98
VINTERDRIFT
N o 4 2021
TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO SINTEF
VINTERDRIFT AV VEIENE MÅ BLI MER MILJØVENNLIG Norge må bli enda bedre på bærekraftig og miljøvennlig vinterdrift i årene som kommer. Men det vil kreve store endringer og mer utvikling på flere områder, forteller SINTEFs Kai Rune Lysbakken.
– Å oppnå en mer bærekraftig vinterdrift er nok kanskje det viktigste hensynet og samtidig den største utfordringen. Målene som er satt for reduserte klimagassutslipp omfatter selvfølgelig også vinterdriften, sier Kai Rune Lysbakken, seniorrådgiver på infrastruktur ved SINTEF Community. Han arbeidet tidligere 18 år i Statens vegvesen med FoU-prosjekter, og har dessuten en doktorgrad fra NTNU innen temaet salting av vinterveier. Vil kreve endring og utvikling Kai Rune forteller at det vil kreve endring og utvikling på en rekke områder. – Det handler blant annet om effektivisere, rett tiltak til rett tid, redusert materialforbruk og mer energieffektive metoder og utstyr. Vinterdriften må også etter hvert ta i bruk nullutslippskjøretøy, sier han.
For det finnes utvilsomt et stort potensial for forbedring av vinterdriften, mener forskeren. Teknologisk utvikling gjør det mulig. – Nye typer sensorer, metoder for datainnsamling og dataanalyse kan anvendes for forbedring og effektivisering av vinterdriften. Et konkret eksempel der dette gir nye muligheter er utvikling av bedre beslutningstøtte slik at man gjøre rett tiltak til rett tid. Det vil gi et mye mer optimalt ressursforbruk, og samtidig sikre vinterveier, sier Kai Rune Lysbakken. Bred forskning kan gi bedre vinterdrift I SINTEF er det flere som forsker på vinterdrift av veier: Og tematikken de dykker inn i på vinterdrift er bred og omfattende. Slik kan forskningsmiljøet bidra til forbedring av vinterdrift på flere måter. – Vi har forskere som ser på sensor-
teknologi for deteksjon av føreforhold og glatt vei, som ser på bruk av kunstig intelligens for å forutse behovet for stenging eller kolonnekjøring av fjelloverganger eller som ser på klima- og miljøeffektene av vinterdrift. Et annet eksempel på forskningsområde er vinterdrift av gang- og sykkelanlegg der SINTEF i samarbeid med Statens vegvesen har sett på krav, metoder og utstyr, sier han. SINTEF har i tillegg et tett samarbeid med NTNU. – Innen vinterdrift samarbeider vi med Forskningssenter vinterdrift, med professor Alex Klein-Paste, sier Kai Rune Lysbakken. Komplisert oppgave: Mye å ta hensyn til Innsatsnivå og kvaliteten på vinterdriften har stor betydning for fremkommelighet, regularitet og sikkerhet på veiene om vinteren, forklarer Kai Rune Lysbakken. – Vinterdrift medfører også store kostnader for veieierne og i tillegg til så bidrar vinterdriften miljø- og klimagassutslipp, sier han. God vinterdrift er rett og slett ekstremt viktig: For vinterdriften gir nytteverdi både for trafikanter og samfunn. – Det handler om reduserte tidskostnader, for da bruker trafikanter kortere tid til jobb, reduserte ulykkeskostnader og reduserte kjøretøykostnader med mer, sier han. Men vinterdriften gir også økonomiske kostnader og ulemper. – Det er derfor veldig mange hensyn som må tas. Det er grunnen til at vi søker å balansere alle disse hensynene. Målet er å få en vinterdrift av veiene som er samfunnsøkonomisk gunstig, sier SINTEF-forskeren. /
