombruk. Det første steget er ofte å kartlegge et eksisterende bygg som enten skal rehabiliteres eller rives. Resultatet av denne kartleggingen er en materialdatabase hvor de materialene som prosjektet ikke skal ombruke selv kan lastes opp på http://Rehub.no. Avhengig av hva materialet skal brukes til i sin nye funksjon kan det være behov for teknisk testing og re-dokumentering. Rehub vil formidle slike tjenester. Videre vil det være behov for å løse logistiske utfordringer knyttet til demontering, transport og eventuell mellomlagring. Rehub vil gi tilbud på dette. I tillegg vil Rehub tilby et kontraktsforslag i forbindelse med risikohåndtering mellom kjøper og selger før materialet kan installeres i det nye prosjektet. Kontrakten må imidlertid tilpasses det spesifikke behovet. Rehub vil også gi en beregning på antall tonn redusert CO2 ved å ombruke de spesifiserte materialene. – Hvorfor er løsningen innovativ og nyskapende? – Markedsplassen er utviklet på basis av en bærekraftsvisjon og dersom man får til ombruk av byggematerialer kan dette spare samfunnet for store mengder CO2-utslipp. Rehub er den første åpne markedsplassen som forener ulike deler av verdikjeden og tilgjengeliggjør materialer fra mange ulike aktører på ett sted noe som gjennom mange workshops med aktører fra hele bransjen (på tvers av verdikjeden) er løftet som et suksesskriterie. –Markedsplassen utvikles videre etter innspill fra brukere og andre aktører slik at den skal tilfredsstille ulike aktørers behov i dag og i fremtiden. Rehub har også ønske om å bli en bransjestandard, og utviklerne har deltatt i fora for å sikre at ombruk gjøres på en systematisk og enhetlig måte slik at data kan utveksles mellom ulike aktører og platformer. Rehub har også ønske om at rådgivere i fremtiden skal designe for ombruk slik at fremtidige bygg kan legge informasjon inn i sine BIMmodeller som følger de ombrukbare materialene når bygget skal rives eller rehabiliteres. – Hvordan bidrar løsningen til en mer bærekraftig (miljø, økonomi, samfunn) og konkurransedyktig byggenæring med søkelys på klimaeffekt og sirkulær økonomi? – Rehub er utviklet for å bidra til en mer bærekraftig byggenæring. Vi er overbeviste om ombruk er nødvendig for å redusere klimautslipp i byggebransjen, og Rehub

– BYGG REIS DEG

sørger for at sirkulærøkonomi implementeres ved å legge til rette for å bruke alle ombrukbare bygningsmaterialer på nytt eller på en ny måte. Markedsplassen skal ikke bare tilby materialer som er lette å ombruke, men inkluderer også materialer som gir høye utslippsreduksjoner sammenliknet med å produsere nye materialer som stål og betong. – Hovedargumentet bak Rehub er miljøhensyn med reduksjon av CO2-utslipp ved å redusere utslipp til luft og bidra til å stoppe klimaendringene (FNs bærekraftsmål nr.13). Rehub har ikke bare fokus på miljø, men på sikt vil også ombruk bli rimeligere enn å kjøpe nytt når markedet er litt mer etablert og modent. Det gjør også at det blir fokus på FNs bærekraftsmål nr.12: Ansvarlig forbruk og produksjon. I tillegg kan Rehub inspirere byggebransjen til innovasjon (FNs mål nr.9) ved at man benytter eksisterende materialer på en ny måte samt at man kan designe for ombruk i fremtiden og dermed få byggeprosjekter som både er økonomisk gunstigere og med en bedre miljøprofil. Når det gjelder samfunn vil ombruk resultere i mer bærekraftige byer og samfunn (FNs mål nr.11), og mindre produksjon av stål og betong vil gi bedre helse til folk som bor i nærheten av produksjonsbedriftene og overordnet til en større andel av befolkningen gjennom reduksjon av klimautslipp. Vartdal Plastindustri AS med kandidaten «Vartdal Ringmur Loop» – Vartdal Ringmur Loop er laget av 100 prosent resirkulert plastavfall. Med Vartdal Ringmur Loop får du forskaling og isolasjon i ett. Et unikt system for gulv på grunn. Elementene har ferdigbehandlet overflate og tosidig isolering. Ringmurelementet er tilpasset yttervegger som er 148-198+ mm tykke. – Hvorfor er løsningen innovativ og nyskapende? – Dette er (utifra det vi vet) verdens første formstøpte byggprodukt i EPS (ekspandert polystyren), der EPSen er laget av 100 prosent resirkulert plastavfall. Ved hjelp av pyrolyseteknologi gjøres plastavfall om til olje, som videre lages om til benzen og etylen, byggesteinen i styren, som det videre produseres polystyren av. Det fantastiske med dette produktet er at det vanskelige plastavfallet, som ellers blir brent, nå får nytt liv som byggproduktet Vartdal Ringmur Loop. – Hvordan bidrar løsningen til en mer bærekraftig (miljø, økonomi, samfunn) og konkurransedyktig byggenæring

N o3 2021

med søkelys på klimaeffekt og sirkulær økonomi? – Vartdal Ringmur Loop er laget av EPS (ekspandert polystyren) der fossil olje helt i starten av råvareproduksjonen har blitt byttet ut med pyrolyseolje, fremstilt av resirkulert plastavfall. Ved å bruke Vartdal Ringmur Loop reduserer man behovet for å pumpe opp ny olje fra grunnen. I stedet bidrar man til å produktet blir en del av løsningen på klimautfordringene, ved at plastavfall blir en del av loopen og får nytt liv som byggprodukter. EPSen som fremstilles av pyrolyseolje vil ha nøyaktig de samme egenskapene som fossil EPS. Dette gjelder både trykkstyrke, isolasjonsverdi og resirkulerbarhet (EPS er 100 prosent resirkulerbar).

BYGG REIS DEG –

AS Rockwool med kandidaten «Verdens største elektriske smelteovn for produksjon av steinull» Rockwool har selv utviklet en ny elektrisk smelteovn som nå er i full drift på RW sin fabrikk i Moss. Smelteovnen er verdens største elektriske smelteovn for produksjon av steinull. Totalt har RW investert 450MNOK i prosjektet. Arbeidet med prosjektet startet i 2017 og selve oppstarten var i desember 2020. Engineering og design er foretatt av RW sine egne ingeniører med støtte fra Enova på over 100 MNOK. I 2019 vant prosjektet Næringslivets klimapris, som deles ut av ZERO hvert år. I 2020 vant prosjektet Mosseregionens næringslivspris.

191

– Hvorfor er løsningen innovativ og nyskapende? – Byggesektoren bidrar til en stor andel av verdens CO2 utslipp og avfall. Bare i Norge står byggesektoren for 1,5 millioner tonn med avfall hvert år. På EUs klimaplan mot 2030 står reduksjon av klimagasser og økt materialgjenvinning sentralt. Rockwool sin nyutviklede elektriske smelteteknologi på fabrikken i Moss er et eksempel på hvordan industrien kan redusere eget klima- og miljøavtrykk betydelig. Teknologien er i tillegg et kinderegg. Overgangen til elektrisk smelteovn vil redusere de direkte CO2 utslippene med 80 prosent, men i tillegg åpner den for resirkulering av brukt steinull fra byggeplasser i Norge. >>

192

Videre gjør teknologien det mulig å redusere avfall fra egen produksjon i Moss med opp til 99 prosent. – Hvordan bidrar løsningen til en mer bærekraftig (miljø, økonomi, samfunn) og konkurransedyktig byggenæring med søkelys på klimaeffekt og sirkulær økonomi? – Den oppfyller alle sammen. Reduserer direkte CO2 utslipp fra fabrikken, den reduserer Moss kommune sine utslipp med ca. 15%, den gir kundene et produkt med mye lavere klimaavtrykk. Produktet i seg selv gir bygninger med god brannmotstandsevne som i seg selv er et viktig argument for tap a bygninger i en brann. Videre åpner teknologien for en sirkulær produksjon som gjør de mulig å materialgjenvinne Rockwool om og om igjen. I tillegg reduserer vi vårt eget avfall med ca. 99 prosent, som er formidabelt. Teknologien vil også få stor betydning for RW international i årene som kommer. RW international har forpliktet seg til Science Based Target Initiative, som et av de aller første energiintensive virksomhetene. Termowood AS / MADE as med kandidaten TewoFlex – TewoFlexer gjenbrukbare skillevegger, basert på Tewo Byggsystem; et nytt og patentert bygningselement av isolert massivtre. Byggsystemet baserer seg på en generisk byggekloss som er velegnet til kostnadseffektiv, industriell masseproduksjon og hurtig montering. Fleksible og gjenbrukbare modulvegger av norskprodusert, isolert massivtre. – TewoFlex er utviklet av designstudioet Made AS i samarbeide med den norske bygg system produsenten Termowood.

– BYGG REIS DEG

TewoFlex er et nytt system for fleksible og gjenbrukbare skillevegger, designet for å enkelt demonteres og remonteres. Hvert element er laget av norsk gran og produsert i Hurdal. – Hvorfor er løsningen innovativ og nyskapende? – TewoFlex er et modulbasert veggsystem, designet som byggeklosser som passer til hverandre, i uante kombinasjoner, og vil derav gjøre ombruk som systemvegg svært enkelt. Både i samme bygg, men også i andre bygg/andre lokasjoner. Veggene er kun laget av rene materialer; herunder i tre og resirkulert tekstil, som ikke er omgjort til et komposittmateriale. Derfor er veggene tilrettelagt for ombruk og resirkulering, også av de enkelte bestanddeler i veggen, uten unødvendige, energikrevende prosesser. – Systemet baserer seg på en minimal bruk av skruer, festepunkt og andre stedstilpassede løsninger. I stedet for stedsbaserte fester, benyttes det spesialtilpassede jekker, og i stedet for silikontetting benyttes lister og sviller med lydtette pakninger. Det vil være nødvendig å feste hvert åttende element, men dette gjøres «skjult» da dekklister monteres over skruene. Hvert veggelement er å regne som spikerslag, noe som gir en fleksibilitet for innredning. Veggenes overflater er treplater av norsk gran, absorbentene er av 75 prosent resirkulert tekstil, og isolasjonen er av 100 prosent trefiber. Pakninger på bunn-og toppsvill samt dekklister er foreslått utført i sylomer, da dette gir svært gunstige akustiske kvaliteter. Både dørblad og rammer er laget i samme materiale som veggelementets

N o3 2021

treplater. Glass og dørfelt er samlet slik at også disse enkelt kan demonteres. Elementene muliggjør gjenbruk av materialer også etter endt levetid som modul i våre systemvegger. – Veggene vant i desember 2020 Statsbyggs utlyste idekonkurranse om ”Sirkulære skille vegger til prosjekt nytt regjeringskvartal, med sitt forslag ”alle gode ting er tre”. Prosjektet var et samarbeide mellom designstudioet Made AS, produsent Termowood AS og Rambøll Norge. ila. våren 2021 er konseptet videreutviklet og prosjektet utføres i samarbeidet med byggforsk/SINTEF for å oppnå maksimale resultater mtp. lydtransmissjon og absorbsjon. På dagens marked, nasjonalt og internasjonalt, finnes det i dag ikke en reelt gjenbrukbar løsning. – Hvordan bidrar løsningen til en mer bærekraftig (miljø, økonomi, samfunn) og konkurransedyktig byggenæring med søkelys på klimaeffekt og sirkulær økonomi? – I hjertet av barskogbeltet, som strekker seg gjennom Sør-Norge, finner vi en særdeles kortreist verdikjede som starter med bærekraftig, PEFC sertifisert tømmer som sendes videre til nærliggende sagbruk, så lokalt høvleri der fersk-høvlede lameller presses sammen til krysslimte plater av massivtre – hele verdikjeden innenfor en radius på under 15mil. Uten noen videre reisevei blir dette satt sammen med isolasjon, også denne laget av tre, i en fullautomatisk, industriell og kosteffektiv produksjon til et av markedets mest bærekraftige byggesystemer. Mer enn 98 prosent av materialene i byggesystemet er biobasert. – For de krysslimte massivtreplatene består midtsjiktet i hovedsak av sekunda materialer, som av estetiske hensyn er utsortert fra produksjonen. Trefiberisolasjonen baserer seg på trefiber av granflis og de integrerte lydabsorbentene består av hele 70 prosent gjenvunnet tekstil og er 100 prosent gjenbrukbare. Elementene i byggesystemet kan enkelt tas fra hverandre og flyttes til annet sted eller settes sammen i annen kombinasjon. For fasene A1-A3 (uttak råvarer, transport og fabrikasjon) utgjør elementenes GWP en reduksjon på -2,90E+01 kg CO2 pr. m2. For fasene A4- B4 (transport, installasjon, bruk, vedlikehold, reparasjon og utskiftinger) utgjør GWP -3,15.For det modulære elementet, inklusive lydabsorbentene, er graden av gjenvinnbart materiale 100 prosent, mens innfestinger, sviller, dekklister m.m. vil normalt > 30% kunne gjenbrukes. GWP i fase C1-D. /

Quik Drive er et svært pålitelig automatskrusystem. Det er utviklet for å sikre god ergonomi uansett om du skal skru sponplater, terrasse, gips eller montere beslag. Kan tilpasses de fleste skrumaskiner på det norske markedet. Prøv selv på vår stand på Bygg Reis Deg

A proud heritage of fastening innovation Besøk oss på stand D01-02

+47 2202 1300

strongtie.no

N o3 2021

BYGNINGSELEMENTER –

195

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO EON ELEMENT

Er det mulig å bygge miljøvennlig, raskt og rimelig? EON Element har utviklet et patentert byggesystem for yttervegger. De prefabrikkerte modulene gjør det mulig å bygge passivhus til samme pris som et standard TEK17-hus. Bygg kan også oppføres mye raskere enn med tradisjonell byttemetode.

– Vi har avfallsfri produksjon av bærekraftige produkter uten utløpsdato. I byggeperioden sørger vi for avfallsfri leveranse av elementer, som gir minst mulig belastning for montørene. I brukstiden gir hus bygget med våre moduler et godt innemiljø for beboere, med lavest mulig bruk av energi. For ettertiden sikrer vi en god håndtering av elementer, med 100 prosent gjenbruk og ombruk, sier daglig leder Kjetil Sivertsen til Fremtidens Byggenæring. Mindre avfall og redusert oppvarmingsbehov Som et resultat av miljøbesparelsen, så kan en entreprenør bygge et hus av passivhuskvalitet til samme pris som et TEK17-hus, forteller Sivertsen. Kjernen i systemet er generiske bygningselementer bestående av reisverk, isolasjon og vindog dampsperre. – Eier vil få redusert oppvarmingskostnad med 70 prosent og kuldebroer elimineres. Energieffektiviteten ligger også i en 70 prosent reduksjon i oppvarmingsbehovet, sier han. Dessuten gir bruk av modulene opp mot 50 prosent reduksjon i bruk av trevirke, og 20 prosent reduksjon i avfall. – En annen, litt unik fordel er at elementene kan monteres ved nedbør. Estimert montasjetid per element er i tillegg kun 10 til 15 minutter, sier han. >>

196

– BYGNINGSELEMENTER

N o3 2021

BYGNINGSELEMENTER –

197

– Eier vil få redusert oppvarmingskostnad med 70 prosent og kuldebroer elimineres. Energieffektiviteten ligger også i en 70 prosent reduksjon i oppvarmingsbehovet.

Kjetil Sivertsen

198

– BYGNINGSELEMENTER

God fuktkontroll: Gir mindre fare for sopp og skadedyr Elementene boltes sammen med 10 mm bolter, som enkelt festes sammen i forborede hull, og danner en tett vegg: Så er de helt klare for kledning på innog utsiden. – Siden vi har et spesielt dampsperresystem på utsiden av reisverket, så vil fukt i reisverk og isolasjon alltid elimineres. Dette hindrer at populasjoner av skadedyr oppstår, sier han. Men god fuktkontroll bidrar også til et bedre innemiljø for beboerne i bygget. – Rett og slett et allergivennlig og sunt inneklima, uten altfor fuktig luft eller muggsporer som kan være skadelige å puste inn, sier han. Lavere utslipp: Under oppføring og bruk Østfoldforskning har utført et miljøstudium av EONs bygningssystemer, der systemet ble sammenlignet med tradisjonelle passivhus. – Konklusjonen deres ble at man får 25 prosent lavere CO2-utslipp under selve husbyggingen, men også 12 prosent reduksjon i utslipp når huset blir tatt i bruk, sier Sivertsen. Dersom resultatene fra Østfoldsforskning sammenlignes med resultatene for et vanlig TEK17-hus, så påpeker Kjetil Sivertsen at et EON Element-hus totalt har 70 prosent mindre oppvarmingsbehov, og et 70 prosent mindre CO2-fotavtrykk. – Vår panteordning bidrar dessuten positivt til miljøet. Det er mulig å returnere store deler av et EON Element-hus; inkludert reisverk og isolasjon, sier han. EON-modulene ble utviklet i 2013, og i tidsperioden frem mot 2018 ble beregninger og dokumentasjon utført og godkjent av NTNU, SWECO, Rejlers, Procon, Orbicon, Nordconsult og Østfoldforskning. Mellom 2018 og frem til 2019, ble norsk patent innvilget. Nå venter EON på å få godkjennelse på den internasjonale patentsøknaden. – Vi har fått innvilget patent i Norge og Kina. Det er også søkt internasjonal patent i Canada og EU. Eurasia har mottatt positiv PCT-uttalelse, sier han.

N o3 2021

Kan brukes i høyhus Yttervegg-elementene kan ikke kun brukes til vanlige eneboliger og rekkeleiligheter, de kan også anvendes til ulike typer høyhus. – De henger da på yttersiden av betongen, med en overlappende struktur, men kan kun brukes med etasjeskiller i betong, sier Kjetil Sivertsen. Han sier at prefabrikkerte elementer ikke er ensbetydende med null valgmuligheter. – Om arkitekten skulle ønske å designe inn spesialløsninger, som det ikke finnes elementer til, så kan en snekker enkelt modifisere og endre spesialløsningene på stedet, sier Sivertsen. Tidsbesparende montering: 20 timer i stedet for 160 Sivertsen trekker også frem en realistisk tidsbesparelse under bygging av en 160 kvadratmeters bungalow, som er 2, 4 meter høyt under taket, med 52 meter yttervegger som vil kreve 100 EONelementer. – Det vil kreve 2 snekkere som til sammen tar en 20 timers arbeidsdag. 12 minutter tar det å montere hvert element. Med tradisjonell metode vil tilsvarende bygning ta rundt 160 timer å oppføre, sier han. For å møte økt etterspørsel etter miljøvennlige byggemoduler, har EON Element nettopp oppført en 1600 kvadratmeter stor produksjonshall. Kapasiteten er produksjon av opp mot 20 000 elementer i året. /

Foto: EON Element

XXX –

BY HiKOKI POWER TOOLS

Frihet uten ledning.

Fantastisk kraft i et kompakt og lett design. Utviklet for å gjøre din jobb på byggeplassen så enkel og effektiv som mulig.

18V

36V

18V

Ett batteri som kan brukes med over 100 verktøy MULTI VOLT 36V batterier fra HiKOKI har samme størrelse, vekt og utforming som HiKOKI 18V batterier. Dette gir optimal fleksibilitet for deg som håndverker siden du kan bruke MULTI VOLT 36V batteriet på over 100 verktøy fra HiKOKI - både 36V og 18V. Ved å bruke MULTI VOLT batterier kan du velge HiKOKI 18V verktøy til de lettere jobbene og HiKOKI 36V verktøy når du du skal utføre tyngre oppgaver som krever mer kraft – uten å skifte mellom ulike batterier. Med strømadapter er du dessuten alltid sikret strøm på dine 36V verktøy. Alle verktøy, batterier og ladere fra HiKOKi kommer med 3 års garanti. Følg oss i sosiale medier

www.hikoki-powertools.no

36V

STANDNUMMER E01-12

BYGG REIS KOM INNOM VÅRES STAND STANDNUMMER E01-14

F. Engel K/S · Norgesvej 12 · DK-6100 Haderslev · Tel. (+45) 7422 3535 · www.engel.eu · export-sales@f-engel.com

N o3 2021

SOLCELLER –

201

TEKST LARS HOLM FOTO LOBAS AS

Slutt på unødvendige tonn på tak Tøffe norske værforhold med vind og snø har gitt utfordringer for solcelleanlegg rundt om i landet. Nå har LOBAS Solar i samarbeid med SINTEF utviklet et innfestingssystem for solcelleanlegg tilpasset norske forhold.

Kristian Loeshagen og Sigbjørn Reistad

202

Lonevåg Beslagfabrikk AS (LOBAS) har i samarbeid med SINTEF utviklet et nytt festesystem for solcellepaneler på tak. Den tradisjonelle måten å feste solcellepaneler på har vært ved hjelp av ballast på opp mot 90 kilo per panel, som har medført store tilleggsbelastninger på bygg som i utgangspunktet ikke var beregnet for slik vekt på tak. – Systemet vi har utviklet fester panelet med beslag i selve byggstrukturen uten ballast og dermed blir vekten kraftig redusert, ned til 6 kilo per panel, sier Sigbjørn Reigstad, Prosjektleder i LOBAS Solar. – Med vår løsning løftes hele systemet opp fra taket, dette hindrer at løv og andre fremmedlegemer samler seg og at vann renner fritt unna. Etter forslag fra taktekker LOBAS har i lang tid vært kjent for sine løsninger for taksikring i Norge. De har samarbeidet med taktekkerbedrifter og taktekkerforeningen i lang tid. Det var også slik de startet produktutviklingen for solcelleanlegg. – En taktekker tok kontakt med oss i 2019 og foreslo å utvikle et system for montering av solcelleanlegg uten bruk av ballast, forteller Reigstad. – Vi syntes det var en god idé, og etter det har det gått slag i slag. Innovasjon Norge engasjerte seg høsten 2020 og støttet prosjektet med 7,5 millioner kroner, og nå er vi klar for å markedsføre det. SINTEF-samarbeid Under utviklingen av festesystemet har LOBAS samarbeidet tett med SINTEF om de tekniske løsningene. Frem til i dag har det ikke foreligget noen anvisninger i forskrifter om hvordan solcellepaneler på bygg skulle monteres, og dermed har det vært fritt frem for aktørene å benytte løsninger som ikke har vært teste for nordiske forhold. – Vi har samarbeidet tett med SINTEF om utviklingen av festesystemet, sier Reigstad. >>

– SOLCELLER

N o3 2021

SOLCELLER –

203

– Innfestingssystemet er universelt og kan brukes til alle typer solcellepaneler.

Kristian Loeshagen

204

– SOLCELLER

– Først og fremst har det dreid seg om beregninger for last og snølast samt forskriftsmessig festing og at det er tilfredsstillende tetthet i taket. Det har vært viktig å sikre at systemet tåler de belastningene det utsettes for i norsk klima. Interaktiv kalkulator LOBAS og SINTEF utvikler også en kalkulator der kunder kan gå inn og få beregnet en kostnadsoptimalisert løsning for det aktuelle taket. – Kalkulatoren tar utgangspunkt i geodata og ut fra den konkrete snø- og vindlasten på lokasjonen beregnes kravene til systemet for både nedtrykk og oppløft, sier Reigstad. – Forskjellige forhold krever forskjellige dimensjoneringer av innfestingssystemet, spesielt med tanke på vindlast. Eksempelvis skal den største av baseplatene tåle 8 kilonewton per kvadratmeter i oppløft. Anvendbart og effektivt LOBAS nye innfestingssystem for solcellepanel baserer seg på mekanisk innfesting i taket, der de har utviklet en løsning med en baseplate som festes mekanisk ned i undertaket, deretter tekkes det over slik at bygget blir helt tett. – Innfestingssystemet er universelt og kan brukes til alle typer solcellepaneler, sier Kristian Loeshagen, Salgssjef på tak i LOBAS.

N o3 2021

– Tykkelsen på enkelte panel kan være en utfordring, men dette har vi tatt hånd om med en justerbar klips som ivaretar fester av alle de forskjellige tykkelsene på paneler som finnes i markedet. – Ikke minst vil systemet som består av skinner og klips sørge for at monteringen forenkles betraktelig og enklere vedlikehold i anleggets driftsfase. Likevel må dette utføres på en profesjonell måte av fagpersonell, som taktekkere er, slik at byggets vanntetthet ivaretas over tid. Norske underleverandører Under utvikling og igangsetting av produksjon har LOBAS lagt vekt på å samarbeide med norske leverandører. – Norsk Hydro produserer skinneprofilene av aluminium for oss, dette har vi ikke utstyr for selv, sier Loeshagen. – Hydro produserer disse på en profesjonell og bærekraftig måte. Systemet skal også kunne plukkes ned og gjenbrukes. I tillegg til Norsk Hydro har vi norske produsenter på smådelene, den nærmeste ligger bare to kilometer unna oss. Videre utvikling på vei – Med tanke på skråtak vil vi også komme med løsninger for de fleste typer tak som steintak, båndtak og platetak. Der integrerer vi både snø- og fallsikring i systemet. Fallsikring kan også integreres i systemer for flate tak. I de videre planene ligger også utvikling innfestingssystem for bruk på vegg, avslutter Loeshagen. /

R I K T I G

F U K T I G H E T

Byggtørking

Levér et tørt bygg til rett tid Null utslipp

F-Tech er ledende leverandør av avfuktere og befuktere, og kan tilby kunnskap og et komplett utvalg til alle behov.

Spar 70% på energiutgifter Tørt og sunt bygg

Ingen fare for kondens

Helt nye muligheter for kontroll

Idè/ konsept: Annerledeslandet | Design: Artgarden

• Full kontroll på nøkkelverdier • Søk og trend data i egendefinerte tidsperioder • Opprett egendefinerte regler som kan generere alarmer på push meldinger (App), SMS eller epost. • Sett regler for “start” og “stopp” av avfuktere.

Besøk oss på stand nr

D05-02 Hall D

Les mer om byggtørking på f-tech.no

En bærekraftig og effektiv byggeprosess Besøk oss på Bygg Reis Deg 21, og få enda flere gode grunner til å velge Fibo!

På årets store byggevaremesse vil vårt salgs- og markedsteam presentere de seneste trendene, produktnyheter og tekniske løsninger som forenkler monteringen av vårt veggsystem. Vi gleder oss til å by på en kopp kaffe,og vise deg hva vårt brede produktspekter gir deg av muligheter. Bruk kode D02-15 for gratis inngang på messa, og besøk oss på standen! Fibos 100 prosent vanntette veggsystem består av veggpaneler som monteres rett på eksisterende vegg eller stenderverk, klikkes sammen og låses med Fibos unike Aqualock – perfekt for bad, kjøkken og andre rom som skal tåle mye tøff bruk. Les mer på fibo.no

GLASSREKKVERK –

N o3 2021

207

TEKST LARS HOLM FOTO FOREFENCE AS

Glassrekkverk med LED-belysning:

Forefence med ny spennende produktutvikling Rekkverkprodusenten Forefence har utviklet LED-belysning til sine glassrekkverkssystemer. Sammen med nyutviklede plantekassemoduler gir dette rom for en solid oppgradering av utemiljøer.

Forefence har utviklet et system for rekkverk av glass med integrert og dimbart LED-lys. Spesialutviklede stolper gjør at man kan montere LED-lys i et skjult system til de fleste glassdesignene i Sonate serien. Systemet inngår i Forefences store egenutviklede portefølje av modulbaserte rekkverks-, levegg- og gjerdeløsninger. – Vi introduserte dette systemet høsten 2020, sier Bård Meltvedt, Daglig leder og medgründer i Forefence AS. – Belysningssystemet er resultatet av et samarbeid mellom Forefence og den tyske leverandøren Döllken Lightning, som produserer ‘LED-lysenes Rolls Royce’. Döllken leverer til oljeplattformer og andre med tilsvarende krav til kvalitet og sikkerhet. Produktene de har utviklet er beregnet for ekstreme forhold, og er dermed godt tilpasset nordisk klima. Norskprodusert system Navnet Forefence avspeiler selskapets internasjonale ambisjon, men produktene er egenutviklede og produseres her i landet. – Ylva Meltvedt og jeg har utviklet designet og de tekniske løsningene, samt sørget for rettighetsbeskyttelse, sier Meltvedt. – Vi ønsker å markedsføre og distribuere produktene våre internasjonalt, men opprettholde norsk produksjon. >>

208

– GLASSREKKVERK

N o3 2021

– Produktene de har utviklet er beregnet for ekstreme forhold, og er dermed godt tilpasset nordisk klima

Bård Meltvedt

N o3 2021

GLASSREKKVERK –

209

Vi bruker Modum Glassindustri AS som glassleverandør, og Plateteknikk AS til produksjon av alle stolper og elementer av stål. Bestått testing hos SINTEF Siden starten i 2012 har Forefence drevet med kontinuerlig produktutvikling frem mot et produkt som antagelig er et av markedets mest solide. – Den store svakheten i glassrekkverkssystemer er stolpene og måten de festes på. SINTEF har testet ut stolpene våre, og rapporten fra Sintef dokumenterer at Forefence kan levere glassrekkverk med en stolpeavstand på inntil 2,1 meter. Dermed må en kunne si at vi produserer noe av det mest solide som finnes i det norske markedet, sier Meltvedt. >>

210

– GLASSREKKVERK

N o3 2021

– Vi bruker bare børstet syrefast 316-stål som materiale til alle stålelementer som brukes i systemet. Vi produserer alt glass i henhold til standarden NS3510, som angir største tillatte bredde på glassene mellom stolpene på to meter. – Når vi prosjekterer leveranser til våre kunder er det snakk om skreddersøm, forteller Meltvedt engasjert. – Det innebærer at alle glass på en strekning skal være like brede, og vi optimaliserer opp mot størst mulig bredde på inntil 2 meter, avhengig av hvilken rekkverksmodell som er aktuell. Allsidig modulsystem Forefence-systemet er modulbasert og kan tilpasses alle forhold og ønsker. Ulike design kan kombineres slik at ulike behov ivaretas. Vi kan spesialprodusere vinkler og lage sømløse overganger mellom levegger og rekkverk. Etter at systemet er montert er det tilnærmet vedlikeholdsfritt. – At systemet er modulbasert gir også store muligheter for bruk av andre typer materialer, sier Meltvedt. – Vi har for eksempel løsninger for bruk av kompositt, og ulike tresorter. Vi er opptatt av at våre produkter er miljøvennlige og bærekraftige. Sikre og kllimatilpassede løsninger I Forefence-systemet festes glassmodulene inn i stolpene, dette gir en tett løsning som gir optimal beskyttelse mot vær og vind. – Vi leverer solide løsninger for alle forhold, og tenker størst mulig sikkerhet, sier Meltvedt. – Det er for eksempel ingen kontakt mellom glass og metall. Glasset berører bare PVC som brukes som fals mot glasset. Som del av et ferdig system kan vi også levere oppspent seilduk i stålrammer med ønsket farge og kvalitet. Dette kommer i en kassett som for eksempel kan fjernes i vintersesongen når man stenger hytta og slik spare materialene for vær og vind.

Bård og Ylva Meltvedt

Nyutviklet plantekassesystem I Forefence jobbes det kontinuerlig med utvikling av produktene for å skape et best mulig utemiljø i forskjellige sammenhenger. – Utviklingsarbeidet vårt har ledet frem til et designbeskyttet modulbasert plantekassesystem som består av kasser som er tilpasset hverandre. De kan bygges i høyde, bredde lengde og farge, alt etter eget ønske. De kan stables og hektes sammen. Kassene blir produsert i rustfritt stål, og kan inngå i løsninger sammen med de andre produktene i systemet vårt. Kassene kan som rekkverksstolpene pulverlakkeres i ønsket RAL-fargekode. De kan også leveres i Corten-stål. Plantekassene har en rettighetsbeskyttet flensekant som muliggjør at de kan hektes på hverandre og slik utgjøre en spennende designkonstruksjon, avslutter Meltvedt. /

ALT DU SER OG ALT DU IKKE SER

Med over 200 kvm skal vi under årets Bygg Reis Deg vise frem bredden i vårt sortiment og satsningsområder. Treet er vår viktigste råvare, og med slagordet “Tre inn i fremtiden” tar vi med oss trær og natur som naturlige elementer på standen. VÅRE FOKUSOMRÅDER PÅ BYGG REIS DEG:

INDUSTRI PLATER TERRASSE LEVEL INTERIØR - BENKEPLATER På standen C02-30 I HALL C møter du i tillegg våre engasjerte og kunnskapsrike ansatte som står klare til å ta deg imot.

VELKOMMEN TIL BYGG REIS DEG Hvordan skape et vakkert og vedlikeholdsfritt uterom? På stand D02-04 finner du all inspirasjonen du trenger. Ta en titt på vår bestselgende Rådhus-serie og nyheten Torg Aveny –bransjen største belegningsstein. Vi viser deg hvordan du kan kombinere heller i trendy jordtoner, og sette opp dekorative gabioner som et alternativ til vanlig støttemur. I tillegg har vi med det geniale produktet Permeable dekker, som bidrar til naturlig og effektiv drenering av regnvann. Håper vi sees! Se mer på www.aaltvedt.no og Instagram @aaltvedt

FASADE –

N o3 2021

213

TEKST LARS HOLM FOTO SPILKA BUILDING SOLUTIONS

Fasadeløsning designet for ombruk For 60 år siden revolusjonerte Spilka vindusmarkedet med H-vinduet. Nå vil de gjøre det samme med fasademarkedet gjennom et bærekraftig og revolusjonerende festesystem for fasader. Gjenbrukbare fasadeplater til alle typer bygg festes med klips i stedet for skruer, noe som gjør det enkelt å demontere og gjenbruke fasadeplatene.

Spilka ønsket å finne nye markeder utenfor de tradisjonelle vindusløsningene de har produsert i flere tiår, og dermed ble datterselskapet Spilka Building Solutions etablert og utviklingsarbeid iverksatt. – Vi begynte prosessen med å spørre arkitekter, entreprenører og byggherrer om det finnes områder innenfor bygg og anlegg der man opplever problemer, sier Lars Erik Vinje, Daglig leder i Spilka Building Solutions. – Mange pekte oss i retning av fasademarkedet og utfordringer de har slitt med som råte, brekkasje, materialsvinn og lang monteringstid. Dessuten designes jo fremtidens bygg for å kunne demonteres, og ikke rives. Vi satte dermed i gang, og etter to år utviklingsarbeid har vi nå systemet klart. Skinnebasert festesystem Resultatet har blitt Fixade som er et innfestingssystem for fasadeplater på bygg. – Festesystemet i Fixade består av korrosjonsbestandige stålkomponenter, og vi bruker resirkulert stål i produksjonen, forteller Vinje. – Systemet er skinnebasert der horisontale skinner festes på underlaget, og når du har festet disse kan du slenge fra deg drillen. Vertikale skinner med klips ligger bak fasadeplatene og sikrer tett >> Lars Erik Vinje

214

– FASADE

konstruksjon som eliminere kilder til råteskader. Den enkle måten å montere systemet på halverer monteringstiden, sikrer presisjon, reduserer mengden kapp, fjerner problemer og feil som oppstår i forbindelse med termiske bevegelser, og sørger for en fasade som holder hele byggets levetid. I prinsippet kan festesystemet brukes med flere forskjellige fasader, nå i en innledende fase

N o3 2021

samarbeider vi imidlertid med STENI som produserer fasadeplater i steinkompositt. Ekstremt værbestandig Fixade er dimensjonert for å stå imot alt av vær og vind, og er det første reelle alternativet for å sikre en platefasade som står skadefritt i 60 år. – Fixade er kort sagt et sterkt dimensjonert værtett system som kan monteres

N o3 2021

FASADE –

215

på selv de mest værutsatte stedene uten at dette vil medføre problemer, sier Vinje. – Ettersom vi stoler på at systemet holder gir vi også 60 års garanti på det. Solid og tett I dag koster reklamasjoner på fasader i Norge milliarder av kroner for samfunn og næringsliv, mesteparten av dette skyldes fuktinntrenging bak fasadeplater som >>

– Fremtidens bygg designes for å kunne demonteres, og ikke rives.

Lars Erik Vinje

216

– FASADE

N o3 2021

– Levetiden i seg selv er jo et bidrag til økt bærekraftighet i byggenæringen.

Lars Erik Vinje

medfører råteskader på bygg. Sintef sier at hvert tredje bygg de besøker har problemer koblet til råte i fasaden. – At fasadeplatene har svært lang holdbarhet har ingenting å si hvis resten av løsningen ikke har det, sier Vinje. – Med vårt system vil ikke råteskader være et problem. En annen viktig fordel er at klipsene som fasadeplatenes monteres i tillater termiske bevegelser, og platene blir dermed ikke skadet av dette. Bærekraftig system For Spilka er det viktig å kunne å bidra til bærekraftig næringsutvikling og de arbeider aktivt med mer effektiv bruk av ressurser, miljøvennlig teknologi og optimalisert materialbruk som gir redusert svinn. – Levetiden i seg selv er jo et bidrag til økt bærekraftighet i byggenæringen, sier Vinje. – Vi bruker resirkulert stål i produksjonen. Stål i seg selv er 100% multiresirkulerbart,

det vil si at stålet kan brukes igjen og igjen i det uendelige med minst like god kvalitet. Dette fører til lavere uttak av naturressurser og mindre påvirkninger på miljøet. Selve festesystemet er gjenbrukbart, komponentene er multiresirkulerbare og demontering kan gjøres raskt og effektivt. Ettersom fasadeplatene ikke har skruehull, kan de også enkelt gjenbrukes. System for fremtiden Spilka Building Solutions har store ambisjoner med fasadesystemet Fixade. – Vi vil tilby konseptet der vi selv tilbyr å montere det, noe som medfører svært kort monteringstid. Entreprenører kan også utføre monteringen. Systemet er utviklet og blir produsert her i Norge. Det sikrer norske arbeidsplasser og energieffektiv produksjon. Dette er rett og slett starten på et nytt norsk industrieventyr, avslutter Vinje. /

Sunt inneklima uten å bygge om boligen

Mye innetid stiller større krav til luften du puster i Vi er alle kjent med at dårlig inneklima gjør deg uopplagt og trett - og at fukt kan gi helseskadelig muggsopp. Men visste du at det er enkelt å få slutt på forurenset inneluft og høy luftfuktighet?

Informasjon på lunos.no

Balansert ventilasjon – rett i veggen

Stand nr. E01-02 Lavenergisystemer as | Tel: 944 76 073 | post@lavenergisystemer.no | lavenergisystemer.no

gasta.no

LUNOS romventilatorsystem installeres ved rehabilitering eller når du er plaget av dårlig inneklima.

LUNOS desentral ventilasjon kan du installere på enkeltrom eller i hele boligen uten plasskrevende aggregat eller ventilasjonskanaler. Du gjenvinner mer enn 80 % av varmen som ellers luftes ut. Det sparer strøm og du unngår kald trekk.

BRANNSIKRING –

N o3 2021

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO SECURO

Tilbyr ventil for trøblete trekledning Royalbehandlet trekledning kan ha dårligere brannegenskaper enn deklarert. Det har fått store følger for utbyggere. Securo mener de har en enklere løsning enn tiltakene SINTEF anbefaler.

– Flere produsenter av såkalt royalbehandlet kledning har klassifisert sine produkter i brannklasse D, noe som ikke er riktig. Det har skapt usikkerhet rundt sikkerheten til bygningene der produktene er brukt. Saken oppsto tidlig i vinter, og vi fikk mange telefoner fra folk som jobbet med slik kledning. Vi snakker om hundrevis av allerede påbegynte prosjekter, forteller salgssjef Tronn Røtvoll hos Securo. Securo utvikler brannsikre lufteventiler og ventilerte brannstopp-løsninger for bygningskonstruksjoner. Selskapet har vært i det norske markedet siden 2006, og er i dag en del av den største gruppen innen passiv brannsikring i Europa, svt Group, med salgsnettverk i mer enn 50 land.

Unngår ”skorsteinseffekt” – Royalbehandlet kledning er mye brukt i Norge. I vinter sto de prosjekterende i en situasjon der de ble pålagt byggestopp. De måtte altså finne ut hva de kunne gjøre, for å komme seg rundt problemet. Securo foreslår bruk av vår hulromsventil, som monteres inn i luftespalten bak kledningen. Da kan ikke en brann spre seg inn dit. Ventilen holder en eventuell brann på utsiden. >>

219

220

– BRANNSIKRING

– Med en slik ventil unngår vi det vi kaller ”skorsteinseffekten” inne i hulrommet, altså at varm luft fort går oppover. En slik effekt gjør ellers at brann kan spre seg svært hurtig. På utsiden får du ikke denne effekten. Vi får brannpåvirkning fra kun én side, og dermed mye lengre gjennombrenningstid. Vi sikrer dermed kledningen like godt som brannklasse D krever, men på en mye enklere måte enn hva Sintef anbefaler. Skulle noen gjøre alle disse tiltakene, ville det bli kostbart, mener Røtvoll.

N o3 2021

Plassert i feil system Produsenter av royalbehandlet trekledning har altså deklarert sine produkter feil, viser et tilsyn Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) gjennomførte på brannimpregnert trekledning i fjor. Produktene ble plassert i system 4 for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser, men skulle vært plassert i system 3. – Forskjellen er at i system 3 skal et tredjeparts laboratorium bestemme brannegenskapene ved brannprøving og klassifiseringen av kledningen, >>

N o3 2021

BRANNSIKRING –

221

Kathinka Leikanger Friquin. Foto: SINTEF

Tronn Røtvoll. Foto: Securo

– Med en hulromsventil unngår vi det vi kaller ”skorsteinseffekt”, altså at varm luft fort går oppover. En slik effekt gjør ellers at brann kan spre seg svært hurtig.

Tronn Røtvoll

222

– BRANNSIKRING

mens i system 4 kan produsenten vurdere dette selv, forklarer forsker Kathinka Leikanger Friquin Friquin hos SINTEF. Royalbehandlet trevirke er behandlet med en kombinasjon av trykkimpregnering med vannløste midler, vanligvis kobbersalter, og en etterfølgende oljebehandling der trelasten kokes i olje under vakuum. Det gir trelast som er innoljet på alle sider, og på den måten får vannavvisende egenskaper. Verktøy ved fravik Produsentene av slik kledning jobber for å få på plass riktig dokumentasjon, blant annet gjennom branntesting. Noen av produktene som ble testet viste seg å ikke oppnå klasse D-s3,d0, som produsenten tidligere deklarerte. Disse produktene tilfredsstiller dermed ikke minste preaksepterte ytelse for utvendige kledninger gitt i veiledningen til TEK17, forteller Leikanger Friquin. – I standarden er det ikke presisert at muligheten for klassifisering uten prøving, altså plassere produktet i system 4,

N o3 2021

bare kan benyttes for ubehandlet bekledning, ikke impregnert, malt, beiset eller på andre måter viderebehandlet treverk. Det er en bestemmelse knyttet til byggevareforordningen som slår fast at du ikke kan klassifisere behandlede trekledninger uten at det er testet. Dersom du tar kontakt med et prøvingseller sertifiseringsinstitutt får du hjelp til å vurdere om produktet må brannprøves. – SINTEF har, på oppdrag fra Boligprodusentenes Forening, utarbeidet et forenklet fraviksverktøy, som ansvarlig prosjekterende for brann i hver byggesak kan bruke til å vurdere brannsikkerheten i en del bygg. Det gjelder eneboliger, eneboliger i kjede, samt rekkehus som er oppført eller prosjektert med royalbehandlet trekledning. Det er ikke utarbeidet generelle retningslinjer for kontorog næringsbygg ennå, så vidt meg bekjent. SINTEF har ikke vurdert Securos produkter, verken i forbindelse med royalbehandlet trekledning eller som løsning for slik kledning når det gjelder brannklasse D. /

SIKKERHET SIKKERHET SIDEN SIDEN 1963 1963 Dører, luker og porter, tilﬂuktsromsmateriell og produkter for sikring av liv og verdier. • Stort utvalg av dører til byggenæringen • Kvalitetsprodukter fra en av Norges største dørleverandører • 1500 branndører på lager i mange ulike modulmål • Tilbud til små og store prosjekter • Gode leveringstider • Produkter for Innbrudd (opptil RC5) – Eksplosjon – EMP – Gass - Brann • Høy kompetanse – Rask respons – God service • Egen service- og montasjeavdeling • Norfo representerer Hellbergs branndører og sikkerhetsdører i Norge

AS Norfo Telefon: +47 64 83 68 00 E-post : norfo@norfo.no Industriveien 4A, 2020 Skedsmokorset

STØYSKJERMER OG LEVEGGER TreKo AS produserer elementer for støyskjerming og levegger, i vår elementfabrikk på Hønefoss. Våre produkter blir levert til hele landet. Vi har lang erfaring som leverandør av støyskjerming og levegger, og vil i samarbeid med kunde sørge for best mulige løsninger for hvert enkelt prosjekt. TreKo AS bruker trykkimpregnerte materialer ihht Norsk Standard, og Royalbehandlet i 4 forskjellige farger. Vi utfører befaringer og tilbyr levering med montasje i Østlandsområdet.

Treko AS E-post: post@treko.no Tlf: 32 12 92 48

www.treko.no

Tro mot orginalen

iversitet i Ås,

apelige un og biovitensk Norges miljø-

Akershus.

VI GJENSKAPER ANTIKVARISKE VINDUER OG DØRER Skaara Spesialvinduer lager dører og vinduer til bevaringsverdige fasader og er spesialist på vernede og fredede bygninger. Vinduer er husets husets øyne og er kanskje det viktigste elementet for fasadens uttrykk. Våre produkter er utviklet for å vare i generasjoner. Vi bruker 100 % malmet kjerneved av furu. Skaara Spesialvinduer stiller høye krav til alle materialer og overflatebehandlinger. Med gode råvarer og godt håndverk får man gode produkter. Ta kontakt for å vite mer!

Telefon: +47 952 45 179 • post@spesialvinduer.no • www.spesialvinduer.no

GLASS –

N o3 2021

225

TEKST LARS HOLM FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Glass som byggemateriale:

Rask utvikling som ikke gjenspeiler seg i markedet Forskningen på glassets egenskaper som byggemateriale er i rivende utvikling og kan være med på å energiøkonomisere bygg. Denne utviklingen gjenspeiler seg imidlertid ikke i dagens byggeforskrifter og tankesett innen byggenæringen.

Glass er i rivende utvikling som byggemateriale. Fra å være i tradisjonell bruk i vinduer og dører går det stadig mer over til å utgjøre fasader på bygg. I tillegg er forskningen på glass som energigiver til bygg i en rivende utvikling. – Et av forskningsområdene går ut på å utvikle glasselementer til å kunne nyttiggjøre seg den innstrålende solenergien på ulike måter, sier Bjørn Petter Jelle, Professor ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU. – Nye spesialsolceller transparente som glass kan produsere strøm av solstrålingen, mens det samtidig slipper gjennom mesteparten av det synlige lyset. Samtidig kan det redusere infrarød innstråling slik at det styrer solenergien. Ved å sette en liten strøm på vindu endrer vi ulike beleggs transmisjonsegenskaper, ideelt slippe inn mest mulig lys eller stenge ute så mye solstråling som mulig avhengig av årstid og tid på døgnet. Dette kan redusere behov for både nedkjøling og oppvarming i bygg. Glass som energioppsamler og -avgiver Glass kan påføres belegg og forsynes med materialer som gjør at glasset blir en energikilde til bygget. Ved bruk av allerede eksisterende teknologier kan man nyttiggjøre seg store flater av bygg som kan være med på å bidra til byggets >> Bjørn Glenn Hansen

226

– GLASS

N o3 2021

GLASS –

227

energieffektivisering og -produksjon, bl.a. ved elektrokrome vindu og bygningsintegrerte solceller. – Lavemisjonsbelegg er allerede i utstrakt bruk, der en har belegg på vindu som hindrer utstråling av energi innenfra, og samtidig hindre sterk innstråling, forteller Jelle. – Vi kan for eksempel endre byggets egenskaper ved behov ved hjelp av smarte vinduer som kan endre sine transmisjonsegenskaper, samt ved å ta i bruk faseendringsmaterialer som avgir eller tar opp varme, typisk ved at det tar opp overskuddsvarme på dagtid mens det avgir denne varmen til bygget på nattestid, som kan gi store energiøkonomiske og komfortmessige fordeler. For lavt ambisjonsnivå i Byggeforskriftene Glass og aluminium som byggematerialer og leder an i en rivende utvikling, men dette gjenspeiler seg ikke ofte nok i dagens byggverk. Ambisjonsnivået i byggeforskriftene er for lavt. – Byggeforskriftene må gjenspeile et høyere kravsnivå og premiere bruk av fremtidsrettet teknologi. Glass har nemlig betydelig større bruksmuligheter enn det dagens forskrifter legger til rette for, sier Bjørn Glenn Hansen, Administrerende direktør i Glass- og fasadeforeningen. >>

– Byggeforskriftene må gjenspeile et høyere kravsnivå og premiere bruk av fremtidsrettet teknologi.

Bjørn Glenn Hansen

228

– GLASS

– Byggeforskriftene stiller minstekrav til byggverk. Produktene som i dag velges på forskriftsgrunnlaget er forventet å vare i flere tiår. Eierne og brukerne av disse produktene fortjener imidlertid bedre enn som så. At det finnes unntak må også sies. Klima- og miljøperspektivet hos stadig flere eiendomsutviklere og byggherrer kommer til uttrykk i nybygg og rehabilitering hvor det bygges etter høyere standarder enn hva forskriftene krever. Men først når det innføres krav om disse nivåene vil det gi snarlige og varige effekter. Kampen og konkurransen om kravsnivåene Glass- og Fasadeforeningen har blant sine oppgaver å påvirke kravsnivåene i byggeforskriftene. Samtidig kommuniserer foreningen overfor bransjeaktørene om verdien av å velge med sikte på økonomi, verdi og effekt over tid. – Forskrift om tekniske krav til byggverk trekker opp grensen for minimumsegenskapene et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge, forteller Hansen. – Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til visuell kvalitet og universell utforming. Tiltakene skal også oppfylle tekniske krav til energi og HMS. Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) lytter til innspill og argumentasjon fra mange aktører. Å legge til rette for en sammenheng i forskriftens formål og kravsnivåer er viktig. Denne sammenhengen er dessverre ikke alltid til stede, sier Hansen engasjert, og viser bant annet til kravet om personsikkerhetsglass. – Glass og Fasadeforeningen har påpekt denne mangelen på sammenheng, uten å bli hørt.

N o3 2021

Utbyttbart og gjenbrukbart må inn i tankesettet Glass og aluminium er 100% resirkulerbare materialer. Glass og Fasadeforeningen og medlemsbedriftene deltar aktivt i de pågående diskusjonene om sirkulærøkonomi, livssyklusvurderinger og miljødeklarasjoner. – Vi opplever anbudsinvitasjoner med krav og forventninger om levetid for våre produkter på minst hundre år, men dette er unyttig, sier Hansen. – Alt rundt oss utvikles i et stort tempo med smarte dører, vinduer, fasader og glass i smarte bygg og byer. De som stiller krav og forventninger om byggverk i hundreårperspektiv må ta innover seg at byggelementer underveis både kan og må tilpasses og forbedres for å sikre bærekraftighet. Etter en tid kan det være at eierstrukturen på disse produktene er totalt endret, og det kan kanskje være like greit, spør Hansen avslutningsvis. /

Bjørn Petter Jelle

MILJØVENNLIGE VÅTROMSDØRER Vi tilbyr kundetilpassa løsninger innen mange bruksområder: Badeanlegg • Garderober • Storkjøkken • Hoteller • Helsebygg • Skolebygg Næringsmiddelbygg • Butikker • Land- og havbruksbygg osv.

Hovedkomponenter i GRP, aluminium og rustfrie beslag gir et robust produkt som er lett å håndtere og montere, tåler røff behandling, er enkelt å holde hygienisk og som varer lenge – til det beste for kundene og miljøet. KIAS våtromsdører er produsert i Norge for norske forhold, av tilnærmet vedlikeholdsfrie materialer som hverken råtner eller ruster.

Vi gir 30 års garanti mot fukt- og råteskader og tilbyr returordning for dørene våre ved endt levetid.

kvanne.no

Komplett og tett tak på en dag! Lett-Tak konstruerer og installerer taksystemer skreddersydd etter kundens ønsker, og monterer ca. 1.200 kvadratmeter tak pr. dag. Våre dyktige ingeniører prosjekterer taket i samarbeid med kunden og sørger for flyt gjennom hele prosjektet. Vi har kapasitet til å produsere over 300.000 m2 tak i året. Takelementene monteres alltid av egne spesialiserte montører med sikkerhet og kvalitet som hovedfokus. Lett-Tak er bevisst sitt miljøansvar og benytter seg utelukkende av bærekraftig produserte delkomponenter fra anerkjente leverandører.

Spenn: Maks 18 m spenn Termisk: U-verdi fra 0,08 W/m2 K Byggetid: Opptil 1.200 m2 ferdig tak/dag Produksjonskapasitet: Over 300.000 m2/år Lett-Tak Systemer AS konstruerer og monterer taksystemer skreddersydd etter kundens ønsker. Lett-Tak leveres til både innog utland, og har faste kunder i hele Norden.

MARKEDSLEDENDE TAKSYSTEM | Tlf: 33 13 28 00 | salg@lett-tak.no |

www.lett-tak.no

BYGGEVARELOGISTIKK –

N o3 2021

231

TEKST LARS HOLM FOTO LOGIQ

Digitalisert byggevarelogistikk:

Mangler informasjonsutvekslingssystemer i byggenæringen Bedre informasjonsutveksling kan gi bedre logistikk på byggeprosjekter, bedre behandling av varer på byggeplass og mer effektive økonomirutiner. Aktørene bruker i stor grad manuelle systemer, og utfordringen er å skape rom for digital meldingsutveksling mellom mange forskjellige systemer.

Gisle Åsberg

Ifølge undersøkelser som SINTEF har utført så er det omtrent 30 prosent svinn på byggeplasser. Dette tilsier at 30 prosent av varene bestilles to ganger fordi de av ulike årsaker blir ødelagt. Disse varene blir i de fleste tilfeller bestilt manuelt, ikke digitalt, og finnes dermed ikke i BIMen. – Når du for eksempel skal kjøpe inn en pall med gips, så går du ikke inn i et innkjøpssystem og bestiller der, du ringer eller sender en epost direkte til butikken for å få varen levert eller pakket og klar til henting, du ønsker ikke forsinkelse på grunn av komplekse innkjøpssystemer, sier Gisle Åsberg, Utviklingssjef i Logiq. – Den største utfordringen er at ordren som oftest ikke er digital. Folk som jobber på byggeplass er ofte ikke interessert i datateknologi. Varer blir i stor grad bestilt direkte til leverandør, dermed sitter ikke utbyggeren selv med noe digitalt før faktura kommer. Manglende utvekslingsverktøy Store entreprenører har gjort enorme investeringer i innkjøpssystemer (ERP) som skal kunne samhandle digitalt med andre systemer, men denne funksjonaliteten blir likevel bare brukt på under 10 prosent av ordrene. Det er en ’etablert >>

HMS konferansen 3. – 4. november • Psykososialt arbeidsmiljø • De langsomme skadene • Byggherreforskriften • Risikostyring og sikkerhetskultur

Program:

NY - LITEN - LETT BS 18 L BL 18 VOLT DRILL Sterk for variert bruk

180 skruer

børsteløs motor for universal og krevende bruk

pr. batterilading LiHD 4.0 Ah (5 x 60 mm skrue i MDF)

Kort maskinhus

3 års garanti

for komfortabelt arbeid i trange hjørner

på batteriene uavhengig av antall ladinger

Finn din nærmeste forhandler på www.metabo.no

MADE IN GERMANY

N o3 2021

BYGGEVARELOGISTIKK –

233

– Det mest matnyttige er å få i gang en digital ordrebekreftelse, som vil væreenklere enn å få folk på byggeplass til å bestille digitalt.

Gisle Åsberg

Foto: iStockphoto

234

– BYGGEVARELOGISTIKK

sannhet’ i næringen at man som regel ikke har skikkelig FDV-dokumentasjon fordi mye ikke er digitalt. – Underentreprenørene sender som regel bare avrop på en avtale, dermed sitter ikke hovedentreprenør og byggherre på dokumentasjon på hvilke varer som faktisk er brukt i bygget, sier Åsberg. – Dette skyldes til dels store mangler på digitale utvekslingsverktøy. Når ordrebekreftelser og fakturaer er digitale fremkommer det klart hvem som har bestilt varene og hvilket prosjekt det gjelder, dermed blir det enklere for økonomiavdelingene å sørge for at varene legges til riktig prosjekt og dermed riktig bygg. Forskjeller mellom type aktører De som har kommet lengst med digital byggevarelogistikk er handel mot leverandører, der bestillinger fra byggevarekjedene til produsentene stort sett er digitale. – De fleste kjedene innen byggevarer har imidlertid mange forskjellige, gamle og proprietære systemer som gjør det vanskelig å ta i bruk nye standarder, sier Åsberg. – De digitale mulighetene mot sluttbrukerne er derfor i stor grad ikke tatt i bruk, så her må vi ta i bruk andre veier for å få det inn i en BIM. Mellom byggevarehandel og byggeplass er det altså en lang vei å gå i retningen mot å effektivisere med digitalisering. Samtidig er det mye å hente her for effektivisering på byggeplassen. Fortsatt en lang vei å gå Ønskesituasjonen er at aktørene i byggenæringen gjennomfører en digital meldingsutveksling som går fra objektinformasjon i BIM til at de prosjekterte produktene leveres på byggeplass med

N o3 2021

medfølgende digital FDV-dokumentasjon som følger hele byggets livssyklus. – I næringen er det etablert mange initiativer, som for eksempel BIM-nettverk, forteller Åsberg. – Det mest matnyttige er å få i gang en digital ordrebekreftelse, som vil være enklere enn å få folk på byggeplass til å bestille digitalt. I ordrebekreftelse står varene med varenummer, og dermed har man digital dokumentasjon når faktura kommer. Hvis dette skal inn i BIM i dag så er dette en stor manuell jobb med opptil flere årsverk som innsats for å få en as-built-modell. Her jobber Logiq med initiativer for å få i gang digitale ordrebekreftelser og fakturaer for å få frem egenskapene til varer som brukes i et bygg, og som deretter kan eksporteres til en BIM-modell på sikt. Standardisering for bedre digital informasjonsutveksling Virke har i samarbeid med BEAst i Sverige, TUN i Danmark og Rakennustieto i Finland tatt initiativ til det nordiske meldingsformatet NeB Supply (Nordic eBuilding) som ivaretar BIM-referanser. I et slikt digitalt format finnes det BIMreferanser. – NeB Supply blir retningsgivende for hvordan den digitale samhandlingen skal skje, samtidig som at den danner grunnlag for endringene som må gjøres i aktørenes ERP-systemer. Logiq har utviklet et integrasjonsnav innen byggenæringen som gjør at digital meldingsutveksling kan skje mellom mange systemer og aktører. Ved hjelp av eksterne datakilder har vi laget løsninger for å kvalitetssikre informasjon for å unngå at svakheter eller manglende informasjon forringer kvaliteten eller hindrer digitaliseringen, avslutter Åsberg. /

– Den største utfordringen er at ordren som oftest ikke er digital. Folk som jobber på byggeplass er ofte ikke interessert i datateknologi.

Gisle Åsberg

N O R S K E PRO D U K T E R FOR NORSKE FORHOLD SOM ENESTE HELNORSKE LEVERANDØR AV TAKSTEIN KAN DU VÆRE SIKKER PÅ AT DU FÅR PRODUKTER MED HØY KVALITET OG LANG LEVETID. GJENNOM OVER HUNDRE ÅR SOM TAKSTEINSBEDRIFT KJENNER VI DET NORSKE MARKEDET.

SKARPNES HOLDER NORSKE TAK TETTE! SK ARPNES B E T O N G.

SK ARPNES T E G L S T E I N. SK ARPNES BOND S TÅ L PA N N E R.

U N D E R TA K. V I N D S P E R R E. A: INDUSTRIVEIEN 11, ØSTERHUS, 4879 GRIMSTAD T: 37 25 88 00 E: POST @ SKARPNES.COM W: SKARPNES.COM

FAGLIG

STYRKE

Takringen er en landsdekkende kjede av takentreprenører. Vi leverer riktig produkt til avtalt pris og tid.

NORGES LEDENDE TAK-KJEDE takringen.no tlf.: 32 20 29 00

FASADE –

N o3 2021

237

TEKST LARS HOLM FOTO SCHÜCO

Fasadematerialer:

Glass og aluminium gir bærekraftig brukervennlighet Innovativ teknologi åpner for dristig arkitektur som bruker multifunksjonelle fasadeløsninger. Tverrfaglig smart planlegging og utførelse med riktig materialbruk sørger for at fasader av aluminium og glass blir bærekraftige alternativer i fremtidens bygg.

En bygnings yttervegger har avgjørende betydning for energiforbruk og komfort for brukerne av bygget. Fasader av aluminium og glass har blitt beskyldt for å representere energisluk som må unngås. Materialene anklages også for å påvirke energiregnskapet negativt siden de inneholder mye bundet energi. – Materialene har nok fått et rykte som ikke samsvarer helt med realitetene. Om de blir designet og montert riktig for byggets bruk kan de være like gode som andre fasadematerialer, sier Thomas Aasen, Large Project Manager i Schüco Norge. – Om en tenker rene isolerende egenskaper på bygg så yter ikke glass på samme måte som en fullisolert vegg. Men bygg med helt tette vegger fungerer jo ikke, en vil ha både innlys og utsyn, og da må en ha glass. Samtidig skaper sollys varme og skaper kjølebehov. Sånn sett skaper glass spennende bygg å være i, men setter også krav til oppvarming og kjølebehov. Etterspurt materiale På verdensbasis benyttes om lag 220 millioner tonn aluminium i bygg. Hvert år tilføres om lag 13 millioner tonn ny aluminium inn i byggesektoren. >> Thomas Aasen

238

– FASADE

– Det er dilemma og utfordring at verden skriker etter mer aluminium hvert år, det er en mangel på råvare, forteller Aasen. – Samtidig er aluminium 100 prosent resirkulerbart, og kan gjenvinnes i det uendelige. Allerede i dag tilføres resirkulert aluminium i byggematerialer. Resirkulering krever minimalt energi Aluminium er et materiale som krever store mengder energi under produksjonen. Hvis vi klarer å begrense bruken av nytt materiale og resirkulere mer vil det bidra til reduserte

N o3 2021

utslipp og landskasendringer som følge av gruvevirksomhet og raffinering. – Ved førstegangsproduksjon er aluminium veldig energikrevende, men krever lite energi ved annengangsproduksjon, sier Aasen. – For å smelte om aluminium til nye formål trengs bare fem prosent av den energien som kreves for å produsere primæraluminium. Sammenliknet med produksjon av såkalt primær aluminium sparer resirkulert aluminium altså store mengder energi og CO2. >>

N o3 2021

FASADE –

239

Foto: iStockphoto

– Sammenliknet med produksjon av såkalt primær aluminium sparer resirkulert aluminium store mengder energi og CO2.

Thomas Aasen

240

– FASADE

Powerhouse Telemark foregangsbygg Norges klimamål er svært ambisiøse, der vi tar sikte på at nye bygg skal være tilnærmet karbonnøytrale innen 2050. Et eksempel på dette er konseptet Powerhouse, der Shüco har vært bidragsyter på flere prosjekter. – Powerhouse er et vidt konsept der aluminium og glass i fasader er en bit av helheten, sier Aasen. – Målsettingen med Powerhouse er at bygget i løpet av sin levetid skal produsere mer energi enn det som går med til produksjon av byggematerialene samt oppføring, drift og avhending. På Powerhouse Telemark ble det eksempelvis valgt glass og aluminium, og det har det vært gode grunner til. Materialene er langtidsholdbare, de forringes ikke over tid og krever kun ordinært renhold. Vann og litt såpe, så er det rent igjen. Videre er det formstabilt, og ivaretar regn- og vindtetthet og stadig økende sikkerhetskrav. Ikke minst kan 100 prosent gjenbrukes i andre bygg. Store glassflater sørger her for god

N o3 2021

utnyttelse av naturlig dagslys og skaper trivsel og utsyn for brukerne. Med den kreative formgivingen som disse materialene åpner for bidrar de til at glassfasader og –tak utgjør en plussfaktor for energiregnskapet. Bedre gjenbruksløsninger nødvendig 100 prosent resirkulering er altså målet, og i stadig større grad glir dette inn i bevisstheten til aktørene i byggenæringen, der flere aktører nå har engasjert seg i denne tematikken. – Utfordringen er å etablere bedre retur- og resirkuleringsløsninger. På byggeplass dreier det seg om å ikke putte alt i samme container, å finne bedre måter å resirkulere på. En høyverdig legning kan gradvis reduseres til produkter med stadig lavere krav til kvalitet. Hydro gjør for eksempel også mye på produksjonssiden for å redusere kraftbehovet ved aluminiumsproduksjon. Alt dette gir er verdifulle tilskudd til en mer bærekraftig byggenæring, avslutter Aasen. /

– Aluminium er 100 prosent resirkulerbart, og kan gjenvinnes i det uendelige. Allerede i dag tilføres resirkulert aluminium i byggematerialer.

Thomas Aasen

mataki.no

Takbelegg og membraner mot norske tøffe forhold Mataki asfalt takbelegg og membraner er utviklet for å bevare norske hjem og bygninger mot tøffe norske forhold. Gjennom Mataki Members hjelper vi profesjonelle takentreprenører over hele landet med kvalitetsprodukter, kunnskap, opplæring og administrative verktøy slik at de kan drive en effektiv og lønnsom virksomhet.

MEMBERS

Se filmen om Mataki Members, et fellesskap som gir verdiskapning

MEMBERS

Bachelor i byggeplassledelse Erfaringsbasert utdanning - en mer praktisk og erfaringsbasert utdanning som kan kombinere det teoretiske med en praktisk tilnærming. Studier ved HØFY kan kombineres med jobb! Vi har løpende opptak og tar fortsatt imot søknader til studieåret 2021-2022! Bachelor i byggeplassledelse tilbys som fulltideller deltidsstudium. Bestått fagskolegrad kan gi godkjenning av inntil 90 studiepoeng. For søknad og informasjon om bachelor i byggeplassledelse, se hfy.no eller kontakt firmapost@hfy.no

Få større oppdrag og mer ansvar som Mester!

Ta utdanningen som et rent nettstudium, som kombinert undervisning eller i klasserom på kveldstid. Mer info/påmelding på våre nettsider.

BLI MESTER DU OGSÅ! https://www.folkeuniversitetet.no/

Folkeuniversitetet Mesterutdanningen

BEKLEDNING – HELLY HANSEN - ARBEIDSTØY

N o3 2021

243

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Bærekraftig arbeidstøy Kvalitet, holdbarhet og miljø er viktige krav når det gjelder arbeidstøy. Og samtidig som kundene etterspør sertifisering, krever de også mer komfort og at arbeidstøyet ser bra ut.

Helly Hansen ble grunnlagt allerede i 1877 og har siden starten jobbet med professionelle utøvere innen forskjellige sportsaktiviteter og produsert plagg for tøffe arbeidsforhold. I dag produserer Helly Hansen tre hovedkategorier arbeidstøy: Trade, Hi-Vis og Footwear. Trade er i størst vekst. Hi-Vis er mest vanlig innen bygg og anlegg, og mange steder påbudt. Også i transportbransjen brukes mye Hi-Vis. Og for ti måneder siden lanserte Helly Hansen arbeidstøy innenfor Hi Vis og Trades med kvinnepassform, som har blitt veldig godt mottatt. – Det vi i hovedsak jobber med er plagg som varer lenge, har bedre passform, og er mer fleksible i bruk. Det vil si de får flere bruksområder, forklarer Andreas PohlLarsen, produktsjef for arbeidsklær hos Helly Hansen. Plagg som kan brukes av flere typer brukere sparer mye både i produksjon og bærekraft. Lommer og lomme-løsninger har også mye å si. – Vi har masse smarte løsninger. For eksempel bukser kan forlenges fem centimeter ved å ta ned en søm, og på mange av buksene kan man ta av hengelommene, så brukerområdet kan bli litt bredere. Krav – Det har blitt mye større krav på komfort. Arbeidsklær er mer komfortable enn den vanlige olabukse, forteller Pohl-Larsen. Videre er design blitt stadig viktigere de senere årene, at det ser bra ut og matcher i tillegg til å være funksjonelt. Det bygg- og anleggsbransjen etterspør mest er informasjon om sertifiseringskrav. >> Andreas Pohl-Larsen

244

In the Same Boat, partner till Helly Hansen Workwear Foto: Helly Hansen

Helly Hansen Workwear, Kensington Construction Pant Foto: Helly Hansen

– BEKLEDNING HELLY HANSEN - ARBEIDSTØY

N o3 2021

BEKLEDNING – HELLY HANSEN - ARBEIDSTØY

– Vi ser også større krav fra kunder og konsumenter på miljødelen. Det er viktig at miljø er tatt hensyn til i alle ledd, sier bærekraftansvarlig Rebecca Johansson. – For bare 3-5 år siden var hovedfokus stort sett pris. Nå er det mye mer fokus på kvalitet, levelengde og miljø. Det har skjedd et skifte i sluttbrukertankegangen som gjør det mye lettere for oss som produsent i premium-segmentet, konstaterer Pohl-Larsen.

Helly Hansen LIFA(r) undertøy Foto: Helly Hansen

Holdbarhet – Vi har kvalitet høyt oppe på agendaen – fra produksjon, valg av materialer, hvilke leverandører vi arbeider med, hvilke tester vi gjør, og vi tester kontinuerlig under produksjon, sier Johansson. – Vi vet hvilke tråder vi bruker, hvilke knapper som settes hvor. Gode relasjoner med leverandørene tror vi er nøkkel til at vi hele tiden kan levere kvalitet. Det er en viktig del for miljøet at plaggene kan holdes i bruk lenge, understreker hun. – Arbeidstøy blir slitt. Vi må ha god kontroll på alle ting som går inn i et produkt. I en arbeidsbukse er det hele 400 meter tråd. Når det er såpass mye så er det viktig å vite hvilken tråd som er brukt, forteller Pohl-Larsen, så man må bruke det som er best.

245

– Vi prøver å kommunisere hvilke produkter som skal brukes til hvilken type arbeid. Noen arbeidsformer sliter mer, da er det også viktig å bruke sko med mer slitestyrke, for eksempel, presiserer han. Det har mye å si hvordan man håndterer arbeidstøyet, og Helly Hansen jobber med å forbedre informasjon om vask og stell. Reparasjon kan også forlenge bruken. I Norge tilbyr Helly Hansen reparasjon i egne butikker gjennom samarbeid med Repairable. – Vi ser at villigheten til å reparere og interessen for det begynner å øke, forteller Johansson. Produksjon – Vi har stort fokus på hvordan få ned miljøpåvirkningen, understreker Johansson. Leverandørsiden står for over 90 % av CO2-fotavtrykket, og nær relasjon med leverandører er et av de viktigste tiltakene for å sikre bærekraftig produksjon. I 2020 ble hele produksjonen for første gang inkludert i fotavtrykket. Sosial bærekraft er også viktig for å sikre ordentlige arbeidsforhold. En generell Innfargingsprosess er tung på vann og kjemikalier, og Helly Hansen arbeider med å sikre at det ikke brukes uønskede kjemikalier i produksjonen. >>

246

– Ved å innfarge allerede i spinneprosessen, som eksempel for vårt undertøy i LIFA®, kan vi hoppe over det veldig vannkrevende og kjemikaliekrevende i prosessen. Det er en stor gevinst på miljøbesparelser. Materialer Fokus på råmaterialer er også viktig for å sikre kvalitet og bærekraft. – Vi bruker resirkulert polyester i nesten all vår isolasjon. For tiden skifter Helly Hansen ut stoffet i mange plagg der det er mulig til resirkulert materiale. Selskapet har også introdusert resirkulert materiale i fleece-plagg. De syntetiske materialene har jo en stor fordel når det kommer til slitestyrke. Det er jo sterkere materialer. Vår angrepsmåte er å gå over til resirkulert der vi trenger slitestyrke og bruke naturlige materialer som bomull og ull der disse fibrene passer best, i eksempelvis undertøy, T-shirts, etc. Men vi følger også utviklingen rundt biobaserte materialer, der vi ser mulighet for å jobbe mer med dette på lengre sikt, forklarer Johansson. – Det hjelper ikke om man bruker naturlige materialer om de bare holder halve levetiden, påpeker Pohl-Larsen. – De brukere som bruker Helly Hansens produkter må kunne stole på at de holder og har den funksjonalitet som kreves for oppgavene i arbeidet, enten på havet, [i] fjellet eller i bygging, understreker han.

– HELLY HANSEN - ARBEIDSTØY

Gjenvinning og forurensning – Vi arbeider aktivt i dag med å finne en løsning, spesielt på de komplekse produktene som er sammensatt av forskjellige materialer, sier Johansson om gjenvinning av brukt arbeidstøy. – Men det skjer veldig mye på fronten. Vi arbeider mye med teknologisk utvikling, spesielt med polyester, fortsetter hun. Når det gjelder plastavfall samarbeider Helly Hansen med Ocean Cycle for å hjelpe land som ikke har infrastruktur til å ta hånd om plastavfall. Her hjemme sponser de I Samme Båt med arbeidstøy til rydding av strandkanten. – Vi må minimere vår egen plastforbruk. Vi jobber også med å bruke så lite plast som mulig, og redusere engangsplast, understreker Johansson, blant annet ved å redusere bruk av plast i innpakning. Transport Transport er også del av miljøregnestykket. Det er blant annet fokus på å pakke plassbesparende for å utnytte plassen bedre. – Transport av produkter fra leverandør ut mot sluttkunde står vel for 4 % av vårt CO2-fotavtrykk. Det er en del, men absolutt ikke største del. Vi ser veldig aktivt nå på togtransport fra Asia, blant annet for å erstatte fly, avslutter Johansson, som også her understreker viktigheten av partnerskap og gode relasjoner. /

N o3 2021

Skaper i dag. Utvikler for i morgen.

NÆR - ENGASJER - SOLID Stener Sørensen AS har dyktige engasjerte medarbeidere med prosjekteringskompetanse innen byggteknikk, bygningsfysikk, BIM-koordinering, plan og landskapsarkitektur, vei- og anleggsprosjektering, infrastruktur, geomatikk og masseberegning samt byggeledelse.

Vi er plassert sentralt på Østlandet i Drammen.

Grønland 53 (Papirbredden 3) 3045 Drammen. Postboks 2125 Strømsø, 3003 Drammen Telefon: 32 26 44 70, E-post: firmapost@ssas.no

www.ssas.no

VEDLIKEHOLDSKONFERANSEN BYGG 2021 Få de siste oppdateringer i relevante verktøy, standarder og eksempler på tilstandsanalyser i praksis! I tillegg vil Vedlikeholdskonferansen fokusere på vedlikeholdsstrategier, budsjettering, kommunikasjon mot beslutningstakere, bestilling og kontroll av utførelsen. Konferansen gjennomføres digitalt med mulighet for å stille spørsmål til foredragsholdere.

DIGITAL KONFERANSE

18. NOVEMBER

Arrangør: Norges bygg- og eiendomsforening www.nbef.no

2021

MELD DEG PÅ NBEF.NO

Teknisk arrangør: Quality Norway AS www.qualitynorway.no

EN KOMPLETT LØSNING FOR PRESENTASJON OG SALG AV EIENDOM Vi lager fremtidens verktøy for eiendom. Etter flere år i eiendomsbransjen så vi et behov for å gjøre eiendom og boligsalg smartere. Prosjekt- og boligsider med boligvelgere

Salgsprosesser

Tilvalgsprosesser

Sett opp selv eller få det ferdig levert etter ønsket utseende

Selg selv digitalt eller via megler

Presenter og selg tilvalg digitalt

Vi tror på gode kundereiser, til gode priser. Med Kvass kan du enkelt presentere og selge eiendomsprosjekter digitalt. Med våre effektive og oversiktlige prosesser unngår du misforståelser og får full kontroll på all aktivitet. Skill deg ut fra resten av markedet og gjør det lett for deg selv og dine kunder - Kvass.no

Ettermarked

Markedsføringspakke

Kundeoppfølgingssystem

Reklamasjon og FDV

Analyse og automatisert markedsføring

For god flyt og oppfølging av kjøpere, leads og oppgaver

Telefon: 69 14 60 00 // Kvass.no // E-post: kontakt@kvass.no

Skann QR koden og få en god introduksjonspris!

BÆREKRAFTIG EIENDOMSFORVALTNING –

N o3 2021

249

TEKST LARS HOLM FOTO SINTEF

Big data i byggenæringen:

Mer lønnsom og bærekraftig drift av eiendommer I en fremtid der big data brukes i bygg kan brukerne bestille et møterom der mat og kaffe står klart ved ankomst, rommet ferdig oppvarmet og med god ventilasjon, og etterpå senkes lys, varme og ventilasjon. Alt ved bare å trykke på en knapp på mobilen.

Ellika Taveres-Cachat

I forsknings- og utviklingsprosjektet «Big data and data sharing in the AEC: Stakeholder priorities, opportunities, and perceived barriers» har SINTEF undersøkt hvordan Big data kan brukes for mer effektiv eiendomsforvaltning. Prosjektet samlet aktører i BAE næringen som representerer ulike roller og som har behov for å unytte data om bygg. Eksempelvis byggherrer som sitter på mye data, noen som driver med start up og som kan tilby tjenester basert på disse dataene og andre som er interessert i å lære fra stordata generelt. – Mange sitter på store datamengder om bygg som de ikke vet hva de skal gjøre med, eller hvordan skape verdi med disse dataene, sier Ellika Taveres-Cachat, Prosjektleder i SINTEF. – Vi satte i gang en dialog der vi prøvde å få deltakerne til å tenke over hvordan de samler data i dag, hva de bruker dataene til, om de i det hele tatt bruker dem, hvordan de vurderer ytelsen på sine bygg, hva de mener påvirker driften av byggene i dag og i fremtiden, og på hvilke måter det er utfordrende å dele data de besitter i dag. Vi samlet 80 deltakere i to workshops, hvor vi prøvde å utfordre dem til å tenke nytt om hvilke typer data de har tilgjengelig og hva de ønsker å få ut av det. >>

250

– BÆREKRAFTIG EIENDOMSFORVALTNING

Operasjonalisering gir mulighet for påkobling Prosjektet har som mål å utarbeide en felles informasjonsmodell som strukturerer data med en felles formell logikk som systematiserer enheter (klasser), egenskaper og koblinger. Dette kalles på dataspråket for ontologier. – Ontologier er en semantisk beskrivelse av hva et bygg inneholder og hvordan forskjellige systemer henger sammen i bygget, forteller Taveres-Cachat. – Når man har etablert dette er det mulig å oversette all informasjonen fra alle bygg til et ’språk’, og da kan man utvikle standardiserte programmeringsgrensesnitt (API) som kan brukes til å få ut de dataene en trenger uavhengig av bygget. Dataen som kan utnyttes varierer veldig, alt fra luftstrømmer til type leietaker og kan brukes til kontroll, men er også mye mer annet. Dette gjør det mulig for en byggherre å sammenligne ytelsen av byggene sine selv om de er helt ulike og lære fra sin egen data. Byggstyring på en felles plattform Prosjektet fikk deltakerne til å definere hvordan Big data og delte databaser kan brukes som en ressurs og en måte å skape verdier for byggeierne. Prioriteringene de kom frem til var tilfredse leietakere, effektiv drift og bærekraft. – Å ha kontroll over data er viktig for å kunne definere hva som er gode måter å forvalte et bygg på, sier Taveres-Cachat. – Det kan være så enkelt som å styre varme og kjøling avhengig av om det er brukere til stede i lokalene. Dette kan for eksempel bety at adgangskontrollanlegget må samhandle med SD-anlegget, og disse kan komme fra forskjellige leverandører som har egne ’språk’ i sine systemer. Byggherrer har interesse av å ha fornøyde kunder. I et marked med lavere etterspørsel stilles det høyere krav til kvalitet på for eksempel lokaler, >> Foto: iStockphoto

N o3 2021

BÆREKRAFTIG EIENDOMSFORVALTNING –

251

– Ontologier er en semantisk beskrivelse av hva et bygg inneholder og hvordan forskjellige systemer henger sammen i bygget.

Ellika Taveres-Cachat

252

– BÆREKRAFTIG EIENDOMSFORVALTNING

tjenester der en kan booke parkering, møterom og mat. Et møterom som varmes opp før bruk og har god ventilasjon under møtet er viktig, men for en byggherre er det også viktig at når rommet ikke er i bruk så er lys, oppvarming og ventilasjon redusert, noe som både gir økt bærekraft på bygget og lavere kostnader. Preferansetenkning inn i byggstyringen Felles struktur og logikk på data gjør at en kan samle data om flere bygg og bruke disse på en felles plattform som dekker alle byggene i en portefølje. – Man kan se for seg at all data fra alle byggene ikke bare er organisert med

Foto: iStockphoto

N o3 2021

samme språket, men ligger på en felles plattform i et slags ”data lake”. Her kan vi eksempelvis peke på forretningsmodellen til Netflix, hvor de selger dine preferanser for å utvikle nye serier basert på hva kundene liker. Det er da mulig å tenke nytt i byggenæringen og utnytte data fra alle som bruker bygget i plattformen, her må selvsagt personvern ivaretas, for å gi kundene de tjenestene de ønsker omtrent før de selv vet at de trenger dem, samtidig som at byggene er bærekraftige og lønnsomme i drift. Men det er også her at det dukker opp juridisk spørsmål da det er uklart hvem som eier samlet dataene, avslutter Taveres-Cachat. /

Det finnes dører. Så finnes det dører som gjør en forskjell. Fordi de har en viktig jobb å gjøre. Som å holde lyd inne. Eller ute. Den aller første døren vi konstruerte var laget for å motstå brann. Det var i 1942. Siden den gang har hver eneste dør vi har laget hatt et viktig formål. Som å stoppe innbruddstyver og støy, eksplosjoner og skudd, brann og røyk. Å øke hyggen og sikkerheten i hjem og skoler, på hoteller og offentlige arenaer. Å redde liv.

Dørene våre har klare formål, og det samme har vi. Vi er her for å hjelpe deg med hva enn du trenger for å være sikker på at du får den rette døren for prosjektet ditt. For hvis det er én ting vi har lært gjennom alle disse årene, så er det at dører ikke alltid er så enkle som man først skulle tro. Det er derfor dører alltid har vært vårt eneste fokus. Du må være både dedikert og nysgjerrig for å lage dører som betyr noe. Les mer på daloc.no

Dark Arkitekter AS

Vi er muliggjørerne av den opprinnelige visjonen og jobber for å tilpasse den til virkeligheten. Leidar

Vår kjernekompetanse er prosjektering av bæresystem i stål og betong.

Hvert eneste prosjekt har sin opprinnelige idé, med behov for forankring i regelverk og gode tekniske løsninger.

Adresse Sentralbord

DJERVING.NO

Firmapost

Hausmanns gate 6 0186 OSLO 22 99 11 10 firmapost@djer ving.no

På utkikk etter en samarbeidspartner til ditt prosjekt? Ta kontakt med Con-Form for utførelse av råbygget! Betong er et bærekraftig byggemateriale som ved riktg bruk gir miljøgevinst. Betong er stabilt med god bæreevne, gir lang levetid og god bestandighet, er allergivennlig, gir best brannmotstand og bra lydisolering. Con-form byggesystem er fleksibelt, raskt og kombinerer fordelene fra plass støping og fabrikkproduksjon. Con-Form AS Østensjøveien 36, 0667 Oslo

www.con-form.no

N o3 2021

REHABILITERING –

255

TEKST TIRILL ILEBEKK HANSEN FOTO PAAL-ANDRÉ SCHWITAL /METRO BRANDING

Rehabilitert papirfabrikk blir videregående skole og kulturhus Å forvandle en gammel papirfabrikk til skole og kulturhus er en omfattende oppgave. Historien skal bevares samtidig som bygget skal rehabiliteres etter dagens krav og behov. Her trengs et skarpt blikk for arkitektur, evnen til å tenke nytt, og minst 300 tonn med gulvavretting.

Halden videregående skole hadde lenge drømt om å samlokalisere alle utdanningsprogrammene, men manglet plass. Løsningen fant de i papirfabrikken over veien. Her stod nemlig deler av Norske Skog Saugbrugs industrilokaler tomme. Med bærekraft i tankene, så Halden kommune verdien av å forlenge levetiden til den gamle papirfabrikken fremfor å bygge noe nytt. I samarbeid med Plus Arkitektur og hovedentreprenør PEAB blir nå det gamle bygget forvandlet til en levende møteplass for skolens elever på dagtid og Haldens befolkning på kveldstid. Det ferdigstilte bygget vil varmes opp med overskuddsenergi fra Norske Skog Saugbrugs, og industrihistorien skal dermed fortsatt få puste i bygningen. Industriell identitet i moderne drakt Høsten 2022 skal utdanningsprogrammene for bygg og anlegg, elektro, musikk, dans og drama, teknikk og industriell produksjon og helse og omsorg flytte inn. Men før den tid er det mye som må på plass. – Det har vært en spennende utfordring å transformere gamle, tomme fabrikklokaler om til skole, forteller ansvarlig arkitekt hos Plus Arkitektur, Trine Berglund. Det har vært viktig å bevare byggets industrielle identitet, samtidig som det skal være plass til alle skolens funksjoner. >>

256

Trine Berglund Foto: Plus Arkitektur

– Vi finner blant annet en rommelighet her som vi ikke ser i nybygg, med de store vindusflatene, takhøyden og generelt godt benspenn. Men selv om skallet er det samme, og søyler, dekker og fasade er ivaretatt har det vært nødvendig å bygge opp alt innenfor byggets fire vegger på nytt. Rom for elever og besøkende Bygg og anleggsfagene har av praktiske årsaker fått plass i første etasje, mens Musikk, dans og drama skal holde til i tredje. I tillegg til undervisningsrom skal det også bygges en studioscene, en Black Box, som skal fungere som kulturelt samlingspunkt for Haldens befolkning etter skoletid. – Vi har vært opptatt av å åpne opp mellom etasjene og har derfor installert store takvinduer og laget en læringstrapp som forbinder alle fagene. Denne amfitrappen er tenkt som en sosial møteplass, og vil også være et samlende element når byens befolkning kommer på besøk på kveldstid, sier Berglund. Å rehabilitere et bygg som egentlig er laget for en annen tid og bruk er spennende, men krevende. – Rent arkitektonisk har det vært veldig gøy å organisere skolens funksjoner innenfor rammene av den gamle fabrikken, men i motsetning til nye bygg kan du aldri være helt sikker på hva som dukker opp underveis, forteller arkitekten. – Det vanskeligste har vært å lyddempe mellom fagene. For selv om hvert fagområde har hver sin etasje driver de alle med støyende aktiviteter som lett kan forstyrre. /

– REHABILITERING

N o3 2021

REHABILITERING –

257

258

– INNEKLIMA

N o3 2021

Lydgulv for bedre akustisk inneklima

Eldre bygg er i utgangspunktet ikke egnet for dagens aktiviteter hvor lydnivået er høyere. Særlig i yrkesfag hvor mye av læringen foregår på verksted og ikke i et tradisjonelt klasserom, kan det bli utfordringer med støy. Inneklima handler nemlig ikke bare om luft og lys, men også om god akustikk og gode lydforhold. – Til Halden videregående skole har vi blant annet levert 6000 kvadratmeter med trinnlydsgulv, forteller Tarjei Høgetveit, salgssjef i Weber, som er en del av GLAVA-familien. – Ved å benytte Weber Lydgulv med myke trinnlydsplater og gulvavretting som bærelag, blir lydisoleringen mellom etasjene betraktelig forbedret. Trinnlydsforbedringstallet for løsningen valgt på prosjektet ligger på 28 dB, som sørger for en betydelig demping av trinnlyden som oppstår i en etasje, og reduserer spredningen av lyd til omkringliggende rom. Dette er avgjørende for å skape et godt akustisk inneklima, sier Høgetveit. Prosjektet er i en tidlig fase. Her ligger det fortsatt mange spennende underentrepriser for tak og fasade, isolering og akustikk, VVS og innvendige løsninger, som skal fordeles. /

Brannsikring av fasade

Brann som sprer seg i fasade kan få store konsekvenser for både bygninger og mennesker, noe vi ikke minst så i brannen i Grenfell Tower i London der 71 personer døde og bygningen ble totalskadd. Dette har verden over gitt et enormt fokus på hvilke materialer som brukes i fasade og hvordan vi best mulig kan sikre oss mot spredning av brann i fasade. God seksjonering i luftespalten ved bruk av ventilerte hulromsventiler er essensielt for å hindre brannspredning i fasaden.

DU F I VÅR S NNER OSS TAND PÅ I HAL LB

B02-

Brann som bare sprer seg på utsiden av kledning er ofte ikke så kritisk, mens brann som sprer seg i luftspalten bak kledningen kan spre seg 5-10 ganger raskere på samme tid på grunn av rask oppdrift av varm luft i luftespalten, sammenlignet med brann på utsiden. Hastighet opp til 8 meter per minutt har blitt målt. Les mer om vår teknologi og Firebreather Hulromsventil på www.securo.no.

Ingen brannspredning til branncellen over via tilslutning i vegg/dekke (A). Ingen brannspredning til branncellen over via luftespalt og vindu (B). Begrenset brannspredning i hulrom.

Begrenset brannspredning i fasade som testet med SP FIRE 105 fasadetest.

Blokkere Flammer fra første sekund. (andre produkter tillater Flammer å passere første 5 min). Stopper brennende dråper fra å spre seg nedover i konstruksjonen. Nettet sørger for at intumescenten ikke går I oppløsning under brann. Blokkerer gnist. Blokkerer for skadedyr og insekt større enn 2mm.

Ingen brann

KENSINGTON CONSTRUCTION PANT Lettere - Sterkere - Ekstrem komfort

4-veis stretch materiale

Stretch Cordura® -forsterkning på knær, i lommene og benavslutningene

Mulighet for å forlenge benet med 5cm + 3cm

KOM Å BESØK OSS PÅ STAND G L A S S G AT E N , H A L L F

GULVAVRETTING –

N o3 2021

Norgesrekord i gulvavretting

Den gamle papirfabrikkens eksisterende byggemasse består av 10.000 kvm som er utført i forskjellige byggetrinn. Det betyr blant annet ulike høyder på gulvene og betongdekker med stort behov for rehabilitering. – Her har vi satt norgesrekord i gulvavretting og levert 300 tonn flytsparkel, forteller Anders Svensson, salgsingeniør på gulv hos Weber.

To pumpebiler pumpet 30 tonn i timen, og jobben ble utført av den Weber-sertifiserte gulventreprenøren TV Gulvavretting AS. Hele 3000 kvadratmeter gulv ble avrettet på samme dag i dette rekordstore prosjektet. – Pumpebilene våre fungerer som en fabrikk hvor det endelige produktet klargjøres på stedet. Det gjør logistikk og avretting enklere, forteller Svensson. >>

261

262

– XXX

N o3 2021

Fakta Norske Skog Saugbrugs gamle papirfabrikk skal rehabiliteres og huse fem av Halden videregående skoles utdanningsprogrammer. Det 10.0000 kvadratmeter store bygget skal også benyttes som kulturhus for Haldens befolkning. Prosjektet ferdigstilles høsten 2022. Prosjekt: Halden videregående skole Byggherre: Porsnes Utvikling AS Arkitekt: Plus Arkitektur Hovedentreprenør: PEA

EMPOWERED BY I Multiconsult har vi i over 100 år muliggjort prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiverog prosjekteringsselskapet vi er.

Les mer på multiconsult.no

Fremtidens Byggenæring 3 utgave 2021

Articles inside

Norgesrekord i gulvavretting

Bærekraftig arbeidstøy

Big data i byggenæringen Mer lønnsom og bærekraftig drift av eiendommer

Rehabilitert papirfabrikk blir videregående skole og kulturhus

Fasadematerialer: Glass og aluminium gir bærekraftig brukervennlighet

Glass som byggemateriale Rask utvikling som ikke gjenspeiler seg i markedet

Digitalisert byggevarelogi stikk: Mangler informasjons- utvekslingssystemer i byggenæringen

Tilbyr ventil for trøblete trekledning

Fasadeløsning designet for ombruk

Slutt på unødvendige tonn på tak

Er det mulig å bygge miljø vennlig, raskt og rimelig?

Glassrekkverk med LED belysning: Forefence med ny spennende produktutvikling

Dette er kandidatene til Byggenæringens Innovasjons- pris 2021

Bygg Reis Deg 2021

Ni kandidater kjemper om Byggenæringens Innovasjons- pris 2021

Ombruk: Nye tanker i gamle bygg

AV-Ombruk: Digitalt verktøy for ombrukskartlegging

Grønlikaia i Bjørvika Holistisk metodikk for bærekraftig byutvikling

Derfor må fremtidens tak ha flere funksjoner

Tak kan bli fremtidens problemløsere

Skjerpede energikrav har positive effekter

Ser slutten på timefakture ringen

Inneklima i skyggen av energieffektivisering?

BIM: Kan bygge det som faktisk er planlagt

Stort potensial for bærekraftig

Bedre digitalisering bedre løsninger

Vi må tenke nytt om byutvikling

Inneklima: Ikke lett å gjøre alle til lags

Nytt verktøy skal gi miljø vennlige boligprosjekter

Arkitekter legger til rette for utviklingen

Omstillingsvillig optimist

Slik bør vi bygge for fremtiden

Digitalisering: – Vi må trekke i samme retning

Digitalisering transformasjon

Når gode råd blir billige

Kompetansebehov

Kjempeprosjekt for ombruk av trevirke

God belysning koster mer

Næringen trenger mer kunnskap om livssyklusen til bygg

Sikkerhet er et lederansvar

Gjenbruk :Både klimagevinst og millionbesparelser